Oslo, INNSPILL TIL DEN VARSLEDE KULTURMINNEMELDINGA

Transkript

1 Miljøverndepartementet Avdeling for kulturminneforvaltning Sendes pr. e-post Oslo, INNSPILL TIL DEN VARSLEDE KULTURMINNEMELDINGA Vi viser til møte i Avdeling for kulturminneforvaltning 26. april, og til seinere kontakt om ovennevnte. Vi takker for invitasjonen til å komme med innspill til meldinga. Generelt Gjeldende Kulturminnemelding, St.meld. nr. 16 ( ): Leve med kulturminner, fikk en positiv mottakelse da den blei lagt fram i Meldinga inneholdt en rekke nasjonale mål som skulle nås til 2020, og det blei stilt forventninger om at meldinga ville bli fulgt opp i statsbudsjettene. Dessverre er dette ikke fulgt opp i tilfredsstillende grad. Riksantikvaren (RA) uttalte følgende i ei pressemelding i forbindelse med Statsbudsjettet 2011: Overføringene til istandsetting av våre kulturminner må ligge på et langt høyere nivå frem mot 2020 dersom vi skal nå Stortingets mål. 1 Vi vil også henvise til Riksrevisjonrapporten, som tar for seg Miljøverndepartementets manglende oppfølging av det nasjonale ansvaret for freda og verneverdige bygninger. 2 Kulturløftet har betydd mye for oppgradering av kulturlivet i Norge. Museumsforbundet mener at det nå er behov for et eget kulturminneløft. Interdepartemental samordning av kulturminnepolitikken Styrking av det interdepartementale samarbeidet er fundamentalt for et effektivt kulturminnevern. Manglende samordning av kulturminnepolitikken har lenge vært en svakhet i norsk kulturminnevern. Fordeling av ansvaret på flere departementer stiller store krav til evne til samarbeid og samordning for å oppnå en effektiv virksomhet. Særlig er behovet stort for et tettere samarbeid mellom Miljøverndepartementet (MD), Kulturdepartementet (KUD) og Kunnskapsdepartementet. En strategi for utvikling av dette samarbeidet må utarbeides. I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 49 ( ): Framtidas museum - Forvaltning, forskning, formidling, fornying ( Museumsmeldinga ), uttalte en énstemmig komité følgende: Komiteen ber regjeringen i tråd med disse diskusjonene og merknader i ulike stortingsmeldinger (stortingsmelding om universitetsmuseene, St.meld. nr. 15 ( ),

