UniverS. Universitetspolitikk. Norske, svenske og danske forhold. Tema side 3 9

Transkript

1 LEDER Side 2 UNIVERSITETSPOLITIKK Side 3 Universitetsstatusen utløste forskningspenger fra regjeringen. Side 4 Elitetanken dyres i Danmark. Side 6 Tre om utdanningspolitikk. Side 8 SAMARBEID Sammen for olje i nord. Side 10 Samarbeid med høy puls. Side 12 FORSKNING Satser på organelleforskning. Side 14 Mobbeprogram ut i verda. Side 16 Dr.philos. med kjærleikserklæring. Side 18 Lesevanskar er oftast arveleg. Side 20 Vil bli best på sjømatmarkeder. Side 22 FORMIDLING Skaper leseglede i skolen. Side 24 Bok om universitetsutviklingen. Side 26 UNDERVISNING Lærer av en stjerne. Side 28 Lærekrefter i verdensklasse. Side 30 Satsar sterkt på studentvelferd. Side 32 Internasjonal Joint Master. Side 34 NOTISER Side 35 UniverS UNIVERS MAGASIN FOR UNIVERSITETET I STAVANGER NR Universitetspolitikk Norske, svenske og danske forhold Tema side 3 9

2 Ny universitetspolitikk EU ønsker å lage sterke enheter innen utdanning og forskning for å hevde seg i konkurransen med USA og Asia. Flere europeiske land utformer ny universitetspolitikk. Elitetenkning og troen på store enheter er utbredt. Også norsk institusjonsstruktur er nå under lupen i Stjernøutvalget. Politiske vedtak fremmer eller hemmer institusjonenes utvikling. I motsetning til Norge åpnet svenskene ikke bare opp for nye universitetsetableringer. De fulgte også opp med penger til videre utvikling av de nye universitetene. Hadde tilskuddene uteblitt, ville dette ført til konflikter og vært destruktivt i forhold til forventningen til universitetsstatus, sier rektor Christina Ullenius ved Karlstads universitet. Ullenius tror ikke Karlstad kan konkurrere med de største universitetene innen forskning. Men Karlstad har satt seg som mål å bli best i Europa på samhandling med omgivelsene. En ambisiøs, men ikke umulig visjon. Det går en rød tråd fra dette svenske tankegodset til det norske Mjøsutvalgets syn på nye universiteter. Utvalget mente at doktorgradsområder skulle være sentrale i forhold til regionale virksomheters verdiskaping og ha nasjonal betydning. Det er her UiS har sin styrke. UiS skal være en kulturbærer, men også bidra til regional og nasjonal verdiskaping. Derfor ligger framtiden i å videreutvikle spissområdene og profesjonsutdanningene, som UiS er alene om i norsk universitetsverden. UiS er lokalisert i en region med et sterkt internasjonalt næringsliv. Stavanger-regionen utgjør et eget bo- og arbeidsmarked. Rundt mennesker bor i pendleravstand til universitetet. Rogaland fylke har innbyggere, som vil knyttes enda bedre sammen med nye transportløsninger i nær framtid. Forutsetningen for vekst og videreutvikling av UiS bestemmes av politikerne. Det er viktig at institusjonen gis vilkår som ikke hemmer denne utviklingen. I det ligger vilje og evne til å bevilge penger og sørge for rammebetingelser som fremmer samarbeid. Samtidig bør politikerne og utrederne av ny universitetspolitikk merke seg internasjonale undersøkelser som viser at store enheter og konsentrasjon av ressurser ikke nødvendigvis gir bedre forskning. Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør redaktør UiS og nordområdesatsingen Nordområdene står foran en spennende og krevende utvikling som først og fremst gir vekst og utviklingsmuligheter. Men dette krever også betydelig forskningsinnsats, nyutvikling og ny kompetanse på en rekke områder fra ressursforvaltning til miljø og petroleumsteknologi. Muligheten og utfordringen forsterkes av at de norske nordområdene på mange måter vil tjene som en inngangsdør til den enorme utbygging som ventes å finne sted på russisk side. Denne utfordringen er i høy grad erkjent på politisk hold noe regjeringens nordområdesatsing er et uttrykk for. Universitetet i Stavanger og IRIS ønsker å være med på denne satsingen. Derfor har vi inngått en intensjonsavtale om å utvikle et strategisk forsknings- og utdanningssamarbeid med Universitetet i Tromsø og NORUT. Forskningsmiljøene i Stavanger og Tromsø er i stor grad komplementære. Tromsø-miljøet har bred forsknings- og utdanningskompetanse med særlig styrke innen marine og biomarine områder, ressurs- og miljøforvaltning, geovitenskap og romog jordfysikk. Stavanger-miljøet har sterk industriell erfaring, erfaring fra samvirke mellom industri og forskning og sterke kompetansemiljøer innen petroleum- og offshoreteknologi, marint miljø, sikkerhet og næringsutvikling. Sammen kan partene dekke mange av de utfordringer som utviklingen av nordområdene representerer. Samarbeidet vil i første omgang gjelde petroleumsteknologi, arktisk marint miljø, risiko og sikkerhet, forvaltning og samfunnsmessige konsekvenser og næringsutvikling, men er ikke begrenset til disse områdene. Intensjonsavtalen sikter mot et strukturelt, langsiktig samarbeid som går utover vanlig samarbeid på prosjektnivå. Det skal inneholde et eller flere elementer av gjensidig forpliktelse som felles mastergradsutdanninger, felles forskningssenter eller forskningsselskap. Samarbeidet må evne å realisere nasjonale behov for laboratorier og lignende som ikke er tilfredsstillende dekket og som kan ha særlig relevans for den fremtidige petroleumsvirksomheten i arktiske områder. Dette er en avtale med rike perspektiver over seg. Den har et «frontier»- perspektiv ved å bidra til en forsvarlig og balansert utvikling av naturressursene i nordområdene. Avtalen har et «homeland»- perspektiv ved at den bidrar til en varig styrking av regionens kompetanse og næringsgrunnlag. Den viser også hvordan to mellomstore forskningsmiljøer sammen kan styrke sine muligheter i en nasjonal og internasjonal konkurranse om studenter og forskningsmidler. Ivar Langen rektor UniverS MAGASIN FOR UNIVERSITETET I STAVANGER Redaktør: Anne Selnes Redaksjon: Eivind Biering-Strand, Leif Måsvær, Thomas Bore Olsen, Egil Rugland, Anne Selnes, Silje Stangeland, Odd Folke Topland, Ragnhild Thomsen og Cecilie Wathne Foto: Elisabeth Tønnessen Design: Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk: Bryne Offset. Opplag: Kontakt redaksjonen: univers@uis.no Forside: Fotomontasje, UiS (NoUer: Hernes-, Mjøs- og Stjernøutvalget) Side 2 UniverS NR

3 Universitetspolitikk Det har skjedd endringer i europeisk universitetsstruktur de senere årene. Tidligere i år nedsatte statsråd Øystein Djupedal et nytt utvalg som skal utrede universiteters og høgskolers framtid i Norge. I dette nummeret omtaler UniverS forhold i to av våre naboland. Sverige åpnet for nye universiteter på slutten av 1990-tallet. Det samme gjorde Norge etter Mjøsutvalget noen år senere. Danmark har også fått et helt nytt universitetskart. Vi presenterer sentrale aktørers råd og meninger om universitetspolitikken. Universitetspolitikk er tema for denne utgaven av UniverS >>> Side 3 UniverS NR

4 TEMA UNIVERSITETSPOLITIKK Universitetsstatusen utløste forskningspenger fra regjeringen I januar 1999 ble høgskolene i Karlstad, Växjö og Örebro universiteter. Den svenske regjeringen fulgte opp ved å bevilge dem ekstra forskningsmidler. Høgskolene i Karlstad, Växjö og Örebro ble universiteter etter langvarig kompetansebygging og etter initiativ fra den svenske regjeringen. I årene etter 1999 har utviklingen vært betydelig, med en vekst i tilførte midler på nærmere 50 prosent. Dette er en vesentlig økning i forhold til de øvrige universitetene i Sverige, hvor økningen for samme periode har vært på 12 prosent. Økning i forskningskroner I motsetning til i Norge fulgte regjeringen også opp vedtakene om universitetsstatus med penger. Det mest interessante med de nye universitetene i Sverige i perioden fra 1999 til 2005 er utviklingen av forskerutdanninger og forskning. Inntektene til disse formålene ble doblet mellom 1999 og Høgskolene opplevde også en betydelig vekst i forskningsmidler i perioden, mens de gamle universitetene hadde en beskjeden vekst på sju INDEKS, INNTEKTSVEKST FOR NYE OG GAMLE UNIVERSITETER 1,12 1,10 1,08 1,06 1,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0, Nye universiteter Gamle universiteter Indeksen viser vekst i direkte statlige forskningsmidler mellom de nye og gamle universitetene i Sverige. Utgangspunktet er år Kilde: Høgskoleverket, Statistisk analyse, prosent til forskning og forskerutdanning. Karlstads universitet fikk en økning i tildelingen av statlige forskningsmidler på 11 millioner kroner det første året som universitet. Siden den tid har de statlige forskningsmidlene økt til 155 millioner kroner i Hvis vi ikke hadde fått friske penger, ville vi ikke kunne bygge opp forskerutdanninger og forskning, sier rektor Christina Ullenius ved Karlstads universitet. Hun mener at tilskuddene til de nye universitetene er marginale i regjeringens utdannings- og forskningsbudsjett. Hadde imidlertid tilskuddene uteblitt, ville dette ført til konflikter og vært destruktivt i forhold til forventningene til universitetsstatus. Forskerutdanninger Før universitetsstatusen i 1999 hadde ikke de nye universitetene i Sverige forskerutdanninger eller professorstillinger. De hadde imidlertid et visst omfang av veiledningen av stipendiater som ble uteksaminert ved andre institusjoner. I dag har Karlstads universitet 23 doktorgradsutdanninger innenfor tre vitenskapsområder og 60 professorer. De får i år 155 millioner kroner fra staten til forskning og henter cirka 100 millioner fra andre kilder. Örebro universitet har 37 doktorgradsutdanninger innenfor fire vitenskapsområder, 80 professorer og får 162 millioner kroner i statlige midler til forskning. Växjö universitet har 20 doktorgradsutdanninger innenfor to vitenskapsområder, 80 professorer og får 146 millioner kroner til forskning. De nye universitetene drar også spesiell nytte av midler fra den statlige «Stiftelsen för kunskaps- och kompetensutveckling». Stiftelsens formål er å styrke forskningen ved de nye universitetene og ved høgskolene. I 2006 ble 215 millioner kroner stilt til disposisjon for institusjonene. Vekst i vitenskapelige stillinger Antall stipendiater ved de tre universitetene gikk opp fra 110 i 1999 til 868 i Stipendiatene er i hovedsak finansiert med statlige midler. Karlstads universitet økte i denne perioden fra 60 til 239 stipendiater, Örebro universitet fra 50 til 379 stipendiater og Växjö fra ingen til 250 stipendiater. Ved Växjö universitet og ved Örebro universitet har antall vitenskaplig ansatte vokst med 33 prosent siden Ved Karlstads universitet er økningen på 22 prosent. Den gjennomsnittlige veksten i antallet vitenskaplige ansatte for svenske universiteter og høgskoler er 19 prosent. Den største økningen har kommet ved høgskolene og de nye universitetene. Örebro har hatt den største kompetansehevingen fra 30 prosent ansatte med doktorgrad (førstekompetanse) i 1999 til 41 prosent i De gamle universitetene hadde i 2003 rundt 60 prosent ansatte med førstekompetanse. En annen finansieringsmodell Sverige har en annen finansieringsmodell enn Norge og uten samme krav til resultater. I det svenske systemet for høyere utdanning deles finansieringen i en utdanningsdel og en del for forskerutdanning og forskning. Utdanningsdelen bygger på studenttilstrømning, mens forskningsfinansieringen ikke er resultatbasert som i Norge. Utdanningsdelen økte med 17 prosent for sektoren som helhet frem til 2003, mens den ved de nye universitetene og ved høgskolene har gått opp 26 prosent. I 2005 fikk Sverige sitt fjerde universitet, Mittuniversitetet. Kilder: Rapport 2006: 3R Høgre utbildning och forskning Høgskoleverket, Sverige Rapport 2005: 2R Fem år med tre nya universiteter. Høgskoleverket, Sverige Karlstads, Växjo og Örebro universitet TEKST: Odd Folke Topland Side 4 UniverS NR

5 UNIVERSITETSPOLITIKK TEMA Naiv debatt om eliteuniversiteter Rektor Christina Ullenius ved Karlstads universitet er sterkt opptatt av universitetets bidrag til regional verdiskaping. Hun er ikke tilhenger av den elitetenkning som preger dagens europeiske universitetsdebatt. Det foregår en naiv debatt om universitetsstruktur og eliteuniversiteter i Europa. Det blir feil om vi bare skal sammenligne oss med de 10 beste universitetene i USA. Er ikke mange av de andre også gode, spør Ullenius. Karlstad-rektoren har vært leder for det nordiske universitetssamarbeidet i flere år og deltatt i ulike europeiske fora i sektoren. Debatten om eliteuniversiteter er også en destruktiv debatt, mener hun. Ullenius tror at Norge vil tape på å konsentrere ressursene til noen få forskningsmiljøer. Det ville være katastrofalt for landets utvikling å kanalisere pengestrømmen til kun et eliteuniversitet i Oslo, mener hun. Ullenius har tro på samarbeid, arbeidsdeling og geografisk spredning av ressurser. Rektor Christina Ullenius ved Karlstads universitet mener at en høgskole bør belønnes for å ha oppnådd universitetsstatus. Hva skal et universitet være, spør Ullenius, før hun selv svarer: En aktiv kraft i samfunnet. Hva skal et universitet være, spør Ullenius, før hun selv svarer: En aktiv kraft i samfunnet. Best i Europa Ullenius argumenterer for universiteter med geografisk nærhet til et bo- og arbeidsmarked, som utdanner kandidater på et høyt allment nivå. Utdanningen synes helt å være glemt i diskusjonen om eliteuniversiteter. Kun forskningen har fokus, hevder hun. Karlstad-rektoren mener et universitet må definere sine ulike roller i samfunnet. Utdanning og forskning er nært knyttet til økonomisk virksomhet. Derfor har Karlstads universitet satt seg som mål å bli best i Europa på samhandling med omgivelsene. Karlstad ligger ved Vänaren i Värmlands län. Lãnet har innbyggere. I Karlstad by, som er regionalt senter for länet, bor der mennesker. Universitetet har nærmere studenter, hvorav på heltid. Skogsdrift og treforedling er store industrier i regionen, og en rekke IKT-bedrifter er også lokalisert der. Flere av universitetets spissområder er sammenfallende med bransjene i regionalt arbeidsliv. Det forskes også på nyskaping, regional identitet og velferd. I dette perspektivet er forskningen viktig, og industrien, kommunen og länet støtter aktiviteter og forskning ved Karlstads universitet. Aktive aktører Vår utvikling skjer i dialog med foretak og offentlige institusjoner, og vi er aktive aktører i det regionale innovasjonsmiljøet. Universitetet skal bidra til å utvikle det samfunnet det er en del av, understreker Christina Ullenius og slår fast at dette er en riktig og fremtidsrettet strategi for vekst og overlevelse for universitetet. Karlstads universitet kan ikke konkurrere med de største innen forskning. Men vi kan score høyt på regional verdiskaping. Om vi skal ha levende regioner, må vi ha et universitet som motor for utviklingen, sier hun. Med region mener Ullenius arbeidskraftregioner, hvor folk bor i pendleravstand til universitetet. Før trodde vi at alt kunne løses med IT og fjernundervisning, men de beste resultater får vi gjennom menneskelig kontakt, der folkene kjenner hverandre, hevder Ullenius. 15 universiteter Den svenske regjering har nå satt foten ned for behandling av flere søknader om nye vitenskapsområder og nye universiteter. Slike legges foreløpig i skrivebordskuffen. Sverige har i dag 15 universiteter og fire høgskoler med doktorgradsrett. Hvor mange flere universiteter mener du Sverige bør ha? Jeg tror Sverige har nådd taket for antall universiteter. Alle deler av landet er dekket. Vi trenger ikke ytterligere spredning av ressursene nå, mener Christina Ullenius. Dermed registrerer vi at også hun ser en grense. Hvilke råd vil du gi til norske myndigheter i universitetspolitikken? En høgskole bør belønnes for å ha oppnådd universitetsstatus. Norske politikere må bevilge penger til Universitetet i Stavanger for utvikling av forskerutdanningene og forskningen, slik som i Sverige. Dette er småpenger i forhold til utbytte, konstaterer Christina Ullenius. TEKST: Anne Selnes FOTO: Hans M. Karlsson Side 5 UniverS NR

6 TEMA UNIVERSITETSPOLITIKK Elitetanken dyrkes i Danmark Med en ny universitetslov og et endelig vedtak om å gjennomføre storstilte fusjoner, har vitenskapsminister Helge Sander endret den danske universitetsog instituttstrukturen totalt på noen få år. Nå advarer fremtredende danske forskere mot å foreta lignende grep i Norge. Med det nye danmarkskartet for universitetene får vi tre store universiteter, som ressursmessig vil være blant Europas største. Det vil styrke mulighetene for å holde på og tiltrekke seg dyktige studenter og forskere, annonserte vitenskapsminister Helge Sander på en hastig innkalt pressekonferanse i høst. Allerede i januar i år uttalte Helge Sander til nyhetsbyrået Ritzau at «fusjoner ikke er målet, det er middelet. Målet er å skape noen sterkere forskningsmiljøer, som kan klare seg internasjonalt. Skal vi klare oss, så må vi samle kreftene». Fusjonene er altså et middel til å skape ledende internasjonale institusjoner og styrke Danmarks stilling i en økende global konkurranse om viten og kompetanse. Næringslivsorganisasjonen Dansk Industri har støttet fusjonsplanene. En halvveis reform Som et resultat av fusjonsvedtaket har Danmark nå fått tre universiteter som vil stå Vitenskapsminister Helge Sander har møtt hard kritikk for de storstilte fusjonene i Danmark. for hele to tredjedeler av den offentlige forskningen og universitetsutdanningen framover. Dette er Københavns Universitet, Aarhus Universitet og Danmarks Tekniske Universitet. Det opprinnelige målet var at Danmarks 12 universiteter og 13 av 15 sektorforskningsinstitutter skulle slås sammen til seks store universiteter innen 1. januar Vitenskapsministeren måtte imidlertid innse at denne kabalen ikke gikk opp. Foreløpig status er ni universiteter. Sektorforskningen står fortsatt igjen med tre selvstendige institutter som skal omdøpes til «Nasjonale forskningsinstitusjoner» og reorganiseres med nye navn og styrer. IT-universitetet, Handels-høgskolen i København og Roskilde universitet forblir selvstendige. Fusjonskostnadene er beregnet til å ligge mellom 500 millioner og en milliard kroner. Sander har hele tiden fastholdt at regjeringen ikke vil bevilge ekstra penger for å dekke utgiftene. Stort ikke nødvendigvis godt Fusjonsprosessen har foregått i et voldsomt tempo etter at Helge Sander la fram planene for sitt nye danmarkskart i januar. Han har møtt hard kritikk underveis fra forskere og ansatte ved institusjonene for mangelen på dialog, utredninger og faglige argumenter. IT-universitetet i Danmark (ITU) insisterte på å forbli selvstendig og fikk til slutt lov av Sander. Vi står sterkest alene, både med hensyn til rekruttering, undervisning og forskning. Vår analyse er at IT er så sentralt overfor andre fag og bransjer, at vi tjener IT-feltet best ved å stå alene. Slik sett har vi en helt spesiell status, sier Jørgen Staunstrup, prorektor ved ITU, som siden opprettelsen i 2003 har blitt en internasjonalt anerkjent forskningsinstitusjon innen IT. Stort er heller ikke nødvendigvis godt. Caltech university i Los Angeles er et lite Jeg kan ikke begripe at det skal være en sammenheng mellom forskningsmessig suksess og størrelse. universitet med drøyt 2100 studenter, men er blant de universitetene som har flest Nobelpriser. Jeg kan ikke begripe at det skal være en sammenheng mellom forskningsmessig suksess og størrelse, sier Staunstrup. Danmarks pedagogiske universitet (DPU) har falt mellom to stoler i fusjonsprosessen etter at Københavns Universitet ikke ville vite av dem. Regjeringen vil først ta sin beslutning etter et utvalg har lagt fram sin rapport i desember. Men utsikten for DPU er trolig fusjon med Aarhus Universitet. Vi har aldri uttrykt noe ønske om å fusjonere med noen. Det har vært en merkelig, sentralstyrt og tilsynelatende «frivillig» prosess, hvor regjeringen har presset på for skape færre og større universiteter. De har ikke tatt hensyn til at store og små institusjoner har ulike interesser, spesielt regionalt, sier Mette Risak, universitetsdirektør ved DPU. Advarer Norge Professor og statsviter Jørgen Grønnegaard Christensen ved Aarhus Universitet mener det er foruroligende at regjeringen bare ser fordelene med fusjoner i generelle vendinger og ikke har gjort et forsøk på å kartlegge eventuelle problemer og utfordringer. Det kan bare bety to ting. At regjeringen vil noe annet enn det den sier, eller at den vil demonstrere egen handlekraft som et ledd i den nye globaliseringsstrategien, uten egentlig å tenke på konsekvensene. Begge deler er like galt. Jeg vil ikke anbefale dere i Norge å gjennomføre en lignende omstilling på dette grunnlaget, sier Christensen, som får støtte av Tim Frydshou Knudsen, professor i statsvitenskap ved Københavns Universitet. TEKST: Eivind Biering-Strand FOTO: Henrik Sørensen Side 6 UniverS NR

7 UNIVERSITETSPOLITIKK TEMA AARHUS UNIVERSITET > Aarhus Universitet > Handelshøjskolen i Århus > Danmarks Jordbrugsforskning > Danmarks Miljøundersøgelser KØBENHAVNS UNIVERSITET > Københavns Universitet > Danmarks Farmaceutiske Universitet > Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole DANMARKS TEKNISKE UNIVERSITET > Danmarks Tekniske Universitet > Forskningscenter Risø > Danmarks Fødevareforskning > Danmarks Rumcenter > Danmarks Fiskeriundersøgelser > Danmarks Transportforskning AALBORG UNIVERSITET > Aalborg Universitet > Statens Byggeforskningsinstitut HANDELSHØJSKOLEN I KØBENHAVN IT-UNIVERSITETET SYDDANSK UNIVERSITET > Syddansk Universitet > Statens Institut for Folkesundhed ROSKILDE UNIVERSITETSCENTER DE NYE FORSKNINGSINSTITUTIONER > De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland > Det nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø > Det Nationale Center for Socialforskning DANMARKS PÆDAGOGISKE UNIVERSITET Det nye danmarkskartet etter fusjoneringen av universiteter og institutter. Kilde: Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling. Store universiteter gir ikke bedre forskning En omfattende britisk undersøkelse viser at det hverken er økonomiske eller forskningsmessige fordeler ved universitetsfusjoner. Danmark vedtok nylig å gjennomføre omfattende universitetsfusjoner, blant annet for å heve forskningskvaliteten og lettere tiltrekke seg internasjonale forskningsmidler. En undersøkelse foretatt av University of Sussex for den britiske regjeringen viser imidlertid at gevinsten ved store institusjoner er ytterst begrenset. Ingen økonomisk gevinst Vår rapport viser at det ikke har noen positiv innflytelse på forskningen å samle forskere i større enheter, slik man eksempelvis gjør ved fusjoner. Det gir verken bedre eller grundigere forskning, sier en av lederne for undersøkelsen, professor Nick von Tunzelmann til den danske avisen Information. Et mye brukt argument for større institusjoner, er at de skal gi økonomiske besparelser. Den britiske undersøkelsen viser riktignok at stordrift kan gi noen økonomiske fordeler, men de økte utgiftene til administrasjon gjør at gevinsten utligner seg selv. Rapporten gir heller ikke støtte til tanken om at store universiteter står sterkere i den internasjonale konkurransen. Et mye brukt argument er å tiltrekke seg anerkjente forskere. Men det er ikke noe som tyder på at det er riktig, sier Tunzelmann. Forskerteamet viktigst Et av funnene i undersøkelsen fra Sussex, er at det er selve forskergruppen som er nøkkelenheten og ikke universitetet som sådan. Hvis en forskergruppe har tilstrekkelig størrelse, har den i følge rapporten potensial til å utføre forskning i verdensklasse, helt uavhengig av størrelsen på selve institusjonen. Med tanke på produktivitet er det i følge rapporten lite som støtter teorien om at store universiteter bruker ressursene mer effektivt. Snarere tvert i mot. Rapporten viser også til en rekke farer som kan være forbundet med stordrift, som for eksempel mer byråkrati. I rapportens konklusjon heter det derfor at «det er øyensynlig andre, og mer fruktbare områder, som regjeringen med fordel kunne bruke kreftene på». Rapporten har navnet «The effects of size on research performance: A Spru review». TEKST: Eivind Biering-Strand Side 7 UniverS NR

8 TEMA UNIVERSITETSPOLITIKK Tre om utdanningspolitikk 1. Hvilket råd vil du gi til utvalg og myndigheter som skal utforme den framtidige institusjonsstrukturen i sektoren? 2. Hvordan bør finansierings- og insentivsystemer være? Tora Aasland, fylkesmann og nestleder i Mjøsutvalget: 1. Det er gjort et grunnleggende arbeid, ikke minst i Mjøsutvalget. Dette bør videreføres, ikke reverseres eller stoppes. Det betyr at det må være mulig å endre institusjonsstruktur etter klare spilleregler og etter strenge kriterier for omdanning. Det må her være mulig å ha to perspektiver samtidig, sett fra sentrale myndigheters side. Det ene er helheten. Det er ikke ønskelig at alle dagens høgskoler har som mål å bli omdannet til universiteter, selv om det er et viktig mål at de hele tiden streber etter bedre kvalitet. Derfor må det være incentiver også for å fortsette som høgskole og de må være tydeligere og bedre enn i dag. Det andre perspektivet knytter seg til den enkelte institusjon. De som etter kriteriene har passert nåløyet, og er blitt omdannet til universiteter, må regnes som fullverdige universiteter. Man må innse at de trenger en spesiell økonomisk støtte i en overgangstid. 2. Det beste ville vært å ha egne avtaler mellom hver enkelt institusjon og departementet. Dette foreslo Mjøsutvalget. Avtaler om mål og resultater kan både inneholde generelle og mer spesifikke mål for institusjonens virksomhet og tilhørende finansiering. Dette ville sørge for nødvendig oppmerksomhet og gi en bedre oppfølging. Det burde også premieres ikke straffes som i dag at det etableres et ryddig og oversiktlig forhold mellom universitet/ høgskoler og samarbeidende forskningsinstitusjon. Klare, ryddige arbeids- og ansvarsforhold mellom slike institusjoner er ønskelig, men vanskelig å få på plass med dagens regelverk. Per Ramvi, universitetsdirektør ved Universitetet i Stavanger: 1. Jeg ville gi det råd at vi ikke må utvikle ulike kategorier av universiteter, men at i Norge er et universitet fortsatt et universitet. Jeg ville stimulere til samarbeid og alliansebygging mellom norske universiteter med henblikk på å utvikle nasjonale og internasjonale elite-! SJU UTVALG PÅ SEKSTI ÅR En rekke offentlige utvalg har behandlet universitetene og høgskolene i etterkrigstiden. Her følger en kort oversikt med vekt på mandat og hovedsyn: Komiteen til undersøkelse av behovet for akademisk utdannet arbeidskraft (Robberstad ) Fokus på adgangsbegrensning ved universitetene for å unngå overproduksjon. Komiteen svarte nei, og slik ble det. Forskningsrådenes fellesutvalg ( ) Innføring av student- og kandidattall. Ekspansjon i sektoren er nødvendig Norge har få akademikere og trenger flere i «den nye tid». Universitets- og høgskolekomiteen av 1960 (Kleppekomiteen ) Fem- og tiårsplaner for den forestående utbyggingen i sektoren. Flere universiteter? Stort gjennomslag hos myndighetene. Videreutdanningskomiteen (Ottosenkomiteen ) Forslag om strukturendring i høyere utdanning korte, alternative og yrkesrettede studier vektlegges. Ekspansjon anbefales, og distriktshøgskoler foreslås. Universitets- og høgskoleutvalget (Hernesutvalget ) Fokus på kvalitet, mål, organisering og prioritering i sektoren, så vel som felles stillingsstruktur og nasjonal arbeidsdeling. Utvalg for å utrede høgre utdanning etter år 2000 (Mjøsutvalget ) Vekt på undervisning struktur og effektivitet («kvalitetsreform»). Utvalget foreslo bl.a. prosedyrer for overgang fra høgskole til universitet. Utvalget for høyere utdanning (Stjernøutvalget ) Tidsperspektivet er år. Balansert utvikling på regionalt og nasjonalt nivå. Internasjonalt samarbeid. Institusjonsakkrediteringen vurderes. Kilde: Forskningspolitikk, nr 3 (NIFU STEP) Side 8 UniverS NR

9 UNIVERSITETSPOLITIKK TEMA områder. De som ikke har greid det hittil gjennom 50, 100 og 150 år, greier det vel neppe alene i fremtiden heller. Robuste allianser bygges primært på gjensidig aksepterte roller og faglig komplementariet, mer enn geografi. Jeg ville derfor legge vekk eventuelle luftige planer om «regional koordinering». Jeg ville videre identifisert og utviklet særskilte ordninger for høgskolesektoren som ga både respektert anerkjennelse og finansiell uttelling. Fremfor alt ville jeg sett på kompetanseoppbygging for nasjonen som et gode og ikke et problem. 2. Finansieringssystemet må balansere langsiktighet mot kortsiktighet, og konkurranse mot samarbeid, og sørge for å stimulere også til alliansebygging. Finansieringssystemet må i større grad bli et verktøy for bevisst strategisk målstyring. Da kan systemet ikke bare være retrospektivt som i dag, og bygge på historiske data for så vel basisfinansiering som konkurranseutsatt finansiering. Systemet må bli mer dynamisk, slik at det i større grad kan skje langsiktig, fremtidsrettet utvikling. Dette utvikles nå i våre naboland. Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø: 1. Ikke lag strukturer basert på (for)historiske forestillinger om hvordan samhandlingen mellom universiteter, høgskoler, næringsliv og politikk skal være. Gi rom for kreative, regionalt tilpassede løsninger, som for eksempel fusjon mellom et klassisk breddeuniversitet som UiT og en høgskole som Høgskolen i Tromsø. Det må stimuleres til nasjonale nettverks-løsninger. 2. Finansierings- og insentivsystemer bør ikke være for kompliserte. Vi er allerede i ferd med å miste oversikten, lenge før formidlingskomponenten er på plass som insentiv. For ikke å snakke om belønningssystemene i vår randsone, som for eksempel IRIS i Stavanger og Norut i Tromsø. TEKST: Enquete FOTO: Arild Hjelm, Elisabeth Tønnessen og Yngve Sæbbe Olsen Tora Aasland, fylkesmann og nestleder i Mjøsutvalget Per Ramvi, universitetsdirektør ved Universitetet i Stavanger Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø Side 9 UniverS NR

10 SAMARBEID I november inngikk IRIS, NORUT og universitetene i Stavanger og Tromsø en historisk samarbeidsavtale om nordområdene. Avtalesigneringen fant sted i Tromsø, men via videooverføring deltok også sentrale personer i Stavanger. Sammen for olje i nord Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, IRIS og NORUT har inngått et strategisk samarbeid om petroleumsvirksomhet i nord. Den historiske avtalen mellom de to universitetene og deres forskningspartnere ble underskrevet den 15. november av UiS-rektor Ivar Langen, konstituert administrerende direktør Anna Aabø ved International Research Institute of Stavanger (IRIS), rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø (UiT) og administrerende direktør Wiktor Sørensen i NORUT. Gjennom et samarbeid som dette kan vi bygge sterke universiteter. Ved å utnytte ressursene i Stavanger og Tromsø vil vi sammen kunne styrke utdanning og forskning i begge regioner. Sammen kan vi også bidra til en bærekraftig utvikling i nord-områdene, samtidig som vi støtter opp om næringslivet i nord, sier UiS-rektor Ivar Langen. Rektor Jarle Aarbakke ved UiT er enig i at samarbeidsavtalen er historisk og at de to universitetene og deres forskningsmiljø utfyller hverandre på en fin måte. Side 10 UniverS NR

11 SAMARBEID Gjennom dette samarbeidet vil den samlede kompetansen til de to miljøene vise igjen både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Nå får vi jo muligheten til å konkurrere om nasjonale og internasjonale forskningsmidler, sier Aarbakke, som mener prosessen fram mot en avtale har vært preget av god kjemi. Både den gode kjemien mellom partene og en slags felles kultur gjør oss handlekraftige. Avtalen er et bevis på at vi ikke trenger ekstra tilskudd for å komme med kreative innspill. Det er om å gjøre å bruke de ressursene vi har fullt ut, sier han. Ny teknologi Dekan Arild Bøe ved Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet ved UiS og Anna Aabø i IRIS har vært to viktige drivkrefter bak intensjonsavtalen. Bøe Gjennom samarbeidet vil den samlede kompetansen til de to miljøene vise igjen regionalt, nasjonalt og internasjonalt. har stor tro på satsingen i nord. Beregninger tyder på at 25 prosent av det som er igjen av hydrokarboner finnes i arktiske strøk. Spesielt i Alaska og i Barentshavet er forekomsten stor, forteller Bøe og utdyper: For å utnytte disse ressursene, kreves det nye teknologiske løsninger. Selve letingen skjer jo på dypt vann i et spesielt klima, samtidig som leteområdene er vare for endringer. Også når det gjelder transport av arbeidere, har vi en utfordring, sier han. Bøe mener nye teknologiske løsninger først og fremst vil måtte dreie seg om fjernstyring av operasjoner som ikke får skadelige konsekvenser for miljøet. Samarbeidet mellom Stavanger og Tromsø vil slik sett få stor betydning på mange områder. I tillegg til å utvikle ny teknologi, håper vi også å kunne opprette et felles forskningsselskap, samt institutter, sentre, laboratorier og nye mastergrader, sier Arild Bøe. Mange gevinster Samarbeidet mellom de to universitetene vil bety mye for videreutviklingen av høyere utdanning innenfor petroleumsteknologi. I følge Arild Bøe kan det bli aktuelt å samarbeide om ulike kursmoduler. Det kan hende vi kan opprette moduler innenfor geologi, geofysikk, klima og miljø, som miljøet i Tromsø er spesielt sterke på. Samtidig kan Stavanger bidra sterkt med teknologisk kunnskap, sier han og legger til: Gjennom dette samarbeidet kan vi utvikle ny teknologi og ny kunnskap som vil kunne få en varig verdi både for Tromsø som region og for Universitetet i Tromsø, sier Bøe, som ser flere mulige gevinster av samarbeidet. I dag har IRIS en underavdeling i Bergen. På sikt kan det kanskje bli aktuelt med en etablering i Tromsø, med felles ansatte som kan ta doktorgrad hos oss. Vi kan også samarbeide om felles stipendiater, som utenlandske selskaper kan være med å finansiere, konsta terer Bøe.! DETTE ER SAKEN Universitetet i Stavanger (UiS), International Research Institue of Stavanger (IRIS), Universitetet i Tromsø (UiT) og NORUT-gruppen har inngått samarbeid om oljeutvinning i nord-områdene. Gjennom avtalen ønsker partene i Tromsø å bli bedre på konkurranse og kompetanse, samt å få til et godt samarbeid med Russland. Miljøet i Tromsø har sin styrke innenfor marine- og biomarineområder, ressurs- og miljøforvaltning, geo vitenskap og fysikk. UiS og IRIS fra Stavanger ønsker å bidra med kompetanse og erfaring i utviklingen av nordområdene gjennom alliansen med Tromsø. Miljøet i Stavanger er sterke på teknologi og industriell erfaring, koblingen mellom industri og forskning, petroleum, marint miljø, sikkerhet og næringsutvikling. Avtalen vil innebære samarbeid innenfor områder som petroleumsvirksomhet, arktisk marint miljø, risiko og sikkerhet, forvaltning og ledelse, samfunnsmessige konsekvenser, samt næringsutvikling. Fra venstre: adm. direktør i IRIS Anna Aabø, rektor Jarle Aarbakke (UiT), rektor Ivar Langen (UiS) og direktør i NORUT, Wiktor Sørensen. Store forventninger Også Anna Aabø, konstituert administrerende direktør i IRIS, ser fram til å jobbe sammen med forskningsmiljøet i Tromsø. Miljø og samfunnsvitenskap er to viktige områder vi nå kan videreutvikle i fellesskap. IRIS har store forventninger til avtalen. Denne viljen til samarbeid vil helt klart få positive synergieffekter, sier Aabø. Administrerende direktør i NORUT, Wictor Sørensen, mener samarbeidet mellom Stavanger og Tromsø er noe Nord-Norge trenger. Samarbeidet vil få betydning for næringsliv, offentlig forvaltning, forskning og ikke minst utvikling av kompetanse. Også samarbeidet vårt med Russland vil bli styrket som en følge av avtalen, sier han. Under signeringen av avtalen i Tromsø var ordfører i Tromsø, Herman Kristoffersen, tilstede sammen med fylkesordfører Roald Rindestu. Via videooverføring fra Stavanger deltok blant andre fylkesordfører i Rogaland Roald Bergsaker, styreleder Terje Vareberg i IRIS og fylkesmann og nestleder i IRIS-styret Tora Aasland. Etter at avtalen var signert konstaterte Tromsø-ordfører Hermann Kristoffersen følgende: Dette er et eksempel på at noen tar ansvar i stedet for å vente på gaver fra hovedstaden. Vi er inspirert av Stavangerregionens næringslivsutvikling. Nå må vi lære av hverandre og skape varige verdier for fremtidige generasjoner. TEKST: Egil Rugland FOTO: Yngve Sæbbe Olsen Side 11 UniverS NR

12 SAMARBEID I samarbeid med UiS vil Statoil redusere de ansattes helseplager ved hjelp av fysisk trening. Her testes oksygenopptaket til sivilingeniør Tor-Inge Tjelta i Statoil. Samarbeid med høy puls Lange dager foran dataskjermen kan gi helseplager. Slike plager var var årsaken til at en avdeling i Statoil tok kontakt med Universitetet i Stavanger for et tett samarbeid om trening, motivasjon og kosthold. For to år siden avdekket den årlige arbeidsmiljøundersøkelsen i Statoil flere arbeidsrelaterte helseplager knyttet til nakke og skuldre i avdelingen for Naturdata, kart og geoteknikk (NKG). Avdelingen scoret høyt på trivsel og ledelse, men mye stillesittende arbeid ved datamaskinen hadde ført til vonde nakker og skuldre hos de ansatte. Dette var foranledningen til Puls, et samarbeidsprosjekt mellom NKG-avdelingen og UiS. Jeg hadde hørt et foredrag om trening av prodekan Leif Inge Tjelta ved UiS. Det satte oss på tanken at mer fokus på trening kanskje kunne redusere helseplagene som mange med mye skjermarbeid ofte pådrar seg, sier Tor-Inge Tjelta i NKG, Statoil. I samarbeid med ledelsen i avdelingen ble det satt i gang et pilotprosjekt, og det var da naturlig å ta kontakt med universitetet, som har fagkompetanse på området. Side 12 UniverS NR

13 SAMARBEID Prodekan Leif Inge Tjelta ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk tente på ideen, og sammen har de to navnebrødrene ledet prosjektet videre. Målet har vært å få økt bevissthet omkring fysisk aktivitet, ernæring og helse. Pulsklokke som motivasjon Puls-prosjektet startet med en kartlegging av deltakernes fysiske form. I UiS sitt fysiologiske laboratorium fikk 40 Statoil-ansatte testet sitt maksimale oksygenopptak, det vil si kondisjonen. Deretter fikk hver enkelt tildelt en pulsklokke mot å forplikte seg til å trene tre ganger i uken. Den enkelte har selv registrert omfanget av sin egen trening. Det hele dreier seg om å bli mer bevisst på egen aktivitet. En pulsklokke kan hjelpe til med å trene mer riktig i forhold til mål og forventning, sier Tor-Inge Tjelta. Slike mål kan være å oppnå optimal fettforbrenning eller få best mulig kondisjon. De ansatte i Statoil er også blitt fulgt opp med foredrag om helse, mosjon og ernæring. Ulike fysiske arrangement, som for eksempel stavgang med idrettskjendisen Ingrid Kristiansen, har vært en viktig del av helseprogrammet. God oppslutning Et år etter Puls-start er det tid for evaluering. De ansatte skal nå gjennom nye tester ved UiS. Puls har vært et spennende prosjekt så langt. De fleste aktivitetene har hatt god oppslutning og vi har lært mye om motivasjon, sier Tor-Inge Tjelta i Statoil. Noen av deltakerne har imidlertid falt ut av prosjektet underveis. Det skulle vise seg at de som i utgangspunktet var i god form også var lettest å motivere til å fortsette. Tor-Inge Tjelta mener at næringslivet er tjent med å legge til rette for fysisk aktivitet og helseinformasjon på jobb, blant annet gjennom bedriftsidrett. Samarbeidet med UiS tror han har vært lærerikt for begge parter. Universitetet sitter med den beste kunnskapen, og vi kan tilføre forskningsmiljøet relevante problemstillinger, påpeker Tjelta. Flere prosjekter Samarbeidet med NKG-avdelingen i Statoil er bare ett av flere samarbeidsprosjekter mellom UiS og arbeidslivet. Tidligere er det gjort flere ulike undersøkelser om fysisk aktivitet og helse, både i private bedrifter og offentlige Universitetet sitter med den beste kunnskapen, og vi kan tilføre forsknings miljøet relevante problemstillinger. etater. Resultatet er entydig. Det skal relativt liten innsats til for å oppnå en helsegevinst. Å øke energiomsetningen på mellom 700 og 2000 kilokalorier per uke, kan være nok til å forebygge alvorlige sykdommer. Tusen kilokalorier tilsvarer tre ukentlige spaserturer i en fart på 5,5 kilometer per time eller fire ukentlige sykkelturer på 30 minutter i en fart på 20 kilometer per time. Prodekan Leif Inge Tjelta ved UiS, som også trener det norske toppfriidrettsmiljøet, synes det er positivt at flere bedrifter er blitt mer bevisst på at mosjon og helse har en positiv effekt. Samarbeidet med Statoil går nå over i en ny fase med tettere oppfølging av enkeltpersoner. Målet med Puls 2 er å få flest mulig i aktivitet, spesielt de som har jobb-relaterte helseplager. Det er viktig å ta tak i slike plager tidlig, før de får satt seg. Vedlikehold er minst like viktig for mennesker som det er for maskiner, avslutter sivilingeniør Tor-Inge Tjelta i Statoil. TEKST: Cecilie Wathne FOTO: Elisabeth Tønnessen Prodekan Leif Inge Tjelta ved UiS synes det er positivt at flere bedrifter fokuserer på mosjon og helse.! Hva er kondisjon (utholdenhet)? Kondisjon beskrives gjerne som evnen til å jobbe med høy intensitet over lang tid eller evnen til å unngå tretthet. I hovedsak er det mengden av oksygen kroppen kan ta opp og nyttiggjøre seg per tidsenhet (det maksimale oksygenopptaket) som bestemmer en persons kondisjon. Hvorfor bedrer kondisjonen seg som følge av trening? Vi forsyner lungene våre med oksygen ved å puste inn luft. Her blir oksygen tatt opp i blodet hvor det binder seg til hemoglobinet i de røde blodcellene. Det oksygenrike blodet i lungene går videre til hjertet hvor det pumpes ut i kroppen via venstre hjertedel hver gang hjertemuskelen trekker seg sammen. Ved økt arbeidsbelastning trenger musklene mer oksygen og hjertet må slå raskere. Hjertet jobber maksimalt når antall ganger i minuttet det klarer å pumpe er på sitt høyeste. Grovt sagt er dette 220 slag minus alder. Dette endrer seg ikke som følge av trening. Det som imidlertid endrer seg med trening, er den mengden blod hjertet er i stand til å pumpe ut per slag; hjertets slagvolum. Oksygenopptak og energiomsetning For å bevege oss, trenger musklene våre energi. Energien finnes i næringsstoffene i maten vi spiser, hovedsaklig fett og sukker. Kroppen vår får energi på flere måter, men den største «leverandøren» av energi er det oksygenkrevende energisystemet, der fett og sukker forbrennes og ender som karbondioksid og vann. Denne forbrenningsprosessen avgir energi, og mengden oksygen som forbrukes gir et presist bilde av hvor mye energi som omsettes. Ved å måle oksygenopptaket kan vi derfor få et nøyaktig mål på energiomsetningen i kroppen. Side 13 UniverS NR

14 FORSKNING Satser på organelleforskning Med den anerkjente forskeren Simon G. Møller i spissen vil Universitetet i Stavanger etablere et internasjonalt senter for organelleforskning. En intensjonsavtale om opprettelse er nylig signert. Side 14 UniverS NR

15 FORSKNING Det planlagte forskningssenteret vil få navnet Centre for Organelle Research (CORE) og være forankret i miljøet for biologisk kjemi. Målet er å øke forståelsen for organellenes funksjon i celler og hvordan de er integrert i forskjellige plante- og dyreceller. Organeller er små enkeltenheter i alle celler, altså miniceller i cellene som lever sitt eget liv, forklarer Simon G. Møller, instituttleder ved Institutt for matematikk og naturvitenskap, UiS. Forskning på organeller kan bidra til å produsere proteiner og lage antistoffer som kan brukes i diagnostisering av sykdommer, som for eksempel kreft. CORE skal være et dynamisk, internasjonalt senter med seks til åtte faste forskergrupper som består av professorer, postdoktorer og stipendiater, sier Møller. Internasjonal respons Etter at ideen om et senter ble luftet i internasjonale fora tidligere i høst, har forskere verden over gitt positiv respons. Møller har allerede fått henvendelser fra USA, England, Sverige og Sveits fra forskere som ønsker å jobbe på modellorganismer som gjær, planter og dyreceller med basis i genetikk og molekylær biologi. Det skal ansettes unge og sultne forskere med knallsterke CV-er. Vi ser også for oss at utenlandske forskere bruker sine friår ved CORE, under forhold som gjør at de ønsker å komme tilbake for å gjøre nye prosjekter. Simon G. Møller ved UiS holder på å etablere et internasjonalt senter for organelleforskning. Møller er en kapasitet innenfor feltet og er en «Young Investigator» i organisasjonen for europeiske molekylærbiologer. Stavanger skal med andre ord være stedet for organelleforskning, sier Møller. Han uttrykker dermed høye ambisjoner for senteret, som vil se dagens lys i løpet av to til tre år. Møller ønsker også å ha forskningsselskapet IRIS og Stavanger Universitetssjukehus som medspillere i CORE. Dette for å trekke veksler på forskningskompetansen som finnes i Rogaland og for å kunne utnytte den anvendte delen av organelleforskningen. Andre samarbeidspartnere i CORE vil være Universitetet i Umeå, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Åbo, Ludvig Maximilians Universitet i München, og Den kgl. Veterinær- og Land-bohøjskole i København. I november holdt Møller et møte om CORE for å definere samarbeidsformen mellom aktørene, hvilke forskningsområder som skal inngå i CORE og for å sette sammen et «scientific advisory board». Profilert forsker Initiativtakeren til senteret er en kapasitet innenfor organelleforskning. Da Simon G. Møller kom til UiS våren 2006, tok han med seg en internasjonalt basert forskningsbakgrunn, som blant annet inkluderer doktorgrad i molekylær biologi fra University of Leeds og forskningserfaring fra The Rockefeller University og University of Leicester. Møller har også æren av å være Norges eneste «Young Investigator» i organisasjonen for europeiske molekylærbiologer, European Molecular Biology Organization (EMBO). EMBO representerer det ypperste innenfor molekylærbiologi og har hele 41 nobelprisvinnere blant de nåværende medlemmene. Stavanger skal være stedet for organelleforskning. Penger og priser Til grunn for planene om et forskningssenter ligger derfor det faktum at UiS høster nasjonal og internasjonal anerkjennelse for sin forskning. UiS er i dag verdensledende på organelleforskning. Vi publiserer flest artikler om blant annet organelledeling og må si nei til mange henvendelser om deltakelse på seminarer og konferanser, sier Møller. Anerkjennelsen kommer til uttrykk i form av en rekke forskningspriser og ikke minst forskningsmidler fra Norges Forskningsråd og Nasjonalt Program for Funksjonell Genom Forskning (FUGE). I sommer fikk Møller tildelt 7,1 millioner kroner fra Forskningsrådet gjennom FUGEprogrammet til prosjektet «Dissecting the process of plastid division in higher plants using functional genomies approaches». Uten denne tildelingen vil det ikke være mulig å etablere et senter for organelleforskning. Nå ønsker vi å samarbeide med Universitetet i Oslo og NTNU om en FUGEplattform der vi karakteriserer hvordan proteiner kobles sammen i levende celler. Vi kan også få bidrag fra Universitetet i Tromsø. Slik er vi med på landslaget og kan få større gjennomslagskraft i Forskningsrådet, sier Møller. Han legger til at også ledelsen ved UiS støtter opp om planene om et forskningssenter ved å ha gitt økonomiske bidrag til nødvendig forarbeid. Internasjonale relasjoner I løpet av de siste årene har UiS bygget opp et sterkt fagområde i biologisk kjemi. Siden faget fikk doktorgradsrett høsten 2005, har det vært regnet som en av universitetets spydspisser. I internasjonal sammenheng regnes UiS som sterke på områder som biologiske rytmer, bedre kjent som den biologiske klokken, DNA-reparasjon, nitrogenomsetning i mikroorganismer og planter, samt organelleforskning i ulike organismer. Forskningsmiljøet har tette samarbeidsrelasjoner til en rekke utenlandske universiteter og all forskningsaktivitet er basert på internasjonalt samarbeid. Gjennom samarbeid kan vi komplettere hverandre på forskjellige felt. Vi må se hva som skjer andre steder, og vi trenger nye ideer. Ved å knytte oss til fremragende partnere, får vi høyere tempo i forskningen. Dette gir gjensidig respekt, og vi skaper nettverk slik at vi får større tyngde overfor Norges forskningsråd og EU ved tildeling av forskningsmidler, forklarer Møller. Han legger heller ikke skjul på at det er lurt å spille på lag med andre forskere. Det er alltid sterk konkurranse mellom ulike forskningsmiljøer. Det er bedre å ta kontakt med konkurrentene enn å operere på egenhånd. Vi har derfor inngått samarbeid med miljøer innenfor organelleforskning i både Japan, USA og Europa. Even if you can beat them, join them. It s fun, smiler Møller. TEKST: Egil Rugland FOTO: Elisabeth Tønnessen Side 15 UniverS NR

16 FORSKNING Lærar Elzbieta Økland og elevane Hanna B. Susort og Joachim Haaland i 5B ved Madlamark skule i Stavanger er med i Zero dette skuleåret. Lærarane er lette å sjå når dei bruker refleksvest. Då er det også lett å seie ifrå til dei når vi ser mobbing, seier Joachim. Mobbeprogram ut i verda Senter for åtferdsforsking sitt mobbeprogram Zero kan bli eksportvare. Ikkje berre er programmet prøvd ut på skular i Noreg og Irland, no kan også meksikanarar, colombianarar og spanjolar kome til å bruke Zero i kampen mot mobbing. Interessa for Senter for åtferdsforsking sitt program mot mobbing i skulen, har vakse kraftig den siste tida. I tillegg til at programmet har blitt anbefalt av ekspertar i Noreg overfor norske myndigheiter, har også EU anbefalt 18 land i Latin-Amerika å bruke programmet. Det var under ein konferanse i Cartagena de Indias i Colombia i juni at det internasjonale prosjektet Eurosocial, plukka ut Zero som eit døme til etterføljing for skular i Latin- Amerika. Zero blei anbefalt som eit av fem europeiske program og var einaste program frå Noreg. Til Latin-Amerika Myndigheitene i Latin-Amerika som deltok på konferansen, viste stor interesse for Zero, fortel Rosario Ortega Ruiz, professor og leiar av Department of Education ved Universitetet i Cordoba i Spania. Ortega Ruiz har sjølv vore med å forfatte rapporten «Management of the Educative Centres in Violence Contexts: Prevention, Attention and Pacific Resolution of the Conflict», der Zero blir anbefalt blant dei aller beste. Det er gode døme til etterføljing vi vil ha fram. Både førebuing og handtering har vore viktige moment i vurderinga. I tillegg til Zero er det program frå Spania, Italia og to internasjonale samarbeidsprosjekt som blir anbefalt i rapporten. Eit av dei er Vistaprosjektet (Violence In School Training Action) der Senter for åtferdsforsking også er med, fortel ho. Professor Erling Roland, leiar ved Senter for åtferdsforsking ved Universitetet i Stavanger, synest det er spennande at Zero blir anbefalt overfor myndigheiter og skular i Latin-Amerika. Dette er stort for oss. Vi er veldig stolte over at forskinga ved senteret kan kome til nytte i land som ikkje har kome like langt i arbeidet med å få slutt på mobbing i skulen, seier Roland, som ser fram til å knyte band med dei spansktalande landa om dei tek kontakt. Spansk interesse Under konferansen «Taking Fear Out of Schools» som blei heldt i Stavanger i 2004, presenterte Spania sitt arbeid mot mobbing i skulen. Den gongen var ikkje spanske myndigheiters interesse for arbeid mot mobbing like stor som norske myndigheiters, og arbeidet mot mobbing hadde ikkje kome like langt i Side 16 UniverS NR

17 FORSKNING Spania som i Noreg. Men no er også dette i ferd med å endre seg. I september i år presenterte Erling Roland Zero-programmet for eit spansk publikum på ein konferanse i Palma på Mallorca. Også blant spanjolane var interessa for Zero merkbar. Det er tydeleg at måten vi arbeidar på i Zero, har fanga merksemda til skulefolk og myndigheiter også i Spania. Spanjolane viser ei enorm interesse for Zero både gjennom invitasjonar til konferansar og gjennom programanbefalinga. Det er flott å sjå at programmet kan bli brukt både i Noreg og utlandet i arbeidet med å få slutt på mobbing, seier Roland. Irsk variant I Irland har mange av dei same prinsippa som er å finne i Zero vore prøvd ut. Den irske varianten blei kalla the ABC Whole School Response to Bullying og bestod av ei utprøving på 42 skular i Donegal. Resultata frå pilotprosjektet var svært gode. Mobbinga blei halvert på dei skulane som var med. Det er eit resultat vi er svært nøgde med, seier professor Mona O`Moore ved the Anti-Bullying Research and Resource Centre ved Trinity College i Dublin, før ho held fram: Etter utprøvinga i Donegal har einskilde skular rundt om i Irland prøvd programmet. Vi håper etter kvart at det kan bli eit nasjonalt program for alle skular i Irland. O`Moore meiner samarbeid og utveksling av kunnskap på tvers av landegrenser er avgjerande for god forsking, og at Zero og ABC-programmet er eit godt døme på det. Dei to programma har same opphav og er tufta på dei same kjerneelementa. ABCprogrammet har vi så tilpassa til irsk kultur og irske skuleforhold for at kunnskapen skulle kome til nytte for irske skular, seier ho og legg til: I arbeidet med mobbing er det til dømes viktig å ha eit godt materiell, som bøker, hefter og filmar. Der har vi lært mykje av Senter for åtferdsforskings arbeid med Zero i Noreg, seier ho. I mange land er dei no opptekne av å få slutt på mobbinga. Nye moglegheiter Prosjektleiar for Zero, førsteamanuensis Unni Vere Midthassel ved Senter for åtferdsforsking, er einig med O`Moore i at utveksling av kunnskap på tvers av landegrenser gir moglegheiter. I mange land er dei no opptekne av å få slutt på mobbing. Ulike land kontaktar kvarandre for å få kunnskap om kva program som har effekt. For oss er det svært gledeleg at fagfolk i andre land meiner Zero er eit program som kan passe for dei, seier ho og held fram: Det betyr at vi får spreie erfaringane våre, samstundes som vi får sjansen til å gjere programmet betre i samarbeid med internasjonale aktørar, seier ho. Midthassel er også einig med Roland i at interessa for Zero frå dei spansktalande landa i Latin-Amerika byr på nye utfordringar. Skulle vi bli kontakta av nokre av desse landa, er det først og fremst dei språklege og kulturelle skilnadene vi må sjå på. Det er ikkje nok å oversetje eit program til eit anna språk for å oppnå vårt resultat på 30 prosent reduksjon. Programmet må tilpassast skulesystem, språk og kultur. På same måte som Irland fann sin variant, må det einskilde land finne sin, seier Midthassel før ho avsluttar: Eit slikt samarbeid på tvers av landegrenser vil samstundes gjere det mogleg for oss å gjere komparative studier mellom land. Forskingsmessig er det ein svært spennande moglegheit. TEKST: Silje Stangeland FOTO: Elisabeth Tønnessen Mobbetala held seg nede Elevane i 5B på Madlamark skule er ikkje i tvil om at Zero er til nytte. No håper vi at all mobbing blir oppdaga, og at vi klarer å gjere skulen vår til ein mobbefri skule, seier lærar Elzbieta Økland. Skular som har vore med i Zero klarer å halde mobbetala nede også etter programperioden. I den siste målinga ser vi at den reduksjonen i mobbing som skulane oppnådde i løpet av programmet, held seg etter at programperioden er ferdig. Det er gledeleg, for ofte aukar mobbinga igjen etter at eit program er avslutta, seier Unni Vere Midthassel, prosjektleiar for Zero og assisterande senterleiar ved Senter for åtferdsforsking ved Universitetet i Stavanger. I målinga har forskarane følgt 72 barneog ungdomsskular i to år etter programslutt. Her var reduksjonen på 20 prosent for dei som mobba og dei som blei mobba kvar veke eller oftare. Det er noko forskjell mellom skulane, men alt i alt er det ei positiv utvikling som held seg, seier Midthassel. I Zero-programmet får skulane kunnskap om korleis dei skal avdekke mobbing, løyse mobbesaker, førebu mobbing og gjere innsatsen mot mobbing til ein del av skulens kontinuerlege arbeid. Nulltoleranse og aktivt arbeid for eit miljø fritt for mobbing er eit sentralt mål i Zero. Materiellet i Zero består av rettleiingshefte for lærarar, idéhefte for elevrådet, handlingsplan for skulen, handbok for foreldre, temahefte, filmar, plakatar, refleksvestar og klistremerke. Skulane som deltek i Zero får fagleg oppføljing i eit år. Skulane er organisert i grupper på tre til fem samarbeidande skular. Dette skuleåret er det skulane Madlamark, Madlavoll og Vassøy som er med frå Stavanger. Til saman har meir enn 330 skular i Noreg vore med i Zero sidan Side 17 UniverS NR

18 FORSKNING Grammofonplata sitt inntog har påverka korleis musikarar tolkar klassisk musikk, seier Per Dahl. Nyleg blei han fyrste dr.philos. ved UiS. Dr.philos. med kjærleikserklæring Platespelaren til musikkforskar Per Dahl har snurra utan stans dei siste åra. I eit omfattande doktorgradsarbeid har han analysert 214 innspelingar av «Jeg elsker Dig!» og funne at grammofonplata har endra vår måte å lytte til denne songen på. I november kunne Dahl omsider slå av platespelaren og disputere som den fyrste dr.philos. ved Universitetet i Stavanger. «Jeg elsker Dig!» er ein kort kjærleikssong som Edvard Grieg komponerte i 1864 til sin trulovde Nina Hagerup. Saman med tre andre songar utgjer den opus 5 «Hjertets Melodier». Dahl har kartlagd og laga ei kronologisk diskografi over 318 ulike innspelingar av songen og analysert 214 av dei. Den første innspelinga kom i Ved Griegs død i 1907 fanst det over 50 ulike innspelingar. Det var tydelegvis viktig for plateselskapa å kunne tilby denne songen til publikum. Men så er det også ein flott song, smilar Dahl, som er førsteamanuensis i musikkhistorie ved Institutt for musikk og dans, UiS, med arbeidsplass tilknytta Norsk Lydinstitutt. Betre tilgang til musikk I doktoravhandlinga si peiker Dahl på musikalske og sosiale konsekvensar i kjølvatnet av grammofonplatas framvekst i det 20. hundreåret. Før Edison fann opp lydfestingsteknikken i 1877, hadde vanlege borgarar avgrensa tilgang til stader der det blei spelt levande musikk. Grammofonen førte til ein heilt annleis måte å distribuere musikk på som lausreiv musikken frå notebladet og tradisjonelle sosiale rammer. Før grammofonen var eiga musisering Side 18 UniverS NR

19 FORSKNING Se web-tv-innslag med Per Dahl på innan klassisk musikk bunden til notekunnskap. Det krevst derimot ingen musikkfaglege kunnskapar for å spele ei plate. Med grammofonen handla det utelukkande om den einskilde lyttar, uavhengig av deira sosiale status og kjennskap til noter, seier Dahl. To tradisjonar Dahl nyttar omgrepa konsertsaltradisjon og kommerstradisjon. Han har analysert og kategorisert dei mange innspelingane av «Jeg elsker Dig!» etter dei to tradisjonane. Konsertsaltradisjon vil seie innspelingar som vil gjenskape ei konsertframføring, mens kommerstradisjonen ikkje har slike ambisjonar. Det er tydeleg at innspelingane er retta mot ulike publikumsgrupper. Nokre tolkingar er lite knytt til Griegs note, medan andre er klart innanfor den tradisjonen som komposisjonen fyrst var kjent innanfor, seier Dahl. Den viktigaste forskjellen mellom konsertsaltradisjon og kommerstradisjon synest å vere at sistnemnte har lengre etterklangstid og ein meir aktiv bruk av nærmikrofon. Omarrangering av akkompagnementet blei også meir vanleg og Griegs harmonisering spelte ei mindre rolle. Grammofonpublikummet hadde sine eigne preferansar. Dei fekk tolkingar som tek utgangspunkt i Grieg, men som ikkje nødvendigvis har som føremål å gjenskape konserttradisjonane hans, seier Dahl. Klang viktig Dahl forklarer at klang er noko av det fyrste vi høyrer når vi lyttar til musikk. Det at vi legg så stor vekt på klangen, har gitt grunnlag for ulike tolkingar av «Jeg elsker Dig!». Det er difor ikkje berre komposisjonen i seg sjølv som har gjort det mogleg å gje ut så mange innspelingar, seier forskaren. I sine analysar har Dahl nytta eit dataprogram for å påvise skilnader i konsertsaltradisjonen og kommerstradisjonen. Der har han delt songen inn i seksjonar ut frå linjer i teksten og musikalske fraser. Dette har gjort det mogleg å rekne ut tempoendringar for kvar frase eller seksjon, og det har igjen gjort det mogleg å samanlikne dei ulike innspelingane. I avhandlinga ynskja eg ikkje berre å kartleggje dei ulike innspelingane, men også å analysere dei. Eg utvikla difor ein teoretisk analyse for å gjere kartleggjinga, med utgangspunkt i musikkestetikk, analyse, musikkritikk og kognisjonsteori, opplyser Dahl. Færre variasjonar Konsertsaltradisjonen og kommerstradisjonen har gjensidig påverka kvarandre. I sum har det ført til at talet på tolkingsvari antar av «Jeg elsker Dig!» har smalna inn. Musikarar og musikkstudentar har byrja å lytte til innspelingar før dei skal framføre songen. Grammofonplata sitt inntog har såleis påverka korleis musikarar tolkar klassisk musikk. Før andre verdskrig var det ingen som høyrde på plater for å finne ut korleis dei skulle syngje og spele. Det går eit tydeleg skilje før og etter at dei byrja å høyre på innspelt musikk. At omfanget av tolkingsvariasjon fell drastisk på slutten av 1950-talet, er det ingen som har påvist tidlegare, understrekar musikkforskar Dahl. Lyttarens argument Sjølv om det finst mange hundre innspelingar av «Jeg elsker Dig!», er det inga problem å identifisere sjølve verket som Griegs song. Nettopp fordi ulike lyttarar har kjøpt ulike tolkingar av denne songen, men oppfattar han som det same verket, må ein ta omsyn til ulike lyttarhaldningar i analysar av innspelingane, seier Dahl. Han peiker på at grammofonplata har plassert lyttaren i ei ny rolle og lagt større vekt på lyttarens argument. «Jeg elsker Dig!» og liknande songar blei ikkje lenger utelukkande framført i liedeller konsertversjonar, slik det hadde vore til då. Publikum kjøpte no ei grammofonplate, ikkje ei konsertframføring. Dette var ei viktig og interessant utvikling i musikklivet, som førte til at det blei bygd opp ein marknad blant dei som normalt ikkje gjekk på konsert, fortel Per Dahl. Kulturell kapital Dahl nemner den franske sosiologen Pierre Bourdieu når han snakkar om grammofonen og ulike sosiale klassars forhold til kultur. Dahl meiner at Bourdieu ikkje har teke grammofonens prosjekt innover seg. Bourdieu seier at kunstsmak er avhengig av mellom anna utdanning, men det spesielle med grammofonplatene er at dei spreidde seg på tvers av klassane. Det finst til dømes folk med enorm kunnskap om opera som aldri har sett sine bein i ein operasal, seier Dahl. Før grammofonplata var det komponist og utøvar som stod for vedlikehaldet av den klassiske musikken. Men grammofonplata etablerte lyttaren som ein viktig vedlikehaldsarbeidar. Med det meiner Dahl at personar med stor lyttekompetanse har like stor argumentativ kraft som musikkvitarar når ei musikkframføring skal vurderast. Det er tydeleg at innspelingane er retta mot ulike publikumsgrupper. Spørsmålet om ei tolking er korrekt, kan berre bli bestemt når situasjonen for framføringa er klarlagt. Tolkinga si gyldigheit blir bestemt av i kor stor grad framføringa er knytt til ein tradisjon, seier Dahl. Grieg eit naturleg val Dahl har ei klassisk teoretisk utdanning og har vore knytt til musikkutdanninga i Stavanger heilt sidan Der har han hatt ei rekkje funksjonar, som leiar og undervisings-inspektør og han var rektor ved dåverande Høgskulen i Stavanger frå 2000 til På slutten av 1980-talet fatta han særleg interesse for Griegs romantiske song «Jeg elsker Dig!». Han blei inspirert av komponisten Arne Dørumsgaard si enorme platesamling, som i dag er lagra ved Norsk Lydinstitutt i Stavanger. Dahl fann ut at det var mykje upløya mark i platereolane. I 1993 gav han ut boka «Jeg elsker Dig på 252 måter». Det var hovudsakleg ein diskografi, men med biografiar over songarar som har gjort innspelingar av songen gjennom åra. Bakgrunnen for temavalet i avhandlinga er ei interesse for å ta klingande musikk inn i undervisinga. Mange studentar er utelukkande interessert i korleis musikken høyrest ut, men lite i bakgrunnen. Det var naturlig for meg å ta tak i Grieg, seier Dahl. Når eg så skulle velje eit verk, tok eg eit som heilt sikkert fanst i heile grammofonplatas historie, og som også er framført av begge kjøn. «Solveigs sang» er til dømes berre framført av kvinnelege songarar. Det var elles viktig med eit kort verk, forklarer Dahl. Grieg-år I 2007 er det 100 år sidan Edvard Grieg døyde. Dahl synest det blir interessant å sjå om tendensane han har kasta lys over i si doktoravhandling vil helde fram. Sjølv høyrer Per Dahl så mykje som mogleg på musikk, men han likar best konsertsalen. Dagens perfekte plateinnspelingar, kor ein til ein kvar tid høyrer alle instrumenta i orkesteret, gjer meg sjøsjuk. Eg føler eg blir dradd rundt i orkesteret. Har du gått lei av «Jeg elsker Dig!» etter alle gjennomlyttingane? Nei, nei, langt i frå. Men eg høyrer kanskje ikkje på songen kvar dag lenger, avsluttar Dahl. TEKST: Thomas Bore Olsen FOTO: Elisabeth Tønnessen Side 19 UniverS NR

20 FORSKNING Mykje kan gjerast for barn som slit med lese- og skrivevanskar, sjølv om tvillingforsking viser at arv oftast er orsaka til vanskane. Lesevanskar er oftast arveleg Eit tvillingprosjekt på tvers av kontinent viser at orsaka til lesevanskar hjå barn oftast skuldast arv. Miljøet spelar ei langt mindre rolle enn det forskarar til no har trudd. I forskingsprosjektet «The International Longitudinal Twin Study» har forskarar frå Australia, USA og Sverige studert leseferdigheiter hjå 900 tvillingpar, totalt 1800 barn. Tvillingane frå dei tre landa, samt tvillingar frå Rogaland og Hordaland, har blitt testa i lesing og skriving før dei byrja skulen og fram til tredje klasse. Resultata frå undersøkinga viser at risikoen for å få lese- og skrivevanskar i tidleg alder, oftast kan forklarast ut frå genetiske forhold og ikkje miljømessige. Det er eit viktig funn, skal vi tru svenske Stefan Samuelsson, professor II hjå Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, professor Brian Byrne, ved University of New England i Australia og professor Richard Olson ved the Colorado Learning Disabilities Research Centre i USA. Tidlegare forsking har også vist at dysleksi og seinare lesevanskar blant skulebarn, er påverka av genetiske forhold. Ideen vår var å få med tvillingar før dei starta skulen, for å sjå kor stor rolle desse gena speler i lese- og skriveopplæringa, fortel Samuelsson. Omfattande testing Tvillingpara som deltok i undersøkinga blei testa i språk og språkforståing første gong då dei var fem år. Sidan blei dei testa då dei var seks, sju og åtte år gamle. Slik blei dei testa både før og etter at dei hadde byrja med den formelle lese- og skriveopplæringa på skulen. I førskulen tok vi psykologiske testar i tillegg til testar av vokabular, ordforståing, rim og ordlyd. Etter kvart som tvillingane blei eldre testa vi dei i lesing, staving, ordgrupper og minne, fortel Richard Olson, som har forska på lesevanskar sidan 1979, gjennom The Colorado Reading Project. I tillegg til å teste tvillingane i lesing og skriving blei foreldra intervjua om tvillingane sitt heimemiljø. Vi spurte foreldra om dei hadde barnebøker heime, om dei besøkte biblioteket, om barna blei leste for og om barna spurte foreldra om å bli leste for, fortel Brian Byrne, Side 20 UniverS NR