UniverS. Universitetspolitikk. Norske, svenske og danske forhold. Tema side 3 9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UniverS. Universitetspolitikk. Norske, svenske og danske forhold. Tema side 3 9"

Transkript

1 LEDER Side 2 UNIVERSITETSPOLITIKK Side 3 Universitetsstatusen utløste forskningspenger fra regjeringen. Side 4 Elitetanken dyres i Danmark. Side 6 Tre om utdanningspolitikk. Side 8 SAMARBEID Sammen for olje i nord. Side 10 Samarbeid med høy puls. Side 12 FORSKNING Satser på organelleforskning. Side 14 Mobbeprogram ut i verda. Side 16 Dr.philos. med kjærleikserklæring. Side 18 Lesevanskar er oftast arveleg. Side 20 Vil bli best på sjømatmarkeder. Side 22 FORMIDLING Skaper leseglede i skolen. Side 24 Bok om universitetsutviklingen. Side 26 UNDERVISNING Lærer av en stjerne. Side 28 Lærekrefter i verdensklasse. Side 30 Satsar sterkt på studentvelferd. Side 32 Internasjonal Joint Master. Side 34 NOTISER Side 35 UniverS UNIVERS MAGASIN FOR UNIVERSITETET I STAVANGER NR Universitetspolitikk Norske, svenske og danske forhold Tema side 3 9

2 Ny universitetspolitikk EU ønsker å lage sterke enheter innen utdanning og forskning for å hevde seg i konkurransen med USA og Asia. Flere europeiske land utformer ny universitetspolitikk. Elitetenkning og troen på store enheter er utbredt. Også norsk institusjonsstruktur er nå under lupen i Stjernøutvalget. Politiske vedtak fremmer eller hemmer institusjonenes utvikling. I motsetning til Norge åpnet svenskene ikke bare opp for nye universitetsetableringer. De fulgte også opp med penger til videre utvikling av de nye universitetene. Hadde tilskuddene uteblitt, ville dette ført til konflikter og vært destruktivt i forhold til forventningen til universitetsstatus, sier rektor Christina Ullenius ved Karlstads universitet. Ullenius tror ikke Karlstad kan konkurrere med de største universitetene innen forskning. Men Karlstad har satt seg som mål å bli best i Europa på samhandling med omgivelsene. En ambisiøs, men ikke umulig visjon. Det går en rød tråd fra dette svenske tankegodset til det norske Mjøsutvalgets syn på nye universiteter. Utvalget mente at doktorgradsområder skulle være sentrale i forhold til regionale virksomheters verdiskaping og ha nasjonal betydning. Det er her UiS har sin styrke. UiS skal være en kulturbærer, men også bidra til regional og nasjonal verdiskaping. Derfor ligger framtiden i å videreutvikle spissområdene og profesjonsutdanningene, som UiS er alene om i norsk universitetsverden. UiS er lokalisert i en region med et sterkt internasjonalt næringsliv. Stavanger-regionen utgjør et eget bo- og arbeidsmarked. Rundt mennesker bor i pendleravstand til universitetet. Rogaland fylke har innbyggere, som vil knyttes enda bedre sammen med nye transportløsninger i nær framtid. Forutsetningen for vekst og videreutvikling av UiS bestemmes av politikerne. Det er viktig at institusjonen gis vilkår som ikke hemmer denne utviklingen. I det ligger vilje og evne til å bevilge penger og sørge for rammebetingelser som fremmer samarbeid. Samtidig bør politikerne og utrederne av ny universitetspolitikk merke seg internasjonale undersøkelser som viser at store enheter og konsentrasjon av ressurser ikke nødvendigvis gir bedre forskning. Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør redaktør UiS og nordområdesatsingen Nordområdene står foran en spennende og krevende utvikling som først og fremst gir vekst og utviklingsmuligheter. Men dette krever også betydelig forskningsinnsats, nyutvikling og ny kompetanse på en rekke områder fra ressursforvaltning til miljø og petroleumsteknologi. Muligheten og utfordringen forsterkes av at de norske nordområdene på mange måter vil tjene som en inngangsdør til den enorme utbygging som ventes å finne sted på russisk side. Denne utfordringen er i høy grad erkjent på politisk hold noe regjeringens nordområdesatsing er et uttrykk for. Universitetet i Stavanger og IRIS ønsker å være med på denne satsingen. Derfor har vi inngått en intensjonsavtale om å utvikle et strategisk forsknings- og utdanningssamarbeid med Universitetet i Tromsø og NORUT. Forskningsmiljøene i Stavanger og Tromsø er i stor grad komplementære. Tromsø-miljøet har bred forsknings- og utdanningskompetanse med særlig styrke innen marine og biomarine områder, ressurs- og miljøforvaltning, geovitenskap og romog jordfysikk. Stavanger-miljøet har sterk industriell erfaring, erfaring fra samvirke mellom industri og forskning og sterke kompetansemiljøer innen petroleum- og offshoreteknologi, marint miljø, sikkerhet og næringsutvikling. Sammen kan partene dekke mange av de utfordringer som utviklingen av nordområdene representerer. Samarbeidet vil i første omgang gjelde petroleumsteknologi, arktisk marint miljø, risiko og sikkerhet, forvaltning og samfunnsmessige konsekvenser og næringsutvikling, men er ikke begrenset til disse områdene. Intensjonsavtalen sikter mot et strukturelt, langsiktig samarbeid som går utover vanlig samarbeid på prosjektnivå. Det skal inneholde et eller flere elementer av gjensidig forpliktelse som felles mastergradsutdanninger, felles forskningssenter eller forskningsselskap. Samarbeidet må evne å realisere nasjonale behov for laboratorier og lignende som ikke er tilfredsstillende dekket og som kan ha særlig relevans for den fremtidige petroleumsvirksomheten i arktiske områder. Dette er en avtale med rike perspektiver over seg. Den har et «frontier»- perspektiv ved å bidra til en forsvarlig og balansert utvikling av naturressursene i nordområdene. Avtalen har et «homeland»- perspektiv ved at den bidrar til en varig styrking av regionens kompetanse og næringsgrunnlag. Den viser også hvordan to mellomstore forskningsmiljøer sammen kan styrke sine muligheter i en nasjonal og internasjonal konkurranse om studenter og forskningsmidler. Ivar Langen rektor UniverS MAGASIN FOR UNIVERSITETET I STAVANGER Redaktør: Anne Selnes Redaksjon: Eivind Biering-Strand, Leif Måsvær, Thomas Bore Olsen, Egil Rugland, Anne Selnes, Silje Stangeland, Odd Folke Topland, Ragnhild Thomsen og Cecilie Wathne Foto: Elisabeth Tønnessen Design: Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk: Bryne Offset. Opplag: Kontakt redaksjonen: Forside: Fotomontasje, UiS (NoUer: Hernes-, Mjøs- og Stjernøutvalget) Side 2 UniverS NR

3 Universitetspolitikk Det har skjedd endringer i europeisk universitetsstruktur de senere årene. Tidligere i år nedsatte statsråd Øystein Djupedal et nytt utvalg som skal utrede universiteters og høgskolers framtid i Norge. I dette nummeret omtaler UniverS forhold i to av våre naboland. Sverige åpnet for nye universiteter på slutten av 1990-tallet. Det samme gjorde Norge etter Mjøsutvalget noen år senere. Danmark har også fått et helt nytt universitetskart. Vi presenterer sentrale aktørers råd og meninger om universitetspolitikken. Universitetspolitikk er tema for denne utgaven av UniverS >>> Side 3 UniverS NR

4 TEMA UNIVERSITETSPOLITIKK Universitetsstatusen utløste forskningspenger fra regjeringen I januar 1999 ble høgskolene i Karlstad, Växjö og Örebro universiteter. Den svenske regjeringen fulgte opp ved å bevilge dem ekstra forskningsmidler. Høgskolene i Karlstad, Växjö og Örebro ble universiteter etter langvarig kompetansebygging og etter initiativ fra den svenske regjeringen. I årene etter 1999 har utviklingen vært betydelig, med en vekst i tilførte midler på nærmere 50 prosent. Dette er en vesentlig økning i forhold til de øvrige universitetene i Sverige, hvor økningen for samme periode har vært på 12 prosent. Økning i forskningskroner I motsetning til i Norge fulgte regjeringen også opp vedtakene om universitetsstatus med penger. Det mest interessante med de nye universitetene i Sverige i perioden fra 1999 til 2005 er utviklingen av forskerutdanninger og forskning. Inntektene til disse formålene ble doblet mellom 1999 og Høgskolene opplevde også en betydelig vekst i forskningsmidler i perioden, mens de gamle universitetene hadde en beskjeden vekst på sju INDEKS, INNTEKTSVEKST FOR NYE OG GAMLE UNIVERSITETER 1,12 1,10 1,08 1,06 1,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0, Nye universiteter Gamle universiteter Indeksen viser vekst i direkte statlige forskningsmidler mellom de nye og gamle universitetene i Sverige. Utgangspunktet er år Kilde: Høgskoleverket, Statistisk analyse, prosent til forskning og forskerutdanning. Karlstads universitet fikk en økning i tildelingen av statlige forskningsmidler på 11 millioner kroner det første året som universitet. Siden den tid har de statlige forskningsmidlene økt til 155 millioner kroner i Hvis vi ikke hadde fått friske penger, ville vi ikke kunne bygge opp forskerutdanninger og forskning, sier rektor Christina Ullenius ved Karlstads universitet. Hun mener at tilskuddene til de nye universitetene er marginale i regjeringens utdannings- og forskningsbudsjett. Hadde imidlertid tilskuddene uteblitt, ville dette ført til konflikter og vært destruktivt i forhold til forventningene til universitetsstatus. Forskerutdanninger Før universitetsstatusen i 1999 hadde ikke de nye universitetene i Sverige forskerutdanninger eller professorstillinger. De hadde imidlertid et visst omfang av veiledningen av stipendiater som ble uteksaminert ved andre institusjoner. I dag har Karlstads universitet 23 doktorgradsutdanninger innenfor tre vitenskapsområder og 60 professorer. De får i år 155 millioner kroner fra staten til forskning og henter cirka 100 millioner fra andre kilder. Örebro universitet har 37 doktorgradsutdanninger innenfor fire vitenskapsområder, 80 professorer og får 162 millioner kroner i statlige midler til forskning. Växjö universitet har 20 doktorgradsutdanninger innenfor to vitenskapsområder, 80 professorer og får 146 millioner kroner til forskning. De nye universitetene drar også spesiell nytte av midler fra den statlige «Stiftelsen för kunskaps- och kompetensutveckling». Stiftelsens formål er å styrke forskningen ved de nye universitetene og ved høgskolene. I 2006 ble 215 millioner kroner stilt til disposisjon for institusjonene. Vekst i vitenskapelige stillinger Antall stipendiater ved de tre universitetene gikk opp fra 110 i 1999 til 868 i Stipendiatene er i hovedsak finansiert med statlige midler. Karlstads universitet økte i denne perioden fra 60 til 239 stipendiater, Örebro universitet fra 50 til 379 stipendiater og Växjö fra ingen til 250 stipendiater. Ved Växjö universitet og ved Örebro universitet har antall vitenskaplig ansatte vokst med 33 prosent siden Ved Karlstads universitet er økningen på 22 prosent. Den gjennomsnittlige veksten i antallet vitenskaplige ansatte for svenske universiteter og høgskoler er 19 prosent. Den største økningen har kommet ved høgskolene og de nye universitetene. Örebro har hatt den største kompetansehevingen fra 30 prosent ansatte med doktorgrad (førstekompetanse) i 1999 til 41 prosent i De gamle universitetene hadde i 2003 rundt 60 prosent ansatte med førstekompetanse. En annen finansieringsmodell Sverige har en annen finansieringsmodell enn Norge og uten samme krav til resultater. I det svenske systemet for høyere utdanning deles finansieringen i en utdanningsdel og en del for forskerutdanning og forskning. Utdanningsdelen bygger på studenttilstrømning, mens forskningsfinansieringen ikke er resultatbasert som i Norge. Utdanningsdelen økte med 17 prosent for sektoren som helhet frem til 2003, mens den ved de nye universitetene og ved høgskolene har gått opp 26 prosent. I 2005 fikk Sverige sitt fjerde universitet, Mittuniversitetet. Kilder: Rapport 2006: 3R Høgre utbildning och forskning Høgskoleverket, Sverige Rapport 2005: 2R Fem år med tre nya universiteter. Høgskoleverket, Sverige Karlstads, Växjo og Örebro universitet TEKST: Odd Folke Topland Side 4 UniverS NR

5 UNIVERSITETSPOLITIKK TEMA Naiv debatt om eliteuniversiteter Rektor Christina Ullenius ved Karlstads universitet er sterkt opptatt av universitetets bidrag til regional verdiskaping. Hun er ikke tilhenger av den elitetenkning som preger dagens europeiske universitetsdebatt. Det foregår en naiv debatt om universitetsstruktur og eliteuniversiteter i Europa. Det blir feil om vi bare skal sammenligne oss med de 10 beste universitetene i USA. Er ikke mange av de andre også gode, spør Ullenius. Karlstad-rektoren har vært leder for det nordiske universitetssamarbeidet i flere år og deltatt i ulike europeiske fora i sektoren. Debatten om eliteuniversiteter er også en destruktiv debatt, mener hun. Ullenius tror at Norge vil tape på å konsentrere ressursene til noen få forskningsmiljøer. Det ville være katastrofalt for landets utvikling å kanalisere pengestrømmen til kun et eliteuniversitet i Oslo, mener hun. Ullenius har tro på samarbeid, arbeidsdeling og geografisk spredning av ressurser. Rektor Christina Ullenius ved Karlstads universitet mener at en høgskole bør belønnes for å ha oppnådd universitetsstatus. Hva skal et universitet være, spør Ullenius, før hun selv svarer: En aktiv kraft i samfunnet. Hva skal et universitet være, spør Ullenius, før hun selv svarer: En aktiv kraft i samfunnet. Best i Europa Ullenius argumenterer for universiteter med geografisk nærhet til et bo- og arbeidsmarked, som utdanner kandidater på et høyt allment nivå. Utdanningen synes helt å være glemt i diskusjonen om eliteuniversiteter. Kun forskningen har fokus, hevder hun. Karlstad-rektoren mener et universitet må definere sine ulike roller i samfunnet. Utdanning og forskning er nært knyttet til økonomisk virksomhet. Derfor har Karlstads universitet satt seg som mål å bli best i Europa på samhandling med omgivelsene. Karlstad ligger ved Vänaren i Värmlands län. Lãnet har innbyggere. I Karlstad by, som er regionalt senter for länet, bor der mennesker. Universitetet har nærmere studenter, hvorav på heltid. Skogsdrift og treforedling er store industrier i regionen, og en rekke IKT-bedrifter er også lokalisert der. Flere av universitetets spissområder er sammenfallende med bransjene i regionalt arbeidsliv. Det forskes også på nyskaping, regional identitet og velferd. I dette perspektivet er forskningen viktig, og industrien, kommunen og länet støtter aktiviteter og forskning ved Karlstads universitet. Aktive aktører Vår utvikling skjer i dialog med foretak og offentlige institusjoner, og vi er aktive aktører i det regionale innovasjonsmiljøet. Universitetet skal bidra til å utvikle det samfunnet det er en del av, understreker Christina Ullenius og slår fast at dette er en riktig og fremtidsrettet strategi for vekst og overlevelse for universitetet. Karlstads universitet kan ikke konkurrere med de største innen forskning. Men vi kan score høyt på regional verdiskaping. Om vi skal ha levende regioner, må vi ha et universitet som motor for utviklingen, sier hun. Med region mener Ullenius arbeidskraftregioner, hvor folk bor i pendleravstand til universitetet. Før trodde vi at alt kunne løses med IT og fjernundervisning, men de beste resultater får vi gjennom menneskelig kontakt, der folkene kjenner hverandre, hevder Ullenius. 15 universiteter Den svenske regjering har nå satt foten ned for behandling av flere søknader om nye vitenskapsområder og nye universiteter. Slike legges foreløpig i skrivebordskuffen. Sverige har i dag 15 universiteter og fire høgskoler med doktorgradsrett. Hvor mange flere universiteter mener du Sverige bør ha? Jeg tror Sverige har nådd taket for antall universiteter. Alle deler av landet er dekket. Vi trenger ikke ytterligere spredning av ressursene nå, mener Christina Ullenius. Dermed registrerer vi at også hun ser en grense. Hvilke råd vil du gi til norske myndigheter i universitetspolitikken? En høgskole bør belønnes for å ha oppnådd universitetsstatus. Norske politikere må bevilge penger til Universitetet i Stavanger for utvikling av forskerutdanningene og forskningen, slik som i Sverige. Dette er småpenger i forhold til utbytte, konstaterer Christina Ullenius. TEKST: Anne Selnes FOTO: Hans M. Karlsson Side 5 UniverS NR

6 TEMA UNIVERSITETSPOLITIKK Elitetanken dyrkes i Danmark Med en ny universitetslov og et endelig vedtak om å gjennomføre storstilte fusjoner, har vitenskapsminister Helge Sander endret den danske universitetsog instituttstrukturen totalt på noen få år. Nå advarer fremtredende danske forskere mot å foreta lignende grep i Norge. Med det nye danmarkskartet for universitetene får vi tre store universiteter, som ressursmessig vil være blant Europas største. Det vil styrke mulighetene for å holde på og tiltrekke seg dyktige studenter og forskere, annonserte vitenskapsminister Helge Sander på en hastig innkalt pressekonferanse i høst. Allerede i januar i år uttalte Helge Sander til nyhetsbyrået Ritzau at «fusjoner ikke er målet, det er middelet. Målet er å skape noen sterkere forskningsmiljøer, som kan klare seg internasjonalt. Skal vi klare oss, så må vi samle kreftene». Fusjonene er altså et middel til å skape ledende internasjonale institusjoner og styrke Danmarks stilling i en økende global konkurranse om viten og kompetanse. Næringslivsorganisasjonen Dansk Industri har støttet fusjonsplanene. En halvveis reform Som et resultat av fusjonsvedtaket har Danmark nå fått tre universiteter som vil stå Vitenskapsminister Helge Sander har møtt hard kritikk for de storstilte fusjonene i Danmark. for hele to tredjedeler av den offentlige forskningen og universitetsutdanningen framover. Dette er Københavns Universitet, Aarhus Universitet og Danmarks Tekniske Universitet. Det opprinnelige målet var at Danmarks 12 universiteter og 13 av 15 sektorforskningsinstitutter skulle slås sammen til seks store universiteter innen 1. januar Vitenskapsministeren måtte imidlertid innse at denne kabalen ikke gikk opp. Foreløpig status er ni universiteter. Sektorforskningen står fortsatt igjen med tre selvstendige institutter som skal omdøpes til «Nasjonale forskningsinstitusjoner» og reorganiseres med nye navn og styrer. IT-universitetet, Handels-høgskolen i København og Roskilde universitet forblir selvstendige. Fusjonskostnadene er beregnet til å ligge mellom 500 millioner og en milliard kroner. Sander har hele tiden fastholdt at regjeringen ikke vil bevilge ekstra penger for å dekke utgiftene. Stort ikke nødvendigvis godt Fusjonsprosessen har foregått i et voldsomt tempo etter at Helge Sander la fram planene for sitt nye danmarkskart i januar. Han har møtt hard kritikk underveis fra forskere og ansatte ved institusjonene for mangelen på dialog, utredninger og faglige argumenter. IT-universitetet i Danmark (ITU) insisterte på å forbli selvstendig og fikk til slutt lov av Sander. Vi står sterkest alene, både med hensyn til rekruttering, undervisning og forskning. Vår analyse er at IT er så sentralt overfor andre fag og bransjer, at vi tjener IT-feltet best ved å stå alene. Slik sett har vi en helt spesiell status, sier Jørgen Staunstrup, prorektor ved ITU, som siden opprettelsen i 2003 har blitt en internasjonalt anerkjent forskningsinstitusjon innen IT. Stort er heller ikke nødvendigvis godt. Caltech university i Los Angeles er et lite Jeg kan ikke begripe at det skal være en sammenheng mellom forskningsmessig suksess og størrelse. universitet med drøyt 2100 studenter, men er blant de universitetene som har flest Nobelpriser. Jeg kan ikke begripe at det skal være en sammenheng mellom forskningsmessig suksess og størrelse, sier Staunstrup. Danmarks pedagogiske universitet (DPU) har falt mellom to stoler i fusjonsprosessen etter at Københavns Universitet ikke ville vite av dem. Regjeringen vil først ta sin beslutning etter et utvalg har lagt fram sin rapport i desember. Men utsikten for DPU er trolig fusjon med Aarhus Universitet. Vi har aldri uttrykt noe ønske om å fusjonere med noen. Det har vært en merkelig, sentralstyrt og tilsynelatende «frivillig» prosess, hvor regjeringen har presset på for skape færre og større universiteter. De har ikke tatt hensyn til at store og små institusjoner har ulike interesser, spesielt regionalt, sier Mette Risak, universitetsdirektør ved DPU. Advarer Norge Professor og statsviter Jørgen Grønnegaard Christensen ved Aarhus Universitet mener det er foruroligende at regjeringen bare ser fordelene med fusjoner i generelle vendinger og ikke har gjort et forsøk på å kartlegge eventuelle problemer og utfordringer. Det kan bare bety to ting. At regjeringen vil noe annet enn det den sier, eller at den vil demonstrere egen handlekraft som et ledd i den nye globaliseringsstrategien, uten egentlig å tenke på konsekvensene. Begge deler er like galt. Jeg vil ikke anbefale dere i Norge å gjennomføre en lignende omstilling på dette grunnlaget, sier Christensen, som får støtte av Tim Frydshou Knudsen, professor i statsvitenskap ved Københavns Universitet. TEKST: Eivind Biering-Strand FOTO: Henrik Sørensen Side 6 UniverS NR

7 UNIVERSITETSPOLITIKK TEMA AARHUS UNIVERSITET > Aarhus Universitet > Handelshøjskolen i Århus > Danmarks Jordbrugsforskning > Danmarks Miljøundersøgelser KØBENHAVNS UNIVERSITET > Københavns Universitet > Danmarks Farmaceutiske Universitet > Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole DANMARKS TEKNISKE UNIVERSITET > Danmarks Tekniske Universitet > Forskningscenter Risø > Danmarks Fødevareforskning > Danmarks Rumcenter > Danmarks Fiskeriundersøgelser > Danmarks Transportforskning AALBORG UNIVERSITET > Aalborg Universitet > Statens Byggeforskningsinstitut HANDELSHØJSKOLEN I KØBENHAVN IT-UNIVERSITETET SYDDANSK UNIVERSITET > Syddansk Universitet > Statens Institut for Folkesundhed ROSKILDE UNIVERSITETSCENTER DE NYE FORSKNINGSINSTITUTIONER > De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland > Det nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø > Det Nationale Center for Socialforskning DANMARKS PÆDAGOGISKE UNIVERSITET Det nye danmarkskartet etter fusjoneringen av universiteter og institutter. Kilde: Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling. Store universiteter gir ikke bedre forskning En omfattende britisk undersøkelse viser at det hverken er økonomiske eller forskningsmessige fordeler ved universitetsfusjoner. Danmark vedtok nylig å gjennomføre omfattende universitetsfusjoner, blant annet for å heve forskningskvaliteten og lettere tiltrekke seg internasjonale forskningsmidler. En undersøkelse foretatt av University of Sussex for den britiske regjeringen viser imidlertid at gevinsten ved store institusjoner er ytterst begrenset. Ingen økonomisk gevinst Vår rapport viser at det ikke har noen positiv innflytelse på forskningen å samle forskere i større enheter, slik man eksempelvis gjør ved fusjoner. Det gir verken bedre eller grundigere forskning, sier en av lederne for undersøkelsen, professor Nick von Tunzelmann til den danske avisen Information. Et mye brukt argument for større institusjoner, er at de skal gi økonomiske besparelser. Den britiske undersøkelsen viser riktignok at stordrift kan gi noen økonomiske fordeler, men de økte utgiftene til administrasjon gjør at gevinsten utligner seg selv. Rapporten gir heller ikke støtte til tanken om at store universiteter står sterkere i den internasjonale konkurransen. Et mye brukt argument er å tiltrekke seg anerkjente forskere. Men det er ikke noe som tyder på at det er riktig, sier Tunzelmann. Forskerteamet viktigst Et av funnene i undersøkelsen fra Sussex, er at det er selve forskergruppen som er nøkkelenheten og ikke universitetet som sådan. Hvis en forskergruppe har tilstrekkelig størrelse, har den i følge rapporten potensial til å utføre forskning i verdensklasse, helt uavhengig av størrelsen på selve institusjonen. Med tanke på produktivitet er det i følge rapporten lite som støtter teorien om at store universiteter bruker ressursene mer effektivt. Snarere tvert i mot. Rapporten viser også til en rekke farer som kan være forbundet med stordrift, som for eksempel mer byråkrati. I rapportens konklusjon heter det derfor at «det er øyensynlig andre, og mer fruktbare områder, som regjeringen med fordel kunne bruke kreftene på». Rapporten har navnet «The effects of size on research performance: A Spru review». TEKST: Eivind Biering-Strand Side 7 UniverS NR

8 TEMA UNIVERSITETSPOLITIKK Tre om utdanningspolitikk 1. Hvilket råd vil du gi til utvalg og myndigheter som skal utforme den framtidige institusjonsstrukturen i sektoren? 2. Hvordan bør finansierings- og insentivsystemer være? Tora Aasland, fylkesmann og nestleder i Mjøsutvalget: 1. Det er gjort et grunnleggende arbeid, ikke minst i Mjøsutvalget. Dette bør videreføres, ikke reverseres eller stoppes. Det betyr at det må være mulig å endre institusjonsstruktur etter klare spilleregler og etter strenge kriterier for omdanning. Det må her være mulig å ha to perspektiver samtidig, sett fra sentrale myndigheters side. Det ene er helheten. Det er ikke ønskelig at alle dagens høgskoler har som mål å bli omdannet til universiteter, selv om det er et viktig mål at de hele tiden streber etter bedre kvalitet. Derfor må det være incentiver også for å fortsette som høgskole og de må være tydeligere og bedre enn i dag. Det andre perspektivet knytter seg til den enkelte institusjon. De som etter kriteriene har passert nåløyet, og er blitt omdannet til universiteter, må regnes som fullverdige universiteter. Man må innse at de trenger en spesiell økonomisk støtte i en overgangstid. 2. Det beste ville vært å ha egne avtaler mellom hver enkelt institusjon og departementet. Dette foreslo Mjøsutvalget. Avtaler om mål og resultater kan både inneholde generelle og mer spesifikke mål for institusjonens virksomhet og tilhørende finansiering. Dette ville sørge for nødvendig oppmerksomhet og gi en bedre oppfølging. Det burde også premieres ikke straffes som i dag at det etableres et ryddig og oversiktlig forhold mellom universitet/ høgskoler og samarbeidende forskningsinstitusjon. Klare, ryddige arbeids- og ansvarsforhold mellom slike institusjoner er ønskelig, men vanskelig å få på plass med dagens regelverk. Per Ramvi, universitetsdirektør ved Universitetet i Stavanger: 1. Jeg ville gi det råd at vi ikke må utvikle ulike kategorier av universiteter, men at i Norge er et universitet fortsatt et universitet. Jeg ville stimulere til samarbeid og alliansebygging mellom norske universiteter med henblikk på å utvikle nasjonale og internasjonale elite-! SJU UTVALG PÅ SEKSTI ÅR En rekke offentlige utvalg har behandlet universitetene og høgskolene i etterkrigstiden. Her følger en kort oversikt med vekt på mandat og hovedsyn: Komiteen til undersøkelse av behovet for akademisk utdannet arbeidskraft (Robberstad ) Fokus på adgangsbegrensning ved universitetene for å unngå overproduksjon. Komiteen svarte nei, og slik ble det. Forskningsrådenes fellesutvalg ( ) Innføring av student- og kandidattall. Ekspansjon i sektoren er nødvendig Norge har få akademikere og trenger flere i «den nye tid». Universitets- og høgskolekomiteen av 1960 (Kleppekomiteen ) Fem- og tiårsplaner for den forestående utbyggingen i sektoren. Flere universiteter? Stort gjennomslag hos myndighetene. Videreutdanningskomiteen (Ottosenkomiteen ) Forslag om strukturendring i høyere utdanning korte, alternative og yrkesrettede studier vektlegges. Ekspansjon anbefales, og distriktshøgskoler foreslås. Universitets- og høgskoleutvalget (Hernesutvalget ) Fokus på kvalitet, mål, organisering og prioritering i sektoren, så vel som felles stillingsstruktur og nasjonal arbeidsdeling. Utvalg for å utrede høgre utdanning etter år 2000 (Mjøsutvalget ) Vekt på undervisning struktur og effektivitet («kvalitetsreform»). Utvalget foreslo bl.a. prosedyrer for overgang fra høgskole til universitet. Utvalget for høyere utdanning (Stjernøutvalget ) Tidsperspektivet er år. Balansert utvikling på regionalt og nasjonalt nivå. Internasjonalt samarbeid. Institusjonsakkrediteringen vurderes. Kilde: Forskningspolitikk, nr 3 (NIFU STEP) Side 8 UniverS NR

9 UNIVERSITETSPOLITIKK TEMA områder. De som ikke har greid det hittil gjennom 50, 100 og 150 år, greier det vel neppe alene i fremtiden heller. Robuste allianser bygges primært på gjensidig aksepterte roller og faglig komplementariet, mer enn geografi. Jeg ville derfor legge vekk eventuelle luftige planer om «regional koordinering». Jeg ville videre identifisert og utviklet særskilte ordninger for høgskolesektoren som ga både respektert anerkjennelse og finansiell uttelling. Fremfor alt ville jeg sett på kompetanseoppbygging for nasjonen som et gode og ikke et problem. 2. Finansieringssystemet må balansere langsiktighet mot kortsiktighet, og konkurranse mot samarbeid, og sørge for å stimulere også til alliansebygging. Finansieringssystemet må i større grad bli et verktøy for bevisst strategisk målstyring. Da kan systemet ikke bare være retrospektivt som i dag, og bygge på historiske data for så vel basisfinansiering som konkurranseutsatt finansiering. Systemet må bli mer dynamisk, slik at det i større grad kan skje langsiktig, fremtidsrettet utvikling. Dette utvikles nå i våre naboland. Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø: 1. Ikke lag strukturer basert på (for)historiske forestillinger om hvordan samhandlingen mellom universiteter, høgskoler, næringsliv og politikk skal være. Gi rom for kreative, regionalt tilpassede løsninger, som for eksempel fusjon mellom et klassisk breddeuniversitet som UiT og en høgskole som Høgskolen i Tromsø. Det må stimuleres til nasjonale nettverks-løsninger. 2. Finansierings- og insentivsystemer bør ikke være for kompliserte. Vi er allerede i ferd med å miste oversikten, lenge før formidlingskomponenten er på plass som insentiv. For ikke å snakke om belønningssystemene i vår randsone, som for eksempel IRIS i Stavanger og Norut i Tromsø. TEKST: Enquete FOTO: Arild Hjelm, Elisabeth Tønnessen og Yngve Sæbbe Olsen Tora Aasland, fylkesmann og nestleder i Mjøsutvalget Per Ramvi, universitetsdirektør ved Universitetet i Stavanger Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø Side 9 UniverS NR

10 SAMARBEID I november inngikk IRIS, NORUT og universitetene i Stavanger og Tromsø en historisk samarbeidsavtale om nordområdene. Avtalesigneringen fant sted i Tromsø, men via videooverføring deltok også sentrale personer i Stavanger. Sammen for olje i nord Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, IRIS og NORUT har inngått et strategisk samarbeid om petroleumsvirksomhet i nord. Den historiske avtalen mellom de to universitetene og deres forskningspartnere ble underskrevet den 15. november av UiS-rektor Ivar Langen, konstituert administrerende direktør Anna Aabø ved International Research Institute of Stavanger (IRIS), rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø (UiT) og administrerende direktør Wiktor Sørensen i NORUT. Gjennom et samarbeid som dette kan vi bygge sterke universiteter. Ved å utnytte ressursene i Stavanger og Tromsø vil vi sammen kunne styrke utdanning og forskning i begge regioner. Sammen kan vi også bidra til en bærekraftig utvikling i nord-områdene, samtidig som vi støtter opp om næringslivet i nord, sier UiS-rektor Ivar Langen. Rektor Jarle Aarbakke ved UiT er enig i at samarbeidsavtalen er historisk og at de to universitetene og deres forskningsmiljø utfyller hverandre på en fin måte. Side 10 UniverS NR

11 SAMARBEID Gjennom dette samarbeidet vil den samlede kompetansen til de to miljøene vise igjen både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Nå får vi jo muligheten til å konkurrere om nasjonale og internasjonale forskningsmidler, sier Aarbakke, som mener prosessen fram mot en avtale har vært preget av god kjemi. Både den gode kjemien mellom partene og en slags felles kultur gjør oss handlekraftige. Avtalen er et bevis på at vi ikke trenger ekstra tilskudd for å komme med kreative innspill. Det er om å gjøre å bruke de ressursene vi har fullt ut, sier han. Ny teknologi Dekan Arild Bøe ved Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet ved UiS og Anna Aabø i IRIS har vært to viktige drivkrefter bak intensjonsavtalen. Bøe Gjennom samarbeidet vil den samlede kompetansen til de to miljøene vise igjen regionalt, nasjonalt og internasjonalt. har stor tro på satsingen i nord. Beregninger tyder på at 25 prosent av det som er igjen av hydrokarboner finnes i arktiske strøk. Spesielt i Alaska og i Barentshavet er forekomsten stor, forteller Bøe og utdyper: For å utnytte disse ressursene, kreves det nye teknologiske løsninger. Selve letingen skjer jo på dypt vann i et spesielt klima, samtidig som leteområdene er vare for endringer. Også når det gjelder transport av arbeidere, har vi en utfordring, sier han. Bøe mener nye teknologiske løsninger først og fremst vil måtte dreie seg om fjernstyring av operasjoner som ikke får skadelige konsekvenser for miljøet. Samarbeidet mellom Stavanger og Tromsø vil slik sett få stor betydning på mange områder. I tillegg til å utvikle ny teknologi, håper vi også å kunne opprette et felles forskningsselskap, samt institutter, sentre, laboratorier og nye mastergrader, sier Arild Bøe. Mange gevinster Samarbeidet mellom de to universitetene vil bety mye for videreutviklingen av høyere utdanning innenfor petroleumsteknologi. I følge Arild Bøe kan det bli aktuelt å samarbeide om ulike kursmoduler. Det kan hende vi kan opprette moduler innenfor geologi, geofysikk, klima og miljø, som miljøet i Tromsø er spesielt sterke på. Samtidig kan Stavanger bidra sterkt med teknologisk kunnskap, sier han og legger til: Gjennom dette samarbeidet kan vi utvikle ny teknologi og ny kunnskap som vil kunne få en varig verdi både for Tromsø som region og for Universitetet i Tromsø, sier Bøe, som ser flere mulige gevinster av samarbeidet. I dag har IRIS en underavdeling i Bergen. På sikt kan det kanskje bli aktuelt med en etablering i Tromsø, med felles ansatte som kan ta doktorgrad hos oss. Vi kan også samarbeide om felles stipendiater, som utenlandske selskaper kan være med å finansiere, konsta terer Bøe.! DETTE ER SAKEN Universitetet i Stavanger (UiS), International Research Institue of Stavanger (IRIS), Universitetet i Tromsø (UiT) og NORUT-gruppen har inngått samarbeid om oljeutvinning i nord-områdene. Gjennom avtalen ønsker partene i Tromsø å bli bedre på konkurranse og kompetanse, samt å få til et godt samarbeid med Russland. Miljøet i Tromsø har sin styrke innenfor marine- og biomarineområder, ressurs- og miljøforvaltning, geo vitenskap og fysikk. UiS og IRIS fra Stavanger ønsker å bidra med kompetanse og erfaring i utviklingen av nordområdene gjennom alliansen med Tromsø. Miljøet i Stavanger er sterke på teknologi og industriell erfaring, koblingen mellom industri og forskning, petroleum, marint miljø, sikkerhet og næringsutvikling. Avtalen vil innebære samarbeid innenfor områder som petroleumsvirksomhet, arktisk marint miljø, risiko og sikkerhet, forvaltning og ledelse, samfunnsmessige konsekvenser, samt næringsutvikling. Fra venstre: adm. direktør i IRIS Anna Aabø, rektor Jarle Aarbakke (UiT), rektor Ivar Langen (UiS) og direktør i NORUT, Wiktor Sørensen. Store forventninger Også Anna Aabø, konstituert administrerende direktør i IRIS, ser fram til å jobbe sammen med forskningsmiljøet i Tromsø. Miljø og samfunnsvitenskap er to viktige områder vi nå kan videreutvikle i fellesskap. IRIS har store forventninger til avtalen. Denne viljen til samarbeid vil helt klart få positive synergieffekter, sier Aabø. Administrerende direktør i NORUT, Wictor Sørensen, mener samarbeidet mellom Stavanger og Tromsø er noe Nord-Norge trenger. Samarbeidet vil få betydning for næringsliv, offentlig forvaltning, forskning og ikke minst utvikling av kompetanse. Også samarbeidet vårt med Russland vil bli styrket som en følge av avtalen, sier han. Under signeringen av avtalen i Tromsø var ordfører i Tromsø, Herman Kristoffersen, tilstede sammen med fylkesordfører Roald Rindestu. Via videooverføring fra Stavanger deltok blant andre fylkesordfører i Rogaland Roald Bergsaker, styreleder Terje Vareberg i IRIS og fylkesmann og nestleder i IRIS-styret Tora Aasland. Etter at avtalen var signert konstaterte Tromsø-ordfører Hermann Kristoffersen følgende: Dette er et eksempel på at noen tar ansvar i stedet for å vente på gaver fra hovedstaden. Vi er inspirert av Stavangerregionens næringslivsutvikling. Nå må vi lære av hverandre og skape varige verdier for fremtidige generasjoner. TEKST: Egil Rugland FOTO: Yngve Sæbbe Olsen Side 11 UniverS NR

12 SAMARBEID I samarbeid med UiS vil Statoil redusere de ansattes helseplager ved hjelp av fysisk trening. Her testes oksygenopptaket til sivilingeniør Tor-Inge Tjelta i Statoil. Samarbeid med høy puls Lange dager foran dataskjermen kan gi helseplager. Slike plager var var årsaken til at en avdeling i Statoil tok kontakt med Universitetet i Stavanger for et tett samarbeid om trening, motivasjon og kosthold. For to år siden avdekket den årlige arbeidsmiljøundersøkelsen i Statoil flere arbeidsrelaterte helseplager knyttet til nakke og skuldre i avdelingen for Naturdata, kart og geoteknikk (NKG). Avdelingen scoret høyt på trivsel og ledelse, men mye stillesittende arbeid ved datamaskinen hadde ført til vonde nakker og skuldre hos de ansatte. Dette var foranledningen til Puls, et samarbeidsprosjekt mellom NKG-avdelingen og UiS. Jeg hadde hørt et foredrag om trening av prodekan Leif Inge Tjelta ved UiS. Det satte oss på tanken at mer fokus på trening kanskje kunne redusere helseplagene som mange med mye skjermarbeid ofte pådrar seg, sier Tor-Inge Tjelta i NKG, Statoil. I samarbeid med ledelsen i avdelingen ble det satt i gang et pilotprosjekt, og det var da naturlig å ta kontakt med universitetet, som har fagkompetanse på området. Side 12 UniverS NR

13 SAMARBEID Prodekan Leif Inge Tjelta ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk tente på ideen, og sammen har de to navnebrødrene ledet prosjektet videre. Målet har vært å få økt bevissthet omkring fysisk aktivitet, ernæring og helse. Pulsklokke som motivasjon Puls-prosjektet startet med en kartlegging av deltakernes fysiske form. I UiS sitt fysiologiske laboratorium fikk 40 Statoil-ansatte testet sitt maksimale oksygenopptak, det vil si kondisjonen. Deretter fikk hver enkelt tildelt en pulsklokke mot å forplikte seg til å trene tre ganger i uken. Den enkelte har selv registrert omfanget av sin egen trening. Det hele dreier seg om å bli mer bevisst på egen aktivitet. En pulsklokke kan hjelpe til med å trene mer riktig i forhold til mål og forventning, sier Tor-Inge Tjelta. Slike mål kan være å oppnå optimal fettforbrenning eller få best mulig kondisjon. De ansatte i Statoil er også blitt fulgt opp med foredrag om helse, mosjon og ernæring. Ulike fysiske arrangement, som for eksempel stavgang med idrettskjendisen Ingrid Kristiansen, har vært en viktig del av helseprogrammet. God oppslutning Et år etter Puls-start er det tid for evaluering. De ansatte skal nå gjennom nye tester ved UiS. Puls har vært et spennende prosjekt så langt. De fleste aktivitetene har hatt god oppslutning og vi har lært mye om motivasjon, sier Tor-Inge Tjelta i Statoil. Noen av deltakerne har imidlertid falt ut av prosjektet underveis. Det skulle vise seg at de som i utgangspunktet var i god form også var lettest å motivere til å fortsette. Tor-Inge Tjelta mener at næringslivet er tjent med å legge til rette for fysisk aktivitet og helseinformasjon på jobb, blant annet gjennom bedriftsidrett. Samarbeidet med UiS tror han har vært lærerikt for begge parter. Universitetet sitter med den beste kunnskapen, og vi kan tilføre forskningsmiljøet relevante problemstillinger, påpeker Tjelta. Flere prosjekter Samarbeidet med NKG-avdelingen i Statoil er bare ett av flere samarbeidsprosjekter mellom UiS og arbeidslivet. Tidligere er det gjort flere ulike undersøkelser om fysisk aktivitet og helse, både i private bedrifter og offentlige Universitetet sitter med den beste kunnskapen, og vi kan tilføre forsknings miljøet relevante problemstillinger. etater. Resultatet er entydig. Det skal relativt liten innsats til for å oppnå en helsegevinst. Å øke energiomsetningen på mellom 700 og 2000 kilokalorier per uke, kan være nok til å forebygge alvorlige sykdommer. Tusen kilokalorier tilsvarer tre ukentlige spaserturer i en fart på 5,5 kilometer per time eller fire ukentlige sykkelturer på 30 minutter i en fart på 20 kilometer per time. Prodekan Leif Inge Tjelta ved UiS, som også trener det norske toppfriidrettsmiljøet, synes det er positivt at flere bedrifter er blitt mer bevisst på at mosjon og helse har en positiv effekt. Samarbeidet med Statoil går nå over i en ny fase med tettere oppfølging av enkeltpersoner. Målet med Puls 2 er å få flest mulig i aktivitet, spesielt de som har jobb-relaterte helseplager. Det er viktig å ta tak i slike plager tidlig, før de får satt seg. Vedlikehold er minst like viktig for mennesker som det er for maskiner, avslutter sivilingeniør Tor-Inge Tjelta i Statoil. TEKST: Cecilie Wathne FOTO: Elisabeth Tønnessen Prodekan Leif Inge Tjelta ved UiS synes det er positivt at flere bedrifter fokuserer på mosjon og helse.! Hva er kondisjon (utholdenhet)? Kondisjon beskrives gjerne som evnen til å jobbe med høy intensitet over lang tid eller evnen til å unngå tretthet. I hovedsak er det mengden av oksygen kroppen kan ta opp og nyttiggjøre seg per tidsenhet (det maksimale oksygenopptaket) som bestemmer en persons kondisjon. Hvorfor bedrer kondisjonen seg som følge av trening? Vi forsyner lungene våre med oksygen ved å puste inn luft. Her blir oksygen tatt opp i blodet hvor det binder seg til hemoglobinet i de røde blodcellene. Det oksygenrike blodet i lungene går videre til hjertet hvor det pumpes ut i kroppen via venstre hjertedel hver gang hjertemuskelen trekker seg sammen. Ved økt arbeidsbelastning trenger musklene mer oksygen og hjertet må slå raskere. Hjertet jobber maksimalt når antall ganger i minuttet det klarer å pumpe er på sitt høyeste. Grovt sagt er dette 220 slag minus alder. Dette endrer seg ikke som følge av trening. Det som imidlertid endrer seg med trening, er den mengden blod hjertet er i stand til å pumpe ut per slag; hjertets slagvolum. Oksygenopptak og energiomsetning For å bevege oss, trenger musklene våre energi. Energien finnes i næringsstoffene i maten vi spiser, hovedsaklig fett og sukker. Kroppen vår får energi på flere måter, men den største «leverandøren» av energi er det oksygenkrevende energisystemet, der fett og sukker forbrennes og ender som karbondioksid og vann. Denne forbrenningsprosessen avgir energi, og mengden oksygen som forbrukes gir et presist bilde av hvor mye energi som omsettes. Ved å måle oksygenopptaket kan vi derfor få et nøyaktig mål på energiomsetningen i kroppen. Side 13 UniverS NR

14 FORSKNING Satser på organelleforskning Med den anerkjente forskeren Simon G. Møller i spissen vil Universitetet i Stavanger etablere et internasjonalt senter for organelleforskning. En intensjonsavtale om opprettelse er nylig signert. Side 14 UniverS NR

15 FORSKNING Det planlagte forskningssenteret vil få navnet Centre for Organelle Research (CORE) og være forankret i miljøet for biologisk kjemi. Målet er å øke forståelsen for organellenes funksjon i celler og hvordan de er integrert i forskjellige plante- og dyreceller. Organeller er små enkeltenheter i alle celler, altså miniceller i cellene som lever sitt eget liv, forklarer Simon G. Møller, instituttleder ved Institutt for matematikk og naturvitenskap, UiS. Forskning på organeller kan bidra til å produsere proteiner og lage antistoffer som kan brukes i diagnostisering av sykdommer, som for eksempel kreft. CORE skal være et dynamisk, internasjonalt senter med seks til åtte faste forskergrupper som består av professorer, postdoktorer og stipendiater, sier Møller. Internasjonal respons Etter at ideen om et senter ble luftet i internasjonale fora tidligere i høst, har forskere verden over gitt positiv respons. Møller har allerede fått henvendelser fra USA, England, Sverige og Sveits fra forskere som ønsker å jobbe på modellorganismer som gjær, planter og dyreceller med basis i genetikk og molekylær biologi. Det skal ansettes unge og sultne forskere med knallsterke CV-er. Vi ser også for oss at utenlandske forskere bruker sine friår ved CORE, under forhold som gjør at de ønsker å komme tilbake for å gjøre nye prosjekter. Simon G. Møller ved UiS holder på å etablere et internasjonalt senter for organelleforskning. Møller er en kapasitet innenfor feltet og er en «Young Investigator» i organisasjonen for europeiske molekylærbiologer. Stavanger skal med andre ord være stedet for organelleforskning, sier Møller. Han uttrykker dermed høye ambisjoner for senteret, som vil se dagens lys i løpet av to til tre år. Møller ønsker også å ha forskningsselskapet IRIS og Stavanger Universitetssjukehus som medspillere i CORE. Dette for å trekke veksler på forskningskompetansen som finnes i Rogaland og for å kunne utnytte den anvendte delen av organelleforskningen. Andre samarbeidspartnere i CORE vil være Universitetet i Umeå, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Åbo, Ludvig Maximilians Universitet i München, og Den kgl. Veterinær- og Land-bohøjskole i København. I november holdt Møller et møte om CORE for å definere samarbeidsformen mellom aktørene, hvilke forskningsområder som skal inngå i CORE og for å sette sammen et «scientific advisory board». Profilert forsker Initiativtakeren til senteret er en kapasitet innenfor organelleforskning. Da Simon G. Møller kom til UiS våren 2006, tok han med seg en internasjonalt basert forskningsbakgrunn, som blant annet inkluderer doktorgrad i molekylær biologi fra University of Leeds og forskningserfaring fra The Rockefeller University og University of Leicester. Møller har også æren av å være Norges eneste «Young Investigator» i organisasjonen for europeiske molekylærbiologer, European Molecular Biology Organization (EMBO). EMBO representerer det ypperste innenfor molekylærbiologi og har hele 41 nobelprisvinnere blant de nåværende medlemmene. Stavanger skal være stedet for organelleforskning. Penger og priser Til grunn for planene om et forskningssenter ligger derfor det faktum at UiS høster nasjonal og internasjonal anerkjennelse for sin forskning. UiS er i dag verdensledende på organelleforskning. Vi publiserer flest artikler om blant annet organelledeling og må si nei til mange henvendelser om deltakelse på seminarer og konferanser, sier Møller. Anerkjennelsen kommer til uttrykk i form av en rekke forskningspriser og ikke minst forskningsmidler fra Norges Forskningsråd og Nasjonalt Program for Funksjonell Genom Forskning (FUGE). I sommer fikk Møller tildelt 7,1 millioner kroner fra Forskningsrådet gjennom FUGEprogrammet til prosjektet «Dissecting the process of plastid division in higher plants using functional genomies approaches». Uten denne tildelingen vil det ikke være mulig å etablere et senter for organelleforskning. Nå ønsker vi å samarbeide med Universitetet i Oslo og NTNU om en FUGEplattform der vi karakteriserer hvordan proteiner kobles sammen i levende celler. Vi kan også få bidrag fra Universitetet i Tromsø. Slik er vi med på landslaget og kan få større gjennomslagskraft i Forskningsrådet, sier Møller. Han legger til at også ledelsen ved UiS støtter opp om planene om et forskningssenter ved å ha gitt økonomiske bidrag til nødvendig forarbeid. Internasjonale relasjoner I løpet av de siste årene har UiS bygget opp et sterkt fagområde i biologisk kjemi. Siden faget fikk doktorgradsrett høsten 2005, har det vært regnet som en av universitetets spydspisser. I internasjonal sammenheng regnes UiS som sterke på områder som biologiske rytmer, bedre kjent som den biologiske klokken, DNA-reparasjon, nitrogenomsetning i mikroorganismer og planter, samt organelleforskning i ulike organismer. Forskningsmiljøet har tette samarbeidsrelasjoner til en rekke utenlandske universiteter og all forskningsaktivitet er basert på internasjonalt samarbeid. Gjennom samarbeid kan vi komplettere hverandre på forskjellige felt. Vi må se hva som skjer andre steder, og vi trenger nye ideer. Ved å knytte oss til fremragende partnere, får vi høyere tempo i forskningen. Dette gir gjensidig respekt, og vi skaper nettverk slik at vi får større tyngde overfor Norges forskningsråd og EU ved tildeling av forskningsmidler, forklarer Møller. Han legger heller ikke skjul på at det er lurt å spille på lag med andre forskere. Det er alltid sterk konkurranse mellom ulike forskningsmiljøer. Det er bedre å ta kontakt med konkurrentene enn å operere på egenhånd. Vi har derfor inngått samarbeid med miljøer innenfor organelleforskning i både Japan, USA og Europa. Even if you can beat them, join them. It s fun, smiler Møller. TEKST: Egil Rugland FOTO: Elisabeth Tønnessen Side 15 UniverS NR

16 FORSKNING Lærar Elzbieta Økland og elevane Hanna B. Susort og Joachim Haaland i 5B ved Madlamark skule i Stavanger er med i Zero dette skuleåret. Lærarane er lette å sjå når dei bruker refleksvest. Då er det også lett å seie ifrå til dei når vi ser mobbing, seier Joachim. Mobbeprogram ut i verda Senter for åtferdsforsking sitt mobbeprogram Zero kan bli eksportvare. Ikkje berre er programmet prøvd ut på skular i Noreg og Irland, no kan også meksikanarar, colombianarar og spanjolar kome til å bruke Zero i kampen mot mobbing. Interessa for Senter for åtferdsforsking sitt program mot mobbing i skulen, har vakse kraftig den siste tida. I tillegg til at programmet har blitt anbefalt av ekspertar i Noreg overfor norske myndigheiter, har også EU anbefalt 18 land i Latin-Amerika å bruke programmet. Det var under ein konferanse i Cartagena de Indias i Colombia i juni at det internasjonale prosjektet Eurosocial, plukka ut Zero som eit døme til etterføljing for skular i Latin- Amerika. Zero blei anbefalt som eit av fem europeiske program og var einaste program frå Noreg. Til Latin-Amerika Myndigheitene i Latin-Amerika som deltok på konferansen, viste stor interesse for Zero, fortel Rosario Ortega Ruiz, professor og leiar av Department of Education ved Universitetet i Cordoba i Spania. Ortega Ruiz har sjølv vore med å forfatte rapporten «Management of the Educative Centres in Violence Contexts: Prevention, Attention and Pacific Resolution of the Conflict», der Zero blir anbefalt blant dei aller beste. Det er gode døme til etterføljing vi vil ha fram. Både førebuing og handtering har vore viktige moment i vurderinga. I tillegg til Zero er det program frå Spania, Italia og to internasjonale samarbeidsprosjekt som blir anbefalt i rapporten. Eit av dei er Vistaprosjektet (Violence In School Training Action) der Senter for åtferdsforsking også er med, fortel ho. Professor Erling Roland, leiar ved Senter for åtferdsforsking ved Universitetet i Stavanger, synest det er spennande at Zero blir anbefalt overfor myndigheiter og skular i Latin-Amerika. Dette er stort for oss. Vi er veldig stolte over at forskinga ved senteret kan kome til nytte i land som ikkje har kome like langt i arbeidet med å få slutt på mobbing i skulen, seier Roland, som ser fram til å knyte band med dei spansktalande landa om dei tek kontakt. Spansk interesse Under konferansen «Taking Fear Out of Schools» som blei heldt i Stavanger i 2004, presenterte Spania sitt arbeid mot mobbing i skulen. Den gongen var ikkje spanske myndigheiters interesse for arbeid mot mobbing like stor som norske myndigheiters, og arbeidet mot mobbing hadde ikkje kome like langt i Side 16 UniverS NR

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger 17 Januar 2005 7000 studenter 1000 ansatte 3 fakultet Teknisk Naturvitenskapelige Fakultetet er pådriver Nyskapende Våge å gjøre ting på en ny måte Nye fagkombinasjoner og forskningssenter

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut?

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Torbjørn Hægeland Dialogkonferanse 16. september 2014 Ekspertgruppens sammensetning Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge

Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge Vil større UH-institusjoner gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse?

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø Produktivitet i høyere utdanning s foreløpige diagnose Jørn Rattsø Åpent seminar 16. desember 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme konkrete

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Case study forskning

Case study forskning Ingvild Broch Forskningsdirektør, Universitetet i Tromsø Case study forskning Et universitet er ikke noe universitet hvis ikke forskerne har tette internasjonale forbindelser. Jeg kommer fra et universitet

Detaljer

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innhold: Utgangspunkt og status:

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Styrkeområdena ur ett externt perspektiv. Arild Underdal Universitetet i Oslo Rektors Advisory Board

Styrkeområdena ur ett externt perspektiv. Arild Underdal Universitetet i Oslo Rektors Advisory Board Styrkeområdena ur ett externt perspektiv Arild Underdal Universitetet i Oslo Rektors Advisory Board Hovedtyper av styrkeområder: (1) Allerede etablert Viktige kjennetegn Forskningsområde hvor UGOT allerede

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Plantenettverket Årsmelding 2011

Plantenettverket Årsmelding 2011 Nasjonalt nettverk for plantebiologisk forskning Årsmelding 2011 1. Bakgrunn... 2 2. Plantenettverkets medlemmer... 2 3. Organisering... 2 4. Aktiviteter i 2011... 3 4.1 Reformulering av nettverkets mål...

Detaljer

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi?

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi? Utdanning, behov og etterspørsel Hva er status og hvor går vi? Kort om Tromsø 69ºN Fikk byprivilegier 1794 Areal 2.558 km 2 Nordens Paris Porten til ishavet Folketall ca 70 000 Viktige næringer: Offentlige

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning erfaringer og behov Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Institusjonsstruktur og kvalitet

Institusjonsstruktur og kvalitet Institusjonsstruktur og kvalitet Dag Thomas Gisholt, KD NPHs årskonferanse 10. Mars 2015 Disposisjon Litt mimring fra slutten av forrige århundre Bakgrunn og avveininger strukturarbeidet Struktur i høyere

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren (SAKS): NTNUs innspill Styret

Detaljer

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for

Detaljer

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Oppfølging av nordområdepolitikken - noen utfordringer og muligheter

Oppfølging av nordområdepolitikken - noen utfordringer og muligheter Oppfølging av nordområdepolitikken - noen utfordringer og muligheter Jan R Iversen seniorrådgiver, Stab og SKA Kort om «UiT Norges arktiske universitet» som internasjonalt og nordområderelevant universitet

Detaljer

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Det periodiske system basert på hvilket land som oppdaget

Detaljer