2 og St.meld. nr. 48 ( )) om å komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag om tiltak for å styrke den interdepartementale samordningen av museumspolitikken og kulturminnepolitikken. 3 Museumsforbundet vil dog gi ros til RA og MDs Avdeling for kulturminneforvaltning for å ha tatt flere initiativ med sikte på å bedre samarbeidet og koordineringa med museene de siste årene. Ellers kan det nevnes at et av hovedtemaene under årets nasjonale museumsmøte er nettopp Museenes rolle i kulturminnevernet ( ), med innledninger av bl.a. miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og representanter for de skandinaviske riksantikvarembedene. Museumsforbundet mener det vil være hensiktsmessig å utnevne en egen statssekretær med ansvar for kulturminnevern, og å opprette et fast statssekretærutvalg for å koordinere museums- og kulturminnepolitikken på en bedre måte enn i dag (jfr. innstillinga overfor), tilsvarende statssekretærutvalget for bærekraftig utvikling. Vi mener også at det kontakten mellom Kulturvernavdelinga i KUD og Avdeling for kulturminneforvaltning i MD bør formaliseres, likeså kontakten mellom Kulturrådet og RA. Museenes rolle i kulturminnevernet I forhold til kulturbasert tettstedsutvikling kan museene spille en viktig rolle. Museene har ofte kompetanse når det gjelder byggeskikk, lokale tradisjoner, bruk av gamle foto som dokumentasjon, og museenes egne antikvariske bygninger og anlegg som referanser. Denne kunnskapen kan være nyttig i forhold til stedenes historie og identitet, og kan med fordel trekkes inn i kommunenes- og fylkeskommunes offentlige reguleringsplaner. Museene kan her også ha en rådgivningsfunksjon. Museene forvalter et stort antall kulturminner. Samtidig sitter museene med en stor del av den kompetansen som kulturminnevernet etterspør. Museenes rolle som premissleverandør i kulturminnepolitikken går som en rød tråd gjennom eksisterende Kulturminnemelding. Ikke minst framheves museenes styrke innenfor dokumentasjon, bygningsantikvarisk vedlikehold og formidling. I dette ligger en invitasjon til styrket samarbeid med kulturminneforvaltningen, ei utfordring som museene selvsagt er beredt til å ta. Men økt innsats for kulturminnevernet forutsetter også økte ressurser. Selv om museene sitter med verdifull kompetanse, mangler de kapasitet og ressurser til å ta på seg nye oppgaver utenfor eget ansvarsområde. Fra et museum har vi mottatt følgende innspill: Det andre spørsmålet er rundt kulturminnefaglig rådgivning knyttet til konkrete bygninger. Vi burde vært mer på banen, og har ansatte med god basiskunnskap. Kunnskapen om Plan og bygningsloven, planprosesser og spesifikk håndverkskunnskap er derimot mer mangelvare. Hadde vi fått tilskudd kunne vi lært opp ansatte slik at de kunne blitt bedre rådgivere for kommunene. Det hadde vi vært med på. Fra vår side, langs kysten, minner vi også om behov for kunnskap om båter, båtbygging og båttradisjoner. Uten å ha full oversikt, ser det ut til at det eksisterer samarbeid mellom flere fylkeskommuner/ kommuner og museer på et mer uformelt plan. Men det fins også eksempler på mer formalisert samarbeid mellom fylkeskommuner og museer. I Nord-Trøndelag har Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) og fylkeskommunen i flere år hatt et formalisert samarbeid om kulturvern/bygningsvern. Dette har kommet til uttrykk

3 gjennom en avtale om at fylkeskommunen kan benytte SNKs bygningsvernkyndige håndverkere som faglige konsulenter innen bygningsvern i inntil 25 timer årlig. Det er særlig én av håndverkerne som har vært brukt i denne konsulentvirksomheten. Ordningen er formalisert gjennom en formulering i det årlige tilskuddsbrevet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune til SNK. I Oppland har fylkeskommunen utplassert egne bygningsvernrådgivere ved regionmuseene: Tilsvarende ordning er det i Hordaland. Vi vil også nevne Kulturringen i Akershus: og Riktig restaurering i Follo: I tillegg har Norsk Handverksutvikling ei viktig rolle i å følge opp immateriell kulturvern: Økt bruk av museene i kulturminnevernet er etter vår oppfatning en viktig nøkkel til suksess. Men skal museene kunne spille den aktive rollen som det legges opp til, må de tilføres mer ressurser. Vi etterlyser en betoning av denne problemstillingen og en strategi for hvordan den økonomiske siden av saken best kan løses. I tillegg er de kulturhistoriske museene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger nasjonale kompetansesentre innenfor sine geografiske ansvarsområder. På samme måte er sjøfartsmuseene i Oslo, Stavanger og Bergen og museene ved universitetene i Trondheim og Tromsø nasjonale kompetansemiljøer for marinarkeologi innenfor sine geografiske ansvarsområder. Universitetsmuseenes rolle er omtalt i St.meld.nr.15 ( ): Tingenes tale. Her defineres museene som forskningsbaserte forvaltnings- og formidlingsenheter. Meldinga kan betraktes som ei sluttføring av omorganiseringen av det arkeologiske kulturminnevernet, hvor etablering av et tydeligere skille mellom forskning og myndighetsutøvelse har vært ei målsetning. Kunnskapsdepartementet har fulgt opp Storingsmeldinga med blant annet stimuleringsmidler for å øke forskningen på arkeologiske data framkommet gjennom kulturminneforvaltninga, samt å styrke samhandlinga mellom universitetsmuseene. Universitetsmuseenes rolle som forskningsinstitusjoner er ei forutsetning for ei rasjonell og effektiv forvaltning av arkeologiske kulturminner. Dette sikrer ei kunnskapsbasert utvikling av kulturminnevernet. En slik modell bør være relevant for hele sektoren. Museenes egne verneverdige bygninger Museene forvalter ca verneverdige bygninger. Mange av disse hører til blant de eldste og mest autentiske minner vi har fra landets arkitekturhistorie og byggeskikk. Til sammen utgjør de derfor en svært viktig del av landets kulturminner. Rapporten Bygningsvern på musea - Ei utgreiing om kulturhistoriske bygningar på musea i Rogaland, 4 viser at omtrent halvparten av bygningene i fylket er i ikke-tilfredsstillende tilstand. Det er grunn til å anta forholdene er tilsvarende andre steder i landet. Rapporten tyder på at det er behov for bedre og tettere samarbeid med Riksantikvaren (side 96), og konkluderer med at Samarbeidet med Riksantikvaren er altså ikkje friksjonsfritt, men heller ikkje spesielt konfliktfylt. (side 97). I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 49 ( ): Framtidas museum - Forvaltning, forskning, formidling, fornying ( Museumsmeldinga ), uttalte en énstemmig komité følgende:

4 Komiteen vil påpeke at museene også er sentrale aktører innenfor bygningsvernet og er kjent med at museene har et samlet ansvar for over kulturhistoriske bygninger og anlegg. Komiteen mener derfor at museenes bevaring og formidling av kulturhistoriske bygninger og anlegg er et svært viktig supplement til kulturminneforvaltningens vern og forvaltning. 5 Kystkultur og fartøyvern Nærmere 80 prosent av landets befolkning bor langs kysten. Kystens ressurser gir fremdeles grunnlaget for vesentlige deler av verdiskapingen og kunnskaps- og teknologiutviklingen her i landet. 6 Frivillige organisasjoner, private eiere og museer forvalter sentrale deler av landets verneverdige fartøy, og er viktige aktører innen kystkultur. Vi vil her framheve betydninga av å få til flere møteplasser mellom frivillige aktører som gjør en uvurdelig innsats og andre aktører som museene. I 2010 hadde museene ansvar for 354 flytende- og 1468 båter som ligger på land. 7 Det er verdt å merke seg at også flere innlandsfylker har forholdsvis store båtsamlinger. Hedmark og Oppland har aleine 133 båter. I nåværende Kulturminnemelding står følgende: 8 Regjeringen vil styrke arbeidet med kystkulturen og legge til rette for at kulturminner og kulturmiljøer kan medvirke til å skape attraktive bosteder og gode lokalsamfunn. Regjeringa har dessverre ikke evnet å følge opp dette i praktisk politikk. Således har det vært 0-vekst til post 72.4 Kystkultur under Riksantikvarens budsjettkapittel siden Det er således her et åpenbart behov for et krafttak Nasjonal verneplan for fartøy er ei konkret oppfølging av Kulturminnemeldinga. Riktignok blei planen utarbeida av RA uten at museene blei trukket inn i arbeidet, men det er i dag nær og god dialog mellom Riksantikvaren, Fartøyøvernsentrenes fellesråd, Forbundet Kysten, Norsk forening for fartøyvern og Museumsforbundet om oppfølging av verneplanen. Vi vil her uttrykke skepsis overfor forslaget om ei generell delegering av ansvaret for verneflåten til regional forvaltning 9. Noen fylker har kompetanse og interesse for å følge opp fartøyvern. Dette bidrar til ei regional forankring av fartøyvernet. Andre fylker derimot, mangler både kompetanse og interesse for å følge opp dette arbeidet, i følge tilbakemeldinger Museumsforbundet har mottatt. Vi frykter således at ei generell delegering kan bety en svekkelse og ansvarsfraskrivelse mht. arbeidet med fartøyvern. Dessuten kan fartøyer ha tilknytning til flere fylker, og det kan lett oppstå ansvarsfraskriving. Vi vil derfor foreslå at RA i første omgang nøyer seg med forsøksvis å overdra ansvar til de fylker som har kompetanse og interesse for denne sektoren. Samarbeid og koordinering er viktig, men vi finner også grunn til å påpeke at det har vært 0- vekst til post 74: Fartøyvern siden Den kulturelle skolesekken (DKS) I følge eksisterende Kulturminnemelding: vil (regjeringa) styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom å øke forskningsinnsatsen, gi skolen bedre tilbud om å ta kulturarven i bruk gjennom Den kulturelle skolesekken. 10 I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 8 ( ): Kulturell skulesekk for framtida, uttalte en énstemmig komité følgende:

5 Komiteen peikar på at det er eit uutnytta potensial i musea når det gjeld denne sektoren sitt bidrag til Den kulturelle skulesekken. Under den opne høyringa i komiteen kom det fram at kun 50 pst. av dei pedagogiske programma ved musea er kopla opp mot Den kulturelle skulesekken, og at det er store lokale skilnader. Komiteen viser til at musea har verdifull fagog formidlingskompetanse. Komiteen meiner det er viktig at verdiane som ligg i kulturminne og kulturmiljø, blir formidla til neste generasjon. Komiteen meiner kulturarvfeltet er viktig å formidle til barn og unge, og understrekar verdien av at denne kunnskapen blir formidla profesjonelt og tilpassa målgruppa. Arbeidet med DKS er organisert forskjellig i de ulike fylkene, men vårt generelle inntrykk er at kulturarvsfeltet i liten grad blir fulgt opp i arbeidet med DKS. Museene sitter med høy kompetanse på formidling av kulturhistorie knyttet til kulturminner. De har et etablert forhold til skoleverket og utgjør det beste fagmiljø som en slik formidlingssatsing kan knyttes opp mot. Museene er en av de sentrale aktører knytta til Den kulturelle skolesekken. I 2010 var det skoleelever knytta til organisert undervisning i museenes DKS-programmer. 11 Tekniske kulturminner Kulturminner knyttet til næringer som bergverk, industri og håndverk er svakt representert, til tross for at disse næringene har hatt stor betydning for økonomien og bosettingen i Norge siden 1700-tallet. Problematikken med at kulturminner forfaller sterkt før restaurering igangsettes, eller mens man står i kø for bevilgninger drøftes i eksistrerende Kulturminnemelding, og konklusjonen er at kulturminner som forfaller skal sikres midlertidig, for å redusere behovet for omfattende istandsetting på et senere tidspunkt. Det legges også stor vekt på å sikre kulturminner det finnes få av. Museumsforbundet mener også at det er særdeles viktig at man prioriterer å fullføre de prosjekter man allerede har igangsatt. Reiseliv I regjeringas nye reiselivsstrategi Destinasjon Norge, er museer og kulturarv viet mer plass enn tidligere: Kulturtilbudet kan være et viktig bidrag for å øke antallet tilreisende, også i sesonger hvor det normalt er lite besøk. Det vil være viktig at reiselivsnæringen og kultursektoren sammen søker å identifisere kulturfeltets mulige bidrag i reiselivssammenheng, slik at kulturelementer kan inngå i en helhetlig utvikling av reiselivsproduktene og -opplevelsene. Dette forutsetter at det etableres rutiner og nettverk for kobling og kontakt mellom reiselivsaktørene og kulturaktørene, både de kommersielle kulturnæringene og ikkekommersielle kulturaktører. Dette vil bli konkretisert og utdypet i oppfølgingen av strategien, særlig i regjeringens handlingsplan for kultur og næring. 12 RA har sammen med andre tatt flere initiativ til å styrke samarbeidet m.h.t. reiseliv, herunder Kultur og naturreisen. Det er viktig at dette arbeidet blir fulgt opp også framover. Museumsforbundet stiller gjerne opp for å utdype ovennevnte synspunkter nærmere. Med hilsen Axel Christophersen (sign.) Styreleder Tron Wigeland Nilsen (sign.) Generalsekretær

6 Dokument nr. 3:9 ( ): Riksrevisjonens undersøking av korleis Miljøverndepartementet varetek det nasjonale ansvaret sitt for freda og verneverdige bygningar 3 Innst. 161 S ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.meld. nr. 49 ( ), side Innst. 161 S ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.meld. nr. 49 ( ), side St.meld. nr. 16 ( ): Leve med kulturminner, side 47 7 Kulturrådets Statistikk for arkiv og museum 2010, side Side Nasjonal verneplan for fartøy , side Side Kulturrådets Statistikk for arkiv og museum 2010, side Side 55