HMS - ANSVAR Ansvaret for HMS for KfiO og Oslo bispedømmeråd i Oslo er forankret slik:

Transkript

1 side: 1 av 6 HMS - ANSVAR Ansvaret for HMS for KfiO og Oslo bispedømmeråd i Oslo er forankret slik: Kirkelig fellesråd i Oslo er hovedarbeidsgiver jfr arbeidsmiljøloven 2-2. Kirkelovens 14 delegerer arbeidsgiveransvaret til kirkevergen. På denne bakgrunn har kirkevergen det overordnede ansvar for HMS-arbeidet. HMS-arbeidet ligger som en integrert del av lederstillingenes ansvar i begge linjer. Det betyr ansvar for at internkontrollsystemet gjennomføres innen eget ansvarsområde en kontinuerlig kartlegging og vurdering av sikkerhet, arbeidsmiljø og det ytre miljø, blir gjennomført en gjennom regelmessige vernerunder (kartlegging) innhenter kunnskap om avvik, og at disse følges opp disse gjennom en handlingsplan Ansvar for utarbeidelse og ajourføring av felles rutiner ligger i begge linjer. Som hovedarbeidsgiver påligger det KfiO å ta initiativ til slikt arbeid. I vedlegg V1.3 Oversikt over oppgaver, oppfølging og ansvar av HMS i Kirkelig Fellesråd og Oslo Bispedømmeråd blir dette presisert. Ledelse I alle menigheter er det normalt 3 arbeidsgivere representert, staten representert ved Oslo bispedømmeråd, Kirkelig fellesråd i Oslo og det lokale menighetsrådet. Fellesrådet skal godkjenne opprettelsen av menighetfinansierte stillinger, og legger da til grunn at slike stillinger skal følge samme avtaleverk som de som har fellesrådet som arbeidsgiver. Flere menigheter har fra inngått avtale om å overdra arbeidsgiveransvaret for menighetsfinansierte stillinger til Kirkelige fellesråd. I den lokale menigheten forutsettes det dialog og samhandling via rådsstrukturen. Organisasjonen Vedlegg V1.2 Organisasjonskart har som målsetting at hver enkelt ansatt skal kunne se hva som er tjenestevei. Nærmeste overordnede Den enkelte ansatte har sin nærmeste overordnede. Hvem dette er avhenger av hvilken av linjene man er ansatt i. Denne personen representerer arbeidsgivers styringsrett. For fellesrådsansatte er det lokalt kirkeforvalter som er nærmeste overordnede i sitt område. For kirkeforvalterne og for de som arbeider i sentraladministrasjonen, er det kirkevergen som er nærmeste foresatte.

2 side: 2 av 6 Prosjektorientert ledelse I menighetshverdagen er det mange ulike arbeidsfelt som skal dekkes av de ansatte. Den faglige ledelsen for det enkelte prosjekt er definert til ulike stillinger. Andre ansatte går inn i ulike roller avhengig av prosjektets type og omfang. Gudstjenesten og de kirkelige handlingene er de prosjektene som oftest gjentas. Forrettende prest er prosjektleder for den enkelte gudstjeneste/kirkelige handling. Fra fellesrådet som arbeidsgiver stilles det personalressurser til rådighet for gjennomføring av det konkrete prosjektet. Ressursene stilles til rådighet for et gitt tidsrom. Innenfor dette tidsrom har forrettende prest rett og plikt til å styre bruken av de ressursene som er stilt til rådighet. Dette innebærer imidlertid ikke fullmakter til å gå inn i arbeidsgivoppgavene. Menighetsrådets rolle og myndighet Kirkelovens 9 gir menighetsrådet ansvar for det strategiske planarbeidet i den enkelte menighet. Det betyr at menighetsrådet har rett og plikt til å utarbeide virksomhetsplaner. I denne prosessen er den enkelte fagstilling den naturlige saksbehandler. I arbeidet med å utarbeide planer er et nært samspill mellom menighetsråd, stab og ulike utvalg (kirkemusikalsk utvalg, diakoniutvalg osv) en grunnleggende forutsetning for å lykkes. Avveining mellom ulike oppgaver Menighetsstaben må løse flere lovpålagte oppgaver som: - forordnede gudstjenester, - kirkelige handlinger, - konfirmasjonsundervisning, - kirkebokføring, - regnskapsføring/økonomistyring, - sekretær/saksbehandling for menighetsråd, Det vil variere fra menighet til menighet hvor mye kapasitet som finnes igjen når lovpålagte oppgaver er løst. Det er disse stillingsressursene som menighetsrådet ved sitt plan ogbudsjettarbeid kan legge føringer for hvordan skal brukes.

3 side: 3 av 6 ORGANISERING AV VERNETJENESTEN (Menighetsfinansierte stillinger (her under barnehager) hvor menigheten selv står for arbeidsgiveransvaret, har menighetsrådene enkeltsvis bestemt om deres ansatte skal omfattes av den under beskrevne vernetjenesten.) 1. Lokalt plan 1.1 Hver stab har en felles vernekontakt (verneombud) for ansatte i Oslo bispedømmeråd og Kirkelig fellesråd i Oslo. 1.2 Vernekontakten velges av og blant ansatte i begge arbeidsgiverlinjer. Ansatte som tjenestegjør i flere menigheter avgir stemme på verneokontakt der en har størstedelen av sin tjeneste. 2. Prostiplan 2.1 Hvert prosti har ett verneombud og ett assisterende verneombud. Begge arbeidsgiverlinjer skal være representert. 2.2 Verneombudet og assisterende verneombud velges av og blant bispedømmerådsansatte og av og blant ansatte som fellesrådet har arbeidsgiveransvar for i prostiet. 3. KfiO og Obdr sine administrasjoner 3.1 KfiO og Obdr velger ett verneombud hver. Disse samarbeider i et team. 3.2 Verneombudet for KfiO sin administrasjon velges av og blant de ansatte. 3.3 Verneombudet for Obdr sin administrasjon velges av og blant de ansatt. 4. Fellesrådsområdet (Oslo kommune) 4.1 Fellesrådsområdet har et hovedvernombud i hver av arbeidsgiverlinjene Ett hovedvernombud velges av og blant bispedømmerådsansatte i fellesrådsområdet Ett hovedvernombud velges av og blant ansatte som fellesrådet har arbeidsgiveransvar for. II. Valg Arbeidsgiverne er ansvarlig for å ta initiativ til valg av verneombud på alle plan. Fagforeningene/arbeidstakerorganisasjonene er ansvarlig for å organisere valgene av verneombud og assisterende verneombud på prostiplan og hovedvernombudene i fellesrådsområdet, gjennom et valgstyre. Denne organiseringen ble vedtatt av AMU for kirkelig tilsatte i Oslo Vedlegg V1.5 inneholder adresselister til verneombudene på prostiplan og til hovedverneombudene.

4 side: 4 av 6 Verneombudsforum Verneombudene har etablert et verneombudsforum. Dette vil være et forum for gjensidig drøfting av vernearbeidet i de enkelte verneområdene. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomhetene. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Se videre i 7-2 i AML). AMU skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet. Rapporten skal være tilgjengelig ved behov, for arbeidstakernes organisasjoner og Arbeidstilsynet. AMU for kirkelig tilsatte i Oslo vedtok følgende organisering av arbeidsmiljøutvalgene: 1. Prostiplan (regionalt arbeidsmiljøutvalg) Hvert prosti har et arbeidsmiljøutvalg som består av 6 medlemmer med slik sammensetning: Arbeidsgivere 3 representanter: - prosten - 2 kirkeforvaltere/menighetsforvaltere oppnevnt av KfiO Arbeidstakere 3 representanter: - verneombudet - assisterende verneombud - 1 tillitsvalgt med stedfortreder oppnevnt av arbeidstakerorganisasjonene tilhørende KfiO. Tillitsvalgte må ha hovedarbeidssted innen prostiet. Bedriftshelsetjenesten kan innkalles til AMUs møter og har observatørstatus. 1 b) KfiO og Obdr sine administrasjoner KfiO og Obdr sine administrasjoner har et arbeidsmiljøutvalg med slik sammensetning: Arbeidsgivere 2 representanter - 1 representant oppnevnt av KfiO - 1 representant oppnevnt av Obdr - Arbeidstakere 2 representanter - verneombudet KfiO sin administrasjon - Verneombudet Obdr sin administrasjon

5 side: 5 av 6 2. Fellesrådsområdet (sentralt arbeidsmiljøutvalg) Sentralt arbeidsmiljøutvalg har 10 medlemmer med slik sammensetning: Arbeidsgivere 5 representanter: - 2 oppnevnt av OBDR - 3 oppnevnt av KfiO Arbeidstakere 5 representanter: - hovedvernombud OBDR - hovedvernombud KfiO - 1 tillitsvalgt med stedfortreder oppnevnt/valgt av arbeidstakerorganisasjonene innen OBDR - 2 tillitsvalgte med stedfortredere oppnevnt/valgt av arbeidstakerorganisasjonene innen KfiO. Tillitsvalgte må være tilsatt innen fellesrådsområdet. Bedriftshelsetjenesten møter med observatørstatus. Vedlegg V1.5 AMUs medlemmer gir oversikt over medlemmer i de prostivise AMU-ene, AMU for KfiO og Obdr sine administrasjoner og det sentrale AMU. SAKSBEHANDLING Følgende punkter er faste på dagsorden for AMU og skal alltid behandles: - Handlingsplan for HMS saker, lokalt og sentralt. - Årsmelding. - Mål og handlingsplan for AMU. - Budsjett. - Yrkessykdommer, arbeidsulykker og nesten ulykker. - Sykefravær. - Planer av betydning for arbeidsmiljøet. - Opplæring av betydning for arbeidsmiljøet. - Bedriftshelsetjeneste. - HMS-systemet, gjennomgang og oppfølging av AMUs arbeid. - Meldte saker. De prostivise AMU-ene behandler alle løpende saker knyttet til det enkelte prostiet. Det sentrale AMU har særlig fokus på: - Byovergripende saker. - Opplæring. - Veiledningsmateriell og rutiner for HMS-arbeid herunder HMS-permen. - Bedriftshelstetjeneste.

6 side: 6 av 6 Sekretær for sentralt AMU er ansvarlig for at referat fra møtene i det sentrale AMU legges ut på fellesområdet H på KfiO nett. Bedriftshelsetjeneste BHT: Kirkelig fellesråd i Oslo og Oslo bispedømme har samarbeid med Hjelp 24 om levering av bedriftshelsetjenester. Avtalen omfatter alle ansatte med Kirkelig fellesråd eller Oslo bispedømmeråd som arbeidsgiver. Dersom en menighet har fattet beslutning om dette, omfattes også deres ansatte av denne bedriftshelsetjenesten. Forskrift best.nr 518; Verne- og helsepersonale, gjelder for personalet ved bedriftshelsetjenesten. Bedriftshelsetjenesten skal med sin kompetanse bistå arbeidsgiver og arbeidstakerne med å skape et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Hvordan jobber Hjelp 24 i forhold til kirken i Oslo: AMU for fellesrådsområdet i Oslo bestemmer fra år til år i samarbeid med Hjelp 24 AS hvilke aktiviteter som skal prioriteres fra år til år. I begynnelsen av året lages en aktivitetsplan i samarbeid med kontaktpersonene, som er personalsjefene. Alle aktivitetene koordineres av dem. Årsplanen skal vedtas i det sentrale Arbeidsmiljøutvalget. BHT er tillagt forebyggende funksjoner og skal gi råd til arbeidsgiver, arbeidstaker og deres representanter i virksomheten.