Barn som e*erla*e lovendring fra hva nå?» Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl

Transkript

1 Barn som e*erla*e lovendring fra hva nå?» Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl

2

3 Lovbestemmelser Helsepersonell 10 a pasientens barn og søsken 10 b barn og søsken som er e=erla=e 25 tredje ledd samarbeidende personell Spesialisthelsetjenesten 3-7 a barneansvarlig personell

4 Helsepersonelloven 10 b. Helsepersonells å å ivareta mindreårige barn som er e*erla*e e*er foreldre eller søsken Helsepersonell skal bidra Dl å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at en forelder eller et søsken dør. Helsepersonell skal, så langt det er mulig i samråd med foreldre eller andre med omsorgen for barnet, søke å avklare barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og Dlby informasjon og veiledning om aktuelle Dltak. Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonell innhente samtykke Dl å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig. Informasjonen skal gis i en form som er Dlpasset mo=akerens individuelle forutsetninger, og opplysninger om avdøde skal gis innenfor rammene som følger av 24.

5 Helsedirektorates 8ltak for å følge opp Helsepersonelloven med kommentarer (rundskriv) Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon Dl barn og unge Pakkeforløp psykisk helse og rus Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Veileder om e=erla=e e=er selvmord Tilskuddsordning «Helhetlig Dlbud Dl pårørende med krevende omsorgsoppgaver» Oppdrag Dl BarnsBeste (blant annet e-kurs, opplæring) Kvalitetsindikator barn som pårørende og e=erla=e

6 Barn som e:erla:e Død påvirker barn og familie Barn og unge har egne behov og ønsker Forståelse, deltakelse, anerkjennelse

7 HVORDAN IVARETAR HELSEFORETAKENE BARN OG SØSKEN TIL PASIENTER SOM DØR? Resultater fra en spørreundersøkelse januar 2018 Siri Gjesdahl/Laila Hamar

8 Formål Å kartlegge helseforetakenes praksis med å følge opp barn som e=erla=e, og om det er behov for fagprosedyrer, opplæringsressurser og pasient- og pårørendeinformasjon eller annet i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med endret lovverk.

9 Resultater Oppfølging av barn som e=erla=e e=er foreldre varierer mellom Hfene og internt i det enkelte HF. Det er manglende eller ulik grad av systemadkk i form av praksis og prosedyrer. Det samme gjelder barn som e=erla=e e=er søsken Det er ulikt hva som Dlbys av hjelp i kommunene Det er få som har utarbeidet eget informasjonsmateriell Dl barn som e=erla=e Noen deler ut e=erla=emapper/-konvolu= På spørsmålet om der er behov for nye/endrede fagprosedyrer, opplæringsressurser og pasientog pårørendeinformasjon eller annet for å kvalitetssikre ivaretakelsen av barn som e=erla=e? Svarer alle ja

10 Videre jobbing Informasjon i undersøkelsen er vikdg for videre arbeid BarnsBeste vil sammen med Helsedirektoratet bruke innholdet Dl å jobbe videre med fagfeltet barn som e=erla=e SystemaDsk arbeid i Hf og kommuner Sikre at alle barn som e=erla=e får informasjon og oppfølging

11 Når døden er ventet Ulike Dlbud, o`e e=er diagnose Kre` sterkt representert. Hva med andre diagnoser? Koordinator for tjenestene ser ut Dl å ha posidve ringvirkninger Samarbeid med frivillige organisasjoner, f.eks kre`foreningen Prop.75 L I de Dlfellene der helsepersonell i forkant i forkant av dødsfallet har ansvar for å ta vare på det mindreårige barnet som pårørende e=er par. 10a, vil det å ta vare på barnet også i Dlknytning Dl dødsfallet e=er forslaget Dl par 10b være en naturlig videreføring av de=e ansvaret.

12 Ved brå død Kommunens kriseteam Består av ulike profesjoner; polid, psykisk helse, sykepleiere, prest, osv Kobles inn bl.a gjennom kommunens Dldelingskontor, skole/barnehage Tverrfaglig oppfølging inndl et Dlbud er på plass Prop.75 L Når foreldre eller søsken dør brå= og uventet, oppstår en krise for de pårørende. I slike Dlfeller følger det av helse og omsorgstjenesteloven par 3-1 og 3-2 at kommunene har ansvar for å Dlbynødvendig helse og omsorgstjeneste.

13 Hvordan kan fastlegen hjelpe barn som pårørende? Som portvakt og første kontakt i helsevesenet, kan fastlegen få en vikdg rolle i forhold Dl barn som pårørende. Gjennom intervju med syke foreldre, barn av syke foreldre og fastleger, finner vi: Fastleger er i en posisjon der de kan Ddlig idendfisere hvilke barn som trenger hjelp/ oppfølging gjennom Ddlig kontakt og kjennskap Dl syk forelder / ne=verk. Mangel på Dd og frykt for å belaste syk pasient, gjør at tema om barna o`e ikke blir ta= opp mange barn går under radaren Syke foreldre og barna ønsker at fastlegen skal temadsere hjemmesituasjon, og de ønsker forståelse for den vanskelige situasjonen de lever i og anerkjennelse for deres

14 Oppfølging av mul8senterstudien Barn som pårørende Nasjonal kvalitetsindikator på barn som pårørende Prop.15s Opptrappingsplan på rusfeltet Barneansvarlige i kommunene. Prop.15s Opptrappingsplan på rusfeltet Rapporteringskrav i oppdragsdokument EPJ barn som pårørende Opplæring 8l helsepersonell

15 Felles nasjonal tekst «Barn og unge i familien?» 12 av 18 HF-ne=sider har ta= i bruk den nasjonale teksten. 10 av 18 HF har henvisning på førstesiden Dl «Barn og unge i familien?» og/eller «Barn som pårørende». Kun e= helseforetak har ikke egen eller nasjonal tekst om barn som pårørende/barn og unge i familien

16

17

18

19