MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE"

Transkript

1 Møre og Romsdal fylkeskommune Sluttrapport Desember 2010 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE EVALUERING AV TT- ORDNINGEN I MØRE OG ROMSDAL

2 Rambøll Postbox 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 1 2. Innledning Om undersøkelsen Kort om metode Leseveiledning 6 3. Organisering av ordningen i Møre og Romsdal Gjeldende retningslinjer Dagens kupongsystem Oppsummering: Utfordringer med TT-ordningen i Møre og Romsdal Beskrivelse av TT-ordningen i øvrige fylkeskommuner Beskrivelse av TT-ordningen i Rogaland Beskrivelse av TT-ordningen i Hordaland Beskrivelse av TT-ordningen i Sogn og Fjordane Beskrivelse av TT-ordningen i Troms Sammenstilling av retningslinjer for Møre og Romsdal, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Troms Sammenstilling av resultater fra gjennomført spørreundersøkelse Samordning mellom TT-ordningen og øvrige ordninger for befolkningsgrupper med transportbehov Sammenheng med øvrige offentlige støtteordninger Anbefalinger 44

4 TABELL OVERSIKT Tabell 1: Systematisk oversikt over utvalgskriterier for fylkeskommuner som inngår i den kvalitative undersøkelsen... 5 Tabell 2: Sammenstilling av retningslinjer for Møre og Romsdal, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Troms Tabell 3: Sammenstilling av funn fra spørreundersøkelsen Tabell 4: Metoder for beregning av egenandel Tabell 5: Metoder for beregning av brukertak Tabell 6: Sammenstilling av funn knyttet til elektronisk betalingskort Tabell 7: Oversikt arbeidsoppgaver overtatt av leverandør av elektronisk betalingskort... 34

5 1 1. SAMMENDRAG Rambøll Management Consulting (Rambøll) presenterer herved sluttrapport for evalueringen av TT-ordningen i Møre og Romsdal. Evalueringen ble gjennomført i perioden oktober-desember 2010 på oppdrag fra samferdselsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Samferdselsavdelingen i Møre og Romsdal har på sin side blitt bedt om å gjennomføre denne evalueringen etter vedtak i samferdselsutvalgets sak 33/10. Hensikten med evalueringen er å gi et kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av TT-ordningen i Møre og Romsdal. Evalueringen skal både undersøke hvordan TT-ordningen fungerer i Møre og Romsdal i dag, både sett fra fylkeskommunen, kommunene, bileiere og brukere, samt hente inn erfaringer fra andre fylkeskommuner for å få innspill til alternative måter å organisere TTordningen. Evalueringen bygger på data innhentet gjennom dokumentstudier, gjennomføring av en spørreundersøkelse blant 17 fylkeskommuner (Møre og Romsdal og Oslo ble holdt utenfor), og kvalitative intervjuer med representanter fra Møre og Romsdal fylkeskommune, representanter for ni kommuner i Møre og Romsdal, representanter for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordan og Troms, representanter for brukerorganisasjoner og bileiere. I tillegg ble det gjort oppfølgende telefonintervju med representanter for ulike fylkeskommuner for å følge opp interessante funn fra gjennomførte spørreundersøkelse. Funnene i denne evalueringen viser at TT-ordningen anses som en god ordning for brukerne som brukerne også setter stor pris på. Samtidig er det også påpekt flere utfordringer med TTordningen slik den fungerer i dag. Slik TT-ordningen er organisert i Møre og Romsdal i dag har vi funnet følgende utfordringer: Det oppleves at det er noe ulik saksbehandling og kunnskapsnivå om TT-ordningen kommunene i mellom. Det fremstilles et ønske om å kunne godkjenne brukere kontinuerlig, fremfor dagens ordning der nye brukere tas opp to ganger i året. Dette spesielt av hensyn til brukere som kan risikere over et halvt års saksbehandlingstid før søknaden blir innvilget eller avslått. Samtidig vil rullerende opptak også redusere eventuelle ventelister dersom godkjente brukere blir meldt ut av ordningen i løpet av en tildelingsperiode. God statistikker på hvordan TT-ordningen blir brukt, med detaljerte opplysninger ned på brukernivå, etterlyses. Hovedhensikten med slike statistikker er at det er et godt styringsverktøy, og statistikkene kan også brukes til å vurdere hvorvidt den enkelte bruker faktisk har behov for innvilget støttebeløp basert på hva den enkelte bruker faktisk har brukt. Det at brukere over 67 år ikke kan få tildelt ekstra hefter i en tildelingsperiode, oppfattes til dels som urettferdig av brukere. Videre er det liten grad av differensiering avhengig av avstand til nærmeste kommune-/ bysenter i tildelt støttebeløp slik ordningen fungerer i dag. Basert på de beskrevne utfordringene, samt funn fra både den kvalitative og den kvantitative undersøkelsen blant øvrige fylkeskommuner har vi kommet frem til følgende anbefalinger: Arbeidsfordeling mellom fylkeskommunen og kommuner Møre og Romsdal anbefales å opprette en fellesnemnd for å vurdere søknader om godkjenning som bruker av TT-ordningen for å sikre likebehandling de ulike kommunene i mellom. Den felles nemnden bør ha medlemmer med medisinfaglig kompetanse. Møre og Romsdal bør innføre et høyere, fast maksimalbeløp, fremfor å åpne for å gi ekstrabevillinger i løpet av en tildelingsperiode Møre og Romsdal bør vurdere å innføre kontinuerlig behandling av søknader om TTgodkjenning fremfor dagens system med søknadsfrist 1. mai og 1. november Brukertak Møre og Romsdal bør fjerne brukertaket

6 2 Brukergrupper Møre og Romsdal kan vurdere å opprette flere soner som skille på avstand til kommune-/ bysenter fremfor dagens ene sone (over eller under 10 km til nærmeste kommune-/ bysenter) Møre og Romsdal bør vurdere å innføre skille i støttebeløp basert på hvorvidt bruker har behov for spesialbil eller ikke Møre og Romsdal kan vurdere å fjerne aldersskillet Møre og Romsdal kan vurdere å innføre periodevis godkjenning og vurdere videre godkjenning basert på behov og brukerens historiske bruk av støttebeløpet Møre og Romsdal bør vurdere å la brukerne beholde godkjenning ved innvilget sykehjemsplass Innføring av elektronisk betalingskort Møre og Romsdal anbefales å innføre elektronisk betalingskort Møre og Romsdal anbefales, ved innføring av elektronisk betalingskort, å angi at leverandøren må tilby et system som ikke setter begrensninger på inndelingen av brukerne i brukergrupper i anbudsbeskrivelsen Møre og Romsdal anbefales, ved innføring av elektronisk betalingskort, å overføre administrativt ansvar for utsendelse og administrering av betalingskort, i tillegg til oppgjør med transportør, til valgt leverandør. Ved innføring av elektronisk betalingskort, bør Møre og Romsdal vurdere om det er nødvendig å ha bilde på betalingskortet i så fall bør det settes av god til å hente inn bilde av brukerne Møre og Romsdal bør, ved innføring av elektronisk betalingskort, sette av god tid til å teste systemet, gjerne i utvalgte testkommuner, før det rulles ut i full skala Beregning av egenandel Møre og Romsdal bør innføre lik prosentvis andel av turpris i egenandel som tilsvarer pris på kollektivtransport for tilsvarende reise Samordning av bestillingstransport og TT-tjenesten Møre og Romsdal bør vurdere å opprette bestillingstransport tilpasset TT-brukere og øvrige brukergrupper med transportbehov Sammenheng med øvrige offentlige støtteordninger Møre og Romsdal anbefales å opprette en samarbeidsgruppe med øvrige fylkeskommuner for å sammenstille de ulike fylkeskommunenes syn på øvrige offentlige støtteordninger som er nært knyttet til TT-ordningen, og ta initiativ til å rette en felles henvendelse til statlige myndigheter for å avklare eventuelle problemstillinger samarbeidsgruppen kommer frem til i fellesskap

7 3 2. INNLEDNING 2.1 Om undersøkelsen Rambøll Management Consulting (Rambøll) presenterer herved sluttrapport for evalueringen av TT-ordningen i Møre og Romsdal. Evalueringen ble gjennomført i perioden fra midten av oktober til starten av desember 2010 på oppdrag fra samferdselsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Samferdselsavdelingen i Møre og Romsdal har på sin side blitt bedt om å gjennomføre denne evalueringen etter vedtak i samferdselsutvalgets sak 33/10. Foreliggende oppdrag dreier seg om å evaluere en tjeneste som kan være av stor betydning for en gruppe mennesker som har til felles at nedsatt bevegelighet og mobilitet vanskeliggjør ferdsel med ordinært kollektivtrafikktilbud. Tilrettelagt transport for funksjonshemmede, eller TTordningen, er et tilbud om drosjetransport til personer som er varig forflytningshemmet på grunn av fysisk eller psykisk funksjonshemming. Transporttjenesten er i utgangspunktet et tilbud om fritidsreiser, men ifølge retningslinjene for TT-ordningen i Møre og Romsdal 1 kan reisene benyttes til alle typer reiser unntatt reiser som blir betalt av trygdekontor, reiser til og fra skole og andre reiser betalt av det offentlige. Rambøll vil i denne rapporten gi et kunnskapsgrunnlag som vurderer status for ordningen slik den foreligger i dag, og også gjør det mulig å identifisere hvordan TT-ordningen i Møre og Romsdal kan forbedres i framtiden. Undersøkelsesområdene som er lagt til grunn for undersøkelsen er følgende: Organisering av ordningen i Møre og Romsdal sammenlignet med andre fylker 1. Arbeidsfordeling - mellom kommuner og samferdselsavdelingen 2. Kupongordning - utfordringer når det gjelder samsvar mellom bruk og økonomisk ramme 3. Svakheter ved ordningen spesielt når det gjelder feilbruk av ordningen 4. Brukere - hvordan beregnes antall brukere i andre fylker og kommuner 5. Brukere finnes det et maksimalt tak for brukere i andre fylke Retningslinjene for transporttjenesten for funksjonshemmede i Møre og Romsdal 1. Definering av brukerne i grupper/ soner 2. Ulike regler for brukere under og over 67 år 3. Fokus på transportbehovet for funksjonshemmede med omsorgsansvar 4. Andre fylkers arbeid på dette området Innføring av elektroniske TT-kort 1. Konsekvenser ved innføring av elektroniske betalingskort for a. organiseringen av ordningen (undersøkelsestema 1) b. retningslinjene for transporttjenesten for funksjonshemmede i Møre og Romsdal (undersøkelsestema 2) 2. Utfordringer knyttet til overgang til elektronisk betalingskort 3. Kostnadsmessige konsekvenser 4. Ivaretakelse av personvern Samordning 1. Erfaringer fra prøveprosjektet Samordning av bestillingstransport og TT-tjenesten 2. Alternative måter å løse den praktiske gjennomføringen av TT-ordningen 1 Retningslinjer for transporttenesta for funksjonshemma i Møre og Romsdal, gjeldande frå 1. november 2003

