Saksframlegg. ARBEIDSMILJØENHETEN. STATUSRAPPORT OG EVALUERING. Arkivsaksnr.: 10/11658

Transkript

1 Saksframlegg ARBEIDSMILJØENHETEN. STATUSRAPPORT OG EVALUERING. Arkivsaksnr.: 10/11658 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar statusrapport og evaluering av Arbeidsmiljøenheten til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: 1. Bakgrunn Det vises til bystyrets vedtak i sak 0005/10 (arkivsak 09/48920) den : Arbeidsmiljøenheten ble etablert etter bystyrevedtak i 2007, og har en sentral rolle i sykefraværsarbeidet. Bystyret ber om en egen sak som tar opp i seg en gjennomgang og vurdering av enhetens virksomhet. Både i forhold til måloppnåelse og oppfølging av bystyrets vedtak og merknad. I sak 123/07 (arkivsak 06/35469) behandlet i bystyret 27/ vedtok bystyret: 1. Bystyret tar rådmannens redegjørelse om utvikling og organisering av bedriftshelsetjenestene til orientering. 2. På bakgrunn av de føringer som er beskrevet i saksframlegget igangsetter rådmannen en prosess sammen med de ansatte på HMS-området for å prioritere oppgaver, analysere utvalgte tiltakskjeder, arbeidsprosesser og samhandlingsprosesser. 3. Bedriftshelsepersonellet skal i større grad integreres i det helhetlige HMS-arbeidet. Følgende tiltak prioriteres for å oppnå dette: - Oppgavefordeling mellom fastleger og bedriftsleger gjennomgås og avklares. - Lovpålagte oppgaver som følger av arbeidsmiljøloven m/forskrifter som kommunen selv må utføre gjennomgås og konkretiseres. - Det etableres nye interne samarbeidsrutiner. - Det utvikles rutiner for i større grad å ta i bruk helsepersonellets kompetanse og erfaring i det strategiske HMS-arbeidet. - Helsepersonellet samlokaliseres med øvrige ansatte på HMS-området 4. Det etableres en ny HMS-enhet fra Avklaring av hvilke oppgaver og personell som skal legges til en slik enhet avklares innen Bystyret ber om at formannskapet får en statusrapport på måloppnåelse innen utgangen av Saksfremlegg - arkivsak 10/

2 2009. Saksfremlegg - arkivsak 10/

3 FLERTALLSMERKNAD - Ap, H, KrF, FrP, DEM, PP, MDG, V, Sp, SV: Det er viktig å kartlegge og ha oversikt over de ulike faktorer som eventuelt kan skade ute- og/eller innemiljøet på kommunens ulike arbeidsplasser. Kompetansen som kommunen har på dette området bør avklares og tas med i det videre arbeidet med organiseringa av HMS-arbeidet. Det vises videre til tekst i budsjettheftet for 2010: Fra trer ny bransjeforskrift for bedriftshelsetjenester i kraft. Dagens bransjeforskrift utvides med krav om bedriftshelsetjeneste i åtte nye bransjer, herunder helse- og sosialsektoren og undervisningssektoren. I tillegg etableres en godkjenningsordning som ivaretas av arbeidstilsynet. På grunn av den nye bransjeforskriften må alle bedriftshelsetjenester godkjennes av arbeidstilsynet. Rådmannen valgte derfor høsten 2009 å vente med å følge opp pkt 5 i bystyrets vedtak fra 2007 inntil det forelå svar fra arbeidstilsynet om kommunens bedriftshelsetjeneste ble godkjent. Vurderingsmetode: På bakgrunn av bystyrets vedtak er følgende mål lagt til grunn for gjennomgang og vurdering av arbeidsmiljøenheten: A. De ansatte på HMS-området prioriterer oppgaver, analyserer utvalgte tiltakskjeder, arbeidsprosesser og samhandlingsprosesser. B. Bedriftshelsepersonellet skal i større grad integreres i det helhetlige HMS-arbeidet. C. Det etableres en ny HMS-enhet fra D. Kartlegge og ha oversikt over de ulike faktorer som eventuelt kan skade ute og/eller innemiljøet på kommunens ulike arbeidsplasser. Rådmannen har i løpet av våren 2010 gjennomført samtaler og gjort et kartleggingsarbeid der representanter fra Arbeidsmiljøenheten, samt brukerne av enhetens tjenester har bidratt med erfaringer og synspunkter knyttet til målene som ble gitt av bystyret. Denne gjennomgangen bygger på vedtak i bystyret, samt de målene som ble vedtatt for enheten i forbindelse med opprettelsen. Saken er også lagt fram for de hovedtillitsvalgte samt for SAMU (sentralt arbeidsmiljøutvalg). Kommentarer og innspill derfra er innarbeidet i saken. 2. Beskrivelse av Arbeidsmiljøenheten historikk og status Høsten 2007 ble det i tråd med bystyrets vedtak satt i gang en prosess sammen med de ansatte med tanke på å etablere en ny enhet. Arbeidsmiljøenheten (AME) ble etablert 1.mai Arbeidsmiljøenheten har pr ansatte (inkludert leder). 1 rådgiver i organisasjonspsykologi, 2 sosiologer, 1 pedagog, 2 med arbeidsområde HMS, 1 bedriftssykepleier, 1 bedriftslege, 1 yrkeshygieniker og 3 fysioterapeuter. Enheten er pr i dag inndelt i følgende fem fagteam: Arbeidsmiljøteam: Enheten har et tett og forpliktende samarbeid med Personaltjenesten. På denne måten får begge enhetene løst felles oppgaver og får derved utnyttet ressursene ved begge enhetene på en best mulig måte. For å få til nødvendig helhet og utvikling har man opprettet en egen samarbeidssone der medarbeidere fra både Arbeidsmiljøenheten og Personaltjenesten deltar. I arbeidsmiljøteamet håndteres fortløpende oppgaver som: Saksfremlegg - arkivsak 10/

4 - Prosessledelse og arbeidsmiljøutvikling på enheter primært i samarbeid med enhetenes arbeidsmiljøgrupper - Veiledning og bistand knyttet til medarbeiderundersøkelsen - Kompetanseheving (opplæring) Saksfremlegg - arkivsak 10/

5 Arbeidsmiljøutvalgsteam (AMU team) AME har en koordinerings- og sekretariatsfunksjon for drift og utvikling av fire lokale AMU (Arbeidsmiljøutvalg). Fagpersonell fra enheten er fordelt med ett medlem i hvert av de fire AMU-ene. Teamets oppgave er å være faglig forberedt for alle saker som kommer opp i AMU, initiere til viktige saker, samt sikre at rett kompetanse bistår på enkeltsaker. Teamet består av sekretær, en organisasjonspsykolog, en HMS ansvarlig, en fysioterapeut og en yrkeshygieniker. I tillegg er sekretæren for Sentralt arbeidsmiljøutvalg (SAMU) fast medlem i teamet. I tillegg til AMU har enheten sekretariatsfunksjonen for AKAN-utvalget og sitter med to representanter for underutvalg byggesak. Systematisk HMS team Gruppen har ansvar for det systematiske HMS arbeidet, dvs. sikre at kommunen har oppdaterte, gode og tilgjengelige regler, prosedyrer og system for HMS arbeidet. Gruppen har også ansvar for omfattende opplæring av verneombud, ledere og Arbeidsmiljøgruppene (AMG). Team for målretta helseovervåking Gruppen har ansvar for den forebyggende helseovervåkingen dvs. kunne bidra til å redusere risiko for helseskader på jobb. Dette gjennomføres ut fra lovbestemte og egne risikoanalyser og kontroller av lys, luft, lyd/støv, kjemikalier, ergonomi og individuell helse samt bistand til at enhetene skaffer egnet verneutstyr. Analyseteam Gruppen leverer faste sykefraværsrapporter med analyser for hvert kvartal, tertial og år. I tillegg gjøres det situasjonsbestemte analyser av annet datamateriale som for eksempel sykefraværs- og diagnosedata fra NAV og medarbeiderundersøkelsen Gruppen holder seg à jour med nasjonal og internasjonal forskning