Utv.saksnr Utval Møtedato PLAN OG ØKONOMIUTVALET KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Aukra kommune Økonomiavdelinga Arkivsak: 2006/62-1 Arkiv: 210 Saksbeh: Anne Thorsrud Dato: Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato PLAN OG ØKONOMIUTVALET KOMMUNESTYRET A-212 Rekneskap 2005 Rådmannen si tilråding: 1. Overskottet på kr blir sett av til fritt disposisjonsfond. 2. Kommunestyret godkjenner rekneskapen slik det er lagt fram. Vedlegg: Utskrift av investeringsrekneskapen Utskrift av driftsrekneskapen Utskrift av balansen Særutskrift til: Kommunerevisjon distrikt 2 Møre og Romsdal Fylke

2 Bakgrunn: Rekneskapen for 2005 er avlagt i samsvar med kommuneloven 48, forskrift om årsrekneskap og årsberetning av 15. desember 2000 og Aukra kommune sitt økonomireglement. Rekneskapsprinsipp Aukra kommune har ført rekneskapen etter dei rekneskapsprinsippa som er nedfelt i kommuneloven 48 og rekneskapsforskrifta 7. Anordningsprinsippet gjeld i kommunal sektor. Dette inneber at all tilgang og bruk av midlar, som gjeld kommunal verksemd, skal gå fram av driftsrekneskapen eller investeringsrekneskapen. Driftsrekneskapen viser driftsutgifter og inntekter i kommunen og resultatet av dette ved slutten av året. Investeringsrekneskapen viser kommunen sine utgifter i samband med investeringar og korleis desse er finansiert. Vidare er rekneskapen ført etter bruttoprinsippet. Det er ikkje gjort frådrag i inntektene for tilhøyrande utgifter og ikkje frådrag i utgifter for tilhøyrande inntekter. På denne måten kjem aktiviteten i kommunen fram med riktige beløp. Utgreiing: Aukra kommune innførte rammebudsjettering i Dette fører til at rekneskapen blir rapportert på rammenivå. Rekneskapen på ansvarsnivå vil ligge ved. Driftsrekneskapen Aukra kommune sitt driftsresultat viser eit overskott på kr Av dette er kr overført til investeringsrekneskapen. Overskot i driftsrekneskapen er kr

3 DRIFTSREKNESKAPEN - REKNESKAPSSKJEMA 1 A og B Tala er i heile 1000 kroner Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap (korriger) 2004 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskot Skatt på eigedom Andre direkte eller indirekte skattar Flykningetilskot Momskompensasjon investeringar Øyremerka tilskot resurskrevj. brukarar Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter / - utgifter Til dekning av tidlegare års rekneskapsmessige meirforbruk Til ubundne avsetningar Til bundne avsetningar Bruk av tidligare års regneskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetningar -865 Bruk av bundne avsetningar Netto avsetningar Overført til investeringsrekneskapet Til fordeling drift Sentrale styringsorgan Undervisning og kultur Helse Sosial Teknisk OL Motpost avskrivingar og kalk.renter Korrigert for bruk/avsetning til fond Sum fordelt til drift Meirforbruk/mindreforbruk

4 Inntekter Totalt viser rekneskapen frie inntekter med kr Dette er ei meirinntekt på kr samanlikna med budsjett. Skatteinntekter og rammetilskot frå Staten I budsjettet for 2005 blei det budsjettert med skatte- og rammeinntekter på kr 90 millionar. Rekneskapen viser ein meirinntekt samanlikna med budsjett på ca. kr 3,4 millionar. Desse inntektene har utvikla seg slik frå (tala er i millionar kroner). Skattar er utan eigedomsskatteinntekter. Overføringar frå staten Skattar 32, ,2 31,8 38,2 40,7 43,2 47,3 57,5 Rammetilskott 29,4 31,6 32,4 38,4 36,5 37,7 40,2 43,3 36,2 SUM 61,6 61,6 63,6 70,2 74,7 78,4 83,4 90,6 93,7 Kommunalt skatteøre ,0 % 10,3 % 10,5 % 11,2 % 12,2 % 12,2 % 11,8 % 12,2 % 11,8 % Eigedomsskatt Eigedomskatteinntekt for 2005 blei kr Utgifter Det blir ikkje budsjettert avskrivinga og kalkulatoriske renter. Avvik på sentrale styringsorgan, helse, sosial og teknisk skuldast at avskrivingane og kalkulatoriske renter er fordelt på etatane. Rekneskapsresultatet på etatane samanlikna med budsjett, viser små avvik. 2 Undervisning og kultur Undervisning og kultur hadde ei budsjettramme på kr Rekneskapen viser eit mindreforbruk med kr Når nettoresultatet for gamle undervisning og kultur viser innsparing i høve til netto driftsrammer på vel ein million, ligg forklaringa i all hovudsak på inntektssida. Særleg gjeld dette barnehagane der vi fekk både auka statstilskott pr , og seinare skjønnstilskott på over ein million. I tillegg auka volum på framandspråkleg undervisning, men også der fekk vi kostnadene kompensert. Elles litt utslag begge vegar pga ny struktur, men det synest som alle kvar på sin plass har vist god budsjettdisiplin. 6 Teknisk Tabellen under viser resultatet på vassforsyning, avløp og renovasjon. Driftskostnadene er tatt frå reknskapen. Indirekte kostnader er berekna etter ein fordelingsnøkkel og fordelt på vatn, avløp og renovasjon. Kapitalkostnader blir berekna på bakgrunn av investerte verdiar og ein kapitaliseringsrente som i 2005 var 3,9 %. Avskrivingane blir gjort lineært i forhold til avskrivingstida på det einskilte anleggsmiddel.

5 Rekneskapsoppsett VAR 2005 Rekneskap Rekneskap Rekneskap Vassforsyning Driftsutgifter Indirekte driftsutgifter Kalkulatoriske renter Avskrivingar Sum utgifter Sum inntekter Resultat Vassforsyning Avsetting til bundne driftsfond Avløp Driftsutgifter Indirekte driftsutgifter Kalkulatoriske renter Avskrivingar Sum utgifter Sum inntekter Resultat avløp Avsetting til bundne driftsfond Renovasjon Driftsutgifter Indirekte driftsutgifter Kalkulatoriske renter Avskrivingar Sum utgifter Sum inntekter Resultat renovasjon Avsetting til bundne driftsfond Kalkulasjonsrenta = 3,9 % Utgangspunktet er Noregs Bank sin 3-årige statsobligasjonsrente med tillegg av 1 %

6 Tala under viser korleis dei indirekte kostnadane er fordelt på teknisk sektor. Fordeling av felleskostnader 2005 Tilleggsytingar/ støttefunksjonar Fellesadm UKU Helse Sosial Teknisk O L Aukra Sokn Husleige kommunehus 41 % 12 % 0 % 0 % 25 % 12 % 10 % Straumutgifter kommunehus 41 % 12 % 0 % 0 % 25 % 12 % 10 % Sentralbord (telefon) 25 % 10 % 10 % 10 % 25 % 20 % 0 % Fellestenester/ kontorstøtte 25 % 20 % 5 % 5 % 25 % 20 % Porto 25 % 20 % 0 % 5 % 25 % 25 % 0 % Datakonsulent 20 % 15 % 15 % 15 % 20 % 15 % Dataverktøy 30 % 10 % 15 % 5 % 20 % 15 % 5 % Reinhald kommunehus 41 % 12 % 0 % 0 % 25 % 12 % 10 % Økonomistyring øk.sjef 12,50 % 12,50 % 12,50 % 12,50 % 25 % 25 % 0 % Rekneskapsføring 10 % 35 % 25 % 12,50 % 12,50 % 5 % Innfordring 5 % 25 % 0 % 15 % 55 % 0 % Lønningskontoret 8 % 45 % 30 % 10 % 5 % 2 % Revisjon 10 % 35 % 25 % 12,50 % 12,50 % 5 % Personalfunksjon 25 % 10 % 25 % 10 % 25 % 5 % Sentral opplæring Informasjonsarbeid Drift av bygningar Indirekte kostnader teknisk 2005 Tilleggsytingar/ støttefunksjonar Vatn Avløp Renovasjo Sum Husleige, straum, reinhald kom.hus Fellestenester/ kontorstøtte Datakonsulent Datakommunikasjon Økonomistyring øk.sjef Rekneskapsføring Innfordring Lønningskontoret Revisjon Personalfunksjon Sentral opplæring - Informasjonsarbeid - Drift av bygningar - Sum

7 Bruk av overtid Overtid Ansvarsområde Timar 2005 Timar 2004 Timar 2003 Timar 2002 Timar 2001 Timar 2000 Sentraladministr , Underv. & kultur 7 6, Helse Sosial Teknisk Ormen Lange Sum ,5 2867, Helse Innan helse er det ei stor auke i bruk av overtid timar skuldast overtidbruk ved drifting av ambulansebåten. Årsaka til dette er arbeidsavtalen som ambulansepersonalet har. Denne avtalen er reforhandla, noko som gjer at grunnløna til personalet er auka og overtidsbruken vil bli redusert.

8 Investeringsrekneskapen INVESTERINGSREKNESKAPEN - REKNESKAPSSKJEMA 2 A og B Tala er i heile 1000 kr Rekneskap Korr. budsjett Avvik Rekneskap Investeringar i anleggsmidlar 1 Sentrale styringsorgan Undervisning og kultur Helse Sosial Teknisk Andre område (OL) Sum anleggsmidlar Utlån og forskoteringar Avdrag på lån Avsetningar Årets finanseringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidlar Inntekter fra salg av anleggsmidlar Tilskudd til investeringa Mottekne avdrag på utlån og renter Andre inntekter Sum ekstern finanfisering Overført frå driftsrekneskapen Bruk av avsetningar Bruk av likviditetsreserve 0 0 Sum finansiering Udekt/udisponert

9 Investeringsrekneskapen Sentrale styringsorgan Finansiering Investering Connecting People (110002) 1200 Ny telefonløysing kommunehuset/riksfjord Lånebehov Sum Oppgradering sakshandsamingssystem 1200 Saks-/ arkivsystem E-phorte (113004) Finansierast over drift Sum EDB-utgifter 1310 Unique lønn, øk og fakturering (113002) Genrerelle datainv (113003) IT-investeringinar Lånebehov Finansierast over drift Sum Kjøp av aksjar 1200 Kjøp av aksjar Romsdalsfisk Bruka av fond Kjøp av aksjar Aukra sikkerhetssenter AS Bruk av frie fond Kjøp av aksjer Samspeils Bruk av frie fond Eigenkapitalinnskott KLP Bruk av ubunde investeringsfond Sum Ombygging kommunehuset 1501 Ombygging kommunehuset Finansierast over drift Sum Kyrkja 1710 Utgreiing Kyrkjelydshus Finansierast over drift Sum Tap på fordringar 1890 Tapsføring av utlån Bruk av bunde fond Sum Totalt sentrale styringsorgan Undervisning og kultur Finansiering Investering Dataprogram skole 2200 Programvare/ maskinvare skole

10 Finansierast over drift Sum Planlegging Riksfjord skole ( ) 2135 Planlegging Riksfjord skole Lånebehov Sum Paviljong Riksfjord skole (200010) 2200 Paviljong Riksfjord skole Lånebehov Sum Trafikkareal Riksfjord skole (215000) 2200 Trafikkareal Riksfjord skole Finanserast over drift Sum Julsundet skole byggesteg Tilbygg Julsundet skole ( ) Julsundet sk. byggesteg 3 ( ) Opplånt i 2005 ( ) Finansieringsbehov Sum Bergetippen barnehage ( ) 2320 Bergetippen barnehage Opplånt i 2005 ( ) Sum Forprosjekt barnehageutbygging ( ) 2311 Utbygging Barnebo barnehage Finansierast over drift Sum Ballbinge/ friluftsaktivitetar 2531 Idrett og kulturplan (250000) Finansierast over drift Smågevatnet friluftsområde (255001) Tilskott frå direktorat for naturforvaltning Ballbinge Julsundet (241002) Finansiert ved spelemidlar Gåver frå Sparebanke Møre Finansiert over drift Sum Totalt Undervisning og kultur Helse Finansiering Investering Inventar Ambulansebåtbustad 3300 Inventar og utstyr Finansiert over drift Sum

11 Kai ambulansebåt 3301 Kai ambulansebåt Opplånt i 2005 ( ) Lånebehov Sum Journalsystem Aukraheimen (304000) 3710 Elektronisk pasientjournal Lånebehov Sum Brannvarsling Aukraheimen 3711 Brannvarslingssystem Aukrahiemen Finansiering over drift Sum Helse Teknisk Finansiering Investering Kartlegging (652001) 6020 Kartlegging Kartlegging Lånebehov Sum GIS-platform (652002) 6020 GIS-platform GIS-platform Lånebehov Sum Midlertidig bygg for brannvern og driftsavd Opprusting lager Nautneset (k-sak 103/05) Tomt ny brannstasjon ( ) Tomt ny brannstasjon (653003) Riving brannstasjon/ utelager (653003) Avsetning til bunde inv.fond (653003) Sal av brannstasjonen Sum Brannbil/ redningsbil 6520 Ny brannbil Tilskott frå andre Opplånt i 2005 ( ) Finansierast over drift Sum Produksjon av vatn 6210 Utlån Finansieringsbehov Sum

12 Leidningsnett Hydrovegen avtale Leidningsnett vatn Leidningsnett avløp Leidningsnett gass Lånebehov Sum Avløp Rød - Solem ( ) 6320 Avløp Rød Lånebehov Sum Gang og sykkelveg Hollingen - Jendem 6710 G/S Hollingen - Jendem ( ) Lånebehov Sum Holmesundsskrysset ( ) 6710 Trafikktryggingstiltak Holmesundskrysset Lånetilsagn 04/ Finansierast over drift Sum Reasfaltering 6710 Reasfaltering Lånebehov Sum Ferdigstilling Aukrasanden 6710 Gangveg Aukrasanden Finansierast over drift Sum Miljø, trafikksikkerhet kommunale vegar 6711 Grunnerverv Finansierast over drift Sum Veg- og gatelys 6720 Bustadområde Eidskrem (617000) Gossen sentrum Gossen sentrum Veglys Eikrem ( ) Veglys Hukkelberg bustadfelt Veglys Hukkelberg bustadfelt Veglys Hollingen bustadfelt Veglys gl.komm.hus-hjertvikkryss Veglys gl.komm.hus-hjertvikkryss Tilskott frå andre Lånebehov Sum

13 Utbygging bustadføremål 6911 Bustadområde Eidskrem (617000) Bustadområde Falkhytten (613000) Sal av tomter Bustadområde Aukrasanden (611000) Sal av tomter og refusjonar Refusjon Bustadområde Solem ( ) Sal av tomter Bustadområde Hollingen (615000) Bust, Falkhytten-Hukkelberg (618000) Diverse kostnader bustadområder Sal av tomter Bruk av bunde fond Finansieringsbehov Sum Utbygging næringsareal 6921 Gossen sentrum ( ) Nyland industriområde ( ) Nautneset industriområde ( ) Sal av tomt Veg Aukra hotell (602800) Coop-tomta ( ) Diverse kostnader næringsareal 700 Låneopptak i 2005 ( ) Lånebehov Sum Gassleidning 6950 Gassleidning Hoksneset Finansierast over drift Sum Teknisk Ormen Lange prosjektorganisasjon Finansiering Investering Tilskott til andre kommunar 7200 Tilskott til Fræna kommune Finansiert m låneopptak i 2005 ( ) Avløp Litle Grynnvika 7330 Utbygging Grynnvika Finansierast ved bruk av ubunde investeringsfond Utbygging av Juvika småbathamn ( ) 7500 Utbygging av Juvika småbathamn Finansierast av Hydro (uteståande fordring) Sum

14 Gang- og sykkelveg Bakkemyr-Hoksnes 7710 Bakkemyr-Holsnesskifte Tilbakeførte refusjone Bruk av lån Til finansiering tidlegare år Sum Ormen Lange Prosjektorganisasjon Sum totalt investerinar Samandrag finansiering Bruk av lån Sal av tomter Sal av eigedom Refusjon frå andre Bruk av bunde fond Bruk av ubunde investeringsfond Overført frå drift Tilsakn om finansiering Lånebehov (samlelån og andre lån) SUM

15 Avvik Det er berre prosjekt som har vesentleg avvik frå budsjettet som vil bli kommentert. 1 Sentrale styringsorgan Connecting People budsjett kr Prosjektet er namnet på innføring av ny telefonsentral på kommunehuset. Rekneskapen viser at prosjektet kosta kr Dette er eit meirforbruk samanlikna med budsjett med kr Grunnen til avviket er at det i utgreiingsprosessen blei klart at Riksfjord skole hadde stort behov for nytt telefonsystem. Ved å samordne dei to innkjøpa, fant rådmannen innsparingseffekt ved å gjennomføre begge tiltaka samtidig. Oppgradering sakshandsamingssystem I rekneskapen for 2005 er det brukt kr til oppgradering av sakshandsamingssystem. Tiltaket var i økonomiplana for budsjettert i Då samarbeid med Midsund kommune og godt tilbod frå leverandøren blei realiteten, valte rådmannen å forskottere deler av investeringa i Undervisning og Kultur Dataprogram skole I 2005 fekk skolen tildelt ei investeringsramme på kr Berre kr blei brukt. Grunnen til at budsjettposten ikkje blei brukt i større grad var mangel på tid til planlegging og gjennomføring av tiltak. Vidare utbyggingstakt vil bli vidareført i 2006 etter tilgjengeleg kapasitet. Rådmannen tilrår at deler av budsjettbeløpet blir stilt til disposisjon i Planlegging av Riksfjord skole/ Forprosjekt Riksfjord skole Plannemnda sitt arbeid i samband med utbygging/ rehabilitering av Riksfjord skole blei budsjettert til kr i I rekneskapen for 2005 er det ført utgifter med Avviket skuldast nok truleg ei romsleg budsjettramme og at ein ikkje kjente til kor store utgreiingskostnadene kunne bli. Paviljong Riksfjord skole I 2005 løyvde kommunestyret kr 2 millionar til brakkeløysing for manglande klasserom ved Riksfjord skole. I 2005 blei det brukt kr Prosjektrekneskapen vil bli ferdigstilt i 2006, så det er for tidleg å seie noko om eventuelle avvik. Trafikkareal Riksfjord skole I 2004 blei det budsjettert kr til dette tiltaket. Prosjektet er ferdigstilt og totalkostnaden blei på kr Det var ei overskriding på kr Grunnen er at den gamle busslomma blei omgjort til leikeareal og finansiert over dette prosjektet. Prosjektrekneskap Trafikkareal Rikksfjord skole (215000) Budsjett Rekneskap Rekneskap Sum Finansiert med lån Sak 05/212-1 Finansierast over drift Julsundet skole og Bergetippen barnehage

16 Julsundet skole og Bergetippen barnehage er ferdig utbyggd i Eigne prosjektrekneskap vil bli lagt fram til handsaming i løpet av Helse Kai ambulansebåt Dette prosjektet var budsjettert med kr i Prosjektet blei oppstarta i 2004 og er no ferdigstilt. Totalkostnaden kom på kr Dette er eit meirforbruk på kr Prosjektrekneskap Kai ambulansebåt Budsjett Rekneskap Rekneskap Sum Finansiert med lån Sak 04/ Finansieringsbehov Journalsystem Aukraheimen Tiltaket var budsjettert til kr Prosjektet er gjennomført til kr Dette er eit meirforbruk samanlikna med budsjett med kr Grunnen til overskridinga er at budsjettert beløp var eit usikkert estimat. 6 Teknisk Brannbil Det var budsjettert investering med kr Det ferdige totalprosjektet kostet kr Det har blitt lagt fram eige prosjektrekneskap på dette prosjektet. Leidningsnett Hydrovegen Avtale Aukra kommune har gjennom avtale med Hydro bygd ny veg frå Hoksneset mot Nyhamna. I samband med denne utbygginga er det gjort utbygginga av vatn, gass og breiband. Dette er kommunen sin del av investeringskostnadene. Nyland Industriområde Prosjektet Nyland Industriområde vil bli lagt fram i eiga sak. Andre prosjektrekneskap Dette gjeld prosjekt som har gått over fleire år og som ikkje er så store at det er krav om eigne prosjektrekneskap. Prosjektrekneskap Nytt økonomisystem (113002) Budsjett Budsjett Rekneskap Rekneskap Rekneskap Sum Finansiert med lån Finansiert med lån Finansierast over drift

17 Prosjektrekneskap Kartlegging Budsjett Rekneskap Rekneskap Sum Finansiert med lån Sak 04/ Finansieringsbehov Prosjektrekneskap Gassleidning Hoksneset Sak 04/ Rekneskap Rekneskap Sum Finansiert med lån Finansierast over drift Balansen Omløpsmidlar Tabellen under viser korleis innskotta var plassert ved årsskiftet. Innskot per Bankar Innskot Gj. rente Rentebeløp Nordea , Sparebanken Møre , SpareBank 1 Midt-Norge , Sum , Langsiktig gjeld I tabellen under blir gjeldsporteføljen per synleggjort. Lån Rest Vilkår Renter Gj.s.rente Kommunalbanken Kommunehuset ,55 pt Refinansiering Husbanken ,91 fast Investeringsprosjekt ,91 fast Omsorgsbustader ,55 pt Aukraheimen ,55 pt Lån diverse formål ,55 pt Samlelån ,55 pt Div lån ,55 pt Ambulansebåt ,55 pt Julsundet skole/ g&s-veg ,55 pt Investeringar 2002 & ,55 pt Nyland Industriområde ,55 pt Samlelån ,7 pt Sum ,

18 Husbanken Bergland etableringslån ,4 fast Oppf. Lån Bergland ,4 fast Bergland II ,3 fast , KLP/ Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenet Orgel Kyrkja , Aukraheimen ,65 pt , Kommunalkreditt 9145 Utbyggjing Riksfjord skole ,5 pt Samlelån ,5 pt , Lån som skal dekkast av Hydro millionar til Fræna ,96 fast Summer Gjennomsnittsrenta på porteføljen 2,7 Vekta nedbetalingstid for låna er 17,7 år. Aukra kommune har lånt kr av Norsk Hydro. I tillegg kjem formidlingslån med kr Pensjonsforpliktingane kjem til uttrykk i balansen som langsiktig gjeld. Dette utgjer kr Andre statistikkar Folketalsutviklinga Folketalet og samansettinga av aldersgrupper har mykje å seie for dei statlege overføringane og dermed for dei kommunale tenestene. Frå 2004 til 2005 har vi fått 55 nye innbyggjarar. Det som er interessant å sjå er at talet på barn og unge har auka like mykje som for gruppa for år frå 2004 til Talet på eldre over 80 år har aukar jamt dei siste 11 åra. Folketalsutvikling Alder (624) (642) (676) (676) (668) (671) (691) (145) (147) (162) (155) (173) (182) (187) Sum Tala i parentes er summen av aldersgruppa 0-15 år og over 80 år. Ole Bjørn Moen rådmann Anne Thorsrud økonomisjef