Forprosjekt Et opplevelses- og kunnskapssenter av nasjonal betydning, med nyskapende formidlingskonsept og solid faglig forankring

Transkript

1 Forprosjekt 2011 Båtbyggermuseum i Rognanfjæra Et opplevelses- og kunnskapssenter av nasjonal betydning, med nyskapende formidlingskonsept og solid faglig forankring Oppdragsgiver: Saltdal kommune Verdiskapingsprosjektet Rognanfjæra: Vern gjennom bruk

2 Bilde forside Nordlandsjekta Brødrene bygget på Rognan Foto: Kai Linde Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Formål Båtbyggermuseum i Rognanfjæra Visjon Innhold og funksjon Formidling Forvaltning Forskning Lokalisering Organisering Ressursbehov Hovedprosjekt Etableringskostnader Driftskostnader Oppsummert ressursbehov Effekter av museets etablering Konklusjon Trebåtdagene på Rognan i august er en god indikasjon på interesse for båtbyggerkulturen i Saltdal. Foto: Ernst Furuhatt 2

3 1 Sammendrag Forprosjektet skisserer mulighetene for etablering av et båtbyggermuseum på Rognan og legger grunnlaget for videre arbeid med et hovedprosjekt. Visjon Båtbyggermuseet skal være et opplevelses- og kunnskapssenter av nasjonal betydning, med nyskapende formidlingskonsept og solid faglig forankring. Innhold Båtbyggermuseet skal ivareta båtbyggerhistorien og -håndverket, både i formidling, forskning og forvaltning, og vil særlig satse på aktivitets- og forskningsbasert formidling og formidlingskonsepter rettet mot familier og skoleelever. Lokalisering Administrasjon, kontor og arkiv foreslås lagt til Drageslipen, samlokalisert med andre kulturaktører. Fem andre bygninger i fjæra utgjør museets kjerneområde: Nerverkstedet, Liengnaustet, Haagensenverkstedet, Dragesaga og Koopbrygga. Organisering Båtbyggermuseet foreslås organisert slik som Saltdal museum i dag, der gjenstander og bygninger eies av Saltdal kommune og drives av Nordlandsmuseet. Effekter Etableringen av museet vil være en viktig byggestein for vitaliseringen av Rognanfjæra og bidra til å skape arbeidsplasser og et attraktivt sentrum. En profilering av Saltdal som båtbyggerbygd vil virke positivt på reisemålsutviklingen lokalt og gi ringvirkninger i reiselivs- og servicenæringen. Museet vil drive et systematisk arbeid for å ivareta særpreget ved den lokale båtbyggerhistorien, noe som også vil ha betydning nasjonalt. Konklusjon Det anbefales at Saltdal kommune og Nordlandsmuseet konkretiserer museumsplanene i et hovedprosjekt. Hovedprosjektperioden er toårig. Prosjektansvaret anbefales forankret i Nordlandsmuseet. Lyngen Foto: Ingard Marcussen 3

4 2 Bakgrunn I en lang periode spilte Saltdal en nasjonal rolle innen bygging av båter og fartøyer i tre. Denne rollen er klart dokumentert tilbake til midten av 1700-tallet. 1 Det konsentrerte miljøet av båtbyggerier på Rognan var et av Norges største på 1900-tallet. Saltdal hadde landets første, og lenge den eneste utdanning for trebåtbyggere. Saltdals særegne båtbyggerhistorie danner selve grunnlaget for at Saltdal kommune kom med i verdiskapningsprogrammet Den verdifulle kystkulturen i Nordland, med prosjektet Rognanfjæra vern gjennom bruk; tiltak med næring og aktiv kulturell verdiskapning. Rognan ca 1920 Foto: Andor Jensen Arbeidsgruppen ble nedsatt i mars 2010 med prosjektet Etablering av dokumentasjonssenter/båtbyggermuseum, som et delprosjekt under Rognanfjæra vern gjennom bruk. Arbeidsgruppen har bestått av Arnstein Brekke, Kai Linde, Liv Krane, Kristine Farstad og Tim Chr. Moseng. Arbeidsgruppens mandat har vært å utarbeide et forprosjekt som beskriver museets funksjon, innhold, ressursbehov, organisasjonsmodell, lokalisering og samarbeidsstrategier. Det foreliggende dokumentet baserer seg på utredningen Båtbyggermuseum på Rognan (vedlegg 1), som er utarbeidet av konsulent cand.philol. Torstein Arisholm. Her drøftes flere ulike alternativer og modeller for et båtbyggermuseum, noe som har vært viktig i arbeidsprosessen, mens vi i dette dokumentet fremsetter ett anbefalt alternativ. 2.1 Formål Formålet med forprosjektet er å utrede mulighetene for etablering av et båtbyggermuseum på Rognan. Museumsvirksomheten i Saltdal forvalter i dag en mindre samling båter og gjenstander relatert til båtbygging, fiske og maritim virksomhet, men det foregår ingen strategisk og tilfredsstillende forvaltning av båtbyggerhistorien. Det er derfor et stort behov for å kartlegge og dokumentere kulturminner 2 og den immaterielle kulturarven relatert til båtbyggerhistorien.det er også behov for lokaler som er tilrettelagt for arkiv og magasin og lokaler hvor Saltdals stolte båtbyggerhistorie kan presenteres og formidles på en god måte. Museet skal være et båtbyggermuseum for hele Nordland, hvor båtbyggerstedene har noenlunde like tradisjoner men stedsegne særpreg. Museet skal være støttespiller for båtmiljøer i fylket og skal bygge opp et nettverk. ICOMs definisjon av et museum: et museum er en ikke-kommersiell, permanent institusjon som skal tjene samfunnet og samfunnsutviklingen ( ) Et museum skal samle inn, bevare og sikre, forske i, formidle og stille ut materielle vitnemål om menneskene og omgivelsene deres. Formålet er å legge til rette for studier, opplæring og opplevelse. 3 1 Åsmund Kristiansen og Kai Linde Tjærelukt og hammerslag. Saltdals båtbyggerhistorie, Saltdal kommune Ellen Devold/Arnstein Brekke beskriver i rapporten: Verneverdi sårbarhet muligheter, Rognanfjæra Denne inkluderer en tilstandsanalyse og budsjett for antikvarisk istandsetting av Dragesaga og Liengnaustet. 3 ICOM: International Council of Museums. ICOMs museumsetiske regelverk er hjørnesteinen I ICOMs virksomhet. 4

5 3 Båtbyggermuseum i Rognanfjæra 3.1 Visjon Båtbyggermuseet skal være et opplevelses- og kunnskapssenter av nasjonal betydning, med nyskapende formidlingskonsept og solid faglig forankring. 3.2 Innhold og funksjon Båtbyggermuseet skal ha fokus på båtbyggerhistorien og - håndverket, både i formidling, forskning og forvaltning Formidling Båtbyggermuseet vil legge vekt på aktiviteter der formidling skjer ved at en selv eksperimenterer og utforsker. Museet vil preges av interaktive utstillinger, aktivitet og deltakelse, med formidlingskonsept særlig rettet mot familier og skoleelever. Museet vil være et ressurssenter og en arena som kan brukes til kunnskapsformidling og læring. Det blir viktig å synliggjøre det som er særegent for Saltdal, og skape en tydelig profil. Båtbyggervirksomhetens betydning for kultur og samfunn belyses ved å trekke tråder tilbake til middelalder og Saltdals tidlige historie. Slik som den omfattende utskipingen av kvernstein i vikingtiden til den konsentrerte båtbyggervirksomheten i Rognanfjæra på 1900-tallet med motoriserte fartøy, samt betydelige verftsindustrien. Båtbyggertradisjonene skal settes inn i en større sammenheng som vist på figur. 4 Det er et mål å synliggjøre spennvidden fra skinnbåt til høyteknologiske RIB-båter. Båtbyggingshistorien innbefatter mye realfag, teknologi og learning by doing. Dette aspektet kan ivaretas på en god måte ved å anlegge deler av museet i retning av vitensenter 5 og ved å ta bruk moderne teknologi for å formidle århundrelange båtbyggertradisjoner. Historie Økologi Learning by doing. Foto: Kai Linde Økonomi Natur Båtbygger Fremtid 4 Se Åsmund Kristiansens forprosjekt Båtbygging i Saltdal, Opplegg for formidling gjennom utstilling i Rognanbryggene, Forprosjekt. Hardanger Fartøyvernsenter, Et vitensenter er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen, matematikk, naturvitenskap og teknologi der de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. Se Kultur Marked Teknologi 5

6 Det må utarbeides en egen formidlingsplan innenfor nettbasert formidling. Samarbeid med undervisnings- og forskningsinstitusjoner er nødvendig. Ny kunnskap er grunnlaget for levende og spennende formidling Forvaltning Basis for forskning og formidling er gjenstands- og arkivmateriale. Museet skal være et kompetansesenter når det kommer til lokal og regional båtbyggerhistorie. En vesentlig oppgave vil være å komplettere, systematisere og dokumentere båtbyggertradisjonene og utarbeide en forvaltningsplan, både for gjenstandsmateriale og bygningsmasse. Både materiell og immateriell kulturarv inngår i forvaltningen gjennom dokumentasjon og gjennom at kunnskapen praktiseres, videreutvikles og videreføres. Det vil foregå kravellbygging av båt i tilknytning til museet, og dette er noe museet kan dra nytte av både i forsknings- og formidlingsøyemed. Det er viktig å satse på tradisjon. På Rognan vil dette i dag seia båtbyggjarskolen og kravellbygging. Båtbyggjarskolen er interessant av di han stiller dei gamle tradisjonane inn i nye samanhengar. Den industrialiserte bygginga av småbåtar slik han var utvikla i Rana høyrer heime i denne samanhengen. Kravellbygging i museal samanheng er viktig. Det har vi i nokolunde utvikla form ikkje her i landet. Vi har ingen stad som har teke opp dette å byggje i kravell, altså eit aktivt museum med vidareføring av byggjetradisjon" Forskning Forskning er en vital del av museumsvirksomheten og er selve forutsetningen for et aktivt og levende faglig miljø. Forskning gir ny kunnskap og er med på å utvikle formidlingen. Det inngås samarbeid med forskningsog undervisningsinstitusjoner gjennom felles forskningsprosjekt, samt med fartøyvernsentrene og Norsk handverksutvikling 7 med tanke på ivaretaking og videreutvikling av båtbygging som håndverk. Båtbyggermuseet skal være et attraktivt kompetansesenter innenfor regional båtbyggerhistorie og båtbygging, og arkiv/magasin kan stilles til disposisjon for studenter og forskere som jobber på feltet. Funn fra Fiskvågvatnet ved Rognan: båtspant datert til 1100-tallet. Foto: Rolf Monsen 6 Sitat Jon Bojer Godal, mai kjent formidler av tradisjonsbåren håndverkskunnskap. Han har særlig arbeidet med bruk av tre i hus og båter, og med bygging og bruk av tradisjonelle trebåter. 7 Norsk handverksutvikling NHU; er del av Maihaugen på Lillehammer og arbeider med vern, videreføring og utvikling av håndverk som kunnskap, uttrykksform og yrke.

7 Eksempler på formidling gjennom aktiv deltakelse Vandring i fjæra En historisk vandring der en spaserer langs Rognanfjæra og stopper på historiske båtbyggertuftene. Her er en gruppe i Hansennaustet og får fortalt om båtene de bygde her. Foto: Bente Foldvik (KYSTEN) Vikingtid Modell av funn i Fiskvågvatn. Beskrivelser av vikingtiden på Rognan, med kvernsteinutvinning som industri og båtens rolle som kommunikasjons- og handelsfartøy. Et databasert utstilling som illustrer denne tiden i lyd, film og rom. Bruk av kvernstein i praksis. Foto: Kristine Farstad Kurs Ulike håndverksaktiviteter i opplæringssammenheng for både barn og voksne. Temaene vil være innen treverk, tekstil, tauverk og kvernstein. Meningen er å åpne for aktivitet som er glemt og som er viktige kulturbærere. Foto: Kristine Farstad 7

8 Opplev Vestfjorden i nordlandsbåt En simulator med ekte nordlandsbåt som beveges etter vær og vindforhold med sjøsprøyt og lyden av hav. Opplevelsen forsterkes med film og lydeffekter. Antrekk for opplevelsen tildeles ved inngang: sydvest og oljehyre. Foto: Arne Terje Sæther Sjømannskap Praktiske og fysiske utfordringer som arbeid med tauverk (knop og stikk, spleis og takling), håndtering av seil (heising, haling, reving), roing, fortøyning og opptrekk.. Her lærer unger å ro. Foto: Kai Linde Vitenskap i praksis Eksperimenter med elementene i ulike NEWTON moduler. Båtform og vannmotstand. Grader og bredde, trigonometri, datamaskinmodulering. Båtbyggerens matematikk, her representert ved ungdomsskolen. Samarbeid med lokale teknologibedrifter er også en mulighet. Foto: Kai Linde 8

9 Sosiale møteplasser Lunsjpause blant båtbyggere i fjæra med gode historier og utveksling av kunnskap. Foto: Kai Linde Handlingsbåren kunnskap8 Eldre båtbyggere er aktive deltakere i museet og formidler kunnskap gjennom handling Foto: Kai Linde Blinking av tømmer Det er mulig å følge båtbyggerens årssyklus og være med i skogen for å blinke tømmer eller grave røtter Foto: Kai Linde Foto: Tim Christian Moseng Næring og læring Elever fra Saltdal vgs. Maskin og mek. får jobbe med båtmotorer som del av et aktivt museum. Samtidig som næringslivet kan sponse elever og museum med utstyr og tilrettelegging. 8 Handlingsbåren kunnskap er den summen av erfaring og kunnende som i form av handlag, handlingsmønster og oppfatning går i arv fra en generasjon til en annen i et kunnskapsbærende handlingsfellesskap. 9

10 Hjertet av Rognan under Trebåtdagene. Foto: fotograf Holst 3.3 Lokalisering For å formidle båtbyggerhistorien på en faglig forsvarlig måte, er det nødvendig å gjøre bruk av Rognanfjæra i sin fulle utstrekning. Arbeidsgruppen foreslår at museet ikke begrenser seg til én bestemt bygning eller utstilling, men at båtbyggerhistoriens natur- og kulturhistorie må formidles og oppleves på ulike steder. Til de ulike formidlings-, magasin-, og forskningsarenaene er det valgt ut bygg som passer formålet. Museet vil ha et kjerneområde i Rognanfjæra, som vist på kart. Museets kjerneområde Administrasjon, kontor og arkiv, foreslås lagt til kontorbygget på Drageslipen, samlokalisert med andre kulturaktører. En samlokalisering med andre aktører vil skape synergi og muliggjøre en bedre ressursutnyttelse. Nerverkstedet kan være en aktivitetskube i museet, med interaktive utstillinger, der tradisjon og historie formidles gjennom moderne teknologi. Liengnaustet benyttes til utstilling av kravellbygd fartøy, samt skipsdeler/modellsnitt som viser ulike konstruksjonsmåter og detaljer. Dette kan formidles slik som ishavsfartøyet Norisen bygget på Rognan Norisen slik den vises på Sjøfartsmuseet Foto: Norsk sjøfartsmuseum Koopbrygga egner seg til studiemagasin for mindre båter. Studiemagasinet vil også fungere som en basisutstilling, men med moderne tilsnitt. Dragesaga er egnet til formidling av treteknologi, materialkunnskap, sagbruksteknikk, gjerne som Newton-rom. Haagensenverkstedet: Autentisk verksted fra 1920-tallet, med motorutstilling og mekanisk verksted. Anlegget er privateid og ønskes til museumsformål, men disponering av bygget må avklares. Foreslås til ordinær utstilling, evt. demonstrasjon, produksjon og kursvirksomhet, om dette lar seg forene med bevaringshensyn. Barnehageunger klyver en stokk og lærer om bruk av kile. Før sagene kom i bruk på 1800 tallet skaffet båtbyggerne båtbord på denne måten. Foto: Kai Linde 10

11 11

12 Bygninger som ikke driftes av museet, men som brukes og eies av viktige samarbeidsaktører: Dragebrygga og Kai Lindes Båtbyggeri: Her foregår bygging, reparasjon og vedlikehold av trebåter. I tilknytning til Dragebrygga anlegges en privat museumshavn, med mulighet for utleie av båter. Samarbeid med museet: formidlings- og kursvirksomhet, forvaltning og kompetanseutveksling. Foto: Jon Anders Holten Saltdalsverftet/Rødhallen: I dag brukes bygget til aktiviteter i regi av Kystlaget. Saltdalsverftets lokaler brukes til reparasjoner av fartøy, men egner seg også som gode lokaler for en eventuell etablering av båtbyggerskole / kunnskapssenter. Et fremtidig samarbeid mellom museum, kystlag og skole er opplagt. 3.4 Organisering Arbeidsgruppen foreslår at museumsdriften i Saltdal videreføres i samme form som i dag, dvs. at kommunen eier bygningene mens Nordlandsmuseet har driftsansvaret. Etablering av båtbyggermuseum vil kunne føre til ny avtale mellom Saltdal kommune og Nordlandsmuseet som definerer rammene for museumsvirksomheten i Saltdal som helhet. Foto: Kai Linde Arbeidet med å utvikle museet foreslås å skje gjennom et toårig hovedprosjekt som avløses av en 3-årig etableringsfase. Etter fem år er museet ferdig oppbygd og i drift. 12

13 3.5 Ressursbehov Det er gjennom forprosjektet foretatt en analyse av ressursbehovene for realisering av museet. Analysen tar utgangspunkt i erfaringstall fra museumsdrift og i konkrete lokale forutsetninger. Ressursbehovene er vurdert fordelt på tre faser; 1. hovedprosjektfase 2. etableringsfase 3. drift Rognan ca Foto: Andor Jensen Hovedprosjekt Det anbefales at en hovedprosjektfase opprettes med stillingsressurser tilsvarende 1,5 årsverk. Ett årsverk til prosjektledelse og et halvt årsverk til å ivareta nødvendige museumsrelaterte oppgaver (fagkonsulent). På den måten holdes kontinuitet i arbeidet med museumsplanene. De første to årene blir prosjektleders viktigste oppgaver å kvalitetssikre ressursbehov og arbeide for finansiering av museumsvirksomheten, Utvikle det museumsfaglige innholdet avklare nødvendige reguleringsmessige, bygningsmessige og formelle rammebetingelser legge til rette for at museumsetableringen også vil representere en positiv stedutvikling Utvikle samarbeid og nettverksrelasjoner på alle nivåer 33 % 9 % Hovedprosjekt finansiering 25 % Saltdal k. N.museet Nfk Andre Bygningsmessige investeringer planlagt i hovedprosjektfasen er med på å forberede etableringen. Tilsagn for utbedringene er gitt. 33 % Finansieringsplan til hovedprosjekt Toårig hovedprosjekt 100 % prosjektleder og 50 % museumskonsulent. BUDSJETT 1. år 2. år Totalt Lønnskostnader Lønn museumskonsulent Konsulentbistand / drift I alt FINANSIERING Kommunen Nordlandsmuseet Fylkeskommunen Andre Lønn prosjektleder Lønn museumskonsulent Konsulentbistand / drift I alt Andel utgjør i % 25% 33% 33% 9% 13

14 3.5.2 Etableringskostnader Lønnskostnader i den treårige etableringsfasen finansieres gjennom utvidet museumsavtale. Nordlandsmuseet leder det faglige administrative arbeidet videre med 1,5 årsverk, og samarbeider med Saltdal kommune om bygningsmessig tilrettelegging. Fysiske investeringer, bygningsmessige tilrettelegginger og innholdsproduksjon er beregnet til 12,7 mill. Kommunens andel er beregnet til ca ¼ da medregnet ¾ eksterne økonomiske støtteordninger. Foto: Tim Christian Moseng Driftskostnader Driftskostnader 160 Ved full drift vil muset ha 4 årsverk fordelt på følgende oppgaver: Samlingsforvaltning 70% Forskning 50% Formidling 150% Båtbygger 100% Administrasjon 30% = 4 årsverk Samlinger Forskning Formidling Båtbygger Adm. Driftskostnader I følge ABM-utviklings museumsstatistikk utgjør lønnskostnader ca. 50 % av alle norske museers totalkostnader. Totale driftskostnader, med 4 faste ansatte, vil grovt regnet ligge på 4 mill. årlig. Se ovenfor under ressursbehov. Det blir hovedprosjektets oppgave å utarbeide en nøyaktig kalkyle over driftskostnader. Båtbyggeren har fast base på Rognan, og ivaretar håndverksfaglig ansvar for båtsamlingen i hele Nordlandsmuseet. Båtbyggermuseet blir en del av et konsolidert museum og vil dra nytte av en del fellesfunksjoner innen administrasjon, håndverk, arkiv & magasin, samt være en ressurs innen 14

15 formidlings-, forsknings- og dokumentasjonsprosjekt. Ved drift har Nordlandsmuseet og Saltdal kommune inngått en ny avtale om fast årlig andel slik det gjøres i dag. En del av drifts- og prosjektrelaterte oppgaver kan også løses i samarbeid med andre aktører, som for eksempel: o Arkiv i Nordlanad, som kan bidra med arkivfaglig kompetanse i forhold til innsamling og forvaltning. o Skolene i Saltdal, mht pedagogisk utvikling. o Kommunen med biblioteket, fotoarkivet, formidling i årbok og andre medier. o Nordland nasjonalparksenter, mht utstilling, formidling av sammenhengen natur/kulturhistorie. En sammenhengende læringsarena fra maritim virksomhet til fjellet, sett i sammenheng med det igangsatte prosjektet Naturen som verdiskaper på Storjord i Saltdal. Kommunen er også her prosjekteier. o Hvis Kulturslipen (Drageverftet) blir en realitet er det opplagt mange samdriftsmuligheter. o Næringslivet, herunder reiseliv og industri. o Nasjonale museumsnettverk under ABM-U: kystkultur, Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum og Nord-norsk vitensenter o Riksantikvaren legger i sin nye fartøyvernplan opp til at mer ansvar skal delegeres til fylkesnivå innen fartøyvernet. Med Båtbyggermuseet på Rognan kan Nordlandsmuseet videreføre og utvikle båt- og fartøybyggerkompetansen og dermed gripe muligheten til å konsolidere stillingen som Nordlands kompetansemiljø innen fartøyvern Oppsummert ressursbehov Hovedprosjektet koster 2 mill over 2 år, der kommunens andel er kr (25%) Årlige lønnskostnader i den treårige etableringsfasen kr og kommunens andel er 33 % Investeringer over 5 år er kr. 12,7 mill. der kommunens andel er beregnet til ca 25 %. Årlig drift 2016 / 4 stillinger kr. 4 mill. hvorav kommunens andel er 1 mill. (25 %) i en utvidet museumsavtale. Verktøykassa Foto: Kai Linde Forslag til museumsutvikling over 5 år: År 1 vil sentrale oppgaver være administrative/organisatorisk. Istandsetting av brygger og Liengnaustet. Plassering av store gjenstander knyttet til kravellbygging. Videre forberedes istandsetting av verna bygg. Økonomisk planarbeid. Parallelt arbeid med hovedprosjekt. År 2 vil klargjøring av Koopbrygga til museumsformål, samt etablering av kravellbyggingsutstilling i Liengnaustet være sentrale oppgaver. Arbeid med ulike løsning for fellesfunksjoner i Drageslipen. Oppstart av arbeidet med tilrettelegging for utvikling av aktivitetskube i Nerverkstedet. Nettverkssamarbeid med vitensentre, næringsliv, kultur og universiteter. Økonomisk planarbeid. Parallelt arbeid med hovedprosjekt. År 3 arbeides det hovedsakelig med hovedutstillingen i Nerverkstedet. Driftsplaner utarbeides. År 4 gjennomføres det istandsetting av Dragesaga. Kravellbyggingsutstillingen i Liengnaustet står ferdig. Klargjøring av Nerverkstedet og planlegging av hovedutstillingen der. År 5 åpning av museet. 15

16 4 Effekter av museets etablering Saltdals båtbyggerhistorie bør brukes som bærende element i verdiskapingen og næringsutviklingen i lokalsamfunnet og regionen. Museumsetableringen vil være en viktig byggestein i planene for vitaliseringen av Rognan og Rognanfjæra.. En profilering av Saltdal som båtbyggerbygd vil virke positivt på reisemålsutviklingen lokalt. Båtbyggermuseet vil drive et systematisk arbeid for å ta vare på særpreget ved den lokale kulturhistorien, noe som vil være betydningsfullt også nasjonalt. Det forventes et samspill mellom det private næringsliv og offentlige institusjoner. Eksempler på effekter ved etablering Profilering av Saltdal som båtbyggerbygd vil fremheve det særegne ved Saltdal og være viktig for lokal reisemålsutvikling De gode kulturtilbudene vil kunne virke som pådrivere for næringsutvikling Ny bruk av gamle bygg positivt for sentrumsutvikling og i tråd med satsingen til Den verdifulle kystkulturen Museet vil øke attraksjonsverdien i sentrum Økt aktivitet, eks. årlige fagkonferanser, arrangement og besøkstilbud gir økt omsetning for reiseliv og næringsliv Riksantikvarens Nasjonal verneplan for fartøy (lansert desember 2010) legger opp til delegering av oppgaver fra Riksantikvaren til fylkeskommunen. Her kan Rognan være naturlig arbeidssted. Vitalisering av Rognanfjæra utløser viktige kulturelle og næringsrelaterte fordeler. Nye arbeidsplasser fører til økt bosetting og økt skatteinngang Museet vil bidra til å ivareta kulturminner og kompetanse innenfor bygningsvern Kompetanse/basisvirksomhet i museet kan formalisere og styrke samarbeid mellom skolene, næringsliv, lag og foreninger. Foto: Arild Steen Ellefsen Båtbyggeren Foto: Tim Christian Moseng 16

17 5 Konklusjon Museumsetableringen vil være en viktig byggestein i planene for vitaliseringen av Rognanfjæra. Arbeidsgruppa anbefaler at Saltdal kommune og Nordlandsmuseet konkretiserer museumsplanene i et hovedprosjekt. Prosjektet kan drives fra oppstart i 2011 med anbefalte stillingsressurser (s.13) for å sikre nødvendig fremdrift i prosjektets ulike faser. Finansiering av hovedprosjektet må løses ved bruk av egne ressurser hos Saltdal kommune og Nordlandsmuseet, samt kjente eksterne tilskudsordninger. Det blir hovedprosjektets oppgave å; kvalitetssikre ressursbehov og arbeide for finansiering av museumsvirksomheten, Utvikle det museumsfaglige innholdet avklare nødvendige reguleringsmessige, bygningsmessige og formelle rammebetingelser legge til rette for at museumsetableringen også vil representere en positiv stedutvikling Utvikle samarbeid og nettverksrelasjoner på alle nivåer Vedlegg til forprosjektrapport: Foto: Tim Christian Moseng 1. Grunnlagsdokument; Torstein Arisholm 2. Grunnlagstall periodisk økonomisk budsjett 3. Finansieringskilder 17

18 Nostalgi eller tidsrelevans? Når man ror en båt sitter en med ryggen til fartsretningen. Ansiktet vender bakover, mens en ror framover. En peiler med andre ord kursen ved at en ser seg tilbake. En må vite hvor en kommer fra for å komme dit en vil tilsvarende det å ha fortida med i framtidsplanleggingen. Dr.philos. Dagrunn Grønbech Fra kronikk i Avisa Nordland 22. januar 2011 Foto: Erik Fastvold 18