på arbeidsmiljø og sykefravær, og bygger ut nettverk mot relevante institusjoner. Ut over dette bistår enheten i AKAN-saker, og har beredskap for kriser, dvs. når ledere og ansatte har behov for øyeblikkelig bistand ved alvorlige hendelser på enhetsnivå (hvor det ikke er aktuelt å aktivisere kommunens kriseteam). Langtidsfrisk AME har utviklet prosjekt Langtidsfrisk Trondheim, og har tilsatt prosjektleder for Langtidsfrisk. AME har derfor regi og faglig kvalitetssikring av prosjektet. Jfr. bystyresak 0005/10 (arkivsak 09/48920). Sykefraværsarbeidet er den høyest prioriterte oppgaven i Arbeidsmiljøenheten. Godkjenning som bedriftshelsetjeneste (BHT) Arbeidsmiljøenheten har i dag delt ivaretakelse av bedriftshelsetjenesteoppgaver i et samarbeid med Personaltjenesten. Det ble fremsatt søknad om godkjenning som egen bedriftshelsetjeneste med virkning fra Dette for å møte ny bransjeforskrift i arbeidsmiljøloven (AML), som utvider bedriftshelsetjenestens fagområde i forhold til tidligere. Endringene i AML er godt tilpasset fagsammensetningen og arbeidsområdet til Arbeidsmiljøenheten og Personaltjenestens sykefraværsoppfølging, og i så måte er det riktig å si at Trondheim kommune var i forkant av utviklingen ved opprettelsen av Arbeidsmiljøenheten i Arbeidstilsynet godkjente Trondheim kommunes bedriftshelsetjenesteordning den med følgende kommentar: Trondheim kommune, Arbeidsmiljøenheten er i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand i det systematiske HMS-arbeidet. Det foreligger et kvalitetssystem som sikrer Saksfremlegg - arkivsak 10/

6 bistand til virksomheten på en tilfredsstillende måte, og sikrer kompetanseutvikling for eget personale. Bedriftshelsetjenesten har en sammensetning og et faglig personale som er i stand til å gi råd innen alle kompetanseområder. De enkelte fagområder dekkes med mer enn 3 årsverk, og med minimum 30 % av et årsverk. Fagkompetanse Arbeidsmiljøenheten og Personaltjenesten har bedriftshelsefaglig kompetanse innen arbeidshelse/bedriftslege, arbeidsmiljøutvikling, yrkeshygiene, ergonomi/fysioterapi, analyse/statistikk, prosessledelse, internkontroll, organisasjonspsykologi, samfunnsvitenskap, pedagogikk, organisasjon, ledelse og veiledning. Enheten har også kjennskap/kunnskap om lov og reglement innenfor trygdeforvaltning, oppfølging av sykemeldte og medarbeidere under attføring, Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk (AKAN) og Inkluderende arbeidslivsavtalen (IA). Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. (AML, 2-3, pkt. 2.)) Det må være en løpende vurdering ifht hvilken fagkompetanse det til enhver tid er bruk for innen bedriftshelseområdet slik at kommunens bedriftshelsetjeneste best mulig ivaretar lovens pålegg om å bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud i sikring og utvikling av et arbeidsmiljø i henhold til AML. Etterspørsel AME har hatt en positiv utvikling og en stor aktivitet de to årene som har gått siden opprettelsen, og blir i dag i stor grad benyttet av kommunens enheter og sentraladministrasjonen for å utvikle og forbedre arbeidsmiljøet. De hyppigste brukere av tjenesten har hittil vært: Rådmannen, Trondheim Eiendom (TE) ved Miljøservice, Helse og velferd samt flere barnehager. Oppvekst og utdanning har den senere tid økt sine forespørsler om støtte til konkrete prosjekter og da spesielt; fysioterapi, oppfølging, ergonomi, pedagogikk, prosjektrettet virksomhet, støy etc. I løpet av hele 2009 ble det fra bare HMS-teamet av avholdt kurs/opplæring for 597 personer rettet mot ulike sider av arbeidsmiljø. Dette er den lovpålagte opplæringen for verneombud og ledere, og som gjennomføres i et nært samarbeid med hovedverneombudene. I tillegg er det egen opplæring for medlemmer av arbeidsmiljøgrupper. Enheten har også vært en sentral og aktiv aktør ved den årlige arbeidsmiljødagen både innholdsmessig og praktisk. Hovedinnsatsområder Arbeidsmiljøenheten fikk ved etableringen i oppdrag å utøve lovpålagte forebyggende og reparerende tiltak rettet både mot den enkelte ansatte, og på organisatorisk nivå. Enheten skal rette mer fokus mot det strategiske generelt, og sykefraværssituasjonen spesielt. Aktiviteten knyttet til helsekontroller (individ) dreies mot forebyggende helseovervåking (individ og organisasjon), og det etableres et klart skille mellom bedriftslegens, og fastlegenes funksjoner (bedriftshelsetjenesten har ingen pasienter). Enheten skal videre jobbe på et mer overordnet plan ifht Arbeidsmiljø. Innsatsen for arbeidet ved AME er derved gruppert på fire områder som omfattes av følgende fem innsatsområder: 1. Helsefremmende innsats individ og organisasjon. Bygge kunnskap og forståelse i organisasjonen for hva som fremmer helse i og utenfor jobb, og initiere til helsefremmende tiltak (primært gjennom prosjekt Langtidsfrisk Trondheim). Saksfremlegg - arkivsak 10/

7 2. Forebyggende innsats individuelt nivå. For eksempel helseovervåking og helseundersøkelser for ansatte som er eksponert for risiko, vaksineringsprogram, nattarbeid, gravide arbeidstakere etc. 3. Forebyggende innsats organisasjonsnivå. For eksempel internkontroll, prosedyrer, regler, opplæring for ledere og ansatte, inneklima, HMS, helsefremmende arbeidsmiljøutvikling, risikovurdering, etc. 4. Reagerende innsats individuelt nivå, For eksempel oppfølging av sykefravær og attføring konfliktløsning og debriefing (psykologisk bistand) ved kriser og alvorlige hendelser. 5. Reagerende innsats organisatorisk nivå. For eksempel prosedyrerevidering og forbedringer av regelverk når det oppstår avvik. Innenfor de fem innsatsområdene skal enheten forsterke oppmerksomheten på følgende områder: - Drive overordnet HMS-planlegging: - Drive målrettet helseovervåkning - Drive arbeidsmiljøkartlegging, undersøkelser og risikovurdering - Ivareta lovpålagte oppgaver som følger av Arbeidsmiljøloven, enten av enhetens eget fagpersonell eller innleid kompetanse - Samarbeide nært med Personaltjenesten i arbeid med enhetsnivå og sektor. - Samarbeide nært med relevante fagmiljøer i kommunen, som rådmannens fagstab (strategi/statistikk), (undersøkelser, prosess/metoder). - Har et dannings- og opplæringsansvar overfor enhets- og rådmannsnivå når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og holdninger i utvikling av gode arbeidsmiljøer i Trondheim kommune - Har ansvar for utvikling og vedlikehold av kommunens overordnede HMS-system Medvirkende og samhandlende aktører for AME Det er i dag en rekke aktører som er involvert i arbeidet på BHT-området: - AMG (arbeidsmiljøgruppene på enhet) - Lokale AMU(arbeidsmiljøutvalgene på tjenesteområdenivå) - SAMU(sentralt arbeidsmiljøutvalg) - Enhetsleder - Rådmann/Rådmanns fagstab - Andre støttetjenester - Tillitsvalgte og verneombud på ulike nivå - NAV - Helsetjenesten i kommunen (spesielt fastleger) - Arbeidstilsynet - HMS enheter i andre storbyer (et nettverk som skal utvides til å gjelde medarbeidere) Disse aktørene deltar i ulike tiltakskjeder. Som eksempel kan nevnes sentrale aktører i sykefraværsarbeidet på individnivå: sykmeldt ansatt, fastlege, leder, NAV, bedriftshelsepersonell, personalkonsulent m.fl. Disse aktørene skal hver for seg samhandle med en eller flere av de andre aktørene. I et tverrfaglig samarbeid mellom mange aktører finnes det en rekke utfordringer: - aktørene må kjenne sitt ansvars- og myndighetsområde - aktørene må ha god og riktig kompetanse - saker må leveres fra en aktør i kjeden til en annen uten unødig stopp og uten at informasjon forsvinner Saksfremlegg - arkivsak 10/

8 underveis - de ulike aktørene må vite hva de andre gjør - overlevering mellom aktører må skje effektiv og uten unødvendige omveier Det erkjennes behov for ytterligere å identifisere de mest sentrale tiltakskjedene i HMS-arbeidet for å se om arbeidet er optimalt organisert. 3 Vurdering av Arbeidsmiljøenhetens arbeid I rådmannens kartlegging og gjennomgang av arbeidsmiljøenheten har det vært avholdt samtaler med både enhetens egne medarbeidere (enhetens leder, teamledere ved AME) samt brukere og samarbeidende deler av Trondheim kommune (HVO, tillitsvalgte, fagforeninger samt enkeltstående brukerrepresentanter). Enhetens egen vurdering av måloppnåelse: Sykefraværsarbeidet Arbeidet med sykefraværet i et helsefremmende, forebyggende og reagerende perspektiv har vært hovedoppgaven, og den overordnede målsettingen er å bidra til å redusere sykefraværet gjennom arbeidsmiljøutvikling og bygging av kunnskaper, forståelser, etikk og roller som medlemmer og organisasjon i et godt arbeidsfellesskap. I 2010 ser vi så langt en gledelig nedgang i sykefraværet i kommunen. Samme tendens ser vi nasjonalt, og vi tror at dette er et resultat av et felles lokalt og nasjonal arbeid. Dette gir inspirasjon til å fortsette med en målrettet innsats i Trondheim kommune gjennom Langtidsfrisk Trondheim. Driver overordnet HMS-planlegging. Dette gjøres i større grad nå enn tidligere. Enheten gir fortløpende innspill på strategier og på arbeidsgiverpolitikk. AME vurderer seg selv til å ha blitt mer strategisk rettet, og har utviklet begreper og tankesett for dette. Driver målrettet helseovervåkning. Enheten prioriterer strengt pga kapasiteten. Arbeidet er mer målrettet på enhetene i dag enn før. Erfaringene er at det er mindre behov for psykososial oppfølging i dag enn tidligere. Det gjøres løpende sjekk av risikofaktorer. Driver arbeidsmiljøkartlegging og risikovurdering. AME bistår ved endringer på enheter når det gjelder arbeidsmiljø. Dette området har særlig fått et tydelig løft det siste året ved at man har innført nærværsverktøyet. Medarbeiderundersøkelsen er et vesentlig bidrag her. Det tilrettelegges for hjelp til selvhjelp, og enhetene kartlegger selv risikovurdering av eget arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøenheten gir innspill til strategiske planer. Enheten har utviklet redskaper i konsekvensanalyser ved organisasjonsmessige omstillinger, kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøfaktorer og drevet opplæring i bruk av verktøy og metoder. Det er også utviklet kunnskap og tiltak som søker å forene og utvikle arbeidsmiljøene innen helse og velferd og barnehager knyttet til ergonomi, fag og brukerperspektiv. Ivaretar lovpålagte oppgaver som følger av Arbeidsmiljøloven, enten av enhetens eget fagpersonell eller innleid kompetanse. Enheten utfører bedriftshelsetjeneste og