Årsberetning og regnskap 2005

Transkript

1 Årsberetning og regnskap 2005 KEIN EKTA LOKALBAN

2 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ 2

3 ÅRSRAPPORT 2005 S PA R E B A N K E N E S R A M M E B E T I N G E L S E R O G D R I F T I Lavt rentenivå og utsikter til lav realrente bidro til at oppgangen i Norge fortsatte i God vekst internasjonalt og høye oljeinvesteringer bidro også til oppgangen. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi tiltok og inflasjonstakten tok seg noe opp. Norges Bank hevet sine styringsrenter to ganger i 2005, med til sammen 0,5 prosentpoeng og denne ligger nå ved årsskiftet på 2,25 prosent. Det var sterk vekst i finansmarkedet. Innenlandsk kreditt økte med 12 prosent, og innskuddsveksten til tross for den lave renten var forbausende høy. Innskuddsdekningen i sparebankene holdt seg dermed godt oppe. Sparebankene oppnådde svært gode resultater. Hovedårsaken til de gode resultatene skyldes lave tap, god kostnadsutvikling og god avkastning på verdipapirsiden. Ø K O N O M I S K E F O R H O L D Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn i 2003 og har siden vært i markert oppgang. Oppgangen har i stor grad vært drevet av en ekspansiv penge-og finanspolitikk, økte oljeinvesteringer og god vekst internasjonalt. Dette har bidratt til høy vekst i husholdningenes konsum og boliginvesteringer. Etter hvert har den gode veksten i økonomien gitt seg utslag i økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet. Fra et allerede høyt nivå i 2004 steg oljeprisen videre i Målt i norske kroner var den gjennomsnittlige prisen på råolje i 2005 om lag 350 kroner fatet, mot om lag 260 kroner fatet i Høy oljepris stimulerer til økt leteaktivitet og investeringer. I 2005 økte investeringene i olje og gassvirksomheten med om lag 20 prosent, og etter hvert steg også realinvesteringene også i Fastlands-Norge. Særlig bidro høye boliginvesteringer, men det var også sterk vekst i nærings- og industribedrifter generelt. Kronekursen har vist en styrkende tendens de siste to årene. Frem til oktober 2005 fortsatte denne trenden. De siste to månedene svekket imidlertid kronen seg og lå ved utgangen av året på om lag samme nivå som ved inngangen til året. Sterk krone har, sammen med en vridning av importen mot lavkostland, bidratt il å holde prisstigningen lav. Dette har vært en svært viktig årsak til det lave samlede inflasjonsnivået i Norge gjennom Lav prisvekst, fallende netto renteutgifter og skattelettelser bidro til at husholdningenes disponible realinntekter økte i Den gode økonomiske stillingen til husholdningene førte til sterk etterspørsel etter bolig både med hensyn til å skifte bolig og til å koste på bolig. Sammenlignet med 2004 steg boligprisene i gjennomsnitt med ca. 9 prosent mot ca. 15 prosent i Igangsetting av nye boliger i 2005 var høy, men noe lavere enn året før. K R A F T I G O P P G A N G I A K S J E M A R K E D E T Den positive utviklingen på verdens børser forsatte i Særlig sterk var utviklingen i Norge og i Japan idet hovedindeksen i disse land steg med om lag 40 prosent. Men også utviklingen på de europeiske børsene var god. Hovedårsaken til den sterke oppgangen i Norge skyldes høy oljepris, men gode resultater i det øvrige næringsliv sammen med den lave renten bidro også i sterk grad. Norske banker er relativt lite eksponert i verdipapirmarkedet. Kursoppgangen i aksjemarkedet i 2005 var imidlertid så sterk at det klart bidro til bedring av bankenes resultater. 3 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ

4 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ G O D T I L G A N G P Å K A P I TA L Sparebankenes innskuddsdekning, som er den vanlige indikator for måling av bankenes behov for annen finansiering enn via innskudd, har vært fallende siden Til tross for lave innskuddsrenter har innskuddsdekningen gjennom 2005 holdt seg relativt godt oppe. Innskuddsdekningen i sparebankvesenet på landsbasis ser ut til å ha stablisert seg på rundt 67 prosent. Et usikkerhetsmoment i denne sammenhengen er utviklingen i siste kvartal 2005 idet store innskudd i bankene ble overført til såkalte pengemarkedsfond på grunn av en gunstigere formuesbeskatning ved plassering i slike fond. For vår banks del har vi ved utløpet av året en innskuddsdekning på ca. 76 prosent, og også i vår bank har innskuddsdekningen holdt seg gjennom Dersom renten skulle øke gjennom 2006 skal en ikke se bort fra at innskuddsdekningen vil kunne øke noe fremover. S PA R E B A N K E N E S D R I F T S R E S U LTAT E R I Sparebankene leverte svært gode tall for de tre første kvartalene i Resultatene for sparebankene eksklusive DnB NOR utgjorde etter skatt 4,8 milliarder kroner, en forbedring på 1,1 milliarder kroner sammenlignet med Som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde resultatet 1,12 prosent, mot 0,96 prosent i Hovedårsaken til det bedrede resultatet skyldes at tapene er kraftig reduserte gjennom Tapene utgjorde 0,06 prosent av brutto utlån mot 0,24 prosent året før. Av andre faktorer som sterkt påvirker bankenes resultater har det vært en betydelig nedgang i bankenes rentenetto, en nedgang som delvis er dekket opp med reduserte driftskostnader. V Å R B A N K S S T I L L I N G I Samarbeidsavtalen med DnB NOR: Sammen med 15 andre sparebanker i Norge, inngikk vi høsten 2003 en ny samarbeidsavtale med DnB NOR. Dessverre har det, særlig for de største bankene i samarbeidet, vært vanskelig å tilpasse seg denne samarbeidsavtalen på IT-siden, noe som igjen har ført til at de 3 største bankene, Hedmark, Sør og Sogn & Fjordane har trukket seg fra samarbeidsavtalen fra utgangen av I tillegg har Kvinnherad og Tingvoll Sparebank, som i dag er banker innenfor DSS gruppen, av ulike årsaker også trukket seg ut av samarbeidet. Med denne bakgrunn har det oppstått en viss usikkerhet med hensyn til de øvrige bankers holdninger til det videre samarbeidet som er etablert med DnB Nor. Vi vil for vår del følge utviklingen nøye og ta vår beslutning i samsvar med de øvrige bankene innenfor DSS og Haugalandet. E I E N D O M S M E G L I N G Gjensidige Nor Eiendomsmegling Haugalandet AS = Sparebankmegleren AS Sammen med de fem øvrige Haugalandsbankene og Gjensidige Nor Eiendom kjøpte vi opp selskapet Eiendomsringen AS i Haugesund i Med utgangspunkt i sammenslutningen mellom Gjensidige Nor og DnB besluttet styret og endre selskapets navn til Sparebankmegleren i Selv om konkurransen på eiendomsmarkedet er stor, og de økonomiske resultatene har vært noe varierende, har vi tro på at vi på noe sikt skal få et forretningsmessig utbytte av vår investering. Det er i det hele tatt positivt og praktisk at vi kan tilby våre kunder tjenester på eiendomssiden. G O D T D R I F T S R E S U LTAT N O E L AV E R E V E K S T Skudenes & Aakra Sparebank har hatt en noe lavere innskudds- og utlånsvekst i 2005 sammenlignet med tidligere år. Bankens netto driftsresultat er kronemessig det største i bankens historie, men i forhold 4til bankens størrelse på nivå med de to foregående år.

5 Driftsresultatet påvirkes av at vi fortsatt har en sterk reduksjon av bankens rentenetto. Fortsatt lave tap og en betydelig kostnadsreduksjon fører likevel til en opprettholdelse av resultatet før skatt. Bankens nettoresultat før skatt gir en avkastning på egenkapitalen på 15 prosent og vil ligge i overkant av egenkapitalavkastningen for sparebankene i Norge eksklusiv DnB Nor. Resultatene gir seg utslag i følgende hovedtall: INNSKUDDSVEKST 5,25% 8,00% INNSKUDDSVEKST FRA EGNE KUNDER 6,36% 8,72% UTLÅNSVEKST 7,13% 12,69% UTLÅNSVEKST INKL.VAL. LÅN 7,09% 11,08% FORV.VEKST 8,67% 13,62% TAP PÅ UTLÅN OG GAR. AV SNITT FORV.KAP. - 0,01% - 0,15% RENTENETTO AV SNITT FORV.KAP. 2,33% 2,61% SUM DRIFTSKOSTN. 1,46% 1,61% DRIFTSRESULTAT ETTER TAP 1,20% 1,19% DRIFTSRES. ETTER SKATT 0,85% 0,88% EGENKAPITALDEKN. 16,60% 16,25% Ø K O N O M I S K O V E R S I K T i m i l l k r Innskudd Utlån Forvaltningskap Spareb. Fond Tap i % 0,09 0,07 0,01 0,21 0,29 0,08 0,09 0,07 0,15 0,01 Driftsres. e tap% 1,44 1,43 1,37 1,43 1,44 1,04 1,12 1,20 1, «K A R M Ø Y F I S K A R E N» - vår honnørpris ble i 2005 tildelt Skudeneshavn Handelstandsforening for sin innsats i forbindelse med aksjonen for å få kåret årets sommerby i Norge i Kåringen av Skudeneshavn som årets sommerby har satt både Skudeneshavn, Karmøy og Haugalandet på kartet. «Karmøyfiskaren», ble utdelt for 14. gang og tidligere prisvinnere har i rekkefølge vært Leif Ove Andsnes, Lasse Pedersen, Marit Synnøve Vea, Aleksander Hauge, Skudefestivalen, Johannes Solstad, Tinney Rasmussen, Oddvar Andreassen, Skudeneshavn Skole og Fritidspark, Sommergospel i Skudeneshavn, Åkrehamn Trålbøteri AS, Ole Jakob Vorraa og Karmøy Gospelfestival. 5 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ

6 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ I s b a n e p å Å k r a Den største gaven i forbindelse med bankens 125 års jubileum i 2001 ble tildelt Karmøy Kommune, øremerket kunstisbane på Åkra. Arbeidet med å få realisert planene om isbane tok noe lengre tid enn først antatt. Åpningen av isbanen fant sted 17. februar og prøveperioden varte frem til påsken. Etableringen av isbanen ble en stor suksess og tusenvis av barn og ungdom i alle aldre benyttet seg av det populære tilbudet. U T V I K L I N G V E D B A N K E N S K O N T O R E R I Samtlige av våre etablerte kontorer har i 2005 hatt god tilslutning fra våre kunder og er i fortsatt vekst. Samlet aktivitetskapital på våre avdelingskontorer utgjør ca. 52 % av bankens samlede aktivitetskapital. (Aktivitetskapital = sum innskudd/utlån) Tall for avdelingskontoret i Vedavågen: % vis vekst INNSKUDD 280,8 276,2 1,7 UTLÅN * 356,0 346,3 2,8 ANTALL KUNDER Tall for avdelingskontoret i Skudeneshavn: % vis vekst INNSKUDD 297,0 260,4 14,1 UTLÅN * 442,9 414,7 6,8 ANTALL KUNDER Tall fra avdelingskontoret i Kopervik: (området Kopervik/Karmsund Bro) %vis vekst INNSKUDD 356,9 369,7-3,5 UTLÅN * 459,2 410,5 11,9 ANTALL KUNDER *Utlånstallene inkl. valutalån Tall for hovedkontoret i Åkrehamn: % vis vekst INNSKUDD 879,0 799,0 10,1 UTLÅN * 1188,5 1127,5 5,4 ANTALL KUNDER *Utlånstallene inkluderer valutalån.

7 F O R VA LT N I N G S K A P I TA L E N Forvaltningskapitalen har i 2005 økt med 216 mill. kroner til 2.703,8 mill. kroner. Prosentvis gir dette en vekst på 8,67 % mot 13,62 % året før. Bankens forvaltningskapital 10 år tilbake beløp seg til 837 mill. kroner noe som tilsier at bankens vekst i denne perioden har vært svært høy. I N N S K U D D S U T V I K L I N G E N Innskuddsdekningen fra egne kunder i vår bank ligger fortsatt på rundt 76 prosent, og er fortsatt betydelig høyere enn i sparebankvesenet for øvrig. Innskuddsveksten fra egne kunder har økt med ca. 6 prosent mot 9 prosent året før. En hovedårsak til reduksjonen i veksten i innskudd skyldes at det ble overført til dels store beløp til såkalte pengemarkedsfond i desember måned grunnet en gunstigere formuesbeskatning av slike innskudd. Det vil være av stor betydning for sparebankenes innskuddsdekning fremover at Sparebankforeningen arbeider aktivt mot myndighetene for å få likestilet bankinnskudd skattemessig med slike pengemarkedsfond. I N N S K U D D S F O R D E L I N G Innskuddsmassens sammensetning: (eksklusive midler via meglermarkedet.) endr.i kr endr.i% BEDRIFTS/LANDBRUKSKTO PERSONKONTO SERVICEKONTO SENIORKONTO SPAREKONTO PLASSERINGSKONTO BSU FORENINGSKONTO SKATTETREKK-KONTO INNSKUDD MED FASTRENTE IPA PERSONKONTO UNGD PENSJONSSPARING I BANK SUM ,36 Av innskuddsformene ser vi at de såkalte kortsiktige innskudd har økt med ca. 13 prosent, mens de langsiktige/høyest forrentede innskudd har økt med ca. 3 % i løpet av året. Innskuddsformen Innskudd med fastrente er en type innskuddskonti der renten fastsettes for 3 måneder om gangen. For banken representerer dette stabile innskudd med en praktisk bindingperiode. Denne innskuddsformen har økt med over 19 prosent i Innskuddsformen BSU-Boligsparing for ungdom er fortsatt en meget benyttet innskuddsordning og vi opprettet 277 nye avtaler i år 2005 mot 295 nye avtaler i Årlige sparebeløp på BSU som gir fradrag i skatten utgjør kr ,- og maksimal innskuddsramme utgjør kr ,- pr. person. I tillegg gir slik sparing gode rentebetingelser både på innskudd og ved førstegangsopptak av boliglån. Innskuddsformen PENSJONSSPARING I BANK har nå vært i drift i noe over ett år. I korte trekk går ordningen ut på at alle personer over 18 år kan spare til sin pensjonstilværelse på en trygg og sikker måte direkte i banken. Innbetalt beløp bindes i 5 år fra første innskudd og innestående på konto vil til 7 enhver tid bli forrentet til bankens beste innskuddsrente. Ved årsskiftet var det innestående 14 mill. kroner på denne nye innskuddsformen. RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ

8 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ T J E N E S T E P E N S J O N F O R A L L E F R A Med grunnlag i den nye PENSJONSREFORMEN har Stortinget vedtatt at det skal innføres obligatorisk tjenestepensjon OTP i løpet av Dette innebærer at alle arbeidsgivere må ha opprettet en pensjonsordning for sine ansatte og får tid på seg ut 2006 til å ha en ordning på plass med spare- og kostnadsmessig virkning fra 1. juli Det har vært gjennomført et omfattende arbeid i vår bank for å få kartlagt hvilke alternative spareordninger vi vil kunne tilby våre næringslivskunder innenfor obligatorisk tjenestepensjon i løpet av Sammen med en rekke sparebanker har vi besluttet å slutte oss til en løsning utarbeidet av Sparebanken Hedmark i samarbeid med dataselskapet EDB- Business Partner. Denne løsningen innebærer at vi håndterer ordningen i egne bøker, dvs. at arbeidsgiver og ansatte får opprettet sine respektive konti i vår bank. Dette vil igjen kunne bety en styrking av innskuddsdekningen i banken på noe sikt. Vi har iverksatt flere informasjonsmøter i siste halvdel av 2005 hvor vi har informert våre næringslivskunder om ordningen generelt, og om fordelene ved å ha disse ordningene gjennom vår lokale bank. A K S J E R / F O N D S O G F O R S I K R I N G S S A L G Ved årsskiftet hadde våre kunder ca. 148 mill. kroner innestående i ulike aksje- og obligasjonsfond mot 72 mill. kroner ved forrige årsskifte. Året 2005 har i likhet med året før vært et godt år for aksjemarkedet og våre kunder har hatt en god avkastning av sine plasseringer i ulike aksjefond. Det som også kjennetegner dette markedet etter hvert er at investorene i langt større grad enn tidligere benytter seg av innløsning/gevinstsikring. Dersom aksjemarkedet nå skulle utvikle seg positivt gjennom 2006 er det grunn til å tro at stadig flere kunder vil finne aksje- og fondssparing mer attraktivt. Utviklingen og svingningene i dette markedet de siste årene viser likevel at aksje- og fondsparing er forbundet med en høyere risiko enn tradisjonell banksparing. Vi selger våre aksjefond gjennom Skagenfondene og DnB Nor Kapitalforvaltning. Også innenfor FORSIKRINGSSALG oppnådde vi stabile resultater gjennom året. På forsikringssiden har vi nå fått innarbeidet en ordning med henvisningssalg fra oss til Gjensidige Forsikring i Kopervik. Vi har i løpet av 2005 reforhandlet vår samarbeidsavtale med Gjensidige Forsikring og denne avtalen vil tre i kraft like over årsskiftet. Ved slutten av året 2002 overtok vi, i likhet med de øvrige bankene på Haugalandet, Gjensidige Nor s spare- og kapitalforsikringsprodukter i vårt markedsområde. Gjennom etableringen av DnB Nor vedlikeholdes denne porteføljen nå gjennom selskapet VITAL. I samarbeid med Haugesund, Etne og Sauda Sparebank har vi tilknyttet oss forsikringsrådgiver Jan Velde som ivaretar og bearbeider denne forsikringsportefølgen på vegne av oss bankene. B E TA L I N G S F O R M I D L I N G Fra bankens strategidokument heter det: Det skal settes fokus på salg/bruk av automatiserte tjenester til beste for banken og bankens kunder, for der igjennom å få frigjort interne ressurser til kundepleie og salg. Et overordnet mål er også å ivareta bankens egenart. Kundenes lønnsinngang er fundamentet i kunderelasjoner, således blir dette et primært område å overvåke og å ivareta i forhold til kundene. Styret ser ingen grunn til å endre strategien om at Skudenes & Aakra Sparebank skal være en gebyrfri bank for bankens kunder innenfor betalingsformidling. Bankens strategidokument fastslår 8at vi skal ivareta vår egenart og vi har i så måte bare positive erfaringer med å bli sett på som en annerledes bank innenfor betalingsformidlingen. Banken skal likevel legge vekt på å utvikle

9 moderne tilbud som nettbank og lignende innenfor betalingsformidlingen da slike tjenester også oppfattes som en utvidelse av service ovenfor noen kundegrupper. Det vil likevel være viktig for oss å være opptatt av nærhet og direkte kundebehandling og ikke bare henvise kunden til bankautomater og nettbanktjenester. B E TA L I N G O V E R I N T E R N E T T Internett er blitt en viktig distribusjonskanal for bankene og nye nettbanktjenester utvikles stadig vekk. Dersom kunden har Internett, og det begynner etter hvert å bli mange av disse, kan han nå få utført sine banktjenester på en svært enkel måte uavhengig av bankens åpningstider. Via Internett kan kunden betale regninger, overføre penger fra konto til konto, legge inn regninger på forfallsdato, sjekke saldo på sine respektive konti osv. NettBanken er sikker og enkel å bruke. Det er ingen tvil om at stadig flere og flere av våre kunder foretrekker å betale sine regninger m.v. over Nettbanken. Gjennom samarbeidet med DnB NOR på nettbanktjenester gjør vi regning med at vi skal ligge helt i tet når det gjelder den utvikling innenfor nettbanktjenester som vi ser vil komme. Bankens Internett-adresse: Av samlet giromengde på 803 tusen giro i året betales pr. dato ca. 76 prosent av denne mengden ved at kunden selv ordner dette via såkalte automatiske tjenester en økning fra ca. 72 prosent året før. I dette bildet hører også det forhold at antall manuelt behandlede giro, til tross for en generell vekst, har en tallmessig nedgang i også i 2005 i likhet med året før. Antall nettbanktransaksjoner alene utgjør nå alene en dobling av antall manuelt behandlede giro. Det har vært en målsetning å øke de automatiske tjenestene uten å gå veien om gebyrlegging av noen av våre betalingstjenester ovenfor våre kunder. Med den utvikling vi registrerer i utviklingen av automattjenester ser det ut til at vi vil lykkes med å nå våre mål innenfor betalingsformidlingen. M I N I B A N K B R U K / K O R T B R U K I Til tross for at betalingsterminaler blir mer og mer vanlige i de fleste butikker, ble det i år som i fjor tatt ut ca. 200 mill. kroner fra våre minibanker. Vi registrer imidlertid at det ikke lenger er noen økning i antall uttak av kontanter på denne måten. Kundene blir med andre ord mer og mer vant med å betale sine varekjøp med sitt betalingskort. Vår banks kortbase består nå av PERSON OG MINIBANKKORT en økning på ca. 7 prosent fra året før. Betalingskort med VISA tilgang foretrekkes av kunden og antall minibankkort er på retur. Kundene ønsker og prioriterer økt tilgjengelighet selv om årsavgiften er noe høyere på denne type kort. U T L Å N S V I R K S O M H E T E N Ved utgangen av 2005 utgjorde samlede utlån 2.381,0 mill. kroner, en økning på 158,6 mill. kroner eller 7,13 % mot en økning på 12,69 % året før. Pr. nyttår hadde imidlertid våre kunder opptatt valutalån med til sammen 81,1 mill. kroner mot 76,6 mill. kroner året før. Valutalån blir garantert av banken og må følgelig medtas under bankens egenkapitalberegninger som om dette var lån direkte opptatt hos oss. Samlet utlånsvekst inklusive valutalån utgjør en vekst på årsbasis for vårt vedkommende på 7,09 prosent mot 11,08 prosent året før. 9 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ

10 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ F O R D E L I N G AV B A N K E N S U T L Å N I R E G N S K A P S Å R E T UTLÅN Beløp i hele Inkl. Val.lån JORDBRUK,SKOGBRUK OG FISKE ,54% 5,36% INDUSTRI/BYGG OG ANLEGG ,47% 2,39% VAREHANDEL,HOTELL OG RESTAURANT ,99% 1,93% LØNNSTAKERE ,85% 81,40% TRANSPORT O.L ,06% 5,41% FINANS,EIENDOMSDRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJ.YTING ,66% 2,13% ANDRE ,43% 1,39% SUM ,00% 100,00% Kredittrisiko: Sammensetningen av bankens utlån mellom lønnstakergruppen og foretakene har endret seg gjennom Lønnstakergruppens andel av samlede lån ligger nå på ca. 82 prosent av samlede utlån mens samlede lån til foretak er redusert fra 20 til 18 prosent. Dette innebærer at foretakssektoren faktisk også kronemessig er redusert gjennom En hovedårsak til reduksjonen i foretakssektoren skyldes innfrielse av store byggelån gjennom En stor del av disse boliglånene er i tillegg finansiert og konvertert til Den Norske Stats Husbank og dette kan også være en vesentlig årsak til at veksten i utlån til lønnstakergruppen kan se ut til å bli noe lavere enn utviklingen på landsbasis. Veksten på landsbasis ser ut til å ville utgjøre ca. 12 prosent mot våre ca. 10 prosent. Reduksjonen i utlånssammensetningen innenfor foretak vil som et utgangspunkt føre til redusert kredittrisiko. På den annen side vil også bankens inntjening bli redusert. Samlede tap/tapsavsetninger på bankens utlån og garantier beløper seg til 256 tusen kroner i 2005 mot tilsvarende 3,5 mill. kroner året før. Bankens totale tap for 2005 utgjør 0,01 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 0,15 % året før. Det anmerkes at tapstallene for bankene generelt kommer til å bli svært lave for året I henhold til gjeldende tapsforskrifter har banken funnet det riktig å foreta en omrokkering av tidligere tapsavsetninger ved at 2 mill. kroner er overført fra Uspesifiserte tapsavsetninger til Spesifiserte tapsavsetninger. Vår utlånsmasse har en svært god risikospredning. Det er ingen næringssektorer som utgjør noen stor gruppe på utlånssiden. Risikospredningen belyses videre med at Skudenes & Aakra Sparebank kun har 2 engasjementer som i størrelse ligger like over 10 prosent av bankens ansvarlige kapital. Samlet sett har banken 836 enkeltengasjementer over 1 mill. kroner hvor gjennomsnittsbeløpet utgjør ca. 1,7 mill. kroner, og de 20 største engasjementene våre har et gjennomsnittsbeløp på ca. 10,9 mill. kroner. I forbindelse med inspeksjon fra Kredittilsynet sommeren 2004 ble det konkludert med at lavt mislighold og lav andel høyriskoengasjementer tyder på at banken på inspeksjonstidspunktet hadde lav kredittrisiko. Selv om det ikke vil være til å unngå at enkelte låntakere/næringsdrivende kan få økonomiske problemer i tiden som kommer har vi generelt sett ikke økt vår kredittrisiko gjennom Banken har et risikoklassifiseringssystem for oppfølging av både personkunder og næringslivskunder. Dette viser kundenes økonomiske situasjon og bankens sikkerhet. De største kundenes økonomiske utvikling blir gjennomgått hvert kvartal og styret og kontrollkomité får disse rapporter til gjennomsyn og kontroll. Løpende gjennomgang av bankens restanselister viser at kundene med få unntak betjener sine lån som forutsatt. Styret har foretatt de avskrivninger på utlån, garantier og plasseringer som etter god forretningsskikk kreves. Med det kredittvolum banken råder over, og de bransjer lånene er knyttet til, finner styret det riktig å foreta avsetninger slik det går frem av regnskapet. 10

11 Styret er av den mening at vår utlånsmasse har en god risikospredning, og påpeker at en stor andel av våre utlån er plassert i 1.prioritetslån i fast eiendom. Risikoen for tap på våre utlån anses å være moderate forutsatt at det ikke skulle skje vesentlige renteøkninger i tiden som kommer. Risikoen for tap på bankens garantiansvar vurderes som moderate idet de aller fleste garantiene er sikret med god pantesikkerhet en pantesikkerhet som også ivaretar en eventuell kursøkning på våre kunders opptak av valutalån. V E R D I PA P I R E R Aksjer: Banken sin beholdning av aksjer/grunnfondsbevis i 2005 er bokført med en beholdning på 16,4 mill. kroner mot 17,4 mill. kroner året før. Vi har i 2005 bokført en netto kursgevinst på 1,6 mill. kroner på vår aksjebeholdning mot 2,1 mill. kroner året før.. Det er mange sparebanker som har vært veldig aktive i aksjemarkedet gjennom mange år og flere av disse har vært sterk påvirket av svingningene i aksjemarkedet gjennom årene. Vi har alltid valgt en forsiktig investeringspolitikk i aksjemarkedet og har ingen planer om å endre denne vesentlig i tiden som kommer. Obligasjoner: Bankens beholdning av obligasjoner utgjorde ved årsskiftet 97 mill. kroner mot 102 mill. kroner året før. Av obligasjonsbeholdningen hadde vi pr. nyttår 49,6 mill. kroner av samlet beholdning plassert i statsobligasjoner, og styret kan ikke se at det i obligasjonsbeholdningen finnes noen risiko for tap. Vår markedsverdi på samlet obligasjonsbeholdning ligger hele 6,5 mill. kroner høyere enn bokført verdi ved årsskiftet. Risikoen for større tap på vår aksje- og obligasjonsbeholdning vurderes som svært moderate. F I N A N S I E L L R I S I K O O G R I S I K O S T Y R I N G Banken er eksponert for finansiell risiko i form av kredittrisiko, renterisiko, valutarisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko. Banken styrer og følger opp disse risikoene gjennom regelmessig rapportering til styret, årlig budsjettering og gjennom bankens internkontrollopplegg. Ovenfor har vi beskrevet bankens kredittrisiko som er den viktigste risikoeksponering i banken. Av andre risiki av betydning tar vi med likviditetsrisiko, renterisiko og markedsrisiko. Likviditetsrisiko: Bankens utlånsportefølje har lang løpetid, mens innskuddene ikke har oppsigelsestid. Dette innebærer likviditetsrisiko. Da innskuddene er fordelt på svært mange uavhengige innskytere, er risikoen liten for at en stor del av innskuddene skal bli tatt ut samtidig. Banken regner derfor innskuddene som en del av den langsiktige funding. Banken har alltid hatt en god innskuddsdekning sett i forhold til sparebankvesenet for øvrig. Innskuddsdekningen er på ca. 76 prosent ved årsskiftet og har hold seg på dette nivå gjennom Styret har også i sitt strategiarbeid satt sterk fokus på bankens finansieringsstruktur med formål å holde bankens likviditetsrisiko på et fortsatt lavt nivå. Styremøtene setter fortløpende fokus på likviditetsutviklingen med oppfølging av vedtatte måltall fastsatt i eget dokument strategi for likviditetsstyring Vi innhenter likviditet fra markedet i størrelsesorden 550 til 650 mill. kroner. Vi følger daglig opp bankens likviditetsbehov og bankens lån i pengemarkedet blir spredd på forskjellige løpetider. Et hovedtrekk i bankens nye strategi for likviditetsstyring er at banken finansierer seg langt mere langsiktig enn tidligere. Som en ekstra likviditetstrygghet har vi i løpet av 2005 økt vår inngåtte avtale om kommiterte trekkrettigheter. Banken har også en gunstig likviditetssituasjon idet vi har få store innskudd- og utlånskunder som kan påvirke bankens likviditet dersom de skulle trekke ut sine midler. 11 Banken har også en god egenkapital som sikrer mot en slik risiko. RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ

12 RSBERETNINGÅRSBERETNINGÅ Renterisiko: Renterisiko i forbindelse med utlån og innskudd forbindes i første rekke med fastrentelån og fastrenteinnskudd. Banken har for tiden bare et ubetydelig beløp i fastrentelån. På innskuddssiden har vi ingen innskudd som har en rentebinding på mer enn 3 måneder. Renteendringer i markedet vil derfor bare i liten grad påvirke bankens driftsresultat, idet vi for den altoverveiende del av både innskudds- og utlånsmassen står fritt til å tilpasse oss rentenivået i markedet. Renterisikoen på bankens innskudd og utlån ansees derfor å være liten. Banken har også en renterisiko på bankens obligasjonsbeholdning. Vi har i 2005 inngått en renteswap på en statsobligasjon pålydende 20 mill. kroner med forfall i Vår rentesikring av denne obligasjonen har medført at durasjonen er redusert fra 2,8 mill.kroner til 1,3 mill. kroner ved utgangen av året. Markedsrisiko: Oppstilling over bankens obligasjonsbeholdning de siste 10 år viser at markedsverdi i hele perioden har vært høyere enn bokført verdi. Dette kan være et moment i vurderingen av renterisiko. Dessuten må det tas med i vurderingen at våre obligasjoner er klassifisert som holde til forfall-obligasjoner. Det vil si at vi ikke kjøper obligasjoner for å ta kortsiktige kursgevinster, men kjøper obligasjoner for å oppfylle lovpålagte likviditetskrav. Når det gjelder handel med verdipapirer legger styret vekt på at banken skal ha en lav risikoprofil. Det er fastsatt retningslinjer hvor dette er hensyntatt. Styret har ikke fastsatt retningslinjer knyttet til rentefølsomheten dersom renten skulle stige med 1 prosentpoeng. Styret følger imidlertid utviklingen kvartalsvis og foretar kurssikringer når dette anbefales fra vår samarbeidspartner DnB Nor. Det vises i denne sammenheng hva som er anført under avsnittet om renterisiko. A D M I N I S T R A S J O N S U T G I F T E R M. V. Samlede lønn og sosiale kostnader viser en økning på 448 tusen kroner i forhold til fjorårets regnskap. Samlede kostnader beløper seg til 20,4 mill. kroner og utgjorde 0,78% av snitt forvaltningskapital, mot 0,85% året før. Sum driftskostnader er økt med beskjedne 363 tusen kroner og utgjør nå totalt 37,9 mill. kroner. I forhold til gjennomsnitt forvaltningskapital utgjør sum driftskostnader 1,46 prosent mot tilsvarende 1,61 prosent året før. Driftskostnadene i prosent av driftsinntekter utgjør ved årsskiftet 54,7% og er redusert fra 62,5% fra 3 år tilbake. Med utgangspunkt i at banken står foran store ombyggingskostnader på hovedkontoret i 2006 vil kostnadsreduksjonene avta dette året. Det har vært en målsetting for banken at lønnskostnader og andre driftskostnader ikke skal overstige tilsvarende kostnader i banker på vår størrelse. I årene 2003 og 2004 har vi hatt en vesentlig lavere kostnadsprosent enn tilsvarende banker. Med utgangspunkt i vår kraftige reduksjon også i 2005 regner vi med å opprettholde vår margin mot de øvrige bankene på kostnadssiden. P E R S O N A L E T O G A R B E I D S M I L J Ø E T Ved utgangen av året hadde banken i alt 51 ansatte, inklusive renholdspersonale og vikarer. Omgjort i årsverk tilsvarer dette 39 årsverk det samme som året før. Banken har kollektiv pensjons, gruppelivs- og ulykkesforsikring. De ansatte har mulighet til å benytte seg av AFP-ordningen fra fylte 62 år. Samarbeidsklimaet mellom bankens ledelse og de tillitsvalgte er svært godt. Det samme gjelder kvaliteten på det arbeid som utføres av bankens ansatte. Legeundersøkelsen er også i år rutinemessig utført av vår bedriftslege Bjørn Rismyhr, og vi tar også med at sykefraværet fortsatt ligger under gjennomsnittet for bank. Når det gjelder likestilling er den faktiske tilstand i banken at innen bankområdet er det ansatt 37 kvinner og 11 menn. Dette tilsvarer en prosentvis fordeling mellom kjønnene på 77 % kvinner og % menn. Alle de 3 deltidsansatte renholderne er kvinner. Bankens ledergruppe består av 5 menn og 4 kvinner. Ved bankens avdelingkontorer er 2 av 3 avdelingsledere kvinner. Av 8 medlemmer av