MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

Transkript

1 Møte nr. 8/2012 MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte den kl på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Navn Ragnar Olsen AP Rita Dreyer AP Karl Nikodemussen AP Catharina Jensen Sæther AP Yngve Nilsen SV Jorunn H. Mikkelsen Fagforbundet (fra sak 43/12 til og med sak 47/12) Leif Inge Jakobsen Utdanningsforbundet (fra sak 43/12 til og med sak 47/12) Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene, unntatt sak 46/12 og 47/12, er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret og biblioteket. Kvalsund Ragnar Olsen ordfører

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel Partsammensatt personal- og økonomiutvalg: 43/12 12/810 REFERATSAKER - PARTSAMMENSATT UTVALG 44/12 12/803 OMGJØRING/ENDRING AV STILLINGSHJEMMEL 45/12 11/71 OPPFØLGING AV ANSATTE SOM VARSLET ARBEIDSTILSYNET - GENERELL TILBAKEMELDING TIL KOMMUNESTYRET 46/12 11/1122 Unntatt offentlighet Off.l 23 OPPFØLGING AV ANSATTE SOM VARSLET ARBEIDSTILSYNET 47/12 12/648 Unntatt offentlighet Off.l 25 ANSETTELSE I STILLING SOM RÅDMANN - KVALSUND KOMMUNE Personal- og økonomiutvalget: 48/12 12/777 GODKJENNING AV PROTOKOLLER 49/12 12/779 REFERATSAKER 50/12 11/975 ORIENTERINGSSAK TIL KOMMUNESTYRET - FOLLDALKAIA - ULIKE PROBLEMSTILLINGER

3 51/12 12/489 OPPFØLGING AV REGNSKAPSRAPPORTERING - 1. TERTIAL /12 12/793 ARCTIC RACE OF NORWAY (ARN) - ET LØFT FOR LANDSDELEN PÅ TO HJUL - SØKNAD OM GARANTI/MIDLER FRA KVALSUND KOMMUNE 53/12 11/322 OPPFØLGING AV VEDTAK OM PÅLEGG FRA ARBEIDSTILSYNET - KVALSUND SYKEHJEM 54/12 11/321 OPPFØLGING AV VEDTAK OM PÅLEGG FRA ARBEIDSTILSYNET TIL KVALSUND KOMMUNE 55/12 12/77 KOMMUNAL MEDFINANSIERING - ØKTE UTGIFTER FOR KVALSUND KOMMUNE 56/12 12/548 EVENTUELT UTVIDELSE AV EIENDOMSSKATT I KVALSUND KOMMUNE 57/12 04/365 SKAIDI HYTTEFELT - PÅKOBLINGSGEBYR SAMT DEKNING AV ANDEL AV KOMMUNENS INVESTERINGER I VANN- OG AVLØPSANLEGG EVENTUELT SENERE INNKOMNE SAKER.

4 Sak 43/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Personal- og økonomiutvalget Saksbehandler: Grete Olsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/810 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/12 Personal- og økonomiutvalget REFERATSAKER - PARTSAMMENSATT UTVALG Ordfører innstilling: Referatsakene tas til orientering.

5 Sak 43/12 SAKSGRUNNLAG: 1. Ansettelsesutvalget Protokoll fra møte Ansettelsesutvalget Protokoll fra møte Ansettelsesutvalget Protokoll fra møte Ansettelsesutvalget Protokoll fra møte Ansettelsesutvalget Protokoll fra møte Rådmannens tilråding: Referatsakene tas til orientering. Sigurd K. Beite rådmann

6 Sak 44/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Personal- og økonomiutvalget Saksbehandler: Eva Larsen Arkiv: 429 Arkivsaksnr.: 12/803 Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/12 Personal- og økonomiutvalget OMGJØRING/ENDRING AV STILLINGSHJEMMEL Ordførers innstilling: Partsammensatt personal- og økonomiutvalget vedtar at opprettet stillingshjemmel som ingeniør innen kart og oppmåling omgjøres til en felles merkantil stilling som deles mellom kommunedrift, plan- og utbygging samt næringsavdelingen. Personalansvaret for stillingen legges til avdeling for kommunedrift. Stillingen lyses ut snarest mulig.

7 Sak 44/12 SAKSGRUNNLAG: Ledig stilling i avdelingen for plan og utbygging. Stillingshjemmel- kart og oppmåling. Sak 38/12 i PØ miniprosess i teknisk avdeling og næringsavdelingen. SAKSOPPLYSNINGER: Fungerende teknisk leder - Jon Einar Strige sin tidligere stilling innen kart og oppmåling har stått tom siden han ble ansatt i annen stilling i avdelingen. Før ovennevnte OU -prosess i de to avdelingene, gikk avdelingsingeniør Strige som hadde sin stillingshjemmel i kart- og oppmåling over i ny lederstilling ved plan- og utviklingsavdelingen. Strige sin tidligere stilling innen kart og oppmåling står fortsatt ledig. Denne stillingen ønskes nå omgjort til en felles merkantil stilling for følgende avdelinger: Kommunal drift, Plan- og utbyggingsavdeling og Næringsavdelingen. En slik omgjøring ble sterkt og enstemmig anbefalt i forbindelse med nylig gjennomført felles OU-prosess i nevnte avdelinger. Forslagene fra OU-prosessen ble senere støttet både av rådmannen og PØ. Når det gjelder merkantil stilling for avdelingene vurderte rådmannen det slik at man trolig av økonomiske grunner måtte vente med å vurdere opprettelsen av stillingen til budsjett 2013 skal utarbeides. De berørte avdelinger, og spesielt kommunal drift samt plan- og utbygging, vurderer det slik at foreslått stilling som merkantil må besettes snarest mulig for å avhjelpe avdelingene med forefallende merkantile oppgaver og andre type saker. Hvis ikke vil avdelingene ha store problemer med å følge opp viktige og store saker for øvrig. En felles merkantil stilling vil kunne overta mye av de administrative oppgavene fra nåværende ledere og saksbehandlere. SAKSVURDERING: Ledere og saksbehandlere ved overnevnte avdelinger må bruke svært mye av sin tid til merkantil arbeid, noe som er lite hensiktsmessig bruk av deres ressurser. En omgjøring av stillingen innen kart og oppmåling til en felles merkantil stilling vil frigi tid for ledere og saksbehandlere i avdeling kommunedrift, plan og utbygging samt næring.

8 Sak 44/12 Frigjort tid og kapasitet til generell saksbehandling m.m. vil effektivisere de øvrige fagstillingene og ledere til den type arbeid de egentlig er utdannet og ansatt til å utføre. Trolig vil dette også bidra til at lederstilling og andre stillinger ved avdelingene blir mer attraktive enn de er i dag. Løsningen om en felles merkantil stilling sees på som den beste løsning i alle avdelingene, og samtlige ønsker den velkommen. Da avdeling for kommunedrift vil ha den største belastningen av den felles merkantile stillingen, faller det naturlig at personalansvaret for stillingen plasseres under denne avdelingen. Kvalsund kommune vil budsjettmessig få reduserte utgifter ved en slik løsning fremfor å få opprinnelig stilling innen kart og oppmåling besatt, og eventuelt også bruke ressurser til merkantile oppgaver for øvrig. I tillegg vil løsningen bety at ansatte i lederstillinger og andre stillinger i avdelingene får utnyttet sine ressurser og sin fagkompetanse bedre enn i dag. Fagforbundet, som representerer flest ansatte i de berørte avdelinger, er bedt om en uttalelse i saken. Rådmannens tilråding: Partsammensatt personal- og økonomiutvalget vedtar at opprettet stillingshjemmel som ingeniør innen kart og oppmåling omgjøres til en felles merkantil stilling som deles mellom kommunedrift, plan- og utbygging samt næringsavdelingen. Personalansvaret for stillingen legges til avdeling for kommunedrift. Stillingen lyses ut snarest mulig. Sigurd K. Beite rådmann

9 Sak 45/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Personal- og økonomiutvalget Saksbehandler: Sigurd K. Beite Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 11/71 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/11 Personal- og økonomiutvalget /12 Personal- og økonomiutvalget / Kommunestyret OPPFØLGING AV ANSATTE SOM VARSLET ARBEIDSTILSYNET - GENERELL TILBAKEMELDING TIL KOMMUNESTYRET Ordførers innstilling: 1. Kvalsund kommune ser svært alvorlig på det som fremkommer i rapport fra Hemis AS basert på individuelle samtaler med varslerne. 2. Kvalsund kommune v/ordfører sender hver av varslerne et personlig brev med en generell beklagelse fra arbeidsgiver med det innhold som er anbefalt i saksfremstillingen. 3. Kommunestyret ber rådmannen om å følge opp hver av varslerne i tiden fremover hvor også behovet for videre oppfølging av helsepersonell/annen fagkompetanse vurderes.

10 Sak 45/12 SAKSGRUNNLAG: Vedtak i sak 51/11 i personal- og økonomiutvalget Tilbud fra Finnmark Bedriftshelse AS Møte- og fremdriftsplan for prosessen mellom varslerne og Finnmark Bedriftshelse AS SAKSOPPLYSNINGER: Denne sak omhandler den oppfølging som rådmannen har iverksatt overfor varslerne ut fra vedtak i sak 51/11 i PØ hvor følgende ble enstemmig vedtatt: 1. Partsammensatt personal - og økonomiutvalg har i møte diskutert innhold i saken oppfølging av ansatte som varslet. 2. Partsammensatt personal- og økonomiutvalg oppfatter sakens innhold både alvorlig og kompleks. På bakgrunn av dette bestemmer man å engasjere ekstern bistand for å finne en løsning. 3. Som ekstern bistand engasjeres BHT (bedriftshelsetjenesten) og relevant ressurs for konflikthåndtering fra KS/andre i fellesskap med kommunens politiske ledelse å finne en løsning. I h.h.t. punkt 3 i vedtaket drøftet rådmannen saken internt, bl.a. med ordføreren. På bakgrunn av disse samtaler ble det innhentet tilbud om konsulenthjelp fra KS Konsulent samt Finnmark Bedriftshelse AS (nåværende Hemis AS, avdeling Alta). Forslag til opplegg og gjennomføringsplan overfor varslerne ble diskutert i felles møte med varslerne. I dette møtet ble også de 2 tilbudene gjennomgått. Gruppen var enig om hvilken konsulent som burde velges. På bakgrunn av anbefalingen fra varslergruppen drøftet rådmannen med Hemis AS hvordan prosessen konkret burde gjennomføres inklusiv omfang, tidspunkt og fremdrift, jfr. vedlegg 1. Når det gjelder omfang ble det lagt opp til inntil 6 timer individuell samtale mellom konsulent og hver av varslerne. I tillegg var det som vedlegget viser et felles oppstartsmøte og et avsluttende felles møte hvor rådmann også var til stede. Prosessen startet 23. april og ble avsluttet 4. mai. VURDERINGER OG KONKLUSJONER FRA HEMIS AS

11 Sak 45/12 I en tilbakemelding fra Hemis AS kommer det frem at varslerne i de individuelle samtalene gir en sterk og veldig sammenfallende beskrivelse av hvordan de opplevde den vanskelige perioden med tidligere rådmann og politisk ledelse, og hva som spesielt var negativt. Det pekes i den forbindelse spesielt på følgende forhold: - arbeidsmiljøet ble vesentlig forringet i forhold til tidligere - det ble reist tvil om ledernes integritet og redelighet også offentlig - lederne ble offentlig kritisert av sin overordnede og politisk ledelse - omfattende omstillinger ble gjennomført uten forutgående prosess - arena for medvirkning, informasjon og kommunikasjon fungerte ikke - lederne offentlig kritisert for manglende kompetanse og faglighet - ledere ble behandlet ulikt alt etter grad av støtte til rådmann og politisk ledelse - ledere gruet seg ofte til å gå på jobb - forvaltningen av arbeidsmiljøloven brutt på en rekke områder - det psykososiale arbeidsmiljøet utviklet seg sterkt negativt - de fleste av varslerne fikk sterke negative reaksjoner og som vedvarer noe - varslerne føler seg sviktet av sin arbeidsgiver RÅDMANNEN SIN VURDERING Etter kort tid i stillingen vurderte nåværende rådmann det slik at en individuell oppfølging av varslerne var høyst nødvendig, og med oppstart så snart som mulig. Imidlertid viste det seg vanskelig å få satt prosessen i gang så raskt om ønskelig, bl.a. på grunn av interne forhold i Finnmark Bedriftshelse AS samt avvikling av påskeferie, m.m. Rådmannen har fått positive tilbakemeldinger fra varslerne om prosessen, opplegg og gjennomføringen til Hemis AS. Rådmannen vil etter en tid drøfte med hver enkelt av varslerne om det er ønske om/behov fra deres side med en viss form for videre oppfølging, og iverksette dette i så fall. Rådmannen vil i tillegg anbefale at Kvalsund kommune v/ordfører sender hver av varslerne et personlig skriv med en generell beklagelse og hvor også utsagn som er fremsatt mot varslerne blir beklaget og trukket tilbake.

12 Sak 45/12 Rådmannens tilrådning: 1. Kvalsund kommune ser svært alvorlig på det som fremkommer i rapport fra Hemis AS basert på individuelle samtaler med varslerne. 2. Kvalsund kommune v/ordfører sender hver av varslerne et personlig brev med en generell beklagelse fra arbeidsgiver med det innhold som er anbefalt i saksfremstillingen. 3. Kommunestyret ber rådmannen om å følge opp hver av varslerne i tiden fremover hvor også behovet for videre oppfølging av helsepersonell/annen fagkompetanse vurderes. Sigurd K. Beite rådmann

13 Sak 48/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Personal- og økonomiutvalget Saksbehandler: Grete Olsen Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 12/777 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/12 Personal- og økonomiutvalget GODKJENNING AV PROTOKOLLER Ordførers innstilling: Protokoll fra møte i personal- og økonomiutvalget , og godkjennes.

14 Sak 48/12 SAKSGRUNNLAG: Protokoll fra møte , og Rådmannens tilråding: Protokoll fra møte i personal- og økonomiutvalget , og godkjennes. Sigurd K. Beite rådmann

15 Sak 49/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Personal- og økonomiutvalget Saksbehandler: Grete Olsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/779 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/12 Personal- og økonomiutvalget REFERATSAKER Ordførers innstilling: Referatsakene fra og med 1 til og med 9 tas til orientering. Referatsak 10 og 11 avslås av økonomiske grunner. Referatsak nr. 12 og 13 støttes med kr ,- til hver. Beløpene belastes formannnskapets post

16 Sak 49/12 SAKSGRUNNLAG: 1. Utviklingsutvalget Protokoll fra møte Utviklingsutvalget Protokoll fra møte Omsorg- og oppvekstutvalget Protokoll fra møte Arbeidsmiljøutvalget Protokoll fra møte MariNor AS Protokoll fra generalforsamling i MariNor AS Stemmerettskomiteen v/leder Kirsti Kolle Grøndahl Brev av vedr. stemmerettsjubileet i kommuner og fylker 7. Klubbukt og omegn bygdelag Brev av (reg. her ) vedr. helårs brøyting av Brensvikveien 8. Finnmarkskommisjonen Brev av vedr. Fekt 1 Stjernøya/Seiland Offentliggjøring av Finnmarkskommisjonens rapport 9. Landssammenslutningen av Norske vindkraftkommuner (LNVK) Mail av og brev av Medlemskap i LNVK 10. Frelserarmeen Søknad av om annonsestøtte i bladet Krigsropet 11. Norsk Rematikerforbund Søknad av om annonsestøtte i bladet Rematikeren 12. Elna Fredriksen, aktivitør i Kvalsund kommune - Søknad av om støtte til arbeid med terrassen på bosenteret. 13. Mental Helse for Hammerfest og Kvalsund Søknad av om driftsmidler Rådmannens tilråding: Referatsakene tas til orientering. Sigurd K. Beite rådmann

17 Sak 50/12 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Personal- og økonomiutvalget Saksbehandler: Sigurd K. Beite Arkiv: P20 Arkivsaksnr.: 11/975 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/11 Personal- og økonomiutvalget /12 Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Personal- og økonomiutvalget / Kommunestyret ORIENTERINGSSAK TIL KOMMUNESTYRET - FOLLDALKAIA - ULIKE PROBLEMSTILLINGER Ordførers innstilling: Kommunestyret tar den fremlagte sak om Folldalkaia til orientering. For øvrig legger kommunestyret til grunn at ordfører i samarbeid med rådmann søker å komme frem til en revidert kaiavtale med Wergelandgruppen snarest mulig. Avtalen legges frem for kommunestyret til godkjenning.

18 Sak 50/12 SAKSGRUNNLAG: - Kai-avtalen fra april Kjøpekontrakt angående kaia i Repparfjord av november 2001 mellom Staten og Kvalsund kommune. - Leiekontrakt av mars 2003 mellow Kvalsund Aggregates as og Kvalsund kommune om Repparfjord kai. - Brev av fra Halsvik Aggregates AS om opphør av kaileie. - Driftsavtale av november 2006 mellom Finnmarkseiendommen og Hallsvik Aggregates AS SAKSOPPLYSNINGER: 1. BAKGRUNN FOR SAKEN Foreliggende sak er utarbeidet på bakgrunn av at det i lengre tid har vært stilt en rekke spørtsmål samt vært en offentlig debatt omkring kaia i Repparfjord og hvordan kaiavtalen fra 1973 skal forstås på flere sentrale punkter. En av grunnene til at denne saken har fått så stor oppmerksomhet i senere tid, skyldes nok at forrige politisk ledelse og daværende rådmann ønsket å si opp avtalen samt endre eierforhold til Wergelandgruppen i selskap for øvrig i Kvalsund kommune. Mye av debatten har bl.a. vært er basert på direkte feil og som kan skyldes at saken i utgangspunktet er komplisert. Fra den tid kaiavtalen ble inngått mellom Staten og Folldal Verk AS og frem til i dag har det skjedd en rekke endringer i eier- og bruksretter til kaia og tilsluttede eiendommer. I tillegg har Repparfjord Eiendom AS, som overtok bruksretten til kaia i 2002, inngått ulike leie- og bruksavtaler med Finnmarkseiendommen og som også bidrar til å komplisere saken. Alle disse forhold, samt at flere avtaler og kontrakter ikke er klare nok på viktige områder og i forhold til hverandre, har utvilsomt skapt grobunn for holdninger og påstander som ikke har rot i virkeligheten. Rådmannen ønsker derfor å redegjøre noe nærmere om ulike problemstillinger som er reist om kaia i Repparfjord. Avslutningsvis er det sagt noe om hvilke hovedalternativer som etter rådmannens syn kan være mest aktuelle i en ny kaiavtale, og kort begrunnet hvilket alternativ som synes best for kommunen.

19 Sak 50/12 Når det gjelder de forhold omkring kaien som er spesielt kompliserte/uklare, har rådmannen basert sine vurderinger på de juridiske betraktninger som foreligger. Øvrige vurderinger tar utgangspunkt i skriftlig dokumentasjon om kaien, m.m. 2. OM KAIAVTALEN FRA Generelt. Folldal-kaien ligger på eiendommen gnr. 7 bnr. 1 fnr. 15 i Kvalsund kommune. Eiendommen eies i dag av Finnmarkseiendommen. Eiendommen var tidligere bortfestet fra daværende Direktoratet for Statens Skoger/Finnmark Jordsalgkontor til Folldal Verk AS, som drev gruvedrift på eiendommen. I festekontrakten punkt IV nr. 9 var det inntatt en bestemmelse som ga Folldal Verk "anledning til å inngå avtale med Forsvarsdepartementet om fremleie av grunn til anlegg av kai". Avtale om oppføring av kai på eiendommen ble inngått mellom Folldal Verk AS og staten v/ Forsvarsdepartementet 26. april 1973 (kaiavtalen). Avtalen ga Folldal Verk AS vederlagsfri bruksrett til kaien. Folldal Verk AS ble samtidig pålagt å etablere et forsvarlig tilsyn med kaien og bære de faste driftsutgiftene. Folldal Verk AS ble videre pålagt å bære alle drifts- og vedlikeholdsutgifter som skyldes selskapets bruk av anlegget. Etter at Folldal Verk AS la ned virksomheten på eiendommen i 1979 har festeavtalen senere vært overdratt flere ganger. Etter hva rådmannen kjenner til disponeres eiendommen i dag av Repparfjord Eiendom AS gjennom en driftsavtale med FeFo. Repparfjord Eiendom AS har videre inngått avtale med Halsvik Aggregates AS om fremleie av uttaksrett til stein. Dette fremgår også av de juridiske vurderinger. I kjøpsavtalen mellom forsvarsdepartementet og Kvalsund kommune er det uttrykkelig uttalt at kaiavtalen fra 1973 er videreført til de selskaper som har overtatt Folldal Verk sin virksomhet. Det uttales videre at kaiavtalen fra 1973 fortsatt er gyldig og legger klare rammer for bruk av kaia. Det er ingen holdepunkter i noen av de juridiske vurderinger som tilsier at kaiavtalen har opphørt etter Rett til bruk av kaien. Rettighetene til bruk av kaien er regulert i kaiavtalen punkt 2: "FV får bruksrett til kaianlegget og avgjør med unntak for bruk omhandlet i punkt 5 om kaianlegget skal kunne benyttes til annen trafikk enn selskapets egen".

20 Sak 50/12 Punkt 5 i avtalen regulerer statens rett til bruk av kaien: "Staten er fortrinnsberettiget til bruk efter behov av kaien for fartøyer i militær tjeneste eller med oppdrag for det militære, men skal i fredstid søke å unngå sådant bruk når kaien er opptatt med trafikk for FV". I punkt 5 annet avsnitt er det gitt nærmere regler om varsling ved statens bruk av kaien. Avtalen lest i sammenheng må, slik rådmannen vurderer det, oppfattes slik at statens rett til bruk av kaien uttømmende reguleres av avtalens punkt 5. En slik tolkning støttes av at Folldal Verk AS er gitt rett til å avgjøre om kaianlegget skal benyttes til annen trafikk enn selskapets egen og statens bruk i henhold til avtalens punkt 5. Rådmannen viser i denne forbindelse også til avtalens punkt 3 hvor det fremgår at Folldal Verk AS er ansvarlig for å utbedre alle "skader som oppstår ved bruk av anlegget og som ikke er forvoldt i forbindelse med Statens bruk efter punkt 5" (understreket her). Også i punkt 6 i avtalen, som gjelder Folldal Verks plikt til å holde kaien fri for gods og varer ved statens bruk av kaien, er det vist til avtalens punkt 5. Avtalen må på denne bakgrunn forstås slik at Repparfjord Eiendom AS, som har overtatt Folldal Verks rettigheter etter avtalen, har en eksklusiv bruksrett til kaien med unntak for statens bruk etter avtalens punkt 5. Statens rett til bruk for fartøyer i militær tjeneste er fortsatt i behold jf. kjøpekontrakten mellom Forsvarsdepartementet og Kvalsund kommune av 15. november Dette innebærer, slik rådmannen vurderer det, at Kvalsund kommune ikke har noen rett til bruk av kaien slik avtalen er i dag. Dette syn støttes også av de juridiske vurderinger som foreligger Rett til oppsigelse av avtalen refusjon av investeringer? Av punkt 10 i kaiavtalen følger det at dersom Folldal Verk ikke oppfyller sine forpliktelser etter avtalen, kan staten kreve at avtalen skal opphøre og at Folldal verk i løpet av 12 måneder skal ha avviklet sin virksomhet på kaien og stilt denne til statens disposisjon. Tidligere oppsigelse av avtalen og med 12 måneders oppsigelsestid er trukket tilbake ut fra vedtak i sak 41/11 i PØ. Bakgrunnen for at oppsigelsen ble trukket var bl.a. at det ikke var grunnlag for en slik oppsigelse og som bl.a. var basert på manglende vedlikehold fra de som har bruksretten til kaia. Oppsigelsen på 12 måneder er som nevnt trukket tilbake, og rådmannen sin videre vurderinger i saken er derfor basert på en eventuell oppsigelse med 3 års varsel.

21 Sak 50/12 For i kaiavtalen punkt 9 fremgår det at partene kan si opp avtalen med 3 års skriftlig varsel. Men følgene av en slik oppsigelse er ikke uttrykkelig regulert. En oppsigelse av en avtale vil normalt gjelde fremover i tid med mindre noe annet er avtalt. Det innebærer at partene blir løst fra sine fremtidige forpliktelser og rettigheter etter avtalen. Kaiavtalen gir for det første Folldal Verk en rett til å føre opp kaien. Statens rett etter avtalen til å føre opp en kai på eiendommen er for lengst oppfylt, og en oppsigelse av avtalen med virkning fremover i tid, vil dermed ikke påvirke denne delen av avtalen. Tilsvarende vil gjelde for kostnader Folldal Verk AS har hatt til vedlikehold, utbedringskostnader mv. i henhold til avtalen. Slike kostnader kan ses på som en motytelse til den for øvrig vederlagsfrie bruksretten til kaien. Oppsigelse av avtalen vil innebære at Folldal Verk blir løst fra disse forpliktelsene for fremtiden, men får ikke betydning for kostnader som allerede er pådratt Rett til å ha kaien stående ved en oppsigelse av avtalen? Retten til å ha kaien stående ved en oppsigelse er ikke uttrykkelig regulert gjennom avtalen. Avtalen synes imidlertid å forutsette at retten til å ha kaien stående på eiendommen ikke opphører ved en oppsigelse av kaiavtalen. I punkt 9 annet avsnitt uttales det nemlig følgende: "Ved opphør av avtalen vil staten vurdere om den utvidelse av kaien som er bekostet av FV har øket kaiens bruksverdi og helt eller delvis kan refunderes FV". Bakgrunnen for en eventuell refusjon av kostnader til Folldal Verk er den verdiøkning kaien har fått som følge av Folldal Verks investeringer. En slik kompensasjon vil ikke gi mening dersom kaien forutsettes fjernet ved oppsigelse av avtalen. Dersom kaien fjernes, vil ikke en økning i bruksverdien komme staten til gode. Også den opprinnelige festeavtalen trekker i retning av at partene ikke har ment at retten til å ha kaien stående på eiendommen bortfaller ved en oppsigelse av kaiavtalen. Festeavtalen gir Folldal Verk AS anledning til å inngå avtale om fremfeste av grunn til anlegg av kai. Det følger videre at "Hvis hovedfestet opphører å gjelde har Forsvarsdepartementet rett til å få opprettet egen festekontrakt". Bestemmelsen gir uttrykk for at Forsvarsdepartementet hadde en selvstendig rett til å ha kaien stående på eiendommen, uavhengig av Folldal Verks interesse i eiendommen.

22 Sak 50/12 En oppsigelse av kaiavtalen vil dermed innebære at Repparfjord Eiendoms bruksrett opphører, samt at Repparfjord Eiendoms fremtidige forpliktelser til tilsyn, betaling av faste drifts- og vedlikeholdsutgifter m.v. opphører. Retten til å ha kaien stående på eiendommen opphører ikke ved oppsigelse av kaiavtalen Andre følger av oppsigelse krav på kompensasjon, m.v. Som nevnt ovenfor følger det av punkt 9 annet avsnitt at staten ved opphør av avtalen vil "vurdere om den utvidelse av kaien som er bekostet av FV har øket kaiens bruksverdi og helt eller delvis kan refunderes FV". Bestemmelsen gir inntrykk av at Staten står fritt ved vurderingen av om og i hvilken grad kostnadene skal refunderes. Bestemmelsen kan forstås slik at staten ved oppsigelse har forpliktet seg til å foreta en vurdering av om utvidelsen som er bekostet av Folldal Verk har økt kaiens bruksverdi, og at kostnadene i så tilfelle skal refunderes helt eller delvis. Hvor stor del av kostnadene som i så fall skal refunderes vil bero på hvor stor verdi utvidelsen har for kommunens bruk. Ordlyden gir ikke noe entydig svar på hvordan avtalen er å forstå på dette punktet. Avtalen har ikke andre bestemmelser om økonomisk kompensasjon ved oppsigelse av avtalen. Dersom det med samtykke fra staten / Kvalsund kommune er gjort vesentlige forbedringer ved kaien, kan det imidlertid være naturlig at kommunen ved en oppsigelse av avtalen yter en kompensasjon for den fordelen kommunen oppnår som følge av forbedringene. En eventuell kompensasjon vil imidlertid ikke gjelde for kostnader Folldal Verk var forpliktet til å bære etter kaiavtalen punkt 2 og 3. Øvrige krav må eventuelt begrunnes ut fra erstatningsrettslige regler. En oppsigelse av avtalen i henhold til avtalens bestemmelser vil imidlertid ikke i seg selv gi grunnlag for erstatningskrav. Men situasjonen kan bli en helt annen dersom kommunens oppsigelse fører til et erstatningsansvar fordi kommunen holdes ansvarlig for at bedriften må legges ned / har store inntektstap, jfr. pkt.2.6. og 2.7. nedenfor Erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsrettslige regler Dersom Kvalsund kommune sier opp avtalen med 3 års oppsigelsestid, kan kommunen likevel få økonomiske krav rettet mot seg fra Repparfjord Eiendom AS. Dersom selskapet ved en oppsigelse blir forhindret i å benytte kaien fremover, kan kommunen bli erstatningsansvarlig for merkostnadene ved å måtte benytte / etablere en annen kai. Dersom det ikke er mulig å benytte en annen kai, kan kommunen bli erstatningsansvarlig for fortjenestetap som skyldes at selskapet ikke får solgt varene, eventuelt tap som følge av driftsstans / redusert drift i selskapet.

23 Sak 50/12 Kommunen kan også bli erstatningsansvarlig for misligholdskrav fra tredjemann dersom Repparfjord Eiendom AS selv kommer i erstatningsansvar som følge av at kommunen har sagt opp kaiavtalen. Erstatningsansvar på dette grunnlaget forutsetter at kommunen har opptrådt på en klandreverdig måte, og at kommunen ved sine handlinger eller unnlatelser har påført selskapet et økonomisk tap som kommunen kan bebreides for. Det kan for eksempel være tilfelle dersom kommunen har forledet selskapet til å investere i eiendommen under forutsetning av at kaiavtalen består, selv om kommunen på dette tidspunktet hadde til hensikt å si opp avtalen. Rådmannen kan ikke se at det pr. i dag er holdepunkter som tyder på at kommunen har opptrådt på en måte som kan medføre erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsrettslige reglene. Repparfjord Eiendom AS er godt kjent med kommunens adgang til å si opp kaiavtalen, og har foretatt investeringer på eiendommen i visshet om dette. Kommunen har i 2012 ikke gitt selskapet opplysninger eller opptrådt på en måte som har gitt selskapet en berettiget mistanke om at kommunen vil benytte seg av adgangen til å si opp avtalen Erstatningsansvar etter servituttlovens regler De juridiske utredninger som foreligger konkluderer med/vurderer saken dit hen at retten til kaianlegget er en begrenset rett til faktisk bruksrett over eiendommen, og reguleres av "Lov om særlege råderettar over framand eigedom (servituttlova)". Loven kommer til anvendelse på "særrettar over framand fast eigedom til einskilde slag bruk eller anna utnyttingsrådvelde eller til å forby einskilde slag verksemd, bruk eller tilstand", jf 1. Reglene om endring og avvikling av servitutter er regulert i servituttlova gjelder endring av rettigheten når ingen avgjørende grunn er i mot det "og den nye skipnaden er minst like god for motparten som den tidlegare". Etter 6 kan en part kreve endring selv om den nye ordningen ikke er like god for motparten som tidligere. Forutsetningen er at det er "mykje om å gjera for ein part, og vinninga på hans side vert monaleg større enn tapet på hi". I slike tilfeller skal det fastsettes et vederlag som minst skal veie opp for ulempen endringen medfører for motparten.

24 Sak 50/12 Etter 7 kan eieren av eiendommen kreve at servitutten avvikles dersom den er "klårt er til meir skade enn gagn", og misforholdet ikke kan rettes ved endring etter 5 eller 6. Dersom servitutten avvikles, skal det betales et vederlag. Av 7 siste punktum følger det at "Vederlaget må ikkje setjast lågare enn det retten er verd for rettshavaren". Dersom Kvalsund kommune skulle velge å si opp avtalen med 3 års løpetid, og motparten reiste erstatningssak mot kommunen med hjemmel i sevituttloven, vil kommunen etter rådmannens vurdering ha en dårlig sak. Verken 5, 6 eller 7 i loven vil i en slik sak være paragrafer som kommunen kan begrunne sin oppsigelse ut fra; jfr. nevnte forutsetninger ovenfor. Det kommunen også risikerer i en slik rettssak er et økonomisk krav fra motparten for tapte investeringer og tapte inntekter for fremtiden. Dette kan i så fall dreie seg om meget høye beløp for kommunen. 3. KOMMUNENS KJØP AV KAIEN I november 2001 ble det underskrevet en kjøpekontrakt mellom Staten v/forsvarsdepartementet (selger) og Kvalsund kommune (kjøper) hvor selger forpliktet seg til å overdra til kjøper sin kai i Repparfjord for kr ,-. I punkt 8 i kjøpekontrakten (spesielle vilkår/forbehold) står det følgende: - Anlegget kan benyttes uten vederlag av norske og allierte fartøyer innenfor rammen av de store, internasjonale øvelser, samt i en eventuell opptrappingsfase og/eller ved beredskap (klausul fra Forsvarsdepartementet i skriv til Forsvarets bygningstjeneste). - Den ene kortsiden av kaia eies av Repprock AS. - Kaia står oppført på Statskog Finnmark sin grunneiendom. Det er Repprock AS som har festekontrakt med grunneier for grunneiendommen der kaia står. - Repprock AS har en bruksrett til kaia. Bruksretten reguleres av avtalen fra 1973 mellom daværende Folldal Verk og Forsvaret, se vedlegg. Avtalen er videreført til de selskaper som har overtatt Folldal Verk sin virksomhet. Avtalen er fortsatt gyldig og legger klare rammer for bruk avkaia.