bistår ved ansvar for risikovurderinger og opplæring i ulike systemer i tilknytning til dette. Enheten har ansvar for oppdatering og ajourhold av stoffkartotek. Forløpende HMS-opplæring tilbys til organisasjonen der viktige tema som blant annet lovverk, HMS-system, etikk, konfliktløsning, kjemikalier, risikovurdering og sykefraværsoppfølging inngår. Samarbeider nært med Personaltjenesten i arbeid med enhetsnivå og sektor. Kommune, sektor og enhet er arbeidsmiljøenhetens anliggende, mens enhetsnivå og individ er Personaltjenestens Saksfremlegg - arkivsak 10/

9 ansvar. Det er et nært og godt samspill hvor ansvarsområder møtes og overlapper hverandre. Saksfremlegg - arkivsak 10/

10 Samarbeider nært med relevante fagmiljøer i kommunen, som rådmannens fagstab (strategi/statistikk, undersøkelser, prosess/metoder). Enheten opplever samarbeidet godt, og i 2010 har mye av samarbeidet handlet om lukking av avvik gitt av Arbeidstilsynet, utvikling av en kvalitetsweb, undersøkelse av arbeidsforhold for nattarbeidere, og arbeidsplassvurdering for hjemmetjenesten. Har et dannings- og opplæringsansvar overfor enhets- og rådmannsnivå når det gjelder kunnskaper ferdigheter og holdninger i utvikling av gode arbeidsmiljøer i Trondheim kommune, eks. helsefremmende arbeidsplasser, inneklima, arbeidsmiljøutvikling, psykisk og fysisk arbeidsmiljø, smitte, ergonomi, vold og trusler om vold, kjemikalier, HMS-rutiner, sykefraværsoppfølginger, AKAN og rusforebyggende arbeid. AME vurderes å ha blitt tydeligere på alle ovennevnte punkter. Særlig gjelder dette for et mer strategisk og langsiktig perspektiv. Har ansvar for utvikling og vedlikehold av kommunens overordnede HMS-system. Enheten vurderer selv å være i god rute her. Erfaringer enheten er godt fornøyd med: - Tverrfaglig utvikling. Enheten har lyktes godt med å skape sterk tverrfaglighet, der ulike fagperspektiv respekteres. Enheten har fått i stand felles prosjekter der man ser verdien av å jobbe tett sammen. - Metodeutvikling. Kreativiteten er stor til å finne nye metoder og tilnærminger. For eksempel ergonomiprosjektet La mæ få klar det sjøl mot barnehager der overordnet perspektiv har vært både å skåne ansatte for skader og ulykker, og fremme mestring hos barn. - Ergonomi. AME er også opptatt av tidligst mulig å tilrettelegge grunnlaget for å unngå aldersbetingede problemer i muskel og skjellett gjennom fokus på løfteteknikk, holdninger, forflytninger etc. Et nytt læringskonsept NB Naturlige bevegelser er utviklet. - Selvgåenhet. Viktig for det meste av AMEs innsats er å bistå enheten med dens ledelse til selv å være i stand til å løse egne utfordringer. - Samarbeide med Personaltjenesten. Det oppleves faglig fornuftig at Personaltjenesten og AME er samlokalisert siden en vesentlig del av arbeidet foregår i samarbeid. Opplevelsene er samlet sett at Arbeidsmiljøenheten i stor grad har lyktes med å innfri de opprinnelige målene for enheten, men man vil først over noe lengre tid være i stand til å finne direkte og målbare tegn på effekten. Forhold man fremdeles jobber med å forbedre. Enheten kan bli bedre på å utnytte databaser (her ved GAIA som er et journalsystem for innsats mellom de ulike faggruppene). Bedriftslegen og bedriftssykepleier har egne kontorplasser i enhetens lokaler, men helsekontrollene foregår ennå i lokalene på Leuthenhaven. Den fysiske avstanden mellom enhetens kontorlokaler og Leuthenhaven begrenser noe av det viktige samspillet som er ønskelig mellom lege/sykepleier og det øvrige fagpersonellet i bedriftshelsetjenesten. Omgivelsenes vurderinger I dette arbeidet har rådmannen avholdt møter og samtaler med flere av de mest sentrale samarbeidspartnerne til enheten. Hyppigste samarbeidspartnere for AME har vært; Rådmanns fagstab, AMU, hovedvernombud og representanter fra tillitsvalgte/fagforeninger. Det er også innhentet innspill fra representanter fra enheter som har fått direkte bistand fra AME. Dette er primært enheter innen Helse og velferd og Oppvekst og utdanning. Saksfremlegg - arkivsak 10/

11 Beskrivelse av øvrige leveranser/bestillinger der det er innhentet av tjenester/støtte fra AME: - AKAN-arbeidet blir trukket frem av flere informanter i kartleggingen. Trondheim kommune har i alt 21 AKAN-kontrakter. Dette arbeidet har nylig blitt utvidet ved de to største områdene; Oppvekst og utdanning, og Helse og velferd. Økningen har vært fra 1 AKAN-kontakt, til 4 AKAN-kontakter på de to store tjenesteområdene, for å oppnå bedre ytelse/støtte til enhetene når de bl.a. skal diskutere tema om rus i tilknytning til den forebyggende delen av arbeidet. - Arbeidsmiljøenheten har i utstrakt grad bistått som samtalepartner slik at man i fellesskap har løst arbeidsmiljøfaglige utfordringer. Her har man fått støtte fra AME i samarbeide med personaltjenesten under fagseminar der enhetene har arbeidet med utvikling av arbeidsmiljø. - Flere enheter har også initiert bistand fra AME knyttet til egne prosjekter. Dette har for eksempel vært rettet mot ergonomi i barnehagene. Det har også vært prosjekter av lengre varighet med støtte fra AME rettet mot oppfølging av sykefravær. I den forbindelse har det vært bistand fra fysioterapeut samt måling av støy og lydnivå. AME har også støttet de lokale AMG i arbeid i denne typen prosjekter på en god måte. Flere barnehager har hatt bistand fra AME under erfaringsdeling knyttet til dette. - Arbeidsmiljøenheten har bistått med råd og tips til hvordan man kan styrke nærværsdelene i sterkere grad enn fraværsfaktorene. - AME har bistått ved å implementere forbedringstiltak der dette har vært påkrevd. - AME har bistått under forberedelse, gjennomføring og oppfølgende møter med sin veiledning. Dette har vært både kollektive tiltak, og individuelt tilpassede tiltak for enkeltmedarbeidere gjennom oppfølgingsplaner. Omgivelsenes vurderinger: I overveidende grad opplever omgivelsene AME som kompetent og positiv i sin tilnærming og under sin bistand. Enhetene opplever også AME som tilgjengelig. De vurderer at det gis meget kompetente råd og bistand til å løse problemer og til å finne frem til virksomme handlinger for utbedring av arbeidsmiljøet. Flere av enhetene fra oppvekst og utdanning opplever AME som en ressurs rettet mot forbedring av det pedagogiske arbeidet, og ikke bare rettet mot sykefraværsutfordringer. Enhetene vurderer i stor grad at de har vært i stand til å videreføre arbeidet på egen hånd etter at AME har bistått dem. Det fremkommer under samtale fra flere av informantene at de ønsker seg et enda tettere samarbeid over tid. Dette kan for eksempel være avtalte oppfølgingsmøter etter en viss tid der man vurderer fremgang og forbedringer innen arbeidsmiljøspørsmål. Enhetene ønsker også enda mer bistand til å styrke nærværsarbeidet. AMEs evne til å koble pedagogikk og ergonomi anbefales utvidet og videreført. 