Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Vekst

Transkript

1 Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Vekst Mars 2008: A banker is a fellow who lends you his umbrella when the sun is shining, but wants it back the minute it begins to rain Mark Twain ( )

2 Hvorfor SKAGEN Vekst? Balansert portefølje tilpasset en norsk investor Bedre geografisk spredning enn et norsk fond + Bedre bransjemessig spredning enn et norsk fond = Lavere risiko enn Oslo Børs Selskaper som er lavt vurdert i forhold til verdier og inntjening og med gode omvurderingsmuligheter Aldri enten Norge eller utland, alltid ja takk, begge deler Utlandsdelen av fondet kompletterer de norske selskapene ved: Type selskaper en ikke finner på Oslo Børs Lavere vurderte selskaper med bedre kvalitet enn de en finner på Oslo Børs Til sammen skal dette gi høy risikojustert avkastning

3 Status mars 2008 SKAGEN Vekst i mars: -4,4 % Oslo Børs i mars: -3,5 % SKAGEN Vekst hittil i år: -12,3 % Oslo Børs hittil i år: -16,1 % Fondets norske aksjer hittil i år: -11,4 % 4,7% foran Oslo Børs Fondets globale aksjer hittil i år: -12,8 % 2,1% foran verdensindeksen Andel norske aksjer: 56,1 % Andel utenlandske aksjer 43,9 % Kontantandel pr 31/3: -2,4 %

4 Resultater pr 31. mars 2008 i NOK 1. kvartal Siste 3 år Siden oppstart* SKAGEN Vekst -12,3 % 9,9 % 19,6 % 19,8 % Oslo Børs Hovedindeks -16,1 % 11,5 % 17,1 % 11,4 % Meravkastning 3,7 % -1,6 % 2,5 % 8,4 % Verdensindeks (NOK) -14,8 % -5,1 % 2,0 % 7,6 % Meravkastning 2,5 % 14,9 % 17,6 % 12,2 % *01. desember 1993 Alle avkastningstall utover 12 måneder er annualisert (geometrisk avkastning)

5 Kursutvikling SKAGEN Vekst Oppdatert pr 31. mars 2008 Alle avkastningstall er etter forvaltningshonorar

6 Resultater delporteføljer i NOK 1. kvartal Siste 3 år Norsk del av SKAGEN Vekst -11,4 % 8,5 % 80,1 % Oslo Børs Hovedindeks -16,1 % 11,5 % 60,8 % Meravkastning 4,7 % -3,0 % 19,3 % Global del av SKAGEN Vekst -12,8 % 12,6 % 89,0 % Verdensindeks (NOK) -14,8 % -5,1 % 6,1 % Meravkastning 2,0 % 17,7 % 82,9 % Avkastningstall er brutto (eks. forvaltningshonorarer, agio/disagio og netto rente) Alle avkastningstall er oppdatert per 31. mars 2008.

7 SKAGEN Vekst Relativ prestasjon Norge/utland hittil i 2008 PRESTASJONSMÅLING Periode Relativ Performance Norge Relativ Performance Utland PROSENT

8 SKAGEN Vekst Relativ prestasjon Norge/utland siste 3 år PRESTASJONSMÅLING Periode Relativ Performance Norge Relativ Performance Utland PROSENT

9 Største bidragsytere i 1. kvartal 2008 Yara Intnl Outokumpu + 39 Fast Search & Transfer + 21 Nabors + 18 Nutreco + 14 Kverneland + 14 Chiquita Brands + 11 Eletrobras + 7 Lerøy Seafood + 6 Scorpion Offshore + 6 Norske Skog - 96 Stolt Nielsen - 87 Petrobras - 64 DSG International - 53 Solstad Offshore - 52 Wilh Wilhelmsen - 42 Sabanci Holding - 42 DOF - 41 Siemens - 41 Nordisk Mobiltelefon - 38 Sum verdiskapning i 2008: MNOK Tall i millioner kroner

10 Endringer i 1. kvartal Kjøpt Solgt Petroleum Geo Services Hercules Offshore Yara Intnl Fast Search & Transfer (ut) Odfjell Invest (ut) Volkswagen Pref. Nutreco Transocean (ut) Solvang (ut) Votorantim Cellulose Hanmi Pharma (ut) Petrobras Netto endringer > NOK 20 millioner

11 SKAGEN Vekst 12 største poster pr. 31. mars 2008 Postens Kurs P/E P/E P/B Kursstørrelse 07 08E siste mål Pride International 3,5 % 35,0 14,2 8,5 1,7 44 Bonheur 3,4 % 234,0 6,3 5,9 1,7 350 StatoilHydro 3,3 % 152,6 11,1 9,3 2,7 200 Ganger Rolf 2,9 % 210,5 6,2 5,3 1,4 320 Petrobras 2,9 % 73,8 13,5 10,5 2,8 100 Kongsberg Gruppen 2,9 % 333,0 20,5 12,3 3,6 380 Solstad Offshore 2,8 % 129,5 5,0 7,4 1,3 180 Yara International 2,7 % 294,5 14,3 11,8 4,1 300 Samsung Electronics 2,6 % 446k 10,2 8,1 1,3 600k LG Corp 2,4 % 74,7k 15,6 9,6 2,6 100k Leroy Seafood Group 2,2 % 113,5 21,7 10,3 1,6 150 DOF 2,2 % 51,8 7,8 6,5 0,9 80 Median 33,6 % 12,3 8,9 1,7 34 %

12 Geografisk fordeling Norge 59 % Japan 1 % Asia ex. Japan 13 % Sør-Amerika 7 % Nord-Amerika 9 % Øst- Europa/Midtøsten/Af rika 1 % Perif er-eu (Utenfor Eurosonen) 5 % Kjerne-EU (Eurosonen) 9 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

13 Bransjefordeling Nyttetjenester Telekom 2 % 2 % Informasjonsteknologi Bank og finans Medisin Defensive konsumvarer Inntektsavhengige forbruksvarer 6 % 8 % 4 % 6 % 6 % Kapitalvarer, service og transport 21 % Råvarer 12 % Energi 35 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 %

14 Markeder hittil i 2008 (31/03) i NOK Taiwan 1 % Mexico 0 % Danmark - 7 % Belgia - 9 % Brasil - 9 % Sveits - 9 % Sverige -11 % Polen -11 % Spania -12 % SKAGEN VEKST -12 % Canada -13 % Nederland -13 % Venezuela -13 % Japan -13 % Estland -13 % Indonesia -14 % Thailand -15 % Verdensindeksen -15 % Frankrike -15 % Finland -15 % Singapore -16 % Østerike -16 % Russland -16 % USA (S&P 500) -16 % Norge (OSEBX) -16 % Vekstmarkedsindeksen -17 % Italia -17 % Storbritannia -17 % Tyskland -18 % Ungarn -18 % Sør-Afrika -19 % USA (Nasdaq) -20 % Sør-Korea -20 % Hong Kong -23 % India -29 % Kina (Hong Kong) -30 % Kina (lokal) -31 % Tyrkia -42 %

15 Aksjemarkedet i USA er ned snaue 20% i fra topp (målt i USD) - det er få ganger at korreksjonene har vært større

16 Høyere avkastningskrav som følge av økt usikkerhet og generell risikoaversjon resulterer ofte i ekstraordinær god avkastning i ettertid

17 Fortsatt urolige kredittmarkeder Fall i forsikringspremier på selskapsgjeld samt oppkapitalisering av problembanker gir en indikasjon på en viss nedtoning Tap og tapsusikkerhet knyttet til kompliserte finansielle strukturer og subprime har resultert i at prisen på risikovillig kapital har gått kraftig opp Kredittkrisen løses først når man vet omfanget av misligholdte boliglån i USA, når prisene relaterte verdipapir står i forhold til underliggende verdier, og når banker med store aktivatap har fått ny egenkapital. Man har kommet et visst stykke på vei, nå sist med en oppkapitalisering av UBS og investeringsbanken Lehman Brothers samt overtagelse av Bear Sterns. I det siste har også forsikringspremien på selskapsgjeld generelt kommet noe ned. Itraxx Europe Crossover Index 5year

18 Redningspakkene for å unngå kraftig tilbakefall har vært kjærkommet men er de tilstrekkelige og er det riktig medisinering? Sovereign-wealth funds på offensiven Sentralbankene lindrer krisen ved å låne ut penger til institusjoner som havner i likviditetsproblem og ved å senke sine styringsrenter Alle de store sentralbankene har vært på banen og lånt enorme beløp til banker med likviditetsproblem lengst har man gått i USA, hvor Fed har byttet statsobligasjoner med banklån i stor skala Det er også i USA man har kuttet mest i styringsrenten, som er satt ned fra 5,25% til 2,25%. I sum er oppfatning at disse tiltakene vil virke, selv om de kan ha den uheldige sidevirkningen at inflasjonen stiger mer enn ønskelig Styringsrenter Ekstraordinære likviditetsinjeksjoner ECB M USD

19 Global inflasjon tenderer oppover, spesielt i globale vekstmarkeder, drevet av matvarepriser og energi Matvareprisene er steget kraftig det siste året drevet av høye energipriser som har ført til at landbruket dyrker mer biobrensel og mindre mat Matvarers andel av privat konsum er langt høyere i globale vekstmarkeder enn i modne land opp mot 30% mot 5-10% Inflasjonspresset fra høyere matvarepriser blir derfor større i vekstmarkeder Høyere matvarepriser vil imidlertid øke produksjonen og forhåpentligvis dempe inflasjonspresset, men inflasjon er et risikomoment for 2008

20 Svakere vekst i verden i kombinasjon med tiltakende inflasjon skaper frykt for at sentralbankene ikke vil bruke rentevåpenet like aggressivt og ordet stagflasjon er igjen på moten 60 # of Articles Containing the Phrase Stagflation or Stag-flation in FT, Wall Street Journal, The Times Jan-87 Jan-88 Jan-89 Jan-90 Jan-91 Jan-92 Jan-93 Jan-94 Jan-95 Jan-96 Jan-97 Jan-98 Jan-99 Jan-00 Jan-01 Jan-02 Jan-03 Jan-04 Jan-05 Jan-06 Jan-07 Jan-08

21 Makroøkonomiske nøkkeltall og ledende indikatorer som peker ned (med USA i spissen) har fått mye oppmerksomhet den senere tid ABN Amro s macro surprise indices for the US, euro area and Japan

22 Veksten i verden er forventet å falle fra et høyt nivå men spørsmålet er hvor mye? Vekst i Global BNP

23 Betydningen av globale vekstmarkeder har økt jevnt og blir svært betydningsfulle idet den vestlige delen av verden senker veksttakten Global BNP vekst Kilde: First Sec.

24 Vekstmarkedene står nå for om lag 2/3 av veksten i verden og om lag 30% av global BNP

25 Investeringer og privat forbruk i globale vekstmarkeder har enda mye å gå på Investeringer i realkapital i globale vekstmarkeder drevet av høy innenlandsk økonomisk vekst, infrastrukturinvesteringer og stort sett sterke statsfinanser Jevn forbruksvekst gir mindre følsomhet for den globale eksportkonjunkturen som tradisjonelt har vært drevet av USA Økt velstandsutvikling i vekstmarkedene gjør konsum og tjenestesektorene til sentrale vekstdriver i de kommende år 4

26 Selskapsbalansene er ved generelt god helse og gjeldsgraden er redusert gjennom siste konjunkturoppgang Vekstmarkedene er mindre gjeldssatte enn den vestlige verden

27 USD når nye bunner i takt med dårligere makrotall fra USA, et deprimerende boligmarked og et haltende bankvesen USD/NOK USD har ikke vært svakere mot NOK siden tallet

28 Godt hjulpet av en svakere USD og høy kapasitetsutnyttelse har de fleste råvarer skutt i været de siste årene - flere råvarepriser korrigerte noe ned i mars mens oljeprisen nådde nye høyder

29 De fleste sektorer har opplevd en kraftig nedjustering av inntjeningsforventningene (her vist ved det amerikanske aksjemarkedet) - unntaket er energisektoren

30 Komposisjonen på energirike Oslo Børs skulle i så måte gi en bedre inntjeningsbeskyttelse enn aksjemarkedet generelt Sektorfordeling Oslo Børs (OSEBX )

31 Inntjeningsforventningene har kommet kraftig ned - fortsatt er forventet inntjeningsvekst i globale vekstmarkeder høyest

32 Børsuroen har medført multippel kontraksjon og aksjer fremstår som attraktivt verdsatt Det globale vekstmarkedet handles med en premie til globale aksjer noe som kan forsvares med høyere vekstutsikter

33 I vekstmarkeder er det først og fremst aksjer i Kina og India som har blitt dyrere i forhold til selskapsinntjening. Flere markeder er blitt billigere siste tre år. Verdsettelsen er svært forskjellig land for land kun Kina, India og til en viss grad Brasil har hatt multippelekspansjon

34 Egenkapitalavkastningen i de globale vekstmarkeder har i den siste konjunkturoppgang vært gjennomgående høyere enn i den industriell delen av verden - og trenden synes å fortsette

35 Verdsettelsen av aksjemarkedene i forhold til rentenivå (her vist ved USA) har ikke vært lavere ved tidligere aksje korreksjoner bør kunne begrense nedsiderisiko US Stock market valuation

36 I forhold til selskapsinntjening er nå europeiske aksjer klart lavere verdsatt enn det amerikanske aksjemarkedet og lavt i forhold til sin egen historikk og merk, aksjemarkedene rakk aldri å bli høyt verdsatt forut for denne korreksjonen

37 Oslo Børs er nå priset i nedre del av et historisk intervall med hensyn på inntjening og innenfor trend hva angår bokført egenkapital

38 Markedsutsikter 2008 (1) Kredittkrisen har ført til større svingninger i finansmarkedene og lavere styringsrente i USA mer edruelig prising av risiko Kredittkrisen/eiendomsmarkedet er katalysator for en periode med lav vekst i USA men eksportindustrien kan overraske positivt (lav USD) Lavere global vekst men fortsatt høy vekst i de globale vekstmarkeder tilsier at den globale veksten også i 2008 vil være over trend men trolig klart lavere enn i Fortsatt: nervøsitet i kredittmarkedet (spesielt innen bank/finans) dårlige nyheter fra bank/-eiendomssektoren høy volatilitet i aksjemarkedene bør påregnes

39 Markedsutsikter 2008 (2) Forventningene til 2008 synes lave, gir dermed muligheter for positive overraskelser Den generelle prisingen av aksjer er på et lavt nivå i forhold til selskapenes inntjening Viktig å være selektiv ved valg av selskaper Risiko: kostnadsinflasjon, tilbudsoverskudd i populære sektorer

40 Det norske aksjemarkedet i 2008 Stramt oljemarked tilsier en fortsatt høy oljepris i 2008 men risikoen for tilbudsoverskudd er økende (ny kapasitet fra OPEC) Risiko for marginskvis som følge av kostnadspress høy lønnsvekst i mange sektorer Inntjeningsforventningene til 2008 synes moderate til tross for at oljeprisen er 75% høyere enn ved inngangen til 2007 Mange særnorske næringer vil merke høy kapasitetsvekst tank, bulk, oljeservice, oppdrettslaks (Chile?) Gryende tap i norske banker effekt av høyere rente og boligprisfall Norges Banks styringsrente topper ut i 2008 Bør gi volatil utvikling, men lave forventninger bør tilsi at potensialet for at 2008 ender opp med å bli et godt år for aksjeinvestorer er absolutt til stede

41 Ønsker du mer informasjon? For mer informasjon, vennligst se: Siste Markedsrapport Siste rapport om makroøkonomisk utsikter, Verden sett fra SKAGEN Informasjon om SKAGEN Vekst på våre nettsider Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp og forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.