Saksframlegg. Saksb: Hilde Larsen Arkiv: 19/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Hilde Larsen Arkiv: 19/ Dato: Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Fagutvalg for helse og omsorg FAGHO-/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFFUNKSJ-/ Lillehammer seniorråd ELDRE-/ HØRING - FELLES TT-ORDNING OG NY FORSKRIFT OM TILRETTELAGT TRANSPORTORDNING FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE I INNLANDET FYLKESKOMMUNE Konklusjon/forslag til uttalelse til Felles TT-ordning og ny forskrift for Innlandet fylkeskommune: Lillehammer kommune ser at det er gjort en grundig vurdering av de ulike løsningene i høringsnotatet. Vi ser at det er en forbedring ved ordningen at alle brukere som fyller kriteriene og blir godkjent for ordningen ikke må vente på ledig hjemmel for å motta TT kort slik det fungerer i dagens ordning. Det er en stor svakhet ved foreslått ordning at den ikke gir rom for individuell tildeling og utmåling, dette vil innebære redusert omfang/tildeling til yngre samfunnsaktive forflytningshemmede. Yngre brukere har gjerne et høyere aktivitetsnivå og det er spesielt viktig at de gis muligheten til å leve et aktivt liv. For å kunne ivareta disse behovene ser Lillehammer kommune muligheter for at TT- ordningen, fortsatt burde ha vært forvaltet av kommunen, men i en form der kommunen har større handlingsrom til å tildele innenfor den økonomiske rammen, men uavhengig av antall hjemler og med egne retningslinjer. Vedlegg:

2 Forskrift om tilrettelagt transportordning (TT-ordning) for forflytningshemmede i Innlandet fylkeskommune - Høringsversjon april Høringsnotat Forskrift om tilrettelagt transportordning (TT-ordning) for forflytningshemmede i Innlandet fylkeskommune. TT ordning for Lillehammer (gjeldende) Sammendrag Saken gir en gjennomgang av forslag til ny transportordning og forskrift for forflytningshemmede i det nye fylket Innlandet. Det gis et forslag til høringsuttalelse. Bakgrunn I forbindelse med sammenslåingen av Hedmark og Oppland til Innlandet fylkeskommune, skal det utarbeides en felles TT- ordning for det nye fylket fra Det er store ulikheter mellom de eksisterende TT-ordningene i Hedmark og Oppland, og det er nødvendig å lage en ny felles ordning for å behandle Innlandets TT-brukere likt. Forslaget til ny TT-forskrift og tilhørende høringsnotat er vedlagt. Høringsnotatet gjør rede for ulike forhold ved dagens TT-ordninger i Hedmark og Oppland. Det er en fylkeskommunal arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til ny forskrift på grunnlag av eksisterende TT-regelverk i Hedmark og Oppland, nasjonale retningslinjer, andre erfaringer fra ulike sider av TT-forvaltningen, samt innspill fra et større medvirkningsmøte med brukere og andre impliserte. Nytt regelverk skal vedtas av Fellesnemda i juni Høringsfrist er satt til 16.mai. Fakta Samferdselsdepartementet har pålagt fylkeskommunene å organisere en ordning (TT ordningen) med tilrettelagt transport for personer som på grunn av varig forflytningshemming, av fysiske eller psykiske årsaker, ikke uten vesentlige vanskeligheter vil kunne bruke ordinært kollektivtilbud. TT - ordningen skal benyttes til fritidsreiser. Det er ikke en lovpålagt oppgave. Oppland og Hedmark har hatt ulik organisering av ordningen. Hvordan det enkelte fylke organiserer ordningen, hvor mange som får tildelt TT-kort og i hvilket omfang brukerne får reise, varierer betydelig mellom fylkene. I Hedmark er det fylkeskommunen som har tildelt hjemler, og i Oppland har kommunene hatt delegert ansvaret for tildelingen. Oppland har et kvotesystem som innebærer at kommunene tildeles et visst antall hjemler og et visst beløp, og fylkeskommunen har full kontroll og ansvar for økonomien. Opplands hjemmelssystem er en beregning basert på innbyggertallene i kommunene. Det innebærer imidlertid at søkere som oppfyller vilkårene for TT, kan få avslått sin søknad fordi hjemlene er fylt opp. I Hedmarks system får alle som fyller vilkårene TT og er ikke avhengig av ledig plass/ledig hjemmel. Hedmark har nesten dobbelt så mange godkjente brukere som Oppland, men ikke dobbelt så høyt forbruk i kroner. Lillehammer kommune har 319 TT- hjemler som det kan søkes på, Det er Lillehammer rehabiliteringssenter som saksbehandler og forvalter hjemlene etter Oppland fylkeskommune sin forskrift. Det har vist seg krevende å forvalte hjemlene innenfor regelverket og de økonomiske

3 rammene til Oppland fylkeskommune. Det er nå over 60 stykker på venteliste i Lillehammer. Det er personer over 67 år i gruppe 3, «forflytningshemming etter særlig vurdering» som er en stor gruppe. Lillehammer kommune vurderer søkere i to grupper. Under 67 år og over 67 år. Hver av gruppene deler vi i tre: 1. Blinde og sterkt svaksynte, 2. Rullestolbrukere og 3. Forflytningshemmede etter særlig vurdering. Vi opplever at dagens regelverk har noe mangel på samsvar mellom kriteriene. Det gjelder: TT-brukere i Oppland kan benytte seg av gratis kollektivtransport når de får tildelt TT-kort. Videre er ett av kriteriene for å bli godkjent som TT-bruker at du ikke klarer å benytte deg av ordinær kollektivtransport. TT-brukere i Oppland får ikke innvilget TT-kort dersom personen er forflytningshemmet kun deler av året (f.eks på vinteren). Det samsvarer ikke med mål om tidlig innsats, individuell tilrettelegging, fokus på innbyggernes ressurser osv. Mange godkjente TT-brukere er svært gamle og bruker kortet lite. Hovedendringene i ny forskrift innebærer: Fylkeskommunen behandler søknader om TT. Det opprettes en TT-nemd som behandler søknader og fatter vedtak. Den består av en representant fra fylkeskommunen, to brukerrepresentanter og en person med relevant helsefaglig kompetanse. Tildeling av TT- kort skjer 4 ganger i året. Økonomisk ramme til TT ordningen fastsettes innenfor den økonomiske rammen til kollektivtrafikk i de årlige budsjetter. Administrator fastsetter beløpet som tildeles hver enkelt TT bruker. Hver enkelt TT-bruker tildeles et TT-grunnbeløp, 1T (det er ikke sagt noe om hvor stort beløp 1T er). TT-brukere som bor mer enn 20 kilometer fra kommunesenteret (definert som rådhus/kommunehus), får et tillegg på ½ T. TT-brukere som må transporteres i rullestol, tilstås et årlig tillegg tilsvarende ¼ T. Rullestolbrukere som kan gå/sjøl sette seg i drosjen/transportmiddelet, tildeles ikke rullestoltillegg. Tildeling skjer ved starten på året og gjelder i et kalenderår. Nye tildelinger som skjer i løpet av kalenderåret beregnes forholdsvis. Størrelsen på TT-grunnbeløpet (T) og tilleggsbeløp fastsettes av administrator, og skal beregnes slik at antatt totalforbruk vil bli tilnærmet lik TT-rammen. Vurdering Den fylkeskommunale arbeidsgruppa har gjort en grundig vurdering av forholdene i høringsnotatet. TT- ordningen er i dag et fylkeskommunalt ansvar, som også kan ha et større handlingsrom (økonomisk og regelverk) for å tilstrebe målsetningen for ordningen. For fylkeskommunen vil det være lettere å tilpasse ordningen etter hvert som de gjør seg erfaringer. I forslag til forskrift skal hver enkelt TT-bruker tildeles et TT- grunnbeløp 1T. Det er ikke bestemt hvor stort beløp 1T er, men prosjektleder antyder på telefon at beløpet ikke skal avvike vesentlig fra det som er gjennomsnittlig beløp tildelt i dag. I Hedmark er det på 5200 kr og i Oppland er det 4800

4 kr. Det er å anta at 1T vil ligge et sted midt imellom. For Lillehammer som har tildelt ekstrabeløp til de som bruker TT-kortet aktivt vil de oppleve at de får betydelig mindre transportbeløp enn i dag. Innføring av den nye ordningen/forskriften kan ha følgende konsekvenser: Fordeler/ ulemper med ny ordning - Fordel med ingen begrensning på antall godkjente brukere. - Fordel at TT-ordningen kan benyttes til de reiseformål bruker selv ønsker, bortsett fra transport til og fra lege/ sykehus/ fysioterapeut o.l. - Fordel at ny ordning kan gi kortere ventetid for eldre i gruppe 3 i lokale retningslinjer (vedlegg). Lillehammer kommune har i dag 60 stykker på venteliste til TT- kort. I dag kan godkjente søkere stå på venteliste i flere måneder. Ny ordning kan gi et bedre tilbud for denne gruppa fordi det er kortere ventetid. - Fordel at ny ordning og felles regelverk kan bidra til opplevelse av en mer rettferdig ordning fordi flere vil få og ventetida vil bli kortere. - Fordel at ny ordning vil gi muligheter for å få innvilget TT- kort for deler av året. Fordeler/ ulemper med eksisterende ordning - Fordel at lokal handlingsfrihet og mulighet til å gjøre individuelle vurderinger og tildelinger. - Fordel at ordningen i dag åpner for at enkelte som bruker TT- kortet mye har fått tildelt ekstrabeløp. Disse kan oppleve å få tildelt mindre enn de gjør i dag, fordi utmålingen blir standardisert. Det vil være en betydelig endring for disse brukerne og det vil oppleves som et dårligere tilbud. F. eks. så har 35 brukere av TT- kort hittil i år allerede brukt opp tildelt beløp. Dette er mest yngre brukere. - Ulempe at ny ordning og felles regelverk kan bidra til at mange som får tildelt TT-kort ikke bruker kortet og transportmidler blir ubenyttet. I dag har vi et administrasjonssystem der vi holder øye med bruken og der kommunen kan trekke kortet tilbake hvis TT-kortet ikke benyttes. Det er for å gi TT-kort til noen andre. - Fordel at TT-brukere kan reise gratis med ordinært kollektivtilbud. Vi ser gjennom søknadene og søknadsmengden at TT- ordningen er viktig for innbyggerne. Ideelt sett kunne mere lokalt tilpassede retningslinjer for tildeling av transporttjeneste til innbyggerne i tråd med lokale satsningsområder være å foretrekke. Vi tror også at individuell behandling av søknader og kjennskap til egne innbyggere i den enkelte kommune kan gjøre at tildelingene treffer bedre. Videre har arbeidsgruppa gjort seg betraktninger som vi støtter: Det er ulik forståelse av hva formålet med TT- ordningen er i dagens fylkeskommuner. TT-ordningen kan synes å ligge i en slags «gråsone» mellom å være en del av kollektivtilbudet og del av det kommunale helse- og velferdstilbudet. På sikt bør det vurderes om TT-ordningen egentlig er en fylkeskommunal oppgave, eller om ordningen burde tilligge kommunene eller for eksempel NAV. I arbeidet med felles TT-ordning i denne omgang, er det lagt til grunn at TT er en fylkeskommunal transportoppgave.

5 Lillehammer, Bernt Tennstrand Kommunalsjef