Åpent Delegerte vedtak Møte i Kommunestyret den Åpent Refererte journalposter Møte i Kommunestyret den

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Åpent Delegerte vedtak Møte i Kommunestyret den 04.03.2014. Åpent Refererte journalposter Møte i Kommunestyret den 04.03.2014."

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Kommunestyresalen, Melhus rådhus Forfall meldes til telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste 7/14 14/1362 Åpent Delegerte vedtak Møte i Kommunestyret den /14 14/1362 Åpent Refererte journalposter Møte i Kommunestyret den /14 12/4883 Åpent KLAUSULERING AV NEDBØRSFELTET TIL BENNA OG GRØTVATNET 10/14 11/4701 Åpent PLAN EROSJONSSIKRING AV MØSTA VED MØSTA-EGGA bevilgning av distriktsandel m v 11/14 14/541 Åpent Startlån og boligtilskudd fra Husbanken /14 14/621 Åpent 208/2 salg av kommunal eiendom 13/14 14/870 Åpent Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget 14/14 14/1108 Åpent GRUNNLOVSJUBILEUM OG SAGAUKE 15/14 14/1233 Åpent Salg av Søberg næringsbygg II, gnr 90 bnr /14 14/771 Åpent FLÅ SKOLE - REHABILITERING 17/14 14/1005 Åpent TILSTANDSANALYSER, RADONMÅLING OG ENERGIMERKING Melhus kommune, Jorid O. Jagtøyen møteleder Mari Grongstad-Viken

2 møtesekretær

3 Sak 7/14 Delegerte vedtak Møte i Kommunestyret den Arkivsaksnummer 14/1362 Saksansvarlig: Mari Grongstad-Viken Kommunestyret PS 7/14 Kommunestyret PS 8/14 Innstilling til vedtak Referert i nødvendig utstrekning. Andre dokumenter som ikke er vedlagt: DS 6/14 14/703 IKT/IKT/MAVI MELHUS SONGLAG Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om ambulerende bevilling Tidligere behandlinger og vedtak -

4 Sak 8/14 Refererte journalposter Møte i Kommunestyret den Arkivsaksnummer 14/1362 Saksansvarlig: Mari Grongstad-Viken Kommunestyret PS 7/14 Kommunestyret PS 8/14 Innstilling til vedtak Referert i nødvendig utstrekning. Vedlegg: 14/ IKT/IKT/MAVI Melhus Eldreråd - årsberetning / UTVIKL/UTVIKL/TOHE Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement Statsrådens avgjørelse - innsigelse E6 Melhus kommune Tidligere behandlinger og vedtak -

5 Sak 9/14 KLAUSULERING AV NEDBØRSFELTET TIL BENNA OG GRØTVATNET Arkivsaksnummer 12/4883 Saksansvarlig: Dag Erik Håvimb Kommunestyret PS 9/14 Innstilling til vedtak - Vedlegg: 1. NIVA - Evaluering av klausuler rundt Benna Det blir orientering om saken i Kommunestyrets møte. Tidligere behandlinger og vedtak -

6 Sak 10/14 PLAN EROSJONSSIKRING AV MØSTA VED MØSTA-EGGA bevilgning av distriktsandel m v Arkivsaksnummer 11/4701 Saksansvarlig: Guri Vik Formannskapet PS 8/14 Kommunestyret PS 10/14 Innstilling til vedtak 1. Melhus kommunestyre godkjenner forutsetningene i vedlagte kommunevedtak for sikringsanlegg i vassdrag nr 10567, Sikringstiltak mot erosjon og skred i Møsta 2. Det bevilges kr ,- til tiltaket som utgjør 20 % av kostnadene. Bevilgningen finansieres med bruk av disposisjonsfondet og eventuelle tildelte skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag til tiltaket. Vedlegg: 1. NVE: Erosjonssikring av Møsta Godkjenning av plan Kommunevedtak for sikringsanlegg i vassdrag- nr Erosjonssikring av Møsta ved Møsta Egga Erosjonssikring ved Møsta-Egga- Detaljplan Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Saksutredning Bakgrunn for saken NVE har i brev av 2. desember 2013 godkjent plan Erosjonssikring av Møsta ved Møsta-Egga datert med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE. Forutsetningen for at planen gjennomføres er at kommunn vedtar kommunal garanti for tiltaket og at NVE selv får tilstrekkelige bevilgninger over statsbudsjettet. Tiltaket er kostnadsberegnet til ,- inkl mva og NVE dekker i tilfelle 80 % av kostnadene. Kommunens egenandel på slike tiltak er 20%, altså ,- inkl mva. Kommunen forplikter seg gjennom kommunevedtaket til å stille som tiltakshaver for tiltaket i forhold til plan- og bygningsloven. NVE vil imidlertid være ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig kontrollerende for prosjektering og utførelse i de tilfeller tiltaket krever byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Kommunen forplikter seg til å føre tilsyn med anlegget. NVE står for den praktiske tilretteleggingen med anbud, avtaler og kontrakter. Godkjenning av kommunevedtaket herunder bevilgning av distriktsandelen tilligger kommunestyret. Tiltaket som sådan krever også en dispensasjon fra gjeldende plan. Denne vurderingen gjøres i egen sak. Enkelte tiltak vil også trenge tillatelse etter pbl Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle, og kommunen forplikter seg gjennom kommunevedtaket å påse at tiltaket er i tråd med plan og bygningslovens bestemmelser.

7 Vurdering: Møsta har aktiv erosjon og det er store avsetninger av kvikkleire i området. Erosjonen har økt de senere årene og Møsta har hatt betydelig bunnsenking. Det er setninger og utglidninger over en lengre strekning. Erosjonssikringen vil være forebyggende med hensyn til videre utvikling av erosjon langs Møsta. Tiltaket har til hensikt å konservere dagens områdestabilitet, og det vil være med på å redusere sansynligheten for kvikkleireskred i området. Et kvikkleireskred vil kunne få fatale konsekvenser for liv og helse verdier og tap av viktig infrastruktur. Melhus kommune har betydelige utfordringer med kvikkleiresoner gjenom dalføret. Vi har etter søknader fått tildelt en del skjønnsmidler til sikring i forhold til naturskade. Disse blir brukt i forbindelse med de forskjellige sikringstiltak i kommunen, men det er mange tiltak og skjønnsmidlene dekker bare en del av utgiftene. Rådmannen vil fortsette å søke fylkesmannen om skjønnsmidler for å få dekket deler av utgiftene kommunen vil få framover i forbindelse med diverse sikringstiltak. De utgiftene som ikke dekkes av skjønnsmidler må bevilges over disposisjonsfondet. Rådmannen konkuderer med at tiltaket er nødvendig for å øke sikkerheten i området og anbefaler kommunestyret å godkjenne kommunevedtaket og bevilge nødvendige midler til distriktsandelen. Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Formannskapet PS 8/14 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommunestyre godkjenner forutsetningene i vedlagte kommunevedtak for sikringsanlegg i vassdrag nr 10567, Sikringstiltak mot erosjon og skred i Møsta 2. Det bevilges kr ,- til tiltaket som utgjør 20 % av kostnadene. Bevilgningen finansieres med bruk av disposisjonsfondet og eventuelle tildelte skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag til tiltaket.

8 Sak 11/14 Startlån og boligtilskudd fra Husbanken 2014 Arkivsaksnummer 14/541 Saksansvarlig: Aud Irene Gjersvold Formannskapet PS 15/14 Kommunestyret PS 11/14 Innstilling til vedtak 1. Kommunen vedtar å ta opp kr ,- i startlån fra Husbanken i Lånet tas opp som annuitetslån med 30 års løpetid. Vedlegg: 1. Retningslinjer for tildeling av startlån i Melhus kommune vedtatt Retningslinjer for startlån fra Husbanken (HB 7.B.13) Saksutredning Bakgrunn for saken Startlån er en behovsprøvd låneordning hvor kommunen tar opp lån i Husbanken som benyttes til videre utlån til kommunens innbyggere. Hovedformålet er at startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i private banker. Ordningen er blant annet rettet mot: Unge i etableringsfasen Barnefamilier Enslige Funksjonshemmede Flyktninger Personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag Andre økonomisk vanskeligstilte husstander Startlånet gis som hovedregel til toppfinansiering i kombinasjon med boliglån i privat bank, slik at lånesøkere kan få fullfinansiert sitt boligkjøp. Til de aller mest vanskeligstilte kan startlån gis som fullfinansiering, også i kombinasjon med boligtilskudd. Rentesatsen på denne type finansiering er svært gunstig. Pr januar 2014 er nominell flytende rente i Husbanken 2,080 %. Etter innstramminger gjort av finanstilsynet høsten 2011 er private banker restriktive med sine utlån. Private banker gir ikke lån ut over 85 % av kjøpesum, resten må boligkjøpere dekke med egenkapital (i form av realkausjon eller ha egne midler). Startlån er et godt lånealternativ til boligkjøpere som ikke gis lån i private banker og som ikke har nødvendig egenkapital.

9 Etterspørselen etter startlån er stor. I 2013 ble det utbetalt kr ,- i startlån, samt innvilget startlån til konkrete boliger på kr ,- som først vil bli utbetalt i I tillegg har vi aktive forhåndsgodkjenninger på ca kr ,- ved inngangen av I 2011 og 2012 ble det utbetalt startlån på henholdsvis kr ,- og ,-. Gjør oppmerksom på at Melhus kommune i 2013 søkte om kr ,- i startlånmidler fra Husbanken. På grunn av stor etterspørsel etter Husbankens lånemidler gikk Husbanken tom for lånemidler. Det medførte at Melhus kommune kun fikk utbetalt kr ,- i Vurdering: Melhus kommune har gjennom mange år tilbudt behovsprøvde lån og tilskudd til sine innbyggere, og mange har således fått hjelp til å finansiere sine boligkjøp og boligtilpasninger gjennom disse ordningene. Det at Melhus kommune er en kommune i vekst gjør at det er mange som søker kommunen om startlån og boligtilskudd. For mange vanskeligstilte er startlån og eller boligtilskudd det som skal til for å kunne skaffe egen egnet bolig. Det er stort press på boligmarkedet i Melhus kommune, både i forhold til å kjøpe og leie boliger, noe som gjør det vanskelig for de aller vanskeligst stilte å komme inn på boligmarkedet. Det jobbes derfor aktivt i forhold til kommunens boligsosiale utfordringer og kommunens gjennomgangsboliger blant annet for å få til en bedre gjennomstrømming av beboere i den kommunale boligmassen. Dette er forhold som vil medføre ytterligere bruk av startlån og boligtilskudd i kommende år da det i større grad gis startlån til fullfinansiering. I slike tilfeller gis startlån med 30 års nedbetaling. På bakgrunn av kommunens boligsosiale arbeid og stor etterspørsel etter startlån anbefaler rådmannen at det tas opp kr ,- i startlån fra Husbanken i Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Formannskapet PS 15/14 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunen vedtar å ta opp kr ,- i startlån fra Husbanken i Lånet tas opp som annuitetslån med 30 års løpetid.

10 Sak 12/14 208/2 salg av kommunal eiendom Arkivsaksnummer 14/621 Saksansvarlig: Folke Havdal Formannskapet PS 16/14 Kommunestyret PS 12/14 Innstilling til vedtak 1. Kommunestyret i Melhus godkjenner vedlagte kontrakt for salg av deler av eiendommen gnr. 208, bnr. 2 på Lundamo Salgssummen avsettes på ubundet kapitalfond. Vedlegg: 1. Kontrakt 2. Kart Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Saksutredning Bakgrunn for saken Asbjørn Krogstad AS har kontaktet Melhus kommune om mulighet for å kjøpe ca 2.700m2 av kommunens eiendom gnr 208 bnr 2 på Lundamo. Virksomheten eier i dag naboeiendommen 208/184 og leier deler av det aktuelle arealet allerede. Firmaet har planer om ekspansjon og trenger mer plass for å etablere nye anlegg på området. Ønsket areal ligger nord for Asbjørn Krogstad sin eiendom ut mot Lundasokna. Det aktuelle området er i dag regulert til fremtidig tjenesteyting. Dette medfører at kjøper må omregulere området. Det er inngått en kontrakt mellom Melhus kommune og Asbjørn Krogstad om kjøp under forutsetning om politisk godkjenning. Kjøpesummen er kr ,-. Kjøpesummen er bergnet med bakgrunn i skjønnet i forbindelse med erverv av areale ved Lundamo skole. I tillegg må kjøper dekke gebyrer for fradeling og omregulering. Vurdering: Rådmannen vurderer det slik at Melhus kommune ikke vil ha behov for dette arealet slik det er i dag. I forbindelse med utbyggingen av Lundamo skole ble deler av behovet for slike arealer dekket. Kommunen eier i tillegg en eiendom litt lenger vest for Bruatunet, 208/7, som ennå ikke er utbygd. Rådmannen anbefaler at salget gjennomføres og at kjøpssummen blir plassert i et ubundet kapitalfond. Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Formannskapet PS 16/14 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

11 Vedtak: 1. Kommunestyret i Melhus godkjenner vedlagte kontrakt for salg av deler av eiendommen gnr. 208, bnr. 2 på Lundamo Salgssummen avsettes på ubundet kapitalfond.

12 Sak 13/14 Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget Arkivsaksnummer 14/870 Saksansvarlig: Mari Grongstad-Viken Kommunestyret PS 13/14 Innstilling til vedtak Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Kommunestyret gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer av planen, dersom utvalget finner dette nødvendig. Vedlegg: 1. Plan for forvaltningsrevisjon Særutskrift sak 48/2013 Plan for forvaltningsrevisjon Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Plan for forvaltningsrevisjon , følgeskriv Saksutredning Plan for forvaltningsrevisjon Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Melhus kommune /13 Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Eva J. Bekkavik 12/43-10 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget slutter seg til forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Planen legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Kommunestyret gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer av planen, dersom utvalget finner dette nødvendig. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

13 Vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Planen legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Kommunestyret gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer av planen, dersom utvalget finner dette nødvendig. Vedlegg Plan for forvaltningsrevisjon Saksutredning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide plan for forvaltningsrevisjon, som skal vedtas endelig av kommunestyret. Planene skal utarbeides minimum en gang i løpet av valgperioden, og senest i løpet av første året i perioden. I 2012 har kontrollutvalget på bakgrunn av plan for forvaltningsrevisjon bestilt følgende forvaltningsrevisjonsprosjekt: Opptrappingsplan psykisk helse, resultatene fra undersøkelsene ble lagt frem for kommunestyret i mars Forvaltningsrevisjon med fokus på Kvalitet i barnehagene ble bestilt i slutten av 2012, resultatene fra undersøkelsene ble lagt frem for kommunestyret i oktober I 2013 har Kontrollutvalget bestilt en forvaltningsrevisjon med fokus på offentlige innkjøp, resultatene fra undersøkelsen legges frem for kontrollutvalget i løpet av mai/juni Kommunestyret vil deretter få oversendt rapporten. Arbeidet frem mot forslag til plan for forvaltningsrevisjon i Kontrollutvalget fremmer i denne saken en ny plan for forvaltningsrevisjon for Kontrollutvalget startet arbeidet med planen på sitt møte den 30. september der utvalget diskuterte hvordan de ønsket å involvere den politiske og administrative ledelse i Melhus kommune. Kontrollutvalget har som mål å sørge for en så god forankring som mulig når det gjelder ny plan for forvaltningsrevisjon. I den forbindelse inviterte kontrollutvalget gruppeledere, komitèledere, ordfører og varaordfører til kontrollutvalgets møte 4. november. Kontrollutvalges leder, nestleder og sekretær har i tillegg hatt et møte med rådmannen for å få innspill til fokusområder. Referat fra dette møtet følger vedlagt under referatsaker. Innspillene på fokusområder fra politisk og administrativ ledelse er tatt inn i forslag til ny plan for forvaltningsrevisjon. I tillegg til de innspillene som ble gitt fra den administrative ledelse, har kontrollutvalgets sekretariat tatt med aktuelle fokusområder fra plan for forvaltningsrevisjon , som enda ikke er gjennomført, og satt disse under andre fokusområder som er av interesse. Kommunestyret er i henhold til kommuneloven øverste tilsynsorgan i Melhus kommune og i henhold til loven er det kommunestyret selv som må vedta plan for forvaltningsrevisjon for Med bakgrunn i innspill fra den politiske og administrative ledelsen i Melhus kommune, har kontrollutvalgets sekretariat formulert forslag til fokusområder for forvaltningsrevisjon for Plan for forvaltningsrevisjon inneholder flere fokusområder for forvaltningsrevisjon enn det som det ressursmessig sett er mulig å få gjennomført i denne perioden.

14 Fokusområdene er beskrevet i vedlagt utkast til plan for forvaltningsrevisjon for Det er så opp til kontrollutvalget og kommunestyret å foreta den endelige prioriteringen av hvilke områder som kontrollutvalget vil se nærmere på i perioden. Dersom det over tid oppstår forhold som gjør at prioriterte prosjekter blir uaktuelle, er det en fordel om kontrollutvalget har mulighet til å prioritere et annet prosjekt på lista. For å gjøre saksbehandlingen så smidig som mulig foreslår sekretariatet at kontrollutvalget ber kommunestyret om fullmakt til å foreta begrunnede omprioriteringer i planen dersom utvalget finner dette formålstjenlig. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat legger herved frem forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Melhus kommune for Kontrollutvalget må i sitt møte 9. desember ta opp innspillene fra den politiske og administrative ledelsen og revisjonen, samt de gjenværende fokusområdene fra forrige plan, til diskusjon og prioritering. Etter at kontrollutvalget har behandlet planen legges saken frem for kommunestyret, som vedtar den endelige prioriteringen av forvaltningsrevisjonsarbeidet for disse to årene. Tidligere behandlinger og vedtak -

15 Sak 14/14 GRUNNLOVSJUBILEUM OG SAGAUKE Arkivsaksnummer 14/1108 Saksansvarlig: Jan Erik Landrø Formannskapet PS 21/14 Kommunestyret PS 14/14 Innstilling til vedtak 1. Melhus kommunestyre bevilger kr ,- til grunnlovsjubileet. Beløpet dekkes av disposisjonsfondet. 2. Melhus kommunestyre bevilger kr ,- til gjennomføring av Sagauka. Beløpet dekkes av disposisjonsfondet. Vedlegg: - Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Saksutredning Bakgrunn for saken Grunnlovsjubileet/Melhus kommune 50 år I forbindeles med at det i 2014 er 200 år siden Norge fikk sin grunnlov har Stortinget oppfordret kommunen til lokale arrangement for å markere dette jubileet. Stortingets visjon og mål for jubileet er som følger: «Grunnlovens 200-årsjubileum skal formidle kunnskap om grunnloven og betydningen for det norske folkestyret. Jubileet skal bidra til deltagelse og engasjement i demokratiet og legge til rette for folkefest i hele landet.» Det er i år siden Melhus kommune fikk sine nåværende kommunegrenser og det vil også være naturlig at dette blir markert i jubileumsåret for grunnloven. Det er igangsatt en komite som arbeider med markeringen av de to jubileene og komiteen ledes av Ordfører Jorid Jagtøyen. Sagauka Melhus kommune har en rik kulturhistorie. Dette er en ressurs som frem til nå har vært lite utnyttet. Gjennom et bredt samarbeid med næringsliv og frivillige lag og organisasjoner ønsker Rådmannen å legge til rette til en flerårig gjennomføring av «Sagauka». Sagauka i 2014 vil bli arrangert i uke 23. Et av målene med Sagauka er å styrke innbyggerne i Melhus kommunes identitet. Historien er en viktig bærebjelke i å gi oss en felles identitet. Derfor er det ønskelig å ta tak i den delen av historien mange har et forhold til; sagatiden. Folketallet i Melhus kommune øker fort og dette gjør arbeidet med å skape en felles identitet viktig. For å få til dette vil det bli lagt til rette for små og store arrangement rundt om i hele kommunen. Noen arrangement vil bli initiert av kommunen mens en hel del andre arrangement vil bli i privat regi i form av lag og foreninger. Næringslivet planlegger også egne arrangement lagt til denne uka.

16 Det er planlagt utgitt et historisk magasin som skal distrubieres til alle hustander i kommunen og som skolene får egne undervisnings sett av. Skolene er allerede i gang med å forberede dette arbeidet i og med at Sagauka er forankret i den lokale delen av læreplanen. Arrangementene og det historiske magasinet vil få en del kostnader og lokalt næringsliv har så langt gått inn med kr ,- til utgivelse av et historisk magasin. Vurdering: Grunnlovsjubileet og Melhus kommunes 50 årsjubileum er, naturlig nok, 1 årig men Sagauka er tenkt arrangert i flere år. For å få et arrangement som Sagauka til å bli en suksess er det viktig å satse på kvalitet i alle ledd. Det er derfor også viktig at arrangementet ikke blir for stort i starten men at man satser på å bygge det opp gradvis. Rådmannen foreslår derfor å bevilge kr til grunnlovsjubileet og kr til gjennomføringen av Sagauka. Beløpene dekkes av disposisjonsfondet. Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Formannskapet PS 21/14 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommunestyre bevilger kr ,- til grunnlovsjubileet. Beløpet dekkes av disposisjonsfondet. 2. Melhus kommunestyre bevilger kr ,- til gjennomføring av Sagauka. Beløpet dekkes av disposisjonsfondet.

17 Sak 15/14 Salg av Søberg næringsbygg II, gnr 90 bnr 101 Arkivsaksnummer 14/1233 Saksansvarlig: Morten Børseth Formannskapet PS 17/14 Kommunestyret PS 15/14 Innstilling til vedtak 1. Melhus kommunestyre vedtar at kommunens eiendom med gårdsnummer 90, bruksnummer 101 på Søberg utlyses for salg i det åpne marked. 2. Det delegeres til rådmannen å engasjere megler for å bistå med salget. 3. Eiendommen selges ikke dersom salgssummen ikke innfrir kommunens forpliktelser på eiendommen. 4. Dersom eiendommen blir solgt, brukes salgssummen til å innfri kommunens forpliktelser. Eventuell salgsverdi utover dette avsettes til ubundet kapitalfond. Vedlegg: - Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Husleieavtaler Saksutredning Kommunestyret gjorde i sak 34/04 slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å gjennomføre byggetrinn II, Søberg Næringsbygg. Det forutsetter langsiktige avtaler med aktuelle leietakere og at ferdigforhandlet avtale legges fram for formannskapet før prosjektet settes i gang. 2. Søberg Næringsbygg II legges inn under Bygge- og Eiendomsenheten i kommunen og husleien fastsettes til selvkost inkl. fdv. utgifter. 3. Søberg Næringsbygg har en investeringsramme på 8,9 mill. kroner og finansieres med byggelån som innfris ved det konverteres over i fastlån på 8,9 mill. kroner. 4. Lånet vedtas nedbetalt som annuitetslån med en løpetid på 30 år. 5. Aktuelle premisser for Søberg Næringsbygg og videreutvikling av området fremmes som egen sak.

18 Bygget ble ferdigstilt i 2004 til en kostnad på kr. 7,5 mill. eks. mva. og arealene ble tatt i bruk av CF Maskin AS og Me Tech Hengeren AS jfr. husleieavtaler vedtatt i samme sak. Husleien er tilsvarende kommunens kostnad på renter og avdrag og den årlige FDV-kostnaden. FDV-kostnaden avregnes årlig etter faktisk regnskap for bygget, mens rente og avdragskomponenten er fast jfr. en tiårig rentebinding (fastrente på 3,93 % frem til 10.juni 2015). Lånesaldoen til Melhus kommune pr. desember 2013 er på kr ,- Me Tech Hengeren AS fikk tidlig i leieperioden utfordringer med å forsvare husleien og avtalen måtte opphøre. CF Maskin AS hadde tidlig i leieperioden utfordringer i forhold til husleienivået, men de har gjort opp fortløpende og har nå vært en stabil leietaker i mange år. Arealene som opprinnelig ble bygget for Me Tech Hengeren AS leies i dag av et firma som heter APS Robotics AS. APS Robotics AS har gjort tilpassinger av lokalene for sin drift for egen regning. De har fremlagt dokumentasjon på sine reelle kostnader for ombygging på kr ,-, taksert teknisk verdi på ombyggingen er ,-. Om Melhus kommune selger bygget må det foretas et oppgjør med APS Robotics AS for ombyggingen de har utført, det er totalt ca 230 kvadratmeter som er ombygd. Det må forhandles med APS Robotics AS om dette oppgjøret hvis salg blir en realitet. CF Maskin AS leier til sammen 625 m 2 og betaler årlig kr ,- eks. mva. Dette utgjør en husleie pr. m 2 /år på kr 582,-. CF Maskin AS har rettidig varslet at de ønsker å benytte sin opsjon på å forlenge leietiden, det betyr at de har avtalefestet leietid frem til APS Robotics AS leier til sammen 375 m 2 og betaler årlig kr ,- eks. mva. Dette utgjør en husleie pr. m 2 /år på kr 510,-. Leietiden er løpende med 12 måneders gjensidig oppsigelse. I forbindelse med at prosjektet ble planlagt ble det diskutert med leietakerne en rettighet til å kjøpe bygget til den hver tids gjeldende lånesaldo. Melhus kommune var på et tidspunkt positiv til dette, men det ble ikke avtalefestet da det viste seg å være juridiske grunner til at det ble vanskelig. Både APS Robotics AS og CF Maskin AS har ønske om å eie egne lokaler. APS Robotics AS ønsker å kjøpe sin del av bygget, men CF Maskin AS ønsker å kjøpe hele bygget. Bygget er ikke seksjonert som to enheter, men det er sannsynligvis mulig. Vurdering: Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig å selge eiendommen av flere grunner. Det ene er at leietakerne har et ønske om å eie, det andre er at rådmannen ikke vurderer det som en primæroppgave for kommunen å eie næringsbygg for utleie. En tredje grunn for å selge er forholdet til konkurransevridning gjennom gunstige rentevilkår i forbindelse med finansieringen av bygget. Det vurderes fra rådmannen at det ville vært ønskelig at dagens leietakere kunne kjøpe eiendommen. Det er mulig i forbindelse med utlysing av salget å innrømme forkjøpsrett, det kan gjøres ved at den som gis forkjøpsrett for en mulighet til å kjøpe eiendommen ved og tre inn i det høyeste budet. Det må beskrives i utlysningen at slik forkjøpsrett foreligger. En forkjøpsrett kan påvirke interessen for å kjøpe eiendommen negativt. Rådmannen vil innstille på at eiendommen utlyses for salg i det åpne marked med de leieavtalene som foreligger, men uten forkjøpsrett.

19 Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Formannskapet PS 17/14 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommunestyre vedtar at kommunens eiendom med gårdsnummer 90, bruksnummer 101 på Søberg utlyses for salg i det åpne marked. 2. Det delegeres til rådmannen å engasjere megler for å bistå med salget. 3. Eiendommen selges ikke dersom salgssummen ikke innfrir kommunens forpliktelser på eiendommen. 4. Dersom eiendommen blir solgt, brukes salgssummen til å innfri kommunens forpliktelser. Eventuell salgsverdi utover dette avsettes til ubundet kapitalfond.

20 Sak 16/14 FLÅ SKOLE - REHABILITERING Arkivsaksnummer 14/771 Saksansvarlig: Egil Johannes Hauge Komite for liv og lære PS 8/14 Komite for teknikk og miljø PS 3/14 Formannskapet PS 19/14 Kommunestyret PS 16/14 Innstilling til vedtak Melhus kommunestyre vedtar rehabilitering og utvidelse av Flå skole etter alternativ A2 i denne sak. Melhus kommunestyre bevilger kr.. til forprosjekt av det valgte alternativ A2. (rådmannen kommer tilbake med estimert sum for forprosjekt før kommunestyremøtet 4.3.) Vedlegg: 1. Prognoser og forenklet oversikt over alternative løsninger med forutsetninger Andre dokumenter som ikke er vedlagt: 1. Kommunestyret PS 107/12 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Kommunestyret PS 93/12 Skolebruksplan Opplæringsloven med forskrifter 4. Plan og bygningsloven med forskrifter Saksutredning 1. Bakgrunn for saken I forbindelse med behandlingen av Skolebruksplanen gjorde kommunestyret blant annet følgende vedtak: «4. Tiltak på grunnlag av utredning og skisseprosjekter søkes innarbeidet i kommende økonomiplaner for perioden ». I økonomi og handlingsplan for ble det avsatt midler til utredning og investering i oppgradering av Flå skole. For Flå skole ble det i skolebruksplanen anbefalt utredet løsning for spesialrom og allment læringsareal (da innbefattet økt arealtilgang). I totalvurderingene av skolene så kom Flå skole ut med de største utfordringene med unntak av Gimse skole. Dette har sammenheng blant annet med at skolen er av de som har minst areal per elev samt at den mangler tilgang på spesialisert læringsareal. I tillegg er funksjonaliteten ikke tilfredsstillende ift kunnskapsløftets behov. 2. Generelt Prosess Flå skole har hatt en egen prosjektgruppe som har utarbeidet detaljert funksjonsanalyse som grunnlag for oppgradering av bygget. Ledelse ved skolen, ansatte, tillitsvalgt og driftsleder har deltatt. Videre har Eggen arkitekter vært trukket inn for utarbeiding av løsningsforslag og kostnadsberegninger. I og med at det på grunnlag av prognosene også bør ses på en løsning for barnehage med hensyn til kapasitet har dette vært trukket inn i vurderingen. Kostnadene med oppgradering av skolen er høye. I tillegg kommer utfordringer knyttet til dekning av

21 barnehagebehovet. Det har i prosessen derfor vært vurdert som riktig å sikre at man velger en langsiktig løsning både økonomisk og kapasitetsmessig. Det gir også et godt grunnlag for å se kommunens økonomiske utfordringer fremover i en større sammenheng. Hovedløsninger 4 alternative løsninger er vurdert. Grovt sett innebærer disse: - A 1 Minimal oppgradering av bygningsmassen til 140 elever. Dvs at det bygges til en ny gymsal med noe spesialisert læringsareal, samt at den gamle gymsalen bygges om til allment læringsareal. - A 2 Større ombygging av skolen slik at elevkapasiteten blir 210 elever. Det vil gi dekning kapasitetsmessig i lang tid fremover. - B 1 Rosmælen skole er trukket inn mht vurdering av en mulig helhetlig løsning for skole og barnehage for Ler og Kvål. Det legges opp til en minimal oppgradering i første omgang og at man i 2025 har en ny felles 2 parallell skole for Rosmælen og Flå. - B 2. Innebærer igangsetting av en prosess mot bygging av en ny 2 parallell skole samt at eksisterende skoler bygges om til barnehager. Alle alternativene har også innebært en vurdering av barnehagens behov. I vurderingene av de ulike løsningene er følgende forutsetninger lagt til grunn: - Trondheimsnormen når det gjelder areal - Prognoser fra IKAP - dimensjonering elevtall er ca. middel mellom lav og høy kurve + 15 % reserve - Kostnadsgrunnlag: terminbeløp beregnet med 5 % rente og 30 års avdragstid 3. Nærmere om Flå skole og barnehage sitt behov Teknisk tilstand Kommunestyret bevilget i PS 60/12 2,3 millioner til tilstandsvurdering av alle kommunale bygg. Denne viser blant annet at Flå skole har en generelt sett godt vedlikeholdt bygningsmasse. Noen få utbedringer er beregnet til ca 3,5 millioner. I tillegg kommer noen andre mindre utbedringer som vurderes å kunne bli dekt ved gjennomføring av en rehabilitering. Funksjonalitet Når det gjelder det funksjonelle så mangler skolen allment læringsareal, spesialisert læringsareal, grupperomsløsninger i tillegg til at skolen har et dårlig kroppsøvingsareal (lite og slitt). Skolen har utfordringer med å kunne gi et godt tilbud iht opplæringslovens krav til tilpasset opplæring og gi en god nok tilbudsstruktur iht kunnskapsløftet. Utfordringene har en klar sammenheng med arealtilgangen. Kapasitetsvurdering (Trondheims normen lagt til grunn) Skolen er allerede for trang. Den har minst areal per elev i Melhus (jf skolebruksplanen 2012+) og er godt under Trondheimsnormen. (Normen er basert på erfaringstall som brukes aktivt ved bygging av skoler. Kapasiteten er da 70 elever slik skolen er i dag. Elevtallet er per ). Ler har hatt jevn befolkningsvekt siste 10 år. Denne ser ut til å ville fortsette. Et større boligfelt til ca 190 boliger er avsatt i arealplanen. For tiden er det ikke aktivitet i dette området. Det er anslått et behov på ca 40 nye boliger fra Skolen har per i dag et kapasitetsbehov samt at dette med overveiende sannsynlighet vil øke ytterligere i et års perspektiv. Med utgangspunkt i prognosene vil en kapasitet på 210 elever (dette tilsvarer en «en parallells» skole) dekke skolens behov de neste 30 år. Der er da lagt inn en liten margin på 15 %.

22 Forholdet til barnehage Barnehagen har i dag 75 barnehageplasser. Dette dekker dagens behov. Flå barnehage har på sikt trolig behov for mellom 40 og 60 nye barnehageplasser. Videre er barnehagen den eneste i kommunen som ikke har arbeidsrom for personalet, samt at den må ha nytt hovedkjøkken. Barnehagen må også bygges ut slik at den får møterom og arbeidsplasser for ansatte. Dersom middel-alternativprognosene slår til, bør barnehagekapasiteten på Flå bør økes med 2-3 avdelinger slik at det blir totalt 6-7 avdelinger. Dersom høy-alternativprognosene slår til, bør en tenke på å bygge en ny barnehage på Flå i tillegg til den som allerede er der. I følge prognosene bør da barnehageløsning være på plass innen Oppsummert: En rehabilitering av Flå skole bør ses i sammenheng med en løsning for barnehagen sitt behov. Virksomheten har et helhetlig behov for økt kapasitet og funksjonell utbedring. 4. Oversikt over løsningene En forenklet oversikten over de ulike løsningene er lagt som vedlegg. Beregningene er utarbeidet av Eggen arkitekter. Disse viser investeringsbehov samt levealderskostnad for de ulike alternativene. Det er usikkerhet knyttet til beregningene. Men disse gir etter rådmannens skjønn et tilstrekkelig grunnlag mht sammenligning av de ulike alternativene. 5. Vurdering av de ulike løsningene Den viktigste faktoren når det gjelder valg av løsning vil være den elevkapasiteten man legger til grunn. Skolen har per i dag 142 elever og er meget trang, skolen har minst areal per elev av skolene i Melhus. Høyeggen skole er nesten like trang (jf Skolebruksplan 2012+). En utbygging av det største boligfeltet (ca 190 boliger) som er avsatt i arealplanen er sannsynlig i løpet av de neste årene. Det er i tillegg noen mindre innspill til boligområder i forbindelse med rulleringen av arealplanen samt at det er nevnt at byggestart for ny E6 vil være rundt De to sistnevnte faktorene gjør at usikkerheten i prognosene vil være noe større. Alt A 1 minimal oppgradering Dette alternativet vil kun innebære en minimal oppgradering av skolen. Den vil kunne få en ny gymsal og et spesialisert læringsareal (for eksempel musikk) knyttet til dette. Den gamle gymsalen vil bli ombygd til allment læringsareal. Kapasitetsmessig vil dette kun dekke dagens behov på ca 140 elever. Dette innebærer at man vil måtte vurdere et byggetrinn to i Skolen vil få dekt noe av sitt behov når det gjelder spesialisert læringsareal, men vil fortsatt ha utfordringer når det gjelder å gi et godt tilbud i tråd med læreplanen til kunnskapsløftet og kravet til tilpasset opplæring. Det er her å bemerke at vi har god erfaring med intensive kurs i grunnleggende ferdigheter som for eksempel lesing. Dette krever et bygg som gir muligheter for å kunne drive fleksibelt. Rent teknisk er skolen i god stand. Tilstandsrapporten tilsier et behov for utbedring på ca 3,5 millioner samt at Eggen arkitekter har vurdert det slik at det er knyttet usikkerhet til ekstra kostnader i forbindelse med eventuell flytting av trafo og tekniske rom i nybygg. Når det gjelder barnehage så vil det være nødvendig å ha utvidet kapasiteten i 2020 med 3 avdelinger. Alternativet innebærer en investering på ca 60 millioner for skolen isolert sett. Alt A 2 større oppgradering Hvis man legger til grunn prognosene og usikkerheten knyttet til denne vil det være naturlig å vurdere 210 elever som utgangspunkt. Skolen vil da ha en margin å gå på. Investeringen vil bli noe høyere men vil kunne være en god løsning på lang sikt når det gjelder kapasitet. En så vidt omfattende ombygging vil i tillegg gi skolen god funksjonalitet og en god teknisk standard. Eggen arkitekter vurderer det slik at en ombygging ikke behøver å gripe

23 inn i barnehagedelen av bygget. For skolen er dette beregnet til ca 77 millioner. I tillegg kommer kostnadene nevnt under A 1. Barnehagen vil også kreve utbygging som nevnt over. Alt B 1 og 2 - Kvål og Ler sett i en helhetlig sammenheng Rent økonomisk vil en ombygging som nevnt under A 2 nærme seg nypris. Det er vanlig å legge til grunn 80 % av nypris ved en ombygging. Ombyggingskostnadene vil bli så vidt omfattende at det vil være naturlig å vurdere dette opp mot nybygg og sette dette i en levealderskostnadsammenheng. Rent driftsmessig er 2 parallell skoler (ca elever) meget besparende mht arealeffektivitet. Grovt sett vil en skole på 210 elever kreve om lag 14 m2 per elev, mens en skole på 420 vil kunne komme ned mot 10 m2 i følge Eggen arkitekter. Dette har blant annet sammenheng med en mer effektiv utnyttelse av spesialisert læringsareal. Avstanden geografisk mellom Ler og Kvål er liten. På sikt vil også skolekapasiteten på Kvål kunne bli en utfordring hvis Brannåsen bygges ut. Det vil da være nødvendig å utvide kapasiteten fra Barnehagen på Kvål har allerede i dag behov for økt kapasitet. Rosmælen har i dag 58 barnehageplasser. I tillegg har 13 barn bosatt på Kvål ikke plass på Kvål. Dette dekker ikke dagens behov. Middel-alternativprognosene på Kvål viser økning på 42 barn frem mot 2030 (liten økning etter 2026). Høy-alternativ-prognosene viser en økning på 65 barn. På grunn av bygningstekniske forhold egner Sorenskrivergården seg dårlig til barnehageformål. Ved en eventuell oppgradering av Sorenskrivergården bør man ta i betraktning at det vil kunne komme begrensinger fra riksantikvaren. Avdelingene ved skolen er slitte, men funksjonelle, og kan fortsatt benyttes etter en viss oppgradering. Det er allerede vedtatt samlokalisering av avdelingene på skolen. Man kan da legge følgende til grunn når det gjelder barnehage: - Det er vedtatt samlokalisering av barnehageavdelingene på skolen. Dersom det ikke lar seg gjøre å bygge ut på skolen, er en samlokalisering fortsatt en god løsning - Dersom middel-alternativprognosene slår til, bør barnehagekapasiteten på Rosmælen økes med 2-3 avdelinger til 6-7 avdelinger - Dersom høy-alternativprognosene slår til, bør barnehagekapasiteten på Rosmælen økes med 3-4 avdelinger til 7-8 avdelinger Det er per i dag restriksjoner knyttet til byggeaktivitet på vestsiden av Gaula på Kvål på grunn av kvikkleire. Det ikke tatt hensyn til eventuelle innspill i forbindelse med rulleringen av arealplanen. Med utgangpunkt i utfordringene overfor er det hensiktsmessig å se om det er grunnlag for å utrede en helhetlig løsning for Kvål og Ler. Samtidig synligjør dette på en god måte de utfordringene kommunen står overfor økonomisk. Alternativene B 1 og 2 innebærer nybygging. Dette vil uansett valg av alternativ gi gode funksjonelle og tekniske løsninger. De sikrer også den nødvendige kapasiteten på lang sikt. Beregning er basert på en felles skole med en kapasitet på 470 elever. Det er da lagt inn en margin ift prognosene for å kunne ta høyde for usikkerheten nevnt tidligere i forbindelse med denne. En felles skole vil i tillegg til å være arealmessig effektiv også gi et godt grunnlag for et bredt faglig miljø. Det vil også være naturlig i en slik sammenheng å vurdere bygging av en hall i tilknytning til løsningen. I et 30 års perspektiv vil det være nødvendig å gjøre noe med Rosmælen skole i tillegg til Flå. Man vil da kunne se behovet for kroppsøvingsareal dekt for begge skolene samtidig. Alternativ B 1 innebærer en felles 2 parallell skole som dekker Flå og Rosmælen fra For barnehage legges det opp til tilbygg og nybygg. Rosmælen skole avvikles fra Alternativet er totalt beregnet til 359 millioner. Alternativ B 2 innebærer at man starter opp prosessen mot en felles skole i De eksisterende skolene bygges om til barnehager. Totalkostnaden er beregnet til ca 297 millioner.

24 Vurdering: I økonomiplanen for perioden ligger det inne investeringsmidler tilsvarende 50 mill. kroner til å rehabilitere Flå skole. Utover dette er det satt av 30 mill. kroner til å bedre barnehagekapasiteten på Kvål og 50 mill. kroner til uspesifiserte investeringer fordelt med 10 mill. kroner i 2015, 20 mill. kroner i 2016 og 20 mill. kroner i Med disse forutsetningene på investeringssiden og øvrige forutsetninger på driftssiden er det balanse mellom inntekter og utgifter i Melhus kommune i planperioden. Et investeringsvolum utover dette vil skape ubalanse mellom løpende inntekter og utgifter i planperioden. Dette kan igjen møtes ved å redusere driftsnivået eller å øke inntektsnivået til kommunen. Å redusere utgiftsnivået innen skolesektoren isolert til fordel for større investeringer innen sektoren er ikke å anbefale, da Melhus kommune bruker relativt lite på dette området i dag. På inntektssiden har kommunen relativt få virkemidler. Gebyrene på ikke selvfinansierende tjenester som sfo, kulturskole, hjemmebaserte tjenester etc. kan selvfølgelig økes, men dette monner lite i den store sammenheng. Utover dette kommer en da ikke utenom eiendomsskatten, hvor kommunen har et handlingsrom fra 2 promille til 7 promille på bolig og fritidseiendommer samt boligdelen av landbrukseiendommer. En økning på 1 promille enhet tilsvarer en merinntekt for kommunen på om lag 5 mill. kroner årlig, slik at inntektspotensialet her er på 25 mill. kroner årlig dersom bunnfradraget opprettholdes på kr ,-. Vurderingen av alternativene for Flå skole synliggjør på en god måte de utfordringene kommunen står overfor med hensyn kapasitet og økonomi. Når det gjelder kapasitet så vil løsning A 1 være den minst gunstige. Den vil kun dekke dagens behov. Sannsynligheten for et byggetrinn 2 er relativt høy med tanke på eksisterende avsatt byggefelt. Funksjonelt vil denne løsningen heller ikke være optimal. Rammen på 50 millioner gir begrensede muligheter til ombygging av eksisterende arealer. I en levealdersammenheng vil dette også kunne bli en dyrere løsning. Alternativene A 2, B 1 og B2 gir gode løsninger når det gjelder kapasitet. Rent teknisk vil også skolen få en god standard og gode funksjonelle løsninger. Løsning B 2 vil kreve en større utredning. På lang sikt vil den rimeligste løsningen være å bygge en ny felles skole samt at eksisterende skoler bygges om til barnehage. Hvis man legger til grunn at Brannåsen sannsynligvis ikke vil bli utbygd vil Rosmælen skole ha rimelig kapasitet fremover når det gjelder skole. Det kan da være nærliggende å ta utgangspunkt i dette og velge alternativ A 2 selv om dette totalt sett vil være den dyreste løsningen i en levealderssammenheng. Utvidelsen av barnehagen på Ler vil kunne utsettes ett års tid. Det må da ses på andre løsninger mht barnehage på Kvål. Valg av løsning bør ses i sammenheng med kommunens øvrige behov for investering. For skolesiden vil det de nærmeste årene være nødvendig å investere i ombygging/ nybygging i nedre Melhus. Høyeggen skole er for eksempel nesten like trang mht areal som Flå (jf Skolebruksplan 2012+). Rådmannen ser det ikke som forsvarlig å velge den kostnadsoptimale løsningen, B2, da dette medfører at en må redusere kommunens øvrige utgifter eller øke inntektene for å kunne realisere dette. Utover dette har også rådmannen tatt med i betraktningen at Melhus kommune har store utfordringer i årene fremover mhp skolekapasiteteten i Nedre Melhus. I valget mellom alternativ A1 og A2 anbefaler rådmannen A2. A2 innebærer en investering inkl. mva på 80 mill. kroner. Dette innebærer at en må bruke 30 mill. kroner av rammen på 50 mill. kroner til uspesifiserte investeringsmidler i planperioden Dette reduserer frihetsgraden mhp hva kommunen kan investere i på andre områder uten at en ser på utgiftsreduksjoner/inntektsøkninger.

25 Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Komite for liv og lære PS 8/14 Tilleggsforslag fra Ap, SV og KrF: Nytt pkt 4; Sambruk med barnehagen og arbeidsrom for barnehageansatte søkes innarbeidet i A2. Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommunestyre bevilger 80 mill. kroner til rehabilitering og utvidelse av Flå skole, jf. alternativ A2 i denne sak. Utvidelsen øker kapasiteten fra 70 elever til 210 elever, gitt Trondheimsnormen. 2. Investeringen finansieres med lån, 64 mill. kroner og momskompensasjon, 16 mill. kroner. Lånet avdras over 40 år. 3. I den grad det oppnås tippemidler i prosjektet skal disse brukes til å redusere låneopptaket 4. Sambruk med barnehagen og arbeidsrom for barnehageansatte søkes innarbeidet i A2. Behandling i Komite for teknikk og miljø PS 3/14 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommunestyre bevilger 80 mill. kroner til rehabilitering og utvidelse av Flå skole, jf. alternativ A2 i denne sak. Utvidelsen øker kapasiteten fra 70 elever til 210 elever, gitt Trondheimsnormen. 2. Investeringen finansieres med lån, 64 mill. kroner og momskompensasjon, 16 mill. kroner. Lånet avdras over 40 år. 3. I den grad det oppnås tippemidler i prosjektet skal disse brukes til å redusere låneopptaket Behandling i Formannskapet PS 19/14 Alternativt forslag fra H, Sp og FrP v/ forslagsstiller Sigmund Gråbak: Melhus kommunestyre vedtar rehabilitering og utvidelse av Flå skole etter alternativ A2 i denne sak. Melhus kommunestyre bevilger kr.. til forprosjekt av det valgte alternativ A2. Votering: Rådmannens forslag mot alternativt forslag. Alternativt forslag ble enstemmig vedtatt. (rådmannen kommer tilbake med estimert sum for forprosjekt før kommunestyremøtet 4.3.) Vedtak: Melhus kommunestyre vedtar rehabilitering og utvidelse av Flå skole etter alternativ A2 i denne sak. Melhus kommunestyre bevilger kr.. til forprosjekt av det valgte alternativ A2.

26 Sak 17/14 TILSTANDSANALYSER, RADONMÅLING OG ENERGIMERKING Arkivsaksnummer 14/1005 Saksansvarlig: Morten Børseth Komite for teknikk og miljø PS 4/14 Formannskapet PS 20/14 Kommunestyret PS 17/14 Innstilling til vedtak 1. Melhus kommune vedtar at dokumentasjonen i denne sak danner grunnlag for en tiltak- og vedlikeholdsplan. 2. Denne planen utarbeides slik at tiltakene kan prioriteres når økonomi- og handlingsplanen for skal behandles. Vedlegg: 1. Energiattest Høyeggen 17 (eksempel på rapport) 2. Melhus rådhus-radonmåling (eksempel på rapport) 3. Melhus Rådhus-tilstandsanalyse (eksempel på rapport) 4. Samleoversik tilstand og tiltak Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Tilstandsanalyser, energimerkerapporter og radonmålinger. Saksutredning Bakgrunn for saken Melhus kommune bevilget i kommunestyre midler for å gjennomføre tilstandsanalyser, radonmålinger og energimerking av alle kommunale bygg. Melhus kommune drifter og vedlikeholder en bygningsmasse på ca kvm. Bygningsmassen er fordelt på følgende måte: 11 skoler på til sammen kvm 13 barnehager på til sammen kvm 3 helsehus på til sammen kvm 3 idrettshaller på til sammen kvm 43 sosiale boliger på til sammen kvm 226 tilrettelagte boliger på til sammen kvm Næringsbygg på til sammen kvm

27 Det ble gjennomført en konkurranse hvor Rambøll as ble valgt av til sammen 10 tilbydere. Arbeidene har vært gjennomført i løpet av 2013 og resultatene skal foreligge i sin helhet i løpet av våren 2014, det mangler energimerkerapporter for næringsbyggene.. Hva er en tilstandsanalyse En tilstandsanalyse går ut på å registrere og vurdere tilstanden til en bygning eller deler av en bygning. Resultatet skal danne basis for økonomiske beregninger eller arbeider. Tilstandsanalyser nyttes som grunnlag for mange ulike formål, f.eks. ferdigbefaring, garantibefaring, taksering, kjøp og salg av eiendommer, planlegging av ombygging og vedlikeholdsplan. Metoden som benyttes, vil avhenge av formålet med tilstandsanalysen. Det arbeide som vi får utført omtaler spesielt tilstandsanalyse som et nødvendig redskap for å planlegge vedlikeholdet. Mange av prinsippene beskrevet i disse rapportene, vil også være anvendelige ved tilstandsanalyse som grunnlag for andre formål. Hvorfor tilstandsanalyse og planlegging av vedlikeholdet Omfanget av skader på bygninger i Norge er betydelig, og årlig går store beløp til å utbedre skader som skyldes mangelfullt vedlikehold. Å vente med vedlikeholdsarbeider til skader har oppstått, krever høy utbedringsberedskap og store disponible økonomiske midler. Årlige tilstandsanalyser med en periodisk vedlikeholdsplan i bunnen legger grunnlag for det mest økonomiske vedlikeholdet. Se fig. 03. Hensikten med tilstandsanalysene er å korrigere vedlikeholdsplanen og tidlig fange opp skader som må utbedres. Denne typen vedlikeholdsplanlegging bidrar til å opprettholde bygningens tekniske standard og å redusere vedlikeholdskostnadene sett over bygningens brukstid. Bygningsdeler som f.eks. takrenner og tekniske installasjoner, har behov for oftere kontroll eller ettersyn enn én gang pr. år. En del vedlikehold av tekniske installasjoner må uavhengig av tilstand likevel utføres med faste intervaller når brukere av bygningen ikke kan akseptere driftsstopp, eller når kostnadene for en reparasjon blir urimelig høye i forhold til kostnadene ved forebyggende vedlikehold. Fig. 03 Økonomisk betraktning om fordelingen av forebyggende periodisk vedlikehold og løpende vedlikehold. Større andel av forebyggende periodisk vedlikehold vil redusere andelen av løpende vedlikehold. Total vedlikeholdskostnad blir lavest ved en fornuftig kombinasjon av løpende og periodisk vedlikehold. Definisjoner Det forekommer mange ulike begreper i forbindelse med tilstandsanalyse. Følgende betydninger bør brukes: Tilstandsanalyse: den samlede analysen; programmering, planlegging, undersøkelse, vurdering og rapportering

28 Tilstandsregistrering: undersøkelse og nedtegnelse av hvilken tilstand en bygning eller en bygningsdel befinner seg i på et gitt tidspunkt Tilstandsgrad: uttrykk for i hvilken tilstand en bygningsdel befinner seg i, i forhold til et definert referansenivå Tilstandsbeskrivelse: redegjørelse for en bygningsdels tilstandsgrad basert på tilstandsregistrering Tilstandsvurdering: vurdering av registrert tilstand i forhold til en ønsket situasjon og med tanke på nødvendige tiltak Tilstandskontroll: sammenlikning mellom registrert tilstand og definerte og målbare krav, f.eks. krav fra myndigheter eller brukere Tilstandsdokumentasjon: alt materiale som redegjør for bygningens tilstand gjennom levetiden Beskrivelse av tilstand Tilstanden bør beskrives i forhold til et definert kvalitetsnivå, f.eks. tilstandsgrader. Det er viktig å tilstrebe størst mulig grad av objektivitet ved registreringen av tilstanden. Tilstandsgrader. Tilstanden kan angis ved tilstandsgrader. Antall tilstandsgrader bør begrenses til maksimalt fire. Flere tilstandsgrader kan gjøre tolkningen vanskelig. Referanse angir fire tilstandsgrader med følgende generelle betydning: Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad 1: Svake symptomer Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer Det er nødvendig å ha en nærmere referanse som definerer tilstandsgradene, se symptombeskrivelse nedenfor. Et symptom er en indikator på hvilken tilstand en bygningsdel befinner seg i. Eksempelvis vil begynnende malingsavflassing, eller at malingen smitter av, være symptomer på at bygningsdelen må males på nytt. Betydning og bestemmelse av tilstandsgrader kan baseres på symptombeskrivelser. Symptombeskrivelser kan bidra til økt objektivitet i angivelse av tilstanden. Slike symptombeskrivelser kan f.eks. være utformet som bildekataloger, eller som rene tekstbeskrivelser. For en pusset, malt fasade kan det eksempelvis fastsettes en tilstandsgrad for hvert av symptomene. Beskrivelse av tilstand i ord er nødvendig, og tilstandsgradering kan bare komme som et supplement til beskrivelsen. Beskrivelsen må være klar og entydig og ikke bli for detaljert. Omfang av symptomene eller skadene må angis som prosent, i areal eller som antall. Alternativt eller i tillegg kan det være hensiktsmessig å angi omfang på tegninger og skisser. Vedlikeholdsplan Generelt Tilstandsanalysen danner grunnlaget for forslag til vedlikeholdsplan. Den må inneholde forslag til vedlikehold og utbedringstiltak med kostnader og forslag til tidspunkt for utførelse. En bør skille mellom årlig plan for vedlikehold og periodisk vedlikeholdsplan. Figur 61 viser hvordan tilstandsanalysen brukes til å sette opp og korrigere vedlikeholdsplaner.

29 Fig. 61 Flytskjema som viser den årlige prosessen med tilstandsanalyse, utarbeiding av vedlikeholdsplaner og kobling mot budsjett Årlig vedlikeholdsplan En årlig vedlikeholdsplan er en detaljert plan for tiltak som skal gjennomføres i løpet av året. Den årlige vedlikeholdsplanen vil omfatte vedlikeholdstiltak fra periodisk vedlikeholdsplan og utbedringsbehov som er oppstått i løpet av året. Tilstandsanalysen danner grunnlaget for vurdering av alle typer tiltak. Forslag til vedlikeholdsplan kan danne grunnlag for tildeling av midler. Planen må utarbeides i forkant av budsjettbehandling. På vedlikeholdsbudsjettet må man også sette av et beløp for løpende vedlikehold som skal dekke vedlikehold av tekniske installasjoner, og utbedring av uforutsette skader som kan oppstå i løpet av året. Den endelige vedlikeholdsplanen skal fungere som et program for vedlikehold som gjennomføres i løpet av året. Periodisk vedlikeholdsplan En periodisk vedlikeholdsplan gir en oversikt over hvilke vedlikeholdsarbeider som skal utføres, når de skal utføres og hvilke kostnader de vil kreve. Modernisering og ombygging som tar sikte på å heve bygningens standard, er ikke vedlikehold og må derfor holdes atskilt fra vedlikehold i budsjettet, men bør inngå i en total langtidsplan. Planen kan betraktes som en investeringsplan. En periodisk vedlikeholdsplan vil i første rekke inneholde forslag til vedlikehold som man vet vil gjenta seg med regelmessige intervaller. Utbedringstiltak som man ikke har økonomi til å sette på vedlikeholdsplanen førstkommende år, kan føres over i langtidsplanen. Årlig og periodisk vedlikeholdsplan kan kombineres til én plan som gir et totalbilde av planlagt vedlikehold. Løpende vedlikehold for øvrig må utføres når behovet oppstår, og kan derfor ikke langtidsplanlegges. Korrigering av periodisk vedlikeholdsplan må gjøres etter behov og minst én gang pr. år på basis av en tilstandsanalyse. Det kan vise seg å være nødvendig å framskynde arbeider i forhold til opprinnelig plan,

30 eller tilstandsanalysen kan gi svar på om arbeidene kan utsettes et eller flere år. En periodisk vedlikeholdsplan vil gi en økonomisk oversikt over framtidige vedlikeholdskostnader, og gir muligheter for å utjevne fordelingen av vedlikeholdsinvesteringene. Periodisk vedlikeholdsplan bidrar til en rullerende planlegging av vedlikeholdet og danner et utgangspunkt for å sette opp årlig vedlikeholdsplan. Planlegging og gjennomføring av tiltak Når det er besluttet at vedlikeholdsarbeider skal settes i gang i henhold til årets vedlikeholdsplan, må man utarbeide en detaljert arbeidsbeskrivelse. Utbedrings- og vedlikeholdstiltak bør planlegges og gjennomføres som vanlige byggeprosjekter. Anbudsunderlag bør utarbeides, og prosjektene kan styres på lik linje med alminnelige byggeprosjekter, men må tilpasses størrelsen på prosjektene. Kostnadene må likeledes følges opp på en fornuftig måte. Det fins en rekke edb-systemer for planlegging og oppfølging av vedlikeholdsarbeider. Kvalitet og funksjon for en bygning sett i et levetidsperspektiv Denne anvisningen gir oversikt over forventede intervaller for vedlikehold og utskifting av materialer, komponenter og bygningsdeler. Anvisningen angir også aktuelle tiltak og henviser til mer utfyllende kilder. Data om vedlikehold og levetider kan brukes som grunnlag ved vedlikeholdsplanlegging, beregning av års- og livssykluskostnader og som underlag ved for eksempel tilstandsanalyser, tekniske rapporter, byggsertifisering eller tilsvarende bygningsteknisk dokumentasjon. Tilstandsanalysene som Rambøll har utarbeidet for Melhus kommune på alle bygg skal være et utgangspunkt for vedlikeholds- og utbedringsplanleggingen. Analysene gjennomføres med hensyn til bygningenes tekniske tilstand, hvor registrerte avvik i tilstandsgrad 2 og 3 anmerkes og det estimeres tilhørende prosjektkostnader for utbedring av avvikene. Registreres driftsmessige avvik ved befaringene medtas disse i rapporten i de tilfeller manglende utførelse av driftsmessige rutiner vil påvirke bygget negativt med økte fremtidige vedlikeholdskostnader. Dokumentasjon som er blitt fremlagt er plantegninger og arealoppstilling fra kommunens FDV- system. I tillegg er rapport fra siste brannsyn og kontroll fra mattilsynet fremlagt der de forefinnes. Det

31 fremkommer i rapportene for hvilke bygg dette er fremlagt og tilhørende anmerkninger er medtatt i rapportene. Vurderingene baseres hovedsakelig på visuell observasjon i forbindelse med gjennomgang av bygningsmassen og dets tekniske installasjoner, samt på opplysninger som fremkommer av forelagt dokumentasjon. I tillegg er det gjennomført samtaler med driftsoperatør, samt kommunens vedlikeholds ansvarlig. På steder hvor det basert på visuell kontroll er mistanke om avvik med grunnlag for dybdekartlegging av årsak/tilstand er dette bestilt og gjennomført særskilt. Rambøll har tatt forbehold om at det kan være forhold som ikke blir belyst i tilstrekkelig grad i forbindelse med gjennomgangen, slik at skjulte feil og mangler kan foreligge. I rapporten er kun de registrerte avvik som er vurdert å representere tilstandsgrad 2 eller 3 medtatt og beskrevet. Tiltakene er plassert under tilhørende bygningsdelsnummer der dette er entydig. Prosjektkostnader for foreslåtte tiltak er gitt i egne tabeller for tekniske avvik. Alle prosjektkostnader er inkl. mva. Vedlagt rapporten er mer detaljerte kalkyleoppsett for tiltakene, der det tydelig framkommer hva som er beregningsgrunnlag og metode. Kostnader for utbedring av avvikene er basert på erfaringstall og faglig skjønn. Dette omfatter totale prosjektkostnader for utbedring av avviket, inklusive eventuelt utarbeidelse og fremsendelse av søknad for søknadspliktige tiltak samt planlegging, kontroll av planlegging, utførelse og kontroll av utførelse i den grad de enkelte ytelsene er nødvendige/relevante for et ferdig resultat. Alle prosjektkostnader er inkl. mva. I kapittel 2.2 i tilstandsanalyserapportene fremkommer registrerte svikt i driftsmessig rutiner som ved manglende utførelse vil påvirke byggets vedlikeholdsbehov negativt. I forbindelse med tilstandsregistreringen for vedlikeholdsplanlegging er det foretatt en vurdering av byggenes generelle tilstand i en vektet tilstandsanalyse i kapittel 2.3. Det er angitt en tilstandskarakter fra 0-3 på 16 forskjellige bygningsdeler, der hvor 0 er topp og 3 er bunn. I samme kapittel beregnes en vektet funksjonell tilstandgrad hvor 11funksjonelle forhold karaktersettes med bruk av samme skala. Det vil i rapporten framkomme noe generell informasjon om eiendommen og en kort vurdering av teknisk tilstand på nåværende tidspunkt. Det vil i rapporten bli lagt ved noen bilder som viser eksempler på typiske og spesielle forhold. Det vil i tiden fram til budsjettet for 2015 utarbeides en vedlikeholdsplan hvor rådmannen vil prioritere nødvendig vedlikehold med utgangspunkt i tilstandsanalysen som Rambøll har utarbeidet. Denne vedlikeholdsplanen er tenkt rullert hvert 4 år og alle nye tiltak vil bli inntatt fortløpende i planen. Dette arbeidet ser vi for oss at Melhus kommune selv skal utføre. Dette for å kunne få et eierskap til planen og til våre egne bygg.

32 Energimerking av bygg Krav Energimerking er obligatorisk for alle ved salg eller utleie av yrkesbygg. I tillegg skal alle yrkesbygg over 1000 kvm alltid ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) Ikrafttredelse Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er mindre energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Status Melhus kommune har engasjert Rambøll til å energimerke alle kommunens bygninger. Fysiske befaringer er utført og beregninger er foretatt. Kommune har mottatt energimerking på alle sine boliger pr. februar 2014 og vil i løpet av kort tid få oversendt resterende energimerking på offentlige bygninger. Boligene har energikarakter i område: C til G med hovedvekt på E og D. Oppvarmingskarakter er i området: GRØNN til RØD med hovedvekt på RØD. Eksempler på bygninger i hver ende av skalaen: C-ORANGE : Strandvegen 40 E-GRØNN : Rådhusvegen 11 G-RØD : Omsorgsboliger Lenalia, Oddhaugen 12 EPC- Energy Performance Contracting - Energisparekontrakt Energisparing med garanti Energy Performance Contracting (EPC) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak med garantert resultat.

33 Med en EPC-avtale vil det kunne bli realisert sparetiltak som ellers ikke ville blitt igangsatt. I en slik modell er det en ekstern aktør en energientreprenør som både planlegger og gjennomfører sparetiltakene etter avtale med kommunen. Det gis kontraktfestet garanti for innsparing, og entreprenørens kostnader dekkes av mellomlegget mellom gamle og nye energikostnader i en avtalt periode. Etter avtaleperiodens utløp vil kommunen nyte godt av hele innsparingen. Energimerkerapportene er et godt utgangspunkt for dette arbeidet. INTENSJONEN EPC Rasjonell anskaffelse, prosjektering og prosjektledelse Anskaffelse med fokus på resultatet Energiforbruket etterprøves og avregnes Tilbyder gis incentiver til å utnytte sin kompetanse og kreativitet Redusert risiko for byggeier, garantert besparelse Mulighet til langsiktig kontrakt for entreprenør Muligheter EPC Realisere ideer som driftsansvarlige har tenkt på lenge Ta etter noe vedlikeholdsetterslep Få rutiner for overvåkning og service Redusere energiforbruket Redusere andre driftskostnader Bruke kompetansen når man bygger nytt Skape optimisme Enøk gir synergi Opplæring og motivasjon Fokus på ressursbruk Redusert vedlikeholdsetterslep Anlegg som er energieffektive gir oftest bedre inneklima Fornøyde eiere, brukere og driftspersonell Støtte fra Enova Kartleggingsstøtte for enøkanalyser og 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr investeringsstøtte til energitiltak i eksisterende bygg +/- 80 øre/kwh år

34 EPC modellen Gjennomføring av EPC kan deles inn i følgende fire faser. Fase 0: Etablere prosjekt, Doffinutlysing, forhandling, kontrahering Fase 1: Analyse av alle bygg, bestemme tiltakspakke Fase 2: Investering, gjennomføre fysiske tiltak Fase 3: Garantiperiode, oppfølging Fase 0 - Kompetanse- og pristest Tilbyderne gjennomfører en analyse av et representativt testbygg: Lundamo ungdomsskole og Horghallen skal foreslå relevante tiltak Beregne besparelser energi og kroner Garantere for besparelsen Testen vektes tungt fordi Her kan tilbydere legge inn tyngde for å bevise hva de duger til Her etableres en forventning til senere analyser samt pris- og sparenivå i porteføljen

35 Dersom entreprenøren ikke klarer å følge opp i resten av porteføljen vil eier ikke bestille gjennomføring. - Dette vet entreprenør Entreprenør velges Fase 1 Analyse, tiltakspakke Entreprenør leverer energianalyser for alle bygg og anlegg som er med. Alle tiltak, både lønnsomme og ulønnsomme skal vurderes og dokumenteres etter bestemte krav. Entreprenøren garanterer både investeringer, driftsutgifter og besparelser på tiltakspakken. Kommunen hvilke tiltak som skal være med i gjennomføringsdelen. På dette tidspunktet har kommunen også anledning til å trekke seg helt ut, siden det i anbudsprosessen kun gjøres bindende avtale for fase 1, med opsjon på fase 2 og 3 Tiltakene en kombinasjon mellom vedlikeholds- og energitiltak. Kommunen velger hvilke tiltak som skal være med. Kommunen bærer risikoen knyttet til energipris og klimaendring, mens entreprenøren bærer risikoen knyttet til investeringer og besparelser. Fase 2 Investering Kommunestyret velger om vi skal gå videre med fase 2 og 3. Investeringene låst, og innsparingen i kwh/år er garantert. Gjennomføringsfasen settes i gang. Da blir det en periode på 1-2 år med stor aktivitet, der alle tiltak på bygg som er med i prosjektet gjennomføres Fase 3 Garantiperiode Alle valgte tiltak er gjennomført/installert. Entreprenøren har etablert et energioppfølgingssystem der forbruket i alle bygg skal følges nøye opp, slik at det kan settes inn tiltak dersom forbruket IKKE er som forutsatt. I garantiperioden er det Oppfølgingsmøter, ofte kombinert med kursing av driftspersonell og andre. Det er også vanlig med ulike aktiviteter og motivasjonstiltak, f. eks rettet mot skolene. Etter hvert år i garantiperioden gjennomføres en evaluering. Faktisk forbruk justeres etter temperaturen for det enkelte år, slik at tallene for hvert år blir direkte sammenlignbare. Den justerte besparelsen sammenlignes så opp mot den garanterte. Dersom besparelsen ligger innenfor % av garantien, så er kontrakten oppfylt. Er besparelsen under 90 % av garantien, så betaler entreprenøren mellomlegget (opp til 90 %). Dersom besparelsen er over 110 % så deler entreprenør og kommunen det overskytende. Denne mekanismen er viktig for kommunen, da muligheten for bonus gir entreprenøren et incitament til å hjelpe til med å effektivisere driften i hele garantiperioden. Når garantiperioden er over, er hele investeringen nedbetalt og kommunen kan nyte godt av reduserte energikostnader. Eksempler Klæbu med Siemens Sparegaranti på ca. 10 % Nedre Eiker , Norsk Enøk og Energi 20 % spart og en fornøyd driftsorganisasjon Elverum med Siemens Sparegaranti på ca. 20 % Melhus Kontrakt med AF GRUPPEN ASA Igangsatt fase 1

36 Melhus kommune Estimert investering inn i ren ENØK- og rehabiliteringsinvestering. Energibesparelse 19,7% kwh. ENØK-investering ,- Rebah.-investering ,- Samlet investering ,- Estimeringen er basert på mottatt grunnlagsdata samt foreløpige estimater på allerede befarte bygg. Disse er foreløpige og vil bli oppdatert når analysene nærmer seg ferdige. Fremdriftsplan AF Gruppen er kommet godt i gang med arbeidet i fase 1 hvor de har gjennomført 2 befaringsrunder i bygningene. I forbindelse med den siste befaringsrunden fikk vi pressentert forslag til tiltak fra den 1. befaringsrunden som omhandlet tiltak i 6 bygg. Når resultatene fra den siste befaringsrunden foreligger vil rådmannen legge frem en sak i vår med forslag til mulige tiltak. RADON 1. Bakgrunn Melhus kommune engasjerte Rambøll Norge as i oppdrag å gjennomføre tilstandsanalyse av alle kommunale bygninger, dette innebærer også radonmålinger. Det ble utført radonmålinger med sporfilm vinteren Målere ble utsendt fra Rambøll og utplasser av Driftspersonellet etter instruks gitt i notat utarbeidet av Rambøll. Målingene har funnet sted i perioden fra slutten av januar til begynnelsen av april. Formålet med Radonmålingene er å avdekke hvorvidt bygningsmassen oppfyller krav til radonkonsentrasjoner i henhold til strålevernforskriften. 2. Kort om Radon Radon (222-Rn) er en radioaktiv, usynlig og luktfri edelgass som dannes naturlig gjennom nedbrytning av grunnstoffet radium. Når radon brytes videre ned, dannes det en rekke metalliske stoffer. Disse kalles radondøtre. Det er de kortlivede radondøtrene som gir den stråledosen lungene blir utsatt for når vi puster inn radonholdig luft. Radon er påvist kreftfremkallende for mennesker, og regnes som den viktigste risikofaktor for lungekreft etter røyking. Radon tilføres fra byggegrunnen, først og fremst der det fins bergarter som granitt og alunskifer. Radon med sine datterprodukter er den kvantitativt viktigste strålekilden i Norge. Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i norske bolighus anslås til ca. 70 Bq/m³. Det er beregnet at ca. 7 % av den totale boligmassen har radonkonsentrasjoner over tiltaksnivået på 200 Bq/m³. Radon avgis fra enkelte bergarter (spalting fra uran via radium) og kommer inn i boligen gjennom utettheter i konstruksjoner mot grunnen. Vinterstid stiger innelufta på grunn av luftas oppdrift, det oppstår innvendig undertrykk

37 over konstruksjoner mot grunnen, og radonholdig luft trekkes inn i boligen. Normalt er radonkonsentrasjonen lavere i etasjene over bakken. Statens strålevern vedtok i september 2009 å endre sine anbefalinger for radon1. Den nye anbefalingen betyr en innskjerping av tiltaksgrensene som tidligere har vært gjeldene. I henhold til TEK 13-5 anbefaler strålevernet nå at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m³. Videre anbefaler Strålevernet at radonnivåer alltid skal være lavere enn en maksimumsgrense på 200 Bq/m³. Den nye anbefalingen er i tråd med regjeringens strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge og anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Disse verdiene er nå implementert i lovverket og Rambøll Norge anbefaler at Statens Stråleverns og teknisk forskrift sine anbefalinger legges til grunn for alle tiltak mot radon. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. Konsentrasjoner under 100 Bq/m³ regnes som en normal radonkonsentrasjon Bq/m³ regnes som en høy radonkonsentrasjon. Hvis man oppholder seg mye i slik inneluft, vil risikoen for lungekreft være i samme størrelsesorden som for en dagligrøyker2. De kortlivede radondøtrene, som dannes når radon brytes ned, gir det meste av stråledosen til lungene ved opphold i radonholdig inneluft. Om lag halvparten av årlig effektiv stråledose til en gjennomsnittsnordmann skyldes radon og radondøtre. Verdens helseorganisasjon har konkludert med at radon er den nest viktigste årsak til lungekreft, og at det bare er røyking som representerer en større risiko. 3 Måleutstyr Målingene ble gjennomført ved hjelp av CR-39 sporfilm. Sporfilm er en liten brikke laget av et materiale som har evne til å registrere alfastråling. Alfastråler fra radon og datterprodukter har stor energi og etterlater mikroskopisk skade (spor) når de treffer slike materialer. Sporfilmen benytter plast av type CR- 39 for registrering av spor. Ved hjelp av kjemisk behandling kan disse sporene forstørres og telles under mikroskop. Antall spor er proporsjonalt med radonmengden i luften. Sporfilmen ble analysert ved Radonlabs laboratorium i Oslo. 4 Målepunkter Målinger er utført ved at sporfilmer er utplassert i alle våre bygg. Utplasseringen har foregått i samsvar med produsentens spesifikasjoner, for å utelukke eventuelle forstyrrelser som kan påvirke målingene. Eksempler på dette er elektronisk utstyr som radio, TV, PC skjermer, mobiltelefoner og lignende da de genererer magnetiske felt som kan forstyrre radonmålingene. Radonmåleren ble derfor plassert mer enn 1 meter fra slikt utstyr. Målingens presisjon er best når radonmåleren plasseres minimum 1 meter fra eventuelle vinduer og 0,5 m over gulvet. Målingene har funnet sted over et stort geografisk område med store lokale variasjoner i berggrunn og løsmasser. Det er derfor ikke ansett som hensiktsmessig å si noe generelt om grunnforholdene i dette dokument. Dette kan med fordel utredes i oppfølgende arbeider etter målingene.

38 Bygningsmassen er ikke kartlagt, men siden det dreier seg om eksisterende bygningsmasse som ved oppføring ikke var underlagt de seneste tekniske forskrifter og krav mhp. radon, er det ikke sannsynlig at bygningene er utført med radonsperre eller radonbrønner. Det har så vidt oss bekjent vært normal drift i bygningene under måleperioden. 5 Resultater Resultatene av målinger er sammenfattet i Tabellen under. Innemiljøet er mest stabilt i vinterhalvåret, og vi får de mest pålitelige målingene i tidsrommet fra midten av oktober til midten av april. Resultatene er oppgitt som årsmiddelverdi. Det ble målt 62 målinger i bygningsmassen som er over en årsmiddelverdi på 100 bq/ m³ Type bygg Antall målinger over 100 bq/ Merknader. m³ Skole, barnehager og 19 idrettsbygg Sykehjem 9 Gjelder ikke frittstående omsorgsboliger som hører med til enheten Boliger 25 Alle typer boliger og leiligheter Næring 7 Solgte enheter siden målingene er tatt 2 6 konklusjon Statens Strålevern anbefaler at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m³. Videre anbefaler Strålevernet at radonnivåer alltid skal være lavere enn en maksimumsgrense på 200 Bq/m³. Tiltak utføres i alle bygg der målerverdien overstiger 100 bq/m³ og utføres slik at vi som hovedmål ikke skal ha årsmiddelverdier over 100 bq/m³ og slik at de aldri overstiger en årsmiddelverdi på 200 bq/m³ Tiltak som kan benyttes er feks. Tetting av utettheter i bygningsmassen, justering/oppgradering av ventilasjon, Radonsug eller Radonbrønner. Bygg og eiendom har i løpet av høsten/ vinteren 2013/2014 kjøpt inn måleutstyr til logging av radonkonsentrasjon over både kort og lang tid samt et program for dokumentasjon av måleresultater og tiltak. Det ble lagt vekt på enkel betjening samt beskyttelse mot uautorisert flytting (manipulering) av instrumentet. I tillegg ble det kjøpt inn en sniffer som kan benyttes til å finne eventuelle steder hvor Radon siver inn i bygget.

39 Det er også sendt personell på kurs i å bruke det innkjøpte måleinstrumentene. I tillegg sender vi 2 stk. på videregående kurs i Radon dette omfatter inspeksjon, prosjektering og utførelse av tiltak mot Radon i eksisterende bygninger. Vi er kommet i gang med å forsøke å lokalisere hvor radon kommer inn i bygg og med bakgrunn i funnene gjøre tiltak. Vi har startet arbeidene der vi har dokumentert de høyeste radonkonsentrasjonene, den høyeste årsmiddel konsentrasjonen som er målt i våre bygg med sporfilm er 490 bq/m³. Det er ca 30 bygg som har registrert ett eller flere måleresultater over 100 bq/m³, ca. 60 % av måleresultatene er under 200 bq/m³. Vurdering: Med bakgrunn i den dokumentasjonen som nå forligger mener rådmannen at vi har et veldig godt grunnlag for å lage en vedlikeholdsplan som grunnlag for fremtidige disponeringer av tilgjengelige ressurser. Det er naturlig at dette arbeidet gjennomføres slik at vedlikeholdsplanen med tilhørende tiltak foreligger i god tid før arbeidet med økonomi og handlingsplanen for starter, slik at denne danner grunnlaget for økonomiske prioriteringer i helhetsbildet av økonomien i kommunen. Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Komite for teknikk og miljø PS 4/14 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommune vedtar at dokumentasjonen i denne sak danner grunnlag for en tiltak- og vedlikeholdsplan. 2. Denne planen utarbeides slik at tiltakene kan prioriteres når økonomi- og handlingsplanen for skal behandles. Behandling i Formannskapet PS 20/14 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommune vedtar at dokumentasjonen i denne sak danner grunnlag for en tiltak- og vedlikeholdsplan. 2. Denne planen utarbeides slik at tiltakene kan prioriteres når økonomi- og handlingsplanen for skal behandles.

40 Møteinnkalling Kommunestyret Kommunestyresalen, Melhus rådhus Forfall meldes til telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste 1/14 14/1361 Åpent Spørsmål til ordfører Kommunestyremøte Melhus kommune, Jorid O. Jagtøyen møteleder Mari Grongstad-Viken møtesekretær

41 Sak 1/14 Spørsmål til ordfører Kommunestyremøte Arkivsaksnummer 14/1361 Saksansvarlig: Jorid O. Jagtøyen Kommunestyret PS 1/14 Innstilling til vedtak - Saksutredning Det er to spørsmål til ordfører til kommunestyrets møte Spørsmålene besvares i møtet. 1. Skispor/ løypenett Jårakjølen/ Skaunakjølen I dag kjører idrettslaget Leik opp spor på Jårakjølen/Skaunakjølen med sin egen spormaskin, som er kjøpt med midler fra Melhus kommune. Maskinen kjører hver tirsdag, torsdag, lørdag og søndag. Kjørerne gjør dette på frivillig basis. De bruker minimum 3 timer på hver tur. Et løypenett på flere mil og med mange muligheter og trassevalg. IL Leik og Skaun IL har i år et prøveprosjekt om samkjøring av skispor på kjølen. Noe som fungerer godt. Orkdal (Svorkmo) og Skaun har og hatt samarbeid i mange år om kjøring av spor (Orkdal har løypemaskin som fraktes mellom arenaene sine (kjølene) Jårakjølensvenner har opparbeidet en stor parkeringsplass på Inner Jårn (Restad). De drifter parkeringsplassen og står for innkrevingen av parkeringsavgift. De har et samarbeid med idrettslaget Leik som går på fordelingen av inntektene og utgiftene. Jårakjølensvenner har også en scooter som de kjører spor med. De har også fått bygget to gapahuker på Kjølen som er populære turmål. Kjølen har i vinter fått mye positiv omtale i media, som har ført til at mange utabøgdes oppsøke de flotte fasilitetene og SNØ. Folk fra nær og fjern oppsøker snøen og området. Dette har gjort at Kjølen har fått sin renessanse. Kjølen er veldig snøsikker. Idrettslaget Leik og UL Framsteg har også åpen hytte på Morsjøen med salg av nystekte vafler og kaffe hver søndag om vinteren. Slik jeg ser det kan vi ikke basere sporkjøringen på Kjølen for fremtiden på dugnad. Jeg ønsker meg en dialog mellom de aktuelle kommunene om et samarbeid på sporkjøring og et felles løypenett. Dette er et folkehelsetiltak! Og kanskje skal det offentlige stå mer for tilretteleggingen og gjennomføringen? Jeg ser at dette blir et økonomisk spørsmål, men har stor tro på et godt samarbeid mellom tre kommuner. Spørsmål: Kan ordfører Jorid O. Jagtøyen ta kontakt med ordførerne i henholdsvis Orkdal - og Skaun kommune om

42 et felles kommunalt samarbeid om oppkjøring av skispor og driften av løypenett på Jårakjølen/Skaunakjølen? (grenseområdene mellom Melhus, Skaun og Orkdal kommune) Gjøran B Onsøyen kommunestyrerepresentant senterpartiet 2. Godsterminal i Trondheimsregionen Jernbaneverket har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet sett på ulike alternativ for ny godsterminal i Trondheimsregionen. Arbeidet førte til en konseptvalgutredning (KVU) der Søberg i Melhus ble utpekt som en mulig plassering av godsterminal med en delt løsning med havn. I sak 49/11 sa flertallet i kommunestyret (Ap, KrF, V, H og FrP) sin mening om Jernbaneverkets konseptutredning. Da stemte 27 representanter for ytterligere utredning av konseptet "delt sør" med både Torgård og Søberg. I tillegg anbefalte flertallet at ett konsept med integrert løsning ble med i det videre utredningsarbeidet. I samme sak la SV og Sp frem et felles forslag som frarådet Søberg som alternativ for godsterminal. SV og Sp anbefalte i stedet en integrert løsning, for å lykkes med å overføre gods fra vei til bane og kjøl. Forslaget fra SV og Sp fikk 8 stemmer og falt. Den 14.februar var en statssekretær fra samferdselsdepartementet på besøk i Melhus. Da kom det frem at lokaliseringsspørsmålet vil bli avgjort før påske. Kan ordfører bekrefte eller avkrefte hvorvidt kommunestyrets vedtak fra 2011 er ivaretatt og om de nye utredningene i så fall er tilgjengelige for offentligheten? Vil ordfører legge til rette for at spørsmålet for eller mot etablering av godsterminal i Melhus blir debattert og behandlet av kommunestyret før samferdselsdepartementet tar stilling til en evt lokalisering i kommunen vår? Aud Herbjørg Kvalvik Melhus SV

43 Melhus kommune Delegerte vedtak Møte i Kommunestyret den Saksansvarlig Mari Grongstad-Viken Arkivsak 14/1362 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. Andre dokumenter som ikke er vedlagt: DS 6/14 14/703 IKT/IKT/MAVI MELHUS SONGLAG Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om ambulerende bevilling

44 Melhus kommune Refererte journalposter Møte i Kommunestyret den Saksansvarlig Mari Grongstad-Viken Arkivsak 14/1362 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. Vedlegg: 14/ IKT/IKT/MAVI Melhus Eldreråd - årsberetning / UTVIKL/UTVIKL/TOHE Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement Statsrådens avgjørelse - innsigelse E6 Melhus kommune

45 Årsmelding Melhus Eldreråd 2013 Melhus Eldreråd har i 2013 endret sammensetning. Fra starten av året hadde rådet følgende sammensetning: Asbjørn Sandvik og Kari Øyås Sandvik, Melhus pensjonistforening, Kari Langås, Hovin pensjonistforening, Oddveig Røste, Lundamo/Ler pensjonistforening, Mildrid Kuvåssæter, Hølonda pensjonistforening. Kommunens politisk valgte representanter Steinar Nyland og Gunvor Onsøyen. Asbjørn Sandvik var rådets leder. Steinar Nyland har fungert som møteleder i perioder der Asbjørn Sandvik har hatt forfall. Ved møtet 19. august 2013 søkte Asbjørn Sandvik fritak av helsemessige årsaker. I sitt møte på Hølonda Helsehus 26. august 2013 valgte Melhus Eldreråd enstemmig Steinar Nyland til ny leder av rådet for resten av perioden. Melhus Pensjonistforening innstilte Jorunn Brubakk som erstatter for Asbjørn Sandvik. Jorunn Brubakk ble valgt som nytt medlem i Melhus Eldreråd av Melhus kommunestyre i oktobermøtet. I statuttene for kommunale råd og utvalg står det at: Råd og utvalg skal inviteres til å delta i politisk opplæring, ved oppstart av ny periode, i likhet med andre politisk valgte organ. Noe slik tilbud har Melhus Eldreråd aldri mottatt.. Melhus Eldreråd har i 2013 hatt 10 styremøter. I perioden er det behandlet 18 offisielle saker. Det er også behandlet omtrent tilsvarende uformelle saker. Sekretær for Melhus Eldreråd i perioden har vært Mari Grongstad-Viken. Eldrerådet medlemmer har i 2013 ikke deltatt på noe kurs verken i kommunal eller fylkeskommunal sammenheng med unntak av Sør-Trøndelag Pensjonisforbund s årsmøte der Steinar Nyland møtte. Skriv og Uttalelser: Melhus Eldreråd har skrevet til eller uttalt seg i følgende saker: Høring Kommuneplanens arealdel. Brev datert 9. januar Forespørsel til Bygg- og eiendom angående eiendommen Broen på Lundamo. Brev datert 17. januar Forespørsel til Helse- og omsorg angående Minisykehus. Brev datert 17. februar 2013 Ombygging/omgjøringer ved Hølonda Helsehus. Brev datert 3. juni 2013 Uttalelse i forbindelse med Skatepark i Melhus sentrum. Brev datert 14. september Budsjett for Melhus Eldreråd. Brev datert 26. september Uttalelse i forbindelse med Økonomi- og handlingsplan Brev datert 28. november

46 Orienteringer: Disse har vært på eldrerådets møter for å orientere om diverse saker: Planlegger Jan Morten Selbekk, Bygg- og eiendom, 2 ganger. Virksomhetsleder Arne Løvset, Nedre Melhus helse- og omsorg, 2. ganger. (En gang som omviser ved Nye Buen for Eldrerådet medlemmer). Rådgiver Roger Santokhie, Helse- og omsorg, 1 gang Planlegger Folke Havdal, Bygg- og eiendom, 1 gang Rådgiver Tove Hellem, om kommuneplanens arealdel-planprogram, 1 gang Virksomhetsleder Vigdis Byre, 1 gang. Eldres dag: Eldres dag ble avviklet i Kultursalen i Melhus rådhus torsdag 3. oktober. Mye folk og god stemning. Programposter var: Foredrag ved Jan Erik Kregnes. Sang av Melhus Pensjonistkor, sang og spill av Vasilis Nyland og Steinar Nyland. Sang og munnspill ved Arne og Steinar Nyland og trekkspillmusikk ved Einar Skjærvold og Eigil Reitan. Gitarspill ved Idar Almås. Allsang. Serveringen sørget Melhus Bygdekvinnelag for. Konferansier og opplegg Steinar Nyland. Oppdrag for eldrerådet: Steinar Nyland har vært i Lundamo/Ler pensjonistforening og orientert om arbeidet i eldrerådet. Også med oppfordring om å melde inn aktuelle saker. Budsjett: Melhus Eldreråd har i alle år hatt en ordning ved at nødvendige utgifter ble dekket over en konto for politisk arbeid. Dette vurderte Eldrerådet som ugunstig og gammeldags. (Viser til budsjett 2013, der dette er sjekket opp med andre pensjonistforeninger i fylket). Det ble derfor, også i år, satt opp et spesifisert budsjettforslag som ble sendt rådmannen i god tid. Det samlede budsjettforslaget var på kr ,-. Melhus Eldreråd kan heller ikke dette året se å ha fått noen respons på! Avslutning og merknader: Melhus Eldreråd er svært lite tilfreds med at det ikke kommer tilbakemelding på budsjettforslag, eller svar på brev. Det være seg fra både politisk ledelse eller administrasjonen. Eldreråd er et lovhjemlet organ som må og skal brukes. Vi etterlyser derfor, for andre gang, mer aktivt bruk av Eldrerådet av de forskjellige kommunale instanser, sett bort i fra høringsdokumenter der det foreligger en rutine. Likeledes skal medlemmene i Eldrerådet, på linje med andre organer i kommunen tilbys å være med på all type opplæring. Det være seg i startene av sin funksjonstid og senere i perioden. Vi forventer respons på dette. Kari Øyås Sandvik søkte om og har fått innvilget fritak som medlem i Melhus Eldreråd. Melhus kommune er tilskrevet om saken og bedt spesielt om å få anbefalt og oppnevnt en mannlig representant fra Melhus hovedsogn. Eldrerådet er derfor for tiden ikke formelt fulltallig. Dette skal etter sigende være på plass etter nyttår. Melhus, 7. januar 2014 Steinar Nyland Oddveig Røste Kari Langås Mildrid Kuvåssæter Leder (sign) Nestleder (sign) Medlem (sign) Medlem (sign) Jorunn Brubakk Medlem (sign) Gunvor Onsøyen Medlem (sign)

47

48

49

50

51

52

53 Melhus kommune Evaluering av klausuler rundt Benna Saksansvarlig Dag Erik Håvimb Arkivsak 12/4883 Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag under denne linja - ::: Sett inn forslag over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: 1. NIVA - Evaluering av klausuler rundt Benna Det blir orientering om saken i Kommunestyrets møte..... Sett inn saksutredningen over denne linja

54 Trondheim kommune Att: Hilde Bellingmo Kommunal teknikk Erling Skakkes gate Trondheim Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: Fax Bankgiro: SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: Deres referanse Deres brev av Vår referanse Dato Hilde Bellingmo e-post av DAG J.nr. 1862/13 S.nr Evaluering av Melhus kommunes og Trondheim kommunes forslag til klausuleringsbestemmelser i nedbørfeltet til Benna NIVA-notat av: Dag Berge Kvalitetssikret av: Ingun Tryland Innledning Trondheim kommune og Melhus kommune vil samarbeide om vannforsyning, slik at de kan gjensidig utnytte hverandres hovedkilde som reservekilde. Trondheim har i dag Jonsvannet (innsjønr. 910) som hovedkilde, mens Melhus kommune har i dag Benna (innsjønr. 877) som hovedkilde. Felles for begge kommuner er at de har utilstrekkelig reservekilde. I dag forsyner Benna ca personer i Melhus kommune. I framtiden når vannforsyningene er samkjørt, og Jonsvannet f.eks. må stenge i perioder for vedlikehold, eller andre hendelser, vil Benna i perioder forsyne opptil personer. I følge Drikkevannsforskriften 14 plikter vannverkseier å sette i verk nødvendig beskyttelsestiltak i nedbørfeltet for å bevare kilden for fremtidige generasjoner. Med beskyttelsestiltak menes her tiltak som går utover dem man kan hjemle i Forurensningsloven og dennes forskrifter. Slike beskyttelsestiltak kalles gjerne klausuleringer, som i praksis betyr begrensninger på menneskelig aktivitet i nedbørfeltet. De vil tinglyses som en «klausul» eller heftelse på hver enkelt eiendom. Innføring av klausuleringer kan hjemles i Matloven (Drikkevannsforskriften), Plan og bygningsloven, og Kommunehelseloven. Benna har i dag meget god vannkvalitet og det er liten menneskelig aktivitet i nedbørfeltet. Ved riktig forvaltning kan man her ha en sikker vannforsyningskilde langt framover i tid. Vanlig framgangsmåte ved klausulering av drikkevannskilder er at det gjøres en drikkevannsfaglig utredning om behovet for klausuleringer, som gjerne utføres av en uavhengig konsulent (her utført av Asplan Viak). Dennes klausuleringsforslag vurderes av drikkevannsansvarlig etat i kommunene som skal forsynes (vannverkseiere), samt av Mattilsynet som er godkjenningsmyndighet. Oftest blir forslaget til klausuleringer som NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge Marin Forskningsstasjon Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlens gate 53 D Høgskoleringen 9 Solbergstrand NO-4879 Grimstad NO-2312 Ottestad NO-5006 Bergen NO-7034 Trondheim NO-1440 Drøbak

55 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 2 konsulenten presenterte, endret noe etter disse instansers gjennomgang, ikke uvanlig i strengere retning, samt ofte også i retning av forenkling som gir lettere håndhevelse av reglementet. De berørte grunneiere holdes orienterte under prosessen, og får anledning til å komme med innspill. Til slutt holdes et rettslig skjønn, slik at grunneiere får det samfunnet kaller «rimelig kompensasjon» for ulempen de blir påført. Vannverkseierne, Trondheim og Melhus kommuner, i den her aktuelle saken befinner seg i dag i slutten av denne prosessen. Problemstilling som NIVA bes om å uttale seg om Melhus og Trondheim kommuner har vurdert Asplan-Viaks (APV) forslag til klausuleringer i Bennas nedbørfelt (Vestland et al 2013), og funnet ut at de vil ha det strengere på visse områder. Kommunenes reviderte forslag til klausuleringer får tilslutning fra Mattilsynet (brev av ), selv om Mattilsynet er enige med NIVAs uttalelse (brev av ) om at det er mangler ved APVs metodikk for å komme fram til klausuleringsreglene. Grovt sett er forskjellen på de to forslagene til klausuleringsregler at: 1. Kommunene ønsker at man innfører samme regler i hele nedbørfeltet, mens APV hadde lagt litt mindre strenge regler rundet Grøtvannet. 2. Kommunene ønsker strengere tiltak for sanitæravløp enn det som er anført i forslaget til APV. 3. Kommunene ønsker færre typer hensynsoner, og som er ens for hele nedbørfeltet, slik at det blir lettere å håndheve reglene. 4. Kommunene ønsker ikke ridesenter ved Grøtvannet, og vil ha strengere restriksjoner på husdyrhold og hvor ridning kan foregå Melhus kommune vil gjerne ha undersøkt et par ting før man tar endelig stilling til klausuleringsforslaget: En faglig begrunnelse for nødvendigheten av strengere klausulering enn det som Asplan Viak rapporten angir En faglig begrunnelse for hvorfor det bør være like strenge klausuleringer rundet Grøtvannet som rundt Benna. Disse siste spørsmålene krever egentlig at man kjører en strøm og spredningssimulering, noe man vurderer å bestille dersom man finner at man har for lite faglig grunnlag for å fastsette klausuleringsreglene. Strøm- og spredningssimulering er et relativt omfattende prosjekt som vil måtte ta en god del tid. Kommunene ønsker derfor at NIVA prøver å si noe faglig om disse spørsmålene, altså av berettigelsen av den foreslåtte innskjerpingen av forslagene til APV, før man eventuelt bestiller en strøm og spredningssimulering.

56 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 3 Forsøk på besvarelse Disse svarene vil bli retningsgivende ut i fra regelverket, klausuleringspraksis andre steder i landet, vannkildens størrelse, smittekilder i nedbørfeltet, vannforsyningens størrelse (antall personer som forsynes), antall hygieniske barrierer i vannbehandlingen, osv. Som nevnt innledningsvis stiller Vannforskriftens 14 krav om at vannverkseier gjennomfører nødvendige beskyttelsestiltak i vannkildens nedbørfelt. Hvor strenge klausuleringer som må innføres, er ikke noen lett sak å komme fram til. Det er dels avhengig av innsjøens størrelse, nedbørfeltets størrelse, dels avhengig av vannbehandlingen man har, og dels avhengig av hvor mange folk som forsynes av kilden. Benna er med sine 5 km 2 en liten innsjø som skal forsyne en stor by, inntil personer. Den kommer i samme kategori som Maridalsvannet som forsyner Oslo, og det er nærliggende å sammenlikne litt med hvordan man har tenkt mht. beskyttelsestiltak her. Slike små innsjøer kan lett ødelegges ved å tillate fri utvikling av menneskelig aktivitet i nedbørfeltet, og de får derfor streng klausulering. Tønsbergs gamle hovedkilde (Akersvannet), Sandefjords gamle hovedkilde (Goksjø) og Hortens gamle hovedkilde (Borrevann), er eksempler på innsjøer som har blitt permanent ødelagt som drikkevannskilder som følge av nærmest fri utvikling av menneskelig aktivitet i nedbørfeltet. Disse er nå nedlagt og byene fjern-forsynes fra Farris og Eikeren (VIV). Alle mindre vannkilder har i dag klausuleringer i nedbørfeltet. Det er først når innsjøen kommer opp i km 2 og større, at størrelsen i seg selv vurderes som en sikkerhet, eller at man gir opp å klausulere fordi nedbørfeltet er for stort, og det er for stor aktivitet i nedbørfeltet allerede. Det er derfor liten tvil om at man må innføre strenge klausuleringer i Bennas nedbørfelt når den skal forsyne både Trondheim og Melhus kommuner. Ser vi på hensynssonene til Oslos vannkilde, Maridalsvannet, figur 1, hentet fra Oslo kommunes hjemmesider, ser man at vernesonen strekker seg oppover til også å omfatte 1. oppstrømsinnsjø, Skjærsjøen, Dausjøen, mfl.. Innenfor her gjelder de samme klausuler. Dette tilsier at Benna og Grøtvannet også behandles likt mht. vernesoner om man skal tenke som i Oslo.

57 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 4 Figur 1. Vernesonen rundt Maridalsvannet (Oslos hovedkilde) omfatter også 1. oppstrømsinnsjø (www.oslo.kommune.no) I figur 2 er det hentet utsnitt fra NVE Atlas som viser gårdene rundt Grøtvannet, med nedbørfelt grensene mellom Benna og Grøtvannet inntegnet. En ser at betydelige deler av de fleste gårdene drenerer direkte mot Benna både mht. til bygninger og dyrket mark. Kun Ven innerst i Grøtvannet kan sies å være «ren Grøtvannet gård». Det vil være vanskelig, både å håndheve fra vannverkseiers side, og å forholde seg til for bonden, forskjellige klausuleringsregler innenfor det enkelte gårdsbruk. Rent forurensningsfaglig vil også forurensninger som tilføres til bukta Broka (f.eks. fra Brokelykja) ved typisk sørvestlig vind som ofte er dominerende i området, raskt havne i Grøtbekken ned mot Benna. I en undersøkelse foretatt i perioden august 2008-august 2009 ble det funnet forholdsvis høye konsentrasjoner av tarmbakterien E. coli ( per 100 ml) senhøstes under perioden hvor Benna sirkulerer. Det er overveiende sannsynlig at dette kommer fra gårdene ved utløpet av Grøtvannet, da det ikke er noen kilder nedover langs Grøtbekken (Trondheim kommune, Fagnotat av ). Dette motiverer også for at det bør være de samme restriksjonene rundt Grøtvatnet som rundt Benna.

58 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 5 Figur 2. En ser at en god del av gårdene som ligger rundt Grøtvannet, egentlig drenerer direkte til Benna, både bygninger og dyrkede arealer. Kun Ven er «ren Grøtvannet gård». Kartgrunnlag NVE-Atlas med nedbørfeltgrenser. APV har anbefalt at sanitæravløp fra boliger renses ved infiltrasjon, mens kommunene ønsker samme praksis som rundt Maridalsvannet i Oslo, der kommunen krever at svartvannet ledes til tett tank, og gråvannet renses i godkjent gråvannsanlegg (biofilter/infiltrasjon). Dette er også anbefalt av NIVA i sitt brev av Ser man på NGU-kartet over løsmassenes infiltrasjonsegenskaper, ser man at områdene rundt Benna og Grøtvannet varierer fra middels egnet lite egnet. Ikke noe av bebyggelsen ligger i områder som er godt egnet for infiltrasjon i hht. NGU kartet. På denne bakgrunn kan det virke fornuftig med den innskjerpingen kommunene har gjort.

59 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 6 Figur 3. Løsmassene i områdene rundt Benna og Grøtvannet er kategorisert som middels-lite egnet for infiltrasjon i hht. NGU. Med hensyn til husdyrhold på gårdene sier både APV og kommunene at man ikke skal tillate husdyrhold på gårder som ikke har husdyr i dag. I APV er begrepet «i dag» uspesifisert med hensyn til dato, mens i kommunenes forslag er per 1/ Per denne dato er det bare Grøtan som har husdyr (5 hester). «I dag» i APV s rapport hadde Grøtan 7 hester og 7 sau. De andre gårdene hadde ikke egne dyr, men år om annet leide bønder utenfor nedbørfelt beiteareal på noen av disse gårdene. Grøtan ønsker å drive ridesenter som de har gjort tidligere og angir hester som ønskelig. APVs forslag til klausuleringer forutsetter at «det ikke tillates mer enn 15 hester» (side 59, linje 7). Dette er å forstå at det aksepteres et ridesenter på opptil 15 hester på Grøtan og at de kan ri langs eksisterende ridesti langs sørsiden av Grøtvannet. Kommunene ønsker å begrense hesteholdet på Grøtan til maksimalt 5 hester. Det skal ikke være tillatt å drive ridesenter og ikke ferdes på hest nærmere enn 50 m fra så vel Benna som Grøtvannet (med unntak av på offentlig vei). Det skal ikke være anledning å benytte ridestien langs sørsiden av Grøtvannet. I mangel av strøm og spredningsanalyse vil vi kun støtte oss på logiske resonnementer for å vurdere smitterisiko som vanninntaket i Benna utsettes for ved tilførsler til Grøtvannet. Vi har tidligere godtgjort at det er fornuftig med en felles 50 m sikringssone mot vannet for husdyrbeiting, gjødsling med naturgjødsel, infiltrasjon av gråvann, etc., rundt både Benna og oppstrømsinnsjøen Grøtvannet, vesentlig ved å henvise til reglene i nedbørfeltet i Maridalsvannet i Oslo, samt at det er bare Ven som er «ren Grøtvannetgård». De andre gårdene rundt Grøtvannet drenerer også direkte til Benna, både med

60 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 7 dyrkede jorder, beiter, og bygninger. Når det gjelder antall hest og husdyr som skal tillates på Grøtan, så må man se dette i denne sammenhengen. Av figur 4 ser man at driftsbygning, havnehager og beiter drenerer direkte til Benna. Benna Grøtvannet Figur 4. Grøtans beliggenhet i forhold til nedbørfeltgrensen mellom vannene, Tjønna, og Bennabekken. Lysgult felt er beite/havnehage/gårdsplass, mens oransje felt er fulldyrket mark (fra NVE-Atlas). Jorda består av morene med mye stein. Tjønna er vannfylt om våren og litt utover forsommeren, og i perioden med mye nedbør. Resten av året tørker Tjønna ut. Det samme skjer med utløpsbekken fra Tjønna, men denne kommer alltid fram omtrent der den er tegnet inn på kartet, dvs. det er alltid overflateavrenning herfra og ned til Benna. Fra Tjønna og ned til Benna er det en bekkestrekning på m. Det dyrkes vanligvis gras på områdene øst for gården, og hestene utnytter dette arealet som beite etter slåtten. På områdene vest for gårdsbygningene dyrkes det økologisk korn. Slik driftsbygningene ligger, i forhold til hovedhus, veien forbi eiendommen, terrengets helning, etc., vil det være mest naturlig å ha hestene gående på området på østsida av driftsbygningen, bl.a. for å slippe møkk og hestespor-slitasje på tunet og plener. Hester går ute store deler av året. Er det mange av dem, så blir havnehager svært opptråkkede,

61 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 8 og jorda der blir veldig full av møkk. Smelteperioder og regnværsperioder tar dette med seg til nærmeste bekk. I bekker som drenerer hestebeiter/havnehager på gårdene i Maridalen i Oslo har vi observert store konsentrasjoner av tarmbakterier i slike perioder (mer enn E.coli per 100 ml). Det er vist at hesteavføring potensielt kan inneholde patogener som også kan smitte mennesker, bl.a. Campylobacter spp., Giardia intestinalis, og Cryptosporidium parmum, cf. Gismervik og medarbeidere (2009), der det henvises til undersøkelser som viser at 4,5%-28% av besetningene kan inneholde slik smitte. En og annen hest her og der, er ikke så forurensningsskapende, men når det kommer mange sammen, kan de utgjøre en betydelig forurensningskilde for et lite vatn. Rundt Maridalsvannet er det maksimalt lov til å ha 4 hester på gårdene. I Drikkevannsforsyningen ABC, utarbeidet av Folkehelse instituttet i 2009 (www.fhi.no), kapittel C, side 33, nevnes rideskoler og kennel som aktiviteter man ikke bør ha i nedbørfeltet til en drikkevannskilde. I tillegg til å skape egen hygienisk forurensning, trekker disse aktivitetene også mye folk inn i feltet, noe som fører til økt sanitæravløp. «Tjønna» på Grøtan og utløpsbekken som «kommer og går» indikerer at den grove morenen som utgjør løsmassene som jordene og gården ligger på, er meget permeable. De er i hht. NGU-kartet bare middels egnet til infiltrasjon. Ved å ha som mye som 15 hest som antydet i APNs klausuleringsforslag, kan det resultere i at man får «innsauset» denne jorda rundt driftsbygningen og ned mot Tjønna med hestemøkk, fra gjødselsig, havnehage, beite, etc., noe som over tid kan resultere i merkbar forurensning av Benna, via Bennabekken. Både Benna (5 km 2 ) og Maridalsvannet (3,8 km 2 ) er små innsjøer som forsyner store befolkninger. Man må da ha strenge beskyttelsestiltak i nedbørfeltet. Maridalsvannets nedbørfelt er imidlertid veldig mye større enn Bennas. Maridalsvannets nedbørfelt gir en midlere vanntilførsel på ca 6 m 3 /s, mens Bennas felt gir snaue 0,5 m 3 /s. Det vil si at vannfornyelsen er ganger større i Maridalsvannet enn i Benna. Mer enn 90 % av vanntilførselen til Maridalsvannet kommer dessuten fra det ubebodde skogsområdet «Nordmarka» nord for Oslo. Mens vanntilførselen til Benna kommer i sin helhet fra innsjøens nærområde, der hvor den menneskelige aktiviteten også befinner seg. Man har ikke noe stort «fortynnende» oppstrømsområde, slik man har i Oslos kilde. Dette medfører at man kan lettere kan få en «snikende» negativ utvikling i Bennas vannkvalitet som man ikke blir klar over før etter mange år, i en innsjø med så lang oppholdstid (>10 år). I og med liten grad av vannfornyelse, vil en negativ utvikling være mye vanskeligere å snu enn i Maridalsvannet som har ganger større vannfornyelse enn Benna. Dette er noe som må tillegges vekt i «føre-var» betraktingen som også skal gjøres som en del av den lovpålagte beskyttelsen av nedbørfeltet som vannverkseier må gjøre. Man må også ta med i betraktingen at Bennas vannbehandlingsanlegg er planlagt uten fullrensing; kun siling, desinfeksjon med klor og UV. Man vil ut fra dette ha 2 hygieniske barrierer mot de fleste bakterier og en del virus, men bare 1 mot parasitter, bakteriesporer og enkelte virus. Det vil si at kilden må utgjøre 1 hygienisk barriere, for å oppnå kravet om 2 uavhengige barrierer mot smitte. I Oslo har man kjemisk felling på sand/antrasittfiltre i tillegg til trinnene man har i Bennas vannbehandlingsanlegg, og dermed en barriere mer i den tekniske vannbehandlingen. I et nylig foredrag i Vannforeningen viste Karin Sogn ved Asker og Bærum Vannverk (http://biologi.tekna.no/bruk-av-indikatorbakterier/) at man ved

62 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 9 Holsfjordanlegget deres (siling, UV og Klor, altså samme som nye Benna) i perioder, i praktisk drift, ikke greide mer enn % reduksjon av kimtall og aerobe sporedannende bakterier, dvs. mindre enn 2 log reduksjon (i verste fall <1 log reduksjon). Man må i sikkerhetsvurderinger ta inn det faktum at det av ulike årsaker kan skje svikt i de tekniske hygieniske barrierene. Her kommer også inn kravet til økt sikkerhet når man skal forsyne store befolkninger, noe som også er vrient å kvantifisere eksakt, men som kan anskueliggjøres i det følgende: Benna forsyner i dag 7000 personer, men i fremtiden vil den periodevis forsyne personer. I vurdering av risiko for smitte (ROS-analyser) multipliserer man sannsynlighet for at det kommer patogener med drikkevannet med konsekvensen det får. Om det kommer smittestoffer via drikkevannet i den nye situasjonen vil konsekvensen bli /7000 = 29 ganger større enn før, eller sagt på en annen måte: Blir det 5 syke i Melhus ved en episode i dag, så vil det bli 145 syke i Trondheim hvis Benna forsyner hele feltet. Man bør derfor sørge for at sannsynligheten for patogener blir tilsvarende mindre når man øker forsyningsområdet. Dette kan gjøres ved å bygge ut vannbehandlingen, eller å legge på ekstra beskyttelse i nedbørfeltet. Hva man velger her er dels et økonomisk spørsmål og dels et politisk spørsmål. Siden Benna skal forsyne den nye store befolkningen bare anslagsvis 5 % av tiden, finner man det uforholdsmessig kostbart å bygge et fullrenseanlegg til et tresifret antall millioner kroner, framfor å legge på litt ekstra sikring i nedbørfeltet, når man den resterende 95 % av tiden har akseptabel sikkerhet med UV og Klor. Man tenker at det er mange mennesker som skal sikres trygg vannforsyning i fremtiden, og det er forholdsvis få mennesker som blir skadelidende ved å innføre skjerpede beskyttelsestiltak, og det er enklere å kompensere disse, enn å bygge ut vannbehandlingen. Dessuten gir det en mer fremtidsrettet sikring. Alle disse forhold nevnt foran medfører at man bør ha strengere klausuleringer i nedbørfeltet til Benna enn for Maridalsvannet i Oslo. Hvor mye strengere kan man ikke si eksakt i dag. Hvis man lodder opp Grøtvannet, samt gjennomfører strøm- og spredningssimuleringer av forurensningstransport ved ulike scenarier av forurensningsuhell, under ulike værforhold, etc., og gjennomfører en mer reell smittefare beregning, vil man få et bedre faglig grunnlag for å fastsette klausuleringene. Basert på nåværende kunnskap om kilde og nedbørfelt, synes klausulene foreslått av Melhus og Trondheim kommune (versjon av ), å være fornuftige, og representere en berettiget innstramming av reglene foreslått av Asplan Viak. Litteratur: Drikkevannsforskriften: FOR ner 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Helsedepartementet. 17 sider. Gismervik, K., A. K. Kind, Yngvild Wasteson, og Øyvind Østenvik, Hest som smittereservoar for Campylobacter spp., Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis., Norsk veterinærtidsskrift nr. 4/2009., side Klausuleringsbestemmelser i nedbørfeltet til Benna. Trondheim kommune og Melhus kommune 17. Oktober 20, 5 sider. Mattilsynet 2013: Klausulering av Benna og Grøtvatnet Mattilsynets vurdering. Mattilsynet Trondheim og Orkdal, brev av , ref: 2013/149104, 3 sider.

63 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 10 NIVA Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet. Brev av , J.nr. 0585/13, 5 sider. Trondheim Kommune Vannkvalitet og miljøtilstand i Benna, Melhus kommune. Vurdering av fremtidig inntakssted for drikkevann. Fagnotat , 41 sider. Ugland Sogn, K Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget, ved Asker og Bærum Vannverk. Foredrag i Vannforeningen 4. november Vannforsyningens ABC, Kapittel C Vannkilder og nedbørfelt. Folkehelseinstituttet 2009, 48 sider (www.fhi.no). Vestland, M., N. Syvertsen, R. E. Forbord., 2013: Klausulering av Benna med nedbørfelt Rapport. Asplan Viak AS., Rapport ref: http-bikube 1/Oppdrag/530291, 65 sider. Med vennlig hilsen NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING Seniorforsker Direktelinje: e-post:

64 Melhus kommune PLAN EROSJONSSIKRING AV MØSTA VED MØSTA-EGGA bevilgning av distriktsandel m v Saksansvarlig Guri Vik Arkivsak 11/4701 Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag under denne linja 1. Melhus kommunestyre godkjenner forutsetningene i vedlagte kommunevedtak for sikringsanlegg i vassdrag nr 10567, Sikringstiltak mot erosjon og skred i Møsta 2. Det bevilges kr ,- til tiltaket som utgjør 20% av kostnadene. Bevilgningen finansieres med bruk av disposisjonsfondet og eventuelle tildelte skjønnsmidler frå Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til tiltaket. ::: Sett inn forslag over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: 1. NVE: Erosjonssikring av Møsta Godkjenning av plan Kommunevedtak for sikringsanlegg i vassdrag- nr Erosjonssikring av Møsta ved Møsta Egga Erosjonssikring ved Møsta-Egga- Detaljplan Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Saksutredning Bakgrunn for saken NVE har i brev av 2. desember 2013 godkjent plan Erosjonssikring av Møsta ved Møsta-Egga datert med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE. Forutsetningen for at planen gjennomføres er at kommunn vedtar kommunal garanti for tiltaket og at NVE selv får tilstrekkelige bevilgninger over statsbudsjettet. Tiltaket er kostnadsberegnet til ,- inkl mva og NVE dekker i tilfelle 80 % av kostnadene. Kommunens egenandel på slike tiltak er 20%, altså ,- inkl mva. Kommunen forplikter seg gjennom kommunevedtaket til å stille som tiltakshaver for tiltaket i forhold til plan- og bygningsloven. NVE vil imidlertid være ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig kontrollerende for prosjektering og utførelse i de tilfeller tiltaket krever byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Kommunen forplikter seg til å føre tilsyn med anlegget. NVE står for den praktiske tilretteleggingen med anbud, avtaler og kontrakter.

65 Melhus kommune Godkjenning av kommunevedtaket herunder bevilgning av distriktsandelen tilligger kommunestyret. Tiltaket som sådan krever også en dispensasjon fra gjeldende plan. Denne vurderingen gjøres i egen sak. Enkelte tiltak vil også trenge tillatelse etter pbl Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle, og kommunen forplikter seg gjennom kommunevedtaket å påse at tiltaket er i tråd med plan og bygningslovens bestemmelser. Vurdering: Møsta har aktiv erosjon og det er store avsetninger av kvikkleire i området. Erosjonen har økt de senere årene og Møsta har hatt betydelig bunnsenking. Det er setninger og utglidninger over en lengre strekning. Erosjonssikringen vil være forebyggende med hensyn til videre utvikling av erosjon langs Møsta. Tiltaket har til hensikt å konservere dagens områdestabilitet, og det vil være med på å redusere sansynligheten for kvikkleireskred i området. Et kvikkleireskred vil kunne få fatale konsekvenser for liv og helse verdier og tap av viktig infrastruktur. Melhus kommune har betydelige utfordringer med kvikkleiresoner gjenom dalføret. Vi har etter søknader fått tildelt en del skjønnsmidler til sikring i forhold til naturskade. Disse blir brukt i forbindelse med de forskjellige sikringstiltak i kommunen, men det er mange tiltak og skjønnsmidlene dekker bare en del av utgiftene. Rådmannen vil fortsette å søke fylkesmannen om skjønnsmidler for å få dekket deler av utgiftene kommunen vil få framover i forbindelse med diverse sikringstiltak. De utgiftene som ikke dekkes av skjønnsmidler må bevilges over disposisjonsfondet. Rådmannen konkuderer med at tiltaket er nødvendig for å øke sikkerheten i området og anbefaler kommunestyret å godkjenne kommunevedtaket og bevilge nødvendige midler til distriktsandelen.... Sett inn saksutredningen over denne linja

66 a Norges vassdrags- og energidirektorat N V E X 53 Melhus kommune Rådhusv MELHUS CARMEV -2 DES,2013 Vår dato: Vår ref.: NVE rm/gumd Arkiv: 411 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Gudrun Majala Dreiås Erosjonssikring av Møsta ved Møsta-Egga - Godkjenning av plan med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE NVE godkjenner planen med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE. Under forutsetning av at tiltaket kan prioriteres innenfor de midlene som gis til sikringstiltak mot flom- og skredfare og miljøtiltak i vassdrag over statsbudsjettets kap post 22, vil NVE dekke 80 % av kostnadene ved tiltaket. Det er et vilkår at kommunen vedtar kommunal garanti i samsvar med vedlagte skjema for kommunevedtak. Bakgrunn for planen Møsta forslås erosjonssikret fra E6-kulverten og ca 2300 meter oppstrøms. Tiltaket går ut på å erosjonssikre bunn og sider med samfengt sprengt stein. Dagens bunn skal løftes med 1,0 m. Sider sikres med sprengt stein opptil 2,0 m over ny bunn i Møsta. Erosjonssikringen vil være forebyggende med hensyn til videre utvikling av erosjon. I forbindelse med "Programmet for økt sikkerhet mot leirskred" er det blitt kartlagt fiere soner med fare for kvikkleireskred på Ler i Melhus kommune. Sonene 451 Flå kirke, 452 Engan og 453 Eggen ble vurdert med så høy risikoklasse at supplerende undersøkelser ble anbefalt, NGI i samarbeid med Rambøll fikk i oppdrag å gjøre stabilitetsanalyser for vurdering av faren for større kvikkleireskred i Melhus kommune. Rapporten anbefaler en erosjonssikring av Møsta med tilhørende raviner. Tiltaket har til hensikt å konservere dagens områdestabilitet. Dette vil være med på å redusere sannsynligheten for et kvikkleireskred i området. Et kvikkleireskred kan få fatale konsekvenser som tap av menneskeliv, tap av store verdier, og et sammenbrudd i viktig infrastruktur. Med denne erosjonssikringen vil skredfaren reduseres for ca 40 bolighus og ca 18 fjøs. Dette tilsvarer 42 boligekvivalenter. Faren for et eventuelt kvikkleireskred mot infrastruktur reduseres. Infrastruktur som kan bli berørt er kommunal veg og E6. Flere høyspentlinjer vil også få redusert skredfare med denne erosjonssikringen. Nær utløpet til Møsta ligger det også en bensinstasjon med restaurant. E-post: no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Intemett: WWW nve no Org nr : NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 0301 OSLO, 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

67 Side 2 N V E Omtale av planen Møsta har aktiv erosjon og det er store avsetninger av kvikkleire i området. Erosjonen har økt de senere årene og Møsta har hatt betydelig bunnsenking. Det er setninger og utglidninger over en lengre strekning. På bakgrunn av dette foreslås Møsta sikret fra E6-kulvert og ca 2300 meter oppstrøms, samt noen sideraviner. Tiltaket går ut på å erosjonssikre bunn og sider med samfengt sprengt stein. Erosjonssikringen vil være forebyggende med hensyn til videre utvikling av erosjon langs Møsta. Etter endt utlegging av stein formes løpet etter det naturlige terrenget, slik at sluttresultatet blir mest mulig naturlig. Gyte/grussubstrat tilføres elva slik at dagens fiskeproduktivitet blir opprettholdt. Kostnadene for tiltaket er beregnet til kr inkl mva, kr eks. mva. Høring, forholdet til andre interesser Planen ble sendt på høring Uttalelser fra høringsrunden kom fra Melhus kommune ved utviklingsseksjonen, grunneiere Berit og Johan Strengen, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Fra utviklin sseks-onen Melhus kommune var den konkrete tilbakemeldin en at det savnes en aktivitet knyttet til utsjekk på om de gjennomførte tiltakene har virket. Denne utsjekken kan gjennomføres 3-5 år etter at tiltaket er gjennomført. Det ble også stilt spørsmål om tidspunkt for gjennomføring av tiltaket vil ha påvirkning på sjøørreten. Grunneiere Berit o Johan Stren en: Er svært positive til tiltaksplanen, og etterlyser tidspunkt for oppstart av tiltaket slik at de kan være behjelpelig med skogrydding. Sør-Trøndela lkeskommune: Vi minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varslefflkeskommunen. De hadde ellers ingen merknader til tiltaksplanen. F Ikesmannen i Sør-Trøndela : Det er nødvendig med vitenskapelige for- og etterundersukelser av vannkvalitet, egnethet for gyting og oppvekst (substrat og vanndekning), og tetthet av ungfisk på jlere stasjoner i bekken i nålid, for å kunne planlegge taket slik at vassdragets viktige funksjon opprettholdes eller forbedres i ettertid. Planen bør inneholde en beskrivelse civ hvilke og hvor store arealer som skal være gyte- og oppvekstområder. Da et så vidt omfattende sikringsarbeid skal gjennomføres, bør man samtidig sikre at oppvandringsmuligheten fra Gaula til influensområdet er intakt. Spesielt er det nødvendig da elvebunnen skal heves med 0,7-1 m ovenfor E6, mens høyden skal være uendret nedenfor. Tiltak i elva bør gjøres i perioden juli-september. Dette for å unngå forstyrrelse i gytetiden, og at rogn nedstrøms tiltaket ikke forriges ved at partikler tetter gytesubstratet i elva. Fylkesmannen tilrår at jjerning av kantvegetasjon og motorferdsel i vassdraget begrenses til det absolutt nødvendige. Det bør legges en plan for effektivisering av nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltaket.

68 Side 3 Fore-var-prinsippet af. nml 9) må komme til anvendelse inntil biologiske forundersøkelser er gjennomført, og til tiltaksplanen eventuelt er justert etter dette. Gjøres arbeidet på en naturfaglig god måte, kan tiltaket få varig positiv effekt for sjøauren i Møsta og Gaula. Innspillene har ført til at NVE har engasjert NIVA for registrering av fisk- og biologisk mangfold i Møsta. Dette gjøres ved at det er foretatt standardiserte elfiskeundersøkelser på et utvalg av stasjoner, samt etablert nye, i kombinasjon med søk med elfiskeapparatet, samt fotgåing av strekninger i Møsta. Bunndyrsundersøkelser og vannprøver er også foretatt. Rapport på dette er ventet til NVE i løpet av kort tid. Resultatene fra rapporten vil bli tatt med i det videre arbeidet med utførelsen. Vassdragets vernestatus: Vassdraget er vernet i verneplan III fra vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas vare på ved andre inngrep. Det er iverksatt tiltak i vassdraget slik at de verdiene vernestatusen har blir ivaretatt. Tiltaket vil ligge i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt som LNF-område, og det forventes ikke utbyggingsaktiviteter i nær framtid. Forholdet til vannressursloven: Tiltaket berører en lang strekning av Møsta. Både bunn og sider vil bli erosjonssikret. Planen tar store hensyn med tanke på å rekonstruere elveleiet til samme kvalitet som før tiltaket. NVE mener derfor tiltaket vil ikke være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget, og det krever derfor ikke tillatelse etter vannressursloven. Det er kommunens ansvar å påse at tiltaket er i samsvar med plan- og bygningsloven, og forskrifter og vedtak med hjemmel i loven. Forhold til naturmangfoldloven: Tiltaket er tilstrekkelig opplyst og avklart i forhold til naturmangfoldloven 4 12 og vannforskriften 12. Jf. tilbakemeldinger fra høringsrunden. Godkjenning av plan med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE NVE godkjenner plan Erosjonssikring av Mosta ved Mosta-Eggadatert , med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE. Følgende vilkår og forutsetninger gjelder for NVEs bistand: 1. Kommunen vedtar kommunal garanti i samsvar med vedlagte skjema for kommunevedtak. Vedtaket returneres til NVE innen ett år i uendret og underskrevet stand. 2. Under forutsetning av tilstrekkelige bevilgninger over statsbudsjettets kap. 1820, post 22, vil NVE bevilge midler til gjennomføring av tiltaket etter at kommunevedtaket er returnert. NVEs bidrag vil utgjøre 80 % av kostnadene, etter kostnadsoverslaget beregnet til kr inkl mva. 3. NVE kan endre planen eller omgjøre vedtaket om bistand dersom situasjonen på stedet endrer seg, dersom tiltaket ikke kan prioriteres innenfor de midler statsbudsjettet gir til denne type tiltak, eller dersom andre forhold tilsier at tiltaket ikke lenger er nødvendig eller samfunnsmessig ønskelig. Gjennom kommunevedtaket forplikter kommunen seg til å stille som tiltakshaver i forhold til plan- og bygningsloven. I saker som krever byggesaksbehandling og ansvarsrett vil NVE imidlertid være ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig kontrollerende for prosjektering og utførelse. NVE vil stå for den praktiske tilretteleggingen med anbud, avtaler og kontrakter. Vedtaket er fattet i tråd med retningslinjer gitt av Olje- og energidepartementet for sikringstiltak mot flom, erosjon og ras.

69 Side 4 Vi ber om at kommunen returnerer saksdokumentene direkte til NVE Region Midt-Norge. Av hensyn til tilsyn og skjøtsel av anlegget skal planen med tegninger oppbevares i kommunen Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse hmen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. fvl. kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles tii Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse Med hilsen Ka41()12(Mit ri vrelid Mads Johnsen regionsjef Sjefsingenior Vedlegg: Kommunevedtak Kopi: Berit og Johan Strengen Fylkesmannen i Sor-Trondelag

70 Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Kommunevedtak for sikringsanlegg i vassdrag - nr Erosjonssikring av Møsta ved Møsta-Egga NVE har utarbeidet planen Erosjonssikring av Møsta ved Møsta-Egga i Melhus kommune, Sør- Trøndelag, datert For denne planen fatter Melhus kommune følgende vedtak: 1. Kommunen forplikter seg til å betale en distriktsandel etter fakturering fra NVE. Distriktsandelen skal dekke 20 % av faktisk medgåtte utgifter basert på NVEs anleggsregnskap, herunder prisstigning i vente- og anleggstiden. I følge kostnadsoverslaget vil distriktsandelen utgjøre kr eks. mva. Distriktsandelen kan kreves innbetalt forskuddsvis og behandles som avgiftspliktig omsetning. Kommunen tar selv ansvaret for å videreføre det økonomiske ansvaret for hele eller deler av distriktsandelen til grunneiere som har nytte av tiltaket, dersom kommunen ønsker det. 2. Kommunen forplikter seg til å føre tilsyn med anlegget. Tilsynsansvaret og oppgavene som dette innebærer følger av Forskrift av 17. juni 2005 nr. 655 om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å bedre vassdragsmiljøet. 3. Kommunen forplikter seg til å være tiltakshaver ved gjennomføring av arbeidet. Dersom kommunen viderefører rollen som tiltakshaver til grunneier, grunneierlag eller andre, er det et forhold som kommunen selv har ansvar for. 4. Kommunen forplikter seg til å påse at tiltaket er i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser og vedtak og arealplaner etter loven. 5. Kommunen forplikter seg til å sende nabovarsel og innhente avtaler om adkomst og bruk av nødvendige arealer fra berørte grunneiere. Kommunen forplikter seg videre til å skaffe fram opplysninger om vann- og avløpsledninger, brønner, kabler og andre private og offentlige anlegg som kan bli berørt av planen, og opplyse om andre forhold som kan være av betydning for gjennomføring av tiltaket. 6. Kommunen gir NVE fullmakt til å undertegne dokumenter og avtaler for gjennomføring av tiltaket. Kommunen aksepterer at det foretas mindre endringer av tiltaket når dette er praktisk nødvendig, eller ønskelig av hensyn til sikkerhet, miljø eller andre interesser. Kommunevedtaket signeres av en kommunal representant som har fullmakt til å forplikte kommunen som beskrevet i punktene ovenfor, og returneres til NVE. Sted, dato S ignatur

71 Tiltak i vassdrag Erosjonssikring av Møsta ved Møsta-Egga Detaljplan Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 122.A42Z Kommune: Melhus NVE Region Midt-Norge Fylke: Sør-Trøndelag Vestre Rosten 81, 7075 TILLER Inngrepsnr.: Tlf.: Faks:

72 Tiltaksnr: Vassdragsnr: 122.A42Z Beskrivelse: Erosjonssikring av Møsta Saksbehandler: Edward Witczak Adm.enhet: RM Sign. Ansvarlig: Mads Johnsen Adm.enhet: RM Sign. Saksnr: Arkiv: 411 Kommune: Melhus Fylke: Sør-Trøndelag Sammendrag: Møsta har aktiv erosjon og det er store avsetninger av kvikkleire i området. Erosjonen har økt de senere årene og Møsta har hatt betydelig bunnsenkning. Det er nå setninger og glidninger langs den nedre ca 3 km lange strekningen oppstrøms E6. Det foreslås følgende tiltak: Møsta hovedløp: Møsta forslås stabilitetskonserverende sikret fra E6-kulverten og ca 2300 meter oppstrøms. Tiltaket går ut på å erosjonssikre bunn og sider med sprengt stein. Dagens bunn skal løftes med 1,0 m. Sider sikres med sprengt stein opptil 2,0 m over ny bunn i Møsta. Erosjonssikringen vil være forebyggende med hensyn til videre utvikling av erosjon, men har i seg selv ubetydelig stabiliserende virkning. Raviner: To av Møstas raviner (A og B) på høyre side skal erosjonssikres, en ved ca pel 400 (Ravin A, ca 200 m lengde) og den andre ved ca pel 2100 (Ravin B, ca 200 m). Dette gjøres ved å tilføre samfengt sprengt stein, og kle bunn og sider. Bekk: Bekk nr 1 /veigrøft/ erosjonssikres /masse utskifting/ i 120 m lengde fra utløpet i Møste ved pel Vegheving: Møsta renner tett langs med kommunal veg (Møstadalsvegen) på de nederste 800 m ned mot E6. Der ligger vegen for lavt i forhold til 100 års flom. På to strekninger langs Møstadalsvegen (begge to i ca 100 m lengde) foreslås det å heve kommunal veg opptil 1,5 m på det meste. Bru: På grunn av Møstas bunnheving med ca 1 m, og dårlig standart på eksisterende bru mot GBNR 189/9 bør brua ombygges/erstattes med en ny tre/stål brukonstruksjon. Spennvidde for den nye brua skal ha minimum 7-8 m. Brukar bygges av steinblokker med minimum høyde på 2,5 m over nytt bunn-nivå. Planen gir tilgang til å bygge på de gamle brukarene hvis det er formålstjenlig. Pga dårlig grunnforhold tillates graving i elva kun i korte sekvenser (5-7 lm) før det fylles etter med samfengt sprengt stein. Det anbefales å hente geoteknisk ekspertise under fundamentering av brua og generelt under graving/deponering av masser som kan svekke stabilitet og forårsake utglidninger/skred.

73 Hovedløpet og sidebekkene skal etter endt utlegging av stein formes etter det naturlige terrenget og se mest mulig naturlig ut. Masser som blir til overs etter kompensasjonsgravingen skal legges over steinlaget for å sikre en raskere revegetering. Om nødvendig skal eksterne masser tilføres for å få det biologiske mangfoldet raskt tilbake. Miljømål for tiltaket som er beskrevet på vedlegg nr 2 skal følges opp under utførelse. Prosjektets ambisjon er å opprettholde dagens produktivitet av fisk etter gjennomføring av erosjonssikringen. Gyte/grussubstrat tilføres i elva slik at dagens fisk produktivitet blir opprettholdt. Kulper: I planen foreslås å reetablerte ca 24 kulper. Lokalisering og tetthet av kulper avgjøres hovedsakelig under utførelsen. Vassdragets vernestatus: Vassdraget er vernet i verneplan III fra Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas vare på ved andre inngrep. Tiltakets hensikt: Tiltaket har til hensikt å bevare områdestabiliteten langs Møsta. Ved å bevare stabiliteten reduseres sannsynligheten for kvikkleireskred i området. Ved et eventuelt kvikkleireskred er det store verdier som står i fare. Bygninger og infrastruktur er utsatt, et skred kan også medføre tap av menneskeliv. Et skred kan også medføre forflytting av masser som kan berøre E6. Nøkkeldata Plandato: Revidert: Kostnadsoverslag: Kr ,- Lengde totalt : 2,3km Inngrepstype: F Antall parseller: 1 Elveside: Z (begge sider + midten) Sikkerhetsklasse: S2

74 Stedfesting Punkt Sone UTM - Ø UTM - N Kartblad Vassdragsnr. Kommunenr. N 50 Øvre A42Z 1653 Midtre A42Z 1653 Nedre A42Z 1653 Tegninger Tegningstype: Oversiktskart 1:5000 Kart over nedre Møsta 1:2000 Kart over øvre Møsta 1:2000 Lengdeprofiler del 1 1:200/2000 Lengdeprofiler del 2 1:200/2000 Lengdeprofiler vegheving 1:100/500 Prinsipper for tverrprofiler - Miljøtiltak Prinsipper for bruprofil ved pel 1015 Steintransportveger - kart Kulp (prinsipptegning) Tverrprofil p.26 Tverrprofil p.74 Tverrprofil p.120 Tverrprofil p.160 Tverrprofil p Tverrprofil p.298 Tverrprofil p.351 Tverrprofil p.459 Tverrprofil p.503 Tverrprofil p Tverrprofil p.607 Tverrprofil p.662 Tverrprofil p.708 Tverrprofil p.777 Tverrprofil p Tverrprofil p.883 Tverrprofil p.935 Tverrprofil p.994 Tverrprofil p.1060 Tverrprofil p Tverrprofil p.1141 Tverrprofil p.1213 Tverrprofil p.1268 Tverrprofil p.1295 Tegningsnr : RM 001 RM 002 RM 003 RM 004 RM 005 RM 006 RM 007 RM 008 RM 009 RM 010 RM 011 RM 012 RM 013 RM 014 RM 015 RM 016 RM 017 RM 018 RM 019 RM 020 RM 021 RM 022 RM 023 RM 024 RM 025 RM 026 RM 027 RM 028 RM 029 RM 030 RM 031 RM 032 RM 033 RM 034

75 Tverrprofil p.1400 Tverrprofil p.1439 Tverrprofil p.1529 Tverrprofil p.1646 Tverrprofil p.1663 Tverrprofil p Tverrprofil p.1759 Tverrprofil p.1829 Tverrprofil p.1892 Tverrprofil p.1951 Tverrprofil p Tverrprofil p.2067 Tverrprofil p.2120 Tverrprofil p.2220 Tverrprofil p.2287 Tverrprofil p.2342 (uten forbygging) RM 035 RM 036 RM 037 RM 038 RM 039 RM 040 RM 041 RM 042 RM 043 RM 044 RM 045 RM 046 RM 047 RM 048 RM 049 RM 050 Beregning av steinmasser Liste over miljømål Eksempelbilder på forming av elveløp, steinutlegging, tilgroing og gytegrus Vedlegg nr 1 Vedlegg nr 2 Vedlegg nr 3 Registrering i databasen, Planer Utfylt dato: Kontrollert dato: Registrert dato: Sign. Sign. Sign.

76 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Beliggenhet Bakgrunnen for planen Grunnlagsdata Generelt om vassdraget og nedbørfeltet Vannstands- og vannføringsforhold Spesielt om planområdet Arealbruksplaner, tiltaksplaner Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon Geologi og terreng Naturforhold og arealbruk Beskrivelse av tiltaket Omfang av tiltak og virkninger Forberedende arbeider Massetak / steinbrudd Erosjonsvern, teknisk beskrivelse Avbøtende og biotopjusterende tiltak Avsluttende arbeider Virkninger Hydrauliske og hydrologiske forhold Vannkvalitet Flora, fauna Landskap, kulturminner Friluftsliv, rekreasjon Kostnadsoverslag Gjennomføring Oppfølging og vedlikehold 31 6

77 1. Innledning 1.1. Beliggenhet Planen gjelder erosjonssikring av Møsta /Skotta/ ved Møsta-Egge. Området ligger ca. 12 km sør for kommunesenteret Melhus. Møsta/Skotta Fig. 1 Møsta renner i øst-vestlig retning og krysser E6 før den renner ut i Gaula. I NVEs atlas (ELVISbase) ble navnet på hovedelv endret fra Møsta til Skotta. I planen brukes fortsatt navnet Møsta. Fig. 2 7

78 1.2. Bakgrunnen for planen I forbindelse med Programmet for økt sikkerhet mot leirskred er det blitt kartlagt flere soner med fare for kvikkleireskred på Ler i Melhus kommune. MØSTA Fig. 3 Oversikt over kvikkleiresoner i Møsta-området. Skredrisikokart. Sonene (Bortn, Flå kirke, Engan, Høyeggen) ble vurdert med så høy risikoklasse at supplerende undersøkelser ble anbefalt. På oppdrag fra NVE har Norges Geotekniske Institutt (NGI) i samarbeid med Rambøll Norge AS foretatt stabilitetsanalyser for vurdering av faren for større kvikkleireskred i Melhus kommune. Arbeidet er utført med bakgrunn i en risikoklassifisering som ble foretatt i 2004/2005 og som viste høy risikoklasse og høy faregradsklasse for flere av de kartlagte sonene i Melhus kommunen. Denne oppdragsrapporten nr datert omhandler stabilitetsanalyser for kvikkleireskred for følgende soner: 450 Bortn 451 Flå kirke 452 Engan 1111 Høyeggen/(1112 Lerli) Møsta renner gjennom følgende kvikkleiresoner: 451 Flå kirke, 452 Engan, og 453 Eggen. Sonen 453 Eggen er ikke stabilitetsvurdert til nå (mars 2010). I Møsta og tilhørende raviner er det registrert aktiv erosjon, utglidninger og en viss bunnsenkning. Dette vil svekke stabiliteten i området, og kan føre til ukontrollerbar bruddutvikling i kvikkleira. Rapporten anbefaler at det fortas erosjonssikring av Møsta og tilhørende raviner. 8

79 2. Grunnlagsdata 2.1. Generelt om vassdraget og nedbørfeltet Gaulavassdraget er Midt-Norges største vassdrag og ligger i kommunene Melhus, Midtre Gauldal og Holtålen i Sør-Trøndelag og munner ut i Trondheimsfjorden. Gaula utgjør sammen med de øvrige vassdragene i Trondheimsfjorden ett av verdens viktigste gyteområder for atlantisk laks. Gaula er et nasjonalt laksevassdrag (St.prp.nr.32). Leveområdene til laksefisk må ikke reduseres. Dette betyr at eksisterende leveområder som er i god forfatning må sikres, og at leveområder som ikke er optimale for produksjon av laks bør restaureres (St.prp.nr.32 side 33). Hele vassdraget inngår i Verneplan III for vassdrag. Gaula begynner i et fjellområde øst i Sør-Trøndelag, og renner ca.152 km i hovedsak i nordvestlig retning til Støren. Ved Støren endrer Gaula retning og renner nordover før den renner ut i Trondheimsfjorden litt nord for Melhus. Vassdraget er omgitt av et rikt kulturlandskap, med store verdier knyttet til natur, kultur, friluftsliv og næringsliv. Ved begynnelsen av avsmeltningsperioden etter siste istid, for ca år siden, sto havnivået opp mot 180 meter høyere enn i dag. Etter hvert som isen smeltet, og isfronten trakk seg lengre opp i dalene, fikk havet mulighet til å trenge etter. I Gauldalen, spesielt nord for Hovin, er det store forekomster av hav- og fjordavsetninger, hovedsakelig innen fraksjonen leire og silt. Over de marine avsetningene er det blitt avsatt et lag med sand- og grusholdige masser (elveavsetninger), spesielt i randsonen til Gaula. I perioden ble det tatt ut ca 4 mill. m 3 grus mellom Gaulosen og Støren. Uttakene har blant annet ført til at Gaula har senket seg mye de siste 30 årene, noen steder helt ned på marin leire. Sideelvene antas å tilføre vassdraget beskjedne mengder materiale. De viktigste sedimentkildene for Gaula er massene i bunnen av elva og fra sidene og elveslettene. De uheldige konsekvensene av masseuttak har ført til en uttaksstopp for grus nedenfor Gaulfossen. Det er også i Gauldalen sannsynligvis Norges største naturkatastrofe foregikk. I 1345 gikk det et skred like nord for Støren, som stengte dalføret og førte til oppdemming av en 14 km lang sjø fra Støren til Bones. Da demningen brast førte det til store oversvømmelser av leire og vann. Tallet på omkomne som følge av raset er noe usikkert, da svartedauden herjet noen år etter, men antall omkomne er anslått til 500. De største vassdragene i Melhus kommune er Lundesokna og Gaua. Gaulas nedbørsfelt i Melhus kommune domineres av skogsområder med hyppig forekomst av myr, en betydelig andel er også dyrket mark. Gaulas elveslette er en av de aller beste jordbruksområdene i landet. 9

80 Fig. 4. Møstas nedbørsfelt Møsta er en mindre elv som begynner nord-øst for Lundamo. Ved Valderåsen samler detr seg 3 bekker; Møsta, Damvassbekken (Stordamvatnet 281moh) og Skotta. Møsta har et nedbørsfelt på ca 16 km2. Lengden på elva i følge ELVIS- database er ca 8 km. Møsta krysser både E6 og jernbanelinjen før den renner ut i Gaula oppstrøms Ler. Nedre del av Møsta renner gjennom kvikkleireområder og er preget av aktiv erosjon og dette påvirker vannkvaliteten i Gaula. Møsta er blant de bekker i Melhus kommune som har for stor innhold av plantenæringsstoffer og leirpartikler. 10

81 Fig. 5 Flybilde over Møsta nedbørsfelt (GeoCacheOrto) Vannstands- og vannføringsforhold Nedbørsfeltet er ca 16 km 2 stort, feltets topografi og karakter jevner ut vannføringen. Det antas at ved store nedbørsmengder og eventuell snøsmelting kan vannføringen i Møsta komme opp mot 27 m 3 pr. sekund, vannhastigheten overstiger da trolig ikke 4 meter pr. sek. I øvre del av Møsta dominerer overkritiskstrømning under flom. I NVEs avrenningskart er det Møstas middel tilsig oppgitt til 20,0 l/s km 2 ( ). Dette gir en middel årlig vannføring i Møsta på ca 320 l/s eller Q=0,32 m 3 /s. Følgende flomstørrelser ble beregnet for Møsta: 30-årsflom = 20,7 m 3 /s 50-årsflom = 23,5 m 3 /s 100-årsflom = 26,8 m 3 /s Møstas nye profil skal kunne ta unna disse flommene. Ved en 100-årsflom vil vannspeilet stå ca 1,5 m over den nye bunnen. På den ca 2,3 km lang sikringsstrekningen er høydeforskjellen langs Møsta ca 35 meter, dvs. at gjennomsnittlige bunngradienten er ca 2%, lokalt opptil 3,1% på de øverste 100 m strekningen. Bunnfallvariasjoner er vist på lengdeprofiler RM 004 og RM 005. Erosjonen pågår i hovedsak ved større vannføring. Ved flom vil nivået i Møsta stige og det kan skje oversvømmelser spesielt på kommunal veg. Elveløpet i det gamle bruområdet representerer en viss innsnevring og er ca 3,5 m bredt. Dagens 11

82 flomarealet under brua (tversnitt) er på ca 8,0 m 2. Mellom pel 935 og pel 1060 har elva et gjennomsnittlig fall på ca 13 promille. Brua ved ca pel 1000 skal ombygges og flomkapasitet skal forbedres. Den eksisterende E6-kulverten (pel 0) har et tverrsnitt på ca 8,7 m 2 og det er trolig oppstuving under store flommer Spesielt om planområdet Arealbruksplaner, tiltaksplaner Gaulavassdraget ble vernet i Verneplan III i Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal ivaretas også ved andre inngrep. Området som Møsta renner gjennom fanges opp i reguleringsplan. B9 MØSTA: Møsta en av de beste gytebekkene for sjøørret. Fisken kan gå ca 3 kilometer opp far samløpet med Gaula., I Melhus kommune er det registrert gyting av sjøørret i 19 bekker. Hele strekningen i hovedvassdraget og alle sidebekker med oppgangsmuligheter har stor verdi for laks og sjøørret. De viktigste sidevassdragene i Melhus kommune er Gaua, Møsta, Kaldvella med Bortna og Loddbekken. Elva er stadig forandring. Det er derfor ikke grunnlag for å peke ut område for anadrom fisk.. Fig. 6. Reguleringsplan for Møsta området /hentet fra Melhus kommune/ Generelt langs Møstadalen er det tett vegetasjon, noe som er typisk for bekkeraviner i leireavsetninger. Det er dyrkede arealer både nord og sør for Møsta. Jernbanelinjen krysser Møsta ca 550 m fra utløpet i Gaula. Europavei E6 krysser Møsta ca 950 meter oppstrøms for utløpet i Gaula. Videre 12

83 mot øst fra E6 følger Møstadalsvegen elva Møsta langs en ca 0,9 km lang strekning. Ved E6 ligger det en bensinstasjon med tilhørende infrastruktur. I tillegg er det en del spredt bebyggelse i området. Møstadalen er regulert til LNF-område og det forventes ikke utbyggingsaktiviteter i nær framtid. Det er nesten ikke ferdsel av folk i denne bekkedalen på grunn av dårlig fremkommelighet. Vegetasjonen er svært tett, trær står på kryss og tvers. pel 500 pel 1140 pel 1439 Fig. 7. Kantvegetasjon ved pel 500, 1140 og 1439 Møsta har senket seg og det er raviner og glidninger i mange av yttersvingene Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon Den 26.mars 2009 ble det holdt oppstartmøte med Melhus kommune i forbindelse med nytt NVE prosjekt: Erosjonssikring av Møsta mot kvikkleire skred. Det ble tilsendt følgende informasjon om infrastruktur i Møstadalen: Under stenging av veien må trafikken sendes over privat veg (grunneier Leif Engen). Vann: Bortsett fra ved E6, er det ikke noe kommunalt vannforsyning opp gjennom 13

84 Møstadalen. Vannet er privat fra Fremo Vannverk og det er Ole Bjørseth som er kontaktperson der (tlf ). Men vi har oversikt over nettet, se vedlagte fil). Avløp: Ingen kommunalt, bare septikløsninger og flere går nok rett ned i bekken. Må eventuelt ettersende antall abonnenter, da de som har oversikt over dette har påskeferie. Sender også med fil om eiendommen 132/21 (grunneier Oddvar Mosand) og 132/18 (Odd Birger Grytdal). På kartet er det nord for Møstavegen og sørvest for Møstavegen: Bruer: Ingen oversikt over tilstand, men ingen er av kulturminne -karakter. Veg: Opprinnelig fylkeskommunal nå er vegen kommunal. Blir det behov for periodisk stengning av veg når tiltaket skal utføres og det er behov for omkjøring (som er mulig), må dette skje over privat veg. Dette igjen betinger en privatrettslig avtale med grunneier (Leif Engen). Det ble for øvrig diskutert om bedre vegstandard, ville føre til mer trafikk. Det er ulik oppfatning innen våre faggrupper om dette. Ovenfor Møstadalen, det vi kaller Aunåsen, er det avsatt områder for spredt boligbygging i k-delplan. For øvrig er det aktivt fokus blant flere grunneiere om å bygge ut områdene i nær framtid. En forbedret Møstaveg vil helt sikkert føre til noe økt trafikk, men i begrenset omfang, da det ligger an til at økt boligbygging i framtiden vil dempes (særlig med ny plan- og bygningslov). Biologisk mangfold: Møsta er en gytebekk, men det var usikkerhet om framkommelighet lengre ned (under E6). Det er stor interesse for å ivareta dette. Dessuten er Melhus kommune også svært interessert i å se på område i henhold til kriterier som ligger i SAWA (EUs direktiv). Som tidligere sagt er Bortna nå gjenstand for en case-prosjekt i vår kommune. Møsta kan likeså være aktuell å forvalte på samme måte. Behov for vannprøver og økt kartlegging. Isgang/flom: Ikke direkte kjent. Men fra Teknisk drift er det kjent at vegen har vært ustabil der den kommer i berøring med bekken. Stikkrenner som måtte vedlikeholdes. NVE har ikke tidligere gjort sikringsarbeid i Møsta. Men på flere deler av strekning er det lagt i steiner for å hindre erosjon. Dette er mest sannsynlig gjort av grunneiere/kommunen opp gjennom tidene. Under oppmåling i 2006 ble det registrert sikringsstein i elvemelen mellom: pel 720 og pel 795 (vern av vei) pel 880 og pel 930 (vern av bolig) pel 985 og pel 1024 (vern av vei) 14

85 Den 9. mai 2006 ble det foretatt en registrering av raviner/utglidninger i Møstadalen av Ramboll AS. Fig. 8. Registreringskart av øvre del av Møsta. Erosjon/utglidninger (9. mai 2006) På bakgrunn av kartlagt fare for kvikkleireskred i Møstaområdet ble det i juni/juli 2006 foretatt oppmåling av Møstas tverrprofiler og lengdeprofil. Totalt ble det målt opp 41 tverrprofiler i Møsta med tanke på planlegging av erosjonssikring. Lokalisering av tverrprofiler er tegnet inn på kart se tegningene RM002 og RM003. Tverrprofiler med inntegnet tiltak er lagt ved i planen. Nummerering av tverrprofilene angir også avstanden i antall meter fra nullpunkt (innløp til E6 kulverten). Feltbeskrivelse av elveløpet er plassert på tverrprofilene. Kommunal veg (Møstadalsvegen) er for lav på 2 strekninger i forhold til Møstas flomnivå (også etter planlagt erosjonssikring). Nederste strekningen av Bekken nr 1 /grøft/ viser ustabile masser og bør derfor sikres. 15

86 Fig.9. Bilde over bekk nr 1 mot utløp i Møsta ved pel Eksisterende bru v/pel 1015 erstattes med en ny bru Fig.10. Flybilde over Møsta ved pel

87 Geologi og terreng Fra kvartælgeologisk kart ser vi at størstedelen av Møsta sitt nedbørsfelt er dekket av løsmasser og kvikkleire i varierende grad. Området langs Møsta preges av sterkt ravinert leirterreng. Fig.11. Utsnitt av NGUs kvartælgeologisk kart over Møstadalen Møsta renner gjennom følgende kvikkleiresoner: Sone 451 Flå kirke, (fra E6 opptil ca pel 1000) Sone 452 Engan (fra ca pel 1000 opptil ca pel 1100) Sone 453 Eggen. (Sonen Eggen er ikke utredet.) (fra E6 opptil ca pel 2400) 17

88 Fig.12. Konsekvensklasse for kvikkleireras Rapporten (nr ) fra NGI og Rambøll viser at stabilitetsanalyser i kvikkleiresonen 451 profil C-C borepunkt nr 36) gir den laveste beregnede sikkerheten F c = 1,07 i skråning fra gårdsvei mot Teigen gård nord for pel Møstadalen lokalt omkring bekkedalen og kommunal vei (ca pel 1100) har en sikkerhet fra F c =1,10 til 1,13. Det vil si at stabiliteten i området ikke er tilfredsstillende. Møsta eroderer i leirterreng som er sterkt kupert og ravinert og videre erosjon vil svekke sikkerheten. Det kan medføre initielle brudd i kvikkleira, som videre kan medføre større kvikkleireras. Sone 451 Flå kirke Det er dårlig stabilitet i de høye skråningene ut mot Kaldvella og Møsta i østlig del av sonen. Erosjonssikring av disse må gjennomføres for å forebygge negativ utvikling av stabiliteten over tid. Nødvendig stabilitetsforbedring vil som tiltak kreve reduksjon av de store høydeforskjellene i skråningene. Sone 452 Engan Det er dårlig stabilitet i flere av de høye skråningene i området, hovedsaklig ut mot Kaldvella men også ut mot Møsta. Kaldvella og Møsta må erosjonssikres videre oppover langs sonen (fortsettelse fra sone Flå kirke), for å forebygge negativ utvikling av stabiliteten over tid. Tiltak for å oppnå nødvendig forbedring av stabilitetsmessig sikkerhet i de mest kritiske skråningene, vil kreve reduksjon av de store høydeforskjellene mellom bunn og topp. 18

89 RAVINE A Fig.13 Kartsnittet er hentet fra geoteknisk rapport nr I den geotekniske rapporten foreslåes sikring av Møsta langs Møstavegen og i tillegg skal også ravine A sikres mot bunnerosjon i ca 200 m lengde. RAVINE B Fig. 14. Kartsnittet er hentet fra geoteknisk rapport nr I øvre del av Møsta foreslår den geotekniske rapporten sikring av Møsta, og sikring av ravine B mot bunnerosjon i ca 200 m lengde. 19

90 Naturforhold og arealbruk Gaulas nedbørsfelt i Melhus kommune domineres av skogsområder med hyppig forekomst av myr, en betydelig andel er også dyrket mark. Gaulas elveslette er en av de aller beste jordbruksområdene i landet. Området rundt nedre Møsta består hovedsakelig av dyrket mark og gårder. En kommunal vei følger Møstadalen fra E6 ca 800 m til Møsta renner sør-øst. Området lengst opp i bekken består hovedsaklig av et brett belte med kantvegetasjon hvor det på toppen av ravinen er dyrket mark. I Direktoratet for Naturforvaltning sin naturbase, hvor det er registrert data om natur og friluftsliv, er det avmerket områder med nasjonal og regional viktighet (Figur 13). Området langs korridoren som Møsta danner, er vist som nasjonalt og regionalt viktige naturtyper. For mer informasjon se Figur 15. Kart fra Naturbasen som viser registrerte natur og friluftsområder (www.dirnat.no) Tiltaket i selve bekken kommer til å berøre de avmerkede naturtypene. 20

91 Fig.16. Hentet fra Vanninfo database En rapport utarbeidet for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag over verdier i Gaulavassdraget i Melhus kommune (VVV-Rapport nr ) viser at Møsta er en av de beste gytebekkene for sjøørret. Fisken kan gå opptil 3 km fra utløpet i Gaula. Møsta har for stort innhold av plantenæringsstoffer og leirpartikler og dette påvirker vannkvaliteten i Gaula. Gaula har status som nasjonalt laksevassdrag. Gaula er sammen med Orkla de mest produktive laksevassdraget inne i Trondheimsfjorden. Vassdraget er blant landets klart beste lakselver i fangstkvantum og har bestand med storlaks. 3. Beskrivelse av tiltaket 3.1. Omfang av tiltak og virkninger Planen går ut på å erosjonssikre Møstas hovedløp mellom pel 0 (E6) og pel 2300 i total lengde på 2300 m. Elveløpet skal heves (1,0 m) og sidene i elva plastres med sprengt stein. I tillegg sikres to større sideraviner ved ca pel 400 og ved ca pel Både ravine A og B sikres i ca 200 m lengde. Møstadalsvegen som ligger for lavt i forhold til 100 års flom skal forhøyes opptil 1,5 m på det meste av den utsatte strekningen. Dette gjelder to strekninger på 100 m, en ved ca pel 600, og den andre ved ca pel Bekk nr 1/veigrøft/ erosjonssikres i ca 120 m lengde fra utløpet i Møsta ved pel Bru: Eksisterende bru (GBNR 189/9) beliggende omtrent ved pel 1000 skal ombygges/erstattes med en ny bru. Ny bru skal ha bedre flomkapasitet. Steinfyllingen i elva og ravinene skal hindre at det utløses et større skred i kvikkleire, som kan gripe 21

92 inn mot bebyggelse og tilhørende infrastruktur. Erosjonssikringen vil være forebyggende med hensyn til videre utvikling av erosjon. Tiltaksoversikt er illustrert i figur 11. Fig. 17. Oversikt over planlagte tiltak Forberedende arbeider Før utlegging av stein må det skje en viss rydding av vegetasjon langs og i elva, slik at det blir mulig å komme inn med steinmassene. Pga. vernet naturtype i bekken spares vegetasjon i mest mulig grad. Vegetasjon/busker som berøres legges til side langs elva. Etter at steinmassene er lagt inn og formet som et elveløp, skal de avlagte leire- og vegetasjonsmassene legges over steinsikringen. Adkomstvei ned til elva må bygges. Hvordan adkomsten er tenkt løst er vist på plankart RM09 hvor traseene er inntegnet. Adkomsten må trolig steinsettes for å gi tilstrekkelig bæreevne. Da vil matjorda bli lagt til side og et 0,7 meter tykt lag med stein må legges på som bærelag. Eventuell avretting med grus avgjøres under driften. 22

93 Det foreslåes etablert midlertidige nedkjøringer til elva: Fra venstre side av elva: N-1ved ca pel 26 (E6, gårdsveg, anlegg veg). Fra høyre side av elva (Møstadalsvegen): N-2 ved ca pel 800 (alternativt ved ca pel 500, og/eller ca pel 400) N-3 ved ca pel 1100 (her skal det transporteres steinmasser til en strekning på over 1km oppover i elveleiet) Oppstrøms pel 1100 må hele transporten av stein foregå på elvebunnen (helst under tørrperiode). Det blir behov for 2-3 snuplasser for anleggsmaskiner. Nødvendige snuplasser etableres i elveløpet på steder hvor skade på vegetasjon blir minst mulig. Stabilitet må vurderes på forhånd. Under utførelse av anlegget må lokal trafikk i Møstavegen kortvarig avvikles/stenges. Omkjøring må skje over privat vei. I følge informasjon fra Melhus kommune skal det inngås en avtale om bruk av privat vei med grunneier Leif Engen. Før oppstart av anlegget skal alle ledninger, kulverter, rør, og andre installasjoner som kan komme i konflikt med anlegget påvises av grunneiere/melhus kommune Overskuddsmassene fra graving i elva plasseres i profilen. Masser som ikke kan plasseres i profilen må kjøres bort fra elva og deponeres på egnet sted. Etter utkjøring av steinmassene tildekkes steinen med de massene som er gravd bort, eventuelt suppleres med tilgroingsmasser ved behov, slik at inngrepet i etterkant skjules mest mulig. Det nåværende biologiske mangfoldet vil da ha en mulighet til å komme raskt tilbake. Tiltaket er tenkt utført ved å kle bunn og sider med samfengte sprengsteinmasser. Steinfyllingen vil stoppe den videre erosjonen og stabiliteten i området blir bevart. På grunn av dårlig stabilitet er det mest hensiktsmessig å legge steinfyllingen på den eksisterende elvebunnen uten kompensasjonsgraving i bunn. Overgang mellom eksisterende bunn ved pel 0 /innløp til kulvert E6/ og 1,0 m bunnheving ved pel 210 skal ha delvis kompensasjonsgraving i bunn Massetak / steinbrudd Det er en viss usikkerhet om hvor sprengt stein skal hentes. Avhengig av hvor massene blir kjøpt, bør det tas ulike hensyn til transport. En viktig faktor ved valg av steinuttak er steinkvalitet. Kortest mulig transport av steinen anses gunstigst ut fra økonomiske og miljømessige hensyn. Nærmeste steinbrudd til Møsta-anlegget ligger på Ler ved Kaldvella med ca 4 km avstand. 23

94 Fig. 18. NVE bilde av steinbrudd på Ler ved Kaldvella. Transporten vil foregå både på E6 og kommunale veger. Utvidelse av steinuttak krever en godkjent reguleringsplan. Både steinbruddet ved Kvål og steinbruddet ved Søberg ligger ca 10 km fra Møsta ved E6. Steinleveranse Det vil være behov for nærmere lm 3 stein Erosjonsvern, teknisk beskrivelse Planen omfatter erosjonssikring i Møsta ved bruk av samfengt sprengt stein over en lengde på 2300 meter, samt erosjonssikring av raviner/sidebekker og utglidninger. Hovedsaklig sikres ravine A (L=200 m) og B (L=200 m) i totalt ca. 400 m lengde. Ca 24 kulper skal reetableres etter prinsipper vist på tegning RM010. Forslag til omtrentlig plassering av kulper er vist på kart (RM02, RM03) og lengdeprofil (RM04, RM05). Hovedløpet På strekningen fra P0 til P2300 skal bunn og sider av Møsta erosjonssikres. På grunn av ikke tilfredsstillende stabilitet i Møstadalen er det i dette tiltaket mest hensiktsmessig å legge inn 1,0 meter tykt steinlag over/på dagens elvebunn. På strekningen mellom pel 210 og E6-kulverten må det i elvebunnen lages en gradvis overgang fra pel 210 (1 m bunnheving) til dagens bunnnivå ved innløp til kulverten. Tykkelse på steinlaget i bunn skal gradvis avta fra 1,0 m ved pel 210 til ca 0,7 m ved pel 0 (E6/kulvert innløp). Høyde på 24

95 sidesikringen på de nederste 50 m senkes ned fra 2,0 m ved pel 50 til ca 1,5 m ved pel 0, se tegning RM011. Steinsikringen tilpasses til den eksisterende sikringen ved E6-kulvertens innløp. Generelt skal kompensasjonsgravingen gjøres i korte sekvenser på kun 5-7 lengdemeter om gangen før det etterfylles med stein. Hvor mye som graves ut på sidene varierer ut i fra profilen. Se vedlagte tverrprofiler (RM011 RM049) for inntegnet tiltak. Noe av overskuddsmassene etter kompensasjonsgravingen skal plasseres i profilen. Massene legges inn mot skråningene for å bidra til økt stabilitet. Massene skal også plasseres i profil der det er lavpunkt i forhold til bekkekanten. Det er vanskelig å gi en detaljert beskrivelse av hvor de ulike massene skal legges. Det bør tillempes på stedet. Dette fordi det gjerne er variasjoner i terrenget som ikke er blitt fanget opp ved oppmålingen. Massene som graves ut for å få inn steinmassene skal legges til siden. Massene må plasseres så langt fra gravegropa som mulig for å redusere faren for initialras inn mot byggegropa. Det er viktig at disse massene alltid plasseres nedstrøms for hvor de blir tatt ut. Det er for å hindre overbelastning i terrenget. Etter at all steinen er kommet inn og formet som det opprinnelige bekkeløpet, skal noe av de tilsidelagte massene legges over steinsikringen. Massen som da blir til overs skal helst transporteres til en nærliggende skråningsfot hvor de kan gi økt stabilitet i skråningen. Dette må planlegges i samråd med geoteknisk konsulent under utførelsen. Hvis det ikke finnes egnede trygge steder i anleggsområdet må massene transporteres til et egnet eksternt depot. Det forventes at transporten på bunn av elva gir bedre tetthet i bunn av elva pga. bedre komprimering av steinmasser. I profilene er det inntegnet plassering av steinmasser, men det må tas høyde for at dette må tilpasses på stedet. I vedlegg nr 1 er det en oversikt over beregning av sprengtsteinmasser. Ved P1000 er det en innkjørsel som krysser elva. Brua som er i tilknytting til veien skal erstattes med en ny bru. Ombygging av brua: Eksisterende bru demonteres/fjernes. Brukar fundamenteres, graving gjøres i korte sekvenser med tanke på ev. kvikkleire. Nye brukar fundamenteres ca 1m under eksisterende bunn (dypål) med nødvendig filterlag/fibereduk, det anbefales å hente geoteknisk ekspertise. Gamle betongplater kan nyttes til nye brufundamenter hvis det blir formålstjenlig. Møsta under brua skal ha minimum 5,0 m bunnbredde. Utvidelse av bruprofilen skal gå på begge sider av elva. Bunn ved bruområdet (ca 10 m nedstrøms og ca 5 m oppstrøms) plastres med store steiner. Underkant av brubjelker monteres minimum 2,5 m over ny bunn. 25

96 Fig. 19. Eksisterende bru sett nedstrøms Fig. 20. Eksempel på utsende av planlagt bru Vegheving: Møstadalsvegen skal forhøyes opptil 1,5 m på to 100 m strekninger, en ved ca pel 600, og den andre ved ca pel Nødvendig sidegrøfting på opphøyede vegstrekninger skal utføres og tilpasses til omgivelsene. Det er anslått behov for ca 500 lm3 oppfyllingsmasser (samfengt sprengt stein) og ca 100 m3 grusmasser (grusdekket). Rør/utløp/: Rør som har utløp under det nye bunnnivået skal omlegges/tilpasses. Steinlagets bunntykkelse kan reduseres på korte strekninger fra 1,0 m til minimum t = 0,7 m forutsatt at rørfunksjon blir oppretthold. For øvrig se vedlagte tverrprofiler og lengdeprofil. Raviner/sidebekk Det er en sidebekk (nr 1) som skal erosjonssikres. Det er ikke foretatt oppmåling i denne bekken og 26

97 lengden for sikringen er tatt ut i fra kart og befaring. Det skal utføres en erosjonssikring/masseutskifting ved bruk av samfengt sprengt stein. Steinlaget i bunn skal ha en tykkelse på ca. 0,8 m og sikringen skal føres ca. 2 m opp i skråningen over ny bunn. Max steinmengde pr. m i sidebekkene er 4,5 lm 3. Max steinmengde i raviner og sidebekk: Ravine A: Lengde 200m, antatt ca lm 3 stein. Ravine B: Lengde 200m, antatt ca lm 3 stein. Bekk nr 1 (sidebekk) : Lengde 120m, antatt ca 500 lm 3 /stein og kompensasjonsgraving/. Vegheving: Lengde (100m + 100m), antatt ca 500 lm 3 stein. For ravinene, vegheving og sidebekken er total steinmengde anslått til 4000 lm 3. For hovedløpet er total steinmengde beregnet til lm 3. Det er beregnet et totalt forbruk på ca lm 3 sprengt for hele tiltaket. I tillegg skal brukes ca 500 m 3 (700 m 2 ) plastringsstein til sikring av: brua (350 m 2 ), kulper (250 m 2 ), Rør, kulvert (100 m 2 ). Krav til steinstørrelse Av praktiske grunner ble det valgt en steinstørrelse for hele strekningen langs hovedløpet. Det skal benyttes godt samfengte masser med fraksjoner fra 0 mm til maksimal steinstørrelse (d 50 ) under 700 mm og midlere steinstørrelse (d 50 ) omkring 400 mm. Godt samfengte masser vil redusere mengden av hulrom (porøsiteten) i steinfyllingen slik at vannet i elva lettere vil komme til overflaten av den nye bunnen. Plastringsstein til brusikring, sikring av kulper, kulvert skal også ha (d 50 ) omkring 400 mm Tiltak for å hindre at vannet stikker seg ned i fyllingen En steinfylling er i utgangspunktet permabel, fyllingen må gjøres tett slik at vannet ikke stikker seg ned og elva blir tørrlagt ved normale vannføringer. Større tykkelse på steinfyllingen og større bunngradient øker sjansen for at vannet stikker seg ned i fyllingen. Først legges det ut ca en halv meter tykk steinfylling langs elvestrengen (fase 1). Så legges det ut et sjikt tetningsmateriale med leire, silt etc. (fase 2). Det kan også bli aktuelt å bruke grus /sand, dette vurderes under utførelsen. Deretter kommer et nytt steinlag (fase 3). Leire og siltpartikler vil fylle ut hulrommene i steinfyllingen og vannet hindres å stikke seg ned. I partier med større bunngradient enn 1 % skal det brukes sand/grus som innblanding i steinfyllingen. Avbøtende og biotopjusterende tiltak Kantvegetasjonen er en viktig del av det totale miljøet lang et vassdrag. Den fungerer som filter mot forurensing fra arealavrenning, begrenser erosjon, er et viktig leveområde for mange arter, samt et viktig landskapselement. Det skal derfor legges til rette for å bevare mest mulig av den eksisterende vegetasjonen langs bekken. På strekninger der det er nødvendig å fjerne vegetasjon, tas det sikte på 27

98 rask reetablering av vegetasjon og det biologiske mangfoldet. De nedlagte steinmassene skal dekkes til med de masser som fjernes før steinutleggingen. Disse massene vil medvirke til revegetering. Hvis det i etterkant av inngrepet viser seg at vegetasjonen vanskelig klarer å etablere seg, kan det være nødvendig å tilføre stedegne arter som kan fremskynde vegetasjonsetableringen. Overskuddsmassene fra kompensasjonsgravingen skal også plasseres slik at minst mulig trær berøres. Det er kjent at Møsta er fiskeførende. Det er derfor viktig at eksisterende kulper og stryk blir gjenskapt etter at steinmassene er lagt på plass. Bunngradienten i bekken skal hovedsaklig ikke endres, dette for at fisken skal ha mulighet til å vandre og leve i bekken. Det skal legges til rette for gyteplasser, og gytegrus skal tilføres på egnede steder. Ca. 24 kulper skal reetableres etter prinsipper vist på tegning RM010. Forslag til lokalisering av kulper er vist på kart RM002, RM003 og lengdeprofil RM004, RM005. Nøyaktig plassering av kulper avgjøres på grunnlag av befaring med fiskesakskyndig i utførelsesfasen. Miljømål for tiltaket som er beskrevet på vedlegg nr 3 skal følges opp under utførelse. Prosjektets ambisjon er å opprettholde dagens produktivitet av fisk (om noen år) etter gjennomføring av erosjonssikringen. Eksempelbilder på forming av elveløp, steinutlegging, tilgroing, gytegrus, og kulputførelse, se vedlegg nr Avsluttende arbeider Ved avslutning skal anleggsområdet ryddes, skader på terrenget skal utbedres og evt. andre spor av anleggsarbeidet skal fjernes. Nedkjørsel til bekken skal tilbakeføres til naturlig terreng. 4. Virkninger 4.1. Hydrauliske og hydrologiske forhold Det er ikke forventet noen nevneverdige hydrauliske endringer som følge av tiltaket. Bekkens tverrsnitt blir ikke redusert av erosjonssikringen, så kapasiteten i bekkeløpet reduseres heller ikke. Bunngradienten for bekken skal i så høy grad som mulig bevares og eksisterende kulper og stryk skal gjenskapes. I forhold til dagens flomkapasitet ble det valgt å utvide flomtverrsnittet for å gi rom til fremtidige avlagringsmasser. De avlagrede massene vil skape noen variasjoner i strømforhold i elva. Brua: Den nye brua skal ha samme rettvinkel i forhold til elvas strømningsretning. E6 -kulvert: Møstas nederste (ca 100 m) strekning oppstrøms E6 kulverten vil få større bunnfall enn 28

99 i dag pga (1,0 m) bunnheving. Dette vil øke noe på flomkapasiteten under E6. Elva etter bunnheving: Det forventes tilfredsstillende tetthet av steinmasser i bunn pga at den tunge transporten av steinmasser som skal pågå i bunn av elva. I tillegg skal brukes tekniske tiltak for å øke tettheten i elva Vannkvalitet Under selve anleggsfasen må det forventes at vannkvaliteten reduseres noe pga utvasking og suspensjon av finstoff fra de utlagte steinmassene. Når finstoffet etter hvert vaskes ut vil vannkvaliteten bli bedre pga. redusert erosjon i bekken Flora, fauna Det planlagte tiltaket vil ha en umiddelbar negativ effekt på vegetasjon og dyrelivet i og langs Møsta. Erfaringer fra lignende tiltak tilsier imidlertid at vegetasjonen forholdsvis raskt reetableres, spesielt pga. vekstlaget som blir lagt over steinmassene. Etter få år vil området langs og i bekken derfor ha tilnærmet samme mangfoldige preg som i dag, og dyrelivet vil komme tilbake på et nivå tilsvarende det nåværende Landskap, kulturminner Det er ikke kjennskap til spesielle natur- og kulturforhold langs bekken som kan bli vesentlig berørt av tiltaket Friluftsliv, rekreasjon Møsta går gjennom areal som i kommunedelplanen er disponert som LNF-sone (Landbruk, Natur, Friluftsliv). NVE kan ikke se at tiltaket vil begrense bruken av området eller de generelle mulighetene for friluftsliv og rekreasjon langs Møsta. 29

100 Kostnadsoverslag Kostnader som påregnes ved VV10567: Erosjonssikring mot kvikkleireskred av Møsta ved Møsta- Egga. Lengde 2300 meter. Kostnadene refererer til prisnivå B - Kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging kr G Berg /fyllmasser/ kr Sprengstein lm3 a kr 150,- = kr ,- (sprengning, opplasting, transport ca 11km, mottak og utlegging) Plastringsstein (bru, kulper/terskler) ca 500m3 a kr 1500,- = kr Uttak av materiale til tetting/vekstmasser; 5000m3 a kr 100,- = kr ,- Sand til tetting av steinfylling; 2000 m3 a kr 120,- = kr ,- Gytesubstrat; 500 m3 a kr 200,- = kr ,- Vegheving: steinmasser ca 500 m3, a kr 130,- = kr ,- grusdekket ca 100 m3 a kr 150,- = kr ,- Bru ombygging/ erstatning /. =kr ,- Omlegging av rør, grøft, kr ,- Reetablering av ca 24 kulper kr ,- K - Terrengarbeider kr Miljøtiltak /planting/tilbakeføring av stubber/busker kr ,- Tilbakeføring, opptak av anleggsveier (ca 300m) 1000m3 stein a kr 60,- =kr ,- Skogryding i Møsta ( ca 2,3 km x ca 9 m = m2) a kr 10,- = kr ,- Påslag for uforutsette utgifter/usikkerhet ca 12% kr Sum eks. mva. (avrundet) kr % mva. kr Beregnet kostnad inkl. mva. (avrundet) kr ,- 30

101 Pris- og lønnsstigning frem til utførelse vil påløpe i tillegg. For å få et best mulig resultat bør legging og arrondering utføres på sommeren 5. Gjennomføring Ved oppstart av anlegget skal planlegger og anleggsleder gjennomgå planen med det utførende ledd, slik at en sikrer at resultatet blir i samsvar med planen. Ved oppstart av anleggsarbeidene skal det også være opprettet kontakt med: geotekniker som kan kontaktes ved behov. Fiskesakskyndig angående reetablering av kulper: antall/tetthet, plassering og utforming I samarbeid med kommunen skal berørte grunneiere varsles og orienteres om oppstart av arbeidene. Planlegger skal på stedet anvise nedkjørsel til bekken. Utløpsrør påvises av Melhus kommune/grunneire. Det kan bli nødvendig med noen mindre justeringer av planen, for å tilpasse anlegget til eventuelle endringer i terrenget frem til anleggsstart. 6. Oppfølging og vedlikehold Det er viktig at utførte tiltak blir holdt under tilsyn og vedlikehold slik at effekten av tiltaket ikke forringes. Erfaringer tilsier at erosjonsanlegg over tid slites ned pga forvitring og påkjenninger fra vann- og iskrefter. Strekningen med tiltak skal etterses og eventuelle svakheter skal utbedres med tilførsel av nye steinmasser. Overdragelse av anlegget vil skje etter at anlegget er befart og funnet i orden. NVE har utgitt egen instruks for tilsynet av det ferdige anlegget. Etter dagens retningslinjer er det NVE som står for og finansierer vedlikeholdet av tiltakene med 20% tilskudd fra kommunen/grunneierne 31

102 Melhus kommune Startlån og boligtilskudd fra Husbanken 2014 Saksansvarlig Aud Irene Gjersvold Arkivsak 14/541 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunen vedtar å ta opp kr ,- i startlån fra Husbanken i Lånet tas opp som annuitetslån med 30 års løpetid. Vedlegg: 1. Retningslinjer for tildeling av startlån i Melhus kommune vedtatt Retningslinjer for startlån fra Husbanken (HB 7.B.13) Saksutredning Bakgrunn for saken Startlån er en behovsprøvd låneordning hvor kommunen tar opp lån i Husbanken som benyttes til videre utlån til kommunens innbyggere. Hovedformålet er at startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i private banker. Ordningen er blant annet rettet mot: Unge i etableringsfasen Barnefamilier Enslige Funksjonshemmede Flyktninger Personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag Andre økonomisk vanskeligstilte husstander Startlånet gis som hovedregel til toppfinansiering i kombinasjon med boliglån i privat bank, slik at lånesøkere kan få fullfinansiert sitt boligkjøp. Til de aller mest vanskeligstilte kan startlån gis som fullfinansiering, også i kombinasjon med boligtilskudd. Rentesatsen på denne type finansiering er svært gunstig. Pr januar 2014 er nominell flytende rente i Husbanken 2,080 %. Etter innstramminger gjort av finanstilsynet høsten 2011 er private banker restriktive med sine utlån. Private banker gir ikke lån ut over 85 % av kjøpesum, resten må boligkjøpere dekke med egenkapital (i form av realkausjon eller ha egne midler). Startlån er et godt lånealternativ til boligkjøpere som ikke gis lån i private banker og som ikke har nødvendig egenkapital.

103 Melhus kommune Etterspørselen etter startlån er stor. I 2013 ble det utbetalt kr ,- i startlån, samt innvilget startlån til konkrete boliger på kr ,- som først vil bli utbetalt i I tillegg har vi aktive forhåndsgodkjenninger på ca kr ,- ved inngangen av I 2011 og 2012 ble det utbetalt startlån på henholdsvis kr ,- og ,-. Gjør oppmerksom på at Melhus kommune i 2013 søkte om kr ,- i startlånmidler fra Husbanken. På grunn av stor etterspørsel etter Husbankens lånemidler gikk Husbanken tom for lånemidler. Det medførte at Melhus kommune kun fikk utbetalt kr ,- i Vurdering: Melhus kommune har gjennom mange år tilbudt behovsprøvde lån og tilskudd til sine innbyggere, og mange har således fått hjelp til å finansiere sine boligkjøp og boligtilpasninger gjennom disse ordningene. Det at Melhus kommune er en kommune i vekst gjør at det er mange som søker kommunen om startlån og boligtilskudd. For mange vanskeligstilte er startlån og eller boligtilskudd det som skal til for å kunne skaffe egen egnet bolig. Det er stort press på boligmarkedet i Melhus kommune, både i forhold til å kjøpe og leie boliger, noe som gjør det vanskelig for de aller vanskeligst stilte å komme inn på boligmarkedet. Det jobbes derfor aktivt i forhold til kommunens boligsosiale utfordringer og kommunens gjennomgangsboliger blant annet for å få til en bedre gjennomstrømming av beboere i den kommunale boligmassen. Dette er forhold som vil medføre ytterligere bruk av startlån og boligtilskudd i kommende år da det i større grad gis startlån til fullfinansiering. I slike tilfeller gis startlån med 30 års nedbetaling. På bakgrunn av kommunens boligsosiale arbeid og stor etterspørsel etter startlån anbefaler rådmannen at det tas opp kr ,- i startlån fra Husbanken i 2014.

104 HB 7.B.13 Juli 2011 Retningslinjer for startlån fra Husbanken 1 Formål Startlån skal tildeles kommuner for videre utlån, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. 2 Hvem kan få lån Startlån kan gis til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål. Startlån er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Kommunen kan utarbeide egne retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet og hovedintensjonene for ordningen. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. 3 Hva det kan gis lån til Boligen skal være egnet for husstanden, rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Tilsagn/vedtak om lån forutsetter at det er tilgjengelige budsjettmidler. Kommunen kan gi lån til husstander for: a) Kjøp av bolig Lånet kan nyttes til kjøp av selveide helårsboliger og andre type bygg som etter utbedring skal nyttes til bolig. For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen.

105 Kombinasjonen, kjøp og utbedring, kan være et godt alternativ for enkelte husstander, som for eksempel unge i etableringsfasen, etter som dette ofte er blant de rimeligste løsningene. I så fall blir kostnadene både for kjøp og utbedring lagt til grunn ved vurderingen. b) Utbedring av bolig Kommunene kan gi lån til utbedringer. c) Oppføring av bolig Startlån kan gis som topplån ved oppføring av ny bolig. d) Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen. f) Forhåndsgodkjenning Kommunen kan gi en skriftlig godkjenning om at lånesøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig. 4 Låneutmåling Kommunen kan velge å bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der det private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Som prinsipp kan kommunen legge til grunn at jo mer vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av finansieringen bør være startlån. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med tilskudd til etablering og tilpasning av bolig. 5 Rente- og avdragsvilkår Rente- og avdragsvilkårene fastsettes i samsvar med forskrift av 25. mai 2011 nr 550 om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken. Videreutlån til enkeltpersoner skal tilbys med utgangspunkt i Husbankens rentevilkår. Kommunene gis anledning til å påplusse husbankrenten inntil 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader, eller tilby lempeligere vilkår uten at dette får virkning for lånevilkårene mellom kommunen og Husbanken. Kommunen kan også tilby andre avdragsplaner enn det som gjelder for Husbankens utlån til kommunen. Dersom kommunen tilbyr lempeligere vilkår enn den har på innlånet, må kostnadene ved dette dekkes av kommunen og får ikke innvirkning for lånevilkårene mellom kommunen og Husbanken. Kommunene kan i tillegg innkreve gebyr for å dekke de faktiske utgiftene ved forvaltningen av låneordningen. 6 Sikkerhet for lånet Lån fra Husbanken til kommuner gis som gjeldsbrevlån. Ved videreutlån bør lånet sikres med pant i boligen. Se punkt 9.3 om dekning av tap. Kommunen fastsetter selv hvilken prioritet som skal kreves.

106 7 Kommunens låneopptak Husbanken fastsetter en årlig søknadsfrist for kommuner som ønsker å ha midlene tilgjengelig snarest mulig etter årsskiftet. Kommunene kan likevel når som helst søke om tilleggsmidler. Midlene blir utbetalt til kommunene når Husbanken har mottatt: - låneavtale undertegnet av ordfører - dokumentasjon på at kommunestyret har fattet vedtak om låneopptaket - eventuell dokumentasjon på at det foreligger godkjenning av låneopptaket fra fylkesmannen. Husbanken kan fordele utbetalingen av lånemidler på to årlige utbetalinger for å sikre en best mulig disponering av lånerammen. Kommuner som ønsker det kan få lånemidlene fordelt på opp til fire utbetalinger per år. 8 Klageadgang Det er anledning til å klage på Husbankens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd. Klagen må være skriftlig og sendes det kontoret som har truffet vedtaket. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Det er også klageadgang på kommunens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd etter forvaltningslovens regler. 9 Andre bestemmelser 9.1 Rapporteringer Kommunene skal rapportere til Husbanken om bruken av midlene. Krav til rapportering vil følge i det årlige skriv fra Husbanken. 9.2 Ekstra innfrielser I følge kommunelovens bestemmelser skal avdraget på lån uavkortet benyttes til nedbetaling/innfrielse av innlånet. Ved ekstraordinære avdrag/innfrielser har imidlertid KRD åpnet for at pengene kan reutlånes dersom ny låntaker overtar opprinnelig låntakers forpliktelser. 9.3 Dekning av tap Formålet med tapsfond og tapsdeling er å stimulere kommunene til optimal bruk av startlån ved å gi kommunene sikring mot tap knyttet til forsvarlig bruk av disse lånene Tapsdeling Tapsdeling kan brukes når det er konstatert tap på startlån finansiert av Husbanken ved realisering av panteobjektet eller gjennomført gjeldsordning. Er lånet innfridd, refinansiert eller tatt opp i annen finansinstitusjon, vil tapsdeling med Husbanken ikke kunne benyttes. Tapsdeling må søkes innen ett år etter at tapet er konstatert. Søknadsskjema HB 4.S.13. Ved realisering av panteobjektet skal renter og omkostninger dekkes først. Som regel vil alle renter dekkes. Renter som kommunen har betalt på sitt innlån og som etter låneavtalen skulle dekkes av låntaker, men som ikke er dekket, kan legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen. Det vil si at etter at pantet er realisert og frem til søknad om tapsdeling er sendt fra kommunen, kan renter som kommunen skal betale på sitt innlån (restkravet) og som etter låneavtalen skulle ha vært betalt av kunden, legges til tapet

107 og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen. Eventuell overkurs som ikke dekkes av pantet (og som skulle ha vært betalt av kunden), kan også legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen I gjeldsordninger skal det ikke søkes om tapsdeling før gjeldsordningen er fullført. Renteutgifter som kommunen har hatt ved betjening av sitt innlån og som etter låneavtalen skulle dekkes av låntaker i gjeldsordningsperioden og frem til søknad om tapsdeling er sendt fra kommunen, kan legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen hvis dette ikke blir dekket ved dividende. Renter som påløper etter at søknad er sendt fra kommunen og frem til kommunen innbetaler sin andel av tapet, dekkes ikke. Tap som følge av at et krav er foreldet kan ikke kreves delt med Husbanken. Husbanken dekker normalt ikke noen del av tap som følge av kommunens brudd på finansavtaleloven 47. Husbanken kan likevel i særlige tilfeller godkjenne deling av tap som har oppstått ved at kravet har blitt redusert gjennom dom eller forlik grunnet manglende overholdelse av finansavtaleloven 47. Husbanken dekker heller ikke tap som har oppstått når kommunen ikke har sikret pant i boligen. Husbanken kan likevel godkjenne deling av tap hvis mangel på pantesikkerhet er godt begrunnet og lånetilsagn er gitt før 1. januar Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent. Beregningsgrunnlaget er hele restgjelden før oppgjør for salg er mottatt. Det er fra opprettet en forsøksordning med 50 % tapsdeling for utvalgte kommuner. Tap på startlån utbetalt fra forsøkskommunene mellom og , skal dekkes med 50 % av staten fra første krone. Tapsdeling forutsetter at kommunen innbetaler sin andel av tapet innen 3 måneder etter at deling er innvilget. Det tapet kommunen etter eventuell tapsdeling med Husbanken må bære, kan belastes kommunens tapsfond dersom vilkårene for det er oppfylt (se pkt 9.3.2). Hvis Husbanken er blitt belastet for en del av tapet, og kommunen på et senere tidspunkt får inndrevet hele eller deler av restkravet, skal det innfordrede beløp godskrives partene i henhold til prioriteringsreglene (for garantiansvaret). Kommunene kan trekke fra kostnadene ved innkrevingen før endelig beløp fordeles Tapsfond Kommunen kan søke Husbanken om å sette av deler av tildelt tilskudd til tapsfond for startlån, se nærmere HB 8.B.21 (Retningslinjer om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer). For tapsfond etablert av tilskuddsmidler gjelder følgende bestemmelser: Tapsfondet kan benyttes når det er konstatert tap på startlån, etableringslån fra 1996 og senere samt kommunale videreutlån fra andre finansinstitusjoner. Lånene må falle innenfor de krav til målgruppe og vilkår som gjelder for startlån fra Husbanken. Reglene om beregning av renter ved tapsdeling gjelder tilsvarende for den delen av tapet som skal dekkes av tapsfondet. I de tilfellene reglene om tapsdeling ikke kommer til anvendelse, er skjæringspunktet for beregning av renter den datoen kommunen mottar oppgjør for realisert pant eller gjennomført gjeldsordning. Tapsfondet kan ikke benyttes til foreldede krav og normalt ikke til tap som følge av kommunens brudd på finansavtaleloven 47. Husbanken kan likevel etter søknad fra kommunen i særlige tilfeller godkjenne at kommunen bruker av tapsfondet hvor tapet har

108 oppstått ved at kravet har blitt redusert gjennom dom eller forlik grunnet manglende overholdelse av finansavtaleloven 47. Tapsfondet kan heller ikke benyttes hvis kommunen ikke har sikret pant i boligen. Husbanken kan likevel i særlige tilfeller godkjenne at tapsfondet benyttes hvis mangel på pantesikkerhet er godt begrunnet og lånetilsagn er gitt før 1. januar Tapsfondet kan benyttes selv om kommunen har refinansiert sitt startlån hos andre långivere. Tapsfondet kan bare benyttes i den utstrekning det var tilgjengelige midler i tapsfondet da tapet ble konstatert. Om tapet kan deles med Husbanken, se punkt ovenfor, er uten betydning såfremt vilkårene ovenfor er oppfylt. Dersom kommunen på et senere tidspunkt får inndrevet hele eller deler av restkravet som er belastet tapsfondet, skal det innfordrede beløp fratrukket inndrivningskostnader godskrives fondet. Avkastning på den del av tapsfondet som er bygget opp av tilskuddsmidler fra Husbanken, skal tillegges fondet eller benyttes til tilskudd i samsvar med retningslinjene om tilskudd HB 8.B.21. Kommuner som ønsker å tilbakeføre midler fra tapsfond til tilskudd til videretildeling, kan søke Husbanken om dette. Dersom fondets størrelse etter en helhetsvurdering gir grunnlag for det, kan Husbanken stille som et vilkår for å tildele nye tilskudd at kommunen tilbakefører et nærmere angitt beløp fra tapsfondet til tilskudd til viderefordeling.

