Evaluering av ny TT-ordning - Forslag til ny TT-forskrift

Transkript

1 Saknr. 14/ Saksbehandler: Øystein Sjølie Evaluering av ny TT-ordning - Forslag til ny TT-forskrift Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar evaluering av ny TT-ordning til orientering. 2. Fylkestinget vedtar forslag til ny forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede i Hedmark (TT-forskrift). Vedlegg: Forslag til ny forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede i Hedmark Evaluering av ny TT-ordning rapport Høringsversjon februar 2015 av forslag til ny TT-forskrift Brev fra Sivilombudsmannen av Orientering om Likestillings- og diskrimineringsnemndas vurdering av forskrift om tilrettelagt transport Samlede høringsuttalelser Hamar,

2 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Evaluering av ny TT-ordning - Forslag til ny TT-forskrift Sammendrag Ny TT-ordning trådte i kraft den , og etter at den nye ordningen hadde vært i funksjon i ca. 1,5 år, ble det ansett som hensiktsmessig å evaluere ordningen. Evalueringen ble gjennomført sommeren 2014, blant annet gjennom to evalueringsmøter med aktuelle aktører, og evalueringen viste at det er behov for å vurdere noen endringer i TT-forskriften. Forslag til ny TT-forskrift med konkrete forslag til endringer i forhold til eksisterende forskrift, er vedlagt. Forslaget bygger på anbefalinger fra evalueringen, og har deretter blitt juridisk vurdert. Forslaget til forskrift har også blitt gjennomgått med administrator av ordningen og klagenemnda for TT-saker. I tillegg har endringer i forskriften blitt vurdert på grunnlag av vedlagte brev av fra Sivilombudsmannen, som påpeker manglende avgrensing av hva som menes med formuleringen «annen offentlig støtte til transport» i forskriftens pkt. 3, femte ledd. Sivilombudsmannen har bedt om at fylkestinget gjøres oppmerksom på mangelen. Det foreslås å vedta en ny forskrift, istedenfor å vedta en endringsforskrift som gjelder samtidig med eksisterende forskrift. Ny forskrift baseres på eksisterende forskrift og det foreslås ikke vesentlige endringer i ordningens hovedinnretning, men det foreslås flere endringer av detaljer og formuleringer. Alle endringsforslag omtales og begrunnes i saksframstillingen. I sammenheng med en uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda om en bestemmelse i en annen fylkeskommunes TT-forskrift, har det blitt vurdert om Hedmark fylkeskommunes TTforskrift er forenlig med bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Bestemmelsen i denne fylkeskommunens forskrift differensierte beløpet som brukerne ble tildelt på grunn av form eller grad av funksjonsnedsettelse. I Hedmarks TT-forskrift differensieres ikke T-beløpet på det grunnlaget, og forskriften vurderes således ikke å være i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Forslag til ny TT-forskrift ble sendt på høring i perioden 23. februar 13. april 2015, og det innkom 13 høringsuttalelser. På grunnlag av innspill som framkom av høringsuttalelsene, foreslås det noen endringer i forhold til høringsversjonen.

4 Innledning og bakgrunn Ny forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede i Hedmark ble vedtatt i Fylkestinget Endring av tidspunkt for iverksettelse av ny ordning, samt delegering av myndighet til TT-nemnda til å sette søknadsfrist, ble vedtatt i Fylkestinget den Den nye ordningen trådte i kraft Da den nye ordningen hadde vært i funksjon i ca. 1,5 år, ble det ansett som hensiktsmessig å evaluere ordningen. Evalueringen ble gjennomført sommeren 2014 og ble gjennomført internt. Aktuelle aktører ble trukket inn i arbeidet gjennom to evalueringsmøter den 6. og 17. juni Representanter fra følgende aktører deltok på møtene: Hedmark Trafikk FKF, Rådet for likestilling for funksjonshemmede, Eldrerådet, TT-nemnda, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og fylkeskommunen ved Samferdsel, kulturminner og plan. I tillegg var følgende aktører invitert til å sende representanter: Kjørekontoret Innlandet, Legeforening og Taxi Hedmark. Evalueringsrapporten er vedlagt. Representantene fra aktørene som deltok i evalueringen fikk evalueringsrapporten oversendt og ble bedt om å gi eventuelle innspill. Det ble presisert at det var deltakerne på møtene det ble ønsket tilbakemelding fra. Det ble mottatt ett innspill fra en av eldrerådets representanter, og evalueringsrapporten er justert på grunnlag av dette innspillet. Det oppstod en del utfordringer i oppstartsfasen av den nye ordningen. En stor andel av søkerne fikk avslag, og det ble rettet kritikk mot manglende begrunnelser. TT-nemnda justerte sin forståelse av kriteriene for brukergodkjenning, og gjennomførte en ny behandling av de avslåtte søknadene våren Evalueringen viste at det er behov for å vurdere noen endringer i TT-forskriften. Forslag til endring av forskriften, på grunnlag av evalueringen, er vurdert juridisk, og er gjennomgått med administrator av ordningen og klagenemnda for TT-saker. Noen endringer i formuleringer og forskriftens utforming foreslås på grunnlag av disse gjennomgangene. De bestemmelser som anbefales endret, blir drøftet nedenfor i den rekkefølge de står i eksisterende forskrift. Når en forskrift skal endres, må, ifølge Justisdepartementets retningslinjer for utforming av forskrifter, fylkeskommunen vurdere om dette best gjøres ved en endringsforskrift eller ved en ny forskrift som avløser den gjeldende forskriften. I dette tilfellet vil det være mest ryddig og oversiktlig å vedta en ny forskrift, istedenfor å vedta en endringsforskrift som gjelder samtidig med eksisterende forskrift. Ny forskrift baseres på eksisterende forskrift, og det foreslås ikke vesentlige endringer i ordningens hovedinnretning, men det foreslås flere endringer av detaljer og formuleringer. Fylkesrådet vedtok i sak 35/15 at forslag til ny TT-forskrift skulle sendes på høring, og høringen foregikk i perioden 23. februar 2015 til 13. april Høringsversjonen av forslag til ny TT-forskrift med konkrete forslag til endringer i forhold til eksisterende forskrift, er vedlagt. Det innkom 13 høringsuttalelser, inkludert høringsuttalelsene fra Hedmark fylkeskommunes eldreråd og Råd for likestilling av funksjonshemmede. To av høringsuttalelsene kom inn etter

5 høringsfristen, men disse er likevel tatt i betraktning da de kom inn tidsnok i forhold til saksbehandlingsprosessen. Saksopplysninger og fakta - med vurderinger av de enkelte endringsforslag Saksopplysningene blir framstilt i to bolker: Først omtales momenter fra evalueringen og fylkesrådets vurderinger fra sakens behandling før den ble sendt på høring, og teksten i denne bolken samsvarer derfor i stor grad med saksframlegget i fylkesrådssak 35/15. Deretter omtales høringsinnspill. Til slutt kommer fylkesrådets vurdering med forslag til endringer etter høringen. Momenter og vurderinger etter evalueringen før saken ble sendt på høring I dette saksframlegget har det blitt vurdert som mest hensiktsmessig å framstille saksopplysninger fra evalueringen og vurderinger av endringsforslag samlet. Hovedinntrykk fra evalueringen var at mange er fornøyd med den praktiske gjennomføringen av TT-ordningen. I forbindelse med forskriften og vurdering av søknader ble det imidlertid avdekket flere uklarheter og forhold som bør vurderes endret eller presisert. Vedrørende forskriftens form I henhold til Justisdepartementets retningslinjer for utforming av forskrifter, bør forskrifter deles inn i paragrafer. Videre skal det tas inn en hjemmelshenvisning rett under forskriftens tittel. I eksisterende forskrift står bestemmelsene som punkter og ikke paragrafer, og hjemmelshenvisningen er mangelfull. Disse tingene foreslås endret slik at de oppfyller Justisdepartementets retningslinjer. 1. Formål I følge evalueringen er formålsbestemmelsen i forskriften god på å presisere at det er funksjonsnedsettelse som er det avgjørende vilkåret for rett til TT-transport. Det ble påpekt at formuleringen «hele eller store deler av sitt liv» er uheldig. Bokstavelig tolkning kan diskvalifisere eldre personer som får nedsatt forflytningsevne fra ordningen. Formuleringen «som skal leve hele eller store deler av sitt liv» anbefales fjernet. Vurdering: Formuleringen som anbefales fjernet er unødvendig og kan føre til utilsiktede konsekvenser dersom den følges bokstavelig. Det foreslås derfor å fjerne formuleringen. Språkteknisk foreslås også å legge til bokstaven «e» for å lage flertallsform av adjektivet «betydelig». 2. Definisjon Evalueringen anbefaler at personer med demens bør defineres inn i gruppen orienteringshemmede, for å gi en presisering av at denne gruppen også har rett til TT, selv om de ikke har en synlig forflytningshemming. Psykiske årsaker til forflytningshemming kan også gi grunnlag for rett til TT. I møtet med klagenemnda for TT-saker ble dette forholdet diskutert. Det er vurdert om dette skulle omtales eksplisitt i definisjonsbestemmelsen. Vurdering: Det er fornuftig å presisere at gruppen demente kommer innenfor definisjonen av forflytningshemmede. Demente foreslås lagt til i gruppen orienteringshemmede. Det er ivaretatt i

6 formålsbestemmelsen at psykiske årsaker kan gi grunnlag for TT-rett. Det er derfor ikke behov for å gjenta dette i definisjonsbestemmelsen. I definisjonsbestemmelsen er ulike funksjonsnedsettelser gitt som eksempler. Dette er ikke laget som en uttømmende liste, fordi det skal være rom for en vurdering etter skjønn. 3. Kriterier for brukergodkjenning Det er blitt reist spørsmål om pkt. 3 omhandler «kriterier» eller «vilkår». Det anbefales å endre begrepet til «vilkår» da det anses som mest dekkende for bestemmelsens innhold. Videre bør det i andre ledd presiseres at søker må være folkeregistrert som bosatt i fylket, for å konkretisere hva slags registrering bestemmelsen omhandler. Hensikten i tredje ledd er å understreke at legeerklæring alene ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre en søknad, men at det også kan være andre momenter som bidrar til avgjørelsen. Det er TT-nemnda som avgjør om vilkårene er oppfylt; det avgjøres ikke av legen som fyller ut legeerklæringen. I forslaget til ny forskrift er teksten omformulert for å fjerne misforståelser rundt dette punktet. Leddets siste setning om forflytningshemmingens art, foreslås fjernet, fordi det er en gjentakelse av vilkår nr. 2 i andre ledd. Sivilombudsmannen har i brev av påpekt manglende avgrensing av hva som menes med formuleringen «annen offentlig støtte til transport» i forskriftens pkt. 3, femte ledd. Brevet er vedlagt til informasjon for fylkestinget. Henvendelsen har sin bakgrunn i at en person som er rullestolbruker og fikk støtte fra NAV til erverv av motorvogn, men selv ikke kjører denne bilen, fikk avslått sin søknad om TT. Personen fikk heller ikke medhold i klagenemnda. Forskriftens bestemmelse sier ikke noe nærmere om hva som menes med offentlig støtte til transport. I brevet fra Sivilombudsmannen stilles det spørsmål ved om offentlig støtte til transport dreier seg om løpende ytelser i motsetning til engangsstønad, for eksempel til innkjøp av egen bil. Evalueringen har oppfattet bestemmelsen til å dreie seg om støtte til spesialtilpasset egen bil, og at formuleringen da bør konkretiseres til «bil». De ulike fylkeskommunene har ulike bestemmelser i forbindelse med egen bil og/eller offentlig støtte til transport. Evalueringen har sett på fire andre fylkeskommuner. Oslo og Sør-Trøndelag har ingen begrensinger for retten til TT knyttet til annen offentlig støtte. Hordaland har satt en begrensning for søkere som har mottatt støtte til kjøp av bil, men søkere som er avhengig av rullestol er unntatt. I Oppland faller personer som har tilgang til egen bil utenfor ordningen. Dette gjelder også personer som har fått stønad til bil etter lov om folketrygd. Evalueringen konkluderer med at å eie en bil ikke bør være diskvalifiserende for TT-rett, men TTrett bør knyttes til om man har mottatt støtte til bil. Det kan oppleves som urettferdig dersom personer mottar dobbel støtte til transport som kan brukes til de reiseformål som brukeren selv ønsker; det vil si både TT og støtte til bil. Det anbefales at formuleringen «har fått stønad til bil etter lov om folketrygd» tas inn i bestemmelsen og at «mottar annen offentlig støtte til transport» fjernes. NAV har en ordning med løpende stønad til arbeids- og utdanningsreiser, for personer med varige forflytningsvansker som ikke kan reise til og fra arbeids- eller utdanningssted med offentlige kommunikasjonsmidler. Denne stønadsformen faller imidlertid utenfor TT-ordningens formål om

7 at tildelte midler kan brukes til de reiseformål brukeren selv ønsker, som for eksempel fritidsreiser, og stønadsformen bør derfor ikke ha noen innvirkning på retten til TT. Pasientreiser bør av samme årsak heller ikke ha innvirkning på retten til TT. Siste ledd i forskriftens pkt. 3 sier at vesentlige endringer i kollektivtilbudet i kommunen, herunder dør til dør-tilbud, kan gi grunnlag for ny vurdering av TT-rettigheter. Den ordinære kollektivtrafikken er ikke et dør til dør-tilbud, da bare taxi har lov til å kjøre til døra. Anropsstyrt kollektivtransport går til og fra sentrum eller andre faste punkter, mens TT-transport er et dør til dør-tilbud fordi en TT-bruker er avhengig av et slikt tilbud. Bestemmelsen er ment for å kunne ta en ny vurdering av rett til TT, dersom en person som tidligere ikke har kunnet reise med ordinær kollektivtrafikk, vil være i stand til å benytte tilbudet hvis kollektivtransporten får bedre tilgjengelighet og/eller blir universelt utformet. Bestemmelsen er knyttet til tilbudet i bostedskommunen. Fordi ordinær kollektivtransport pr. definisjon ikke kan være et dør til dør-tilbud, anbefaler evalueringen å omformulere bestemmelsen. Det foreslås å ta bort innskuddssetningen «herunder spesiell tilrettelegging av utvidede tilbud med anropsstyrt transport, med dør til dør-tilbud». Bestemmelsen vil fremdeles hjemle anledningen til ny vurdering av TT-retten ved forbedring av tilgjengeligheten i kollektivtilbudet, mens kriteriet om at brukeren på grunn av varig forflytningshemming har vesentlige vanskeligheter med å bruke ordinært kollektivtilbud, fortsatt vil ligge i bunnen og være avgjørende. Vurdering: Begrepet «kriterier» byttes ut med begrepet «vilkår», da dette er mer dekkende for bestemmelsens innhold, og det presiseres i andre ledd at søker må være folkeregistrert som bosatt i fylket. Omformuleringer og strykninger i tredje ledd vil klargjøre leddets innhold og hindre gjentagelse. Å knytte TT-rett til mottak av støtte til bil vil gi den avgrensingen som Sivilombudsmannen etterlyser. Brukerne bør ikke få støtte både til bil og TT-transport, og det foreslås en konkretisering av forskriften slik at personer som har fått støtte til bil etter lov om folketrygd faller utenfor TTordningen. Andre typer offentlig støtte til transport, som pasientreiser og NAVs ordning med stønad til arbeids- og utdanningsreiser, bør ikke ha innvirkning på retten til TT fordi disse utgjør stønad til reiser med andre formål enn TT-transporten har. Når annen offentlig støtte til transport ikke nevnes i forskriften, vil disse ikke ha innvirkning på retten til TT-transport, og forskriftens avgrensning blir konkret avgrenset til «stønad til bil» og dermed uttømmende. Det foreslås også å bifalle evalueringens anbefaling om å ta bort innskuddssetningen i bestemmelsen om ny vurdering av TT-rett knyttet til endringer i kollektivtilbudet, da ordinær kollektivtrafikk ikke kan bli et dør til dør-tilbud. 4.1 TT-nemnd TT-nemnda skal være sammensatt av 4 personer som er faglig kvalifisert. Det har blitt stilt spørsmål ved at representanten fra ordningens administrator har dobbeltstemme. Evalueringen har pekt på at det bør vurderes om administrator kun skal ha sekretærfunksjon i TT-nemnda. Eldrerådet mener at de bør være representert i nemnda, fordi andelen eldre brukere er stor. Eldrerådets representasjon ble grundig diskutert i arbeidsgruppa som foreslo ny forskrift, og problemstillingen var en del av debatten i fylkestinget høsten 2011.

8 Det foreslås en språklig forbedring i andre ledd, siste setning. «Velges etter forslag fra» byttes ut med det enklere «foreslås av». Det anbefales at det skal framgå av forskriften hvor lenge de som er oppnevnt til TT-nemnda skal sitte. Det var enighet på evalueringsmøtene om at en valgperiode er riktig periode å oppnevnes for, og dette foreslås tatt inn i forskriften. Det er imidlertid en fordel om ikke hele nemnda byttes ut samtidig, fordi det faglig sett bør være overlapp. Representantene bør derfor kunne gjenvelges. Vurdering: Endringene som foreslås i teksten til denne bestemmelsen, er så store at høringsversjonen av forslag til ny forskrift viser all gammel tekst med overstrykning, og forslag til ny tekst i sin helhet. TT-nemnda har, etter noen utfordringer i oppstarten, funnet en god arbeidsform, og det foreslås ikke noen endringer i TT-nemndas sammensetning. Forskriftsteksten bør likevel endres noe. Den sakkyndige funksjonen som skal innehas av en lege, bør ikke oppnevnes av fylkesrådet. Det bør være administrators ansvar å innhente en lege som representant til TT-nemnda. Det er imidlertid fylkesrådets ansvar å oppnevne de tre andre representantene til TT-nemnda. Det foreslås videre å ta inn i forskriften hvor lang periode TT-nemndas representanter oppnevnes for, og det presiseres at de kan oppnevnes flere ganger. Det foreslås også at det skal oppnevnes vararepresentanter, slik at nemnda kan være fulltallig ved representanters forfall. I tillegg foreslås det å opprette et nytt ledd i bestemmelsen vedrørende møte-, skyss- og kostgodtgjørelse. Dette har tidligere stått i pkt. 8 både for TT-nemnd og klagenemnd. Det er mest hensiktsmessig at bestemmelsen plasseres under hver nemnd. Det har i praksis vist seg vanskelig å fylle den sakkyndige medisinskfaglige funksjonen som lege utfører i TT-nemnda. Det har derfor vært et behov for å vurdere en godtgjørelse til lege som ligger høyere enn satsene i fylkeskommunens reglement. Det foreslås tatt inn i forskriften at lege kan godtgjøres slik at godtgjørelsen står i et rimelig forhold til normaltariffen for fastleger ved sakkyndigarbeid. Godtgjørelsens størrelse bør godkjennes av administrator. Ellers foreslås det å konsekvent benevne personene i TT-nemnda for «representanter», istedenfor å blande begrepene «medlemmer» og «representanter». 4.2 Søknad Evalueringen påpeker behovet for endring av tekst i første ledd, da søknad ikke sendes fra hjemkommunen. Dessuten bør det presiseres at søknad består både av legeerklæring og en del utfylt av søker selv. Vurdering: Det foreslås at teksten i denne bestemmelsen endres slik at det samsvarer med hvordan søknadsskjemaet er utformet. En del fylles ut av søker og en del fylles ut av lege. Videre er det viktigst å stadfeste hvor søknaden sendes til og ikke hvor den sendes fra. 5. Utfyllende retningslinjer I evalueringen har det blitt stilt spørsmål om hvem som godkjenner utfyllende retningslinjer. Forskriften sier at det er administrator som skal utarbeide retningslinjer, og fylkesrådet sier i vedtak i sak 60/12 den at dette skal gjøres i samarbeid med TT-nemnda. Forskriften

9 sier ikke noe om godkjenning. Et alternativ som kom fram i evalueringen er at administrator og TTnemnda utarbeider forslag som skal godkjennes av fylkesrådet. Men det er et spørsmål om dette bør stå i forskriften. Evalueringen har ikke foreslått noen endring i ordlyden. Det kan være to typer retningslinjer for TT-nemnda: interne og eksterne. Det utvikles en praksis gjennom behandling av søknader. Evalueringen anbefaler at det nedfelles retningslinjer for TTnemndas saksbehandling, hvor det fastsettes detaljer og presiseringer utover det som er beskrevet i forskriften. Dette er også viktig fordi det etter hvert blir oppnevnt nye medlemmer i nemnda som ikke har erfaring med å vurdere søknader. Vurdering: Det er ikke behov for fylkesrådets godkjennelse av utfyllende retningslinjer, og det som står i eksisterende forskrift er godt nok. Men det er viktig å sørge for at den praksis som TTnemnda utvikler gjennom behandling av søknader, nedfelles i form av retningslinjer for nemndas saksbehandling. Tekstlig legges ordet «utfyllende» til i første setning, slik at begrepet og innholdet samsvarer med overskriften. 6.2 TT-tildeling Under evalueringen ble det stilt spørsmål ved avstand fra kommunesenter som kriterium for beløpet brukerne tildeles. Bestemmelsen fører til at små forskjeller i avstand kan få stor betydning for beløpet i grensetilfeller. Avstand kan av noen oppleves som et lite hensiktsmessig kriterium for fastsettelse TT-beløp. TT-behovet kan være uavhengig av avstand til kommunesenter, da reisemålet kan være andre steder. Det er vanskelig å individualisere avstandskriterier, men avstand til kommunesenter er et objektivt kriterium. Det ble foreslått at det kan tas en ny fordeling av resten av TT-potten den 1. juli, da mange som har stort behov er tomme i juni. Forbruket kan analyseres ved å ta ut reisedata. Analyse av brukernes reisemønster er imidlertid problematisk i forbindelse med personvern. I evalueringen ble det foreslått at beløpets størrelse kan avhenge av behov for tilrettelagt transport, slik som i Sør-Trøndelag, hvor brukerne er inndelt i grupper etter type funksjonshemming. Et argument mot dette er at når en person først er kvalifisert, bør man ikke gradere etter funksjonshemming, fordi man enten har et behov for TT-transport eller ikke. Det er kun avhengighet av rullestol som bør gi tillegg, da rullestolbruk er forbundet med høyere transportutgifter. En gradering etter funksjonshemming vil dessuten være mindre objektiv. Det var rimelig oppslutning i evalueringen om at avstandskriteriet ligger til grunn inntil videre. Vurdering: Hvis TT-beløpet skal differensieres ut fra grad av funksjonsnedsettelse, vil personer med mindre grad av forflytningshemming, som likevel er avhengige av TT-transport, få et dårligere totalt transporttilbud enn personer med stor grad av forflytningshemming. Dette vil ikke være noe godt kriterium for TT-tildeling. Avstandskriteriet er et bedre og objektivt kriterium, selv om dette også kan få utslag som kan oppleves negativt hos enkelte brukere. Det foreslås ikke noen endringer av tildelingskriteriene.

10 6.5 Reiseformål I eksisterende forskrift er TT-retten begrenset til reiser med minst ett endepunkt innenfor Hedmark fylke. Den tekniske hindringen for å bruke TT-kort utenfor Hedmark er borte, og det bør vurderes om TT-kortet bør kunne brukes fritt i hele Norge; eventuelt begrenset til de områder hvor transportørene godtar det TT-kortet som benyttes i Hedmark som betalingsmiddel. Flertallet av fylkene tillater bruk av TT-rett i hele landet. Vurdering: Det er ikke lenger noen god grunn til å begrense TT-retten til endepunkt innenfor Hedmark fylke, dersom det ikke er noen tekniske hindringer for slik bruk. Bestemmelsen foreslås omformulert til «TT-kortet kan benyttes i hele Norge dersom transportør godtar kortet som betalingsmiddel». 6.6 Bestilling og betaling Evalueringen peker på at brukerne virker å være godt fornøyd med direktebestilling og betalingsmåte. I arbeidet med ny TT-forskrift har det blitt vurdert om det bør presiseres hva som menes med «godkjent transportør», for eksempel ved å legge til «transportør med løyve for persontransport». Det har kommet forslag om å gjeninnføre egenandel. Et argument for å gjeninnføre egenandel er at den reisende vil gjerne betale for reisen uten ekstra særfordeler, og at TT-beløpet varer lengre fordi mindre trekkes pr. gang. Dette er i prinsippet valgfritt i dag. Dersom brukeren ønsker å betale noe, kan man gjøre det. Det kan gis informasjon til brukerne at det går an å betale deler av beløpet. TT-nemnda bør vurdere å informere om denne muligheten ved utsending av informasjon til brukerne. Teknisk sett er det neppe problematisk å gjeninnføre egenandel i avtalen med Rogaland taxi. Det var ingen konsensus i evalueringen om den eventuelle egenandelens størrelse. I Samferdselsdepartementets retningslinjer er det foreslått at egenandel skulle være tilsvarende en bussbillett. Opprinnelig ble egenandelen tatt bort fordi det var praktisk å ta det bort. Ved egenandel må du ha både TT-kort og penger. Det blir derfor enklest å ta bort egenandel praktisk sett. Egenandel er en tilleggsutfordring for demente. I evalueringen var det delte meninger om hvorvidt egenandel bør gjeninnføres. Vurdering: Det foreslås å ikke presisere hva som menes med «godkjent transportør». Hvilke transportører som har lov til å transportere personer mot vederlag, følger av Yrkestransportlova. Det er derfor overflødig med en presisering i denne forskriften. Dersom det i framtiden blir endringer i hva slags typer persontransport som utløser løyveplikt, vil fortsatt forskriftens tekst være gyldig. I prinsippet kan egenandel gjeninnføres, men det er ikke ønskelig å gjeninnføre det. Det er enklest å forholde seg til ett betalingsmiddel. Da egenandel ikke lenger skal betales for TT-transport, trenger det heller ikke omtales i forskriften, og kulepunktet om egenandel bør derfor fjernes. 6.7 Unntaksbestemmelse Bestemmelsen inneholder språklige utfordringer. Et universelt utformet ordinært kollektivtilbud vil likevel ikke kunne gi et dør til dør-tilbud, jf. pkt. 3. Man kan ikke komme dit at TT-transporten på gruppenivå fjernes i kommuner med universelt utformet kollektivtrafikk, da det alltid vil kunne

11 være enkeltbrukere med behov for dør til dør-transport. Hjemmelen for å vurdere den individuelle TT-retten på nytt ved forbedring av tilgjengeligheten i kollektivtilbudet ligger allerede i pkt. 3 siste ledd. Evalueringen viser at unntaksbestemmelsen er overflødig og den bør strykes i sin helhet. Vurdering: Unntaksbestemmelsen er overflødig, da poenget i bestemmelsen er å gi TT-nemnda anledning til å vurdere TT-retten på nytt ved forbedringer i kollektivtilbudet, er ivaretatt i pkt. 3. Det foreslås derfor at bestemmelsen strykes i sin helhet. 7. Misbruk Evalueringen viser at pkt. 7 vedrørende misbruk er en hensiktsmessig bestemmelse. Under evalueringen ble det understreket betydningen av at TT-retten er personlig og skal brukes av den brukeren som er tildelt rettigheten. Vurdering: Det er viktig at det blir stående i forskriften at brukerretten er personlig. I andre setning må det formuleringsmessig presiseres at det er bestemmelsene i denne forskriften som ikke skal overtredes. Setningen om Befordringsvedtektene er relatert til «rutegående busstransport» og blir derfor feil å ha med i TT-forskriften, da TT-transport ikke er rutegående. Setningen bør derfor fjernes. 8. Klage og klagenemnd Prinsipielt sett er det stilt spørsmål ved at klagenemnda ledes av samme organ som både leder TTnemnda og administrerer ordningen. Det er pekt på betydningen av at klagenemnda skal ha en fri og uavhengig posisjon. Problemstillingen rundt at Hedmark Trafikk (administrator) leder både TT-nemnd og klagenemnd ble avdekket tidlig. Formuleringene knyttet til klagenemnda ble «arvet» inn fra gammel forskrift. Det er en utfordring for Hedmark Trafikk både å administrere ordningen, lede TT-nemnd og klagenemnd. Problemstillingen ble påpekt tidlig i funksjonstiden for den nye ordningen. Det er vurdert som ikke aktuelt å ha fylkeskommunens ordinære klagenemnd som klagenemnd for TT-ordningen. TT-ordningen bør ha en egen klagenemnd på grunn av sakkyndigfunksjonen som skal innehas av en lege, sakenes karakter, mengde og så videre. Evalueringen har ikke gitt noen entydig tilbakemelding om at nemndenes sammensetning må endres, men det kan oppfattes negativt at samme organisasjon leder begge nemnder, og klagenemnda bør være uavhengig av administrator. Klagenemndas medlemmer bør oppnevnes for én valgperiode, og vararepresentanter bør oppnevnes. Eldrerådet ønsker å være representert i klagenemnda. Eldrerådet er representert i klagenemnda pr. dags dato fordi klagenemnda ikke har vært oppnevnt på nytt etter den nye forskriften trådte i kraft. Evalueringen anbefaler ikke at forskriften endres, slik at det tas inn i forskriften at Eldrerådet skal foreslå brukerrepresentant til klagenemnda, jf. begrunnelsen rundt TT-nemnda. Det anbefales at administrator ikke skal lede klagenemnda, men at administrator skal fungere som sekretær for klagenemnda. Leder av klagenemnda bør være uavhengig av administrator.

12 Vurdering: Endringene som foreslås i teksten til denne bestemmelsen, er så store at høringsversjonen av forslag til ny forskrift viser all gammel tekst med overstrykning, og forslag til ny tekst i sin helhet. I bestemmelsens første setning fjernes ordene «å betrakte som» fra «Vedtak om TT er å betrakte som enkeltvedtak etter forvaltningsloven». Dermed er det entydig at forvaltningsloven, med sine regler om saksbehandling og for eksempel begrunnelse i avslagsvedtak, gjelder i vedtak om TT. Det er et viktig poeng at klagenemnda skal ha en fri og uavhengig posisjon. Derfor bør ikke klagenemnda ledes av representant fra administrator. Det foreslås at klagenemnda skal ledes av en person som er uavhengig av administrator. Leder får dobbeltstemme ved stemmelikhet. Administrator skal ikke lenger representeres i klagenemda. Som for TT-nemnda, skal det være administrators ansvar å innhente en lege til å fylle sakkyndigfunksjonen i klagenemnda. Det er imidlertid fylkestinget som har ansvar for å oppnevne de tre andre representantene til klagenemnda. På samme måte som i TT-nemnda foreslås det tatt inn i forskriften at en valgperiode er riktig periode å oppnevnes for. Det foreslås også at det skal oppnevnes vararepresentanter, slik at nemnda vil være fulltallig ved representanters forfall. Det foreslås også en tekstlig endring i leddet om godtgjørelse til klagenemndas medlemmer, fordi det viktige ikke er at det er fylkeskommunen som utbetaler godtgjørelsene, men at dette skjer i henhold til fylkeskommunens reglement. På samme måte som i TT-nemnda, kan det være behov for å vurdere en godtgjørelse som ligger høyere enn satsene i fylkeskommunens reglement for å få tak i lege som kan ivareta den medisinsk-faglige funksjonen. Det foreslås også her tatt inn i forskriften at lege kan godtgjøres slik at godtgjørelsen står i et rimelig forhold til normaltariffen for fastleger ved sakkyndigarbeid. TT-nemnda bør vurdere å utarbeide et eget klageskjema som vedlegges vedtak. Skjemaet bør inneholde informasjon om klagesaksgang, frister og relevante bestemmelser fra forvaltningsloven. 9. Overgangsregler og ikrafttreden. Vurdering: Det foreslås at bestemmelsen om overgangsregler fjernes fordi overgangsperiode ikke er nødvendig etter den nye forskriften. Tidspunktet for ikrafttreden av ny forskrift må stå. Datoen som var skrevet inn i høringsforslaget, var kun et forslag til ikrafttredelsesdato. De materielle endringene i ny forskrift er såpass begrensede at det er uproblematisk å vedta ny forskrift midt i et kalenderår. Samtidig opplyses det at den eksisterende forskriften oppheves samtidig som den nye trer i kraft. Den lille skriften nederst som omhandler gruppen som opprinnelig utarbeidet forslag til forskrift, samt tidspunkter for politiske endringsvedtak tas ut. Fylkestingets vedtaksdato for ny forskrift kommer rett under tittel og er overflødig til slutt i dokumentet. Vedrørende uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda Den innkom en orientering til alle fylkeskommuner om Likestillings- og diskrimineringsnemndas vurdering av en bestemmelse i én fylkeskommunes forskrift om tilrettelagt transport. Denne fylkeskommunen hadde en bestemmelse hvor rullestolbrukere,

13 psykisk utviklingshemmede, blinde og synshemmede, samt personer som må bruke bærbart surstoffappparat, fikk «utvidet reiserett». Utvidet reiserett utgjør det dobbelte beløp av normal reiserett. En person som ble innvilget normal reiserett, klaget på vedtaket da hun ikke ble innvilget utvidet reiserett. Det ble anført at forskriften diskriminerer personer med andre former for nedsatt funksjonsevne enn dem som er nevnt i forskriften. Likestillings- og diskrimineringsnemndas konklusjon ble at denne fylkeskommunens praktisering av forskrift for transporttjeneste for funksjonshemmede er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5 (lov nr. 61/2013), og at fylkeskommunen handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne overfor denne personen da hun ikke har fått prøvd sin sak individuelt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 (lov nr. 42/2008). Vurdering: I sammenheng med Likestillings- og diskrimineringsnemndas uttalelse har det blitt vurdert om Hedmark fylkeskommunes TT-forskrift er forenlig med bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I Hedmarks TT-forskrift er det ingen differensiering av T- beløpet på grunn av form eller grad av funksjonsnedsettelse. Det eneste unntaket er et tillegg på 0,2 T til rullestolbrukere som må transporteres i rullestol, men dette tillegget er begrunnet med høyere transportutgifter. Det vurderes derfor slik at Hedmark fylkeskommunes TT-forskrift ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Høringsuttalelser Det innkom 13 høringsuttalelser. Disse kom fra Åsnes kommune RLF, Eidskog kommune funksjonshemmedes råd, Fagforbundet Hedmark Utvalget for pensjonister og uføremedlemmer, Ringsaker kommune Eldrerådet, Hedmark fylkeskommune RLF, Hedmark fylkeskommune Eldrerådet, Cerebral Pareseforeningen Hedmark Oppland, Nord-Odal kommune, Engerdal kommune Eldrerådet, Marion Hagen (privatperson), Rune Lerudsmoen (privatperson), Trysil kommune og Trysil Eldreråd. Høringsuttalelsene er vedlagt. Flere av høringsuttalelsene er positive til forslaget til ny forskrift, og to av dem gir også tilslutning til forslaget uten bemerkninger. Flere av uttalelsene foreslår endringer og er kritiske til noen av bestemmelsene. I de neste avsnittene omtales noen vesentlige bemerkninger og innspill. Innspill som er utenfor TT-forskriftens virkeområde I et av innspillene ble det påpekt at den økonomiske rammen for TT ikke er forandret siden 2004, og det foreslås at denne rammen bør økes. Det foreslås også at restbeløpet fra rammen ved årsskiftet kan overføres og legges til den nye rammen som er bevilget. Den årlige TT-rammen bestemmes av fylkestinget i forbindelse med budsjettbehandlingen, og størrelsen på rammen er derfor ikke et tema som styres av TT-forskriften. Forslaget om overføring av restbeløpet kan imidlertid være et innspill til budsjettprosessen. To av innspillene formidler ønske om at staten bør ha en mer sentral og aktiv rolle, samt at nasjonale retningslinjer bør innføres. Dette kan begrunnes med mange ulikheter i TT-ordningene fylkene imellom. Dette kan være et innspill til nasjonale myndigheter, men er utenfor virkeområdet til Hedmarks TTforskrift.

14 Innspill som bør drøftes Det er fire temaer som går igjen i flere høringsinnspill. Dette er forholdet mellom støtte til bil og rett til TT ( 3, 5. ledd), eldrerådets anledning til å foreslå brukerrepresentant til nemndene ( 4.1, 2. ledd og 8, 3. ledd), spørsmålet om egenandel ( 6.6) og om kommunene bør ha en rolle i behandlingen av TT-søknader (ikke knyttet til enkeltbestemmelse, men beslektet med 4.3). Fire av høringsuttalelsene hevder at støtte til bil ikke bør diskvalifisere for TT-rett. Personene som innvilges støtte til bil er ofte personer som har stort behov for TT. Argument mot TT-rett er at disse da får to typer stønad til transport. Økonomisk sett har det antagelig ikke særlig stor betydning å innvilge TT-rett for denne gruppen, da det neppe dreier seg om veldig mange personer. Dessuten er TT-rett i inngangsvilkåret knyttet opp mot funksjonsevne og muligheten til å benytte ordinær kollektivtransport; altså ikke knyttet opp mot om personene har spesialtilpasset bil. Det kan også være en del tilfeller hvor bilen ikke kan brukes (se spesielt høringsuttalelsene fra Cerebral Pareseforeningen og Rune Lerudsmoen). Det er få andre fylker som utelukker mottakere av stønad til bil fra TT-rett. Det har også kommet innspill på at rullestolbrukere alltid skal ha rett til TT. Fire av høringsuttalelsene mener eldrerådet bør ha plass eller bør foreslå representanter til nemndene, og ingen høringsuttalelser uttaler at det er riktig, slik det er foreslått, at eldrerådet ikke skal være representert. Argument mot eldrerådets representasjon er at TT er en ordning for funksjonshemmede og ikke for eldre. Argument for eldrerådets representasjon er at flertallet av brukerne er eldre. Det foreslås enten at eldrerådet bør foreslå én av de to brukerrepresentantene (og RLF den andre), eller at nemndene utvides til fem representanter hvor én foreslås av eldrerådet og to av RLF. Noen høringsinstanser ønsker å gjeninnføre egenandel, mens like mange høringsinstanser er mot egenandel. Argumenter for egenandel er likhetsprinsippet om at alle bør betale for en reise, samt at TT-beløpet vil kunne vare lenger og kunne brukes til flere turer. Argumenter mot egenandel er at dette er enklere å administrere og at det kan være utfordrende for enkelte grupper, f. eks demente, å måtte bruke både TT-kort og penger. RLF Hedmark anfører at de egentlig ønsker gjeninnføring av egenandel, men at de støtter forslaget om å ikke ha egenandel dersom det tydelig framgår at brukerne har anledning til å betale egenandel frivillig for å drøye TT-beløpet. Tre høringsuttalelser uttrykker ønske om at kommunene behandler TT-søknader og eventuelt innstiller til vedtak, før de oversendes fylkeskommunen for endelig vedtak. De som ønsker kommunal påvirkning mener avstanden er for lang og lokalkunnskapen for dårlig til en fylkeskommunal nemnd for å behandle søknadene godt nok. I et av innspillene ønskes det at opplysninger fra kommunehelsetjenesten skal være et krav i søknaden. Formuleringsinnspill Det har kommet innspill på forenkling av formulering i 4.3. Denne bør innledes med: «Den fylkeskommunale TT-nemnda [..]». Det er ikke første gang TT-nemnda omtales i forskriften, og da bør den ikke omtales i ubestemt form. Avsnitt 2 kan da innledes med: «Nemnda avgjør [..]», noe som vil korte ned teksten. Andre innspill Følgende innspill kan også leses ut av høringsuttalelsene:

15 - Det bør tildeles et bestemt antall reiser istedenfor et kronebeløp. - Det bør klargjøres hva som ligger i begrepet «faglig kvalifisert» i forbindelse med TT-nemndas representanter. Det stilles spørsmål ved om dem som avgjør har god nok kunnskap. - Bestemmelsen om at TT-kortet kan brukes i hele Norge der hvor transportør godtar kortet som betalingsmiddel, bør ikke tas inn før kortet kan brukes i hele Norge. - Forskriften bør spesifisere nærmere hva slags opplysninger søknad utover legeerklæring skal inneholde. - TT-beløpet bør graderes etter diagnose. - Det behøver ikke å ligge forflytningshemninger til grunn for å få TT-kort. Vurderinger Fylkesrådet mener at forslaget til ny TT-forskrift er godt, og at resultatet på en god måte gjenspeiler anbefalingene fra evalueringen. Vurderingene før høringen er gjengitt fortløpende tematisk ovenfor. Vurdering av høringsinnspill følger nedenfor. TT-rammen er ikke relevant i denne saken, da den behandles i budsjettbehandlingene. Statens rolle for TT-transporten ligger også utenfor denne saken. Det er foreslått i 3, 5. ledd, at funksjonshemmede, som har fått stønad til bil etter lov om folketrygd, skal falle utenfor TT-ordningen. Noen av høringsuttalelsene gir uttrykk for at denne ekskluderingen oppfattes som urettferdig. Fylkesrådet er enig i at dette ofte gjelder personer som har stort behov for TT. Gruppen består neppe av veldig mange personer, og det vil derfor økonomisk sett ikke ha veldig stor betydning om disse innvilges rett til TT. Hensynet til denne gruppens mulighet til å foreta fritidsreiser veier etter fylkesrådets mening tyngre enn hensynet til at de har mottatt engangsstøtte til bil. Fylkesrådet foreslår derfor at begrensningen i bestemmelsen bortfaller. Dette vil også være i samsvar med påpekningen fra Sivilombudsmannen, som etterlyste en konkretisering av begrensningen. Når begrensningen bortfaller, er det ikke behov for konkretisering. 3, 5. ledd foreslås å lyde slik: «Barn under skolepliktig alder faller utenfor ordningen. Tildeling for øvrig skjer uavhengig av alder». Innspillet om at rullestolbrukere alltid skal ha rett til TT, kan ikke bifalles da «rullestolbruker» er en altfor generell betegnelse som inneholder store gradsforskjeller både i forbindelse med funksjonsevne og tid. Eldrerådets representasjon i nemndene ble vurdert i behandlingen av ny TT-ordning i Den gangen innstilte fylkesrådet på at eldrerådet skulle velge representant til nemdene, men dette ble endret i fylkestingets behandling. Selv om TT-ordningen er en ordning for personer med nedsatt funksjonsevne og ikke en rettighet som oppstår på grunn av alder, synes fylkesrådet det er rimelig at eldrerådet foreslår representant til nemndene fordi det er et faktum at en stor andel av brukerne er eldre. Eldrerådets oppgave er å ivareta eldre sine interesser, og TT er et naturlig saksfelt for dem. Fylkesrådet mener derfor at én av de to brukerrepresentantene i hver nemnd bør foreslås av eldrerådet. Det er ikke ønskelig å utvide nemndene til 5 representanter. Fylkesrådet foreslår derfor følgende endringer: - 4.1, 2. ledd, 2. setning bør lyde: Én av brukerrepresentantene foreslås av Rådet for likestilling for funksjonshemmede i Hedmark (RLF), og én av brukerrepresentantene foreslås av Eldrerådet (ER). - 8, 3. ledd, 2. setning bør lyde: Én av brukerrepresentantene foreslås av Rådet for likestilling for funksjonshemmede i Hedmark (RLF), og én av brukerrepresentantene foreslås av Eldrerådet (ER).

16 I spørsmålet om egenandel er det snakk om å gjøre et valg. Det er argumenter for og imot. Fylkesrådet foreslår å opprettholde forslaget om å ikke ha egenandel, fordi dette er enklest å administrere og enklest for brukerne. I forslaget er det foreslått å stryke setningen om egenandel, da denne ikke lenger er relevant. Det er vurdert om setningen skal bli stående, og at det i tillegg skal presiseres at det skal kunne gå an å betale et beløp frivillig for å drøye TT-kontoen. Fylkesrådet mener at en slik formulering vil kunne bidra til forvirring, og ønsker å opprettholde forslaget om å stryke setningen om at det ikke skal betales egenandel. I stedet oppfordres administrator, ved tildeling av TT-kort, å informere om muligheten til å betale et beløp frivillig. Noe av begrunnelsen for å erstatte de kommunale nemndene med en fylkeskommunal nemnd, var å sikre likebehandling og redusere antall brukere, etter antagelse om at terskelen for å innvilge søknader var for lav i noen kommuner. De som ønsker kommunal påvirkning på søknadene mener avstanden er for lang og lokalkunnskapen for dårlig hos en fylkeskommunal nemnd for å behandle søknadene godt nok. Dette er fylkesrådet uenige i, da vilkårene skal være mest mulig objektive. Det bør derfor ikke foreslås at kommunene skal komme med en innstilling. Det blir også mer byråkrati og fare for lengre saksbehandlingstid i en slik ordning. Innspillet til forenkling av formulering i 4.3 gir ingen meningsforskjell, men skaper bedre språklig flyt. Formuleringen bør endres slik som innspillet forslår. Vedrørende om det bør tildeles et bestemt antall reiser istedenfor et kronebeløp, har dette tidligere blitt vurdert som tildelingsmåte. Det kan alltid diskuteres hva som er beste tildelingsmåte, men det er neppe aktuelt å endre dette nå da ingen tildelingsmåter blir 100 % rettferdige. Faglige kvalifikasjoner i TT-nemnda anses som ivaretatt da tre av representantene utgjøres av sakkyndigfunksjonen «lege» og to brukerrepresentanter. Bestemmelsen om at TT-kortet kan brukes i hele Norge der hvor transportør godtar kortet som betalingsmiddel, er formulert slik at forskriften ikke behøver å endres når det blir en realitet at kortet kan brukes i hele landet. Kortet kan brukes i de fleste fylker nå. Det foreslås derfor at bestemmelsen blir stående som i høringsversjonen. Vedrørende om forskriften bør spesifisere nærmere hva slags opplysninger søknad utover legeerklæring skal inneholde, mener fylkesrådet at TT-nemnda er best kvalifisert til å vurdere hva slags opplysninger som skal gis på søknadsskjemaet, for å sikre en best mulig søknadsbehandling. Dette bør derfor ikke nedfelles i forskriften. Det har kommet innspill på at TT-beløpet bør graderes etter diagnose. Dette er vurdert i evalueringen og konklusjonen derfra støttes. Det anbefales ikke å gradere beløp etter diagnose. Innspillet om at det ikke behøver å ligge forflytningshemninger til grunn for å få TT-kort, faller på sin egen urimelighet, da forflytningshemninger er selve hovedgrunnlaget for TT-ordningen. Det er derfor uaktuelt å fjerne forflytningshemning som vilkår.

17 Forskriften skal kunngjøres i Norsk Lovtidend før den trer i kraft. For å ha tilstrekkelig med tid til å gjennomføre dette etter fylkestingets vedtak, foreslås det at ikrafttredelsestidspunktet i 9 endres til Konklusjon Fylkesrådet foreslår at Fylkestinget tar evaluering av ny TT-ordning til orientering. Fylkesrådet mener at forslaget til ny TT-forskrift er godt, og at resultatet på en god måte gjenspeiler anbefalingene fra evalueringen. Men noen endringer, i forhold til høringsversjonen av forslag til ny TT-forskrift, foreslås på grunnlag av høringsuttalelsene. Begrensningen i 3, 5. ledd, hvor det står at funksjonshemmede, som har fått stønad til bil etter lov om folketrygd, faller utenfor TT-ordningen, fjernes. Bestemmelsens 5. ledd bør lyde slik: ««Barn under skolepliktig alder faller utenfor ordningen. Tildeling for øvrig skjer uavhengig av alder». Eldrerådet bør få anledning til å foreslå representanter til nemndene. 4.1, 2. ledd, 2. setning bør lyde: Én av brukerrepresentantene foreslås av Rådet for likestilling for funksjonshemmede i Hedmark (RLF), og én av brukerrepresentantene foreslås av Eldrerådet (ER). 8, 3. ledd, 2. setning bør lyde: Én av brukerrepresentantene foreslås av Rådet for likestilling for funksjonshemmede i Hedmark (RLF), og én av brukerrepresentantene foreslås av Eldrerådet (ER). Det skal fremdeles ikke betales egenandel, og forslaget om å stryke setningen om egenandel opprettholdes. Det anbefales ikke å gjeninnføre kommunal behandling av søknader. Innspillet til forenkling av formulering i 4.3 gir ingen meningsforskjell, men skaper bedre språklig flyt. Formuleringen bør endres slik som innspillet foreslår. Forskriften skal kunngjøres i Norsk Lovtidend før den trer i kraft. For å ha tilstrekkelig med tid til å gjennomføre dette etter fylkestingets vedtak, foreslås det at ikrafttredelsestidspunktet i 9 endres til