4 Oppsummering og vurdering basert på kartleggingen fra arbeidet Her presentert ved at funnene i arbeidet blir holdt opp mot de mål som er gitt av bystyret. A. De ansatte på HMS-området prioriterer oppgaver, analyserer utvalgte tiltakskjeder, arbeidsprosesser og samhandlingsprosesser. Vurdering: Dette er under god utvikling. Man bør utvikle forbedret utnyttelse av eksisterende datastøtteverktøy slik at optimal tilgang til informasjon sikres. B. Bedriftshelsepersonellet skal i større grad integreres i det helhetlige HMS-arbeidet. i. Oppgavefordeling mellom fastleger og bedriftsleger gjennomgås og avklares. Vurdering: Dette er avklart. ii. Lovpålagte oppgaver som følger av arbeidsmiljøloven m/forskrifter som kommunen selv må utføre gjennomgås og konkretiseres. Saksfremlegg - arkivsak 10/

12 iii. iv. Vurdering: Arbeidet med lovpålagte oppgaver som følger av arbeidsmiljøloven m/forskrifter som kommunen selv må utføre er i sterkere grad ivaretatt i dag enn ved etableringen i Det etableres nye interne samarbeidsrutiner. Vurdering: Kartleggingen tilsier at man i tilfredsstillende grad har utviklet interne samarbeidsrutiner mot spesielt personaltjenesten. Det utvikles rutiner for i større grad å ta i bruk helsepersonellets kompetanse og erfaring i det strategiske HMS-arbeidet. Vurdering: Helsepersonellets kompetanse og erfaring i det strategiske HMS-arbeidet er tydeliggjort. Helsepersonellet samlokaliseres med øvrige ansatte på HMS-området. Vurdering: Alle ansatte i Arbeidsmiljøenheten har arbeidsplasser i kontorfelleskapet. Det har fremdeles ikke lyktes å etablere undersøkelsesrom og lab i tilknytning til kontorlokalene. Dette gjør at man ikke fullt ut oppnår ønsket synergi og kunnskapsdeling internt. Samvirket mellom lege/sykepleier og øvrig del av enheten bør forsterkes. Det anbefales å finne kapasitet til å samlokalisere undersøkelsesrom og lab - sammen med øvrige del av enheten. C. Det etableres en ny HMS-enhet fra Vurderingg: AME ble operativ medio mai Nå som AME er godkjent av Arbeidstilsynet som bedriftshelsetjeneste forventes det at man vil utføre BHT i henhold til etablerte forskrifter, samt vokte kommunens tjenesteproduksjon mht helse og risiko. D. Kartlegge og ha oversikt over de ulike faktorer som eventuelt kan skade ute og/eller innemiljøet på kommunens ulike arbeidsplasser. Vurdering/anbefaling: Enheten har utviklet gode verktøy i risikovurdering og tiltaksutvikling av arbeidsmiljøfaktorer, og bistår enhetene i dette arbeidet samt driver kunnskapsutvikling og opplæring i bruk av risikoverktøy og metoder. Enheten har god oversikt over arbeidsmiljøfaktorer som er risikofylte på de ulike arbeidsplassene i kommunen. Basert på innspill fra informantene i omgivelsene til AME anbefales ytterligere satsning på nærværsarbeid, og i sterkere grad å knytte innsatsen opp mot tjenesteproduksjonen ved enhetene. Det gis også anbefaling om ytterligere å utvikle sammenheng fagutøvelse og arbeidsmiljø jfr. arbeidet med å forene pedagogikk og ergonomi i barnehager. I enda større grad kan arbeid som settes i gang ved enhetene være systemrettet. AME vil fortsette å lede arbeidet med langtidsfriskprosjektet og videreutvikle dette ved å implementere flere virksomme tiltak. For øvrig vil AME videreutvikles som kommunens kompetansemiljø for ivaretakelse av arbeidsmiljø og bedriftshelsetjeneste. Rådmannen i Trondheim, Elin R. Solbu rådmann Paal T. Wiig rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksfremlegg - arkivsak 10/

13 ... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/