Høringsnotat Forskrift om tilrettelagt transportordning (TT-ordning) for forflytningshemmede i Innlandet fylkeskommune

Transkript

1 Høringsnotat Forskrift om tilrettelagt transportordning (TT-ordning) for forflytningshemmede i Innlandet fylkeskommune Innledning Samferdselsdepartementet har pålagt fylkeskommunene å organisere en ordning med tilrettelagt transport for personer som på grunn av varig forflytningshemming, av fysiske eller psykiske årsaker, ikke uten vesentlige vanskeligheter vil kunne bruke ordinært kollektivtilbud. Det er ikke en lovpålagt oppgave. Ordningen omtales normalt som TT-ordningen. TT skal benyttes til fritidsreiser. Hvordan det enkelte fylke organiserer ordningen, hvor mange som får tildelt TT-kort og i hvilket omfang brukerne får reise, varierer betydelig mellom fylkene. I forbindelse med regionreformen og sammenslåingen av Hedmark og Oppland til Innlandet fylkeskommune, skal det utarbeides en ny TT-ordning for det nye fylket. Det tas sikte på innføring av ny ordning fra den , og at nytt regelverk skal vedtas av Fellesnemnda i juni Det er utarbeidet et forslag til ny TT-forskrift som skal gjelde for Innlandet fylkeskommune. Høringsutgave av forslaget er vedlagt og høringsfristen er satt til den 16. mai Denne fristen er absolutt og uttalelser som innkommer etter fristen vil ikke bli tatt i betraktning. Bakgrunn Noen forhold ved dagens TT-ordninger i Hedmark og Oppland kan listes opp slik: Forhold Antall godkjente TTbrukere pr Gjennomsnittlig tildeling pr. bruker (2018) TT-budsjett og forbruk (2018) Hvordan er det i Hedmark? (2,2 % av befolkningen) Ca. kr Ramme til TT: kr 15,6 mill. Forbruk: kr 14 mill. Hvordan er det i Oppland? 2466 (1,3 % av befolkningen) Ca. kr inkl. mva. Budsjett til TT: Kr 8 mill. Forbruk: Kr 7,7 mill. Arbeidsgruppens anbefaling/kommentar til ny TT-forskrift Alle som fyller vilkårene får TT ( 2), altså ingen begrensning på antall. Antall vil antagelig tilnærme seg Hedmarks nivå. Avhenger av fastsatt årlig TT-ramme. Ut fra rammen skal administrator fastsette beløp til hver enkelt TTbruker ( 3). Se boksen under. Må forvente økt antall brukere med TT-rett fra Oppland. For å opprettholde dagens

2 Forhold Hvem behandler søknader? Hvordan er det i Hedmark? Årlig TT-ramme fastsettes av fylkestinget. Fylkeskommunal TT-nemnd Hvordan er det i Oppland? Årlig TT-budsjett fastsettes innenfor den økonomiske rammen til kollektivtrafikk Kommunene Arbeidsgruppens anbefaling/kommentar til ny TT-forskrift nivå på gjennomsnittlig tildeling, må TTrammen økes tilsvarende. Det foreslås at TT-rammen fastsettes innenfor den økonomiske rammen til kollektivtrafikk ( 3) Fylkeskommunal TTnemnd ( 4, 3. ledd) Er det begrensing på antall godkjente brukere? Etter at rammen er fastsatt, hvordan bestemmes beløpet hver bruker får tildelt? Er det krav om at legeerklæring vedlegges søknad? Kan TT-brukere gratis benytte ordinært kollektivtilbud? Nei, alle som fyller vilkårene blir godkjent. Et beløp som defineres som T, fastsettes av administrator (Hedmark Trafikk FKF). Avstand fra kommunesenter (rådhus) bestemmer hvor stor del av T som tildeles hver bruker. Tillegg for personer som må sitte i rullestol under transport. Ja, legeerklæring er en del av søknaden Ja. Kommunene blir tildelt et definert antall TT-hjemler, som justeres hvert 6. år med utgangspunkt i kommunens befolkningstall. Kommunene prioriterer etter tildelt ramme og fordeler dette på brukerne etter tildelingskriterier i Opplands regelverk pkt Ikke et krav, men kommunen kan be om legeerklæring som rettledning i vurdering av søknaden. Ingen begrensning. Alle som fyller vilkårene blir godkjent ( 2). Den fylkeskommunale TTnemnda vurderer om vilkår er oppfylt. Administrator fastsetter størrelse på TT-grunnbeløp og tilleggsbeløp. Hver enkelt TT-bruker tildeles et TTgrunnbeløp, 1T. Tilleggsbeløp gis til TTbrukere som bor mer enn 20 km fra kommunesenteret og til TT-brukere som må transporteres i rullestol ( 6) Ikke krav om legeerklæring, men TTnemnda kan be om det som rettledning i vurdering av søknaden ( 4, 2. ledd). Nei Ja Det har blitt diskutert, men konklusjonen er nei. Momentet ligger derfor ikke i forslaget.

3 Forhold Nedre aldersgrense for å bli godkjent som TT-bruker Hvor lenge er man godkjent som TTbruker Hvordan er det i Hedmark? Hvordan er det i Oppland? Arbeidsgruppens anbefaling/kommentar til ny TT-forskrift Skolepliktig alder 10 år Barn under 8 år godkjennes ikke som TT-bruker ( 2, 7. ledd, 1. kulepunkt) Til behovet bortfaller eller brukeren flytter fra Hedmark. Inntil 6 år. Bortfaller dersom man flytter fra kommunen. Personer som er godkjente kan trekkes ut av ordningen dersom den ikke benyttes over tid. Minimum 2 år, maksimum 6 år. Godkjenning kan bli opphevet dersom TTbruker ikke lenger fyller vilkårene. Godkjente TT-brukere som ikke benytter seg av ordningen over tid, kan bli trukket ut ( 4, 4., 5. og 6. ledd) Egenandel Nei Nei Det kreves ingen egenandel ( 5, 6. ledd) Kan personer som har tilgang til egen bil bli godkjente TTbrukere? Ja Nei Personer som har tilgang til bil og kan kjøre denne selv, vil normalt falle utenfor ordningen ( 2, 7. ledd, Kan man godkjennes som TT-bruker, dersom personen er forflytningshemmet kun deler av året? Administrasjon; oppfølging av TTweb, økonomi oppgjør med transportør, kort Klagebehandling Ja, men disse vil tilkjennes redusert beløp. Nei 4. kulepunkt) Ja, men disse vil tilkjennes redusert beløp. ( 2, 6. ledd) Rogaland Taxi AS Rogaland Taxi AS Det hører ikke hjemme i forskriften å si hvem som skal være leverandør av TT-kort og baksystemene. Det må ligge innenfor administrators ansvar å sørge for at noen gjør dette. Fylkeskommunens klagenemnd for TT-saker Bostedskommunen Klager på TT-saker skal behandles i fylkeskommunens Felles klagenemnd. Det foreslås ikke å ha egen klagenemnd for TTsaker ( 8)

4 Det er åpenbart store ulikheter mellom TT-ordningene i Hedmark og Oppland, som det vil være viktig å få løst så snart som mulig og helst innen dato for sammenslåing. I arbeidet med å utmeisle en ny felles TT-ordning har det vært viktig at alle vesentlige forhold blir synliggjort, slik at det blir mulig å diskutere seg fram til en felles TT-forskrift. Det er også viktig å identifisere hvilke utfordringer som må løses i forbindelse med selve overgangen til ny felles ordning. Den 11. januar 2019 ble det arrangert et større medvirkningsmøte i Hedmark fylkeshus, hvor brukere og andre aktører innen TT deltok. På grunnlag av innspill fra dette møtet, eksisterende TT-regelverk i Hedmark og Oppland, nasjonale retningslinjer, samt andre erfaringer fra ulike sider av TT-forvaltningen, har en arbeidsgruppe utarbeidet vedlagte forslag til ny TT-ordning. Hovedmomenter i diskusjonen Hovedproblemstillingene som må avklares i forbindelse med ny TT-ordning, har vært gjenstand for mye diskusjon i arbeidsgruppa, og kan listes opp slik: Skal søknader om TT behandles i kommunene eller i fylkeskommunen? Skal det settes begrensninger på antall personer som tildeles TT (begrenset antall hjemler) eller skal alle som fyller vilkårene tildeles TT? Skal det i tildelingen legges mest vekt på differensiering av beløp etter individuelle behov eller skal det legges mest vekt på at alle godkjente TT-brukere behandles likt? Kommunal eller fylkeskommunal behandling av søknader I dag behandles søknader av kommunene i Oppland og av en fylkeskommunal nemnd i Hedmark. Kommunene i Oppland tildeles et begrenset antall hjemler for antall TT-brukere, og størrelsen på beløpet til hver bruker tildeles etter skjønn etter behovsvurdering. Den fylkeskommunale TT-nemnda i Hedmark vurderer om søkerne fyller vilkårene for å få TT eller ikke, og beløpet til hver bruker tildeles etter objektive avstandskriterier. Litt forenklet kan det sies at det i kommunal behandling legges vekt på individuelle behov; tildelingen skjer innenfor en økonomisk ramme og prioritering av brukernes behov, mens det i fylkeskommunal behandling legges vekt på likebehandling og ikke differensiering etter behov. Arbeidsgruppa har gjennomført en liten spørreundersøkelse hos kommunene for å kartlegge deres holdninger til kommunal versus fylkeskommunal behandling av TT-søknader. Ettersom kommunene i Hedmark ikke har behandlet TT-søknader siden 2012, var det også viktig å spørre hvorvidt det var mulig for disse kommunene å behandle TT-søknader fra Det innkom svar med ulike syn, men hovedtendensen var at flest kommuner fra begge fylkene ønsker fylkeskommunal behandling, hovedsakelig fordi TT anses som et fylkeskommunalt ansvar. Fra Hedmark innkom det kun fem svar, og på spørsmålet om det ville være mulig for disse å behandle TT-søknader fra , svarte tre nei, en kanskje og en ja. Arbeidsgruppa har vurdert det slik at det vil være svært utfordrende å tilbakeføre søknadsbehandling til kommunene i dagens Hedmark, da disse ikke lenger nødvendigvis har

5 de ressursene som trengs. Arbeidsgruppa har også vurdert det slik at likebehandling av søkere er viktig. Det foreslås derfor at TT-ordningen i Innlandet fylke skal ha fylkeskommunal søknadsbehandling. Begrensninger på antall personer som tildeles TT (begrenset antall hjemler) eller tildeling til alle som fyller vilkårene Opplands kvotesystem innebærer at kommunene tildeles et visst antall hjemler og et visst beløp, og fylkeskommunen har full kontroll på økonomien. Opplands hjemmelssystem er en beregning basert på innbyggertallene i kommunene. Det innebærer imidlertid at søkere som oppfyller vilkårene for TT, kan få avslått sin søknad fordi hjemlene er fylt opp. I Hedmarks system får alle som fyller vilkårene TT og er ikke avhengig av ledig plass innenfor noen hjemmel. Fylkestinget fastsetter en økonomisk ramme til TT, og budsjettet til TT er basert på antatt totalforbruk. Dette gir en risiko for at TT-rammen kan overskrides, men erfaringer fra Hedmark har vist at denne risikoen er liten. Det er naturligvis et mål for fylkeskommunen å få mest mulig samsvar mellom budsjett og regnskap. En sammenligning av ordningene viser store forskjeller i antall brukere, økonomi og administrasjon av ordningen. Grovt sett kan man si at Hedmark har nesten dobbel så mange godkjente brukere, men forbruket i kroner er ikke forholdsmessige like stort fordi det er flere lite aktive eller inaktive personer med TT-rett i Hedmark enn i Oppland. Arbeidsgruppa foreslår at alle søkere som vurderes til å falle innenfor vilkårene, skal ha rett til TT. Det har blitt lagt mer vekt på rettferdighetsprinsippet enn risiko for overskridelse av TT-budsjettet. Samtidig bør det legges inn en begrenset godkjenningsperiode, og mulighet til å trekke personer som ikke benytter seg av tilbudet, ut av ordningen. Det siste for å unngå at passive TT-brukere og personer som av en eller annen grunn ikke lenger bør ha rett til TT i Innlandet, får tildelt deler av en begrenset TT-pott på bekostning av aktive TT-brukere. Dette vil kreve ressurser til oppfølging. Vekt på individuelle behov eller vekt på likebehandling I Oppland tildeler kommunene TT til søkere med størst behov innenfor en definert økonomisk ramme, og kommunene skjønnsfastsetter beløpet til hver enkelt TT-bruker. I Hedmark tildeler fylkeskommunen til alle kvalifiserte i henhold til forskriften. Kjørekontoret Innlandet AS er sekretariat for TT-nemnda i Hedmark og etter TT-nemndas godkjenning tildeler Kjørekontoret beløp etter objektive avstandskriterier. I arbeidsgruppa var det mye diskusjon om individuelle behov eller likebehandling skulle veie tyngst. Det kan være utfordrende for en fylkeskommunal nemnd å fordele TT-beløp etter behov, da tett oppfølging av, og kunnskap om, hver enkelt bruker ikke vil være mulig. Det mer objektive avstandskriteriet kan også bidra til å dekke ulike behov, men det har blitt kritisert at kommunesenter/rådhus brukes som målpunkt, fordi det ofte ikke vil være TTbrukerens reisemål. Det kan likevel sees på som det beste felles multiplum. Arbeidsgruppa har diskutert om det skulle foreslås en modell som søker å ivareta både likhetsprinsippet og behovsvurdering. I en slik modell kunne likebehandling legges til grunn i utgangspunktet, og alle godkjente TT-brukere kunne få tildelt et TT-grunnbeløp. Videre

6 kunne det gis et tilleggsbeløp etter en behovsvurdering. Det objektive avstandskriteriet som benyttes av Hedmark, foreslås i en forenklet enten/eller-variant; at personer som bor langt unna kommunesenteret (foreslår 20 km), vil kunne få et tilleggsbeløp. Videre ble det vurdert å foreslå at en begrenset del av TT-rammen kunne avsettes til brukere som har ekstra behov; for eksempel spesielt aktive brukere. Dette ville gi ordningen litt fleksibilitet og mulighet for å utvise et visst skjønn. I Oppland har det fungert bra å prioritere yngre aktive brukere. En slik behovsvurdering forutsetter mye kunnskap hos tildeler om den som tildeles. Men ettersom det legges opp til at søknader skal behandles av en fylkeskommunal nemnd, som må fatte sine vedtak basert på innsendt dokumentasjon, vil det være svært vanskelig å håndtere dette på en rettferdig måte overfor brukerne. Det var dissens i arbeidsgruppa om hvorvidt det skal kunne gis et tilleggsbeløp etter en behovsvurdering. I høringsversjonen av ny TT-forskrift foreslås ikke å åpne opp for tilleggsbeløp etter nærmere behovsvurdering. Nærmere om de enkelte punktene i forslag til forskrift I dette kapitlet gås det nærmere inn på grunnlaget for hver enkelt bestemmelse i forslaget til ny TT-forskrift. Overordnet om begrepet «forskrift» og klageordning I Hedmark reguleres TT-ordningen av en «forskrift», mens den reguleres av et «reglement» i Oppland. Jurist i Hedmark fylkeskommune har vurdert hvilke konsekvenser det har om man kaller TTordningen et reglement eller en forskrift, og har gjort følgende vurdering: Forvaltningslovens definisjon av forskrift er følgende: «Forskrift: et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer». I juridisk teori 1 er det lagt til grunn at hvis et regelsett etter definisjonen er en forskrift, så skal den benevnes som forskrift. Det kan ikke endres ved å benevne den som et reglement. Reglene for TT-ordningen er et regelsett som regulerer rettigheter og plikter til en gruppe personer. Det innebærer at TT- ordningen er en forskrift og må følge saksbehandlingsreglene for forskrifter i forvaltningsloven. Den største forskjell fra et ordinært reglement er at forskrifter må sendes på høring til alle berørte parter. Det gjelder både når forskriften blir utferdiget, foreslått endret eller opphevet. I tillegg må en forskrift publiseres på lovdata. Et reglement vil normalt kunne opprettes, endres og opphøre etter vedtak i fylkestinget, avhengig av hvem myndigheten er delegert til. 1 Forvaltningsloven i kommunene, Kyrre Grimstad og Siri Halvorsen

7 I kommuneloven og forvaltningsloven er det gitt hjemmel til å opprette felles klagenemnd i fylkeskommunen, samt særlige klageordninger på visse områder. For Innlandet fylkeskommune er det foreslått at klagesaker behandles i felles klagenemnd og det vil derfor ikke utgjøre forskjell for klageadgangen om man kaller det forskrift eller reglement. Konklusjon: TT-ordningen må benevnes som forskrift. Det foreslås å bruke begrepet «forskrift» for TT-ordningen i Innlandet. Om 1. FORMÅL Formålsparagrafen sier overordnet hva TT-ordningen er, hvem den skal gjelde for og hva den skal bidra til. Detaljering kommer i bestemmelsene lenger nede. Om 2. KRITERIER FOR BRUKERGODKJENNING TT-ordningen er et tilbud for personer med forflytningshemming og forflytningshemmingen må være årsak til at de har store vansker med å benytte det kollektive rutetilbudet på sitt hjemsted. Dette er hovedkriteriet for å kunne bli godkjent som TT-bruker. Søkeren må være folkeregistrert som bosatt i Innlandet fylke, og brukeren har plikt til å varsle fylkeskommunen ved flytting, både ut fra Innlandet og internt i Innlandet. Brukeren har også plikt til å varsle dersom han eller hun av andre årsaker ikke har rett til eller behov for TT-transport. Det foreslås at fylkeskommunen skal behandle søknader om TT. Se diskusjon under hovedmomenter for begrunnelse. Her benyttes begrepet «fylkeskommunen» fordi forskriften i utgangspunktet ikke bestemmer hvilken enhet internt i fylkeskommunen som skal behandle søknader. Imidlertid blir det spesifisert lenger nede hvem som behandler søknader og hvem som skal administrere ordningen. I bestemmelsens ledd spesifiseres det hvilke søkere som kan godkjennes. Forflytningshemmingen kan ha både fysiske og psykiske årsaker, men den må være «varig», definert som sannsynlig varighet i to år eller mer. Dette innebærer at en midlertidig skade eller tilstand, for eksempel et brukket bein, ikke i seg selv kan gi rett til TT. Men en forflytningshemming kan regnes som varig selv om den bare gjelder deler av året (for eksempel hjerte- og lungesyke, allergikere og så videre), og disse gruppe vil kunne godkjennes som TT-brukere «i deler av året» og tilkjennes redusert beløp. Søkerne må ha et individuelt transportbehov og være i stand til å benytte seg av tilbudet. Det er meningsløst å tildele TT til en person som på søkertidspunktet er kjent med at han eller hun hverken vil eller kan benytte tilbudet. Det er gitt en opplisting av hvilke forflytningshemminger som kan gi grunnlag for godkjenning. Det siste kulepunktet «Andre forflytningshemmede» gir eksempler, men er ikke uttømmende. Det er tenkt at dette punktet skal inneholde en liten åpning for skjønn. Det er også foreslått en opplisting av hva som ikke gir grunnlag for godkjenning. Det foreslås ingen differensiering av TT-tildeling på grunn av alder, og tildeling skjer dermed uavhengig av alder med unntak av nedre aldersgrense. Hedmark har i dag skolepliktig alder

8 og Oppland har 10 år som nedre aldersgrenser. Det foreslås her å sette nedre aldersgrense til 8 år. Begrunnelse for dette er at for eksempel ved tildeling av støttekontakt er 8 år en nedre alder for tildeling, da det anses at under denne alderen er det normen at barnet har følge av sine foresatte. Det presiseres videre at mangel på kollektivtilbud på hjemstedet er ikke grunn til å bli godkjent som TT-bruker; det er forflytningshemmingen som skal være grunnlag. Vesentlige endringer i kollektivtilbudet kan gi grunnlag for ny vurdering av TT-rettigheter. Dette innebærer for eksempel at dersom kollektivtilbudet på hjemstedet i stor grad er universelt utformet, betyr dette at flere grupper kan benytte kollektivtilbudet uten store vansker. Det presiseres at naturlig alderdomssvekkelse ikke alene er grunn for å bli godkjent som bruker. Dette er for å tydeliggjøre at det er forflytningshemming og ikke alder som er vilkår for rett til TT. Det foreslås at personer som har tilgang til bil og kan kjøre denne selv, normalt vil falle utenfor ordningen. I dagens ordning i Hedmark har dette ingen betydning for retten til TT, mens personer med tilgang til egen bil ikke har rett til TT i Opplands ordning. Dette forslaget er annerledes enn i begge eksisterende reglementer. Fram til 2015 hadde man i Hedmark ikke rett til TT dersom man mottok stønad til bil etter lov om folketrygd. Men det er ikke nødvendigvis noe samsvar mellom stønad til bil og mulighet til å kjøre denne bilen selv. Videre vil personer som mottar stønad til bil ofte være personer som har stort behov for TT til fritidsreiser. I dette forslaget vil det derfor være irrelevant om personen har mottatt stønad til bil. Det avgjørende er om personen både har tilgang til bil og kan kjøre bilen selv. Formuleringen «normalt vil falle utenfor» betyr at det gis en liten åpning for skjønn. Det presiseres at TT ordningen er en individuell ordning, og at brukerrettighet ikke kan tildeles en institusjon. Det er for eksempel ikke tillatt at en institusjon samler inn TT-kort og benytter disse til felles formål. Beboere på institusjoner kan godkjennes på individuelt grunnlag hvis de for øvrig tilfredsstiller kriteriene. Om 3. TRANSPORTTILBUDET OG BRUK AV ORDNINGEN I dag i Hedmark er det fylkestinget som fastsetter den årlige rammen til TT, mens i Oppland er det kollektivenheten som setter opp budsjett til TT innenfor sitt eget budsjett. Det foreslås at økonomisk ramme til TT-ordningen fastsettes innenfor den økonomiske rammen til kollektivtrafikk i de årlige budsjetter; altså tilnærmet slik det skjer i Oppland i dag. Det var dissens i arbeidsgruppa rundt dette. Nasjonalt varierer det mellom at brukerne tildeles et visst antall turer eller et beløp. Arbeidsgruppa var enstemmig enige om at det skal tildeles et beløp å reise for, og ikke antall turer. I et stort fylke som Innlandet blir, kan turer for enkelte brukere bli svært lange. Det vil derfor være vanskelig å lande på en rettferdig ordning hvis antall turer legges til grunn. I henhold til de nasjonale retningslinjene (N-4/97) bør en godkjent TT-bruker selv bestemme hvilke formål vedkommende ønsker å bruke transporttilbudet til. Det foreslås derfor å presisere at ordningen er ment til «frie» reiser, uten føringer på hva reisene skal brukes til. Men unntatt fra dette er reise til lege/sykehus (pasientreiser) eller arbeids-/skolereiser. Disse er nevnt spesifikt fordi de er andre ordninger hvor det offentlige betaler for reisene.

9 Videre er reise til lege/sykehus nevnt konkret for å unngå at TT-kortet benyttes til å betale egenandel for slike reiser. Det er utenfor formålet. Det har blitt diskutert om ordningen skal gi brukeren rett til gratis å benytte «Innlandstrafikks» ordinære rutetilbud, unntatt bestillingsruter og fylkeskryssende ekspressruter. Dette tilbudet gis i dag i Oppland. Det kan innvendes mot denne retten at det ikke er logisk i forhold til hovedkriteriet om at TT gis til forflytningshemmede som har store vansker med å benytte det kollektive rutetilbudet. I de nasjonale retningslinjene står det at «funksjonshemmede som har behov for hjelp til transport til/fra kollektive transportmidler» bør gis brukerstatus. I tråd med denne retningslinjen kan rett til gratis å benytte rutetilbudet forsvares. Men det kan også innvendes at dette er positiv diskriminering, og at TT-brukerne bør betale vanlig kollektivtakst på vanlig ruter. På medvirkningsmøtet var det flertall for å gi brukerne rett til gratis bruk av ordinært rutetilbud. I arbeidsgruppa var det uenighet om denne retten skal gis. TT-brukere reiste turer gratis på ruter i regi av Opplandstrafikk i 2018; noe som utgjorde et inntektstap for Opplandstrafikk på ca. kr ,-. Det foreslås at TT-ordningen ikke skal gi brukerne rett til gratis å benytte «Innlandstrafikks» ordinære rutetilbud. Videre står det i de nasjonale retningslinjene at ledsager bør kunne reise med gratis. Ledsagerbevis er irrelevant for taxi, da det ikke utgjør noen prisforskjell om det er en eller to passasjerer. Av denne grunn foreslås det ingen bestemmelse vedrørende ledsager i TTforskriften. Om 4. SØKNAD OG SØKNADSBEHANDLING Søknad må fremmes på fastsatt søknadsskjema. Dette må gjøres for at søknaden skal inneholde alle momenter som TT-nemnda skal vurdere. Videre står det søknad skal sendes til fylkeskommunen uten å spesifisere hvilken enhet det skal sendes til. Dette vil framgå av søknadsskjemaet. Det foreslås at legeerklæring ikke skal være en obligatorisk del av søknaden. Men dersom TT-nemnda mener de har behov for legeerklæring for å behandle en søknad, kan de be om det. TT bør tildeles med jevne mellomrom; ikke for ofte eller for sjelden. Det foreslås at tildeling av TT skal skje 4 ganger i året, og TT-nemnda må møtes så ofte som 4 årlige tildelinger krever. TT-nemnda skal avgjøre godkjenningsperiode, og det foreslås at denne skal være på minst to år, men ikke mer enn seks år. Godkjenningsperioden skal fremgå av vedtaket. TT-brukere må søke på nytt når perioden har utløpt, men det gis her rom for at TT-nemnda kan legge til rette for en forenklet søknadsprosess for eksisterende TT-brukere som åpenbart har behov for regodkjenning. Videre får TT-nemnda myndighet til å oppheve godkjenningen før perioden har utløpt, dersom en TT bruker ikke lenger fyller godkjenningskriteriene. Brukere som ikke benytter seg av ordningen over tid, kan etter forhåndsvarsel og nærmere vurdering, trekkes ut av ordningen.

10 Oppfølging av brukerne i forbindelse med ny godkjenning eller uttrekk fra ordningen, vil kreve økte ressurser. I Oppland foregår i dag dette arbeidet i kommunene, mens det i Hedmark er en årlig avstemming mot folkeregisteret. Om 5. BESTILLING OG BETALING Bestemmelsen beskriver TT-kortet. Det presiseres at kortet er personlig og at misbruk kan føre til inndragning av rett til TT. Det opplyses at reisene primært skal foretas i brukerens bostedskommune, men det er ikke noe krav om dette; reisene kan også finne sted i landet forøvrig. TT-kortet kan benyttes i hele Norge der hvor transportør godtar kortet som betalingsmiddel. Avregning skjer via transportørens taksameter hos taxi eller annet billettsystem hos turvogn. Det er den reisende selv som må forsikre seg om at transportøren aksepterer TT-kortet som betalingsmiddel dersom reisen foretas utenfor Innlandet. Det foreslås at TT-brukeren selv skal bestille sine reiser hos godkjent transportør. Med «godkjent transportør» menes transportør som har løyve for persontransport etter Yrkestransportlova. Det betyr i all hovedsak drosjeløyve eller turvognløyve. Ved bestilling skal det opplyses at reisen gjelder TT-transport. Det foreslås å ikke kreve egenandel. Dette kreves ikke i dagens ordninger i Hedmark og Oppland. Argumenter for å gjeninnføre egenandel er at den reisende gjerne vil betale for reisen uten ekstra særfordeler, og at TT-beløpet varer lengre fordi mindre trekkes pr. gang. Sistnevnte er i prinsippet valgfritt i dag. Dersom brukeren ønsker å betale noe selv, kan man gjøre det. Administrativt er det enklest å forholde seg til ett betalingsmiddel. På medvirkningsmøtet var det flertall for å ikke kreve egenandel. Om 6. FASTSETTELSE AV TILDELINGSBELØP TIL HVER BRUKER Jamfør diskusjonen lenger opp under hovedmomenter, om hvorvidt det skal legges vekt på individuelle behov eller på likebehandling, foreslås det en modell som legger mest vekt på likhetsprinsippet. Videre er forslaget ment å gi en modell som er lettere å forstå enn dagens modell i Hedmark, hvor TT-brukerne tildeles en viss andel av en T-verdi. Det foreslås at alle godkjente TT-brukere tildeles et likt TT-grunnbeløp. Dette kan kalles 1T. Fordi noen brukere bor langt unna antatt beregningsmessig målpunkt, og derfor antas å bruke et høyere beløp pr. reise, foreslås det å gi et tilleggsbeløp til disse. Det foreslås en forenklet variant av dagens beregning i Hedmark, og at det skilles mellom de som bor nært og de som bor langt unna. Det foreslås at de som bor langt unna kommunesenteret («langt» definert som mer enn 20 km), vil kunne få et tilleggsbeløp. Tilleggsbeløpet foreslås satt til ½T. Det er litt dyrere å reise for personer som må sitte i rullestol under transport. TT-brukere som må transporteres i rullestol, foreslås å tildeles et årlig tillegg tilsvarende ¼ T. Rullestolbrukere som kan gå/sjøl sette seg i drosjen/transportmiddelet, tildeles ikke rullestoltillegg.

11 Hovedtildeling foreslås å skje ved starten på året og gjelder i et kalenderår. Nye tildelinger som skjer i løpet av kalenderåret beregnes forholdsvis. Men punktene ovenfor gir lite mening dersom man ikke vet hvor stor 1T er. Det er administrator som skal fastsette TT-grunnbeløpet T. Størrelsen på T skal beregnes slik at antatt totalforbruk vil bli tilnærmet lik den budsjetterte TT-rammen. Dette ligner på måten det gjøres på i Hedmark i dag, og størrelsen på T fastsettes basert på erfaring om antatt totalforbruk. Her brukes termen «administrator». Det betyr den enhet som er utpekt av fylkeskommunen til å administrere ordningen. Dette kan vurderes lagt til kollektivenheten, men det er ikke gitt på forhånd. Dersom fylkeskommunen vurderer å bytte administrator, er det ikke behov for forskriftsendring dersom termen «administrator» brukes. Om 7. ADMINISTRASJON TT-ordningen er ikke et lovfestet tilbud. Dette innebærer at fylkeskommunen ikke har plikt til å gi TT-godkjenning til alle som oppfyller vilkårene. Men med den modellen som foreslås for TT-ordningen i Innlandet, tilstrebes det at alle som fyller vilkårene skal godkjennes. Det innebærer samtidig at de som ikke fyller vilkårene, ikke skal godkjennes. Innlandet fylkeskommune er ansvarlig for ordningen og skal utpeke administrator. Administrator skal være ansvarlig for å utarbeide retningslinjer, nødvendig skjema, informasjonsskriv og brosjyremateriell, samt veilede og informere kommunene om TTordningen. I dag fungerer Kjørekontoret Innlandet AS som et sekretariat for administrator i Hedmark. Kjørekontorets rolle i TT-forvaltningen fastsettes ikke i forskriften, men det må bli opp til administrator eller politiske føringer å avgjøre den. Det er ikke administrator som skal behandle søknader og fatte vedtak. Det skal gjøres av en kompetent gruppe som benevnes som den fylkeskommunale TT-nemnda. Resten av bestemmelsen omhandler sammensetningen av TT-nemnda og hvordan den skal oppnevnes. Det foreslås at det skal skje på samme måte som det gjøres i Hedmark i dag. Det foreslås at TT-nemnda skal ha fire representanter som er faglig kvalifiserte for oppgaven: en fra fylkeskommunen, to brukerrepresentanter og en person med relevant helsefaglig kompetanse. Representanten fra fylkeskommunen er nemndas leder og har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Representanten bør komme fra administrator, men kan også velges blant andre relevante ansatte i fylkeskommune. På medvirkningsmøtet framkom synspunkter om at ingen burde ha dobbeltstemme, og at TT ikke primært handler om transport, men om frihet til å delta i samfunnet. Arbeidsgruppa foreslår likevel at representanten fra fylkeskommunen bør ha dobbeltstemme ved stemmelikhet, da det er fylkeskommunen som har både det økonomiske og organisatoriske ansvaret for ordningen. Brukerrepresentantene foreslås av Rådet for likestilling for funksjonshemmede i Innlandet (RLF). Dette begrunnes med at TT-ordningen er en ordning for personer med nedsatt funksjonsevne.

12 Fylkestinget oppnevner representanten fra fylkeskommunen og representantene som foreslås av RLF. TT-nemndas representanter oppnevnes for fire år (en valgperiode) og kan oppnevnes flere ganger. Det skal oppnevnes vararepresentanter for TT-nemndas medlemmer. Videre er det administrators ansvar å sørge for at person med relevant helsefaglig kompetanse er representert som sakkyndig i TT-nemnda. Dette kan være en lege, en ergoterapeut, en fysioterapeut eller lignende. Hvor lenge hver slik person skal sitte som representant i TT-nemnda, er uavhengig av valgperioden. Om 8. KLAGE OG KLAGENEMND Vedtak om TT er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. I Oppland behandles klager i dag i kommunene. I Hedmark er det i dag en særskilt klagenemnd for TT-saker. En slik klagenemnd, som er sammensatt av en politisk leder, to brukerrepresentanter og en lege, har større kompetanse på TT-området enn fylkeskommunens Felles klagenemnd, og kan sette presedens for tvilstilfeller. Når søknadsbehandlingen ligger til fylkeskommunen, kan ikke klagebehandlingen skje i kommunene, men må skje i fylkeskommunen. Spørsmålet er derfor om klager skal behandles i fylkeskommunens Felles klagenemnd eller i en særskilt klagenemnd for TT-saker. Felles klagenemnd består av oppnevnte fylkestingsrepresentanter, og er dermed en politisk instans. Mange av sakene de behandler er saker de ikke nødvendigvis har faglig kompetanse for å avgjøre, som for eksempel klager på skolekarakterer eller tildeling av drosjeløyve, men de har sin politiske kompetanse. Spørsmålet er om klager på TT egentlig skiller seg vesentlig fra andre fagområder klagenemnda bruker sin politiske kompetanse på å avgjøre. Hvis man mener at TT-klager kan behandles tilnærmet like bra i Felles klagenemnd, vil det være unødvendig å bruke ressurser på en særskilt klagenemnd. Det foreslås at klager på TT-saker skal behandles i fylkeskommunens Felles klagenemnd. Klager skal framsettes overfor TT-nemnda som først kan vurdere om vedtak skal omgjøres eller oversendes til klagenemnda. Om 9. IKRAFTTREDEN Angir tidspunkt for når den nye forskriften trer i kraft, og det er foreslått at den skal gjelde fra samme tidspunkt som Innlandet fylkeskommune opprettes. Nåværende regelverk for TTordningen er nedfelt i henholdsvis «Forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede i Hedmark» (sist endret av fylkestinget ) og for Oppland nedfelt i TT-reglement «Transporttjenesten for forflytningshemmede i Oppland (godkjent av fylkestinget ). Disse må oppheves når ny forskrift trer i kraft. Adgang til å gjøre endringer i forskriften Det har blitt vurdert om det skulle legges inn en bestemmelse om at administrator selv kan foreta mindre endringer og justeringer i forskriften, dersom disse endringene ikke har betydning for brukerne. Det tenkes da for eksempel på formuleringer som bør forbedres eller presiseres. En slik bestemmelse finnes i nåværende skoleskyssreglementer i Hedmark. Men TT-forskriften er en forskrift, og denne bør være såpass overordnet at den kan bli

13 stående over tid. Den gir rom for at administrator og TT-nemnda selv kan gjøre justeringer i måten søknadsskjemaet utformes på og til å lage egne retningslinjer for saksbehandling. Dessuten meldes en forskrift inn til Lovdata. Det må derfor være slik at endringer i forskriften må godkjennes av fylkestinget. Administrering og gjennomføring av ordningen Denne høringen omhandler først og fremst om å få vedtatt en felles TT-forskrift, slik at de som skal administrere og bruke ordningen vet hva slags regelverk de skal forholde seg til og hvordan hovedtrekkene i den nye ordningen blir. I tillegg til at ny TT-forskrift må vedtas, er det andre sider ved avvikling av nåværende ordninger og gjennomføring av ny ordning som må avklares i nær framtid. Noen slike spørsmål er følgende: Dersom ny ordning trer i kraft , når settes strek for søknader etter gammel ordning? Må alle brukere søke på nytt for å få rett til TT i ny ordning? Dersom det er mulig ville det være en fordel om TT-brukere som er godkjent på det tidspunktet ny ordning trer i kraft, fortsatt vil være godkjente som brukere. For dem som bor i dagens Oppland, bør godkjenningsperioden vare ut den perioden som står i deres tildelingsvedtak. Godkjenningsperioden bør også vare en stund for brukerne som bor i dagens Hedmark. Men en ny beregning av tildelingsbeløpet til hver enkelt bruker må gjennomføres, og det betyr at det vil være behov for å hente inn nye opplysninger fra mange av brukerne. Hva slags tilleggsressurser er det behov for i en overgangsperiode dersom alle må søke på nytt? Og hva slags tilleggsressurser er nødvendig for oppfølging av brukerne? Administrator må utpekes og må tildeles ansvar for å forberede de praktiske sidene ved overgangen Når oppnevnes ny TT-nemnd? Det er behov for å utforme et godt søknadsskjema som stiller de «riktige» spørsmålene, slik at det også går an for TT-nemnda å ta stilling til brukernes eventuelle ekstra behov og å minimere behovet for legeerklæring. Andre betraktninger Det er ulik forståelse av hva formålet med TT- ordningen er i dagens fylkeskommuner. TTordningen kan synes å ligge i en slags «gråsone» mellom å være en del av kollektivtilbudet og del av det kommunale helse- og velferdstilbudet. På sikt bør det vurderes om TTordningen egentlig er en fylkeskommunal oppgave, eller om ordningen burde tilligge kommunene eller for eksempel NAV. I arbeidet med felles TT-ordning i denne omgang, er det lagt til grunn at TT er en fylkeskommunal transportoppgave.