FORSØKSPROSJEKT: SAMORDNING AV BESTILLINGSTRANSPORT OG TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE; - EVALUERING OG ANBEFALINGER VED PROSJEKTSLUTT

Transkript

1 Arkivsak-dok. 09/ Saksbehandler Mette Kirkhus Johansen Saksgang Møtedato Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkestinget FORSØKSPROSJEKT: SAMORDNING AV BESTILLINGSTRANSPORT OG TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE; - EVALUERING OG ANBEFALINGER VED PROSJEKTSLUTT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Fylkestinget er tilfreds med at forsøket dokumenterer at bedre tilrettelegging av kollektivtransporten betyr at antall brukere av TT-transporten kan reduseres. 2. Fylkestinget går inn for å videreføre innsatsen med tilrettelegging av kollektivtransporten i fylket og at innsparte midler i TT-transporten skal benyttes til å øke tilbudet til de med de tyngste funksjonsnedsettelsene. 3. Fylkestinget mener samarbeidet med organisasjonene gjennom drøftingsrådet er svært viktig og anbefaler at det oppnevnte drøftingsrådet fortsetter. 4. Fylkestinget er enig i at det søkes Samferdselsdepartementet om at mindreforbruk i forsøket kan benyttes til videre tilrettelegging av kollektivtransporten. Vedlegg: Forsøksprosjekt i Vest-Agder : "Samordning av bestillingstransport og Transporttjenesten for funksjonshemmede" Evalueringsrapport 1

2 2 Bakgrunn for saken SAM-utvalget og fylkestinget godkjente oppstart og opplegg for prøveprosjektet "Samordning av bestillingstransport og TT-transport" i sak 55/09. Forsøket startet opp i 2009 med midler fra Samferdselsdepartementet. Forsøksprosjektet avsluttes SAM-utvalget har i hele prosjektperioden vært styringsgruppe for prosjektet og har fått følgende underveisrapporteringer: - Rapportering på status og framdrift sak 85/09 - Underveisrapportering, januar 2010, sak 5/10 - Rapportering , sak 94/10 - Underveisrapportering, januar 2011, sak 3/11 - Rapportering , sak 101/11 - Underveisrapportering, januar 2012, sak 8/12 Som en del av prosjektet er TT-ordningen lagt om. Nytt reglement for TT-ordningen ble vedtatt i desember Det vises i den forbindelse til sak 95/10 og sak 131/10 i SAM-utvalget, samt sak 75/10 i fylkestinget. I denne saken legges det fram en evalueringsrapport som redegjør for gjennomføring av forsøket og resultater, som oppsummeres i noen hovedkonklusjoner og anbefalinger til videre arbeid. Saksopplysninger Om forsøket: Samferdselsdepartementet inviterte høsten 2008 fylkeskommunene til å delta i et 3- årig forsøksprosjekt for samordning av bestillingstransport og TT-transport fra Forsøksperioden ble forlenget ut De uttalte målsettingene for forsøksordningen var formulert slik: Under forsøkene skal bestillingstransporten bygges ut samtidig som det gjøres tilpasninger i regelverket for TT-tjenesten. Målet er et mer tilgjengelig samfunn, hvor flest mulig av dagens TT-brukere skal kunne benytte den ordinære kollektivtransporten, inklusive bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle. Det skal opprettholdes et tilrettelagt transporttilbud til de som ikke kan nyttiggjøre seg det utbygde bestillingstransporttilbudet. Hovedmålet med prøveprosjektet er å avklare effektene av en slik omlegging for funksjonshemmedes mobilitet. Samferdselsdepartementet ønsket med forsøket å kartlegge om styrking av bestillingstransporten kombinert med en justering av TT-ordningen kan: Frigjøre ressurser som fylkene kan bruke til å styrke tilbudet til TT-brukere med særskilte behov.