109 Retningslinjer for tildeling av startlån i Melhus kommune (gjeldende fra ) 1. Formål Startlån skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og egnede boliger. Boligen skal ha rimelig størrelse og pris i forhold til husstandens størrelse og inntekt. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i private banker. 2. Hvem kan få lån Startlån er behovsprøvd, der husstandens samlede situasjon og økonomi legges til grunn. Husstander som kan søke er unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Kommunen vil vurdere hvilket behov husstanden har, både med hensyn til bolig og finansiering. Det forutsettes at boligen er egnet for husstanden og at boligen ikke er dyrere enn at husstanden kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Lånsøker må dokumentere at husstanden framtidige inntekter og utgifter er tilstrekkelig til å betjene renter og avdrag på lån i tillegg til vanlige levekostnader. Ved vurdering av lånsøkers økonomi og betjeningsevne benytter kommunen SIFO-satsene. Søknaden vil bli avslått hvis kommunen mener at lånsøker ikke vil klare framtidige betalingsforpliktelser. Hvis husstanden har tilstrekkelig høy inntekt til å kunne betjene alternativ finansiering eller egne oppsparte midler, kan søknaden om startlån bli avslått eller tilsvarende redusert. Som hovedregel gis det ikke startlån til husstander som har søkt eller inngått avtale om gjeldsordning. Det gis som hovedregel ikke startlån til bygging av garasje. 3. Hva det kan gis lån til Kjøp av bolig Startlån kan gis til kjøp av selveide helårsboliger. For boliger i borettslag eller annen boligform med fellesgjeld, vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen. Oppføring av bolig Startlån kan gis som toppfinansiering ved oppføring av ny bolig, enten sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller andre private banker. Lånet utbetales når boligen er ferdigstilt. Utbedring Startlån kan gis til mindre utbedringer av boliger. Søknader om større ubedringer sendes Husbanken for behandling. Dersom kombinasjonen kjøp og utbedring vil være et godt alternativ for husstanden, vil kostnadene for kjøp og utbedring bli lagt til grunn ved vurderingen. 1

110 Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån dersom det resulterer i at husstanden kan bli boende i boligen. Forhåndsgodkjenning Kommunen kan gi en skriftlig bekreftelse på at lånsøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig med kjøpesum innenfor et bestemt beløp. Tilsagn/vedtak om lån forutsetter at det er tilgjengelige lånemidler. 4. Låneutmåling Låneutmålingen fastsettes innenfor 100 % av kjøpesummen, nybyggings-, utbedringskostnader eller boligens verdi pluss omkostninger. Lånets størrelse vil være avhengig av den enkeltes økonomi, behov og muligheter for støtte fra andre offentlige støtteordninger, samt annen finansiering. Toppfinansiering med startlån Kommunen gir som hovedregel startlån som toppfinansiering, det vil si at startlån gis i kombinasjon med lån i privat bank. Det betyr at lånsøker må undersøke muligheten for å få hovedlånet i bank. Utmålingen på startlånet vil avhenge av størrelsen på hovedlånet. Fullfinansiering med startlån Kommunen kan i særskilte tilfelle fullfinansiere boligen med startlån. Dette vil hovedsakelig omfatte søkere med lave inntekter og søkere som ikke oppnår finansiering i private banker. Fullfinansiering med startlån og boligtilskudd Kommunen kan i særskilte tilfelle fullfinansiere boligen med startlån i kombinasjon med boligtilskudd. Dette gjelder særlig vanskeligstilte husstander med varig lave inntekter og husstander som har merkostnader til bolig på grunn av funksjonshemming. Fullfinansiering av bolig med startlån og boligtilskudd forutsetter at boligetableringen ikke er realiserbar uten tilskudd. 5. Rente- og avdragsfrihet Startlån tilbys med utgangspunkt i Husbankens rente og avdragsvilkår. Normalt gjelder følgende vilkår: Lånet følger Husbankens rentesatser som gjelder på utbetalingstidspunktet. Gis som hovedregel som annuitetslån med flytende rente. Det kan inngås fastrenteavtaler. Inntil 25 års nedbetalingstid med månedlig terminbeløp. Vanligvis ingen avdragsfri periode. 6. Sikkerhet for lånet Lånet skal ha sikkerhet med pant i boligen innenfor salgstakst. 7. Klageadgang Det er anledning til å klage på kommunens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån. Klagen må være skriftlig og sendes det kontoret i kommunen som har truffet vedtaket. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet frem. Hvis klagen ikke gis medhold, sendes den til kommunens klagenemd. 2

111 Melhus kommune 208/2 salg av kommunal eiendom Saksansvarlig Folke Havdal Arkivsak 14/621 Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag under denne linja 1. Kommunestyret i Melhus godkjenner vedlagte kontrakt for salg av deler av eiendommen gnr. 208, bnr. 2 på Lundamo 2. Salgssummen avsettes på ubundet kapitalfond. ::: Sett inn forslag over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: 1. Kontrakt 2. Kart Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Saksutredning Bakgrunn for saken Asbjørn Krogstad AS har kontaktet Melhus kommune om mulighet for å kjøpe ca 2.700m2 av kommunens eiendom gnr 208 bnr 2 på Lundamo. Virksomheten eier i dag naboeiendommen 208/184 og leier deler av det aktuelle arealet allerede. Firmaet har planer om ekspansjon og trenger mer plass for å etablere nye anlegg på området. Ønsket areal ligger nord for Asbjørn Krogstad sin eiendom ut mot Lundasokna. Det aktuelle området er i dag regulert til fremtidig tjenesteyting. Dette medfører at kjøper må omregulere området. Det er inngått en kontrakt mellom Melhus kommune og Asbjørn Krogstad om kjøp under forutsetning om politisk godkjenning. Kjøpesummen er kr ,-. Kjøpesummen er bergnet med bakgrunn i skjønnet i forbindelse med erverv av areale ved Lundamo skole. I tillegg må kjøper dekke gebyrer for fradeling og omregulering. Vurdering: Rådmannen vurderer det slik at Melhus kommune ikke vil ha behov for dette arealet slik det er i dag. I forbindelse med utbyggingen av Lundamo skole ble deler av behovet for slike arealer dekket. Kommunen eier i tillegg en eiendom litt lenger vest for Bruatunet, 208/7, som ennå ikke er utbygd. Rådmannen anbefaler at salget gjennomføres og at kjøpssummen blir plassert i et ubundet kapitalfond.... Sett inn saksutredningen over denne linja

112

113

114

115

116

117

118

119 Melhus kommune Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget Saksansvarlig Eva J. Bekkavik Arkivsak 14/870 Kontrollutvalgets forslag til vedtak: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Kommunestyret gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer av planen, dersom utvalget finner dette nødvendig. Vedlegg: 1. Plan for forvaltningsrevisjon Særutskrift sak 48/2013 Plan for forvaltningsrevisjon Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Plan for forvaltnignsrevisjon , følgeskriv Saksutredning Plan for forvaltningsrevisjon Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Melhus kommune /13 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: Arkivsaknr.: 12/43-10 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget slutter seg til forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Planen legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Kommunestyret gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer av planen, dersom utvalget finner dette nødvendig. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak:

120 Melhus kommune Kontrollutvalget slutter seg til forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Planen legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Kommunestyret gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer av planen, dersom utvalget finner dette nødvendig. Vedlegg Plan for forvaltningsrevisjon Saksutredning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide plan for forvaltningsrevisjon, som skal vedtas endelig av kommunestyret. Planene skal utarbeides minimum en gang i løpet av valgperioden, og senest i løpet av første året i perioden. I 2012 har kontrollutvalget på bakgrunn av plan for forvaltningsrevisjon bestilt følgende forvaltningsrevisjonsprosjekt: Opptrappingsplan psykisk helse, resultatene fra undersøkelsene ble lagt frem for kommunestyret i mars Forvaltningsrevisjon med fokus på Kvalitet i barnehagene ble bestilt i slutten av 2012, resultatene fra undersøkelsene ble lagt frem for kommunestyret i oktober I 2013 har Kontrollutvalget bestilt en forvaltningsrevisjon med fokus på offentlige innkjøp, resultatene fra undersøkelsen legges frem for kontrollutvalget i løpet av mai/juni Kommunestyret vil deretter få oversendt rapporten. Arbeidet frem mot forslag til plan for forvaltningsrevisjon i Kontrollutvalget fremmer i denne saken en ny plan for forvaltningsrevisjon for Kontrollutvalget startet arbeidet med planen på sitt møte den 30. september der utvalget diskuterte hvordan de ønsket å involvere den politiske og administrative ledelse i Melhus kommune. Kontrollutvalget har som mål å sørge for en så god forankring som mulig når det gjelder ny plan for forvaltningsrevisjon. I den forbindelse inviterte kontrollutvalget gruppeledere, komitèledere, ordfører og varaordfører til kontrollutvalgets møte 4. november. Kontrollutvalges leder, nestleder og sekretær har i tillegg hatt et møte med rådmannen for å få innspill til fokusområder. Referat fra dette møtet følger vedlagt under referatsaker. Innspillene på fokusområder fra politisk og administrativ ledelse er tatt inn i forslag til ny plan for forvaltningsrevisjon. I tillegg til de innspillene som ble gitt fra den administrative ledelse, har kontrollutvalgets sekretariat tatt med aktuelle fokusområder fra plan for forvaltningsrevisjon , som enda ikke er gjennomført, og satt disse under andre fokusområder som er av interesse. Kommunestyret er i henhold til kommuneloven øverste tilsynsorgan i Melhus kommune og i henhold til loven er det kommunestyret selv som må vedta plan for forvaltningsrevisjon for

121 Melhus kommune Med bakgrunn i innspill fra den politiske og administrative ledelsen i Melhus kommune, har kontrollutvalgets sekretariat formulert forslag til fokusområder for forvaltningsrevisjon for Plan for forvaltningsrevisjon inneholder flere fokusområder for forvaltningsrevisjon enn det som det ressursmessig sett er mulig å få gjennomført i denne perioden. Fokusområdene er beskrevet i vedlagt utkast til plan for forvaltningsrevisjon for Det er så opp til kontrollutvalget og kommunestyret å foreta den endelige prioriteringen av hvilke områder som kontrollutvalget vil se nærmere på i perioden. Dersom det over tid oppstår forhold som gjør at prioriterte prosjekter blir uaktuelle, er det en fordel om kontrollutvalget har mulighet til å prioritere et annet prosjekt på lista. For å gjøre saksbehandlingen så smidig som mulig foreslår sekretariatet at kontrollutvalget ber kommunestyret om fullmakt til å foreta begrunnede omprioriteringer i planen dersom utvalget finner dette formålstjenlig. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat legger herved frem forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Melhus kommune for Kontrollutvalget må i sitt møte 9. desember ta opp innspillene fra den politiske og administrative ledelsen og revisjonen, samt de gjenværende fokusområdene fra forrige plan, til diskusjon og prioritering. Etter at kontrollutvalget har behandlet planen legges saken frem for kommunestyret, som vedtar den endelige prioriteringen av forvaltningsrevisjonsarbeidet for disse to årene.

122 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak xx/xx, xx.xx.2014

123 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon basert på en overordnet analyse av kommunens virksomhet. Planen skal vedtas endelig av kommunestyret. Forvaltningsrevisjonsarbeidet har etter hvert blitt en svært sentral del av kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunal sektor og det er derfor viktig at kontrollutvalget og kommunestyret bruker plan for forvaltningsrevisjon som et redskap for å utøve en mest mulig målrettet og effektiv tilsynsfunksjon i kommunen. Kontrollutvalget og kommunestyret legger gjennom denne planen premissene for forvaltningsrevisjonsarbeidet for kommende år gjennom prioriteringen av prosjekter for Fremgangsmåte Plan for forvaltningsrevisjon bygger på en overordnet analyse av virksomheten i Melhus kommune (2012) ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering. Formålet er å bidra til at Melhus kommune oppnår målsettingene som kommunen har satt for sin virksomhet, eller unngå å komme i situasjoner som gjør at måloppnåelse begrenses eller som kan skade kommunens omdømme utad. Melhus kommunes overordnede målsettinger Melhus kommune skal ha et aktivt lokaldemokrati og lokalsamfunn der mange engasjerer seg. Kommunen skal ha en samfunnsutvikling som sikrer livsgrunnlag og trivsel og fremmer utvikling av gode og trygge lokalsamfunn både for dagens og kommende generasjoner. Langsiktige miljøvurderinger skal legges til grunn for beslutninger som tas. Det skal legges til rette for utvikling og vekst i hele kommunen og det skal satses på regionalt og interkommunalt samarbeid der det er hensiktsmessig og til det beste for innbyggerne og samfunnet. Melhus kommune skal være en åpen kommune som gir god service og godt tilbud til innbyggerne innenfor tilgjengelig teknologi og økonomiske rammer. Kommunen skal være en arbeidsplass med godt omdømme og med dyktige og myndiggjorte medarbeidere. Melhus kommune skal ha et godt tjenestetilbud for alle brukergrupper. Det skal satses på forebyggende arbeid, og å ivareta vanskeligstilte grupper spesielt. (Mål og strategier for Melhus fram mot 2025 hentet fra Kommuneplanens samfunnsdel Melhus 2025) Demografisk utvikling mot 2025 (Kommuneplanens samfunnsdel Melhus 2025). Med sin beliggenhet som randkommune til Trondheim langs E6 har Melhus en attraktiv beliggenhet som gjør at vi har hatt en betydelig befolkningsvekst de senere åra. Det er ønskelig å videreutvikle kommunen som en attraktiv bosteds og arbeidskommune og det gjenspeiles i planens mål og strategier. Kommunen hadde pr 1. januar 2013 et innbyggertal på Kommunen er en attraktiv bostedskommune, og har hatt en jevn økning av innbyggere over flere år. Befolkningsfremskriving gjort av Statistisk Sentralbyrå tilsier at befolkningstallet i 2040 vil være rundt Den høye befolkningsveksten gir utfordringer, spesielt mht planlegging og utbygging av tjenestetilbud. Bosettingsstruktur i kommunen Kommunen har 7 tettsteder: Hovin, Lundamo, Ler, Kvål, Melhus, Korsvegen og Gåsbakken.

124 En kommune i vekst Melhus er en kommune i vekst. Det er tidligere investert betydelig innen pleie og omsorg med påbygging av Buen sykehjem, samt bygging av Lundamo Skole og barnehage, nytt Arbeidssenter på Søberg og ny barnehage på Hovin. Rammen til barnevern er økt med 5 millioner årlig Organisasjon Den teknologiske utviklingen vil fortsette i raskt tempo også mot Det offentlige står overfor forventninger om fornying og døgnkontinuerlig drift av kommunale/offentlige tjenester. Melhus kommune er sertifisert etter ISO Miljøledelse. Sertifiseringen skjer med utgangspunkt i årlig ekstern revisjon. Sertifiseringen innebærer krav om stadig forbedring av miljøarbeidet og miljøstyringssystemet. Arbeidet med å utvikle en lederkultur med felles verdigrunnlag må videreføres, med fokus på økonomiforvaltning innenfor vedtatte rammer og å videreutvikle arbeidsgiverrollen hos lederne på den enkelte virksomhet. Økonomi Melhus kommune har en høy lånegjeld i forhold til andre kommuner både i fylket og på landsbasis. Gjeldsutviklingen er et resultat av investeringer innen skole, barnehage og eldreomsorg. Gjeldsutviklingen kombinert med økte driftsutgifter knyttet il drift av nye sykehjemsplasser i gjør at budsjettbalansen er anstrengt i årene som kommer. Melhus kommune har god likviditet. Melhus kommune har avlagt et godt regnskapsresultat for Dette kombinert med meget positive regnskapsresultater i hele perioden 2004 til2011, gjør at kommunen gjennom de ni siste årene har klart å opparbeide seg en god handlefrihet. Det er viktig å påpeke at denne handlefriheten er blitt til gjennom god og langsiktig økonomistyring. Det er også viktig å få frem at denne positive handlefriheten er under sterkt press. Rådmannen opplever at antall brukere som krever stor ressursinnsats er økende og legger med dette stort press på driften. Underskuddet på driften er underkant av en million kroner og er et uttrykk for at driften er presset. Det er særlig innen rammeområde 2, 3 og 4 (opplæring, helse og omsorg, samt forebygging, aktivitet, læring og kultur) at det oppleves et sterkt press på tjenesten med økende antall brukere. Kommunens meget høye befolkningsvekst legger også press på kommunens kapasitet når det gjelder barnehagelokaler og skolelokaler i årene som kommer. De siste årene har også gitt kommunen en eksplosiv vekst i utgiftene til barnevern. Dette kombinert med marginale ressurser knyttet til vedlikehold av den kommunale eiendomsmassen gjør at utfordringene ansees som stor med tanke på å skape balanse mellom løpende utgifter og inntekter. Fokusområder for forvaltningsrevisjon Byggesak Utleieboliger Internkontroll Omdømme Samhandlingsreformen Andre fokusområder som også er av interesse: Miljøarbeidet i kommunen Barnevernstjenesten Flyktningetjenesten

125 Melhus kommune Plan for forvaltningsrevisjon for : Med bakgrunn i den overordnede analysen av Melhus kommune og kommunens virksomhet og innspill som er kommet til underveis i prosessen, foreslår kontrollutvalget følgende forvaltningsrevisjonsprosjekter for gjennomføring i : Byggesak Forvaltningsrevisjonsrapporten Byggesaksbehandling i Melhus kommune fra 2009 gir en del punkter Melhus kommune bør jobbe med. Har Melhus kommune fulgt opp revisors konklusjon og anbefaling som ble gitt i rapporten? En annen vikling på forvaltningsrevisjonen kan være å ha fokus på hvorvidt det er lagt til rette for god byggesaksbehandling i kommunen, og om byggesaksbehandlingen skjer i tråd med god forvaltningsskikk. Utleieboliger Ved en forvaltningsrevisjon med fokus på utleieboliger i Melhus kommune kan det være aktuelt å se på mål og strategier for forvaltning av hele kommunens bygningsmasse, fokus på forvaltning av utleieboliger ved standard, vedlikehold, arealutnyttelse og tildeling av utleieboliger (nok boliger til de som trenger det, strategi for det boligsosiale arbeidet handlingsplan, saksbehandling og system for tildeling av boliger tidfestede kontrakter, statlige støtteordninger, leie eller eie, boligtilskudd, bostøtte og startlån) Internkontroll I KRD sin rapport 85 tilrådingar om styrkt eigenkontroll i kommunanen så kommer arbeidsgruppen med flere tilrådninger om internkontrollen. Kontrollutvalget kan via en forvaltningsrevisjon se på om kommunen har en god nok egenkontroll/internkontroll. I et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor intern kontroll kan det være aktuelt å se på om Melhus kommune har et betryggende system for intern kontroll, om kommunen har et tilfredsstillende kontrollmiljø, videre om kommunen gjør risikovurderinger, som kan bidra til å identifisere og analysere risikoer som kan hindre at man når fastsatte mål. Om hele organisasjonen deltar i kontrollaktiviteter, får medarbeidere på alle nivå tilstrekkelig informasjon til å utføre arbeidsoppgavene? Og om Melhus kommune sikrer at de interne kontrollsystemene blir gjenstand for vurdering. Omdømme og omdømmebygging Et godt omdømme er viktig for enhver kommune som vil tiltrekke seg nye arbeidsplasser og innbyggere, og som ønsker at ungdom blir boende eller kommer tilbake til kommunen etter endt utdanning. For å skape og opprettholde et godt omdømme er det viktig å ha fokus på hvordan kommunen fremstår, og på hvilken måte Melhus kommune profilerer seg utad. Mediastrategi, hvordan politikere og ansatte omtaler sin egen arbeidsplass / kommune og hvordan kommunen markedsfører seg selv, er viktige forhold med tanke på å skape et godt omdømme. Samhandlingsreformen Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Tjenestene skal ha god kvalitet, ha høy pasientsikkerhet, lav ventetid og være mest mulig tilpasset den enkelte bruker.

126 En større del av veksten i helsebudsjettene fremover skal komme i kommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten skal utvikles i tråd med målene med samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen startet offisielt 1. januar 2012 med to nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Andre fokusområder som også er av interesse: Miljøarbeidet i kommunen Melhus kommune er sertifisert etter den internasjonale standarden for miljøledelse ISO 14001; første gang i februar 2008 og resertifisering for nye 3 år skjedde i februar ISO-standarden krever at virksomheten har et system for målrettet og dynamisk miljøstyring som skal sikre stadige forbedringer på miljøområdet. Melhus kommunes miljøpolitikk: Melhus kommune skal føre en bærekraftig og langsiktig miljø-, klima- og energipolitikk. Dette skal gjenspeiles i kommunens planlegging, drift og tjenesteproduksjon. Barnevernstjenesten Barnevern er et tjenesteområde som stiller store krav til kommunen, både i forhold til å yte riktig hjelp til rett tid og ved at enkelttilfeller kan være svært ressurskrevende. Kontrollutvalget i Melhus ønsker å se på barnvernstjenesten i kombinasjon med psykiatri og rusomsorg, samt Familiesenteret. I et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor barnevern vil det være aktuelt å se på tjenestene som ytes i dag og hvordan disse er tilpasset behovet i befolkningen. Videre kan det være aktuelt å se på organisering, styring og driften av kommunens tilbud på området. Flyktningetjenesten Flyktningtjenesten er den enheten i Melhus som har ansvaret for å koordinere bosetting og integrering av flyktninger. Flyktningetjenesten legger til rette for bosetting slik at flyktningene skal få muligheter til å delta i samfunnsliv, arbeidsliv og utdanning på lik linje med andre innbyggere i Melhus. Introduksjonsprogrammet er et 2-årig kvalifiseringsprogram der deltakerne tilegner seg nødvendig kunnskap for å kunne få jobb eller ta videre utdanning. Aktuelle tiltak kan være norskopplæring, utdanning eller arbeidspraksis. Flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforente med disse som kan delta. Drives tjenesten i tråd med forutsetninger og bestemmelser? Avslutning Ovenstående utkast til plan for forvaltningsrevisjon inneholder flere temaområder enn hva det er ressurser for å gjennomføre i Trolig vil det kun være aktuelt å gjennomføre 3 eller 4 av prosjektene i denne perioden. Kontrollutvalget setter likevel innfallsvinklene opp i planen, både for å tilkjennegi områder som kan være aktuelle for forvaltningsrevisjon, og for å ha prosjekter i reserve dersom det oppstår forhold som viser at de prosjektene som er høyest rangert likevel ikke er aktuelle for gjennomføring i

127

128 Melhus kommune GRUNNLOVSJUBILEUM OG SAGAUKE Saksansvarlig Jan Erik Landrø Arkivsak 14/1108 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Melhus kommunestyre bevilger kr ,- til grunnlovsjubileet. Beløpet dekkes av disposisjonsfondet. 2. Melhus kommunestyre bevilger kr ,- til gjennomføring av Sagauka. Beløpet dekkes av disposisjonsfondet. Vedlegg: 1. Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Saksutredning Bakgrunn for saken Grunnlovsjubileet/Melhus kommune 50 år I forbindeles med at det i 2014 er 200 år siden Norge fikk sin grunnlov har Stortinget oppfordret kommunen til lokale arrangement for å markere dette jubileet. Stortingets visjon og mål for jubileet er som følger: «Grunnlovens 200-årsjubileum skal formidle kunnskap om grunnloven og betydningen for det norske folkestyret. Jubileet skal bidra til deltagelse og engasjement i demokratiet og legge til rette for folkefest i hele landet.» Det er i år siden Melhus kommune fikk sine nåværende kommunegrenser og det vil også være naturlig at dette blir markert i jubileumsåret for grunnloven. Det er igangsatt en komite som arbeider med markeringen av de to jubileene og komiteen ledes av Ordfører Jorid Jagtøyen. Sagauka Melhus kommune har en rik kulturhistorie. Dette er en ressurs som frem til nå har vært lite utnyttet. Gjennom et bredt samarbeid med næringsliv og frivillige lag og organisasjoner ønsker Rådmannen å legge til rette til en flerårig gjennomføring av «Sagauka». Sagauka i 2014 vil bli arrangert i uke 23. Et av målene med Sagauka er å styrke innbyggerne i Melhus kommunes identitet. Historien er en viktig bærebjelke i å gi oss en felles identitet. Derfor er det ønskelig å ta tak i den delen av historien mange har et forhold til; sagatiden. Folketallet i Melhus kommune øker fort og dette gjør arbeidet med å skape en felles identitet viktig. For å få til dette vil det bli lagt til rette for små og store arrangement rundt om i hele kommunen. Noen arrangement vil bli initiert av kommunen mens en hel del andre arrangement vil bli i privat regi i form av lag og foreninger. Næringslivet planlegger også egne arrangement lagt til denne uka.

129 Melhus kommune Det er planlagt utgitt et historisk magasin som skal distrubieres til alle hustander i kommunen og som skolene får egne undervisnings sett av. Skolene er allerede i gang med å forberede dette arbeidet i og med at Sagauka er forankret i den lokale delen av læreplanen. Arrangementene og det historiske magasinet vil få en del kostnader og lokalt næringsliv har så langt gått inn med kr ,- til utgivelse av et historisk magasin. Vurdering: Grunnlovsjubileet og Melhus kommunes 50 årsjubileum er, naturlig nok, 1 årig men Sagauka er tenkt arrangert i flere år. For å få et arrangement som Sagauka til å bli en suksess er det viktig å satse på kvalitet i alle ledd. Det er derfor også viktig at arrangementet ikke blir for stort i starten men at man satser på å bygge det opp gradvis. Rådmannen foreslår derfor å bevilge kr til grunnlovsjubileet og kr til gjennomføringen av Sagauka. Beløpene dekkes av disposisjonsfondet.

130 Melhus kommune Salg av Søberg næringsbygg II, gnr 90 bnr 101 Saksansvarlig Morten Børseth Arkivsak 14/1233 Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag under denne linja 1. Melhus kommunestyre vedtar at kommunens eiendom med gårdsnummer 90, bruksnummer 101 på Søberg utlyses for salg i det åpne marked. 2. Det delegeres til rådmannen å engasjere megler for å bistå med salget. 3. Eiendommen selges ikke dersom salgssummen ikke innfrir kommunens forpliktelser på eiendommen. 4. Dersom eiendommen blir solgt, brukes salgssummen til å innfri kommunens forpliktelser. Eventuell salgsverdi utover dette avsettes til ubundet kapitalfond. ::: Sett inn forslag over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Husleieavtaler Saksutredning Kommunestyret gjorde i sak 34/04 slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å gjennomføre byggetrinn II, Søberg Næringsbygg. Det forutsetter langsiktige avtaler med aktuelle leietakere og at ferdigforhandlet avtale legges fram for formannskapet før prosjektet settes i gang. 2. Søberg Næringsbygg II legges inn under Bygge- og Eiendomsenheten i kommunen og husleien fastsettes til selvkost inkl. fdv. utgifter. 3. Søberg Næringsbygg har en investeringsramme på 8,9 mill. kroner og finansieres med byggelån som innfris ved det konverteres over i fastlån på 8,9 mill. kroner. 4. Lånet vedtas nedbetalt som annuitetslån med en løpetid på 30 år.

131 Melhus kommune 5. Aktuelle premisser for Søberg Næringsbygg og videreutvikling av området fremmes som egen sak. Bygget ble ferdigstilt i 2004 til en kostnad på kr. 7,5 mill. eks. mva. og arealene ble tatt i bruk av CF Maskin AS og Me Tech Hengeren AS jfr. husleieavtaler vedtatt i samme sak. Husleien er tilsvarende kommunens kostnad på renter og avdrag og den årlige FDV-kostnaden. FDV-kostnaden avregnes årlig etter faktisk regnskap for bygget, mens rente og avdragskomponenten er fast jfr. en tiårig rentebinding (fastrente på 3,93 % frem til 10.juni 2015). Lånesaldoen til Melhus kommune pr. desember 2013 er på kr ,- Me Tech Hengeren AS fikk tidlig i leieperioden utfordringer med å forsvare husleien og avtalen måtte opphøre. CF Maskin AS hadde tidlig i leieperioden utfordringer i forhold til husleienivået, men de har gjort opp fortløpende og har nå vært en stabil leietaker i mange år. Arealene som opprinnelig ble bygget for Me Tech Hengeren AS leies i dag av et firma som heter APS Robotics AS. APS Robotics AS har gjort tilpassinger av lokalene for sin drift for egen regning. De har fremlagt dokumentasjon på sine reelle kostnader for ombygging på kr ,-, taksert teknisk verdi på ombyggingen er ,-. Om Melhus kommune selger bygget må det foretas et oppgjør med APS Robotics AS for ombyggingen de har utført, det er totalt ca 230 kvadratmeter som er ombygd. Det må forhandles med APS Robotics AS om dette oppgjøret hvis salg blir en realitet. CF Maskin AS leier til sammen 625 m 2 og betaler årlig kr ,- eks. mva. Dette utgjør en husleie pr. m 2 /år på kr 582,-. CF Maskin AS har rettidig varslet at de ønsker å benytte sin opsjon på å forlenge leietiden, det betyr at de har avtalefestet leietid frem til APS Robotics AS leier til sammen 375 m 2 og betaler årlig kr ,- eks. mva. Dette utgjør en husleie pr. m 2 /år på kr 510,-. Leietiden er løpende med 12 måneders gjensidig oppsigelse. I forbindelse med at prosjektet ble planlagt ble det diskutert med leietakerne en rettighet til å kjøpe bygget til den hver tids gjeldende lånesaldo. Melhus kommune var på et tidspunkt positiv til dette, men det ble ikke avtalefestet da det viste seg å være juridiske grunner til at det ble vanskelig. Både APS Robotics AS og CF Maskin AS har ønske om å eie egne lokaler. APS Robotics AS ønsker å kjøpe sin del av bygget, men CF Maskin AS ønsker å kjøpe hele bygget. Bygget er ikke seksjonert som to enheter, men det er sannsynligvis mulig. Vurdering: Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig å selge eiendommen av flere grunner. Det ene er at leietakerne har et ønske om å eie, det andre er at rådmannen ikke vurderer det som en primæroppgave for kommunen å eie næringsbygg for utleie. En tredje grunn for å selge er forholdet til konkurransevridning gjennom gunstige rentevilkår i forbindelse med finansieringen av bygget.

132 Melhus kommune Det vurderes fra rådmannen at det ville vært ønskelig at dagens leietakere kunne kjøpe eiendommen. Det er mulig i forbindelse med utlysing av salget å innrømme forkjøpsrett, det kan gjøres ved at den som gis forkjøpsrett for en mulighet til å kjøpe eiendommen ved og tre inn i det høyeste budet. Det må beskrives i utlysningen at slik forkjøpsrett foreligger. En forkjøpsrett kan påvirke interessen for å kjøpe eiendommen negativt. Rådmannen vil innstille på at eiendommen utlyses for salg i det åpne marked med de leieavtalene som foreligger, men uten forkjøpsrett.... Sett inn saksutredningen over denne linja

133 Melhus kommune FLÅ SKOLE - REHABILITERING Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Arkivsak 14/771 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Melhus kommunestyre bevilger 80 mill. kroner til rehabilitering og utvidelse av Flå skole, jf. alternativ A2 i denne sak. Utvidelsen øker kapasiteten fra 70 elever til 210 elever, gitt Trondheimsnormen. 2. Investeringen finansieres med lån, 64 mill. kroner og momskompensasjon, 16 mill. kroner. Lånet avdras over 40 år. 3. I den grad det oppnås tippemidler i prosjektet skal disse brukes til å redusere låneopptaket Vedlegg: 1. Prognoser og forenklet oversikt over alternative løsninger med forutsetninger Andre dokumenter som ikke er vedlagt: 1. Kommunestyret PS 107/12 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Kommunestyret PS 93/12 Skolebruksplan Opplæringsloven med forskrifter 4. Plan og bygningsloven med forskrifter Saksutredning 1. Bakgrunn for saken I forbindelse med behandlingen av Skolebruksplanen gjorde kommunestyret blant annet følgende vedtak: «4. Tiltak på grunnlag av utredning og skisseprosjekter søkes innarbeidet i kommende økonomiplaner for perioden ». I økonomi og handlingsplan for ble det avsatt midler til utredning og investering i oppgradering av Flå skole. For Flå skole ble det i skolebruksplanen anbefalt utredet løsning for spesialrom og allment læringsareal (da innbefattet økt arealtilgang). I totalvurderingene av skolene så kom Flå skole ut med de største utfordringene med unntak av Gimse skole. Dette har sammenheng blant annet med at skolen er av de som har minst areal per elev samt at den mangler tilgang på spesialisert læringsareal. I tillegg er funksjonaliteten ikke tilfredsstillende ift kunnskapsløftets behov. 2. Generelt Prosess Flå skole har hatt en egen prosjektgruppe som har utarbeidet detaljert funksjonsanalyse som grunnlag for oppgradering av bygget. Ledelse ved skolen, ansatte, tillitsvalgt og driftsleder har deltatt. Videre har Eggen arkitekter vært trukket inn for utarbeiding av løsningsforslag og kostnadsberegninger. I og med at det på grunnlag av prognosene også bør ses på en løsning for barnehage med hensyn til kapasitet har dette vært trukket inn i vurderingen. Kostnadene med 1

134 Melhus kommune oppgradering av skolen er høye. I tillegg kommer utfordringer knyttet til dekning av barnehagebehovet. Det har i prosessen derfor vært vurdert som riktig å sikre at man velger en langsiktig løsning både økonomisk og kapasitetsmessig. Det gir også et godt grunnlag for å se kommunens økonomiske utfordringer fremover i en større sammenheng. Hovedløsninger 4 alternative løsninger er vurdert. Grovt sett innebærer disse: - A 1 Minimal oppgradering av bygningsmassen til 140 elever. Dvs at det bygges til en ny gymsal med noe spesialisert læringsareal, samt at den gamle gymsalen bygges om til allment læringsareal. - A 2 Større ombygging av skolen slik at elevkapasiteten blir 210 elever. Det vil gi dekning kapasitetsmessig i lang tid fremover. - B 1 Rosmælen skole er trukket inn mht vurdering av en mulig helhetlig løsning for skole og barnehage for Ler og Kvål. Det legges opp til en minimal oppgradering i første omgang og at man i 2025 har en ny felles 2 parallell skole for Rosmælen og Flå. - B 2. Innebærer igangsetting av en prosess mot bygging av en ny 2 parallell skole samt at eksisterende skoler bygges om til barnehager. Alle alternativene har også innebært en vurdering av barnehagens behov. I vurderingene av de ulike løsningene er følgende forutsetninger lagt til grunn: - Trondheimsnormen når det gjelder areal - Prognoser fra IKAP - dimensjonering elevtall er ca. middel mellom lav og høy kurve + 15 % reserve - Kostnadsgrunnlag: terminbeløp beregnet med 5 % rente og 30 års avdragstid 3. Nærmere om Flå skole og barnehage sitt behov Teknisk tilstand Kommunestyret bevilget i PS 60/12 2,3 millioner til tilstandsvurdering av alle kommunale bygg. Denne viser blant annet at Flå skole har en generelt sett godt vedlikeholdt bygningsmasse. Noen få utbedringer er beregnet til ca 3,5 millioner. I tillegg kommer noen andre mindre utbedringer som vurderes å kunne bli dekt ved gjennomføring av en rehabilitering. Funksjonalitet Når det gjelder det funksjonelle så mangler skolen allment læringsareal, spesialisert læringsareal, grupperomsløsninger i tillegg til at skolen har et dårlig kroppsøvingsareal (lite og slitt). Skolen har utfordringer med å kunne gi et godt tilbud iht opplæringslovens krav til tilpasset opplæring og gi en god nok tilbudsstruktur iht kunnskapsløftet. Utfordringene har en klar sammenheng med arealtilgangen. Kapasitetsvurdering (Trondheims normen lagt til grunn) Skolen er allerede for trang. Den har minst areal per elev i Melhus (jf skolebruksplanen 2012+) og er godt under Trondheimsnormen. (Normen er basert på erfaringstall som brukes aktivt ved bygging av skoler. Kapasiteten er da 70 elever slik skolen er i dag. Elevtallet er per ). Ler har hatt jevn befolkningsvekt siste 10 år. Denne ser ut til å ville fortsette. Et større boligfelt til ca 190 boliger er avsatt i arealplanen. For tiden er det ikke aktivitet i dette området. Det er anslått et behov på ca 40 nye boliger fra Skolen har per i dag et kapasitetsbehov samt at dette med overveiende sannsynlighet vil øke ytterligere i et års perspektiv. Med utgangspunkt i prognosene vil en kapasitet på 210 elever 2

135 Melhus kommune (dette tilsvarer en «en parallells» skole) dekke skolens behov de neste 30 år. Der er da lagt inn en liten margin på 15 %. Forholdet til barnehage Barnehagen har i dag 75 barnehageplasser. Dette dekker dagens behov. Flå barnehage har på sikt trolig behov for mellom 40 og 60 nye barnehageplasser. Videre er barnehagen den eneste i kommunen som ikke har arbeidsrom for personalet, samt at den må ha nytt hovedkjøkken. Barnehagen må også bygges ut slik at den får møterom og arbeidsplasser for ansatte. Dersom middel-alternativprognosene slår til, bør barnehagekapasiteten på Flå bør økes med 2-3 avdelinger slik at det blir totalt 6-7 avdelinger. Dersom høy-alternativprognosene slår til, bør en tenke på å bygge en ny barnehage på Flå i tillegg til den som allerede er der. I følge prognosene bør da barnehageløsning være på plass innen Oppsummert: En rehabilitering av Flå skole bør ses i sammenheng med en løsning for barnehagen sitt behov. Virksomheten har et helhetlig behov for økt kapasitet og funksjonell utbedring. 4. Oversikt over løsningene En forenklet oversikten over de ulike løsningene er lagt som vedlegg. Beregningene er utarbeidet av Eggen arkitekter. Disse viser investeringsbehov samt levealderskostnad for de ulike alternativene. Det er usikkerhet knyttet til beregningene. Men disse gir etter rådmannens skjønn et tilstrekkelig grunnlag mht sammenligning av de ulike alternativene. 5. Vurdering av de ulike løsningene Den viktigste faktoren når det gjelder valg av løsning vil være den elevkapasiteten man legger til grunn. Skolen har per i dag 142 elever og er meget trang, skolen har minst areal per elev av skolene i Melhus. Høyeggen skole er nesten like trang (jf Skolebruksplan 2012+). En utbygging av det største boligfeltet (ca 190 boliger) som er avsatt i arealplanen er sannsynlig i løpet av de neste årene. Det er i tillegg noen mindre innspill til boligområder i forbindelse med rulleringen av arealplanen samt at det er nevnt at byggestart for ny E6 vil være rundt De to sistnevnte faktorene gjør at usikkerheten i prognosene vil være noe større. Alt A 1 minimal oppgradering Dette alternativet vil kun innebære en minimal oppgradering av skolen. Den vil kunne få en ny gymsal og et spesialisert læringsareal (for eksempel musikk) knyttet til dette. Den gamle gymsalen vil bli ombygd til allment læringsareal. Kapasitetsmessig vil dette kun dekke dagens behov på ca 140 elever. Dette innebærer at man vil måtte vurdere et byggetrinn to i Skolen vil få dekt noe av sitt behov når det gjelder spesialisert læringsareal, men vil fortsatt ha utfordringer når det gjelder å gi et godt tilbud i tråd med læreplanen til kunnskapsløftet og kravet til tilpasset opplæring. Det er her å bemerke at vi har god erfaring med intensive kurs i grunnleggende ferdigheter som for eksempel lesing. Dette krever et bygg som gir muligheter for å kunne drive fleksibelt. Rent teknisk er skolen i god stand. Tilstandsrapporten tilsier et behov for utbedring på ca 3,5 millioner samt at Eggen arkitekter har vurdert det slik at det er knyttet usikkerhet til ekstra kostnader i forbindelse med eventuell flytting av trafo og tekniske rom i nybygg. Når det gjelder barnehage så vil det være nødvendig å ha utvidet kapasiteten i 2020 med 3 avdelinger. Alternativet innebærer en investering på ca 60 millioner for skolen isolert sett. 3

136 Melhus kommune Alt A 2 større oppgradering Hvis man legger til grunn prognosene og usikkerheten knyttet til denne vil det være naturlig å vurdere 210 elever som utgangspunkt. Skolen vil da ha en margin å gå på. Investeringen vil bli noe høyere men vil kunne være en god løsning på lang sikt når det gjelder kapasitet. En så vidt omfattende ombygging vil i tillegg gi skolen god funksjonalitet og en god teknisk standard. Eggen arkitekter vurderer det slik at en ombygging ikke behøver å gripe inn i barnehagedelen av bygget. For skolen er dette beregnet til ca 77 millioner. I tillegg kommer kostnadene nevnt under A 1. Barnehagen vil også kreve utbygging som nevnt over. Alt B 1 og 2 - Kvål og Ler sett i en helhetlig sammenheng Rent økonomisk vil en ombygging som nevnt under A 2 nærme seg nypris. Det er vanlig å legge til grunn 80 % av nypris ved en ombygging. Ombyggingskostnadene vil bli så vidt omfattende at det vil være naturlig å vurdere dette opp mot nybygg og sette dette i en levealderskostnadsammenheng. Rent driftsmessig er 2 parallell skoler (ca elever) meget besparende mht arealeffektivitet. Grovt sett vil en skole på 210 elever kreve om lag 14 m2 per elev, mens en skole på 420 vil kunne komme ned mot 10 m2 i følge Eggen arkitekter. Dette har blant annet sammenheng med en mer effektiv utnyttelse av spesialisert læringsareal. Avstanden geografisk mellom Ler og Kvål er liten. På sikt vil også skolekapasiteten på Kvål kunne bli en utfordring hvis Brannåsen bygges ut. Det vil da være nødvendig å utvide kapasiteten fra Barnehagen på Kvål har allerede i dag behov for økt kapasitet. Rosmælen har i dag 58 barnehageplasser. I tillegg har 13 barn bosatt på Kvål ikke plass på Kvål. Dette dekker ikke dagens behov. Middel-alternativprognosene på Kvål viser økning på 42 barn frem mot 2030 (liten økning etter 2026). Høy-alternativ-prognosene viser en økning på 65 barn. På grunn av bygningstekniske forhold egner Sorenskrivergården seg dårlig til barnehageformål. Ved en eventuell oppgradering av Sorenskrivergården bør man ta i betraktning at det vil kunne komme begrensinger fra riksantikvaren. Avdelingene ved skolen er slitte, men funksjonelle, og kan fortsatt benyttes etter en viss oppgradering. Det er allerede vedtatt samlokalisering av avdelingene på skolen. Man kan da legge følgende til grunn når det gjelder barnehage: - Det er vedtatt samlokalisering av barnehageavdelingene på skolen. Dersom det ikke lar seg gjøre å bygge ut på skolen, er en samlokalisering fortsatt en god løsning - Dersom middel-alternativprognosene slår til, bør barnehagekapasiteten på Rosmælen økes med 2-3 avdelinger til 6-7 avdelinger - Dersom høy-alternativprognosene slår til, bør barnehagekapasiteten på Rosmælen økes med 3-4 avdelinger til 7-8 avdelinger Det er per i dag restriksjoner knyttet til byggeaktivitet på vestsiden av Gaula på Kvål på grunn av kvikkleire. Det ikke tatt hensyn til eventuelle innspill i forbindelse med rulleringen av arealplanen. Med utgangpunkt i utfordringene overfor er det hensiktsmessig å se om det er grunnlag for å utrede en helhetlig løsning for Kvål og Ler. Samtidig synligjør dette på en god måte de utfordringene kommunen står overfor økonomisk. Alternativene B 1 og 2 innebærer nybygging. Dette vil uansett valg av alternativ gi gode funksjonelle og tekniske løsninger. De sikrer også den nødvendige kapasiteten på lang sikt. Beregning er basert på en felles skole med en kapasitet på 470 elever. Det er da lagt inn en margin ift prognosene for å kunne ta høyde for usikkerheten nevnt tidligere i forbindelse med denne. En felles skole vil i tillegg 4

137 Melhus kommune til å være arealmessig effektiv også gi et godt grunnlag for et bredt faglig miljø. Det vil også være naturlig i en slik sammenheng å vurdere bygging av en hall i tilknytning til løsningen. I et 30 års perspektiv vil det være nødvendig å gjøre noe med Rosmælen skole i tillegg til Flå. Man vil da kunne se behovet for kroppsøvingsareal dekt for begge skolene samtidig. Alternativ B 1 innebærer en felles 2 parallell skole som dekker Flå og Rosmælen fra For barnehage legges det opp til tilbygg og nybygg. Rosmælen skole avvikles fra Alternativet er totalt beregnet til 359 millioner. Alternativ B 2 innebærer at man starter opp prosessen mot en felles skole i De eksisterende skolene bygges om til barnehager. Totalkostnaden er beregnet til ca 297 millioner. Vurdering: I økonomiplanen for perioden ligger det inne investeringsmidler tilsvarende 50 mill. kroner til å rehabilitere Flå skole. Utover dette er det satt av 30 mill. kroner til å bedre barnehagekapasiteten på Kvål og 50 mill. kroner til uspesifiserte investeringer fordelt med 10 mill. kroner i 2015, 20 mill. kroner i 2016 og 20 mill. kroner i Med disse forutsetningene på investeringssiden og øvrige forutsetninger på driftssiden er det balanse mellom inntekter og utgifter i Melhus kommune i planperioden. Et investeringsvolum utover dette vil skape ubalanse mellom løpende inntekter og utgifter i planperioden. Dette kan igjen møtes ved å redusere driftsnivået eller å øke inntektsnivået til kommunen. Å redusere utgiftsnivået innen skolesektoren isolert til fordel for større investeringer innen sektoren er ikke å anbefale, da Melhus kommune bruker relativt lite på dette området i dag. På inntektssiden har kommunen relativt få virkemidler. Gebyrene på ikke selvfinansierende tjenester som sfo, kulturskole, hjemmebaserte tjenester etc. kan selvfølgelig økes, men dette monner lite i den store sammenheng. Utover dette kommer en da ikke utenom eiendomsskatten, hvor kommunen har et handlingsrom fra 2 promille til 7 promille på bolig og fritidseiendommer samt boligdelen av landbrukseiendommer. En økning på 1 promille enhet tilsvarer en merinntekt for kommunen på om lag 5 mill. kroner årlig, slik at inntektspotensialet her er på 25 mill. kroner årlig dersom bunnfradraget opprettholdes på kr ,-. Vurderingen av alternativene for Flå skole synliggjør på en god måte de utfordringene kommunen står overfor med hensyn kapasitet og økonomi. Når det gjelder kapasitet så vil løsning A 1 være den minst gunstige. Den vil kun dekke dagens behov. Sannsynligheten for et byggetrinn 2 er relativt høy med tanke på eksisterende avsatt byggefelt. Funksjonelt vil denne løsningen heller ikke være optimal. Rammen på 50 millioner gir begrensede muligheter til ombygging av eksisterende arealer. I en levealdersammenheng vil dette også kunne bli en dyrere løsning. Alternativene A 2, B 1 og B2 gir gode løsninger når det gjelder kapasitet. Rent teknisk vil også skolen få en god standard og gode funksjonelle løsninger. Løsning B 2 vil kreve en større utredning. På lang sikt vil den rimeligste løsningen være å bygge en ny felles skole samt at eksisterende skoler bygges om til barnehage. Hvis man legger til grunn at Brannåsen sannsynligvis ikke vil bli utbygd vil Rosmælen skole ha rimelig kapasitet fremover når det gjelder skole. Det kan da være nærliggende å ta utgangspunkt i 5

138 Melhus kommune dette og velge alternativ A 2 selv om dette totalt sett vil være den dyreste løsningen i en levealderssammenheng. Utvidelsen av barnehagen på Ler vil kunne utsettes ett års tid. Det må da ses på andre løsninger mht barnehage på Kvål. Valg av løsning bør ses i sammenheng med kommunens øvrige behov for investering. For skolesiden vil det de nærmeste årene være nødvendig å investere i ombygging/ nybygging i nedre Melhus. Høyeggen skole er for eksempel nesten like trang mht areal som Flå (jf Skolebruksplan 2012+). Rådmannen ser det ikke som forsvarlig å velge den kostnadsoptimale løsningen, B2, da dette medfører at en må redusere kommunens øvrige utgifter eller øke inntektene for å kunne realisere dette. Utover dette har også rådmannen tatt med i betraktningen at Melhus kommune har store utfordringer i årene fremover mhp skolekapasiteteten i Nedre Melhus. I valget mellom alternativ A1 og A2 anbefaler rådmannen A2. A2 innebærer en investering inkl. mva på 80 mill. kroner. Dette innebærer at en må bruke 30 mill. kroner av rammen på 50 mill. kroner til uspesifiserte investeringsmidler i planperioden Dette reduserer frihetsgraden mhp hva kommunen kan investere i på andre områder uten at en ser på utgiftsreduksjoner/inntektsøkninger. 6

139 14/771-1 Dato Vedlegg 1 Prognoser og forenklet oversikt over alternative løsninger med forutsetninger Generelt: Den siste offisielle prognosen fra SSB ble publisert i Forutsetningene for fruktbarhet, dødelighet og nettoflytting til regionen ble i fjorårets prognose for Trondheimsregionen (TR2012) lagt på samme nivå som i SSBs prognose. Fødtetallene har de siste tre årene vært lavere enn anslått. I årets prognose er derfor fruktbarhetsnivået redusert noe. Dette gir litt færre fødte de første årene og noe lavere vekst i hele prognoseperioden. Levealder og dødelighet er på samme nivå som fjorårets anslag. I tillegg er det foretatt andre selvstendige vurderinger. Her blir de mest sentrale forutsetningene for årets prognose for Trondheimsregionen (TR2013) gjennomgått.: Grafene viser høy (rød) og middels (blå) alternativ mht utvikling. (Jf SSB). Diagram 1 og 2 Elevtallsutvikling for Flå og Rosmælen skoler 6 12 år Diagrammet viser utviklingen for Flå. Økningen er i hovedsak basert på utbyggingen av avsatt areal til boligbygging i arealplanen. Det vil si at det vil være usikkerhet med hensyn til når veksten vil komme, samtidig som det er ganske sikkert at den vil komme. Kapasiteten til Flå skole er beregnet til 70 elever når man legger Trondheimsnormen til grunn. Flå skole hadde ved telling per elever.

140 Diagrammet under viser utviklingen for Flå Kapasitet etter Trondheimsnormen

141 Diagrammet under viser utviklingen for Rosmælen. Økningen er i hovedsak basert på utbygging av Brannåsen. Kapasitet vurdert etter skjønn

142 Diagram 3 og 4 barnetallsutviklingen for Flå og Rosmælen 1 5 år

143

144 Investeringskostnader for utvidelse av skoler og barnehager Flå og Rosmælen Investering kr mill Levealderskostnad i millioner A1-2 skoler Oppgradering av Flå skole kr 50 mill = 140 elever (2015), to byggetrinn ,8 Barnehage Ler tilbygg/nybygg +3 avdelinger 24 Flå skole trinn 1 tilbygg og ombygging 50 mill (2015) 50 Flå skole trinn 2 tilbygg 70 elever (2025) 44 Barnehage Kvål nybygg +4 avdelinger 30 Rosmælen skole nybygg (2025) 180 A2-2 skoler Oppgradering av Flå skole for 210 elever (2015), ett trinn ,4 Barnehage Ler tilbygg/nybygg +3 avdelinger 24 Flå skole tilbygg (2015) 77 Barnehage Kvål nybygg +4 avdelinger 30 Rosmælen skole nybygg (2025) 180 B1 en skole fra 2025 Oppgrad. av Flå skole 50 mill (140 elever) i Felles skole for Ler og ,8 Kvål med 470 elever fra Barnehage Ler tilbygg/nybygg +3 avdelinger 24 Flå skole trinn 1 tilbygg og ombygging 50 mill (2015) 50 Barnehage Kvål nybygg +4 avdelinger 30 Rosmælen skole avvikles fra Felles 2 parallell skole nybygg (2025) 255 B2 en skole fra 2015 Felles skole for Ler og Kvål med 470 elever ,1 Barnehage Ler ombygging +3 avdelinger 20 Barnehage Kvål ombygging +4 avdelinger 22 Felles 2 parallell skole nybygg (2015) 255 Grunnlaget er utarbeidet av Eggen arkitekter. Arealberegningene er gjort med følgende forutsetning: - elevtallsvekst iht middel mellom høy og lav prognose pluss reservekapasitet 15 %. - arealbehov dimensjonert iht Trondheims arealnorm for barneskoler og erfaringstall for barnehager Iht Trondheimsnorm har Flå skole egentlig kapasitet for 70 elever. Med investering kr 50 mill økes kapasiteten til 140 elever, som er dagens behov. Prosjektene er plassert i tid iht behovet: +70 elever på Ler snarest mulig (for å dekke dagens elevtall) +70 elever i tillegg om ti år +85 elever på Rosmælen om ti år +50 barn i barnehager på Ler om 5 år +55 barn i barnehager på Kvål om 5 år

145 Alternativ A1 og A2 opprettholder 2 skoler og utelukker bruk av eksisterende skolelokaler til utvidelse av barnehagene: A1 medfører to byggetrinn på Flå skole, 1. trinn i 2015 med oppgradering for å dekke dagens elevtall (140 elever/kr 50 mill) og 2. trinn ca 2025 for 70 elever i tillegg. Ler barnehage kan utvides med 3 avdelinger i tilbygg til Flå skole. Kvål barnehage utvides med 4 avdeling i tilbygg eller nybygg på ny tomt pga usikkerhet i grunn. Rosmælen skole (3430 m2) må utvides vesentlig (til 4700 m2) i 2025, det er forutsatt nybygg på annen tomt pga usikkerhet i grunn. A2 er som A1 men med utvidelse av Flå skole for 210 elever (1-parallell skole) allerede i Forøvrig som A1. Alternativ B1 og B2 oppretter en felles skole for Ler og Kvål på ny tomt: B1 viser oppgradering av Flå skole for dagens elevtall i 2015 (140 elever/kr 50 mill), med avvikling av Flå skole og Rosmælen skole i Felles skole for 460 elever (2-parallell skole) fra Barnehager som A1, fremdriften utelukker bruk av eksisterende skolearealer for barnehagene. B2 viser ny felles skole. Flå og Rosmælen skoler avvikles tidsnok for at skolelokalene kan ombygges for barnehagene. Dette forutsetter bygging av ny skole fra Årskostnadsberegningene er gjort med følgende forutsetning: - investeringskostnad er prosjektkostnad inkl. mva - erfaringstall pr m2 (nybygg/tilbygg kr 35000/m2, ombygging/rehab iht TEK 10 kr 30000,-/m2) - årlig terminbeløp beregnet som annuitet med 5 % renter og 30 års nedbetaling - driftskostnad/m2/år er iht Holte Prosjekt FDV-nøkkel 2013, kr 1280,-/m2 for skolebygg, kr 1180,-/m2 for barnehager, redusert med inntil kr 100,-/m2 for forventet reduksjon av energikostnad pga rammer i TEK10 Beregningene antyder at en felles skole for Ler og Kvål vi gi lavere årskostnader på lang sikt enn det å opprettholde to skoler. En samlet skole vil være i nærheten av to fulle paralleller, dvs gunstig for drift. Det er betydelig usikkerhet knyttet til kostnadstallene. For å kunne gi gode sammenlignbare tall for prosjektene må det utføres nærmere kostnadsvurderinger av hvert alternativ. Vi vil anta at alternativ B2 kommer gunstigst ut i en videre vurdering av følgende: - risiko med grunnforhold - investeringskostnad inkl provisorier, rivingskostnad, tomtekostnad, - gjennomføring (3 prosjekter/flytteprosesser uten provisorier, istedenfor 4-5 prosjekter med byggearbeider på og i eksisterende anlegg),

146 - FDV kostnad (pga areal som skal drives og reduserte energikostnader i nybygg etter TEK10) - bygningsstandard, innemiljø og brukbarhet - personalkostnader - administrasjon, drift og renhold - mulighet for flerbrukshall med sambruk idrett/kroppsøving, mulighet for aula/forsamlingslokale for sambruk skole/kultur. Det vises til vedlagt prognose for elevtallsvekst og arealbehov og vurdering av årskostnader for de kommende 40 år.

147 Melhus kommune TILSTANDSANALYSER, RADONMÅLING OG ENERGIMERKING Saksansvarlig Morten Børseth Arkivsak 14/1005 Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag under denne linja 1. Melhus kommune vedtar at dokumentasjonen i denne sak danner grunnlag for en tiltak- og vedlikeholdsplan. 2. Denne planen utarbeides slik at tiltakene kan prioriteres når økonomi- og handlingsplanen for skal behandles. ::: Sett inn forslag over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: 1. Energiattest Høyeggen 17 (eksempel på rapport) 2. Melhus rådhus-radonmåling (eksempel på rapport) 3. Melhus Rådhus-tilstandsanalyse (eksempel på rapport) 4. Samleoversik tilstand og tiltak Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Tilstandsanalyser, energimerkerapporter og radonmålinger. Saksutredning Bakgrunn for saken Melhus kommune bevilget i kommunestyre midler for å gjennomføre tilstandsanalyser, radonmålinger og energimerking av alle kommunale bygg. Melhus kommune drifter og vedlikeholder en bygningsmasse på ca kvm. Bygningsmassen er fordelt på følgende måte: 11 skoler på til sammen kvm 13 barnehager på til sammen kvm 3 helsehus på til sammen kvm 3 idrettshaller på til sammen kvm 43 sosiale boliger på til sammen kvm 226 tilrettelagte boliger på til sammen kvm Næringsbygg på til sammen kvm Det ble gjennomført en konkurranse hvor Rambøll as ble valgt av til sammen 10 tilbydere. Arbeidene har vært gjennomført i løpet av 2013 og resultatene skal

148 Melhus kommune foreligge i sin helhet i løpet av våren 2014, det mangler energimerkerapporter for næringsbyggene.. Hva er en tilstandsanalyse En tilstandsanalyse går ut på å registrere og vurdere tilstanden til en bygning eller deler av en bygning. Resultatet skal danne basis for økonomiske beregninger eller arbeider. Tilstandsanalyser nyttes som grunnlag for mange ulike formål, f.eks. ferdigbefaring, garantibefaring, taksering, kjøp og salg av eiendommer, planlegging av ombygging og vedlikeholdsplan. Metoden som benyttes, vil avhenge av formålet med tilstandsanalysen. Det arbeide som vi får utført omtaler spesielt tilstandsanalyse som et nødvendig redskap for å planlegge vedlikeholdet. Mange av prinsippene beskrevet i disse rapportene, vil også være anvendelige ved tilstandsanalyse som grunnlag for andre formål. Hvorfor tilstandsanalyse og planlegging av vedlikeholdet Omfanget av skader på bygninger i Norge er betydelig, og årlig går store beløp til å utbedre skader som skyldes mangelfullt vedlikehold. Å vente med vedlikeholdsarbeider til skader har oppstått, krever høy utbedringsberedskap og store disponible økonomiske midler. Årlige tilstandsanalyser med en periodisk vedlikeholdsplan i bunnen legger grunnlag for det mest økonomiske vedlikeholdet. Se fig. 03. Hensikten med tilstandsanalysene er å korrigere vedlikeholdsplanen og tidlig fange opp skader som må utbedres. Denne typen vedlikeholdsplanlegging bidrar til å opprettholde bygningens tekniske standard og å redusere vedlikeholdskostnadene sett over bygningens brukstid. Bygningsdeler som f.eks. takrenner og tekniske installasjoner, har behov for oftere kontroll eller ettersyn enn én gang pr. år. En del vedlikehold av tekniske installasjoner må uavhengig av tilstand likevel utføres med faste intervaller når brukere av bygningen ikke kan akseptere driftsstopp, eller når kostnadene for en reparasjon blir urimelig høye i forhold til kostnadene ved forebyggende vedlikehold. Fig. 03 Økonomisk betraktning om fordelingen av forebyggende periodisk vedlikehold og løpende vedlikehold. Større andel av forebyggende periodisk vedlikehold vil redusere andelen av løpende vedlikehold. Total vedlikeholdskostnad blir lavest ved en fornuftig kombinasjon av løpende og periodisk vedlikehold.

149 Melhus kommune Definisjoner Det forekommer mange ulike begreper i forbindelse med tilstandsanalyse. Følgende betydninger bør brukes: Tilstandsanalyse: den samlede analysen; programmering, planlegging, undersøkelse, vurdering og rapportering Tilstandsregistrering: undersøkelse og nedtegnelse av hvilken tilstand en bygning eller en bygningsdel befinner seg i på et gitt tidspunkt Tilstandsgrad: uttrykk for i hvilken tilstand en bygningsdel befinner seg i, i forhold til et definert referansenivå Tilstandsbeskrivelse: redegjørelse for en bygningsdels tilstandsgrad basert på tilstandsregistrering Tilstandsvurdering: vurdering av registrert tilstand i forhold til en ønsket situasjon og med tanke på nødvendige tiltak Tilstandskontroll: sammenlikning mellom registrert tilstand og definerte og målbare krav, f.eks. krav fra myndigheter eller brukere Tilstandsdokumentasjon: alt materiale som redegjør for bygningens tilstand gjennom levetiden Beskrivelse av tilstand Tilstanden bør beskrives i forhold til et definert kvalitetsnivå, f.eks. tilstandsgrader. Det er viktig å tilstrebe størst mulig grad av objektivitet ved registreringen av tilstanden. Tilstandsgrader. Tilstanden kan angis ved tilstandsgrader. Antall tilstandsgrader bør begrenses til maksimalt fire. Flere tilstandsgrader kan gjøre tolkningen vanskelig. Referanse angir fire tilstandsgrader med følgende generelle betydning: Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad 1: Svake symptomer Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer Det er nødvendig å ha en nærmere referanse som definerer tilstandsgradene, se symptombeskrivelse nedenfor. Et symptom er en indikator på hvilken tilstand en bygningsdel befinner seg i. Eksempelvis vil begynnende malingsavflassing, eller at malingen smitter av, være symptomer på at bygningsdelen må males på nytt. Betydning og bestemmelse av tilstandsgrader kan baseres på symptombeskrivelser. Symptombeskrivelser kan bidra til økt objektivitet i angivelse av tilstanden. Slike symptombeskrivelser kan f.eks. være utformet som bildekataloger, eller som rene tekstbeskrivelser. For en pusset, malt fasade kan det eksempelvis fastsettes en tilstandsgrad for hvert av symptomene. Beskrivelse av tilstand i ord er nødvendig, og tilstandsgradering kan bare komme som et supplement til beskrivelsen. Beskrivelsen må være klar og entydig og ikke bli for detaljert. Omfang av symptomene eller skadene må angis som prosent, i areal eller som antall. Alternativt eller i tillegg kan det være hensiktsmessig å angi omfang på tegninger og skisser.

150 Melhus kommune Vedlikeholdsplan Generelt Tilstandsanalysen danner grunnlaget for forslag til vedlikeholdsplan. Den må inneholde forslag til vedlikehold og utbedringstiltak med kostnader og forslag til tidspunkt for utførelse. En bør skille mellom årlig plan for vedlikehold og periodisk vedlikeholdsplan. Figur 61 viser hvordan tilstandsanalysen brukes til å sette opp og korrigere vedlikeholdsplaner. Fig. 61 Flytskjema som viser den årlige prosessen med tilstandsanalyse, utarbeiding av vedlikeholdsplaner og kobling mot budsjett Årlig vedlikeholdsplan En årlig vedlikeholdsplan er en detaljert plan for tiltak som skal gjennomføres i løpet av året. Den årlige vedlikeholdsplanen vil omfatte vedlikeholdstiltak fra periodisk vedlikeholdsplan og utbedringsbehov som er oppstått i løpet av året. Tilstandsanalysen danner grunnlaget for vurdering av alle typer tiltak. Forslag til vedlikeholdsplan kan danne grunnlag for tildeling av midler. Planen må utarbeides i forkant av budsjettbehandling. På vedlikeholdsbudsjettet må man også sette av et beløp for løpende vedlikehold som skal dekke vedlikehold av tekniske installasjoner, og utbedring av uforutsette skader som kan oppstå i løpet av året. Den endelige vedlikeholdsplanen skal fungere som et program for vedlikehold som gjennomføres i løpet av året.

151 Melhus kommune Periodisk vedlikeholdsplan En periodisk vedlikeholdsplan gir en oversikt over hvilke vedlikeholdsarbeider som skal utføres, når de skal utføres og hvilke kostnader de vil kreve. Modernisering og ombygging som tar sikte på å heve bygningens standard, er ikke vedlikehold og må derfor holdes atskilt fra vedlikehold i budsjettet, men bør inngå i en total langtidsplan. Planen kan betraktes som en investeringsplan. En periodisk vedlikeholdsplan vil i første rekke inneholde forslag til vedlikehold som man vet vil gjenta seg med regelmessige intervaller. Utbedringstiltak som man ikke har økonomi til å sette på vedlikeholdsplanen førstkommende år, kan føres over i langtidsplanen. Årlig og periodisk vedlikeholdsplan kan kombineres til én plan som gir et totalbilde av planlagt vedlikehold. Løpende vedlikehold for øvrig må utføres når behovet oppstår, og kan derfor ikke langtidsplanlegges. Korrigering av periodisk vedlikeholdsplan må gjøres etter behov og minst én gang pr. år på basis av en tilstandsanalyse. Det kan vise seg å være nødvendig å framskynde arbeider i forhold til opprinnelig plan, eller tilstandsanalysen kan gi svar på om arbeidene kan utsettes et eller flere år. En periodisk vedlikeholdsplan vil gi en økonomisk oversikt over framtidige vedlikeholdskostnader, og gir muligheter for å utjevne fordelingen av vedlikeholdsinvesteringene. Periodisk vedlikeholdsplan bidrar til en rullerende planlegging av vedlikeholdet og danner et utgangspunkt for å sette opp årlig vedlikeholdsplan. Planlegging og gjennomføring av tiltak Når det er besluttet at vedlikeholdsarbeider skal settes i gang i henhold til årets vedlikeholdsplan, må man utarbeide en detaljert arbeidsbeskrivelse. Utbedrings- og vedlikeholdstiltak bør planlegges og gjennomføres som vanlige byggeprosjekter. Anbudsunderlag bør utarbeides, og prosjektene kan styres på lik linje med alminnelige byggeprosjekter, men må tilpasses størrelsen på prosjektene. Kostnadene må likeledes følges opp på en fornuftig måte. Det fins en rekke edbsystemer for planlegging og oppfølging av vedlikeholdsarbeider. Kvalitet og funksjon for en bygning sett i et levetidsperspektiv

152 Melhus kommune Denne anvisningen gir oversikt over forventede intervaller for vedlikehold og utskifting av materialer, komponenter og bygningsdeler. Anvisningen angir også aktuelle tiltak og henviser til mer utfyllende kilder. Data om vedlikehold og levetider kan brukes som grunnlag ved vedlikeholdsplanlegging, beregning av års- og livssykluskostnader og som underlag ved for eksempel tilstandsanalyser, tekniske rapporter, byggsertifisering eller tilsvarende bygningsteknisk dokumentasjon. Tilstandsanalysene som Rambøll har utarbeidet for Melhus kommune på alle bygg skal være et utgangspunkt for vedlikeholds- og utbedringsplanleggingen. Analysene gjennomføres med hensyn til bygningenes tekniske tilstand, hvor registrerte avvik i tilstandsgrad 2 og 3 anmerkes og det estimeres tilhørende prosjektkostnader for utbedring av avvikene. Registreres driftsmessige avvik ved befaringene medtas disse i rapporten i de tilfeller manglende utførelse av driftsmessige rutiner vil påvirke bygget negativt med økte fremtidige vedlikeholdskostnader. Dokumentasjon som er blitt fremlagt er plantegninger og arealoppstilling fra kommunens FDV- system. I tillegg er rapport fra siste brannsyn og kontroll fra mattilsynet fremlagt der de forefinnes. Det fremkommer i rapportene for hvilke bygg dette er fremlagt og tilhørende anmerkninger er medtatt i rapportene. Vurderingene baseres hovedsakelig på visuell observasjon i forbindelse med gjennomgang av bygningsmassen og dets tekniske installasjoner, samt på opplysninger som fremkommer av forelagt dokumentasjon. I tillegg er det gjennomført samtaler med driftsoperatør, samt kommunens vedlikeholds ansvarlig. På steder hvor det basert på visuell kontroll er mistanke om avvik med grunnlag for dybdekartlegging av årsak/tilstand er dette bestilt og gjennomført særskilt. Rambøll har tatt forbehold om at det kan være forhold som ikke blir belyst i tilstrekkelig grad i forbindelse med gjennomgangen, slik at skjulte feil og mangler kan foreligge. I rapporten er kun de registrerte avvik som er vurdert å representere tilstandsgrad 2 eller 3 medtatt og beskrevet. Tiltakene er plassert under tilhørende bygningsdelsnummer der dette er entydig. Prosjektkostnader for foreslåtte tiltak er gitt i egne tabeller for tekniske avvik. Alle prosjektkostnader er inkl. mva. Vedlagt rapporten er mer detaljerte kalkyleoppsett for tiltakene, der det tydelig framkommer hva som er beregningsgrunnlag og metode. Kostnader for utbedring av avvikene er basert på erfaringstall og faglig skjønn. Dette omfatter totale prosjektkostnader for utbedring av avviket, inklusive eventuelt utarbeidelse og fremsendelse av søknad for søknadspliktige tiltak samt planlegging, kontroll av planlegging, utførelse og kontroll av utførelse i den grad de enkelte ytelsene er nødvendige/relevante for et ferdig resultat. Alle prosjektkostnader er inkl. mva. I kapittel 2.2 i tilstandsanalyserapportene fremkommer registrerte svikt i driftsmessig rutiner som ved manglende utførelse vil påvirke byggets vedlikeholdsbehov negativt. I forbindelse med tilstandsregistreringen for vedlikeholdsplanlegging er det foretatt en vurdering av byggenes generelle tilstand i en vektet tilstandsanalyse i kapittel 2.3. Det er angitt en tilstandskarakter fra 0-3 på 16 forskjellige bygningsdeler, der

153 Melhus kommune hvor 0 er topp og 3 er bunn. I samme kapittel beregnes en vektet funksjonell tilstandgrad hvor 11funksjonelle forhold karaktersettes med bruk av samme skala. Det vil i rapporten framkomme noe generell informasjon om eiendommen og en kort vurdering av teknisk tilstand på nåværende tidspunkt. Det vil i rapporten bli lagt ved noen bilder som viser eksempler på typiske og spesielle forhold. Det vil i tiden fram til budsjettet for 2015 utarbeides en vedlikeholdsplan hvor rådmannen vil prioritere nødvendig vedlikehold med utgangspunkt i tilstandsanalysen som Rambøll har utarbeidet. Denne vedlikeholdsplanen er tenkt rullert hvert 4 år og alle nye tiltak vil bli inntatt fortløpende i planen. Dette arbeidet ser vi for oss at Melhus kommune selv skal utføre. Dette for å kunne få et eierskap til planen og til våre egne bygg.

154 Melhus kommune Energimerking av bygg Krav Energimerking er obligatorisk for alle ved salg eller utleie av yrkesbygg. I tillegg skal alle yrkesbygg over 1000 kvm alltid ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) Ikrafttredelse Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er mindre energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Status Melhus kommune har engasjert Rambøll til å energimerke alle kommunens bygninger. Fysiske befaringer er utført og beregninger er foretatt. Kommune har mottatt energimerking på alle sine boliger pr. februar 2014 og vil i løpet av kort tid få oversendt resterende energimerking på offentlige bygninger. Boligene har energikarakter i område: C til G med hovedvekt på E og D. Oppvarmingskarakter er i området: GRØNN til RØD med hovedvekt på RØD. Eksempler på bygninger i hver ende av skalaen: C-ORANGE : Strandvegen 40 E-GRØNN : Rådhusvegen 11 G-RØD : Omsorgsboliger Lenalia, Oddhaugen 12

155 Melhus kommune EPC- Energy Performance Contracting - Energisparekontrakt Energisparing med garanti Energy Performance Contracting (EPC) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energi-effektiviseringstiltak med garantert resultat. Med en EPC-avtale vil det kunne bli realisert sparetiltak som ellers ikke ville blitt igangsatt. I en slik modell er det en ekstern aktør en energientreprenør som både planlegger og gjennomfører sparetiltakene etter avtale med kommunen. Det gis kontraktfestet garanti for innsparing, og entreprenørens kostnader dekkes av mellomlegget mellom gamle og nye energikostnader i en avtalt periode. Etter avtaleperiodens utløp vil kommunen nyte godt av hele innsparingen. Energimerkerapportene er et godt utgangspunkt for dette arbeidet. INTENSJONEN EPC Rasjonell anskaffelse, prosjektering og prosjektledelse Anskaffelse med fokus på resultatet Energiforbruket etterprøves og avregnes Tilbyder gis incentiver til å utnytte sin kompetanse og kreativitet Redusert risiko for byggeier, garantert besparelse Mulighet til langsiktig kontrakt for entreprenør Muligheter EPC Realisere ideer som driftsansvarlige har tenkt på lenge Ta etter noe vedlikeholdsetterslep Få rutiner for overvåkning og service Redusere energiforbruket Redusere andre driftskostnader Bruke kompetansen når man bygger nytt Skape optimisme Enøk gir synergi Opplæring og motivasjon Fokus på ressursbruk Redusert vedlikeholdsetterslep Anlegg som er energieffektive gir oftest bedre inneklima Fornøyde eiere, brukere og driftspersonell Støtte fra Enova Kartleggingsstøtte for enøkanalyser og 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr investeringsstøtte til energitiltak i eksisterende bygg +/- 80 øre/kwh år

156 Melhus kommune EPC modellen Gjennomføring av EPC kan deles inn i følgende fire faser. Fase 0: Etablere prosjekt, Doffinutlysing, forhandling, kontrahering Fase 1: Analyse av alle bygg, bestemme tiltakspakke Fase 2: Investering, gjennomføre fysiske tiltak Fase 3: Garantiperiode, oppfølging Fase 0 - Kompetanse- og pristest Tilbyderne gjennomfører en analyse av et representativt testbygg: Lundamo ungdomsskole og Horghallen skal foreslå relevante tiltak Beregne besparelser energi og kroner Garantere for besparelsen

157 Melhus kommune Testen vektes tungt fordi Her kan tilbydere legge inn tyngde for å bevise hva de duger til Her etableres en forventning til senere analyser samt pris- og sparenivå i porteføljen Dersom entreprenøren ikke klarer å følge opp i resten av porteføljen vil eier ikke bestille gjennomføring. - Dette vet entreprenør Entreprenør velges Fase 1 Analyse, tiltakspakke Entreprenør leverer energianalyser for alle bygg og anlegg som er med. Alle tiltak, både lønnsomme og ulønnsomme skal vurderes og dokumenteres etter bestemte krav. Entreprenøren garanterer både investeringer, driftsutgifter og besparelser på tiltakspakken. Kommunen hvilke tiltak som skal være med i gjennomføringsdelen. På dette tidspunktet har kommunen også anledning til å trekke seg helt ut, siden det i anbudsprosessen kun gjøres bindende avtale for fase 1, med opsjon på fase 2 og 3 Tiltakene en kombinasjon mellom vedlikeholds- og energitiltak. Kommunen velger hvilke tiltak som skal være med. Kommunen bærer risikoen knyttet til energipris og klimaendring, mens entreprenøren bærer risikoen knyttet til investeringer og besparelser. Fase 2 Investering Kommunestyret velger om vi skal gå videre med fase 2 og 3. Investeringene låst, og innsparingen i kwh/år er garantert. Gjennomføringsfasen settes i gang. Da blir det en periode på 1-2 år med stor aktivitet, der alle tiltak på bygg som er med i prosjektet gjennomføres Fase 3 Garantiperiode Alle valgte tiltak er gjennomført/installert. Entreprenøren har etablert et energioppfølgingssystem der forbruket i alle bygg skal følges nøye opp, slik at det kan settes inn tiltak dersom forbruket IKKE er som forutsatt. I garantiperioden er det Oppfølgingsmøter, ofte kombinert med kursing av driftspersonell og andre. Det er også vanlig med ulike aktiviteter og motivasjonstiltak, f. eks rettet mot skolene. Etter hvert år i garantiperioden gjennomføres en evaluering. Faktisk forbruk justeres etter temperaturen for det enkelte år, slik at tallene for hvert år blir direkte sammenlignbare. Den justerte besparelsen sammenlignes så opp mot den garanterte. Dersom besparelsen ligger innenfor % av garantien, så er kontrakten oppfylt. Er besparelsen under 90 % av garantien, så betaler entreprenøren mellomlegget (opp til 90 %). Dersom besparelsen er over 110 % så deler entreprenør og kommunen det overskytende. Denne mekanismen er viktig for kommunen, da muligheten for bonus gir entreprenøren et incitament til å hjelpe til med å effektivisere driften i hele garantiperioden. Når garantiperioden er over, er hele investeringen nedbetalt og kommunen kan nyte godt av reduserte energikostnader.

158 Melhus kommune Eksempler Klæbu med Siemens Sparegaranti på ca. 10 % Nedre Eiker , Norsk Enøk og Energi 20 % spart og en fornøyd driftsorganisasjon Elverum med Siemens Sparegaranti på ca. 20 % Melhus Kontrakt med AF GRUPPEN ASA Igangsatt fase 1 Melhus kommune Estimert investering inn i ren ENØK- og rehabiliteringsinvestering. Energibesparelse 19,7% kwh. ENØK-investering ,- Rebah.-investering ,- Samlet investering ,- Estimeringen er basert på mottatt grunnlagsdata samt foreløpige estimater på allerede befarte bygg. Disse er foreløpige og vil bli oppdatert når analysene nærmer seg ferdige. Fremdriftsplan AF Gruppen er kommet godt i gang med arbeidet i fase 1 hvor de har gjennomført 2 befaringsrunder i bygningene. I forbindelse med den siste befaringsrunden fikk vi pressentert forslag til tiltak fra den 1. befaringsrunden som omhandlet tiltak i 6 bygg. Når resultatene fra den siste befaringsrunden foreligger vil rådmannen legge frem en sak i vår med forslag til mulige tiltak. RADON 1. Bakgrunn Melhus kommune engasjerte Rambøll Norge as i oppdrag å gjennomføre tilstandsanalyse av alle kommunale bygninger, dette innebærer også radonmålinger. Det ble utført radonmålinger med sporfilm vinteren Målere ble utsendt fra Rambøll og utplasser av Driftspersonellet etter instruks gitt i notat utarbeidet av Rambøll. Målingene har funnet sted i perioden fra slutten av januar til begynnelsen av april. Formålet med Radonmålingene er å avdekke hvorvidt bygningsmassen oppfyller krav til radonkonsentrasjoner i henhold til strålevernforskriften.

159 Melhus kommune 2. Kort om Radon Radon (222-Rn) er en radioaktiv, usynlig og luktfri edelgass som dannes naturlig gjennom nedbrytning av grunnstoffet radium. Når radon brytes videre ned, dannes det en rekke metalliske stoffer. Disse kalles radondøtre. Det er de kortlivede radondøtrene som gir den stråledosen lungene blir utsatt for når vi puster inn radonholdig luft. Radon er påvist kreftfremkallende for mennesker, og regnes som den viktigste risikofaktor for lungekreft etter røyking. Radon tilføres fra byggegrunnen, først og fremst der det fins bergarter som granitt og alunskifer. Radon med sine datterprodukter er den kvantitativt viktigste strålekilden i Norge. Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i norske bolighus anslås til ca. 70 Bq/m³. Det er beregnet at ca. 7 % av den totale boligmassen har radonkonsentrasjoner over tiltaksnivået på 200 Bq/m³. Radon avgis fra enkelte bergarter (spalting fra uran via radium) og kommer inn i boligen gjennom utettheter i konstruksjoner mot grunnen. Vinterstid stiger innelufta på grunn av luftas oppdrift, det oppstår innvendig undertrykk over konstruksjoner mot grunnen, og radonholdig luft trekkes inn i boligen. Normalt er radonkonsentrasjonen lavere i etasjene over bakken. Statens strålevern vedtok i september 2009 å endre sine anbefalinger for radon1. Den nye anbefalingen betyr en innskjerping av tiltaksgrensene som tidligere har vært gjeldene. I henhold til TEK 13-5 anbefaler strålevernet nå at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m³. Videre anbefaler Strålevernet at radonnivåer alltid skal være lavere enn en maksimumsgrense på 200 Bq/m³. Den nye anbefalingen er i tråd med regjeringens strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge og anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Disse verdiene er nå implementert i lovverket og Rambøll Norge anbefaler at Statens Stråleverns og teknisk forskrift sine anbefalinger legges til grunn for alle tiltak mot radon. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. Konsentrasjoner under 100 Bq/m³ regnes som en normal radonkonsentrasjon Bq/m³ regnes som en høy radonkonsentrasjon. Hvis man oppholder seg mye i slik inneluft, vil risikoen for lungekreft være i samme størrelsesorden som for en dagligrøyker2. De kortlivede radondøtrene, som dannes når radon brytes ned, gir det meste av stråledosen til lungene ved opphold i radonholdig inneluft. Om lag halvparten av årlig effektiv stråledose til en gjennomsnittsnordmann skyldes radon og radondøtre. Verdens helseorganisasjon har konkludert med at radon er den nest viktigste årsak til lungekreft, og at det bare er røyking som representerer en større risiko. 3 Måleutstyr Målingene ble gjennomført ved hjelp av CR-39 sporfilm. Sporfilm er en liten brikke laget av et materiale som har evne til å registrere alfastråling. Alfastråler fra radon og datterprodukter har stor energi og etterlater mikroskopisk skade (spor) når de

160 Melhus kommune treffer slike materialer. Sporfilmen benytter plast av type CR-39 for registrering av spor. Ved hjelp av kjemisk behandling kan disse sporene forstørres og telles under mikroskop. Antall spor er proporsjonalt med radonmengden i luften. Sporfilmen ble analysert ved Radonlabs laboratorium i Oslo. 4 Målepunkter Målinger er utført ved at sporfilmer er utplassert i alle våre bygg. Utplasseringen har foregått i samsvar med produsentens spesifikasjoner, for å utelukke eventuelle forstyrrelser som kan påvirke målingene. Eksempler på dette er elektronisk utstyr som radio, TV, PC skjermer, mobiltelefoner og lignende da de genererer magnetiske felt som kan forstyrre radonmålingene. Radonmåleren ble derfor plassert mer enn 1 meter fra slikt utstyr. Målingens presisjon er best når radonmåleren plasseres minimum 1 meter fra eventuelle vinduer og 0,5 m over gulvet. Målingene har funnet sted over et stort geografisk område med store lokale variasjoner i berggrunn og løsmasser. Det er derfor ikke ansett som hensiktsmessig å si noe generelt om grunnforholdene i dette dokument. Dette kan med fordel utredes i oppfølgende arbeider etter målingene. Bygningsmassen er ikke kartlagt, men siden det dreier seg om eksisterende bygningsmasse som ved oppføring ikke var underlagt de seneste tekniske forskrifter og krav mhp. radon, er det ikke sannsynlig at bygningene er utført med radonsperre eller radonbrønner. Det har så vidt oss bekjent vært normal drift i bygningene under måleperioden. 5 Resultater Resultatene av målinger er sammenfattet i Tabellen under. Innemiljøet er mest stabilt i vinterhalvåret, og vi får de mest pålitelige målingene i tidsrommet fra midten av oktober til midten av april. Resultatene er oppgitt som årsmiddelverdi. Det ble målt 62 målinger i bygningsmassen som er over en årsmiddelverdi på 100 bq/ m³ Type bygg Antall målinger over 100 Merknader. bq/ m³ Skole, barnehager og 19 idrettsbygg Sykehjem 9 Gjelder ikke frittstående omsorgsboliger som

161 Melhus kommune hører med til enheten Boliger 25 Alle typer boliger og leiligheter Næring 7 Solgte enheter siden 2 målingene er tatt 6 konklusjon Statens Strålevern anbefaler at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m³. Videre anbefaler Strålevernet at radonnivåer alltid skal være lavere enn en maksimumsgrense på 200 Bq/m³. Tiltak utføres i alle bygg der målerverdien overstiger 100 bq/m³ og utføres slik at vi som hovedmål ikke skal ha årsmiddelverdier over 100 bq/m³ og slik at de aldri overstiger en årsmiddelverdi på 200 bq/m³ Tiltak som kan benyttes er feks. Tetting av utettheter i bygningsmassen, justering/oppgradering av ventilasjon, Radonsug eller Radonbrønner. Bygg og eiendom har i løpet av høsten/ vinteren 2013/2014 kjøpt inn måleutstyr til logging av radonkonsentrasjon over både kort og lang tid samt et program for dokumentasjon av måleresultater og tiltak. Det ble lagt vekt på enkel betjening samt beskyttelse mot uautorisert flytting (manipulering) av instrumentet. I tillegg ble det kjøpt inn en sniffer som kan benyttes til å finne eventuelle steder hvor Radon siver inn i bygget. Det er også sendt personell på kurs i å bruke det innkjøpte måleinstrumentene. I tillegg sender vi 2 stk. på videregående kurs i Radon dette omfatter inspeksjon, prosjektering og utførelse av tiltak mot Radon i eksisterende bygninger. Vi er kommet i gang med å forsøke å lokalisere hvor radon kommer inn i bygg og med bakgrunn i funnene gjøre tiltak. Vi har startet arbeidene der vi har dokumentert de høyeste radonkonsentrasjonene, den høyeste årsmiddel konsentrasjonen som er målt i våre bygg med sporfilm er 490 bq/m³. Det er ca 30 bygg som har registrert ett eller flere måleresultater over 100 bq/m³, ca. 60 % av måleresultatene er under 200 bq/m³.

162 Melhus kommune Vurdering: Med bakgrunn i den dokumentasjonen som nå forligger mener rådmannen at vi har et veldig godt grunnlag for å lage en vedlikeholdsplan som grunnlag for fremtidige disponeringer av tilgjengelige ressurser. Det er naturlig at dette arbeidet gjennomføres slik at vedlikeholdsplanen med tilhørende tiltak foreligger i god tid før arbeidet med økonomi og handlingsplanen for starter, slik at denne danner grunnlaget for økonomiske prioriteringer i helhetsbildet av økonomien i kommunen.... Sett inn saksutredningen over denne linja

163 Adresse Høyeggen 17 Postnr 7224 Sted MELHUS Leilighetsnr. Gnr. 96 Bnr. 24 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av MELHUS KOMMUNE Rambøll Norge AS v/ Flerbruker Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at boligen er energieffektiv, mens G betyr at boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk Brukeren har valgt å ikke oppgi målt energibruk.

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Finansiering av bolig Startlån Betjenes med renter og avdrag Boligtilskudd

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 4.3.2014 Behandlede saker: PS 7-17/14 FO 1/14 Kommunestyresalen, Melhus rådhus kl. 16.00-19.45

Møteprotokoll. Kommunestyret 4.3.2014 Behandlede saker: PS 7-17/14 FO 1/14 Kommunestyresalen, Melhus rådhus kl. 16.00-19.45 Møteprotokoll Kommunestyret 4.3.2014 Behandlede saker: PS 7-17/14 FO 1/14 Kommunestyresalen, Melhus rådhus kl. 16.00-19.45 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Jorid Oliv Jagtøyen Nestleder Sigmund

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Formannskapet 10.02.2015 Behandlede saker: 27-33/15

Formannskapet 10.02.2015 Behandlede saker: 27-33/15 Møteprotokoll Formannskapet 10.02.2015 Behandlede saker: 27-33/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00-14.30 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Jorid Oliv Jagtøyen Nestleder Sigmund Gråbak

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet.

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Gamvik kommune MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Mehamn samfunnshus, Lillesalen Møtedato: 31.01.2012 Tid: 10:00-00:00 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Inga Manndal Nestleder Torfinn Vassvik

Detaljer

Til orientering vil det før formannskapets møte settes, avvikles generalforsamling i Verdal Boligselskap AS og møte i administrasjonsutvalget.

Til orientering vil det før formannskapets møte settes, avvikles generalforsamling i Verdal Boligselskap AS og møte i administrasjonsutvalget. Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 26.11.2012 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehusets møterom 1 Dato: 20.06.2006 Tidspunkt: 15:00 Følgende medlemmer møtte: Rolf Espenes, Lisbeth Hind Tobiassen,

Detaljer

Innstilling fra komite plan og samfunn i sak 96/15 vil bli utdelt i møtet. Verdal, 28. august 2015. Bjørn Iversen Ordfører (s)

Innstilling fra komite plan og samfunn i sak 96/15 vil bli utdelt i møtet. Verdal, 28. august 2015. Bjørn Iversen Ordfører (s) Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 03.09.2015 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.12.2012 Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Leka kommune Møteprotokoll Formannskap Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 17.2.215 Tidspunkt: 11: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per Helge Johansen LEDER SP Trond C. Hiller

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Vedtak: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan 2011 2014 og Årsbudsjett 2011 vedtas med følgende presiseringer: 1. Handlingsprogram 20112014

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/09 09/320 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 04.03.2009

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/09 09/320 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 04.03.2009 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 25.03.2009 Tid: Kl 12.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 09 90 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy Rådhus Møtedato: 22.08.2007 Tid: 0900

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy Rådhus Møtedato: 22.08.2007 Tid: 0900 Karlsøy kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy Rådhus Møtedato: 22.08.2007 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 777 46 000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 17.11.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no eventuelt

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1 Dato: 28.11.2006 Tidspunkt: 15:00 Eventuelle forfall meldes til sentralbordet på tlf 77 18 92 00. Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling.

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE PROTOKOLL

KARLSØY KOMMUNE PROTOKOLL KARLSØY KOMMUNE PROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 24.11.2008 Tilstede på møtet: Bent Gabrielsen, Svein-Egil Haugen, Elisabeth Johansen, Bjørn Lian, Kjell Lekang, Stig Einar Mork,

Detaljer

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!!

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Ekstraordinært møte Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. 19.03.2014 Tid: 18:30 Hilde Borger (H), Olav Breivik (H) Berit Johansen (FrP) Rådmann Bjørn Sjøvold, sekretær Trude Paulsen

MØTEPROTOKOLL. 19.03.2014 Tid: 18:30 Hilde Borger (H), Olav Breivik (H) Berit Johansen (FrP) Rådmann Bjørn Sjøvold, sekretær Trude Paulsen MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtedato: Forfall: Varamedlemmer: Andre: 19.03.2014 Tid: 18:30 Hilde Borger (H), Olav Breivik (H) Berit Johansen (FrP) Rådmann Bjørn Sjøvold, sekretær Trude Paulsen 6 fremmøtte

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder HØYRE/FRP Reidunn

Detaljer

Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/91-2 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Finansieringsplan for restaurering av kommunal bolig Nordtun I på Skage. Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Komite for liv og lære 14.10.2015 Behandlede saker: PS 42-47/15

Komite for liv og lære 14.10.2015 Behandlede saker: PS 42-47/15 Møteprotokoll Komite for liv og lære 14.10.2015 Behandlede saker: PS 42-47/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg. kl. 09.00-11.30 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Joralf Rindli Nestleder Einar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30. Til stede på møtet

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30. Til stede på møtet Ibestad kommune MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Marit Johansen Erik Roll Eidar

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid: 05.03.2015 kl. 09:30 12:25 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, Formannskapssalen Guri Kosberg Høen, nestleder Ann Karin Haugen

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 11/84 SØKNAD TIL FYLKESMANNEN I ØSTFOLD OM EKSTRAMIDLER TIL BARNEVERN

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 11/84 SØKNAD TIL FYLKESMANNEN I ØSTFOLD OM EKSTRAMIDLER TIL BARNEVERN Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 07.02.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 82 44 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Marnardal kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 14:15 18:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helge Sandåker

Detaljer

Møteinnkalling ORKDAL KOMMUNE

Møteinnkalling ORKDAL KOMMUNE ORKDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Orkdal kommune Møtedato/tid : Torsdag 8. februar 2007 kl 13.00. Møtested/lokaler : Formannskapssalen Deltagere fra KU : Karen Unni

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 08.10.2013 09.00. Møteinnkalling

FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 08.10.2013 09.00. Møteinnkalling FRØYA KOMMUNE FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 08.10.2013 09.00 herredshus Møteinnkalling Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Knut Inge Store Oddvar Betten LEDER NESTLEDER. A SV Hanne Iversen Tor Gunnar Henriksen

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Knut Inge Store Oddvar Betten LEDER NESTLEDER. A SV Hanne Iversen Tor Gunnar Henriksen Side 1 av 8 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 26.11.2013 Tid: 08:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Formannskapet Moer sykehjem 21.11.2012 2. et., møterom 1-2

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Formannskapet Moer sykehjem 21.11.2012 2. et., møterom 1-2 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Formannskapet Moer sykehjem 21.11.2012 2. et., møterom 1-2 Fra F-sak: 77/12 Fra kl.: 16.30 Til F-sak: 80/12 Til kl.: 18.15 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Formannskap Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 10.11.2010 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Formannskap Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 10.11.2010 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Formannskap Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 10.11.2010 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00 eller pr. e-post til post@storfjord.kommune.no.

Detaljer

UTBYGGING AV OMSORGSSENTER PÅ NEDRE MELHUS STATUS

UTBYGGING AV OMSORGSSENTER PÅ NEDRE MELHUS STATUS MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtedato: 16.06.2010 kl. 14.00 Møtested: Buen omsorgssenter, nedre Melhus Arkivsak: 200-2010 Sakliste: SAK 12/2010 SAK 13/2010 SAK 14/2010 SAK 15/2010 SAK 16/2010

Detaljer

Søgne kommune. Saksframlegg. Godkjenning av protokoll fra 03.12.13. Rådmannens forslag til vedtak:

Søgne kommune. Saksframlegg. Godkjenning av protokoll fra 03.12.13. Rådmannens forslag til vedtak: Søgne kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2012/2493-491/2014 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 07.01.2014 Saksframlegg Godkjenning av protokoll fra 03.12.13 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/14 Administrasjonsutvalget

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 06.11.2012 kl. 9:00 11.40. Sted: Ordførerens kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 06.11.2012 kl. 9:00 11.40. Sted: Ordførerens kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: 06.11.2012 kl. 9:00 11.40. Sted: Ordførerens kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Torhild

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Varamedlem Merethe Moum Sak 156/15 Varamedlem Berit Wold Fjelle Guro Angell Gimse

Varamedlem Merethe Moum Sak 156/15 Varamedlem Berit Wold Fjelle Guro Angell Gimse Møteprotokoll Formannskapet 27.10.2015 Behandlede saker: PS 155-159/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00 - Tilstede på møtet Forfall Møtt for Gunnar Krogstad Stine Estenstad Bente Estenstad

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011 Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2010/4117-2 Saksbehandler: Eiliv Elden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011 Folkets Hus utbygging. Vedlegg: Folkets

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.11.2008 Tid: 10.00 12.30 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Geir Ove Bakken AP Medlem Jenny Marie Rasmussen

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 25.09.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Spydeberg kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 02.11.2010 Møtetid: Kl. 16:00 19.05 Møtested: Formannskapssalen Saksnr.: 061/10-065/10 Faste representanter: Ordfører Britt E. Gulbrandsen, Krf

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Møtedato/tid: 07.10.2013 kl. 10:00 13:30 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, Kommunestyresalen Oddvar M. Lian, leder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Personal- og økonomiutvalget

HOVEDUTSKRIFT Personal- og økonomiutvalget MØTE NR. 6/2005 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 17.08.2005 Tid: Fra kl.: 10.30 - til kl. 14.35 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Forfall: MERKNADER: PROTOKOLL:

Detaljer

Melhus kommune. Møteprotokoll. Møtedato: 28.11.2012 Fra: kl. 09.00 Til: 13.10

Melhus kommune. Møteprotokoll. Møtedato: 28.11.2012 Fra: kl. 09.00 Til: 13.10 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: KOMITE FOR LIV OG LARE Formannskapssalen, Melhus rådhus Behandlede saker: 69-76/12 Møtedato: 28.11.2012 Fra: kl. 09.00 Til: 13.10 Til stede på møtet: Funksjon: Navn: Forfall:

Detaljer

Saksframlegg. Godkjenning av protokoll fra formannskapet 18.03.15

Saksframlegg. Godkjenning av protokoll fra formannskapet 18.03.15 Søgne kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2012/2494-14197/2015 Saksbehandler: Camilla Erland Aarnes Dato: 09.04.2015 Saksframlegg Godkjenning av protokoll fra formannskapet 18.03.15 Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Formannskapet 14.04.2015 Behandlede saker: PS 56-61/15

Formannskapet 14.04.2015 Behandlede saker: PS 56-61/15 Møteprotokoll Formannskapet 14.04.2015 Behandlede saker: PS 56-61/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00-14.00 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Jorid Oliv Jagtøyen Nestleder Sigmund

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.06.2015 Kommunestyret 30.06.2015

Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.06.2015 Kommunestyret 30.06.2015 Frosta kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/2745-1 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.06.2015 Kommunestyret 30.06.2015 Strategivalg for bygging på eiendommen

Detaljer

Tilleggsinnkalling(2)

Tilleggsinnkalling(2) STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAPET Tilleggsinnkalling(2) Møtested: Kommunestyresalen Dato: 20.03.2013 Tidspunkt: 09:30 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 00, eller e-post: postmottak@stokke.kommune.no

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: FORMANNSKAPSSALEN Møtedato: 12.04.2016 Tid: 09.00-15.30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune.no

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskap

Møteprotokoll for Formannskap SPYDEBERG KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskap Møtedato: 05.06.2014 Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 16:00 20.30 Til stede Medlemmer: Birgitta Grimeland, Gunnar Espelid, Jeanette Bach Mikkelsen, Knut

Detaljer

MuTTATT MAY,2016 \ Tildeling av startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning av bolig for 2016

MuTTATT MAY,2016 \ Tildeling av startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning av bolig for 2016 Retur: Husbanken Husbanken Postboks 1404, 8002 BODØ Tana kommune - Deanu gielda Rådhusveien 3 9845 Tana MuTTATT MAY,2016 \ Deres dato 19.01.2016 Vår dato 02.03.2016 Deres referanse Vår referanse 2016/1379-2

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: P15 Arkivsaksnr.: 12/834

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: P15 Arkivsaksnr.: 12/834 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: P15 Arkivsaksnr.: 12/834 FISKERIHAVNUTBYGGING I ÅKERØYA - GODKJENNING AV REVIDERT KOSTNADSOVERSLAG OG FINANSIERINGSPLAN. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE NR 10 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 29/09 09/635 SØKNAD OM STARTLÅN - FORHØYET LÅNEOPPTAK

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE NR 10 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 29/09 09/635 SØKNAD OM STARTLÅN - FORHØYET LÅNEOPPTAK RINGERIKE KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDKOMITEEN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.11.2009 Tid: kl. 17.00 Forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117481 (Ingebjørg)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN Rådmannens forslag til vedtak: Kommunens

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.11.2014 079/14 Kommunestyret 26.11.2014 071/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.11.2014 079/14 Kommunestyret 26.11.2014 071/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-614, TI-&30 10/939 14/7525 Stian Skjærvik 13.11.2014 Service-/næringsbygg - avklaring eierskapsløsning Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2012 FOR BÅTSFJORD KOMMUNE

ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2012 FOR BÅTSFJORD KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Rådhus Møtedato: 11.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985320 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Styret for miljø og utvikling

Styret for miljø og utvikling Styret for miljø og utvikling Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: 26.11.2013 Tid: 09:00-14:40 Møteprotokoll Faste medlemmer som møtte: Navn Håvard Hargaut-Jensen Leder AP Kurt

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 12/1343-36 Saksbehandler: Geir Aalgaard Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune skal sluttføre arbeidet med å forhandle med Domstoladministrasjonen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/363 Budsjett 2015 med økonomiplan 2015-2018 Saksbehandler: Anne-Kari Grimsrud Arkiv: 150 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 41/14 Formannskapet 04.12.2014 PS 66/14

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 12/3248 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL

Detaljer

Møteprotokoll. Tvedestrand kommune. Formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: 01.09.2015 Tid: 15:00 17:00

Møteprotokoll. Tvedestrand kommune. Formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: 01.09.2015 Tid: 15:00 17:00 Tvedestrand kommune Møteprotokoll Formannskap Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: 01.09.2015 Tid: 15:00 17:00 Faste representanter som møtte: Jan Dukene Leder TTL Carl F. Bertelsen Nestleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 13.09.2012 Tid: Kl. 09.15 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Ordfører Ole André Myhrvold Varaordfører Christian Granli

Detaljer

Møteprotokoll. Tvedestrand kommune. Formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: 16.04.2013 Tid: 15:00

Møteprotokoll. Tvedestrand kommune. Formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: 16.04.2013 Tid: 15:00 Tvedestrand kommune Møteprotokoll Formannskap Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: 16.04.2013 Tid: 15:00 Faste representanter som møtte: Jan Dukene LEDER TTL Carl F. Bertelsen NESTL H Morten

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Rådet for funksjonshemmede. Rådmann Alf Thode Skog, Kommunalsjef Anne Sofie Andersen og møtesekretær Lene H. Ruggli

MØTEPROTOKOLL. Rådet for funksjonshemmede. Rådmann Alf Thode Skog, Kommunalsjef Anne Sofie Andersen og møtesekretær Lene H. Ruggli MØTEPROTOKOLL Rådet for funksjonshemmede Sted: Rakkestad Kulturhus, Kommunestyresalen Dato: 27.10.2014 Tid: 18:00-20:00 Til stede på møtet Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Aud Sigrun Brigtsen Nestleder

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har ekstraordinært møte i Ås rådhus, Lille sal

MØTEINNKALLING. Formannskapet har ekstraordinært møte i Ås rådhus, Lille sal MØTEINNKALLING Formannskapet har ekstraordinært møte i Ås rådhus, Lille sal 17.12.2008 kl 16.30 NB! Møtet er åpent for publikum. Saksdokumentene ligger til offentlig gjennomsyn på rådmannskontoret. Saksliste:

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Ekstra Møteinnkalling

Ekstra Møteinnkalling HARSTAD KOMMUNE Ekstra Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 18.07.2011 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter

Detaljer

Rana kommune. Informasjon om Startlån,

Rana kommune. Informasjon om Startlån, Rana kommune Informasjon om Startlån, Hvorfor settes temaet på dagsordenen? Tidsaktuelt tema strategisk virkemiddel for kommunen. Stor vekst i utlån risiko. Trangere nåløye for boliglån. Finanstilsynets

Detaljer

MØTEBOK. Formannskapet. Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:

MØTEBOK. Formannskapet. Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Møtested: Formannskapssalen, rådhuset Møtedato: 23.05.2005 Tid: 11.00 MØTEBOK Formannskapet Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Bjørn Inge Mo Karl Idar

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Harald Rognes MEDL BL Erling Lenvik ORD AP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Harald Rognes MEDL BL Erling Lenvik ORD AP Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 25.02.2013 Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Aina Midthjell Reppe

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 18.02.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Medlem Nils Nilssen Jan Birger Holth

Funksjon Navn Forfall Møtt for Medlem Nils Nilssen Jan Birger Holth RØMSKOG KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rømskog kommunehus Møtedato: 10.12.2015 Tidspunkt: 19.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Nils Nilssen Leder Jan Birger Holth Thor Håkon Ramberg

Detaljer

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.04.2012 23436/2012 2012/2904 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Råd for funksjonshemmede 30.04.2012 12/5 Ruspolitisk råd 02.05.2012

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. 1. Drift. Økonomileder til oppfølging. Hansnes, 14.12.2007

MELDING OM VEDTAK. 1. Drift. Økonomileder til oppfølging. Hansnes, 14.12.2007 Økonomileder til oppfølging 14.12.2007 Hansnes, Saksnr. Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 07/01493 07/010534 150 RAD/FKON/JHS MELDING OM VEDTAK Fra møtet i Kommunestyret den 12.12. og 13.12.2007.

Detaljer

ORIENTERINGER: Prosjektet Aktive eldre v/enhetsleder Line Kirksæther, aktivitør Guri Berg Rørvik og sykepleier Torill Rise.

ORIENTERINGER: Prosjektet Aktive eldre v/enhetsleder Line Kirksæther, aktivitør Guri Berg Rørvik og sykepleier Torill Rise. ORIENTERINGER: Prosjektet Aktive eldre v/enhetsleder Line Kirksæther, aktivitør Guri Berg Rørvik og sykepleier Torill Rise. Sak 5/14 MELDINGER - RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE 21.11.2014 Meldingene ble referert

Detaljer

Levanger kommune Møteinnkalling

Levanger kommune Møteinnkalling Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 19.09.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

PS 12/81 Referatsaker

PS 12/81 Referatsaker PS 12/81 Referatsaker Side 120 Kommunalteknisk kontor Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.04.2012 23869/2012 2010/1497 U52 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Formannskapet 02.05.2012

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Dato: 10.09.2007 Tid: 18:30

ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Dato: 10.09.2007 Tid: 18:30 1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møtested: Formannskapet Formannskapssalen, Enebakk Dato: 10.09.2007 Tid: 18:30 herredshus Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Tore Tidemann Ordfører H

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 18.08.2015 kl. 17:00 Sted: Nes kommunehus, ordførers kontor Arkivsak: 12/00623 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800. Sak 1/10 MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord : 17.02.2010 NB!Tid: Kl. 16:30 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Arkivsak: 14/602 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2015-2018, økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 - Formannskapets innstilling

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET ALVDAL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: 20.12.2012 Tid: 09.00 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Leder Svein Borkhus Medlem Vigdis Vestby Medlem Mari Kveberg

Detaljer

Ellers møte: Navn Funksjon Representerer Trygve Sivertsen Leder Teknisk komite AP. Seksjonsleder Servicetorget/protokollfører

Ellers møte: Navn Funksjon Representerer Trygve Sivertsen Leder Teknisk komite AP. Seksjonsleder Servicetorget/protokollfører Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2011-2015 Møtested: Ordførers kontor, Hitra Rådhus Dato: 13.05.2014 Tidspunkt: 09:00 14:50 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0012/04 03/00677 MANNDALEN SKOLE - INVESTERINGSMIDLER REHABILITERING SKOLER

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0012/04 03/00677 MANNDALEN SKOLE - INVESTERINGSMIDLER REHABILITERING SKOLER Gáivuona suohkan Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Aja samisk senter - Manndalen Møtedato: 01.03.04 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k. Aure kommune Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.sak 55/13 Innhold 1. Formål med reglementet... 3 2. Omfang... 3 3. Organisering

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 16.02.2011 Tid: Kl. 09.00 15.00. Gerd Myklebust Wang

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 16.02.2011 Tid: Kl. 09.00 15.00. Gerd Myklebust Wang Søndre Land kommune side 1 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 16.02.2011 Tid: Kl. 09.00 15.00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Reidar

Detaljer