8 4 2.2 Kort om metode For å kunne gi et godt bilde av hvordan TT-ordningen fungerer i Møre og Romsdal i dag, samt gi innspill til eventuelle forbedringsforslag, ble det foretatt en grundig datainnsamlingsprosess der det ble hentet erfaringer og kunnskap fra fylkeskommunalt og kommunalt tjenesteapparat, så vel som fra bruker- og leverandørsiden. Ulike datainnsamlingsmetoder er benyttet for å belyse de ulike problemstillingene. Innledningsvis ble det gjennomførte grundige dokumentstudier. Dette både for å innhente informasjon for å besvare undersøkelsesspørsmålene, men også som grunnlag for å utforme gode spørsmål til videre datainnsamlingen. Videre ble det gjennomført en kvantitativ datainnsamling fra 17 fylkeskommuner utenom Møre og Romsdal. Oslo ble holdt utenfor den kvantitative datainnsamlingen da Oslo, som følge av å være både kommune og fylkeskommune, skiller seg i vesentlig grad fra de øvrige fylkeskommunene. Vi sendte ut et Excel-skjema til de 17 fylkeskommunene som deltok i undersøkelsen der disse ble bedt om å fylle inn etterspurt informasjon. 16 av fylkeskommunen besvarte spørreskjemaet. Til slutt ble det gjennomført en kvalitativ datainnsamling i form av en rekke telefonintervjuer med ulike interesseparter. For det første ble det gjennomført tre intervju med ansvarlige for samferdsel, og da spesielt TT-ordningen, i Møre og Romsdal fylkeskommune. Videre ble det gjennomført intervju med ansvarlig for TT-ordningen i ni kommuner i Møre og Romsdal. Disse kommunene var Molde, Ålesund, Kristiansund, Sykkylven, Rauma, Aukra, Ørsta, Sande og Surnadal. For å hente inn erfaringer fra hvordan ordningen praktiseres i øvrige fylkeskommuner, ble det også, i samarbeid med oppdragsgiver, plukket ut fire fylkeskommuner der vi intervjuet ansvarlige for TT-ordningen på fylkeskommunalt nivå. Disse fire fylkeskommunene var Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Troms. De valgte fylkeskommunene ble valgt ut både fordi de var relativt like Møre og Romsdal når det kommer til geografi og befolkningsspredning, men også fordi de skilte seg i større eller mindre grad fra Møre og Romsdal når det gjelder organisering av TTordningen på de parametrene som setter premisser for undersøkelsesspørsmålene vi undersøkte i denne evalueringen. Følgende utvalgsmatrise ble lagt til grunn i utvalget av de fire fylkeskommunene:

9 5 Tabell 1: Systematisk oversikt over utvalgskriterier for fylkeskommuner som inngår i den kvalitative undersøkelsen Fylke Lik transport/ befolkningsstruktur Arbeidsfordeling kommune/ fylke Type støtte Brukerkategorier Innført elektronisk betalingskort Deltakelse i samordningsprosjekt Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Bruker elektronisk kort til registrering av bruk, men ikke betaling Har innført elektronisk betalingskort Rogaland N/A N/A Maksbeløp, egenandel: differanse mellom turpris og kupong Ja Ja Ja Flere oppgaver på kommunalt nivå Flere oppgaver på fylkeskommunalt nivå Ingen oppgaver på kommunalt nivå Troms Ja Lik oppgavefordeling som Møre og Romsdal Maksbeløp avhengig av brukerkategori (20 % - maks 30 kr./ tur) Maksbeløp avhengig av brukerkategori, egenandel (15 %) Maksbeløp avhengig av brukerkategori, egenandel (20 %) Maksbeløp avhengig av brukerkategori, egenadel (10 %, maks 10 kr/ tur) Over/ under 10 km fra sentrum, ekstra til prioriterte brukere, mulighet for ekstra til brukere under 67 år Kommunal prioritering 14 brukerkategorier 4 brukerkategorier (hovedsakelig 3 som blir brukt) Inndeling i A- og B-brukere, samt 5 soner basert på avstand til kommune-/ bysenter Nei Har innført elektronisk betalingskort Skal innføre elektronisk betalingskort fra 1/ Nei Ja Nei Ja Nei For å besvare undersøkelsesspørsmålene som ligger til grunn for evalueringen, og for å belyse eventuelle utfordringer og forbedringspotensial ved TT-ordningen i Møre og Romsdal fra ulike vinkler, har vi også intervjuet representanter fra to brukerorganisasjoner, tre bileiere, samt én leverandør av elektroniske betalingskort. Til slutt har vi gjort en rekke kortere oppfølgingsintervjuer med øvrige fylkeskommuner for å utdype interessante funn fra gjennomførte spørreundersøkelse.

10 6 2.3 Leseveiledning Rapporten er videre bygget opp med følgende kapitler: Kapittel 3 redegjør for organiseringen av ordningen slik den fungerer i Møre og Romsdal i dag Kapittel 4 presenterer og sammenligner først hvordan TT-ordningen fungerer i de fire fylkeskommunene vi har gjennomført dybdeintervju med (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Troms). Videre beskrives funnene fra den kvantitative undersøkelsen vi gjennomførte blant de 17 fylkeskommunene (alle foruten Møre og Romsdal og Oslo). Så beskrives ulike erfaringer fra fylkeskommuner som har samordnet TT-tjenesten med øvrige ordninger for brukere med transportbehov. Til slutt diskuterer vi hvordan TT-ordningen henger sammen med øvrige offentlige støtteordninger med tilsvarende brukergruppe. Læringspunkter for Møre og Romsdal er summert opp og presentert i egne bokser under de ulike hovedavsnittene. Kapittel 5 oppsummerer og konkretiserer Rambølls anbefalinger knyttet til det identifiserte forbedringspotensial.

11 7 3. ORGANISERING AV ORDNINGEN I MØRE OG ROMSDAL I dette kapittelet vil vi beskrive hvordan TT-ordningen praktiseres i Møre og Romsdal i dag. Vi vil gi et sammendrag av gjeldende retningslinjer, beskrive dagens kupongsystem, samt gjengi hvilke erfaringer både brukere og transportører av TT-turer har med dagens ordning. I tillegg vil se på hvilke utfordringer TT-ordningen har i Møre og Romsdal knyttet til dagen system. 3.1 Gjeldende retningslinjer I dette avsnittet vil vi beskrive de gjeldende retningslinjene for TT-ordningen i Møre og Romsdal Overordnede retningslinjer Det eksisterer to ordninger med tilbud om transport for funksjonshemmede 2. Det første er trygdeetaten, ved NAV, som formidler stønad til bil og/ eller grunnstønad til transport til funksjonshemmede som har særskilte transportproblemer. Denne stønaden er rettighetsbasert og finansieres over folketrygden. Denne retten omtales nærmere i avsnitt Den andre ordningen er særskilte transportordninger for funksjonshemmede (TT-ordningen), som er ordningen vi undersøker i denne evalueringen. I denne sammenheng er funksjonshemmede definert som følger: "Som funksjonshemmet regnes person som ikke uten vesentlige vanskeligheter kan bruke vanlige kollektive transportmidler" 3. Det er fylkeskommunene som har det administrative og økonomiske ansvaret for TT-ordningen. En vesensforskjell mellom TT-ordningen og grunnstønaden fra folketrygden er at TT-ordningen ikke er rettighetsbasert. Transporttjenesten er ment som et tilbud til personer som er varig forflytningshemmede på grunn av fysisk eller psykisk funksjonshemming 4. TT-ordningen er i utgangspunktet et tilbud om fritidsreiser, men ifølge retningslinjene for TTordningen i Møre og Romsdal kan tildelte TT-kuponger også benyttes til andre reiser. Det er samtidig klart presisert at TT-kupongene ikke kan benyttes til reiser som blir betalt av trygdekontor, for eksempel reiser til og fra lege, andre reiser betalt av det offentlige eller reiser til og fra skole. Det er også viktig å understreke at intensjonen med TT-ordningen ikke er å erstatte manglende eller dårlig kollektivtilbud. Kravet for å få tilsagn på søknad om støtte gjennom TT-ordningen er at brukeren ikke er i stand til å ta seg inn eller ut av en buss eller andre kollektive transportmidler grunnet fysiske eller psykiske funksjonshemminger. Satt på spissen innebærer det at selv om en eldre person, som er dårlig til bens, må gå åtte kilometer til nærmeste busstopp, er ikke det i seg selv grunnlag for å få tilsagn om støtte gjennom TT-ordningen. Spørsmålet blir hvorvidt denne personen er i stand til å ta seg inn på bussen når han eller hun først har kommet seg frem til busstoppet Brukertak I Møre og Romsdal er det fylkeskommunen som fastsetter et tak for maksimalt antall brukere av TT-ordningen i fylket. For hele fylket er det satt et maksimalt antall på 2,75 prosent av befolkningen i fylkeskommunen. 33 prosent av brukerne er beregnet å være i alderskategorien opp til 70 år. Tilsvarende er 67 prosent av brukerne beregnet å være i aldersklassen fra og med fylte 70 år. Per ble brukertaket satt til brukere for Møre og Romsdal totalt sett 5, tilsvarende 2,75 prosent av befolkningen. Videre fordeles dette antall brukere på kommunene i fylket. Brukertaket for den enkelte kommune justeres i forhold til andel innbyggere under og over 70 år. Kommuner med en relativt høy andel eldre innbyggere får derfor et høyere prosentvis brukertak enn kommuner med en lavere andel eldre innbyggere Godkjenning av brukere For å bli godkjent som TT-bruker, må det sendes inn søknad. I det følgende beskrives hvilke kriterier som må oppfylles for å bli godkjent bruker, hvordan brukergruppene prioriteres, selve 2 NOU 2000:22 Om oppgavefordeling mellom stat, region og kommune, 3 St.meld. nr. 92 ( ) 4 Retningslinjer for transporttenesta for funksjonshemma i Møre og Romsdal, gjeldande frå 1. november 2003, 5 Beregning av brukertak per tilsendt fra Møre og Romsdal fylkeskommune

12 8 søknadsprosessen og inn- og utmelding av nye eller tidligere brukere, samt hvordan reisetilskuddet fordeles på de ulike brukergruppene Godkjenningskriterier Godkjenning av brukere skjer på bakgrunn av kriterier fastsatt i retningslinjene fra fylkeskommunen. Det er kommunene som er ansvarlig for å godkjenne TT-brukerne basert på innsendt søknad og hvorvidt søker tilfredsstiller godkjenningskriteriene. Kommunene må også holde seg innenfor rammene gitt gjennom brukertaket satt for den enkelte kommune. Personer som blir godkjent som TT-brukere i Møre og Romsdal trenger ikke søke på nytt dersom de flytter innen fylket. Flytter det derimot en godkjent TT-bruker til Møre og Romsdal fra et annet fylke, må personen søke om ny brukergodkjenning. Graden av forflyttingshemming er det som legges til grunn for godkjenning av brukere, ikke type funksjonshemming eller alder. Likevel sier retningslinjene at funksjonshemmingen skal være varig, og vare minst ett år, for at søker skal kunne godkjennes. Godkjenningen gis i utgangspunktet for ett år av gangen, men fylkeskommunen krever ikke at TT-brukerne må fornye søknaden årlig. Derimot kan godkjenningen bli opphevet dersom brukeren ikke lenger oppfyller kriteriene for godkjenning og/ eller andre brukere prioriteres høyere. Person som har fast bosted i en kommunal eller privat institusjon med heldagsomsorg og -pleie kan ikke godkjennes. Dersom en godkjent bruker flyttet til en slik institusjon, faller TTgodkjenningen bort for vedkommende. Unntaksvis gjelder ikke dette for brukere under 67 år Prioriterte brukergrupper Det opereres med to nivåer for prioritering av søkere i Møre og Romsdal; ikke skjønnsmessig vurdering med førsteprioritet og skjønnsmessig prioritering. Møre og Romsdal skiller videre på brukere over og under 67 år, samt at det er satt en nedre aldersgrense for godkjenning på 10 år. De gruppene som har førsteprioritet, hvor skjønnsmessig vurdering ikke er nødvendig, er: Rullestolbrukere og blinde (godkjennes uten hensyn til mottak av eventuell grunnstøtte til transport/ støtte til egen bil fra folketrygden) Søkere som er godkjente TT-brukere i andre fylker, men som har flyttet til Møre og Romsdal og oppfyller godkjenningskriteriene. Grupper som godkjennes etter en skjønnsmessig vurdering er følgende: Søkere med varig livslang forflyttingshemming prioriteres Søkere, ikke rullestolbrukere/ blinde, som mottar grunnstøtte til transport/ støtte til egen bil fra folketrygden, kan prioriteres etter søkere uten en slik støtte Søkere med varige forflyttingshemminger, men mest knyttet til visse deler av året, kan prioriteres etter søkere med konstant varig forflyttingshemming. Kommunene opplever ikke prioritering av brukere som en utfordring ved godkjenning av nye TTbrukere. Dette begrunnes med at hjemmetjenesten eller fastlegen til søkerne gjerne er de som henviser personer til å søke om å bli godkjente TT-brukere, eller søker på vegne av dem. Hjemmetjenesten eller fastlegen har slik sett allerede gjort en vurdering som tilsier at personene er kvalifisert som TT-bruker. Videre påpeker flere kommuner at de har blitt flinkere til å følge retningslinjene konsekvent, særlig fordi de opplever et større tilfang av søkere enn begrensningen satt av brukertaket. Sistnevnte gjelder for eksempel eldre med lang vei til øvrig kollektivtransport, men som ikke har funksjonshemminger som gjør dem ute av stand til å stige på eller av en buss Søknadsprosess Det er som nevnt kommunene som har ansvaret for behandling og godkjenning av søkere til TTkort i Møre og Romsdal. For å bli godkjent TT-bruker, må søkerne fylle ut søknadsskjema og legge ved legeerklæring som dokumentasjon på funksjonshemmingen. Det er to hovedopptak i året, med søknadsfrist 1. mai og 1. November. Nye brukere, eller brukere som skal meldes ut av ordningen, skal meldes til fylkeskommunen innen 10. mai eller 10. november. Unntak gjøres for gruppen av brukere som har førsteprioritet, der nye brukere kan meldes inn løpende gjennom året når behovet oppstår. I prinsippet mottar kommunene søknader gjennom hele året, også fra

13 9 brukere som ikke er i brukergruppen med førsteprioritet, men kommunene oppgir i de kvalitative intervjuene at de mottar flere søknader nær fristen for hovedopptakene. Fylkeskommunen og kommunen har et felles saksbehandlingssystem som benyttes til å legge inn nye brukere og gjøre andre endringer, som for eksempel endring av bostedsadresse. På bakgrunn av endringer som blir lagt inn og innsendt til fylkeskommunen, henter fylkeskommunen ut nye lister med godkjente TT-brukere i de enkelte kommuner og sender så ut nye kuponger til dem, to ganger i året. Gjennom de fylkeskommunale retningslinjene, blir kommunene oppfordret til å opprette en godkjenningsnemnd for søknadsbehandling. Som regel består godkjenningsnemnda av kommunelege, representanter fra hjemmetjenesten og ansvarlig saksbehandler i kommunen. Sistnevnte arbeider gjerne ved servicekontoret i kommunen eller i den kommunale delen av NAV. Likevel varierer det fra kommunen til kommune om det er opprettet ei godkjenningsnemnd eller ikke. I enkelte kommuner er det kun én saksbehandler som godkjenner søknader. Basert på avgjørelsene som tas i forbindelse med søknadsbehandlingen sendes det ut vedtak til søker om brukergodkjenning eller avslag på søknad. Brukere kan motta en brukergodkjenning uten at de mottar et TT-kort og kuponger. Avhenging av om kommunen har nådd sitt brukertak eller ikke, kan brukere som er godkjent settes på venteliste, da andre brukere har prioritet over dem. Tilbakemeldinger fra kommunen er varierende på dette punktet. Den kvalitative undersøkelsen blant de ni utvalgte kommunene, viser at flere kommuner har ventelister, mens andre kommuner har ledige kort (løyver). En av utfordringene knyttet til søknadsprosessen er søknadsfristen for søkere om TT-godkjenning og at det ikke er mulig med rullerende opptak for alle brukere, se beskrivelse i neste avsnitt. Videre påpekes det fra brukerorganisasjonene at brukerne opplever ulik praksis i forhold til søknadsbehandling i de ulike kommunene. Dette har sammenheng med at kommunene har ulik praksis knyttet til organisering av søknadsbehandling og for eksempel hvorvidt kommunene har opprettet godkjenningsnemnd eller ikke. Dette diskutreres nærmere under punkt Inn- og utmelding av brukere Som nevnt ovenfor, behandler kommunene søknader om nye brukergodkjenninger to ganger i året, da oppdaterte lister skal sendes inn til fylkeskommunen. Samtidig skal også brukere som ikke lenger er godkjent som TT-brukere, eller brukere som ikke lenger har behov for TT-kort, meldes til fylkeskommunen. Dette gjelder som regel brukere som har flyttet til en institusjon eller som har gått bort. Søkere som derimot har førsteprioritet kan meldes inn kontinuerlig gjennom året. Utfordringen kommunene opplever når det gjelder inn- og utmelding av brukere, og at brukerlistene ikke kan oppdateres kontinuerlig, er at kommunene ikke har mulighet til å la allerede godkjente TT-brukere som står på venteliste, få TT-kort og kuponger. Dersom brukere flytter på institusjon eller dør, frigjør dette TT-kort i kommunene. Andre godkjente brukere kunne fått nytte av disse kortene med en gang, men slik systemet fungerer nå må brukere på venteliste vente til neste hovedopptak. Det er også ytret behov for å godkjenne nye brukere kontinuerlig da det søkes på bakgrunn av en tilstand som har oppstått. En bruker, som søker om brukergodkjenning like etter 1. november eller 1. mai, må slik sett vente over et halvt år før det eventuelt gis godkjenning på søknaden Fordeling av reisetilskudd Fylkeskommunen fastsetter et maksimalt årlig tilskudd til TT-ordningen, og fordelingen til de ulike kommunene skjer ut fra det fastsatte brukertaket i de enkelte kommunene, se avsnitt for beskrivelse av beregning av brukertak. Innenfor den fastsatte tilskuddsrammen, fastsetter fylkeskommunen videre hvor stort reisebeløp brukerne i de ulike brukergruppene får tildelt. TTbrukerne deles inn i to soner. Brukere i sone A bor inntil 10 kilometer fra kommunesenteret, mens bruker i sone B bor mer enn 10 kilometer fra kommunesenteret. Et hefte med reisekuponger består av åtte kuponger til en verdi á 40,- kroner per kupong. Antall hefter en person mottar avhenger av hvilken brukerkategori personen defineres i: Sone A, ikke rullestolbrukere eller blinde/ sterkt svaksynte fire hefter

14 10 Sone A, prioritert gruppe fem hefter Sone B, ikke rullestolbrukere eller blinde/ sterkt svaksynte fem hefter Sone B, prioritert gruppe seks hefter Brukerne har også mulighet til å søke om å få tildelt ekstra reisebeløp, men dette gjelder kun for brukere under 67 år. Dette forutsetter samtidig at det er økonomiske rammer til å dele ut ekstrabeløp til brukere. Det er også satt et tak på at én enkelt bruker maksimalt kan motta seks ekstra hefter i halvåret. Det pekes på særlig to utfordringer når det gjelder fordeling av reisetilskudd blant brukere i Møre og Romsdal. For det første at det gjøres et skille i alder på brukere over og under 67 år, hvor det er kun gruppen under 67 år som kan få ekstra kuponger. Problemet som kommuner, brukere, men også fylkeskommunen påpeker, er at dette ikke er en homogen gruppe. Det er store forskjeller i gruppene, og antakelsen om at personer under 67 år er mer aktive enn de over 67 år er ikke nødvendigvis riktig. Derfor kan det oppleves som urettferdig at brukere over 67 år ikke kan få ekstra kuponger på forespørsel og etter behov. I tillegg pekes det på at verken kommunene eller fylkeskommunen har en god oversikt over i hvilken grad tildelte kuponger benyttes. Fylkeskommunen har oversikt over hvor mange kuponger som sendes ut til den enkelte bruker, men slik saksbehandlingssystemet fungerer i dag, kan det ikke hentes ut oversikt eller statistikk over hvilke godkjente TT-brukere som benytter seg av TT-tjenesten eller i hvilken grad de bruker opp tildelte reisekuponger. Dermed er det vanskelig for fylkeskommunen å vurdere det reelle behovet i kommunene og blant brukerne. Kommunene får heller ingen oversikt eller statistikk over behovet eller aktive brukere i egen kommune. En særlig tydelig tilbakemelding fra informantene vi har intervjuet i de ulike kommunene, er at de ønsker bedre informasjon og oversikt over TT-bruken i egen kommune. En bedre oversikt over hvorvidt godkjente brukere faktisk bruker sine tildelte kuponger eller ikke, ville vært til hjelp i en vurdering av hvorvidt godkjente brukere har et reelt behov eller ikke, og vært grunnlag til en revurdering av godkjenningen basert på tidligere bruk. Dette gjelder særlig i kommuner som til tider opplever lange ventelister for nye TT-brukere. En tilbaketrekking av godkjenning fra brukere som ikke bruker tildelt tilskudd, ville gitt mulighet til å inkludere flere nye TT-brukere. Tilbakemeldinger gitt i intervjuer med både representanter fra fylkeskommunen og de ni kommunene som inngår i denne undersøkelsen, viser at det er mange brukere som søker om ekstra støttebeløp i løpet av tildelingsperioden på et halvt år. Hvorvidt brukerne får dette, avhenger som nevnt av hvorvidt det er midler igjen på budsjettet til slike tildelinger. Samtidig er det angitt i de fylkeskommunale retningslinjene at kommunene selv kan gå inn med finansiering for å styrke tilbudet til brukerne i egen kommune. Tilbakemeldinger fra informanter i fylkeskommunen viser at det kun er én kommune som har henvendt seg til dem om mulighet for å bidra med finansiering inn i TT-tjenesten for brukere i egen kommune. Dette kan tyde på at kommunene ikke er klar over at de selv kan gå inn med finansiering, eller at de ser på dette som en fylkeskommunal tjeneste som fylkeskommunen bør og skal finansiere. 3.2 Dagens kupongsystem I dette avsnittet vil vi beskrive hvordan dagens kupongsystem fungerer Virkning av dagens kupongsystem for brukerne Per 1. januar 2010, hadde Møre og Romsdal totalt brukere. Alle brukerne får tilsendt brukerkort for identifikasjon, samt at de får tilsendt tildelte TT-kuponger to ganger i året. Slik systemet er nå, må bruker ta med både brukerkort og kuponger når de skal kjøre en TT-tur. Brukerne betaler differansen mellom kupongverdi og turpris som egenandel. Om for eksempel en tur koster 130,- kroner, kan brukeren velge å betale med tre kuponger á 40,- kroner, og må da betale 10,- kroner i egenandel. Dersom brukeren velger å betale med fire kuponger á 40,- kroner, får vedkommende ikke tilbakebetalt differansen på 30,- kroner. Hovedgrunnen for dette er at tildelt beløp skal benyttes til TT-turer, og det skal ikke vare anledning til å "veksle inn" kuponger i kontanter, som igjen kan benyttes til annet formål enn TT-turer.

15 11 Tildeling av reisetilskudd til den enkelte bruker skjer som nevnt i henhold til brukerkategoriseringen. Reisekupongene (verdikupongene) som blir tilsendt brukerne har som nevnt en verdi på 40,- kroner per kupong som brukerne står fritt til å disponere så lenge turen de skal kjøre er innenfor de begrensninger gitt i de fylkeskommunale retningslinjene, det vil si i hovedsak fritidsreiser, eventuelt øvrige reiser som ikke støttes gjennom andre offentlige støtteordninger, som reise til og fra lege eller til og fra skole. En hypotese for denne undersøkelsen har vært at flere brukere benytter seg av kupongene til andre formål enn det de er ment for, men tilbakemeldinger fra kommuner og brukerorganisasjoner viser at dette i liten grad er tilfelle. Den samme tilbakemeldingen gis også fra drosjenæringen, hvor det oppleves at innehavere av TT-kort benytter seg av TT-turer etter det retningslinjene sier. Likevel er det noen utfordringer knyttet til dagens kupongsystem for brukere. Den største utfordringen knyttes til avstandene i kommunene og fylket som helhet. Dagens system med verdikort er lite differensiert i forhold til avstand til kommune- eller bysentre. Særlig for brukere i Sone B, som bor over 10 kilometer fra kommune- eller bysenter, opplever at kupongssystemet slik det er nå ikke nødvendigvis dekker behovet brukerne har. Hensikten med TT-tjenesten, som det påpekes fra brukerorganisasjonene, er at brukerne skal kunne leve likeverdige liv med personer uten funksjonshemminger. Slik det er i dag, med store forskjeller i avstand til kommune- og bysenter som ikke blir oppveid av ulikheter i tildelte midler, fungerer ikke dette etter hensikten. På spørsmål om dette problemet kan avhjelpes ved å benytte turkort med et gitt antall turer, fremfor et gitt beløp, tyder tilbakemeldingene gitt i intervjuer med representanter fra både fylkeskommunen, brukerorganisasjoner og kommunene at et slikt turkort også ville medført tilsvarende problemer. Dersom det ikke settes retningslinjer for de enkelte turene, vil det være umulig å styre et slikt system, og TT-kortet vil sannsynligvis bli brukt til de lengste turene. Dersom det settes begrensninger på turene, vil dette også i stor grad styre bruken, og brukerne vil miste noe av friheten til å disponere turene slik de vil. Dersom noen brukere i dag for eksempel velger å ta korte, men mange turer, vil et turkort sannsynligvis virke begrensende for denne brukeren. Et annet alternativ som brukerorganisasjonen også mener vil fungere bedre enn dagens kupongsystem, er at brukerne blir gitt en samlet totalsum heller enn en sum gitt per kupong. Dette fordrer videre at det må en annen løsning på plass for å kunne ha kontroll på dette, som for eksemeple elektroniske betalingskort. Den andre utfordringen brukerorganisasjonene særlig fremhever er differensieringen som gjøres i alder, altså at brukere under 67 år kan få tildelt flere kuponger i løpet av en tildelingsperiode (et halvt år), mens brukere fra og med fylte 67 år ikke kan få tildelt ekstra kuponger. Dette blir for mange et kunstig skille. Brukerorganisasjonene er i større grad opptatt av at ordningen bør differensiere på bakgrunn av inndeling etter behov, ikke alder, slik at de som har størst behov for TTtjenesten får dekket dette. Også brukerorganisasjonene i denne sammenheng påpekes det at det bør være en mulighet for omfordeling av kuponger ved forskjeller i bruk. Dette, som også nevnt i avsnitt 3.1.5, krever dog en bedre kontroll og oversikt over forbruk for den enkelte TT-bruker enn det man har nå med dagens system. En annen utfordring, knyttet til ulike brukergruppers behov for TT-ordningen, er funksjonshemmede med omsorgsansvar for egne barn og hvordan disse skal prioriteres. Tilbakemeldinger fra representanter fra brukergrupper viser at flere TT-brukere opplever at de ikke får mulighet til å følge opp barn på samme måte som funksjonsfriske, da de er avhengige av å ta drosje for å komme seg rundt. Det oppleves at denne brukergruppen må prioritere mellom å handle i helgene, eller følge barna på idrettsarrangement/ andre fritidsaktiviteter da de i utgangspunktet ikke blir tildelt flere kuponger enn andre personer i samme brukergruppe. Det bør i denne sammenheng vurderes hvorvidt denne brukergruppen skal få tildelt et høyere støttebeløp eller ikke. På den andre siden er det også andre offentlige støtteordninger som kan benyttes i denne sammenheng. Representantene for brukerorganisasjonene uttrykker i de kvalitative intervjuene at de er positive til innføring av elektronisk betalingskort. Ved en slik løsning mener de at ordningen vil bli lettere å håndtere for både brukere, drosjenæringen og administrator av ordningen. Man vil få en bedre oversikt over hvem som benytter TT-tjenesten, og derigjennom en bedre oversikt over hvilke brukere som har de største behovene for TT-ordningen. En utfordring det pekes på i intervjuene, både fra representanter fra brukerorganisasjonene, fra fylkeskommunen og fra kommu-

16 12 nene, er at det kan være å få eldre til å ta i bruk et elektronisk betalingskort da mange eldre ikke er vant til å bruke denne type kort. En løsning på dette problemet er rett opplæring, da helst personlig opplæring ikke kun skriftlig informasjon som legges ved tilsendt elektronisk betalingskort. Samtidig vises det i denne sammenheng også til at brukerne, med innføring av elektronisk betalingskort, kun ville måtte passe på ett kort, fremfor både brukerkort og kuponger slik tilfellet er i dag Virkning av dagens kupongsystem for transportør Tilbakemeldinger gitt i intervjuer med bileiere tyder på at dagens kupongsystem for TT-ordningen overordnet sett fungerer greit gitt de rammebetingelsene systemet medfører. Det oppgis videre at brukerne, sett i forhold til betaling av drosjeturen med kuponger og egenandel, ikke ser ut til å ha problemer med systemet slik det fungerer i dag. Generelt sett oppgir bileierne/ sjåførene i de kvalitative intervjuene at TT-turer ofte er kortere turer. Dette ser bileierne/ sjåførene blant annet i sammenheng med at brukerne er sparsommelige med kupongene sine, som kun har verdi på 40,- koner per stykk, og at brukerne derfor ser det som mest hensiktmessig å benytte kupongene til kortere turer. Dette henger også sammen med at mange brukere synes de mottar for få kuponger, og bileierne/ sjåførene opplever at særlig eldre sparer på sine kuponger. Samtidig, som nevnt tidligere, oppfatter bileierne/ sjåførene at TT-turene brukes i henhold til retningslinjene, altså til fritidsreiser. Bileierne/ sjåførene vi har intervjuet, påpeker også at drosjenæringen har et ansvar for å gi beskjed til brukerne dersom brukerne ønsker å benytte kuponger til turer som ikke er i henhold til retningslinjene. Videre oppgir bileierne/ sjåførene vi har snakket med, at de ikke ser noen utfordringer med at TT-brukerne tar med andre passasjerer i bilen når de benytter TT-kupongene - summen blir lik uansett. De har heller innvendinger mot at flere brukere spleiser på turen ved å bruke for eksempel én kupong hver. Samtidig oppgir bileierne/ sjåførene vi har snakket med at de ser svakheter ved dagens kupongssystem. For det første innebærer bruken av kuponger ekstraarbeid i form av mer papirarbeid for bileieren/ sjåføren. Når kuponger brukes som betalingsmiddel, må sjåføren fylle inn følgeseddel der blant annet brukernummer, beløp, bruk av kuponger og lignende noteres. Denne følgeseddelen må sendes videre til drosjesentralen sammen med tilhørende kuponger. Drosjesentralen sender så følgesedlene og kupongene videre til et regnskapsfirma som igjen sender krav om refusjon til fylkeskommunen. Arbeidet er i seg selv tidskrevende, både når det gjelder utfylling av følgeseddel og arbeidet med innsending av dokumentasjon og refusjon, men det tar også tid før bileier/ sjåfør får refusjonen fra fylkeskommunen. Videre er bileierne/ sjåførene av den oppfatning at dagens system med kuponger er et gammeldags system. I gjennomførte intervju understrekes det at elektronisk betalingskort ville vært mye enklere, både for sjåfør og bruker. Dette begrunnes med at alle drosjer har en betalingsterminal som aksepterer ulike betalingskort, og dermed sannsynligvis også vil kunne akseptere et elektronisk betalingskort. Videre ville dette forenklet arbeidet i ettertid da man slipper å sende inn kupongene til fylkeskommunen for refusjon. Et annet aspekt som er påpekt i intervjuene med representanter fra fylkeskommunen og trafikksentralen, er at flere drosjesjåfører ikke er like flinke til å fylle ut rett informasjon på følgeseddelen. Det kan for eksempel fylles ut feil brukernummer eller feil beløp. Dersom elektronisk betalingskort tas i bruk, slipper sjåføren å fylle ut denne type informasjon da all nødvendig informasjon vil ligge i kortet og også vises på kvittering for reisen. Dette vil også gi en sikkerhet for bruker, da risikoen for feil utfylling av følgeseddel forsvinner. Samtidig påpekes det som en utfordring å få eldre brukere til å ta i bruk elektroniske betalingskort dersom dette innføres. Mange eldre har for eksempel ikke vanlig bankkort, og da kan et nytt system virke skremmende. En annen utfordring knyttet til drosjenæringen i Møre og Romsdal, er at det stadig blir færre drosjer i distriktene i fylket. Dette kan i verste fall bety at brukere til dels kan stå uten tilbud om transport. Denne utfordringen gjelder særlig spesialbiler som for eksempel kan håndtere elektriske rullestoler. Det å være uten et tilfredsstillende transporttilbud, kan begrense mulighetene for å

17 13 delta i aktiviteter og sosialt liv, og derigjennom føre til dårligere livskvalitet for den enkelte. 6 Denne utfordringen er ikke undersøkt nærmere i denne rapporten, men en kartlegging av tilbudet av drosjer vil være et område fylkeskommunen bør se nærmere på. En måte å møte denne utfordringen på kan være å innføre en større grad av samordning mellom TT-ordningen og øvrige ordninger for befolkningsgrupper med transportbehov, for eksempel en type bestillingsordning der ulike brukere kan bestille transporttjenester på gitte tider. Hvordan en slik samordning kan organiseres i Møre og Romsdal er ikke undersøkt i denne evalueringen, men i avsnitt 4.7 har vi gjengitt erfaringer fra øvrige fylkeskommuner som har innført ulike typer samordning av TTordningen og øvrige brukergrupper med behov for transport. 3.3 Oppsummering: Utfordringer med TT-ordningen i Møre og Romsdal I avsnittene over har vi gått gjennom retningslinjene for TT-tjenesten i Møre og Romsdal, og hvilke erfaringer ulike aktører har med ordningen. Overordnet fungerer ordningen etter sin hensikt, og det oppleves at behovet TT-ordningen er stort. Samtidig møter dagens ordning noen utfordringer på veien. Kunnskapsnivået om ordningen oppleves som noe ujevnt blant ansvarlig saksbehandler i de ulike kommunene. Fylkeskommunen får mange henvendelser fra kommunene knyttet til retningslinjer, brukergrupper og søknadskriterier. Til tider kan dette oppfattes som at saksbehandler ikke har satt seg inn i retningslinjene på en god nok måte. I tillegg viser våre funn at det er ulik kompetanse om ordningens praktiske gjennomføring i kommunene. Med dette menes kunnskap om hvordan ordningen er innrettet med hensyn til kupongsystem, verdi på kuponger og fordeling av kuponger til de ulike brukergruppene. Dette kan blant annet forklares med at det er ulik praksis når det gjelder administrering av TT-tjenesten i kommunene. Videre er det store forskjellig i praksis når det kommer til saksbehandling av søknader og godkjenning av brukere. Brukerorganisasjonene peker særlig på dette, da de opplever at flere kommuner ikke benytter seg av en godkjenningsnemnd, men har kun én saksbehandler som gjennomfører saksbehandlingen. En annen utfordring, som særlig saksbehandlere i kommunene peker på, er søknadsfristene til TT-ordningen. Problemer er ikke fristene i seg selv, men at kun kan oppdatere listen over brukere to ganger i året, da med unntak av prioriterte brukere som kan tas opp i ordningen kontinuerlig. Det er forståelse for at systemet er slik, men særlig for de kommuner hvor det er ventelister på TT-kort, oppleves det som frustrerende i de tilfeller kommunen får melding om at en godkjent bruker for eksempel har flyttet til en institusjon eller gått bort og dermed går ut av TT-ordningen. I disse tilfellene er det et klart ønske, fra saksbehandlernes side, at de gis anledning til å fylle på med nye brukere fra eventuelle ventelister så snart en tidligere bruker ikke lenger er i ordningen. Dette ville vært et godt bidrag til å redusere ventelisten. Om man i større grad hadde rullerende opptak, ville dette også redusere problemet knyttet til at brukere, som for eksempel søker like i etterkant av den halvårlige søknadsfristen, må vente i et drøyt halvt år før de får svar på søknad om godkjenning. Et annet problem ved ordningen slik den fungerer i dag, som påpekes av intervjuede representanter fra både fylkeskommunen og kommunene, er at det ikke finnes gode statistikker på hvor mye den enkelte bruker benytter tildelte kuponger. Ved avslutning av en tildelingsperiode, det vil si et halvt år, har fylkeskommunen oversikt over hvor mange kuponger som er benyttet. Det føres også oversikt over brukere som får tildelt ekstra kuponger i løpet av en tildelingsperiode, og hvor mange ekstra hefter disse da får. Men disse oversiktene gir ikke informasjon om hvordan TT-tjenesten benyttes på verken brukernivå eller kommunenivå. Dermed får verken fylkeskommunen eller kommunene informasjon om hvor skoen trykker, altså hvor det er størst behov for TT-tjenesten. Dette er også informasjon som kommunene i stor grad ønsker å få tilgang til. Dette for å kunne gjøre en vurdering av hvorvidt noen brukere kan tas ut av TT-ordningen, gitt at de ikke benytter tildelte kuponger, og slik sett optimalisere tilsagnene ved å gi brukergodkjenninger videre til brukere på ventelister med større behov. 6 Samferdselsdepartementet satte i gang en Utredning om drosjetilbudet i distriktene etter omleggingen av pasienttransporten i 2004 i 2010 hor TØI skulle gjennomføre denne undersøkelsen på nasjonalt plan.

18 Overordnet sett viser våre funn at brukerorganisasjonene mener TT-ordningen fungerer på en god måte, og dekker et behov blant en gruppe av brukere som har behov for en slik transporttjeneste. Samtidig viser våre funn at det også er utfordringer knyttet til utformingen av retningslinjene. Det er spesielt det at det skilles på alder som trekkes frem. Som vist kan brukere under 67 år få tildelt ekstra kuponger i løpet av en tildelingsperiode (et halvt år), mens brukere fra fylte 67 år ikke kan få tildelt ekstra kuponger. Dette blir for mange et kunstig skille, og det oppleves som en urettferdig fordeling av TT-kuponger, spesielt da blant brukere som har fylt 67 år. Våre funn viser at brukerorganisasjonen ønsker at tildelt støttebeløp differensieres basert på behov, ikke alder. Videre viser våre funn at ordningen, slik den fungerer i dag, også har en stor utfordring knyttet til differensiering på bakgrunn av avstand til kommune- og bysenter. Dagens system differensierer kun på hvorvidt bruker bor under 10 kilometer fra kommune-/ bysenter eller tilsvarende over 10 kilometer fra kommune-/ bysenter. Tildelte kuponger dekker i liten grad behovet for brukere med stor avstand mellom bolig og kommune-/ bysenter. 14

19 15 4. BESKRIVELSE AV TT-ORDNINGEN I ØVRIGE FYLKES- KOMMUNER I dette kapittelet vil vi først beskrive hvordan TT-ordningen praktiseres i de fire fylkene som er valgt ut som sammenligningsgrunnlag, det vil si Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Troms. Vi vil også oppsummere funnene fra de enkelte fylkeskommunene med tanke på erfaringspunkter Møre og Romsdal kan dra nytte av i sitt videre arbeid med utviklingen av TTordningen. Disse læringspunktene vil knytte seg til undersøkelsesområdene beskrevet i avsnitt 2.1, og kan oppsummeres i følgende seks hovedpunkter: Arbeidsfordeling mellom fylkeskommune og kommune har de øvrige fylkeskommunene erfaringer knyttet til for eksempel ulik behandling de ulike kommunene i mellom? Bruk av verdikort med maksimalverdi eller turkort med maksimalt antall turer med tilhørende utfordringer Svakheter ved TT-ordningen generelt sett, for eksempel knyttet til feilbruk Hvorvidt fylkeskommunene benytter brukertak og hvordan dette i så fall beregnes Inndeling i brukergrupper, deriblant hvordan ulike geografiske avstander håndteres, ulike regler for brukere over og under 67 år og eventuelle tilpasninger for brukere med omsorgsansvar for egne barn Innføring av elektronisk betalingskort og eventuelle konsekvenser av denne innføringen Videre vil vi beskrive funnene fra den gjennomførte spørreundersøkelsen, samt trekke frem eventuelle relevante læringspunkter også fra disse funnene. I denne evalueringen har vi også undersøkt alternative måter å organisere TT-ordningen på, da hovedsakelig gjennom å hente erfaringer fra fylkeskommuner som har deltatt i prøveprosjektet Samordning av bestillingstransport og TT-tjenesten. Også her vil vi gjengi læringspunkter som kan være relevante for Møre og Romsdal. Til slutt i dette kapittelet vil vi gi en beskrivelse av andre offentlige støtteordninger som er relevant for brukerne av TT-ordningen. Vi vil her gjengi gjeldende regelverk, samt diskutere utfordringer knyttet til mer eller mindre overlappende funksjoner mellom TT-ordningen og de øvrige aktuelle støtteordningene. 4.1 Beskrivelse av TT-ordningen i Rogaland I dette avsnittet vil vi beskrive hvordan TT-ordningen er ivaretatt i Rogaland fylkeskommune Godkjenning av brukere I Rogaland fylkeskommune har man valgt å sentralisere TT-ordningen. Alle søknadene om å bli godkjent TT-bruker sendes direkte til fylkeskommunen. Det er én saksbehandler i fylkeskommunen som tar imot søknadene og behandler dem. I de tilfeller søkeren klart tilfredsstiller kriteriene for å få tildelt TT-kort, godkjenner saksbehandleren søknaden direkte. Dersom det er tvil, rådfører saksbehandler seg med lege. Det er oppnevnt to leger i sørfylket og to leger i nordfylket for å vurdere søknadene i disse tvilstilfellene. Det er én av legene som vurderer søknaden ved første innsendelse. Dersom søknaden blir avslått, og søker klager på avslaget, blir søknaden vurdert av de to legene i henholdsvis nord- eller sørfylket. Dersom klagen på nytt blir avvist, og søker klager igjen, behandles klagen i en politisk oppnevnt nemnd. Medlemmene i denne klagenemnden er oppnevnt av fylkesrådet. Dersom en søknad blir innvilget, får søker tilsendt tildelingsbrev med informasjon om ordningen, samt brukerkort, i dette tilfellet elektronisk betalingskort. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for å sende ut informasjonen og brukerkortet, men fylkeskommunen har satt bort denne tjenesten til Rogaland Taxi. Kommunene har altså ingen innvirkning på behandlingen av søknadene om å få tildelt TT-kort. Frem til 2003 hadde Rogaland en desentralisert TT-ordning, der kommunene var ansvarlige for å godkjenne søknadene om å få TT-kort. Kommunene bidro da også finansielt til TT-ordningen i sin

20 16 kommune. Da de enkelte kommunene var ansvarlige for godkjenningen av brukere, opplevde man grader av ulik saksbehandling av brukerne i de ulike kommunene og forskjeller i hvem som fikk godkjenning og ikke. Ved å legge godkjenningen av brukerne til fylkeskommunen, unngår man nå denne potensielle ulikheten i saksbehandling kommunene i mellom. Samtidig er delfinansieringen fra kommunene falt bort etter at ordningen ble sentralisert på fylkeskommunalt nivå. Dersom det fremdeles finnes kommunale tilskudd, går dette i så fall utenom TT-ordningen og tildeles i så fall direkte til brukere fra kommunen. Brukerne blir i hovedsak godkjent "for livet". Utgangpunktet for å få innvilget søknaden er at funksjonshemmingen skal ha en varighet på mer enn ett år, og at sannsynligheten for at sykdomsbildet endrer seg vurderes som lav. Det ble også gjort en juridisk vurdering av hvorvidt de kunne innføre periodevise godkjenninger. Som nevnt gikk man over fra en desentralisert til en sentralisert TT-ordning fra Brukere fylkeskommunen overtok ansvaret for, som tidligere hadde fått innvilget søknad om TT-kort fra kommunen, hadde fått en livslang godkjenning i TTordningen fra kommunene. Juridisk ble det vurdert dit hen at brukere som har fått innvilget en rettighet, ikke kan fratas denne i etterkant. Det ble også vurdert at man ikke kunne skille på brukere som har fått søknaden innvilget før og etter at fylkeskommunen overtok ansvaret for TTordningen. Brukere som flytter på sykehjem får også beholde TT-kortet. Det er også anledning til å gi godkjenning som TT-bruker for en begrenset periode dersom det har oppstått et kortvarig behov. Rogaland fylkeskommune opererer ikke med et maksimalt antall brukere. Som det ble sagt i det kvalitative intervjuet "har du et behov, så har du et behov". Tildelingene gjøres kun på bakgrunn av tildelingskriteriene som ligger til grunn i retningslinjene for TT-ordningen. I praksis tildeles et høyere beløp enn hva de har midler til på budsjettet. Samtidig viser erfaringen at det er et underforbruk av tildelte maksimalbeløp, og til nå har dette underforbruket gjort at fylkeskommunen ikke har overskredet budsjettene satt av til tildelte støttebeløp på grunn av for høye tildelinger, da tildelte midler som ikke benyttes redistribueres gjennom ordningen én gang i året, se avsnitt for beskrivelse Brukergrupper og tildelt støttebeløp I Rogaland er det tre hovedgrupper av brukere: Rullestolbrukere (her kan også brukere av rullatorer eller andre hjelpemidler komme inn) Blinde og sterkt svaksynte (etter definisjonen til WHO) Andre sterkt orienterings-, miljø- og bevegelseshemmede, herunder o Psykisk utviklingshemmede o Sterkt svaksynte som ikke faller inn under definisjonen til WHO o Sterkt miljøhemmede, som omfatter astmatikere og allergikere o Psykiske lidelser som angst, sosial fobi og depresjon, men da bare i helt spesielle tilfeller der sykdommen gjør at søkeren ikke er i stand til å bruke buss, eller at bruk av buss vil forverre tilstanden for vedkommende o Alvorlig hjertesvikt klasse fire o KOLS-pasienter med alvorlig svekket lungefunksjon Som i Møre og Romsdal, understrekes det at TT-ordningen ikke skal kompensere for et mangelfullt busstilbud eller lang avstand til bussholdeplass. Det er søkerens evne til å benytte buss generelt sett som legges til grunn i vurderingen av søknaden. Rullestolbrukere og blinde/ sterkt svaksynte skal prioriteres ved tildeling av TT-kort. Vanlige brukere, det vil si andre sterkt orienterings-, miljø- og bevegelseshemmede, får 4.000,- kroner i årlig transportstøtte. Prioriterte brukere i vanlig drosje, det vil si blinde/ sterkt svaksynte og rollestolbrukere uten behov for spesialbil, får årlig 6.100,- kroner i transportstøtte, mens rullestolbrukere med behov for stor bil årlig får 9.600,- kroner. Prioriterte brukere med trygdebil får årlig 6.100,- kroner 7. 7 Tallene er hentet fra Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) Status 2008, Gisle Solvoll, Handelshøgskolen i Bodø

REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN)

REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN) Finnmark fylkeskommune REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN) Vedtatt 16.08.2004 I Kultur-,nærings- og samferdselsutvalget 1. FORMÅL 1-1 TT-ordningen i Finnmark

Detaljer

Reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder vedtatt i fylkestinget 17. -18. desember 2013

Reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder vedtatt i fylkestinget 17. -18. desember 2013 1 av 6 Reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder vedtatt i fylkestinget 17. -18. desember 2013 1. INNLEDNING. Reglementet er godkjent av fylkestinget 17. -18. desember 2013. Det

Detaljer

Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT)

Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT) Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT) Retningslinjer gjeldende fra 01.01.2010 Med endringer godkjent av Fylkesrådet i Nord-Trøndelag i møte 27.03.12 (avløser retningslinjer gjeldende fra 01.04.2006)

Detaljer

REGLEMENT FOR TT-TJENESTEN I BUSKERUD

REGLEMENT FOR TT-TJENESTEN I BUSKERUD 1 REGLEMENT FOR TT-TJENESTEN I BUSKERUD 01.04.2015 31.03.2016 Justert siste gang i henhold til vedtak i hovedutvalget for samferdselssektoren i møte 22.1.2015, sak 8/2015 2 1: FORMÅL Formålet med transporttjenesten

Detaljer

TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE

TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Retningslinjer gjeldende fra 01.04.2006 Med endringer godkjent av Fylkesrådet i Nord-Trøndelag i møte 27.03.12 (avløser retningslinjer

Detaljer

Transporttjenesten for forflytningshemmede i Oppland. Opplandstrafikk TT-reglement 6/11 Godkjent av Fylkestinget 27.09.2011

Transporttjenesten for forflytningshemmede i Oppland. Opplandstrafikk TT-reglement 6/11 Godkjent av Fylkestinget 27.09.2011 Transporttjenesten for forflytningshemmede i Oppland Opplandstrafikk TT-reglement 6/11 Godkjent av Fylkestinget 27.09.2011 Gjelder fra 01.01.2012 Reglementet er godkjent av fylkestinget 27.09.2011, og

Detaljer

TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I VEST-AGDER Forslag til nytt reglement.

TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I VEST-AGDER Forslag til nytt reglement. 1 TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I VEST-AGDER Forslag til nytt reglement. 1. INNLEDNING. Reglementet er godkjent av fylkestinget 14. 15.12. 2010. Det vil gis nærmere veiledning og presiseringer

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Innføring av elektroniske kort (TT-kort) for Transporttjenesten for funksjonshemmede fra 01.01.09. Eventuell endring fra antall reiser til kronebeløp. Behandlet

Detaljer

Saksframlegg. Evaluering av nytt reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder

Saksframlegg. Evaluering av nytt reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder Søgne kommune Arkiv: 062 Saksmappe: 2011/2940-19093/2013 Saksbehandler: Bror Skrede Dato: 4.6.2013 Saksframlegg Evaluering av nytt reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder Rådmannens

Detaljer

Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen)

Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) UiN-rapport nr. 5-2015 HANDELSHØGSKOLEN Gisle Solvoll og Thor-Erik Sandberg Hanssen Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) Status 2015 Gisle Solvoll og Thor-Erik Sandberg Hanssen Transportordningen

Detaljer

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole Kva er TT- ordninga? Tilrettelagd transport for funksjonshemma (TT- ordninga) er eit

Detaljer

Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen)

Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) HANDELSHØGSKOLEN I BODØ HHB Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, SIB AS Gisle Solvoll Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) Status 2012 SIB-rapport nr. 4-2012 Transportordningen

Detaljer

Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen)

Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) Status 2008 av Gisle Solvoll Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) SIB-notat 1007/2008 Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen)

Detaljer

GJELDENDE FRA 01.01.14 Transporttjenesten for funksjonshemmede er et kollektivtransporttilbud som utføres med drosje.

GJELDENDE FRA 01.01.14 Transporttjenesten for funksjonshemmede er et kollektivtransporttilbud som utføres med drosje. Til løyvehavere og sjåfører BESTEMMELSER OM TT-KJØRING I VEST-AGDER GJELDENDE FRA 01.01.14 Transporttjenesten for funksjonshemmede er et kollektivtransporttilbud som utføres med drosje. Nytt: Det innføres

Detaljer

2. FORMÅL. 3. FYLKESKOMMUNENS TILBUD.

2. FORMÅL. 3. FYLKESKOMMUNENS TILBUD. 1. INNLEDNING. Det er et mål at så mange som mulig av de funksjonshemmede skal kunne benytte seg av det kollektive rutetilbudet som finnes på vedk. hjemsted. Fylkeskommunen har gode erfaringer med "busstrening"

Detaljer

RETNINGSLINJENE FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE - GODKJENNING AV ENDRINGER

RETNINGSLINJENE FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE - GODKJENNING AV ENDRINGER Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.03.2009 2009/317-5847/2009 / N07 Saksframlegg Saksbehandler: Petter Hammarstrøm Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget RETNINGSLINJENE FOR TRANSPORTTJENESTEN

Detaljer

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1.November 2014 23.05.2014 Innhald: 1. Formål 3 2. Kven kan nytte ordninga? 3 3. Godkjenningsperiode

Detaljer

REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN)

REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN) Finnmark fylkeskommune REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN) Vedtatt 16.08.2004 I Kultur-,nærings- og samferdselsutvalget 1. FORMÅL 1-1 TT-ordningen i Finnmark

Detaljer

Forslag til ny TT-forskrift - høring

Forslag til ny TT-forskrift - høring Saknr. 15/2688-1 Saksbehandler: Kari Mette Hoel Forslag til ny TT-forskrift - høring Innstilling til vedtak: Forslaget til ny TT-forskrift fra arbeidsutvalget godkjennes. Hamar, 27.03.2015 Olav Sande Leder,

Detaljer

ENDRING AV OSLO KOMMUNES FORSKRIFT FOR TRANSPORT AV FUNKSJONSHEMMEDE

ENDRING AV OSLO KOMMUNES FORSKRIFT FOR TRANSPORT AV FUNKSJONSHEMMEDE Oslo kommune Byrådet.WN Byrådssak 129/14 ENDRING AV OSLO KOMMUNES FORSKRIFT FOR TRANSPORT AV FUNKSJONSHEMMEDE Sammendrag: Byrådet viser til bystyrets vedtak i sak 293/13 punkt 1-4. Staten gir stønad til

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL TRANSPORT FOR 2012

SØKNAD OM TILSKUDD TIL TRANSPORT FOR 2012 SØKNAD OM TILSKUDD TIL TRANSPORT FOR 2012 Vi ber deg lese nøye gjennom orienteringen på de to første sidene og svare nøyaktig på de spørsmålene som stilles i søknadsskjemaet (side 3 og 4). Søknadsskjemaet

Detaljer

Høring - vedrørende forslag om endring av transportordningen for funksjonshemmede i Hordaland

Høring - vedrørende forslag om endring av transportordningen for funksjonshemmede i Hordaland Hordaland FUNKSJONSHEMMEDES Vestre Strømkaien 7, 5008 BERGEN E-post ffo@fi-senteret.no FELLESORGANISASJON-HORDALAND Hordaland fylkeskommune v/ Samferdselsavdelingen Postboks 7900 5020 BERGEN Saknr < 3^36

Detaljer

Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende

Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende Ryggstøtten nr. 2-2015 Etter klage slo diskrimineringsnemda fast at Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende En pasient med sitte- og ståhemming fikk avslag på søknaden sin til Akershus

Detaljer

Bestillingstransport for de som ikke kan benytte seg av vanlig kollektivtransport - forsøksprosjekt i Oslo kommune

Bestillingstransport for de som ikke kan benytte seg av vanlig kollektivtransport - forsøksprosjekt i Oslo kommune Prosjektskisse Bestillingstransport for de som ikke kan benytte seg av vanlig kollektivtransport - forsøksprosjekt i Oslo kommune Oslo kommune v/byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Postadresse:

Detaljer

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/840-2 Saksbehandlar: Rolf Rosenlund Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28.04.16 Fylkesutvalet 19.05.16 Brukarkvotar i Transportordninga

Detaljer

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET EVALUERING AV PRØVEPROSJEKT MED SAMORD- NING AV BESTILLINGSTRANSPORT OG TT- TRANSPORT 2009-2011

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET EVALUERING AV PRØVEPROSJEKT MED SAMORD- NING AV BESTILLINGSTRANSPORT OG TT- TRANSPORT 2009-2011 Samferdselsdepartementet Rapport Juni 2012 SAMFERDSELSDEPARTEMENTET EVALUERING AV PRØVEPROSJEKT MED SAMORD- NING AV BESTILLINGSTRANSPORT OG TT- TRANSPORT 2009-2011 SAMFERDSELSDEPARTEMENTET EVALUERING AV

Detaljer

Fylkeskommunale og kommunale råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne

Fylkeskommunale og kommunale råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 1 av 1 Vår dato Vår referanse SAMFERDSELSSEKSJONEN 19.12.2013 11/00967-76 : ---, N07 Saksbehandler: Mette Kirkhus Johansen Deres dato Deres referanse Fylkeskommunale og kommunale råd for eldre og mennesker

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Møteinnkalling. Eldrerådet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.08.2015 Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Eldrerådet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.08.2015 Tidspunkt: 13:00 Eldrerådet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.08.2015 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no. Vararepresentanter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TRANSPORTTENESTA FOR FUNKSJONSHEMMA I MØRE OG ROMSDAL. GJELDANDE FRÅ 1. NOVEMBER 2003.

RETNINGSLINJER FOR TRANSPORTTENESTA FOR FUNKSJONSHEMMA I MØRE OG ROMSDAL. GJELDANDE FRÅ 1. NOVEMBER 2003. RETNINGSLINJER FOR TRANSPORTTENESTA FOR FUNKSJONSHEMMA I MØRE OG ROMSDAL. GJELDANDE FRÅ 1. NOVEMBER 2003. Fastsett av samferdselsutvalet i Møre og Romsdal i møte 25. november 1987, med siste endringar

Detaljer

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009 Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1. mars 2009 2 Innhald: 1. Formål... 4 2. Kven kan nytte ordninga?... 4 3. Godkjenningsperiode... 4 4. Brukartak... 4 5.

Detaljer

Søknadsskjema for reiserett transporttenesta for funksjonshemma i Møre og Romsdal

Søknadsskjema for reiserett transporttenesta for funksjonshemma i Møre og Romsdal Aukra kommune NAV Aukra Søknadsskjema for reiserett transporttenesta for funksjonshemma i Møre og Romsdal Unntak frå innsyn etter 13 Offentleglova og Fvl. 13 NB! Utfylt søknad skal sendast til kommunal

Detaljer

Kravspesifikasjon Drosjetransport i TT-tjenesten

Kravspesifikasjon Drosjetransport i TT-tjenesten Oslo kommune Velferdsetaten Kravspesifikasjon Drosjetransport i TT-tjenesten Kravspesifikasjonen beskriver Oslo kommunes behov og krav til drosjetransport i TT-tjenesten. Oppdraget omfatter fritidsreiser

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Ny behovsvurdering og tildeling av ledige drosjeløyver med mer i nedre Buskerud etter søknadsfrist 15. september 2014

Ny behovsvurdering og tildeling av ledige drosjeløyver med mer i nedre Buskerud etter søknadsfrist 15. september 2014 SAMFERDSELSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 03.10.2014 Vår referanse: 2008/271-271 Vår saksbehandler: Bjørn Svendsen, tlf. 32808692 Ny behovsvurdering og tildeling av ledige drosjeløyver med mer i

Detaljer

TRANSPORTORDNINGER LOVER

TRANSPORTORDNINGER LOVER TRANSPORTORDNINGER LOVER NAV Pasientrettighetsloven 2-6 Spesialisthelsetjenesteloven 5-5 Rundskriv 71 (Reise, opphold, ledsager) Forskrift om dekning av reiseutgifter nr 788 gjeldende fra 1.9.08 Grunnstønad

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE HELSE, SOSIAL OG OMSORG

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE HELSE, SOSIAL OG OMSORG DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE HELSE, SOSIAL OG OMSORG Møtedato: 05.03.2013 Fra saksnr.: 8/13 Fra/til kl. 17.00/20.15 Til saksnr.: 11/13 Møtested: Møterom Øvre Sund kl 17.00 Utvalgets medlemmer

Detaljer

Møre og Romsdal fylkeskommune

Møre og Romsdal fylkeskommune www.pwc.no Rapport utarbeidet på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune 15.04.2014 Møre og Romsdal fylkeskommune Evaluering av prøveprosjekt innen Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-ordningen)

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Transportordningen for funksjonshemmede (TTordningen) og sentrale transportrelaterte trygdeytelser

Transportordningen for funksjonshemmede (TTordningen) og sentrale transportrelaterte trygdeytelser Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Arbeidsnotat nr. 1009/04 ISSN-nr.:0804-1873 Antall sider: 27 Prosjekt nr: 70 04 03 Prosjekt tittel:

Detaljer

VEILEDER SKOLESKYSSREGLEMENT VIDEREGÅENDE SKOLER. Nord-Trøndelag FOR

VEILEDER SKOLESKYSSREGLEMENT VIDEREGÅENDE SKOLER. Nord-Trøndelag FOR VEILEDER SKOLESKYSSREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER i Nord-Trøndelag 1. Skyssrettigheter 1.1 Hvem skyssordningen omfatter Skyssordningen omfatter elever som er bosatt (ifølge folkeregisteret har heimeadresse)

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 01.02.2012 Møtetid:

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Arild Karlsen, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Brynjulf Egeberg, medisinsk

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Orientering til deg som søker om parkeringstillatelse for forflytningshemmede

Orientering til deg som søker om parkeringstillatelse for forflytningshemmede Orientering til deg som søker om parkeringstillatelse for forflytningshemmede Samferdselsdepartementet har fastsatt særskilte bestemmelser om parkering for forflytningshemmede, se forskrift av 15. mars

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV DROSJELØYVER OG OPPRETTELSE AV SENTRALER

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV DROSJELØYVER OG OPPRETTELSE AV SENTRALER 2011 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV DROSJELØYVER OG OPPRETTELSE AV SENTRALER Vestfold fylkeskommune Regionalavdelingen 10.01.2011 INNHOLD Kap.I Generelt 1 Myndighet/delegasjon 2 Formål Kap.II Virkeområde

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Oskar Pedersen AS Postboks 9237 4697 KRISTIANSAND S Norge Deres ref.: Carl Henrik Myhre Vår ref.: 2015/0005-5 Saksbehandler: Peter Aadland Dato: 22.04.2015

Detaljer

Transporttjenesten for funksjonshemmede i Buskerud

Transporttjenesten for funksjonshemmede i Buskerud Transporttjenesten for funksjonshemmede i Buskerud Brukerundersøkelse 2006 av Thor-Erik S. Hanssen Gisle Solvoll Roar Amundsveen Handelshøgskolen i Bodø Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS)

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Den grenseløse regionen. Erfaringer fra pilotprosjekt med fri flyt av barnehageplasser. www.osloregionen.no

Den grenseløse regionen. Erfaringer fra pilotprosjekt med fri flyt av barnehageplasser. www.osloregionen.no Den grenseløse regionen Erfaringer fra pilotprosjekt med fri flyt av barnehageplasser 1 Innhold Mål Organisering Prinsippene i ordningen Erfaringer ØRU og Vestregionen Endring i vedtekter Endring i arbeidsprosesser

Detaljer

BESKRIVELSE AV RUTINER FOR SAMORDNET OPPTAKSPROSESS I BARNEHAGENE I LYNGDAL 2016.

BESKRIVELSE AV RUTINER FOR SAMORDNET OPPTAKSPROSESS I BARNEHAGENE I LYNGDAL 2016. Barnehage Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Direkte telefon: Arkivkode: Dato: 29.01.2016 BESKRIVELSE AV RUTINER FOR SAMORDNET OPPTAKSPROSESS I BARNEHAGENE I LYNGDAL 2016. Kommunen har ansvar for å ta

Detaljer

Evaluering av ny TT-ordning. Høring av forslag til endringer i TTforskriften.

Evaluering av ny TT-ordning. Høring av forslag til endringer i TTforskriften. Saknr. 14/1871-4 Saksbehandler: Øystein Sjølie Evaluering av ny TT-ordning. Høring av forslag til endringer i TTforskriften. Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tar evaluering av ny TT-ordning til orientering.

Detaljer

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune

Detaljer

Drosjeløyver i nedre Buskerud - Endelige vedtak og nye vedtak

Drosjeløyver i nedre Buskerud - Endelige vedtak og nye vedtak SAMFERDSELSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 05.12.2013 Vår referanse: 2008/271-235 Vår saksbehandler: Bjørn Svendsen, tlf. 32808692 Drosjeløyver i nedre Buskerud - Endelige vedtak og nye vedtak I brev

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Veileder. Skoleskyssreglement. grunnskolene. Nord-Trøndelag

Veileder. Skoleskyssreglement. grunnskolene. Nord-Trøndelag Veileder Skoleskyssreglement for grunnskolene i Nord-Trøndelag 1. GENERELT. Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak, og fattes av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det er klageadgang etter forvaltningslovens

Detaljer

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner 7.1 Innledning Kapitlet inneholder bestemmelser om etablering og forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner. Formålet med bestemmelsene

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 19. Varamedlemmer

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Rett til plass i barnehage Lillehammer kommune 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Lillehammer kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med

Detaljer

Opplæringstiltak knyttet til brukerstyrt personlig assistanse

Opplæringstiltak knyttet til brukerstyrt personlig assistanse Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 0761 post 66 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr NI000001 (Oppdragskoden

Detaljer

Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole Akershus fylkeskommune

Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole Akershus fylkeskommune Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole Akershus fylkeskommune 08.05.02 Vedtatt i Fylkestinget 18.06.02 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 HJEMMEL OG GYLDIGHET... 3 2 RETT TIL SKOLESKYSS... 4 2.1

Detaljer

Forslag til forskrift om tilrettelagt transport for personer med forflytningsvansker, Oslo kommune, Oslo

Forslag til forskrift om tilrettelagt transport for personer med forflytningsvansker, Oslo kommune, Oslo Forslag til forskrift om tilrettelagt transport for personer med forflytningsvansker, Oslo kommune, Oslo I. Formål Forskriften skal bidra til at personer med forflytningsvansker, som ikke kan nytte annen

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Råd for funksjonshemmede

Råd for funksjonshemmede Råd for funksjonshemmede Innkalles til møte mandag 02.09.2013, kl. 12:00 i Kommunehuset, møterom Lille Heimdal Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 005/13 Godkjenning av møteprotokoll 006/13 Delegasjonssak

Detaljer

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Revisjon av virksomhetsstyring Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Virksomhetsstyring Ledelsens viktigste redskap for å sikre god måloppnåelse. Omfatter krav

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

ORIENTERING TIL SØKER OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE

ORIENTERING TIL SØKER OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE ORIENTERING TIL SØKER OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Samferdselsdepartementet har fastsatt særskilte bestemmelser om parkering for forflytningshemmede, se forskrift av 15. mars 1994 nr

Detaljer

Informasjon om barnehagetilbud. og søknad om barnehageplass

Informasjon om barnehagetilbud. og søknad om barnehageplass Informasjon om barnehagetilbud og søknad om barnehageplass 2014/2015 Oversikt over barnehagetilbudene i Rennebu 2014-2015 Barnehage Type tilbud Åpningstid Dager Innset barnehage 7398 Rennebu Enhetsleder:

Detaljer

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående bransje-

Detaljer

VESTBY KOMMUNE RO Barnehage

VESTBY KOMMUNE RO Barnehage VESTBY KOMMUNE RO Barnehage ORIENTERING - SØKNAD OM BARNEHAGEPLASS 2013/2014 SØKNADSFRIST - HOVEDOPPTAK: 01.03.2013. Det kan søkes hele året. Søknader mottatt etter 1.mars blir ikke behandlet før etter

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Søknadsfrister 2005 Veiledning for forskningsinstitusjoner og bedrifter

Søknadsfrister 2005 Veiledning for forskningsinstitusjoner og bedrifter Søknadsfrister 2005 Veiledning for forskningsinstitusjoner og bedrifter Faste søknadsfrister 2005: 1. mars 5. april 1., 8. og 15. juni 1. september 13. oktober 1. desember Norges forskningsråd 2005 Grafisk

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole i Akershus fylkeskommune.

Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole i Akershus fylkeskommune. Skyssreglement Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole i Akershus fylkeskommune. 1 Hjemmel og gyldighet Skoleskyss er en lovpålagt oppgave som reguleres av Lov om grunnskolen og den videregåande

Detaljer

1 7 0Es 2008. Bidrag til terapiridning - endringer fra 1.1.2009

1 7 0Es 2008. Bidrag til terapiridning - endringer fra 1.1.2009 1 7 0Es 2008 lffill / ARBE'D'- oc 'ELFERD'DIREKT.RATET Norsk Fysioterapeutforbund Privaþraktiserende Fysioterapeuters Forbund Norsk manuellterapeutforening vårei. 08/15285 oato:10.12.2008 Saksb. Helga

Detaljer

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013.

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013. Sentraladministrasjonen Samferdselsavdelinga Arkivsak: 09/01280 Arkivkode: _ Saksbeh: David Karlsen Ugradert Saksgang Fylkestinget Møtedato 15.6.2010 Saksnr. 10/22 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

V1998-26 20.04.98 Endret forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil

V1998-26 20.04.98 Endret forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil V1998-26 20.04.98 Endret forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil Sammendrag: Maksimalpriser for kjøring med drosjebil reguleres med hjemmel i konkurranseloven. Maksimaltakstene endres i tråd

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref KRI

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref KRI DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Alle landets kommuner,7`./ 4 4 Deres ref Vår ref 2008060681KRI Dato 2 12.2008 Rett til barnehageplass - informasjon til kommuner og fylkesmenn Ot.prp. nr. 52 (2007-2008)

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Rekruttering av fastleger og kvalitetshevende tiltak i legevakt

Rekruttering av fastleger og kvalitetshevende tiltak i legevakt Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 762 post 63 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr (Kun for intern

Detaljer

Tilskudd til kompetansehevende tiltak i ernæring i pleie- og omsorgstjenesten

Tilskudd til kompetansehevende tiltak i ernæring i pleie- og omsorgstjenesten Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 761 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Dim4 / Oppdrag nr 870004

Detaljer

Tildeling av ledige drosjeløyver i nedre Buskerud med mer etter søknadsfrist 15.09.2013

Tildeling av ledige drosjeløyver i nedre Buskerud med mer etter søknadsfrist 15.09.2013 SAMFERDSELSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 25.09.2013 Vår referanse: 2008/271-217 Vår saksbehandler: Bjørn Svendsen, tlf. 32808692 Tildeling av ledige drosjeløyver i nedre Buskerud med mer etter søknadsfrist

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2009-331 11.11.2009 Gjensidige Forsikring Rettshjelp Rettshjelputbetaling med befriende virkning direkte til advokat. Advokaten fikk utbetalt kr 40.175 fra selskapet

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Trinn 3: Søkeropplysninger Trinn 4: Kort sammendrag av tiltak / prosjekt

Trinn 3: Søkeropplysninger Trinn 4: Kort sammendrag av tiltak / prosjekt Veiledning til søknadsskjema i elektronisk søknadssenter Svalbards miljøvernfond samarbeider med Miljødirektoratet for håndtering og prosjektstyring av søknader om tilskudd. For å få åpnet og sendt inn

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av vakt- og servicetjenester til Oslo Bussterminal. Klagenemnda fant at tildelingskriteriet "Referanser"

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

PROTOKOLL SIGDAL KOMMUNE

PROTOKOLL SIGDAL KOMMUNE PROTOKOLL SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: 18.01.2011 TILSTEDE PÅ MØTET MEDLEMMER (angi evnt. Hvem som er fraværende med * foran navnet)

Detaljer

Tilskudd til fylkeskommunale praksisplasser ved tannpleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark

Tilskudd til fylkeskommunale praksisplasser ved tannpleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 770 post 70 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr SP000002 (Kun for

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer