Orienteringer: KLP presenterer sin virksomhet og orienterer om planer for tiden som kommer.

Transkript

1 Møteinnkalling Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mandag kl 1800 Formannskapssalen. Høyre mandag kl 1730 møterom Varteig. Fremskrittspartiet tirsdag kl 1800 møterom Sarpsborg. Kristelig Folkeparti mandag kl 1800 politikerkontor opposisjon. Orienteringer: KLP presenterer sin virksomhet og orienterer om planer for tiden som kommer. SAKSKART Side Saker til behandling 1/13 10/ Rudskogen- klage på ekspropriasjonsvedtak 3 2/13 12/ Høring - konsesjon for Sarpsborg helikopterplass, sykehuset 8 3/13 11/ Framtidig utvikling av Jacob Hilditchgate 11 4/13 10/ Kommunedelplan for skolefritidsordningen, med handlingsdel. 5/13 12/ Omgjøring av reglement for behandling av tap på fordringer til prosedyre /13 10/ Avslutning regnskap Grålum flerbrukshall 26 7/13 10/ Regnskapsavslutning for utvidelse av Myrvollveien bofellesskap. 27 8/13 12/ Avslutning regnskap miljørettet helsevern 28 9/13 12/ Regnskapsavslutning skolebruksplanen 29 1

2 Referatsaker 1/13 12/ Protokoll Plan- og økonomiutvalget /13 13/ Nofamo Greåkerveien 85 AS 31 Delegerte saker 1/13 10/ Delegerte saker - ambulerende skjenkebevillinger /13 10/ Delegerte saker - diverse Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling Sak 1/13 Rudskogen- klage på ekspropriasjonsvedtak Arkivsak-dok. 10/ Saksbehandler Ellen Bråtekas Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /13 2 Bystyret Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Vedlegg: 1. Ekspropriasjonsvedtaket av med vedlegg 2. Underretning om vedtak 3. Klage 4. Arealoppgaver med grunnervervskart 5. Saksutskrift reguleringsplan for Rudskogen med vedlegg( reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse) 6. Korrespondanse med forsøk på å oppnå minnelig avtale (Brev av , , , og ) Sammendrag: Sarpsborg bystyre fattet vedtak i sak 23/11 om å overføre saksbehandlingen og alle forberedelser med et eventuelt ekspropriasjonsvedtak til setterådmann i Fredrikstad kommune. Sarpsborg bystyre fattet vedtak om å ekspropriere nødvendig grunn og rettigheter for gjennomføring av reguleringsplanen av for Rudskogen Motorsenter. Vedtaket berører følgende eiendommer/-hjemmelshavere: Gnr/bnr 3029/2 Wenche Skaar Brattset. Gnr/bnr 3029/1 - Helge og Ingunn Grøtvedt. Gnr/bnr 3030/1,4 og 6 Lars Navestad og Ingunn Navestad Henriksen. Gnr/bnr 3030/2 og 3 Stig Øivind Brenne. Samtlige berørte grunneiere har påklaget vedtaket gjennom advokat Anders Schøllert Fredheim. I klagen gjøres gjeldende at ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig fordi man skulle utredet og valgt et annet alternativ for et nytt anlegg for Borg MC. Det er særlig pekt på at anlegget kan etableres på kommunens egen grunn. Da reguleringsplanen ble behandlet, ble andre alternativer vurdert. Det er ikke fremkommet noe som skulle tilsi at man vurderer dette spørsmålet annerledes i dag. Sarpsborg kommune har under hele planprosessen vært klare på at de ønsker å gjennomføre planen. Kultur- og kirkedepartementet har gitt statsstøtte til gjennomføringen. Også Sarpsborg kommune har ytt anleggstilskudd. 3

4 Det er ikke fremkommet nye opplysninger som tilsier at Sarpsborg bystyre bør endre sitt vedtak av i sak 67/12. Saken står derfor i samme stilling som da kommunen fattet ekspropriasjonsvedtaket Klagen tas ikke til følge. Klagesaken oversendes Fylkesmannen i Østfold som klageinstans. Utredning: Bakgrunn. Grunnet rådmann Unni E. Skaar inhabilitet legger setterådmann Lasse Hansen frem innstillingen for plan- og økonomiutvalget. Klagen er gjennomgått og vurdert ved ekstern bistand fra advokat Helge Skaaraas. Sarpsborg bystyre fattet vedtak om ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter fra fire grunneiendommer for å etablere et MC-anlegg ved Rudskogen Motorsenter for Borg MC. Ekspropriasjonen skjer til gjennomføring av reguleringsplan egengodkjent den Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven Det regulerte anlegget ligger dels i Rakkestad og dels i Sarpsborg kommuner. Arealene i Rakkestad ble regulert , og er allerede ervervet til formålet. Borg MC er i gang med å flytte deler av sine aktiviteter dit. Borg MC er en av landets største MC-klubber med til sammen ca 1000 medlemmer, hvorav ca 300 er under 18 år. Borg MC ønsker å flytte hele sin virksomhet til Rudskogen. Rudskogen Motorsenter har fått tilsagn om særskilt tilskudd til utvikling av Rudskogen som hovedanlegg for motorsport i Norge. Tilsagnet forutsatte blant annet utbygging av enheter for motorcross, trial, enduro og speedway, foruten atkomster og depotområde. Borg MC skal benytte og drive anlegget i et samarbeid med Rudskogen Motorsenter. Kommunen eier to skogteiger i nærheten gnr/bnr 3026/3 og 3030/5 med totalt ca 1000 da. Kommunen har foreslått å makebytte arealene som ledd i en minnelig overenskomst. Det har så langt ikke lykkes kommunen å inngå noen form for minnelig avtale. Grunneierne har i e-post fra advokat Fredheim meddelt at makeskifte ikke er noe alternativ. De er heller ikke innstilt på et frivillig erverv. Klagen. I henhold til forvaltningslovens regler har man som part i saken rett til å påklage vedtaket. Klagen oppfyller form- og innholdskravene i forvaltningsloven 32. Vedtaket er påklaget i rett tid, jfr forvaltningsloven 29. Klagesaken fremmes for behandling i bystyret som vedtaksorgan i henhold til forvaltningsloven 33. Klageinstans er Fylkesmannen i Østfold. Forvaltningsloven 33 gir regler om underinstansens forberedelse av klagesaken. Underinstansen skal foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til og tilrettelegge saken for klagebehandling. Dersom underinstansen finner klagen begrunnet, kan den oppheve eller endre vedtaket. Dersom underinstansen opprettholder sitt vedtak, skal saken oversendes klageinstansen. Det er bare ekspropriasjonsvedtaket av som er påklaget. Reguleringsvedtaket fra 2008 er endelig, og er ikke gjenstand for ny klagebehandling 4

5 Innholdet i klagen. Klagen er i hovedsak begrunnet med at en alternativ plassering av anlegget ikke ble utredet tilstrekkelig da reguleringsplanen ble behandlet og vedtatt. Det er i klagen særskilt pekt på at kommunen eier arealer i nærheten som er like godt egnet, eventuelt sammen med eiendommen gnr/bnr 3026/1. I følge klager skal sistnevnte eiendom ha blitt solgt i 2011 og dermed ha ligget godt til rette for et frivillig erverv. For øvrig pekes det på at den lokalisering som er valgt skaper betydelige støyproblemer for de berørte eiendommene, og at den planlagte virksomheten går ut over det biologiske mangfoldet i området. Det er også anført at det som følge av nylig vedtatt arealdel i kommuneplan i 2011 kreves en ny regulering av området. Lokaliseringsspørsmålet. Det fremgår av saksutredningen for sluttbehandling av reguleringsplanen i bystyret at man gjennom flere kommuneplanprosesser har vurdert ulike alternativer for lokalisering av Borg MC s virksomhet. I 2005 valgte Sarpsborg kommune å lokalisere anlegget til Rudskogen Motorsenter. Forslaget til reguleringsplanene som omfattet deler av Rakkestad og Sarpsborg kommuner er blitt ledet av en styringsgruppe under ledelse av Rakkestad kommune. Gruppen har arbeidet frem et utkast til reguleringsplan med bestemmelser og tilhørende planbeskrivelse. Bakgrunnen for planarbeidet er Kultur- og kirkedepartementets beslutning om at Rudskogen skal bli et nasjonalt motorsportsenter. Som en konsekvens av dette var siktemålet med reguleringen å få en arealmessig avklaring av nåværende og fremtidig virksomhet. I tillegg til å løse arealer for selve anleggene, skulle planen også løse atkomstforhold, parkering og grøntstruktur for hele området. Under planbehandlingen ble kommunen kjent med at de berørte grunneierne i Sarpsborg motsatte seg planene, og at de mente kommunens egne arealer burde foretrekkes. I et brev av til Kultur- og kirkedepartementet redegjorde kommunen for dette. Her ble det påpekt at kommunen selv har landbrukseiendom i direkte tilknytning til området, og at dette om nødvendig kunne benyttes som del av baneområde eller makeskifte. Det ble tatt sikte på at grunnerverv/avtaler kunne gjennomføres i minnelighet, men dersom dette ikke lot seg gjøre ville kommunen også vurdere å ekspropriere de nødvendige avtaler/rettigheter. Under planbehandlingen samlet man seg imidlertid om de arealer som til slutt ble regulert både i Rakkestad og i Sarpsborg kommuner. Det fremgår av planbeskrivelsen at alternativvurderinger i forhold til banetraséene i stor grad har vært styrt av eksisterende anlegg i tillegg til terrengforhold, støy og kulturminner. Det har derfor kun vært snakk om mindre justeringer av traséene. Likevel har støyhensyn og hensynet til kulturminner ledet til at man har redusert Borg MC sitt anlegg i forhold til kommuneplanens arealdel i Sarpsborg. Reguleringsbehandlingen. Reguleringsplanen ble vedtatt av bystyret Til planen ligger en fyldig planbeskrivelse datert , utarbeidet av landskapsarkitekt Per André Hansen. De berørte grunneierne valgte å påklage reguleringsvedtaket til Fylkesmannen. Klagen tok opp mange forhold. Det ble særlig vist til de problemer anlegget ville skape i form av støy og andre sjenerende naboulemper samt vanskeliggjøring av eksisterende gårdsdrift. Det ble 5

6 også hevdet at det var en saksbehandlingsfeil at man tok stilling til reguleringen før det var inngått avtale om grunnerverv. Det ble også etterlyst ekspropriasjonshjemmel. Klagesaken ble først behandlet av planutvalget i kommunen. Utvalget behandlet klagen i møte Utvalget fant ingen grunn til å foreta omgjøring av sitt vedtak. Saken ble derfor sendt Fylkesmannen til avsluttende klagebehandling. Fylkesmannen stadfestet reguleringsvedtaket Det ble lagt til grunn at det ikke var noen saksbehandlingsfeil at reguleringen vedtas uten at grunnervervet er avklart. Fylkesmannen påpekte videre at et gyldig reguleringsvedtak gir kommunene ekspropriasjonsrett og at kommunen eventuelt på et senere tidspunkt må fatte vedtak om å benytte den ekspropriasjonsadgangen som ligger i planen. Om støy og naboforhold, uttalte Fylkesmannen at det var satt særskilte krav til støysituasjonen i reguleringsbestemmelsene, som har et eget punkt om at støyen ikke skal overstige Miljøverndepartementets støyretningslinjer. For øvrig fremholdt Fylkesmannen at støy og naboulemper er ivaretatt gjennom forurensnings og nabolovens regler. Ved sin behandling konkluderer Fylkesmannen med følgende: Etter Fylkesmannens vurdering har kommunen foretatt en forsvarlig og tilfredsstillende behandling av saken. Kommunen har vurdert hvilke ulemper reguleringsplanen vil medføre, og har kommet til at de formål planen fremmer er så viktige at de må gå foran eventuelle ulemper det måtte påføre omgivelsene, herunder de anførte ulemper fra klager. En reguleringsplan må ikke forkastes selv om den vil påføre en eller flere parter skade eller ulempe. Arealer som avstås. De arealer som skal avstås, og som ekspropriasjonsvedtaket omfatter, er regulert til idrettsanlegg og vei (kjørevei og privat vei) samt noen inneklemte verneområder som det er naturlig å erverve. Arealer avsatt til landbruks-, natur og friluftsliv omfattes ikke av ervervet. jfr kart datert i ekspropriasjonsvedtaket som viser ekspropriasjonsarealet. Arealoppgave med eksisterende grunneiendommer og eiendomsgrenser følger i vedlegg 4. Vurdering av klagen. Klagen er i hovedsak begrunnet med at en alternativ plassering av anlegget ikke ble utredet tilstrekkelig da reguleringsplanen ble behandlet og vedtatt. Det er også anført at det som følge av vedtatt arealdel i kommuneplan i 2011 kreves ny regulering av området. I forhold til sistnevnte anførsel vil setterådmann påpeke følgende: Kommuneplanens arealdel vedtatt har i bestemmelsenes 1.1 sagt at reguleringsplaner listet opp i vedlegg til 1.1 gjelder foran kommuneplanens arealdel.jfr. plan- og bygningsloven 1-5. I vedlegget er reguleringsplanen Rudskogen motorsenter listet opp. Det er således ingen motstrid mellom kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen for Rudskogen. Klagers anførsel om at det må ny regulering til som følge av ny kommuneplan er således ikke riktig. Øvrige momenter som klager tar opp, er tidligere vurdert og behandlet både av kommunen og Fylkesmannen i forbindelse med stadfesting av reguleringsplan. Det er ikke kommet frem nye opplysninger som gjør at bystyret bør omgjøre sitt vedtak. 6

7 Kommunen og setterådmann har ved flere anledninger 1 invitert til dialog med hensikt å få til minnelig avtale om avståelse av grunn og rettigheter slik at reguleringsplanen kan gjennomføres. Alle henvendelser er avslått fra grunneiernes side. Når situasjonen er slik som vist, har kommunen ingen annen mulighet enn å ekspropriere. Plan- og bygningsloven 16-2 gir kommunen adgang til å fatte ekspropriasjonsvedtak for gjennomføring av reguleringsplan. Etter oreigningslovens 2, første ledd kan ekspropriasjon bare skje i så langt det trengst. Etter bestemmelsens andre ledd er vedtak om ekspropriasjon betinget av at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade. Både nødvendighetskriteriet og kravet om interesseovervekt gjelder også der man eksproprierer til gjennomføring av en reguleringsplan. Det stilles imidlertid ikke like strenge krav til den selvstendige vurderingen av disse vilkårene når det eksproprieres til gjennomføring av reguleringsplan. Det skyldes at reguleringsplanen har vært gjennom en omfattende behandling hvor arealdisponeringen har vært nøye vurdert. I denne sak er ulike forhold vurdert over lang tid. Samme saksforhold er tidligere vurdert flere ganger av både kommunen og Fylkesmannen. Dette gjelder i det alt vesentlige de forhold som klager fremholder. Setterådmann kan derfor ikke se at klagen gir grunnlag for at bystyret bør endre sitt vedtak. Miljømessige konsekvenser: Økonomiske konsekvenser: Setterådmanns innstilling: Sarpsborg bystyres ekspropriasjonsvedtak av i sak 67/12 opprettholdes. Klage fra de berørte grunneierne tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Østfold for endelig avgjørelse. 1 Brev av , , , og senest

8 Sak 2/13 Høring - konsesjon for Sarpsborg helikopterplass, sykehuset Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Ivar W. Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Komité for samfunnsutvikling Plan- og økonomiutvalget /13 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Svein Magne Agnalt, Marit Pedersen, Liv-Torill Osland Lunde, Charlotte Iversen Vedlegg: Dokumenter i saken, ikke vedlagt Luftfartstilsynets høringsbrev med vedleggene: Utkast til konsesjonsvilkår Konsesjonssøknaden fra Sykehuset Østfold m/diverse bilag. Sammendrag: Luftfartstilsynet har oversendt til høring søknad fra Sykehuset Østfold HF om konsesjon for å anlegge, drive og inneha Sarpsborg helikopterplass, sykehuset. Høringsfrist er 18. januar Det søkes om konsesjon for et trafikkomfang på ca. 230 flybevegelser per år. Landingsplassen skal kun benyttes av ambulanse- eller redningshelikoptre i akuttmedisinske oppdrag og pasienttransport. Sykehuset skriver at det er tatt alle mulige hensyn til miljøet, spesielt vedrørende støy og luftforurensing. I reguleringsplansaken for Østfoldsykehuset er det forutsatt landingsplass for helikopter ved sykehuset, men det heter at den eksakte lokaliseringen vil skje senere i prosessen. Sett fra Sarpsborg kommunes ståsted må naturligvis sykehuset slik som reguleringsplanen forutsetter - ha en landingsplass for helikopter. Dette betyr at kommunen må anbefale at konsesjon gis såfremt ikke nye og svært tungtveiende momenter mot konsesjon framkommer. Rådmannen kan ikke se at slike momenter foreligger dette gjelder både støy, helse, luftforurensning og naturmangfold. Utredning: Luftfartstilsynet har 18. oktober oversendt til høring søknad fra Sykehuset Østfold HF om konsesjon for å anlegge, drive og inneha Sarpsborg helikopterplass, sykehuset. Høringsfrist er 18. januar Høringsbrevet er sendt Sarpsborg kommune, fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune. I henhold til luftfartsloven 7-6 skal konsesjon til landingsplass bare gis når det finnes forenlig med allmenne hensyn. Konsesjon for å drive og inneha landingsplass til privat bruk gis som hovedregel for 10 år. Det søkes om konsesjon for et trafikkomfang på ca. 230 flybevegelser per år. Landingsplassen skal kun benyttes av ambulanse- eller redningshelikoptre i akuttmedisinske oppdrag og pasienttransport. Plassen kan benyttes hele døgnet. 8

9 Luftfartstilsynet ber høringsinstansene om en bredt anlagt vurdering av helikopterplassens drift i forhold til allmenne hensyn, med vekt på miljø, helse, flysikkerhet, næringsinteresser, reguleringsplan, kulturlandskap, samt hensynet til regional utvikling og bosetting. Det bes om at særlig fylkesmannen omtaler forholdet til naturmangfoldsloven. Landingsplassen vil bli anlagt ved sykehusets vestre fløy, i umiddelbar nærhet av akuttmottaket, slik at det ikke blir nødvendig med omlasting av pasienter fra helikopteret, men direkte transport mellom mottak og helikopter. Dette er ifølge sykehuset essensielt for å ivareta de akuttmedisinske krav og pasientene. Sykehuset skriver at det er tatt alle mulige hensyn til miljøet, spesielt vedrørende støy og luftforurensing. Det er utført støyanalyse av SINTEF i henhold til retningslinje T-1442 fra Rådmannen bemerker: I reguleringsplansaken for Østfoldsykehuset vedtatt av bystyret er det forutsatt landingsplass for helikopter ved sykehuset, men det heter at den eksakte lokaliseringen vil skje senere i prosessen. Videre heter det at helikopterstøy vil bli beregnet på et senere tidspunkt. Planbestemmelsenes pkt. 5.5 inneholder følgende regel: Det tillates landingsplattform for helikopter. Landingsplattform skal utformes i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Sett fra Sarpsborg kommunes ståsted må naturligvis sykehuset slik som reguleringsplanen forutsetter - ha en landingsplass for helikopter. Dette betyr at kommunen må anbefale at konsesjon gis såfremt ikke nye og svært tungtveiende momenter mot konsesjon framkommer. Sarpsborg kommune har ikke faglig innsikt når det gjelder flysikkerhetsmessige forhold. Her viser rådmannen til følgende uttalelse i søknaden fra Sykehuset Østfold: Flysikkerhetsmessig tilfredsstiller lokaliseringen av plassen alle krav, da inn- og utflygingsflatene er totalt hinderfrie og de samme flatene er tilpasset fremherskende vindretninger. Etablering av en helikopterbase på sykehuset vil innvirke positivt på næringsutvikling, attraktivitet, bosetting, regional utvikling mm ved at man får på plass en høyst nødvendig oppgave for sykehuset, Sarpsborg og østfoldsamfunnet. Når det gjelder støy og helse gjengis følgende fra SINTEFs støyanalyse: Selv om støysonekartet ikke berører boliger, betyr ikke dette at beboerne vil være uberørt av virksomheten. De nærmeste boliger vil ligge ca. 300 meter fra landingsplassen og vil ha omtrent denne avstanden til inn- og utflygingsruter som vil bli benyttet. Dette betyr at maksimumsnivå vil kunne ligge på rundt 80 dba utenfor fasadene. Når det en sjelden gang lander helikopter på nattestid, er det derfor rimelig sannsynlighet for at man vil vekkes av støyen fra helikopteret i disse boligene. Sover man med vindu i luftestilling, vil nivået i soverommet typisk kunne komme opp i 65 dba. Dette vil medføre en sannsynlighet for at om lag 1 av 5 personer vekkes. Med den trafikkmengde som ligger til grunn for beregningene er det forventet 18 landinger på natt i løpet av året, i gjennomsnitt 1 til 2 ganger pr. måned. Når det gjelder naturmangfold viser rådmannen til følgende utdrag av rådmannens kommentarer om miljøkonsekvenser i reguleringsplansaken (bystyret ) Det er registrert flere arter som enten har sitt leveområde i selve planområdet eller i nærheten og som vil bli påvirket av utbyggingen. To av disse er rødlisteart; dverglo og ubestemt liten salamander. De observerte artene i Kalnesgropa vil påvirkes av utbyggingen. Avbøtende tiltak vil vanskelig endre dette. Dette ansees som en konsekvens av utbyggingen som må settes opp mot de samfunnsmessige verdier som utbyggingen representerer. Rådmannen kan ikke se at nye og tungtveiende momenter mot konsesjon foreligger dette gjelder både støy, helse og naturmangfold. 9

10 Nedenfor gjengis kart som viser plasseringen av landingsplassen med inn- og utflygingsretninger: Miljømessige konsekvenser: De miljømessige konsekvensene antas å bli svært begrensede, se avsnittene over om støy, helse og naturmangfold. Økonomiske konsekvenser: Ingen Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune anbefaler at Sykehuset Østfold HF gis konsesjon for å anlegge, drive og inneha Sarpsborg helikopterplass, sykehuset. 10

11 Sak 3/13 Framtidig utvikling av Jacob Hilditchgate Arkivsak-dok. 11/ Saksbehandler Karoline Bergdal Saksgang Møtedato Saknr 1 Komité for samfunnsutvikling /12 2 Eldrerådet /13 3 Plan- og økonomiutvalget /13 4 Bystyret Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Team Bolig (Sissel Gjerlaugsen), Team Eierskapsforvaltning (Torfinn Tvete), Enhet bolig og omsorg (Jan Audun Berntsen og Fredrik Lied) Saksordfører: Unni Blakkestad Vedlegg: Kart Sammendrag: Jacob Hilditchgate er et boligområde i kommunalt eie med omsorgsboliger og boliger for vanskeligstilte. Det er pr. i dag et noe belastet område med en bebyggelse i dårlig forfatning som bærer preg av manglende vedlikehold. Det har blitt laget en statusrapport, datert januar 2011, som vurderer bebyggelsens tilstand. Kostnader for opprusting av dagens bebyggelse i samme form som de framstår i dag, vurderes i statusrapporten til ca 27, 5 millioner. Eiendommen har god beliggenhet i sentrum med kort vei til skole, barnehage, fritidsaktiviteter og kollektivtrafikk og med gode solforhold. Det er vurdert fire ulike alternativer for å finne best mulig løsning for framtidig utvikling av området. De fire alternativene er a) selge slik det står i dag, b) regulere og selge, c) regulere, bygge og selge ferdig prosjekt og d) regulere, bygge og disponere til kommunens behov. Alle alternativene innebærer riving av dagens bebyggelse. Utfra en helhetsvurdering anbefaler rådmannen at kommunen selger eiendommen som den er med krav om regulering. Det kan gjennom reguleringsplan, klausuler eller utbyggingsavtaler inntas nødvendige bestemmelser om for eksempel sammensetting av ulike leilighetsstørrelser og boliger til ulike typer beboere. Utredning Oppstartsnotatet ble behandlet i plan og økonomiutvalget Det ble i forkant laget en statusbeskrivelse, datert , og det er gjennomført en mulighetsstudie i forbindelse med framtidig utvikling av Jacob Hilditchgate. Underveismelding ble behandlet i samfunnsutviklingskomiteen hvor det ble aksept for å gå videre med en løsning som innebærer riving av eksisterende bebyggelse. Her ble også mulighetsstudien presentert. I underveismelding ble det vurdert muligheter og konsekvenser for tre alternativer for framtidig utvikling. Alle tre alternativene innebærer at dagens borettslag må avvikles og det må legges en strategi for å finne nye boliger til dagens beboere. Komité for samfunnsutvikling ønsket at det utredes et fjerde alternativ hvor man ser på muligheten å regulere, bygge og leie ut. De fire alternativene er a) selge slik det står i dag, b) regulere og selge, c) regulere, bygge og selge ferdig prosjekt og d) regulere, bygge og disponere til kommunens behov. 11

12 HISTORIKK Vingulmork borettslag ble initiert av Sarpsborg kommune sammen med Sarpsborg og Omegn boligbyggelag i Sarpsborg kommune eide samtlige andeler fra begynnelsen av, men flere av andelene ble formelt overført til beboerne. I perioden 2003 til 2007 ble disse tilbakeført til kommunen. Kommunen kunne etter ny borettslagslovgivning ikke eie 100 % av andelene i borettslaget selv og man startet avvikling (vedtatt bystyret 2007, sak 07/01701). Vingulmork borettslag ble formelt avviklet Sarpsborg kommune overtok borettslagets gjeld og eiendom. Overtagelse av gjeld og tilbakeføring av andeler påløp en kostnad på ca 6 millioner. Eiendommen ble samme år taksert til 28 millioner. DAGENS SITUASJON Eiendommen (g.nr/b.nr 1/1742) er 8,2 daa og består av 56 leiligheter bosatt av eldre og mennesker med ulike utfordringer og hjelpebehov fra det offentlige. Det ble etablert en personalbase i 1995 i 4 leiligheter. Den ble sommeren 2011 flyttet til ny bebyggelse på Tindlund. Leilighetene i borettslaget er på 35 og 45 kvadratmeter, har mye høydesprang, høye terskler og dårlig standard. 45 av de 56 boligene er pr. i dag bebodd. Fire av boligene er stengt pga. vannskade. Ytterligere fire er stengt pga. brann-/vannskade. Gjennomsnittlig husleie er ca. kr pr. mnd. 36 av beboerne mottar bostøtte fra Husbanken. Gjennomsnittlig mottar de kr pr. mnd. i bostøtte. 8 av dagens beboere er over 80 år og 6 er mellom 70 og 80 år av beboerne er i behov av fysisk tilrettelagte boliger (tilpasset funksjonshemminger). Omtrent like mange er i behov av boliger med tilsyn, men hvor boligenes utforming ikke er like avgjørende. Ca. 10 av beboerne vil kunne få dekket boligbehovet ved bistand til å etablere seg i et ordinært bomiljø uten særlig tilrettelegging eller i en vanlig kommunal utleiebolig. Det antas at det vil ta ca. 3 år å finne erstatningsboliger til dagens beboere. Lav inntekt gjør at mange av beboerne har begrenset økonomisk evne til å anskaffe ny bolig. Ved en etablering av erstatningsboliger er det derfor viktig at kostnadene holdes lavest mulig. For de fleste sitt vedkommende anslås det at den enkelte selv vil kunne betale inntil ca. kr mnd. i brutto husleie. Dette er identisk med det boutgiftstak som Husbanken opererer med ved beregning av bostøtte. STATUS, BOLIGSOSIAL UTBYGGING Sarpsborg kommune disponerer ca boliger. Litt under halvparten av disse er kommunalt eide utleieboliger. Dette plasserer Sarpsborg kommune omtrent på gjennomsnittet over sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 13 i KOSTRA). Saken om framtidig utvikling av Jacob Hilditchgate ble opprinnelig satt i gang grunnet behov for boliger til psykisk utviklingshemmede. I tillegg er det fortsatt registrert et stort behov for kommunale utleieboliger til grupper med økonomiske og sosiale utfordringer. Ved eventuell avvikling av boligene i Jacob Hilditchgate anbefales det at antallet utleieboliger opprettholdes gjennom etablering/kjøp/innleie av tilsvarende antall erstatningsboliger. Planlegging av boligsosiale tiltak har til nå skjedd gjennom innarbeiding av midler i 4-årig handlingsplan med årsbudsjett og ved framleggelse av boligsosiale årsplaner. Dette vil i fortsettelsen skje gjennom Boligsosialt utviklingsprogram med årlige handlingsplaner. I rådmannens forslag til Handlingsplan er det satt av 15 millioner pr. år til boligsosial handlingsplan/årsplan, til sammen 60 millioner. Midlene er planlagt å gå til innkjøp og bygging av boliger til marginale grupper som ikke er i stand til å skaffe seg bolig i det ordinære boligmarkedet på egenhånd. Dette kan gjelde personer med flyktningebakgrunn, rusmisbruk, psykiske vansker eller sosiale/økonomiske problemer og er midler som vil bidra til å dekke behovet for de boligene som fjernes i Jacob Hilditchgate. I tillegg er det avsatt midler til etablering av 82 omsorgsboliger i bofellesskap, hovedsakelig for eldre, og 48 12

13 boliger i bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. Noen av dagens beboere er egnet til å bo i de boligene som er tenkt bygget i forbindelse med bygging av 48 nye boliger med heldøgns bemanning, noen av de eldre beboerne kan flytte til nye omsorgsboliger på Valaskjold og noen kan bosettes i 5 nye småhus for bostedsløse. Det er et ønske om at de som leier i dag de skal komme seg videre på boligmarkedet og de får en forespørsel når leieavtalen utgår om de ønsker å kjøpe den leiligheten de har leid. I tillegg er det et prøveprosjekt for leie til eie i samarbeid mellom Moss, Fredrikstad, Halden og Sarpsborg. BEBYGGELSENS TILSTAND Rådmannen anbefaler riving av dagens bygningsmasse i sak 4/11 i komité for samfunnsutvikling Alle de fire alternativene i saken forutsetter riving. Bebyggelsen er i meget dårlig stand og generelt dårlig vedlikeholdt. Tilstandsrapporten fra 2011 antyder en kostnad på 27,5 millioner for istandsetting av bygningene i samme form som de framstår i dag. I kostnadsvurderingen er ombygging for tilfredsstillelse av krav til universell utforming ikke vurdert. Dette vil kreve omfattende ombygging som krever detaljprosjektering. Rom som bad, kjøkken og soverom, i de leilighetene hvor det finnes, er generelt for små i forhold til dagens krav. Pr. i dag oppfyller heller ikke byggene krav i henhold til brannforskrifter. De siste årene er det bare gjort nødvendig innvendig vedlikehold. I 2010 og 2011 ble det brukt ca pr. år til dette. Kostnadene på vedlikehold er såpass lave fordi vedlikehold minimeres fram til avklaring av framtidige planer for bebyggelsen. Om bebyggelsen skal beholdes vil akuttvedlikeholdet øke i årene framover. Kommunen har driftsutgifter på fellesstrøm og oppvarming av alle leilighetene som påløper ca. kr pr. år samt eiendomsavgift på ca. kr Ved å rive dagens bebyggelse og bygge nytt vil man oppnå bedre utnyttelse av eiendommen og mer hensiktsmessige leiligheter. NYBYGG Bygging av nye boliger i kommunal eller privat regi baseres på føringer fra kommunedelplan sentrum. Jacob Hilditchgate borettslag er del av kvartal 509 som omfatter bl.a. Sarpsborghallen, St.Olav VGS og leiligheter ut mot Storgata. Sentrumsplanen legger føringer i form av områdekarakter, etasjehøyde og utnyttelsesgrad. Kvartal 509 viderefører høydebegrensningen på 11 meter gesimshøyde og utnyttelsesgraden er beholdt på % i planforslag til ny sentrumsplan. Jacob Hilditchgate er også omtalt i vedlegget søkelys i nr.6, Vingulmork / Sandesundveien. Området omtales her som et fortettingsområde for tett/lav bebyggelse med rekkehus / byhus for familier. Eiendommen ligger i en del av byen som er preget av villabebyggelse. Dette skal beholdes som en unik kvalitet for Sarpsborg sentrum. Inn i villaområdet går det et belte med bebyggelse med noe høyere utnyttelse, rekkehus og leiligheter langs Storgata. Selve eiendommen skråner mot syd/vest og gir godt med sol og utsikt. Det åpnes for en noe høyere utnyttelse av området enn det er i dag, med en variasjon av rekkehus og leiligheter i 2-3 etasjer. Mulighetsstudiet viser at man kan få plass til ca. samme antall enheter som det er i dag (56 stk.), men med en standard og størrelse som følger dagens krav. Rådmannen anbefaler at det ved utbygging av nye boliger i dette området skapes et variert boligtilbud som gir større variasjon i bosetting og bidrar til et områdeløft. Jacob Hilditchgate ligger tett på skole, barnehage, Kulåsparken og kollektivtrafikk som gjør det til et godt område for lokalisering av sentrumsnære familieboliger. På grunn av utbyggingens antatte størrelse og trafikkgenerering bør området reguleres før bygging. 13

14 Nettokostnadene ved bygging av nye boliger vil være avhengig av om det innvilges tilskudd til investeringen fra Husbanken. Slikt tilskudd kan innvilges når formålet er å bidra til flere egnede utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskudd kan gis både til bygging og kjøp av boliger. Maksimalt tilskudd skal normalt ikke overstige 20 % av godkjente prosjektkostnader, men kan likevel være inntil 40 % når boligene skal brukes til å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Selv ved å bygge små leiligheter på rundt 50 m 2 vil det være vanskelig å unngå noen grad av subsidiering av boligkostnadene. Med et evt. innvilget tilskudd fra Husbanken til investeringsutgiftene og bostøtte til beboerne, vil imidlertid en slik subsidiering være liten. ALTERNATIVER FOR FRAMTIDIG UTVIKLING A) SELGE SLIK DET STÅR I DAG Om man selger eiendommen slik den står i dag har man noe mulighet for videre påvirkning og styring av utviklingsprosessen. Dette kan man blant annet gjøre gjennom bestemmelser i sentrumsplanen (områdekarakter, høyder og utnyttelsesgrad), gjennom byggesaksbehandlingen eller ved saksbehandling av reguleringsplan. En uregulert eiendom vil gi kjøper større mulighet til påvirkning ved å regulere eiendommen til sine ønsker. Kjøper vil i dette tilfellet være involvert fra første stund og får mulighet til å regulere til sine ønsker. Dette gir en sterk kobling mellom reguleringsplan og byggeprosjekt. Man kan også påvirke for eksempel boligtyper og boligstørrelser gjennom utbyggingsavtaler som antas vedtatt i løpet av Klausul om tilbakekjøp til boligsosiale formål er mulig, men det kan bidra til å senke eiendommens verdi som er vurdert til 28 millioner. Eiendommen anses som lettest omsettelig uten klausuler. Leilighetene kan bli for dyre å kjøpe tilbake til boligsosiale formål. B) REGULERE OG SELGE Om kommunen selv regulerer eiendommen kan man i større grad sikre intensjoner for framtidig utvikling og det vil gi forutsigbarhet for utbygger ved at premissene for utbyggingen allerede er lagt. Samtidig gir det en svakere kobling mellom reguleringsplan og byggeprosjekt og kan føre til søknader og dispensasjon fra en helt ny plan for å tilpasse seg bedre utbyggers intensjoner. Man har mulighet til å sikre en viss andel av ulike typer boliger og sette premisser for bebyggelsesstruktur, parkering og uteområder. Det er mulig å kjøpe tilbake boenheter til kommunale boliger eller mindre bofellesskap. Økonomi er en viktig premiss for om helse og sosial skal kunne kjøpe seg inn i prosjektet. Om prisen pr. enhet blir for høy er det ikke aktuelt å etablere kommunale boliger her. Skjerpede reguleringsbestemmelser eller klausuler kan trekke ned attraktiviteten for kjøperen og gi lavere inntekt på salget. Det kan være konfliktfylt å regulere til egne interesser før området selges. C) REGULERE, BYGGE OG SELGE FERDIG PROSJEKT Om man regulerer og bygger selv har man kontroll på hele utbyggingen og kan mer spesifikt gå inn med noen av kommunens intensjoner som for eksempel ønske om å tiltrekke seg barnefamilier til sentrum, Framtidens Byer og ivareta ønsket om boliger for psykisk utviklingshemmede eller andre boligsosiale formål. Ved å bygge varierte boliger er det større sjanse for å oppnå en variert befolkningssammensetting. Kommunen har imidlertid ikke tradisjon for å bygge egne prosjekter som påfølgende selges. De boligene kommunen selv bygger eller kjøper er til mennesker med ulik grad av hjelpebehov fra det offentlige. Boligene som kjøpes til markedspris ligger på standard husbanknivå. Dette alternativet innebærer at kommunen settes i en helt ny situasjon som eiendomsutvikler som selger eller utleier av alminnelige boliger på det åpne marked. Det vil kreve en 14

15 omfattende prosess med konkurranser, innhenting av arkitekt, entreprenør og organisering av salg eller utleie. Det bør i et slikt tilfelle bygges opp en egen organisasjon i kommunen som kan håndtere slike saker. D) REGULERE, BYGGE OG DISPONERE TIL KOMMUNENS BEHOV Sarpsborg kommune kan velge å beholde eiendommen og bygge den ut som et forbildeprosjekt som oppfyller noen behov innenfor boligsosiale formål. Området vurderes som et godt boligområde for barnefamilier med beliggenhet i et område som har overvekt av tett/lav- og villabebyggelse samt nærhet til skole, bibliotek, park, idrettshall og bussterminal. For eksempel kan man etablere leie til eie som gjør det enklere for unge å komme seg inn på boligmarkedet og gir større eierskap til boligen. Det er ikke alle typer beboere innenfor boligsosiale formål som egner seg sammen med barnefamilier. En konsentrasjon av mennesker med rusproblemer, som dagens situasjon, skal unngås. Eldre, psykisk utviklingshemmede og økonomisk vanskeligstilte er eksempler på beboere som kan fungere fint i kombinasjon med barnefamilier og unge nyetablerte og kan virke gjensidig berikende for boligområdet. Noen av leilighetene må derfor gjennom leie til eie eller gjennom salg omsettes som boliger på det åpne boligmarkedet til personer uten hjelpebehov fra det offentlige og vil da sette kommunen i samme situasjon som i punkt C). UTBYGGINGSAVTALER Sarpsborg kommune jobber for å innføre utbyggingsavtaler. Saken forventes vedtatt i Da kan man ved alternativ A og B inngå utbyggingsavtaler som sier noe om for eksempel tilbakekjøp av leiligheter og krav om etablering av et visst antall leiligheter i bofellesskap. NYE BOLIGER TIL DAGENS BEBOERE Arbeidet med å finne alternative boliger til beboerne i Jacob Hilditchgate igangsettes uavhengig av hvilket av de ovennevnte alternativene som velges. Oppsummering: Rådmannen mener det er viktig å unngå en høy konsentrasjon av sosialboliger og vanskeligstilte beboere som i dagens situasjon. Denne typen boliger bør lokaliseres på ulike steder i kommunen. Ut fra en helhetsvurdering av de fire alternativene og lagt til grunn at dette skal være ordinære boliger for folk flest uten spesielle hensyn, bør kommunen selge eiendommen som den er med krav om regulering. Det kan gjennom reguleringsplan, klausuler eller utbyggingsavtaler inntas nødvendige bestemmelser om for eksempel sammensetting av ulike leilighetsstørrelser og boliger til ulike typer beboere. Dette sikrer også en god sammenheng mellom reguleringsplan og byggesak. Miljømessige konsekvenser: Det er ingen miljømessige konsekvenser. Økonomiske konsekvenser: Alternativ A gir salgsinntekt for eiendommen som er verdivurdert til 28 millioner kroner. De øvrige alternativene kan innebære økt mulighet for fortjeneste, men også økt risiko. Krav om at deler av boligmassen tilrettelegges for kommunale behov kan påvirke salgsinntekten. Avvikling av boligene i Jacob Hilditchgate medfører økt behov for anskaffelse av kommunale boliger. Det må vurderes senere hvorvidt det er behov for midler utover de 60 som nå er avsatt til boligsosiale formål i kommunens handlingsplan for Rådmannens innstilling: Saksordførersak: Saken legges frem uten innstilling 15

16 Behandling i Komité for samfunnsutvikling Saksordfører Unni Blakkestad (FRP) fremmet følgende saksordførerinnstilling: Eiendommen selges som den er med krav om regulering. Det innarbeides i kontrakten at det opparbeides ulike typer leiligheter i ulike størrelser. I kjøpskontrakten søkes det innarbeidet en avtale som gir mulighet for tilbakekjøp av noen leiligheter til boligsosialt formål, f.eks til psykisk utviklingshemmede eller leie til eie. Følgende hadde ordet i saken: Unni Blakkestad (FRP), Karoline Bergdal, Pål Marthinsen (H), Sigmund Vister, Per Ole Andersrød (SV), Steinar Haakenstad (AP) Representanten Morten Gressum (AP) fremmet på vegne av AP, SV og SP følgende innstilling: Sarpsborg kommune velger å beholde eiendommen og bygge den ut som et forbildeprosjekt som oppfyller noen behov innenfor boligsosiale formål. Området vurderes som et godt boligområde for barnefamilier med beliggenhet i et område som har overvekt av tett/lav- og villabebyggelse samt nærhet til skole, bibliotek, park, idrettshall og bussterminal. For eksempel kan man etablere leie til eie som gjør det enklere for unge å komme seg inn på boligmarkedet og gir større eierskap til boligen. Votering Saksordførers innstilling fikk 4 stemmer og falt (mindretallet 1FRP, 3H, 1PP) Innstillingen fra AP, SV og SP ble vedtatt med 6 stemmer (4AP, 1SV, 1SP) Innstilling fra Komité for samfunnsutvikling Sarpsborg kommune velger å beholde eiendommen og bygge den ut som et forbildeprosjekt som oppfyller noen behov innenfor boligsosiale formål. Området vurderes som et godt boligområde for barnefamilier med beliggenhet i et område som har overvekt av tett/lav- og villabebyggelse samt nærhet til skole, bibliotek, park, idrettshall og bussterminal. For eksempel kan man etablere leie til eie som gjør det enklere for unge å komme seg inn på boligmarkedet og gir større eierskap til boligen. Behandlingen fra eldrerådet ettersendes. 16

17 Sak 4/13 Kommunedelplan for skolefritidsordningen, med handlingsdel. Arkivsak-dok. 10/ Saksbehandler Gøril Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Komité for tjenesteutvikling /12 2 Komité for tjenesteutvikling /12 3 Plan- og økonomiutvalget /13 4 Bystyret Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: May Kjønnås- teamleder SFO, Reidun Wetsgårdenhetsleder, Marit Mundahl enhetsleder, Svein Vatn- teknisk, Marit Pedersen- plan og samfunn, Henrik Eurenius- Kulturskolen, Monica Kalnes- enhet økonomi, Maria Mathisen- HR, Hilde Koldningsnes kjøkken/kantine. Saksordfører: Kristine Gustavsen Vedlegg: 1. Kommunedelplan for skolefritidsordningen i Sarpsborg kommune med handlingsdel. 2. Oppsummering av innkomne høringsuttalelser tilknyttet høringsutkast/ forslag til Kommunedelplan for skolefritidsordningen med handlingsdel. Sammendrag: Høringsutkast til Kommunedelplan skolefritidsordning med handlingsdel , ble i møte den , sak 7/12 Komite for tjenesteutvikling og i møte den , sak 18/12 Plan- og økonomiutvalget, vedtatt å sendes ut på høring. Høringsfristen var satt til Innen fristen har det kommet inn 11 eksterne høringsuttalelser, samt 5 interne. De interne er ikke vektlagt i den vedlagte oppsummeringen av innkomne høringsuttalelser, da interne innspill er ivaretatt i hele hele prosessen gjennom medsaksbehandlere. En detaljert beskrivelse av uttalelsene er samlet i et eget dokument som ligger ved som vedlegg. Det er spesielt fem temaer som går igjen i høringsuttalelsene, og flere av de er spesielt belyst i utredningen. De fem temaene er kjernetid, bemanning, økonomi, kompetanse og helhet mellom skole og SFO/fagområder. Temaet som omhandler økonomi blir særlig vektlagt under overskriften; Økonomiske konsekvenser. Bemanning i SFO reguleres gjennom vedtektene for SFO, og sees i sammenheng med en eventuell revidering av vedtektene. Tre av høringsuttalelsene er innarbeidet i kommunedelplanen. Det gjelder drift av SFO under skolens ferier, fokus på ufrivillig deltid samt tilbud om å ta fagbrev tidligere i handlingsplanperioden. Kommunedelplan for skolefritidsordningen blir sluttbehandlet av bystyret i desember 2012, noe som er noe senere enn den planlagte sluttbehandlingen. Bakgrunnen er bl.a. for korte tidsrammer p.g.a. ferieavvikling i fremdriftsplanen samt at en ønsket å behandle den samtidig 17

18 med rådmannens forslag til budsjett for Ved at sluttbehandlingen skjer en god stund etter oppstart av nytt skoleår forskyves tidsrammen for planen med handlingsdel ett år fram i tid. Utredning: Selve høringen ble gjennomført på to måter. Det ble avholdt et åpent høringsmøte den der alle høringsinstanser ble invitert inn, samt at høringen ble sendt ut til alle berørte instanser med et høringsbrev. I tillegg har forslaget til kommunedelplan for skolefritidsordningen ligget tilgjengelig på kommunens hjemmeside samt at det har vært lagt ut på kommunens servicetorg. Resultatet satt i HP er at SFO er kvalitativt forbedret, og innholdet i kommunedelplanen er en kvalitetsutvikling av skolefritidsordningen. Det viktigste med planen er at den skal bidra til et kvalitativt løft for alle SFO`ene, og synliggjøre hvilken betydningsfull arena SFO er for utvikling av sosial kompetanse og allsidige ferdigheter i samhandling med andre i ulike situasjoner. Kommunedelplan for skolefritidsordning (SFO) skal være en kvalitetserklæring på hvordan SFO i Sarpsborg skal framstå. Planen tar stilling til kvalitet, innhold, mål og strategier. Kommunedelplan skolefritidsordning med handlingsdel har vært på høring med frist for uttalelse 22.mai. innen fristen har det kommet inn 11 høringsuttalelser. Av de 11 er det en (AOF Sarpsborg, Halden og indre Østfold) som betegnes mer som et anbud på opplæring av assistenter enn en høringsuttalelse. I tillegg er en av uttalelsene en samlet høringsuttalelse fra åpent høringsmøte som ble avholdt 3.mai. En stor del av høringsinnspillene er direkte knyttet opp mot SFO`s vedtekter, ikke mål og innhold i forhold til kommunedelplanen. De innspill som knytter seg direkte mot vedtektenes innhold vil bli behandlet under revidering av vedtekter som fremmes som en egen politisk sak etter at kommunedelplanen er vedtatt. Kjernetid: I kommunedelplanen fremgår det at kjernetiden er gratis, og skal være en del av en helhetlig skoledag, der fagområdene under trening og fordypning øvelse gjør mester, er fokusområder. Opplæringslovens bestemmelse om leksehjelp i grunnskolen blir ivaretatt i SFO` kjernetid. Innføring av inntil 6 timers gratis kjernetid i uken er det som skaper de største utfordringene når det gjelder organisering, innhold og økonomi. Innenfor gratis kjernetid skal det serveres et gratis fullverdig måltid daglig der det skal legges vekt på god og sunne råvarer. Intensjonen er at innføring av gratis kjernetid som en del av SFO-hverdagen skal bidra til at alle barn får samme mulighet - at Sarpsborg kommune er en kommune der barn og unge lykkes. Ved innføring av gratis kjernetid i SFO ønsker Sarpsborg kommune å styrke arbeidet med bekjempelse av fattigdom i barnefamilier, dette er noe Fylkesmannen poengterer som meget positivt i sin høringsuttalelse. Samtidig blir det sett på som meget positivt at kommunen ønsker å fokusere på kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. 18

19 Flere av høringsuttalelsene ser utfordringer i forhold til innføring av gratis kjernetid; Handler i stor grad om økonomi og plass hvordan det skal løses. Kjernetiden ser ut til å medføre mange deltidsstillinger. Viktig og jobbe for at ansatte gis mulighet til 100% stillinger. Positiv til kjernetid i SFO, men det krever at flere forhold må tas hensyn til; større driftsbudsjett, økt bemanning og mer økonomi til måltider. Gratis kjernetid kan føre til store økonomiske problemer. I oktober 2011 ble det gjennomført en brukerundersøkelse blant brukere av skolefritidsordningen. Ett av områdene som fikk mange kritiske kommentarer var mattilbudet ved kommunens SFO-tilbud. Svært mange kommenterte at de ikke var fornøyde med mattilbudet, det ble servert for mye pasta og ketchup og for lite varmmat og grønnsaker. Foreldrene ønsket også at barna skulle ta mer aktiv del i matlagingen. Et par av gruppene under det åpne høringsmøtet stiller spørsmålstegn ved om planen ivaretar krav og pålegg fra mattilsynet. Det stilles krav til hvordan skolene/sfo skal forholde seg til tilberedelse og servering av mat de må følge næringsmiddelregelverket og Mattilsynet har tilsynsmyndighet. Alle skoler/sfo har internkontrollprosedyrer som inneholder rutiner som sikrer at maten som tilberedes/serveres er helsemessig trygg. Borge skoles SFO i Fredrikstad har siden 2005 vært Norges eneste natur- SFO, de har fokus på fysisk aktivitet og sunt kosthold. Mye av maten tilberedes og serveres i friluft og det gjøres uten at de bryter med kravene fra Mattilsynet. De serverer varmmat to ganger i uken, og ellers har de fokus på frukt, grønt og kornprodukter. Hvordan skolene/ SFO ønsker å organisere seg i forhold til tilberedelse og servering av mat, og organiseringen av kjernetiden er opp til den enkelte enhet. I kommunedelplanen ligger det kun forslag på hvordan kjernetiden kan organiseres, men selve gjennomføringen avhenger av bl.a. beliggenhet og størrelse. Kompetanse: Personalets kompetanse er noe av den viktigste faktoren for å kunne gi et SFO tilbud av høy kvalitet. Under mål/prioriteringer i handlingsplanperioden legges det opp til at teamledere som ikke har høgskoleutdanning kan få mulighet til å gjennomføre en pedagogisk høgskoleutdanning i 2014, jf. Oppstartsnotat: Kompetanse for kvalitet i Sarpsborgskolen. Strategiplan for dette er et punkt til drøfting og foreslått vurdert og få kompetanseløft for teamledere SFO. SFO`s øvrige personale får tilbud om å ta fagbrev i løpet av SFO er ingen pedagogisk virksomhet. I følge Opplæringsloven skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn. Opplæringsloven gir ikke elevene rett til plass i SFO. SFO skal ha vedtekter som fastsettes lokalt av kommunen og disse skal ha noen minimumsbestemmelser. Vedtektene skal bl.a. inneholde bestemmelser om bemanning og ledelse, men sier ingenting/ gir ingen føringer på hvilken kompetanse personalet skal inneha. Kvalitetsbegrepet er dynamisk og det er helt klart at kompetanse og kvalitet henger nøye sammen. Således er det viktig at SFO har et pedagogisk kompetent personale som kan stimulere barnas intellektuelle, følelsesmessige og sosiale ferdigheter. 19

20 Helhet mellom skole og SFO/ Fagområder: Det overordnede målet for kommunedelplanen er helhet og sammenheng mellom skole og SFO. Skole/SFO ser ofte barna på forskjellige arenaer og må derfor dele kunnskap til barnets beste. Flere av høringsinnspillene trekker frem planens overordnede mål som vesentlig og meget positivt. Som Kurland skole/ SU sier; Planens overordnede mål å bidra til større grad av helhet og sammenheng mellom skole og SFO er meget bra. Utdanningsforbundet er en av høringsinstansene som støtter forslaget om at årsplaner for SFO knyttes opp mot skolens virksomhetsplaner. Det er meget viktig som det fremgår i kommunedelplanen at SFO skal være med på å utvikle gode læringsmiljø og støtte skolen i arbeidet med å bygge opp under læringsprosessene ved å arbeide systematisk og kunnskapsbasert. Miljømessige konsekvenser: Implementering av SFO- planen med tilhørende tiltak vil bidra til et positivt miljø med mer inkludering og mangfold. Økonomiske konsekvenser. Det tallmaterialet som de økonomiske konsekvensene er beskrevet/ knyttet opp mot er i forhold til rådmannens forslag til budsjett for De største økonomiske konsekvensene knytter seg mot kommunedelplanens innføring av inntil 6 timers gratis kjernetid med et fullverdig måltid mat. Kostnaden for å drifte SFO (dette er eksklusiv forsterkede team, men inklusiv utgifter til lokale og 5 % administrasjonsutgifter) er på 15,5 mill pr. år. Se tabell: Selvkost/ totale utgifter for SFO: Lønn og driftsutgifter FDV Beregnet kostnad 5% adm.utgifter Foreldrebetaling Inklusive moderasjoner Sum netto Utgifter for kommunen totalt I følge Sarpsborg kommunes vedtekter er bemanningsnormen på en voksen pr. 18 hele plasser. 75 % av barna i SFO har 100 % plass. Beregnet gjennomsnitt pr. dags dato viser at antall barn ligger på 22 pr. voksen når en omregner plasser til antall barn. En innføring av 6 timers gratis kjernetid for alle, med den betalingssatsen som er for 2013, betyr at foreldrebetalingen reduseres pr. barn pr. mnd. Det vil utgjøre ca 7 mill pr. år. 20