3 3 Dekke reisebehovet for en signifikant del av dagens TT-brukere. Forbedre tilbudet til de som benytter seg av bestillingstransport i dag. Departementet stilte ikke eksplisitt krav til egenandel, men forutsatte at midler i prosjektperioden som eventuelt frigjøres ved at TT-brukere går over til å benytte bestillingstransport, enten skulle benyttes til å styrke TT-tilbudet til TT-brukere med særskilte behov, eller til å styrke bestillingstransporttilbudet. I vilkårene for forsøket var det lagt stor vekt på brukermedvirkning. Det ble i den forbindelse oppnevnt et eget drøftingsråd med brukerrepresentanter oppnevnt av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder og Fylkeseldrerådet i Vest-Agder. Drøftingsrådet har deltatt gjennom hele forsøksperioden. Drøftingsrådet har vært særlig sentral i forbindelse med kartleggingsundersøkelse og utforming av nytt reglement med omlegging av TT-ordningen. Drøftingsrådet er også trukket aktivt inn i evalueringen av prosjektet. Vest-Agder har gjennom prosjektperioden blitt tildelt 11,6 mill. kr i forsøksmidler fra staten. Ved siste gjennomgang anslås det at man samlet vil komme ut med et mindreforbruk på i overkant av 3 mill. kr. Det foreslås å søke departementet om å få benytte dette til ytterligere tilrettelegging av kollektivtransporten. Evaluering av prosjektet: I forståelse med departementet er prosjektet evaluert ut fra resultater etter 1. halvår Supplerende statistikk vil bli utarbeidet og ettersendt departementet for siste halvår så snart den er klar. Vedlagte evalueringsrapport gir en nærmere redegjørelse av organisering og gjennomføring av forsøket med beskrivelse av tiltak og resultater. Det er lagt vekt på å forsøke å gi svar i forhold til de effektmål som staten har satt for forsøket. Drøftingsrådet har på oppfordring gitt sin evaluering av brukermedvirkningen i prosjektet. Denne er gjengitt i kapittel 17. For nærmere opplysninger vises til vedlagte rapport. Hovedkonklusjoner og anbefalinger fra forsøket er oppsummert i rapporten og gjengis her: Hovedkonklusjoner fra forsøket: Det tilbudet som gis av tilrettelagte rutetilbud i kollektivtrafikken bidrar til å gi økte reisemuligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne og har gjort det mulig å legge om TT-ordningen slik at TT-brukere med livslange og de tyngste funksjonsnedsettelsene kan prioriteres. Samlet reisetilbud målt i antall enkeltreiser er økt for dagens TT-brukere som har fått tilgang til bestillingsruter eller tilrettelagte busser. Spørreundersøkelsen om bestillingsrutene viser også at for brukere som benyttet tilbudet har bestillingsrutetilbudet hatt en positiv effekt på opplevd mobilitet og velferd. Bestillingsrutene kjøres bare i den grad det er passasjerer som bestiller turen. Til tross for lite trafikkgrunnlag, er det i indre bygder reisetilbudet blir mest benyttet, mens bestillingsrutene i Kristiansandsområdet er svært lite benyttet. De nye bestillingsrutene i forsøket består i stor grad av formiddagsruter og er samlet sett i liten grad benyttet.

4 4 Det er hittil ikke oppnådd overgang fra TT til bestillingsruter til tross for mye informasjon, introduksjonstilbud og at bestillingsrutene generelt er rimeligere å bruke. De fleste foretrekker fortsatt å benytte TT-kortet eller ordne seg på andre måter som gir mulighet til individuell transport. I den grad bestillingsrutene benyttes av TT-brukerne, blir de i stor grad benyttet til samme type reiser som TT-kortet benyttes til. Det er derfor først etter omlegging av TT-ordningen det er oppnådd samordningseffekt av tilrettelegging av kollektivtrafikken. Omleggingen av TT-ordningen har hatt effekt: Inntaket av nye TT-brukere er merkbart redusert i områder med bestillingsruter eller hvor de ordinære bussrutene er tilrettelagte. Brukersammensetningen på inntak av nye brukere er dessuten endret i samsvar med målsettingene for omleggingen. Bruken av TT-ordningen har også gått ned som følge av at brukere i Kristiansand med tilrettelagte bussruter har fått redusert TT-tilbud. Det kan beregnes en innsparingseffekt av omleggingen i Kristiansand i 2011 på kr ,- på årsbasis. Den viktigste effekten og det som på sikt har størst betydning for samordning og kostnadsutvikling er likevel redusert inntak av nye brukere til ordningen. Det anslås at brukerandelen på sikt kan reduseres fra tidligere 2 % av folketallet ned mot 1 %. Utgiftene til TT fortsetter imidlertid å øke i forsøksperioden og det er store utfordringer knyttet til budsjettoverskridelser til tross for økning i egenandel fra Utgiftsveksten skyldes a) Sterk økning i taxipriser b) Økt bruk av TT-ordningen fram til omlegging i 2011 og c) Endring i transportoppdragets art hvor antall rullestolbrukere øker og rullestolbrukerne i langt større grad benytter seg av TT-tilbudet som følge av at tilbudet er blitt mer fleksibelt i Kristiansand. Dette har samlet ført til at det hittil ikke er frigjort budsjettmidler som kan finansiere økt reisetilbud til prioriterte brukere. Etter omleggingen i TT-ordningen er det fremdeles prioriterte brukere med den tyngste funksjonshemmingen som kommer dårligst ut når det gjelder det samlede transporttilbudet. Disse brukerne vil være avhengig av et styrket TT-tilbud for å bedre sin mobilitet. For å øke denne gruppens reisetilbud kreves det økte økonomiske rammer. Det er foreløpig ikke gjennomført endringer i TT-tilbudet for eksisterende TT-brukere i områder hvor man har bestillingsruter da man først ønsket å avklare spørsmålet om videreføring Det er stort potensial for ytterligere samordningseffekt. Etablering av et minimumstilbud av bestillingsruter i alle kommuner er anslått å koste kr ,- mens samlet innsparingseffekt ved å gi et redusert TT-tilbud kan anslås til 1,3 mill. kr. I tillegg vil et minimumstilbud sikre at effekten som er oppnådd i form av redusert tilgang av nye brukere og ønsket brukersammensetning i TT-ordningen opprettholdes. Forsøket har vist at bestillingsruter i lavtrafikkområder er mer kostnadseffektivt enn faste ruter. Korrigert for reiselengde, gir bestillingsruter i de fleste områdene også lavere tilskudd per reise enn TT-turer, særlig der man oppnår økt belegg. Det er store forskjeller i nøkkeltall for ulike bestillingsruter i samme kommune og for ruter i ulike områder. Et bestillingsrutetilbud vil derfor måtte være under stadig vurdering og justering ut fra utvikling i etterspørsel. Det er i forsøket invitert til samordning med annen offentlig transport uten å lykkes i dette.

5 Bestillingsrutene går nå flere steder delvis parallelt med ordinære rutetilbud som ikke er tilrettelagte. Agder Kollektivtrafikk ser potensiale for effektivisering av rutetilbudet med en mer effektiv rutestruktur hvor bestillingsruter kan bidra til et samlet bedre tilbud i lavtrafikkperioder / lavtrafikkområder. Bestillingsruter har en helt annen kostnadsprofil enn TT-ordningen med bedre muligheter for kostnadsstyring. Økt bruk av bestillingsrutene kan bidra til bedre driftsøkonomi samtidig som et åpent transporttilbud vil kunne bidra til å svare på utfordringer knyttet til en aldrende befolkning. Tilrettelegging av kollektivtrafikken og bestillingsruter er sammen med ny innretning av TT-ordningen viktige bidrag som er nødvendige for at TT-brukere med livslange og den tyngste funksjonsnedsettelsen skal kunne gis et bedre reisetilbud. Prosjektets drøftingsråd har hatt høy brukerkompetanse som har vært av uvurderlig nytte for prosjektet og arbeidet med utforming av ny TT-ordning. Brukerne har også tilført viktige perspektiver og kunnskap om hvordan transportordningene bør fungere mer helhetlig for å oppnå målsettingen om økt mobilitet. Brukerne har sannsynliggjort at effekten av tilretteleggingstiltak i samfunnet er større enn summen av enkelttiltakene. Tilrettelegging av uteareal, infrastruktur og bygninger må antas å ha stor synergieffekt for funksjonshemmedes mot og lyst til å reise. Det kan bidra til økt bruk av TT-ordningen. Anbefalinger fra forsøket: TT-ordningen anbefales opprettholdt i den form som den har fått etter omleggingen. Videre omlegging bør skje suksessivt etter hvert som rutetilbudet blir tilrettelagt. Ordningen bør virke en lengre stund før man foretar en gjennomgang og evaluering av det nye reglementet. Drøftingsrådet anbefales opprettholdt i omleggingsfasen og frem til evaluering av ordningen. Drøftingsrådet understreker behovet for økte rammer slik at også prioriterte TT-brukere kan få et forbedret transporttilbud i tråd med målsettingen for omleggingen. Det anslås at rammene må økes med 3 mill. kr. utover kostnadsveksten for å gi rom til en dobling av reisetilbudet til prioriterte TT-brukere. Spørsmål om rammer tas opp i økonomiplanen. Bestillingsruter er en del av kollektivtilbudet og bør inngå som en del av en helhetlig rutestruktur og betjeningskonsept i hele fylket. Det anbefales at det utarbeides strategier for kollektivtrafikken med en overordnet rutestruktur hvor bestillingsrutene inngår i en differensiert rutestruktur for å få en best mulig markedstilpasset og kostnadseffektiv kollektivbetjening. Det bør sees nærmere på kostnadselementer i kontraktene. Bestillingsruter bør i større grad inngå som en del av et helhetlig tilrettelagt rutetilbud. Det er behov for økt fokus på tilrettelegging av lokale rutetilbud slik at behov for parallelle bestillingsrutetilbud unngås. Bestillingsruter bør vurderes som betjeningsmåte der det er hensiktsmessig ut fra geografi, demografi, potensiale i forhold til effekt på TT-ordningen, samt fleksibilitet i forhold til trafikkgrunnlag. Det anbefales at samferdselsseksjonen og Agder Kollektivtrafikk på basis av erfaringer i forsøket i samarbeid vurderer rutestrukturen for kollektivtransporten og bestillingsrutenes rolle og at dette innarbeides i regional plan for samferdsel. 5

6 6 Det anbefales videreført et minimumstilbud av formiddagsruter i forsøkskommunene i områder der det gir/opprettholder effekten på inntak og bruk av TT-ordningen til lav kostnad. Likeledes anbefales det vurdert etablering av minimumstilbud andre steder hvor man forventer tilsvarende effekt. Nærmere analyser og vurderinger anbefales gjort i et samarbeid mellom samferdselsseksjonen og AKT. Bestillingsrutetilbudet bør som tidligere generelt være etterspørselsstyrt og vil derfor stadig være gjenstand for vurdering og justering av AKT. Herunder vil AKT i samråd med kommunene foreslå nødvendige justeringer i bestillingsrutetilbudet i forbindelse med prosjektslutt. Kommunene bør trekkes mer aktivt inn i vurderingen av lokalbetjeningen av kommunen. Et viktig bidrag i forhold til bestillingsruter er best mulig samordning av frivillige, private og offentlige tjenester for å skaffe best mulig trafikkgrunnlag for rutene. Kommunene kan også på andre måter bidra til å legge forholdene til rette for kollektivtrafikken i kommunen. AKT anbefales å invitere kommunene med i et slikt samarbeid. For at tilrettelagte rutetilbud skal fungere for brukerne er det viktig med høy kvalitet på tjenestene i alle ledd. Dette stiller krav til kvalitetsoppfølging internt hos transportør, hos AKT, i kontraktsforholdet partene imellom, samt hos vegholder. Den samlede mobiliteten for mennesker med nedsatt funksjonsevne er avhengig av gode, hensiktsmessige ganghjelpemidler hvor det også tas hensyn til funksjonalitet ved sammensatte reiser. Statlige myndigheter anbefales å bidra til økt mobilitet gjennom å bidra til dette og gjennom å sikre at transportordningene i større grad sees i sammenheng. En stor del av TT-tilbudet benyttes i dag til helsereiser og denne ordningen fungerer ikke etter hensikten. Ut fra ganghjelpemidlenes betydning, vil tilrettelegging av infrastruktur / uteområder og sentra samt boligtilbud i tilknytning til sentrene være et viktig bidrag til økt mobilitet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommunene bør, ikke minst ut fra demografisk utvikling, i sine planer legge til rette for dette. AKT og samferdselsseksjonen er enige om de faglige konklusjoner og anbefalinger fra forsøket som fremgår av rapporten og drøftingsrådet har sluttet seg til disse. Drøftingsrådets uttalelse: Drøftingsrådet har i forbindelse med drøfting av rapporten i tillegg kommet med følgende uttalelse (gjengitt fra referat): Drøftingsrådet mente det var interessant å se utviklingen i tilgangen av nye brukere og ny brukersammensetning etter omleggingen. Drøftingsrådet mener resultatene så langt, tyder på at omleggingen har vært riktig og at det virker som man er i ferd med å gå i retning av en ønsket innretning av TT-ordningen hvor ordningen i større grad rettes inn mot grupper med livslange og den tyngste funksjonsnedsettelsen.

7 7 Drøftingsrådet er enige i at et minimumstilbud av bestillingsrutene videreføres for å opprettholde effekt på inntak og brukersammensetning i TT-ordningen. Det er også enighet om å gå videre med omlegging av TT-ordningen hvor TTtilbudet reduseres for allerede godkjente brukere i områder med et slikt transporttilbud. Et minimumstilbud på formiddag er særlig tilpasset eldre hjemmeværende. Drøftingsrådet er enig med administrasjonen i at det derfor i omleggingen tas hensyn til dette i praktisering av unntaksbestemmelsen for unge brukere. - Det var enighet om at dette tas opp i veiledningen til kommunene. Drøftingsrådet uttrykker på bakgrunn av kostnadsutviklingen bekymring for TT-ordningen og er svært opptatt av at TT-ordningen i Vest-Agder opprettholdes og videreutvikles som en transportordning. Drøftingsrådet understreket også at de har deltatt aktivt i en vanskelig sak knyttet til ny innretning av TT-ordningen med omprioritering mellom grupper. Drøftingsrådet forventer derfor at den effekten man har oppnådd og oppnår videre i form av redusert antall reiser og ikke går til å dekke kostnadsveksten, men faktisk benyttes til å gi prioriterte brukere et bedre reisetilbud i samsvar med målsettingen for omleggingen. Drøftingsrådet viste til at det fra brukerne er, som det fremgikk av saken om nytt reglement, flere ønsker til tilbudsforbedringer, men at dobling av reisetilbudet til prioritert gruppe har høyest prioritet. Vurderinger Transporttjenesten for funksjonshemmede ble opprettet i 1988 og ansvaret ble lagt til fylkeskommunene etter sektoransvarsprinsippet. Transporttjenesten ble betraktet som en del av kollektivtransporten og skulle kompensere for at det offentlige transporttilbudet enda ikke var tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ansvaret ble samlet for å gi fylkeskommunene et incitament for å gjøre det offentlige transporttilbudet tilgjengelig for alle. I Vest-Agder er det over år gjort mye for å tilrettelegge kollektivtrafikken med betydelige offentlige midler. Dette aktualiserte spørsmålet om hvordan tilrettelagte rutetilbud og TT-ordningen burde sees i sammenheng. Dette forsøksprosjektet gav derfor en god anledning for å gå inn og jobbe grundig med disse problemstillingene. Vest-Agder er et av svært få fylker som har foretatt en slik gjennomgang. Sett ut fra formålet med ordningen har vi nådd en milepæl i forhold til at vi har levert resultater i samsvar med det oppdraget som ble gitt fylkeskommunene i En systematisk tilrettelegging har gitt resultater og hele ruter og ruteområder er nå ferdig tilrettelagt. Slik er det gitt et viktig bidrag til overordnede målsettinger om integrering, likestilling og et inkluderende samfunn. Forsøket har vist at TT-brukerne velger å fortsette å bruke TT-ordningen i like stor grad selv om rutetilbudet blir tilrettelagt. Dette er ikke overraskende da TT-ordningen

8 8 har de samme friheter som privatbilbruk mens rutetilbudet er begrenset i forhold til tidspunkt og trase. Økonomiske incentiver og informasjon har ikke vært tilstrekkelige til at man har oppnådd effekt på TT-bruken. Det har vist seg nødvendig å endre TTordningen for å oppnå redusert TT-bruk i områder som har fått et tilrettelagt rutetilbud. Det er gjennom en kartleggingsundersøkelse og samarbeid med prosjektets drøftingsråd gjort avveininger knyttet til hvilke grupper som fortsatt har noen brukerbarrierer og som bør ha et ordinært TT-tilbud og en liten gruppe med de aller tyngste funksjonsnedsettelsene som i ekstra grad bør prioriteres i fylkeskommunens TT-ordning til tross for at det finnes / blir etablert et tilrettelagt rutetilbud. Det har vært enighet om at det ut fra formålet med ordningen er riktig å legge om TT-ordningen og i større grad å rette den inn på de med livslange og tyngste funksjonsnedsettelsene. Nytt reglement innebærer at det nå er vanskeligere å bli godkjent som bruker i områder hvor rutetilbudet er blitt tilrettelagt. Allerede godkjente brukere som har fått eller får et tilrettelagt rutetilbud får halvert sitt TT-tilbud. Omleggingen for allerede godkjente brukere skjer suksessivt etter hvert som rutetilbudet blir tilrettelagt og er gjennomført i store deler av Kristiansand og Mandal. TT-tilbudet er foreløpig ikke redusert i områder med bestillingsruter da man ville avvente spørsmålet om videreføring av dette tilbudet etter forsøksperioden. For å opprettholde og oppnå videre samordningseffekt i forhold til TT-ordningen, legges det opp til videreføring av et minimumstilbud av bestillingsruter. Endringer i TT-tilbudet for aktuelle brukere vil tidligst kunne skje fra 2. kvartal AKT vil utover dette vurdere omfanget av bestillingsrutene som en del av rutetilbudet på vanlig måte ut fra tildelte rammer. AKT og samferdselsseksjonen vil hver for seg og i samarbeid arbeide videre med å følge opp anbefalingene fra forsøket. Man står enda midt i en prosess med omlegging av TT-ordningen og de endringer som er gjennomført har virket i en begrenset tid. Det er enighet med drøftingsrådet om at det er for tidlig allerede nå å foreta en bred gjennomgang og evaluering av reglementsendringen. Dette anbefales derfor gjort senere og brukerrepresentantene i drøftingsrådet har stilt seg positive til å videreføre arbeidet i drøftingsrådet for å følge prosessen videre. Den omleggingen som nå er gjennomført har ikke som mål å spare penger, men å frigjøre midler med sikte på økt reisetilbud til brukere med livslange og den største funksjonsnedsettelsen. Tilrettelagte rutetilbud har gitt nye reisemuligheter for mange av dagens TT-brukere. Det er derfor et stort dilemma at nettopp de med livslange og de tyngste funksjonsnedsettelsene er de eneste som ikke har oppnådd økte reisemuligheter. En dobling av reisetilbudet for prioritert brukergruppe er beregnet til ca. 3 mill. kr. Det er oppnådd en effekt av omleggingen av TT-ordningen i form av reduksjon i antall TT-reiser i Kristiansand fra juli Samlet forventet helårseffekt av iverksatt omlegging og planlagt omlegging ved videreføring og etablering av bestillingsruter og

9 9 andre tilrettelagte ruter er beregnet til ca. 2,1 mill. kr. En sterk kostnadsvekst skjuler imidlertid oppnådd effekt og man har derfor ikke frigjort budsjetterte midler til finansiering av et økt tilbud til prioriterte brukere. Den største effekten på sikt er likevel at inntaket av nye brukere reduseres. Denne effekten oppnås gradvis over tid. TT-ordningen har hatt en sterk kostnadsvekst. Pågangen til TT-ordningen har før omleggingen vært svært stor med høye forventninger om rett til transport som ikke har vært i samsvar med formålet med ordningen. TT-ordningen er ikke rettighetsfestet og har sitt definerte uttalte formål om å komme til erstatning for et kollektivtilbud som ikke er tilrettelagt. Det skal heller ikke komme til erstatning for, men i tillegg til andre transportordninger. Rapporten har tydeliggjort det offentliges ansvar for transport og hvilke andre transportordninger som finnes for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er redegjort for ordningenes formål. Drøftingsrådets brukerrepresentanter har vært med på å adressere viktige tilgrensende problemstillinger omkring hvordan statens ordninger på en bedre måte sammen med TT og tilrettelagt kollektivtransport bør bidra helhetlig til bedre mobilitet. Herunder er det et stort dilemma at en stor del av TT-tilbudet faktisk blir benyttet til helsereiser fordi denne ordningen ikke fungerer etter hensikten. Med de rammer som finnes og dagens kostnadsutvikling i TT-ordningen, er det viktig at ressursene konsentreres til å oppfylle formålet med ordningen. Etablering av bestillingstransport og andre tilrettelagte rutetilbud i stedet for TT gir et åpent transporttilbud for alle. Dette er svært viktig for å kunne møte utfordringene knyttet til en økende andel eldre i befolkningen. Økt bruk av tilrettelagte rutetilbud i stedet for TT vil dessuten kunne bidra til bedre driftsøkonomi i transporttilbudet og gir bedre mulighet for kostnadsstyring. En videre omlegging med tilrettelegging av kollektivtrafikken og hvor TT-ordningen rettes inn på de med livslange og de sterkeste funksjonsnedsettelsene, vurderes som nødvendig dersom prioriterte brukere skal gis et bedre reisetilbud i tråd med uttalte målsettinger for TT-ordningen. For behandling av rammer til formålet vises det til økonomiplan og budsjett. Med dette fremmes forslag til vedtak som referert. Kristiansand, fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder