PRØVEDPROSJEKT: SAMORDNING AV BESTILLINGSTRANSPORT OG TT-TRANSPORT - NYTT REGLEMENT FOR TT-ORDNINGEN

Transkript

1 Arkivsak-dok. 09/ Saksbehandler Mette Kirkhus Johansen Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkestinget PRØVEDPROSJEKT: SAMORDNING AV BESTILLINGSTRANSPORT OG TT-TRANSPORT - NYTT REGLEMENT FOR TT-ORDNINGEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Nytt reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder godkjennes. Nytt reglement iverksettes suksessivt som skissert i saksframlegget. Vedlegg: Nytt reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder. Utrykte vedlegg: Arbeidsdokument 8: Ulike barrierer vurdering av mulige tiltak Arbeidsdokument 9: Synshemning opplysninger og råd fra Blindeforbundets mestringssenter 1

2 2 Bakgrunn for saken 1. Politisk godkjenning og styring av prosjektet Hovedutvalget for Næring, samferdsel og miljø og fylkestinget godkjente oppstart og opplegg for prosjekt Samordning av bestillingstransport og TT-transport med vilkår gitt i tildelingsbrev fra departementet i h.h.v. hovedutvalgssak 55/09 og fylkestingssak 21/09 Hovedutvalget fungerer som styringsgruppe for prosjektet som går over 3 år og utløper i I prosjektet skal det ses på hvordan man kan bygge ut bestillingstransport samtidig som man ser på tilpasninger i regelverket for Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT). 2. Bakgrunn og mål for ny innretning av TT-ordningen: Vest-Agder fylkeskommune har følgende visjon vedtatt av fylkestinget: Planlegging og utforming av utearealer, terminaler og transporttilbud skal skje ut fra omtanke for alle brukergrupper for å sikre tilgjengelighet for alle. Det er et uttalt mål for kollektivtransporten i Vest-Agder at flest mulig skal kunne benytte seg av det ordinære kollektivtilbudet. Det er over flere år gjort en rekke tiltak for å gjøre kollektivtilbudet bedre tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder. Særlig i Kristiansand er det under sluttføring tilretteleggingsarbeider som gjør en stor del av rutenettet tilgjengelig. Det er de siste årene også gitt sterke statlige styringssignaler med målsettinger om universell utforming av transportsystemet. Det offentlige har en generell tilretteleggingsplikt nedfelt i Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. I forsøksprosjektet skal tilbudet med bestillingsruter bygges ut og man skal se på tilpasninger i regelverket for TT-ordningen. Målet for forsøksprosjektet er et mer tilgjengelig samfunn hvor flest mulig av dagens TT-brukere skal kunne benytte den ordinære kollektivtransporten inklusive bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle. Det skal også ses på om det kan frigjøres midler til et bedre TT-tilbud til de som fortsatt trenger dette. Når kollektivtransporten blir bedre tilrettelagt er det mindre behov for TT-transport ved at brukere med lettere funksjonsnedsettelser da kan bruke kollektivtransporten. Antall som får brukerkort blir færre. En omlegging av TT-ordningen har ikke som mål å redusere den samlede ressursbruken, men når flere kan benytte ordinær kollektivtransport, vil vi kunne gi prioriterte TT-brukere et bedre tilbud. Dette er i samsvar med departementets målsettinger og vilkår for prosjektet.

3 3 3. Vedtatte prinsipper for omlegging av TT-ordningen Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø behandlet sak 95/10: Prøveprosjekt: Samordning av bestillingstransport og TT-transport forslag til prinsipper for omlegging av TT-ordningen i sitt møte Hovedutvalget gjorde følgende enstemmige vedtak: 1. Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø godkjenner omlegginger i dagens TT-ordning som følge av bedre tilrettelagt kollektivtransport. 2. Nytt reglement for TT-ordningen utarbeides i samsvar med forslag til ny innretning av ordningen og legges fram for fylkestinget til godkjenning. Prinsippene for omleggingen refereres her kort: - Dagens hovedprinsipper for ordningen og hovedkriterier for brukergodkjenning opprettholdes. - Nye søknader om å bli godkjent som bruker av TT-tjenesten vurderes i forhold til behov for og muligheten til å benytte et tilrettelagt rutetilbud. - For allerede godkjente TT-brukere som har fått et tilrettelagt rutetilbud reduseres TT-tilbudet (med noen definerte unntak). - Prioriterte brukere får et forbedret reisetilbud Prinsipper for brukerinndeling: 1. Brukere som ut fra sin funksjonsnedsettelse ikke kan nyttiggjøre seg et tilrettelagt rutetilbud. (Får et bedre reisetilbud og lavere egenandel. Mål om å doble reisetilbudet sammenliknet med i dag) 2. a) Noen definerte brukere som kan benytte, men som fortsatt har barrierer i forhold til bruk av tilrettelagte kollektivtilbud får beholde TT-tilbudet tilsvarende dagens TT-tilbud (i dagens gruppe 2). b) Brukere som kan benytte og som har fått tilrettelagt kollektivtilbud får et redusert TT-tilbud. 3. Øvrige brukere som har behov for, og kan benytte et tilrettelagt tilbud, men hvor et slikt tilbud ikke finnes, beholder dagens TT-tilbud (i dagens gruppe 2). 4. Brukere som kun får tilbud om gratis ledsager på buss. Det vises til saksframlegg sak(95/10). Hovedutvalget gav gjennom sitt vedtak tilslutning til å arbeide videre med reglementsendringer i samsvar med prinsippene. Herunder skulle det arbeides videre med definering av brukergrupper og kriterier for når det finnes et tilrettelagt rutetilbud.

4 4 Saksopplysninger 1. Prosess - brukermedvirkning Det er forutsatt at prosjektet skal drives som en medvirkningsprosess. Prosjektet har opprettet et eget drøftingsråd med representanter oppnevnt fra h.h.v. fylkeseldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder. Drøftingsrådet har hatt jevnlige møter og er trukket aktivt med i arbeidet med omlegging av TT-ordningen. Høsten 2009 ble det gjennomført en kartleggingsundersøkelse blant alle kommunale og fylkeskommunale eldreråd samt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Undersøkelsen kartla hvilke barrierer mennesker med ulike funksjonsnedsettelser har i forhold til å bruke tilrettelagte tilbud, og forslag til hvordan slike barrierer kan reduseres eller fjernes. Drøftingsrådets medlemmer har tatt ansvar for å få innspill fra sine respektive brukerorganisasjoner til undersøkelsen og i videre arbeid. Kartleggingsundersøkelsen er systematisert og oppsummert i eget arbeidsdokument som følger saken som utrykket vedlegg. Undersøkelsen har dannet grunnlag for å vurdere hvordan TT-tjenesten kan innrettes framover og hvordan tilrettelegging av kollektivtrafikken kan forbedres. I saksframlegget til prinsippsaken er drøftingsrådets uttalelser til saken gjengitt. Sammen med drøftingsrådet er det arbeidet videre med en gjennomgang av kartleggingsundersøkelsen som grunnlag for reglementsendringene. Rådet har drøftet funnene i undersøkelsen, vurdert nærmere hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere og fjerne barrierer, samt identifisert hvilke brukere som ut fra sin funksjonsnedsettelse til tross for tilrettelegginger og forbedringer har for store vansker med å benytte tilbudene. Vurderingene er oppsummert i eget arbeidsdokument som følger saken som utrykket vedlegg. Det er gjort en egen henvendelse til Blindeforbundets mestringssenter for å få grunnlagsinformasjon og råd i forbindelse med avgrensninger av brukerinndeling når det gjelder blinde og svaksynte. Dette er oppsummert i eget notat som også er lagt ved som utrykket vedlegg. I samråd med drøftingsrådet er det også vurdert og foreslått nærmere kriterier for når det foreligger et tilrettelagt rutetilbud. I det etterfølgende presenteres forslag til endringer i reglementet. Drøftingsrådets uttalelser i den forbindelse er gjengitt i eget punkt. 2. Forslag til reglementsendringer Fullstendig forslag til nytt reglement følger saken som trykket vedlegg. Det vises til dette. Selve reglementet er skrevet med ordinær skrifttype. I tillegg er det tatt inn veiledning for kommunale saksbehandlere for å få mest mulig lik praksis i kommunene.

5 5 Veiledning fremgår i kursiv i egne avsnitt og vil bli oppdatert ved behov. Veiledning er formulert i samråd med drøftingsrådet Hovedkriterier for brukergodkjenning: Hovedkriteriene for brukergodkjenning i dagens reglement er foreslått beholdt uendret, og inngår i punkt 4 i vedlagte forslag til nytt reglement. I forbindelse med ny innretning av ordningen er det tatt inn noen tillegg: Søkere som i utgangspunktet er i stand til å benytte et ordinært kollektivtilbud, fyller ikke kriteriene for brukergodkjenning. Nye søkere som har et rutetilbud der de bor som ut fra deres funksjonsnedsettelse er tilstrekkelig tilrettelagt, vil heller ikke bli godkjent som bruker. Det skal være en direkte sammenheng mellom en varig funksjonshemning og derav manglende mulighet til å benytte seg av det kollektive rutetilbudet som tilbys Vanskelighetene kan være knyttet til særlig store / sammensatte funksjonsnedsettelser som er av en slik art at vedkommende må fraktes fra dør til dør og hvor man selv etter tilrettelegging ikke vil være i stand til å gjøre seg bruk av det tilrettelagte rutetilbudet. Vanskene kan også være knyttet til at man ikke er i stand til å komme seg av og på bussen fordi den ikke er tilrettelagt. For blinde, sterkt svaksynte eller personer som har utviklingshemninger/ kognitive funksjonsnedsettelser med sterkt begrenset funksjonsnivå, kan årsaken være at man ikke er i stand til å orientere seg. Som hovedregel godkjennes blinde og svaksynte i kategori 2 5 ( etter Verdens Helseorganisasjons definisjon). Søkere i kategori 0-1 omfattes ikke av TTordningen. Unntak kan, etter særlig vurdering, gjøres for svaksynte i kategori 1 dersom det kan dokumenteres andre funksjonsnedsettelser i tillegg, som samlet sett gir betydelige problemer med å bruke kollektivtilbudet som tilbys på søkers bosted Brukerinndeling: Forslag til kriterier for brukerinndeling er utformet ut fra de prinsipper som Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø vedtok i sak 95/10. Av hensyn til praktisk håndtering videre har man valgt å inndele brukergruppene ut fra hvilket reisetilbud som gis. Brukere av transportordningen for funksjonshemmede godkjennes ut fra dette i følgende 4 grupper:

6 6 BRUKERGRUPPE 1: PRIORITERTE BRUKERE MED DET BESTE TT-TILBUDET Reisetilbud: Denne gruppen får den største reisekvoten og lavere egenandel enn øvrige brukere. Reisetilbudet er p.t. 250 km pr. kvartal. Målet er å doble reisetilbudet. BRUKERGRUPPE 2: BRUKERE MED ET ORDINÆRT TT-TILBUD Reisetilbud: Denne gruppen får et ordinært TT-tilbud. Reisetilbudet er p.t. 180 km pr. kvartal. BRUKERGRUPPE 3: BRUKERE SOM FÅR ET REDUSERT TT-TILBUD Reisetilbud: Denne gruppen foreslås å få halvparten av ordinært TT-tilbud som p.t. tilsvarer 90 km pr. kvartal BRUKERGRUPPE 4: BRUKERE MED BRUKERKORT UTEN REISEKVOTE Disse brukerne får et eget brukerkort som gir rett til å reise med ordinære ruter og bestillingsruter i Vest-Agder med gratis ledsager. Disse brukerne får ikke transportkort for reisetilbud med drosje Endring i brukerinndeling: Det er lagt til grunn at brukerinndelingen skal kunne endres dersom allerede godkjente brukere senere får et tilrettelagt rutetilbud, eller dersom de flytter til et område som har et tilrettelagt rutetilbud. Gjennom tilretteleggingstiltak og utskifting av bussmateriellet vil stadig nye området få et tilrettelagt rutetilbud. Fylkeskommunen vil gi kommunene beskjed etter hvert som nye områder får tilrettelagte rutetilbud. Ny brukerinndeling skjer ved at godkjenningsmyndigheten i kommunene foretar en gjennomgang av brukere bosatt i de aktuelle geografiske områdene som har fått tilrettelagte rutetilbud. I vedlagte forslag til reglement fremgår det hvordan selve endringene i brukerinndelingen vil foregå. Endring i brukerinndeling vil være et enkeltvedtak som kan påklages Ønsker knyttet til transporttilbudet: Drøftingsrådet har i forbindelse med drøfting av prinsipper for TT-ordningen vært tydelige på at man ønsker å beholde TT-ordningen som en transportordning hvor tilbudet gis i form av turer/km. Dette er lagt til grunn i prinsippsaken og forslag til nytt reglement.

7 7 Det er i forbindelse med kartleggingsundersøkelsen og møter i drøftingsrådet tatt opp ønsker om å gjøre transporttilbudet bedre og mer fleksibelt. Det er særlig to ønsker som er tatt opp: a) Barrierer og reisebehov kan variere etter årstid. Brukerne ønsker mer fleksibilitet ved at transporttilbudet (antall turer og km) ikke deles opp pr. kvartal, men gis for et halvår av gangen. b) I dagens ordning er brukerne sikret et minimum antall turer til kommunesenter ved at man maksimalt belaster 10 km for reiser innen kommune. Ved reiser ut av kommune belastes det løpende antall km. man reiser fullt ut. Brukere som i stor grad reiser ut av egen kommune, ønsker et bedre tilbud da de opplever at kortet fort brukes opp. Det er ikke lagt fram forslag til endringer i transporttilbudet i forbindelse med forslag til reglementsendring. Avveininger i den forbindelse er kommentert under vurderinger under. 3. Gjennomføring av reglementsendringen Administrasjonen foreslår at nytt reglement først gjennomføres i Kristiansand for å vinne erfaring med omleggingen. Det er her man har flest rutetilbud som er tilrettelagt og hvor man forventer å få størst effekt av omleggingen. Det legges kun opp til en gjennomgang i de områder som har fått et helhetlig tilrettelagt rutetilbud. I tillegg behandles alle nye søknader etter nytt reglement. Administrasjonen ønsker å finne et egnet gjennomføringstidspunkt våren Fra vil det settes inn tilrettelagte ruter på alle byrutene og ny transportør har sagt seg positive til å ta med brukerrepresentanter på sjåførkursene. Flere ruter og ruteområder er under ferdigstillelse når det gjelder tilrettelegging av holdeplassene og det vurderes som gunstig dersom man kan gjennomføre regelendringen på et tidspunkt hvor flest mulig ruter er helhetlig tilrettelagt. Nærmere tidspunkt for gjennomføring må avtales i samråd med ansvarlig saksbehandler i Kristiansand kommune. Gjennom erfaringer med omleggingen i Kristiansand vil man kunne fange opp eventuelle behov for ytterligere differensiering og en vil legge opp til at nye hensyn som kommer opp med behov for prinsipielle avveininger spilles inn og drøftes med drøftingsrådet. Skulle det være behov for det vil man foreslå justering i regelverket. Det anbefales at evaluering av omlegging i Kristiansand rapporteres til hovedutvalget og at hovedutvalget kan vedta slike forslag til justeringer i reglene. Reglementsendringene vil deretter iverksettes suksessivt i øvrige kommuner og etter hvert som nye området blir tilrettelagt. I reglementet er det tatt inn en del veiledninger og presiseringer til hjelp i kommunenes saksbehandling. Under en slik omlegging vil det være hensiktsmessig å kunne rette opp evt. uklarheter på en enkel måte. I den forbindelse foreslås det at administrasjonen gis fullmakt til å gjøre mindre justeringer i teksten som gjelder

8 8 veiledning og presiseringer i reglementet for å kunne gjennomføre en smidig veiledning overfor kommunene. Reglementsendring vil kreve en gjennomgang og revisjon av søknadsskjemaer og videre arbeid med informasjon i forbindelse med gjennomføring. Dette vil gjøres i samarbeid med Kristiansand kommune og i samråd med drøftingsrådet. Drøftinger med brukerrepresentanter vedr. forslag til nytt reglement: Drøftingsrådets uttalelser til prinsippsaken er referert i sak 95/10. Forslag til reglementsendringer har vært drøftet med drøftingsrådet i møte og Fra godkjent referat fra møte i drøftingsrådet gjengis: Vedrørende brukergodkjenning: Brukerrådet mente man burde beholde foreslått formulering hvor det ved brukergodkjenning åpnes for unntak for svaksynte i kategori 1 ut fra særlig vurdering. Unntaket tas med i samsvar med fremlagte utkast. Drøftingsrådet mente presiseringer i forhold til brukergodkjenning stort sett var godt og dekkende formulert og hadde bare mindre merknader. Merknadene vil bli innarbeidet i utkast til neste møte. Vedrørende brukerinndeling: Permanente rullestolbrukere: Drøftingsrådet mener brukergruppen ivaretas på en god måte i forslag til brukerinndeling og bestemmelser omkring endringer i brukerinndeling. Brukergruppe 2-1 b): Representanten fra blindeforbundet ønsket åpning for en unntaksbestemmelse for svaksynte i kategori 2. Hensikten er å sikre at de som har andre synsdefekter i tillegg, og hvor dette medfører at de ikke kan benytte tilrettelagte rutetilbud, også kan prioriteres. Dette vil bli nærmere vurdert. Brukergruppe 2-1 c) Drøftingsrådet var tilfreds med at det var laget en restkategori som sikret en kategori til bruk for de unntakene som ikke på forhånd er definert. Det ble redegjort for begrunnelsen for tilleggsvilkåret i bestemmelsen. Drøftingsrådet hadde ingen innvendinger til vilkåret. Brukergruppe 3: Det var ingen innvendinger til definering av brukergruppen eller forslag til presisering av om det finnes et tilrettelagt rutetilbud. Brukergruppe 4: Drøftingsrådet mener dette er et godt tilbud som bør gjøres bedre kjent.

9 9 Generelt: Drøftingsrådet var stort sett tilfreds med formulering av bestemmelser om brukerinndeling i utkastet. Forslag til mindre formuleringsendringer som fremkom i møtet, vil bli innarbeidet. Endring i brukerinndeling: Drøftingsrådet hadde ingen merknader til innholdet, men ba prosjektleder om å se på muligheten for å gjøre dette mer oversiktlig i form av en matrise. Dette vil bli vurdert. Gjennomføring av reglementsendring Brukerrådet har et sterkt ønske om at man lykkes med at tilrettelagte rutetilbud tas i bruk og at det tas godt imot av brukerne. En forutsetning er at tilbudet fungerer. At alle busser på alle avganger i byområdet fra nyttår blir tilrettelagt, vil være en stor forbedring og svært viktig for forutsigbarheten. Nettbuss har også signalisert at alle sjåfører skal gjennomgå kurs og har vært positive til å slippe til brukerrepresentanter som kan snakke om holdninger og gi kunnskap om hva som er god service og et godt tilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tidspunkt: Brukerrådet stilte seg positive til skissert fremdrift og ønsker at man vurderer gjennomført positive tiltak for å få TT-brukerne til å benytte tilbudet. Fra godkjent referat fra møte i drøftingsrådet gjengis: Drøftingsrådet slutter seg til forslag til nytt reglement med veiledning. Drøftingsrådet fremmet følgende ønsker til generelle tilbudsforbedringer for TT-ordningen: 1. Reisetilbudet bør gis ut hvert halvår i stedet for hvert kvartal. 2. Reisetilbudet blir fort brukt opp ved reiser ut av kommunen. Man ønsker en ordning med maksimalt antall klipp for reiser innenfor naturlige geografiske regioner. Drøftingsrådet mener at økte rammer/ frigjorte midler likevel først må prioriteres til å øke tilbudet til prioritert gruppe. Vurderinger Det er i saksframleggene for prinsippsaken og i denne saken presentert de rådene brukerrådet har ønsket å gi i forhold til forslag til nytt reglement. Administrasjonen har tatt hensyn til de rådene som er gitt, men har ikke funnet å kunne anbefale de ønsker om generelle tilbudsforbedringer som er fremkommet. Nærmere vurdering av forslag til reglementsendringer er gjort punktvis nedenfor:

10 10 1. Generelt Vest-Agder fylkeskommune er blant de fylker som har kommet lengst når det gjelder å tilrettelegge kollektivtransporten for alle. Samtidig har man en av landets beste TTordninger målt i antall reiser. Dersom man ikke foretar endringer som følge av tilretteleggingen betyr det at man i størst grad prioriterer de som i dag har TT-kort og som samtidig kan benytte tilrettelagt kollektivtransport. Reglementsendringen tar sikte på en bedre innretning av ordningen hvor man i størst grad prioriterer de med den tyngste funksjonsnedsettelsen. Det vises til prinsippsaken (95/10) hvor man har signalisert et ønske om å prioritere frigjorte midler til prioriterte brukere og eventuelt videreføring av igangsatte bestillingsruter. 2. Brukergodkjenning I forslag til presiseringer og veiledning er det tatt hensyn til anbefalinger gitt av drøftingsrådet og Blindeforbundets mestringssenter. Herunder er det ut fra gitte innspill laget en unntaksbestemmelse vedrørende brukergodkjenning av svaksynte i kategori 1 (jfr. forslag til reglement). For å sikre lik behandling foreslås det at slike unntak behandles av fylkeskommunen. 3. Nærmere om vurderinger til foreslått brukerinndeling Det er her redegjort for vurderinger knyttet til noen av bestemmelsene: Brukergruppe 1: Prioriterte brukere Forslaget innebærer at det ikke gjøres endringer i brukerinndeling for dagens prioriterte brukere. Prioritering innrettes som tidligere i hovedsak mot unge med livslange, tunge funksjonshemninger. Prioritert gruppe vil etter nye regler omfatte noen flere brukere enn tidligere. Utvidelsen vil først og fremst bestå av brukere med de største synsnedsettelsene. Det foreslås at disse brukerne tas inn uavhengig av alder. Som hovedregel er det foreslått å ta inn blinde ut fra helt klare definisjoner (på basis av Verdens helseorganisasjons kategorier). Svaksynte i kategori 2 er en gruppe med stort spenn i funksjonsevne og er derfor ikke definert som prioritert gruppe. I samsvar med anbefalinger fra drøftingsrådet er det likevel tatt inn en unntaksbestemmelse for synshemmede i kategori 2. For å oppnå lik praktisering i forbindelse med omlegging, foreslås det at slike unntak behandles av fylkeskommunen.

11 11 Brukergruppe 2-1: (De som ut fra sine funksjonsbarrierer ikke kan benytte tilrettelagte tilbud fullt ut og som får beholde et ordinært TT-tilbud) Reglementsforslaget innebærer at alle permanente rullestolbrukere i dagens brukergruppe 2 (gruppe 2A) og nevnte kategorier av synshemmede får uendret TTtilbud selv om rutetilbudet blir tilrettelagt. I tillegg har man laget en samlekategori for de unntak man ikke på forhånd har definert. Brukere i denne gruppen kan ut fra særlige vurdering få beholde et ordinært TT-tilbud, men det er da et tilleggsvilkår at funksjonsnedsettelsen er oppstått før fylte 67 år. Bakgrunnen for tilleggsvilkåret er: De fleste fylker godkjenner eldre brukere, men over halvparten av fylkene gir et mindre reisetilbud til eldre over 67 år selv om man enda ikke har tilrettelagt rutetilbudet. I Oslo gis det for eksempel kun 1/3 av vanlig reisetilbud til eldre over 67 år. I Telemark gis det ikke individuell transport for brukere under 67 år med unntak av blinde / svaksynte, rullestolbrukere og andre med sterk fysisk eller psykisk funksjonshemning. Der blir eldre over 67 år henvist til fellesturer (dvs. bestillingstransport.) I folketrygdens ordninger er det slik at det ikke gis stønad til bil eller grunnstønad til transport for eldre som har fått sin funksjonsnedsettelse etter fylte 70 år. I forslaget er det lagt til grunn at man etter å ha gjort generelle tiltak for tilrettelegging av rutetilbudet, bør kunne redusere reisetilbudet til brukere som har en funksjonsnedsettelse oppstått etter fylte 67 år. Dette er brukere som i stor grad har lettere funksjonsnedsettelser og som har den laveste reiseaktiviteten. Permanente rullestolbrukere og sterkt svaksynte godkjennes uavhengig av alder. Drøftingsrådet har ikke hatt innvendinger til et slikt tilleggsvilkår. 4. Konsekvenser for brukernes samlede transporttilbud Det er i reglementet gjort en presisering i forhold til om det finnes et tilrettelagt rutetilbud. I den forbindelse defineres et minimumstilbud til en tur/retur nærmeste senter en virkedag i uken. Man har sett at selv med et så beskjedent reisetilbud vil brukerne likevel opprettholde eller oppnå et bedre samlet transporttilbud, målt i antall reiser: En reisemulighet tur/retur nærmeste senter en virkedag i uken tilsvarer et reisetilbud på 104 enkeltreiser i året. Dagens TT-tilbud i brukergruppe 2 gir minimum 72 og maksimum 144 (korte) reiser innen egen kommune pr. år. Tilsvarende får dagens prioriterte gruppe et TT-tilbud på minimum 100 enkeltreiser og maksimum 200 enkeltreiser innen egen kommune. Brukere i brukergruppe 3, vil i tillegg til et tilrettelagt rutetilbud beholde halvparten av dagens reisekvote. Samlet sett kan dette med minimumsfrekvens på et tilrettelagt

12 12 rutetilbud gi fra enkeltreiser pr. år. (I tillegg vil de kunne benytte buss med gratis ledsager). Brukergruppe 2 vil beholde dagens reisetilbud i tillegg til at de delvis vil kunne benytte tilrettelagte rutetilbud. Samlet sett vil det kunne gi reisemuligheter tilsvarende minimum fra enkeltreiser pr. år. (I tillegg vil brukerne også kunne benytte buss med gratis ledsager). Ved å tilrettelegge rutetilbudet og legge om TT-ordningen, vil det derfor for brukergruppe 2 og 3 gis et samlet reisetilbud som er på nivå med, eller bedre enn i dagens ordning, målt i antall tilbudte reiser. Gruppe 3 får likevel i mindre grad enn i dag frihet til å reise hvor de vil og når de vil. Dette er en konsekvens av at man går over fra et taxitilbud som i prinsippet har fungert som en privatbil og til et kollektivtilbud som er definert med traseer og rutetider. Brukerne vil dermed få tilsvarende tilbud som de som benytter ordinære kollektivtilbud. Ved tilrettelegging kommer brukergruppe 2 og 3 bedre ut enn brukergruppe 1 målt i antall turer/ reisemuligheter dersom man beholder dagens TT-tilbud uendret for prioritert gruppe. Selv definert minimumsfrekvens på tilrettelagt rutetilbud innebærer at prioritert gruppe må få en betydelig økt reisekvote dersom de skal få et bedre samlet transporttilbud sammenliknet med brukergruppe 2 og 3. På den bakgrunn er det satt et mål om dobling av reisetilbudet for prioritert gruppe. 5. Vedrørende ønsker om generell tilbudsforbedring TT-ordningen er krevende m.h.t. budsjettstyring da man budsjetterer ut fra gjennomsnittsbruk av tilbudet. Det er derfor helt nødvendig fortsatt å kunne styre tilbudet pr. kvartal. Tilrettelagte rutetilbud og forslag til omlegging av TT-ordningen, vil kunne gi et samlet bedre transporttilbud. Dette vil i seg selv gi større muligheter for å møte svingninger i reisebehov som følge av særlige værforhold og lignende. Administrasjonen mener det er riktig at brukere som har svært langt til sitt kommunesenter skal kunne være sikret et minimum antall turer innen egen kommune. Det er kommunen som har primæransvar for å gi innbyggerne ulike tilbud. Med den sterke kostnadsveksten man har hatt innenfor TT- ordningen de siste årene, er det ikke rom for ytterligere generelle tilbudsforbedringer. I prinsippsaken er det dessuten allerede lagt til grunn at frigjorte midler først og fremst skal prioriteres til et bedre tilbud til prioriterte brukere og eventuelt til videreføring av bestillingsruter. Dette er i tråd med effektmål og vilkår for prosjektet. Økonomiske konsekvenser I forbindelse med at TT-ordningen ble opprettet, ble det ut fra tidligere undersøkelser anslått at ca. 3 % av befolkningen hadde behov for et TT-tilbud. Brukerandelen i

13 13 Vest-Agder var opprinnelig på 1,5 % med en langsiktig målsetting om å øke denne til 3 %. På midten av 90-tallet, ble brukerandelen økt til 2 %, og den ligger nå noe under gjennomsnitt på landsbasis. Det har de siste årene vært stor søknadspågang til TT-ordningen. Etter hvert som rutetilbudet nå blir tilrettelagt, vil brukerandelen på sikt gå ned. Når man dekker hele kommuner med tilrettelagte ruter, vil man anslå at brukerandelen på lang sikt kan reduseres til om lag 1,5 % av folketallet. I en overgangsfase vil imidlertid brukerandelen ligge mellom 2 og 1,5 %. TT-ordningen ble gjennomgått i 1994 og man gjennomførte en differensiering av ordningen. Prioriterte brukere gis et bedre reisetilbud og lavere egenandel enn øvrige brukere. Det ble satt et veiledende tak på prioriterte brukere tilsvarende 0,35 % av folketallet. Man forventer en liten økning i antall prioriterte brukere som isolert sett ut fra dagens tilbud får noe økt reisetilbud og lavere egenandel. Reduksjon i tilbudet til brukere som har fått et tilrettelagt rutetilbud, forventes å finansiere dette. Det er i prinsippsaken angitt en målsetting om dobling av reisetilbudet til prioriterte brukere. Hvor store midler som gjennom omleggingen kan omfordeles, er usikkert, men en ytterligere opptrapping av tilbudet til prioriterte brukere vil kunne gjøres over tid ut fra tilgjengelige midler. Kristiansand, 10. november 2010 fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder