Matematikkvansker. Hva er det? Kartlegging og tiltak i videregående opplæring.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Matematikkvansker. Hva er det? Kartlegging og tiltak i videregående opplæring."

Transkript

1 Matematikkvansker Hva er det? Kartlegging og tiltak i videregående opplæring. Veiledning til lærere PPT for videregående opplæring i Asker og Bærum, 2009

2 Innledning Nyere forskning og erfaring viser at mellom 10-15% av elevene i videregående skoler har vansker med matematikkfaget, og mange elever består ikke eksamen i faget. For å gi god hjelp og opplæring er det viktig å finne fram til hvilke elever som har vansker med faget tidlig i skoleåret. Hovedutvalget for utdanning i Akershus vedtok i 2000 (sak 0044/00) at skolene i begynnelsen av skoleåret skal avholde en kartleggingsprøve for å fange opp elever med regnevansker. PPT får stadig henvendelser fra skolene om hvordan de kan hjelpe elever med matematikkvansker. Fra skoleåret 2009/10 skal alle elever som begynner i videregående opplæring gjennomføre en landsomfattende kartleggingsprøve i matematikk ved skolestart. Ved å skrive denne veiledningen ønsker vi å imøtekomme lærernes behov for kunnskap om matematikkvansker, hvordan vanskene kan kartlegges og hvilke tiltak som anbefales. Denne utgaven er endret fra veiledningene som ble skrevet i 2001 og Vi håper at veiledningen vil være til hjelp og nytte. Sandvika, september 2009 Elisabeth Olsen Kolbjørnsen Virksomhetsleder / PP-rådgiver Kari Kvasbø PP-rådgiver/realfagslærer 2

3 Innholdsoversikt 1. MATEMATIKKVANSKER 4 2. KARTLEGGING 5 Elevsamtaler og observasjon av elevene i undervisningen 5 Lærerlagde prøver 6 Screeningprøver 6 Eksempler på ulike screenings- og kartleggingsprøver 6 3. TILTAK FOR ELEVER SOM HAR MATEMATIKKVANSKER 7 Generelle tiltak 7 Tiltak som kan settes i verk på skolen 7 Prinsipper for tilpasset opplæring i klassen 7 Læringsmåter og arbeid med faget 9 Tilpassing av lærestoff, læremidler og bruk av tekniske hjelpemidler og IKT 9 Tilrettelegging av rammene rundt undervisningen 10 Spesielle tiltak 10 Tiltak for elever som har negativ innstilling til faget og er lite motivert 10 for opplæring 10 Tiltak for elever som har dårlig konsentrasjon og dårlige arbeidsvaner 11 Tiltak for elever som har problemer med å forstå matematikkoppgavene 12 og mangler strategier for å løse oppgavene 12 Tiltak for elever som har stagnert i forhold til normal faglig utvikling 12 Tiltak for elever som har omfattende vansker som gjør seg gjeldende i hele faget13 ANBEFALT LITTERATUR 14 3

4 1. Matematikkvansker Matematikkvansker kan defineres på ulike måter, avhengig av hvilket ståsted man har (medisinsk, psykologisk eller pedagogisk). Med utgangspunkt i en funksjonskategorisering beskriver man hvordan eleven fungerer i forhold til de utfordringene faget representerer. Snorre Ostad (2008) hevder på bakgrunn av sin mangeårige forskning, at ca 10% av elevene har lærevansker i matematikkfaget. Han bruker begrepet matematikkrelaterte vansker, en betegnelse som viser at årsakene til at mange elever har vansker med faget kan være sammensatte. Elevene som har vansker i faget, har hatt en kvalitativ forskjellig utvikling i faget. Ca 2/3 av elevene har et kunnskapslagringsproblem. Den resterende 1/3 av elevene har en forsinket utvikling. Når disse elevene får bruke nok tid, kommer de etter, og tilegner seg nødvendige matematikkferdigheter. Matematikkvanskene kan være av generell karakter eller spesifikke. Generelle vansker forekommer hos elever som har vansker med å lære på mange områder. Spesifikke vansker betegner at eleven kun har vansker med matematikkfaget. Vanskene kan også karakteriseres som et underytingsproblem. Det betyr at eleven har gode forutsetninger for å mestre faget, men ikke arbeider nok med faget. Kjennetegn på kvaliteten på matematikkunnskapene til elever som har vansker med faget Snorre Ostad har beskrevet hva som kjennetegner elever som har vansker med faget. De har et kunnskapslagringsproblem som viser seg ved at de har få løsningsmåter få innlæringsmåter få referansepunkter (mentale representasjoner) vansker med å hente fram kunnskaper og erfaringer Elevene har karakteristiske kjennetegn knyttet til: minnefunksjon kunnskapslagring bruk av indre tale strategibruk kunnskapsmengde Når elever arbeider med matematikkfaget bruker de to ulike framgangsmåter: De følger en fast framgangsmåte, men de forstår ikke det de gjør. De benytter prosedyrekunnskaper. De ser sammenhenger og forstår hva de gjør, og benytter strategikunnskaper eller deklarative kunnskaper. Ostad bruker blant annet Lev Vygotskys teorier og legger stor vekt på språkets betydning ved innlæring av matematikk. Han framhever at det er viktig at elevene tidlig tilegner seg et indre matematisk språk. 4

5 I følge Olof Magne (svensk forsker på matematikkopplæring) kan matematikkrelaterte vansker også være knyttet til: motivasjon og innstilling til faget sosiale faktorer / hjemmemiljø og dårlige arbeidsvaner vilje- og oppmerksomhetsfaktorer dårlig undervisning - tidspunkt for opplæringen - undervisningens kvalitet læreres kunnskaper antall elever i klassen ressurser elevenes utrustning - intellektuelt - emosjonelt - helse og fravær 2. Kartlegging For å kunne gi elevene god hjelp, er det viktig at man forstår hva den enkelte eleven sliter med. Det kan være vanskelig å finne årsaken til elevens matematikkvansker, og ofte kan vi ikke peke på en årsak. Det kan være flere årsaker som til sammen fører at eleven ikke mestrer fagkravene som stilles i videregående opplæring. I de fleste tilfellene er det ikke formålstjenlig å lete etter årsaker til vanskene. Målet med en kartlegging er å finne elevenes kunnskaps- og funksjonsnivå, og hjelpe eleven til å forbedre sine prestasjoner slik at han består faget og kan bruke matematikk som et redskapsfag senere i livet. For å nå dette målet er det viktig å få oversikt over hva eleven kan og ikke kan, og hvordan hans innstilling til faget er. På bakgrunn av dette kan læreren tilpasse opplæringen. Dette kan gjøres på ulike måter. Dersom kartleggingsprøver blir administrert som gruppeprøver avdekkes kun elevenes faglige nivå. Kvaliteten på elevens kunnskaper, hvilke oppgavespesifikke strategier han rår over, hvilke misoppfattelser han har, om han har automatiseringsproblemer etc. avdekkes ikke. For å få innsikt i disse faktorene må det gjennomføres en dynamisk kartlegging. En del av dynamikken i en slik type kartlegging ligger i at læreren støtter eleven aktivt i oppgaveløsning, ikke ved å skissere løsninger eller forklare, men ved å gi små hint som hjelper eleven til å tenke selv. Samtidig oppfordres eleven til å formidle hvordan han tenker når han løser oppgaver. Gjennom denne kommunikasjonen og ved samtidig å observere eleven, danner læreren seg et bilde av hva eleven kan eller ikke kan, hvordan eleven kan og hvorfor eleven velger å løse oppgaven slik han eller hun gjør (Aastrup 2009). Elevsamtaler og observasjon av elevene i undervisningen I starten av skoleåret er det viktig å ta en samtale med hver av elevene, la dem beskrive sin innstilling, holdning og erfaring med faget, hvordan de liker å arbeide og hvilket mål og resultat de ønsker å oppnå. Dette er informasjon som vil si mye om eleven og være til stor hjelp i å tolke og forstå elevens ferdigheter i faget. Det kan gi verdifull informasjon slik at en kan iverksette tilpassete tiltak raskt 5

6 Læreren kan gjennom sin undervisning se om elevene følger med, klarer å løse oppgaver selvstendig eller om de må ha mye hjelp av andre. Læreren kan foreta strukturerte eller ustrukturerte observasjoner. Lærerlagde prøver Mange lærere og skoler lager egne prøver som de gjennomfører i starten av skoleåret. Oppgavene som gis blir ofte hentet fra lærebøker på foregående klassetrinn og omfatter emner som elevene skal arbeide videre med i videregående opplæring. Valget av oppgaver bør ha en viss bredde og dybde, slik at elevenes ferdigheter innen de ulike hovedemnene i matematikkfaget avdekkes. Kompetansemålene i faget (2006), viser hvilke kunnskaper og ferdigheter elevene forventes å ha nådd når de begynner på videregående opplæring. Det er derfor naturlig å prøve dem i kompetansemål for 10. klasse. Screeningprøver Screeningprøver er utarbeidet for å gi en rask og enkel oversikt over elevenes kunnskaper og ferdigheter i faget. Prøvene består ofte av få oppgaver innen hvert hovedområde/ kompetansemål. En oversiktskartlegging er ment å skulle brukes på hele klasser, men kan også brukes på enkeltelever når man på en rask måte ønsker å få vite hva en elev kan. Eksempler på ulike screenings- og kartleggingsprøver 1. Bjørn Myhres kartleggingsprøve. Prøven består av 145 oppgaver som dekker normalnivået i 2. tom 10. klassetrinn. 2. Gro Knudsens kartleggingsprøve (Hovedfagsoppgave, UiT) er en forenklet versjon av Bjørn Myhres Myhres prøve. Den består av 32 oppgaver. 3. Snorre Ostad og Tor Hammervolds Kartlegging i matematikk, Universitetsforlaget. 4. Kartleggingsprøver i matematikk fra PP-tjenestens materiellservice, M Læringssenterets ulike hefter Kartlegging av matematikkforståelse. 6. Dynamisk kartleggingsprøve i matematikk, Trøndelag kompetansesenter (2009) 7. Kartleggeren, digital kartleggingsprøve, Grieg Multimedia. 8. Utdanningsdirektoratets obligatoriske kartleggingsprøve for Vg1 (første gang høst 2009). Prøvene 1-6 kan brukes dynamisk, 7 og 8 er best egnet som gruppeprøver. Dersom det er behov for videre kartlegging av elevene, kan de henvises til PPT, som har egne verktøy for mer omfattende utredning av vanskene. 6

7 3. Tiltak for elever som har matematikkvansker Elever som har vansker med matematikkfaget utgjør en sammensatt gruppe. Kartleggingen som skolen gjennomfører, bør avdekke hva vanskene består i så en kan iversette effektive tiltak. Skal kartlegging ha noen hensikt, må den følges opp med tilpasset opplæring. Hvis elever har så store vansker at de ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, har de rett på spesialundervisning (Opplæringslovens 5.1). Skolen bør utarbeide oversikter over de ulike klassenes og elevenes ferdighetsnivå. Disse listene bør brukes til planlegging av tiltak på skole- og individnivå. Oversikten og tiltakene bør drøftes i skolens tverrfaglige team, der rådgivere, ansvarlig for tilretteleggingstiltak, representant fra ledelsen og PP-rådgiver er tilstede. Generelle tiltak Tiltak som kan settes i verk på skolen De videregående skolene bør ha rutiner som både omfatter kartlegging av elevers ferdigheter ved skolestart, iverksetting og evaluering av tiltak. tilby oppstarts-/repetisjonskurs ved skolestart i Vg1 gi elevene veiledning i valg av læreplan (T eller P) avgrens det faglige innholdet til en plan for å bestå for elever med lav kompetanse i faget tilby opplæring i nivådifferensierte grupper, der elever velger å delta vurder bruk av tolærersystem eller ekstra grupper ved innlæring av nytt lærestoff, før prøver og eksamener gi tilrettelegging på prøver og eksamen Tiltakene bør evalueres og justeres årlig, slik at en sikrer at elevene lærer mer matematikk av tiltakene som iverksettes. Prinsipper for tilpasset opplæring i klassen For at eleven skal kunne ta ansvar for å bedre sine matematikkferdigheter, må han få en oversikt over hva han kan og hva som forventes av han. Resultatene på kartleggingsprøvene kan hjelpe lærerne å tilpasse innholdet i opplæringen til den enkelte elevens forutsetninger. For å kunne tilpasse opplæringen på en god måte for alle elevene i en klasse, må ofte både kompetansemålene, innhold og arbeidsmåter differensieres. Elev og lærer kan bli enige om å utarbeide en egen utviklings- eller arbeidsplan for eleven. En slik plan bør ta utgangspunkt i hva eleven kan og hva han må lære innen de ulike målområdene for å nå det sluttresultatet han ønsker. ta utgangspunkt i kartleggingsresultatene gi eleven oversikt over hva han kan, og hva som forventes for å bestå tilpass arbeidsoppgavene og planer til elevens nivå fokuser på hvordan eleven lærer velg innlæringsmåter, arbeidsmetoder, hjelpemidler og programvare elevene har utbytte av yrkesrett oppgaver og bruk praktiske situasjoner og elevens erfaringer gi hyppige tilbakemeldinger på innsats og faglig utvikling stimuler elevens sterke sider og sett fokus på det han mestrer 7

8 gi elevene oppskrifter på hvordan de skal lese, tolke og løse oppgaver tren på mange oppgaver innen hvert kompetansemål tenk høyt sammen med eleven begrens tavleundervisning, øk tiden som brukes til oppgaveløsing hjelp elevene til å se sammenhenger og lag oppsummeringer for hvert kapittel gi hyppige, korte prøver og øv på eksamensoppgaver individuelt tilpassete tiltak skal ikke føre til at eleven blir isolert fra klassen Lærere kan i samarbeid utvikle differensierte arbeidsplaner, som omfatter hele eller deler av læringsmålene. Dette arbeidet er spesielt viktig når vi må avgrense lærestoffet for elever som ikke har forutsetninger for å oppnå høyer enn lav kompetanse i faget. For å sikre kvaliteten, er det viktig at dette arbeidet foregår i samarbeid mellom kolleger som har samme fag. Skolen bør sette av tid så lærere på samme trinn får mulighet til å samarbeide med hverandre og utvikle differensierte planer sammen. Framgangsmåten kan være slik: Innhold velges på bakgrunn av angitte kompetansemål i læreplanen. Lærerne foretar bortvalg og tilvalg, alt etter hvilke kompetansemål planen skal gjelde for. Det formuleres klare, entydige vurderingskriterier for hvert kompetansemål. Eleven gjøres kjent med innholdet i den differensierte planen, vurderingskriteriene, hvor lenge planen skal vare og hvilke arbeidsmåter, læremidler og organisering han eller hun kan bruke. Dette skjemaet kan brukes som hjelp i arbeidet: Skjema for undervisningsplanlegging Kompetansemål: Arbeidsperiode: Bestå faget Lav kompetanse i faget karakter 2 Nokså god og god kompetanse karakter 3 og 4 Innhold Innhold Innhold Meget god og fremragende kompetanse karakter 5 og 6 Arbeidsmåter, organisering, læremidler Arbeidsmåter, organisering, Læremidler Arbeidsmåter, organisering, læremidler Vurderingskriterier Vurderingskriterier Vurderingskriterier Det er viktig at arbeidsplanene inneholder klare beskjeder til elevene om hva de skal gjøre, hvilken tid de har til disposisjon, hva som forventes at de skal ha gjort, når de skal ha gjort det, i hva og hvordan de blir evaluert. Arbeidsoppgavene som elevene skal arbeide med, kan ha ulik vanskegrad og være forskjellige i type og utforming. Elever som liker å arbeide med faget, bør få store utfordringer, mens de matematikksvake eller umotiverte elevene bør få arbeide med et avgrenset innhold som fører dem mot å bestå faget. De som ikke liker matematikk 8

9 trenger tid og hjelp til å lære matematikk. Begrens lærestoffet og begynn med det de kan og forstår. Læringsmåter og arbeid med faget Mange elever må hjelpes til å bli bevisst hvordan de lærer og hvordan de må arbeide for å få utbytte av lærestoffet. For å hjelpe elevene i læringsprosessen er det viktig med god underveisvurdering. Positive tilbakemeldinger, ros og bekreftelser er nødvendig. Det løfter eleven framover og gir han tro på at han kan! Vurdering bør ses på som en kontinuerlig prosess. Elevene har behov for ulik oppfølging, støtte og hjelp for å se hvordan de ligger an i forhold til egne mål, kompetansemål og vurderingskriterier (Høihilder; Elevvurdering, Pedlex 2009). Alle elever har behov for å få oversikt over det de skal arbeide med og hva som forventes av dem. Mange har også behov for å planlegge hvordan de skal arbeide med faget på skolen og hjemme. Det er vår erfaring at mange elever ikke bearbeider det de har arbeidet med. Av den grunn er det viktig at læreren foretar oppsummeringer etter hvert kompetanseområde og hjelper eleven til å se sammenhenger og hvordan de kan dra nytte av lærestoffet. De fleste har også behov for hjelp til å strukturere fagstoffet slik at de kan hente det fram og repetere det før prøver og eksamen. Flere sider ved lærerens arbeid og framferd påvirker elevens læringsutbytte. Blant annet lærerens innstilling til læring, undervisning og til hva som er hans oppgave som lærer syn på elevenes muligheter til å lære forståelse av at elever er forskjellige og lærer på forskjellige måter planlegging og ledelse av læringsarbeidet valg av arbeidsmåter, hjelpemidler og konkretisering av lærestoffet Læreren må være en tydelig leder som kan sitt fagstoff, er engasjert i sitt fag og viser interesse for å hjelpe elevene i deres utviklingsprosess. Det er nødvendig både med fagkunnskaper, lederegenskaper og et positivt menneskesyn basert på forståelse, respekt og tro på at elever kan forbedre sine ferdigheter. Tilpassing av lærestoff, læremidler og bruk av tekniske hjelpemidler og IKT Bruk av IKT er etter Kunnskapsløftet 2006 en grunnleggende ferdighet alle elever skal tilegne seg. Læreboka har alltid stått sterkt og har vært styrende i forhold til matematikkopplæringen i skolen. Det er viktig at læreren finner aktuelt lærestoff fra ulike kilder og tilpasser lærestoff og læremidlene til det eleven har utbytte av. Det kan bl.a. dreie seg om: materiell fra dagliglivet, fra utdanningsprogrammet og andre fag eleven har konkretiseringsmatriell utarbeidet spesielt for matematikk spill tekniske hjelpemidler som kalkulator eller dataprogrammer De siste årene har det vært satset mye på å integrere bruken av IKT i matematikkundervisningen. Egne prosjekter har vært igangsatt og den nye læreplanen i faget omtaler IKT i mange sammenhenger. Utdanningsdirektoratet, lærebokforlag og andre har utviklet egne nettsteder der det er lagt ut ulike artikler, presentasjoner av aktuell programvare og forslag til oppgaver. 9

10 Tilrettelegging av rammene rundt undervisningen Hva som gjøres i timene, lærerens struktur og væremåte har stor betydning for elevenes forhold til og utbytte av opplæringen. Følgende forslag til tilrettelegging av rammene rundt opplæringen kan anbefales: Struktur i klasserommet og ledelse av læringsarbeidet: Fjern unødvendige stimuli som kan virke distraherende. Sørg for arbeidsro. Etabler faste rutiner for hvordan det skal arbeides. Gjennomgå og skriv opp dagens arbeidsplan på tavla. Evaluer arbeidet på slutten av timen, hva har de lært, hvor står de i forhold til oppsatte mål, er det noe de bør endre neste time? Sørg for at nødvendig utstyr og materiell for variert arbeid er til stede i rommet. La eleven få velge innen få, klart definerte arbeidsoppgaver. Trivsel og trygghet: La det skje noe hyggelig i timene. Gi elevene noen oppgavenøtter fra hverdagen til avveksling. Bruk humor. Legg opp til at alle mestrer noe. Unngå spørsmål som gir rett-galt-svar. Fokuser på hvordan eleven forstår og tenker og stimuler elevene til å tenke høyt og forklare for hverandre. Gi korte, hyppige kontrolloppgaver som kan hjelpe eleven til å evaluere hva han kan og bør arbeide med. Del opp timene i ulike aktiviteter. Begynn og avslutt timen med felles fokus. La elevene arbeide individuelt, i nivågrupper eller sammen elever de arbeider godt sammen med den største delen av timen. Gi elevene tilpassete oppgaver i form av oppgaveark eller oppgavehefter. Registrer all framgang sammen med eleven. Positiv samhandling og gode relasjoner er viktige faktorer for matematikkundervisningen og elevens læring. Spesielle tiltak Tiltak for elever som har negativ innstilling til faget og er lite motivert for opplæring Dårlig motivasjon og negativ innstilling til et fag er følelsesmessige faktorer som ofte henger sammen med elevens manglende mestringsopplevelse i faget. Mange elever har kommet i en negativ læringssirkel ved at de gang på gang har opplevd at de ikke forstår oppgaveteksten eller hvordan de skal løse oppgavene. Erfaringer viser at disse elevene ikke blir motiverte gjennom samtaler om hvor viktig matematikken er. Tiltak: Gi tilpassede oppgaver eleven kan lykkes med. Å følge eleven tett er spesielt viktig i starten av en arbeidsprosess. Les tekst og gjør eksempler sammen med eleven. Hjelp han å skille mellom informasjon og 10

11 spørsmål og vis løsningsmåter, før han får prøve seg med enkle oppgaver etter samme framgangsmåte. Følg opp når vansker oppstår under prosessen. Gi positive tilbakemeldinger, det vil kunne øke elevens motivasjon og innsats. Tiltak for elever som har dårlig konsentrasjon og dårlige arbeidsvaner Elever som har matematikkvansker har ofte dårlig konsentrasjon og blir lett forstyrret. Dette betyr ikke at de behøver å ha en generell oppmerksomhetssvikt, men vi ser ofte at de har dårlig oppmerksomhet og lett mister fokus i matematikktimene. Når konsentrasjonen er dårlig, mister eleven grunnlaget for å lære og lagre kunnskaper. En sentral oppgave er å hjelpe eleven til å forstå at han kan påvirke sin konsentrasjonsevne, ved å bli kjent med hva som påvirker han positivt og negativt. Olav Lunde (1997) har utarbeidet tiltak som kan være til hjelp når læreren skal gi opplæring til elever med konsentrasjonsvansker: lær eleven å unngå forstyrrelser lær eleven hensiktsmessige strategier via modellinnlæring lære eleven å tenke høyt, snakke med seg selv del opplæringen inn i små skritt, gjentakelser og vekt på automatisering struktur og tydelige rutiner gir en trygg og forutsigbar opplæring still klare krav og forventninger til arbeidet som skal gjøres følg opp og vurder om eleven opplever å lykkes med arbeidsoppgavene Konsentrasjonsvansker har som oftest en individuell og en miljøbetinget komponent. Miljøfaktorer som kan fremme eller hemme elevenes konsentrasjon kan være: Plassering i klasserommet. Bør eleven skjermes fra forstyrrelser fra medelever ved at de plasseres langt framme, bak eller ut til siden i klasserommet? Dersom elevene skal samarbeide, bør de få arbeide med elever på samme ferdighetsnivå, som har god konsentrasjon og gode arbeidsvaner. Samarbeid mellom elevens lærere kan bidra til at arbeidsmåter eleven bruker i et fag han lykkes med, overføres til matematikkfaget. Samarbeid med foresatte er viktig for å synliggjøre hvilke behov eleven har, hvilke mål man har satt for opplæringen og hvordan man arbeider for å nå målene. Foresatte er også viktige samarbeidspartnere når man skal motivere for praktisk nytte av å lære seg faget og ved at de kan støtte og oppmuntre eleven. For elever med omfattende konsentrasjonsvansker må all opplæring være konkret og godt strukturert. Egne skjema eller framgangsmåter kan hjelpe elevene. Eksempel: 1. Les oppgaven. 2. Les oppgaven igjen og sorter opplysningene i informasjon og spørsmål Hva er det du blir spurt om å gjøre? Hva bør du begynne med først? Tegn eller lag en skisse hvis det hjelper deg. 3. Hvilke framgangsmåter kan du bruke? 4. Løs oppgaven. 5. Vurder om det du gjorde stemmer med det du ble spurt om å gjøre. 11

12 Tiltak for elever som har problemer med å forstå matematikkoppgavene og mangler strategier for å løse oppgavene Løsning av matematikkoppgaver utfordrer evnen til å planlegge og gjennomføre handlinger. Mange elever har vansker med å forstå oppgavetekst. De leser oppgaveteksten sammenhengende, uten å skille mellom de enkelte delene teksten består av. Lange tekstoppgaver stiller store krav til elevens korttidshukommelse. Dersom eleven ikke analyserer og sorterer informasjon underveis, vil det føre til at alt som leses oppleves uforståelig, og man gir fort opp. Elever med disse vanskene må derfor lære seg strategier for hvordan de skal lese en oppgavetekst. En strategi kan være: 1. Les oppgaven. 2. Les oppgaven på nytt, strek under og sorter opplysningene i informasjon og spørsmål. Hva er det du blir spurt om å gjøre? Hva bør du begynne med først? Tegn eller lag en skisse hvis det hjelper deg. Sorter mellom hva som er informasjon, spørsmål og forslag til løsningsmåte. 3. Hvilke framgangsmåter kan du bruke? Hva er spørsmålene/oppgaven? Har jeg gjort noe liknende før? Hva gjorde jeg da? Hva er en sannsynlig løsning på problemet? Hvilke framgangsmåter kjenner jeg og kan jeg bruke? 4. Hvis du er usikker på framgangsmåten, søk hjelp hos en medelev eller læreren. 5. Løs oppgaven. 6. Vurder om det du gjorde stemmer med det du ble spurt om å gjøre. Det er viktig å arbeide med å utvikle oppmerksomhet og bevissthet om oppgaven man skal gjøre. Opplæringen bør innrettes både mot begrepsopplæring, det som ligger til grunn for å forstå et problem og ferdighetsinnlæring, det å utføre handlinger som skal til for å løse problemet. Tiltak for elever som har stagnert i forhold til normal faglig utvikling Snorre Ostads forskning viser at mange av elevene som har matematikkvansker har stagnert i forhold til matematisk tenkning på et utviklingsnivå rundt årsalderen. Det kan se ut som disse elevene ikke har utviklet sin evne til å tenke logisk, overføre og generalisere det de har lært til andre situasjoner. De er avhengig av konkret forståelse i forhold til den enkelte oppgaven de møter. Hvis de ikke umiddelbart forstår hva de skal gjøre, gir de opp. Disse elevene ser ofte på seg selv som tilkortkommere og sier at de ikke kan matematikk. Uten at det betyr ikke at de ikke kan lære matematikk. Opplæringen bør omfatte følgende: Opplæringen bør gis i en homogen gruppe på opp til 10 elever. Timene bør gis parallelt med klassenes matematikkopplæring. Ved oppstart er det viktig at lærer og elevene snakker om hva som skal være målet med å arbeide på denne måten, hvilke behov elevene har og hvordan de liker å arbeide. Lærestoffet bør avgrenses og ta utgangspunkt i det som er nødvendig for å bestå faget. Når dette stoffet beherskes, kan de få tilvalgsoppgaver som er mer utfordrende. 12

13 Elevene deles inn i faste par som skal arbeide sammen hver time, og i grupper som skal arbeide sammen når det er aktuelt. Parene og gruppene byttes etter en periode. Motiver elevene til å snakke høyt med hverandre når de arbeider med matematikk. Det hjelper dem til å utvikle et indre språk som de kan hente fram når de skal løse et problem på egen hånd. Å snakke med seg selv, kan føre til at han husker framgangsmåter noe som vil ha en positiv effekt på elevens arbeid. Læreren må belønne og registrere all framgang eleven viser. Små framskritt må løftes fram og vektlegges fordi de er betydningsfulle for elevens opplevelse av mestring. Læreren lager en struktur på undervisningen som følges hver arbeidsøkt. Eksempel: Start med et tilbakeblikk, en repetisjon, på hva de gjorde sist. Hva lærte de? Når kan de bruke det? Gi elevene en oversikt over hva de skal arbeide med og hjelp dem til å tolke ny kunnskap inn i eksisterende kunnskap. Fokuser på vesentlige detaljer elevene bør rette fokus mot for å forstå og løse oppgavene de skal arbeide med. Lær elevene ulike framgangsmåter og prosedyrer for å løse ulike oppgaver. Gi dem øvelse i å gjenkjenne ulike oppgavetyper og hente fram riktig prosedyre. Gi elevene tid til å arbeide med stoffet, individuelt eller i par. Gi mange oppgaver så gjenkjenning og overlæring finner sted. Forskning (Krutetskii, 1976) har vist at behovet for repetisjoner strekker seg fra 2-88 på samme lærestoff. Avslutt økten med en kort gjennomgang hvor eleven hjelpes til å skaffe seg oversikt, struktur og sammenheng i kunnskapen. Når en skal hjelpe disse elevene er det viktig å tenke elev og miljø, og iverksette tiltak som både retter seg mot den enkelte eleven og miljøet han er en del av. Det betyr at informasjon og samarbeid med andre lærere og foresatte er viktig både for å etablere en forståelse for elevens behov, og erfaringsutveksling om effektive læringsstrategier, mulighet for yrkesretting av oppgaver og samarbeid for å inspirere, oppmuntre og støtte eleven. Tiltak for elever som har omfattende vansker som gjør seg gjeldende i hele faget Det er ofte stort samsvar mellom elevens kognitive forutsetninger og prestasjoner i matematikkfaget. En må forvente at elever som har generelle lærevansker har matematikkvansker. Problemene har karakter av generelle vansker, og de må angripes på en helt annen måte enn spesifikke matematikkvansker. Eleven vil ofte ikke ha utbytte av ordinær opplæring, og vil ha behov for og rett på spesialundervisning. Elever som mottar spesialundervisning skal få utarbeidet en individuell opplæringsplan som skal vise mål for opplæringen, innhold og hvordan opplæringen skal drives. De gjennomgående læreplanene i faget skal danne grunnlag for innholdet i opplæringen. Arbeidsformene og materiell som velges skal tilpasses elevens behov slik at han får utbytte av opplæringen. For å kvalitetssikre mål, innhold og arbeidsmåter er det viktig at foresatte tas med på råd og at læreren samarbeider godt med dem. 3.4, 5.1 og 5.4 i Opplæringsloven regulerer elevens rett til spesialundervisning. 13

14 Anbefalt litteratur Holm, M., 2002, Opplæring i matematikk, Cappelen Akademisk forlag Høihilder, E.K. (red), Elevvurdering. Metoder for ungdomstrinnet og videregående opplæring, Pedlex 2009 Knutsen, Gro, 1999, Kartleggingsprøve i matematikk for videregående skole, Hovedfagsarbeide Universitetet i Tromsø Kolbjørnsen, E.O., 2001 og 2006, Tilpasset og differensiert opplæring i videregående skole, PedLex, Norsk skoleinformasjon, Oslo Lunde, O. 1997, Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk, Info Vest Forlag Læringssenteret, 2002, Differensieringspakka Magne, O., 1992, Dysmatematika, Nordisk Tidsskrift for spesialpedagogikk, 3/1992, Myhre, B., 2006, Kartleggingsprøve i matematikk for grunn- og videregående skole, revidert utgave, Høgskolen i Akershus Ostad, S.A., 1995, Matematikkvansker ulike kategoriseringsmåter, Norsk Pedagogisk Tidsskrift 1/95, Ostad, S. A, 1999, Elever med matematikkvansker. Studier av kunnskapsutviklingen i strategisk perspektiv, UniPub, Oslo Ostad, S.A, 2008, Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring. Med fokus på elever med matematikkvansker, Læreboka forlag, Trondheim Sjøvoll, J., 2006, Tilpasset opplæring i matematikk. Om retten til å lykkes i læringsarbeidet. Gyldendal Akademisk forlag Aastrup, S., 2009, Dynamisk kartleggingsprøve i matematikk. For elever fra trinn og elever i videregående skole, Trøndelag kompetansesenter, Levanger 14

Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang

Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang I dette notatet vil det bli presentert et utvalg av prøver og kartleggingsredskaper. En oversikt er gitt i en matrise som viser hvilke alderstrinn/klassetrinn

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Årsplan 01 017 i valgfaget Innsats for andre 8. - 10. klasse timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av

Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av foresatte, lærer eller elev En veileder Innledning Hensikten med utvidet saksgang-kart utdypes kort innledningsvis. Det gis en

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Hva er kompetanse? Kunnskap presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Ferdigheter

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs Regning som grunnleggende ferdighet Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva er grunnleggende regneferdighet? Historien om fire elever Kjennetegn ved god klasseledelse Thomas Nordahl: Læreren har høy bevissthet

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Resultat Pedagogisk rapport Den pedagogiske rapporten er hjemlet i opplæringsloven 5-4: Eleven eller foreldra kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 ULLENSAKER kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1, Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Lesing i yrkesfag LYF Modulplan for hele kurset Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Generell kompetanse: Deltakerne skal få økt kompetanse på områdene lesing, læring og vurdering for å kunne

Detaljer

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT 18.08.2014 Innhold Fase 1: Førtilmelding og utredning... 2 Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt MÅL Vi vil: Være en skole med kultur for læring Være en skole med gode arbeids- og læringsmiljø VISJON læring for framtida VERDIER Vårt arbeid skal preges av: Respekt Engasjement PEDAGOGISK PLATTFORM Læringsarbeidet

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan

Detaljer

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Janet Hodgson Wenche Rønning Peter Tomlinson Sammenhengen mellom undervisning og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER Arbeidslivsfag 1 FORMÅL Dagens arbeidsliv har et stort behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer. Endringer i jobbinnhold og muligheter for yrkesvalg skjer i raskt tempo. Av den enkelte arbeidstaker

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Virksomhetsplan 2016

Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige

Detaljer

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 15.08.2013 1 Elevvurdering foreskrift til oppplæringslovens kapittel 3 Individuell vurdering Hovedprinsipper i endringen: Tydeliggjøring av

Detaljer

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn "Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,

Detaljer

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Emnekode: 2GLSM19 Studiepoeng: 30 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Se generell beskrivelse av studiet Læringsutbytte MATEMATIKK

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskap har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 2

2MA Matematikk: Emne 2 2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer