1. Forord. Rapporten er utarbeidet av fagsjef Joakim Østbye i Econas fag- og karriereavdeling. Econa

Transkript

1

2 1

3 Innhold 1. Forord Hovedfunn Om gjennomføringen Hvem er respondentene? Tidsbruk på studier og jobb Tidsbruk på studier Tidsbruk betalt og ubetalt arbeid Forskjeller i tidsbruk nivå, karakterer og lærested Deltidsjobbens betydning for læringsutbytte og fremtidig karriere Hva motiverer studentene? Karakterer Tilfredshet med lærestedets faglige tilbud Totalopplevelsen Undervisningstilbudet Tilbakemeldinger og det pedagogiske opplegget Valgfag og utveksling Forslag til forbedringer av studiekvaliteten Ambisjoner og forventinger til fremtiden Lønnsforventninger og lederambisjoner Hva er viktig for studentene ved valg av jobb? Andel som har fått jobbtilbud Gode karakterer gir raskere jobb og høyere lønn Få med gründerambisjoner Tabelloversikt Figuroversikt

4 1. Forord er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag. Vi har medlemmer, hvorav om lag 4000 er studentmedlemmer. s studentundersøkelse ble gjennomført i månedsskiftet mai-juni. Vi stilte s studentmedlemmer spørsmål knyttet til studiehverdagen og jobb etter fullført utdanning. Du vil først få presentert hovedfunnene fra undersøkelsen. Deretter beskrives gjennomføringen av undersøkelsen. I hoveddelen drøftes problemstillinger knyttet til tidsbruk på studier og deltidsjobb, motivasjon, studiekvalitet og studentenes økonomiske situasjon. Avslutningsvis viser vi hvor attraktiv studentene vurderer privat og offentlig sektor som arbeidsgiver og hva som er viktig for dem når de skal ut i jobb. Vi har dessuten spurt avgangsstudentene om de har fått jobbtilbud, eventuelt hvor mange og om de har signert arbeidskontrakt. Helt til sist har vi noen oppfordringer til lærestedene. Rapporten er utarbeidet av fagsjef Joakim Østbye i s fag- og karriereavdeling. 3

5 2. Hovedfunn Jevnt over tilfredse: De aller fleste er stort sett godt fornøyde med studiestedet sitt. Resultatene ved de ulike lærestedene er jevnere enn to foregående år. Størst positiv endring er det for Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), som går fra bunnplassering to foregående år til topp tre i år. Handelshøgskolen ved NMBU og NHH går noe tilbake fra topplassering til omkring på landssnittet. Hva dette skyldes er usikkert. Landssnittet er så å si identisk med de to foregående år. Tidsbruken øker: Mens bachelorstudentene oppgir i snitt oppgir å studere 34,1timer i uken, er snittet for masterstudentene 39,8 timer i uken. Dette er en økning på henholdsvis 5,0 og 5,3 timer fra i fjor. Det kan tyde på at studiestedene har gjort grep for å få opp studieinnsatsen. Størst økning på bachelornivå er det ved Handelshøgskolen i Bodø, Handelshøgskolen ved UiS og CBS. På masternivå er økningen størst ved HBV og Handelshøyskolen i Trondheim. De beste studerer mer: I gjennomsnitt studerer A-studentene på masternivå 5,9 timer (7,0 timer i median) mer enn C-studentene per uke. Alle grupper oppgir å bruke mer tid på studiene i år enn i fjor. Økningen fra i fjor var henholdsvis 4,2, 6,0 og 4,6 timer for C-, B- og A- studentene. Høye karakterer: Karakterene følger som ventet ikke en normalfordeling med C som midtpunkt. Gjennomgående er karakterene i overkant gode, spesielt på masternivå. Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtok i 2014 nye og strengere karakterbeskrivelser for bachelor- og masteroppgaver med implementering fra og med våren Det gjenstår å se om man med dette oppnår den tilsiktede bruken av karakterskalaen (herunder en kraftig reduksjon i A- og B-andeler). Tilfredsheten med foreleserne øker: Opplevd foreleserkvalitet har økt noe fra i fjor til i år. Forelesningene synes i relativt stor grad å bygge på pensum, men det er et tydelig ønske fra studentene om større grad av praksisorientering og mer involvering av studentene i undervisningen. Bemerkelsesverdig er det at studiestedene i utlandet på ett år har gått fra topp til bunn når det gjelder hvordan forelesningene bringer praksis inn i teori og om foreleser bruker studentene aktivt i undervisningen. Fortsatt misfornøyd med tilbakemeldingene: Omfanget av og kvaliteten på tilbakemeldinger har tradisjonelt sett vært blant de områdene studentene har vært minst fornøyd med. Så er også tilfellet i år. Landssnittet er faktisk noe tilbake fra i fjor, og det er bekymringsfullt. Nå må studiestedene ta grep for å bedre på dette området, som har så mye å si for studentenes læringsopplevelse og utbytte. Benytter seg av undervisningen: 66 prosent oppgir at de i stor grad benytter seg av den organiserte undervisningen (6-7 på skala fra 1-7). 31 prosent oppgir middels (3-5), mens kun 3 prosent oppgir at de i ingen eller svært liten grad (1-2) benytter seg av den organiserte undervisningen. Over halvparten har fått jobbtilbud: 53,8 prosent av 5. årsstudentene oppgir å ha fått jobbtilbud på undersøkelsestidspunktet. Det er en svak nedgang fra i fjor (56,4 prosent). Karakterene synes å spille en viktig rolle. Mens 70 prosent av A-kandidatene oppgir å ha fått jobbtilbud, er andelen blant B- og C-kandidatene er henholdsvis 50 og 30 prosent. 4

6 Arbeidsmiljø, karrieremuligheter i selskapet og utfordringer er viktigst for studentene ved valg av jobb. Dernest kommer lønn og trygghet, og helt sist kommer muligheter for å jobbe i utlandet. Det er til dels betydelige forskjeller mellom kjønnene i hva de vektlegger. Blant annet fremhever dobbelt så mange kvinner trygghet, mens utfordringer, karrieremuligheter og lønn i større grad synes å styre mennenes valg. Mange med lederambisjoner: 7 av 10 oppgir å ha lederambisjoner og 6 av 10 mener at utdannelsen har gitt dem faglig grunnlag for å bli en god leder. Få vil starte egen virksomhet: Kun en av ti sier sjansen er høy for at de vil starte egen virksomhet i løpet av de neste 10 årene. Ambisjonene om å starte egen virksomhet avtar jo lengre ut i studiene man kommer. Dette er en tendens vi ikke ønsker og som vi ber lærestedene om å ta på alvor. 3. Om gjennomføringen sendte ut undersøkelsen slutten av mai. Undersøkelsen består av tre separate undersøkelser, den ene for medlemmer, en for ikke medlemmer sendt ut via lærestedene, samt at det ble sendt ut en supplerende undersøkelse på grunn av en feil i de to første skjemaene. Undersøkelsen har totalt 1401 respondenter. Svarprosenten på den supplerende undersøkelsen er 75 prosent. Det er Svarprosenten blant -medlemmer er 31 prosent, noe som er ned 9 prosent fra Kun studenter som bruker mer enn 10 timer er med i analysene. 55 respondenter, eller 3,9 prosent er derfor utelukket fra analysene. Når vi sammenlikner lærestedene i denne rapporten er det viktig å ha med seg at antallet respondenter er lavt ved noen av lærestedene. Av den grunn oppgis ikke egne verdier for BI Stavanger og Høyskolen i Molde. Skalabruk Alle skalaer er fra 1-7, hvor 1 er dårligste score og 7 beste score. Vet ikke er et alternativ for de spørsmål der det er naturlig. 4. Hvem er respondentene? Dette kapittelet gir deg informasjon om respondentgruppen. Hvor langt har de kommet i studiet? Hvilke skoler, studieprogram og major/minor har de valgt? Motivasjon for valg av studium, og eventuelle tidligere studier er blant de tema det blir redegjort for under. 5

7 25% 20% 23% 22% 21% 20% 15% 14% 10% 5% 0% 5. år 4. år 3. år 2. år 1.år Figur 1 Fordeling etter hvor respondentene er i studiet. Vi ser en klart jevnere fordeling på kullene i år. Det skyldes i stor grad utsending direkte fra skolene. I s medlemsmasse er det slik at en stor andel av respondentene befinner seg sent i studieløpet. Tabell 1 Respondenter fordelt etter lærested Andel master/ bachelor Andel førsteårsstudenter Studiested Antall Andel Snittalder Norges Handelshøyskole (NHH) ,6 % 24,0 59/41 9 % Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ,0 % 24,7 53/47 17 % Handelshøyskolen BI Oslo 120 9,0 % 23,2 58/43 5 % Handelshøgskolen i Tromsø (UiT) 105 7,9 % 23,2 29/71 18 % Handelshøyskolen i Trondheim (HiST) 103 7,7 % 22,7 34/66 20 % Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (UiA) 89 6,7 % 22,2 34/66 24 % Copenhagen Business School (CBS) 81 6,1 % 24,2 60/40 11 % Handelshøgskolen i Bodø (UiN) 59 4,4 % 22,0 56/44 8 % Handelshøgskolen ved Universitet i Stavanger (UiS) 54 4,0 % 24,3 50/50 15 % Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 51 3,8 % 22,5 43/57 16 % Annet sted i utlandet 50 3,7 % 24,8 70/30 4 % Annen utdanningsinstitusjon i Norge 36 2,7 % 21,0 36/64 11 % Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) 30 2,2 % 23,4 0/ % Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) 30 2,2 % 24,7 0/ % Høgskolen i Bergen (HiB) 29 2,2 % 19,9 0/ % Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) 27 2,0 % 25,3 41/59 7 % Handelshøyskolen BI - Bergen 24 1,8 % 23,6 4/96 21 % Handelshøyskolen BI - Stavanger 9 0,7 % 28,7 33/67 11 % Høgskolen i Molde (HiMolde) 3 0,2 % 26,0 67/33 33 % Totalt % 23,5 45/55 14 % 6

8 Respondentfordelingen skiller seg noe fra tidligere års undersøkelser. Det er fordi vi i år, i tillegg til å sende undersøkelsen til s studentmedlemmer, også har gitt institusjonene mulighet til å distribuere undersøkelsen ved lærestedet for å øke deltakelsen. Blant annet vet vi at NHH, UiT, NMBU, HiOA, UiA, HiSF og HSH har benyttet seg av muligheten. Den gjennomsnittlige alderen er som i fjor forbausende lik uavhengig av lærested, men det er noe ulik fordeling av hvor studentene er i studieløpet. Tabell 2 Respondenter fordelt på studieprogram Studieprogram Bachelor Master Antall Andel Antall Andel Økonomi og administrasjon/ledelse (siv.øk) % % Regnskap/revisjon 28 4 % 21 3 % Finans 8 1 % 42 7 % Samfunnsøkonomi 17 2 % 10 2 % Markedsføring 6 1 % 8 1 % Innovasjon/entreprenørskap 9 1 % 18 3 % Organisasjon/ledelse/strategi 5 1 % 18 3 % Human Resources 1 0 % 3 0 % International business 3 0 % 13 2 % Logistikk 3 0 % 5 1 % Industriell økonomi 3 0 % 7 1 % Bærekraftig utvikling/energi og miljø 0 0 % 3 0 % Annet 34 5 % 25 4 % Studieprogramfordelingen skiller seg i liten grad fra tidligere år. Tabell 3 Fordeling på major (hovedprofil) og minor (sideprofil) Major Minor Program/retning Antall Andel Antall Andel Regnskap/revisjon 14 3,2 % 9 2,1 % Økonomistyring ,6 % 63 14,5 % Finans ,0 % 81 18,7 % Samfunnsøkonomi 24 5,5 % 16 3,7 % Markedsføring 7 1,6 % 11 2,5 % Innovasjon/entreprenørskap 6 1,4 % 6 1,4 % Organisasjon/ledelse/strategi 66 15,2 % 56 12,9 % Human Resources 1 0,2 % 4 0,9 % International business 12 2,8 % 7 1,6 % Logistikk 8 1,8 % 9 2,1 % Bærekraftig utvikling/energi og miljø 9 2,1 % 11 2,5 % Annet 20 4,6 % 63 14,5 % Har ikke bestemt meg 17 3,9 % Utveksling 81 18,7 % 7

9 Relativt like svar som i 2014, men noe nedgang i andelen som tar utveksling (fra 23,6 prosent) Tabell 4 De seks vanligste kombinasjoner Major-Minor Major/minor Antall Andel Økonomistyring/finans 47 10,8 % Finans/økonomistyring 33 7,6 % Økonomistyring/Utveksling 30 6,9 % Finans/utveksling 26 5,9 % Økonomistyring/org./ledelse/strategi 22 5,0 % Finans/org., ledelse, strategi 19 4,3 % Annen utlandet CBS Annen i Norge 56% 58% 60% HH v/ NMBU HH i Tr.heim 47% 47% HH v/uis Totalt HH i Bodø BI - Oslo NHH BI - Bergen HiOA HBV HH i UiT 43% 40% 39% 38% 38% 38% 37% 37% 36% HSH HiSF 30% 30% HH v/uia HiB 25% 24% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Figur 2 Andel som har påbegynt eller fullført andre studier før nåværende studium 8

10 Tabell 5 Oppgitt begrunnelse for valg av studieprogram Institusjon Faglige interesser Karrieremuligheter Lønn Gir mange muligheter Godt fundament for å kunne starte egen virksomhet Tilfeldigheter Annet Alle 72,0 % 68,8 % 41,9 % 73,0 % 18,4 % 13,6 % 2,5 % Annen i Norge 75,0 % 63,9 % 30,6 % 58,3 % 25,0 % 5,6 % 2,8 % Annen utlandet 90,0 % 76,0 % 42,0 % 62,0 % 20,0 % 6,0 % 6,0 % BI - Bergen 70,8 % 70,8 % 54,2 % 66,7 % 20,8 % 16,7 % 0,0 % BI - Oslo 74,2 % 77,5 % 43,3 % 71,7 % 13,3 % 8,3 % 1,7 % CBS 85,2 % 67,9 % 33,3 % 67,9 % 17,3 % 11,1 % 3,7 % HBV 63,0 % 63,0 % 40,7 % 51,9 % 14,8 % 7,4 % 7,4 % HH i Bodø 64,4 % 76,3 % 54,2 % 69,5 % 18,6 % 16,9 % 1,7 % HH i Tr.heim 69,9 % 57,3 % 31,1 % 71,8 % 15,5 % 16,5 % 1,0 % HH i UiT 80,0 % 65,7 % 41,0 % 71,4 % 20,0 % 8,6 % 2,9 % HH v/ NMBU 67,7 % 57,9 % 28,6 % 73,7 % 25,6 % 19,5 % 1,5 % HH v/uia 78,7 % 75,3 % 52,8 % 75,3 % 18,0 % 14,6 % 1,1 % HH v/uis 63,0 % 72,2 % 46,3 % 77,8 % 13,0% 16,7 % 1,9 % HiB 69,0 % 62,1 % 37,9 % 72,4 % 13,8 % 10,3 % 6,9 % HiOA 84,3 % 72,5 % 45,1 % 82,4 % 9,8 % 19,6 % 2,0 % HiSF 60,0 % 56,7 % 23,3 % 66,7 % 16,7 % 23,3 % 3,3 % HSH 60,0 % 56,7 % 23,3 % 76,7 % 6,7 % 13,3 % 3,3 % NHH 66,9 % 73,8 % 51,7 % 80,5 % 21,2 % 14,6 % 3,0 % Tabell 6 Hvilke av påstandene er riktige for deg om overgangen fra bachelornivå til masternivå? Påstand Uenig Enig Vet ikke Overgangen var enkel for meg Det er mye høyere faglig nivå på masterstudiene enn bachelorstudiene Jeg har bedre akademiske resultater på masternivå enn bachelornivå Jeg har dårligere akademiske resultater på masternivå enn bachelornivå Jeg bruker betydelig mer tid på studier nå enn på bachelornivå 25,9 % 67,9 % 6,3 % 16,6 % 77,4 % 5,9 % 36,7 % 52,6 % 10,7 % 62,8 % 26,5 % 10,7 % 17,3 % 75,8 % 6,9 % 9

11 HH v/uia 77% BI-Oslo 71% HH i UiT 63% NHH 61% HBV 55% HH i Bodø 48% HH i Tr.heim 46% HH v/uis 44% HiOA 36% HH v/ NMBU 33% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Figur 3 Andelen som har bachelorgraden fra annen institusjon enn der de tar masteren. Studiepause med betalt arbeid 8% Har skiftet studie underveis følger planlagt studieprogresjon på nåværende program 7% Annet 3% For mye betalt arbeid Lengre reise Ikke beståtte eksamener Sykdom For mye jobb med frivillig arbeid Har skiftet studie underveis følger ikke planlagt studieprogresjon på nåværende program 2% 2% 2% 2% 2% 1% Barnefødsel 1% % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% Figur 4 Oppgitte årsaker til ikke-normert studieprogresjon 10

12 5. Tidsbruk på studier og jobb I dette kapittelet tar vi for oss studentenes tidsbruk på studier, betalt og ubetalt arbeid. Vi har spurt hvor mye tid de bruker, om de synes de bruker nok tid og hva som skal til for at de skal bruke mer tid på studiene. Vi har valgt å ekskludere de som har oppgitt en total studieinnsats på 10 timer eller mindre per uke (55 respondenter) i analysen. Det samme gjelder for 9 respondenter som har andre ekstremverdier på tidsbruk. Det er store variasjoner i tidsbruk på studier blant studentene i alle underutvalg vi har gjort analyser for. Et viktig skille er masterstudenter versus bachelorstudenter. Masterstudentene bruker adskillig mer tid på egenstudier enn bachelorstudentene, og vi har derfor valgt å skille mellom de to nivåene i tabellen under. Tidsbruk på studier Tabell 7 Oppgitt gjennomsnittlig tidsbruk per uke på studier (ikke inkludert ferier) Lærested Antall Læringsaktiviteter organisert av lærestedet Egenstudier (inkl. frivillig studiearbeid med andre studenter) Sum studier Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master BI - Oslo ,2 12,9 19,8 33,3 33,0 46,2 BI - Stavanger 6 3 8,0 7,0 24,2 26,7 32,2 33,7 HH i Bodø ,8 13,8 23,3 24,1 38,1 37,9 HBV ,3 12,2 16,4 26,6 33,7 38,8 HiM ,0 12,5 25,0 30,0 40,0 42,5 HiOA ,2 10,2 21,4 24,3 34,6 34,5 HH i UiT ,3 6,2 22,6 25,7 30,9 31,9 HH i Tr.heim ,6 13,3 21,8 30,9 35,4 44,1 HH v/uis ,5 8,4 23,8 25,3 37,3 33,7 NHH ,8 13,0 21,5 27,5 36,3 40,6 HH v/uia ,5 12,7 15,2 23,6 31,7 36,3 HH v/ NMBU ,4 12,1 16,3 22,6 29,8 34,7 Annen i Norge ,0 13,3 19,7 29,0 32,7 42,3 CBS ,1 10,1 30,2 33,0 46,3 43,2 Annen utland ,6 14,7 24,5 29,6 42,1 44,2 BI - Bergen ,5 10,0 15,9 15,0 30,4 25,0 HiB ,6-17,1-34,7 - HiSF ,8-14,7-25,5 - HSH ,2-14,7-34,9 - Sum/ vektet snitt: ,0 12,1 20,1 27,7 34,1 39,8 11

13 Om vi skal tro svarene har tidsbruken på studier økt betydelig fra i fjor til år ved de fleste læresteder, noen fra til dels beskjedne nivåer. Det har vært mye fokus på studieinnsats det siste året, og dette kan tyde på at studiestedene har gjort grep for å få opp studieinnsatsen. Størst økning på bachelornivå er det ved Handelshøgskolen i Bodø, Handelshøgskolen ved UiS og CBS. Disse har økt studieinnsatsen med henholdsvis 11,7, 12,6 og 11,0 timer i uken. UiN og UiS går dermed fra å være godt under snittet i fjor til over snittet i år, men CBS øker fra et allerede høyt nivå til imponerende 46,3 timer i uken. I snitt er økningen 5,0 timer per uke på bachelornivå og 5,6 timer på master. På masternivå er økningen størst ved HBV og Handelshøyskolen i Trondheim. HBV fra et lavt nivå i fjor, mens masterstudentene i Trondheim går fra et nivå omtrent på landsgjennomsnittet til å være blant økadm-studentene som studerer mest i landet. I NOKUTs Studiebarometer 2014 oppgir økadm-studentene tilsvarende at de studerer 31,6 timer i snitt på bachelornivå (sum organisert og ikke-organisert aktivitet) og 37,6 timer på masternivå. Også dette en betydelig økning fra året før. Resultatene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare ettersom det ble gjort noen mindre justeringer i spørsmålene for å gjøre dem mer presise. Økningen i begge disse undersøkelsene er så store at det er grunn til å tro at de ikke ene og alene skyldes at studentene har lagt seg selv i selene, men at det det også kan komme av andre faktorer som spørsmålsformuleringer (som er justert fra i fjor til i år) og at de muligens rapporterer tidsbruken annerledes fordi det har vært mye fokus på tidsbruk det siste året. Tabell 8 Differanse i oppgitt tidsbruk på studier per uke fra 2014 til 2015 Lærested Differanse Bachelor Master BI - Oslo 4,3 7,6 HH i Bodø 11,7 6,8 HBV -0,1 10,2 HiOA 9,3 6,1 HH i UiT 3,3-1,6 HH i Tr.heim 6,1 9,2 HH v/uis 12,6 7,3 NHH 5,3 4,8 HH v/uia 2,4 5,2 HH v/ NMBU 4,1 4,1 Annen i 1,1 2,3 Norge CBS 11,0 8,3 Annen 2,2 4,7 utland Vektet snitt: 5,0 5,3 12

14 De fleste benytter seg av undervisningen 66 prosent oppgir at de i stor grad benytter seg av den organiserte undervisningen (6-7 på skala fra 1-7). 31 prosent oppgir middels (3-5), mens kun 3 prosent oppgir at de i ingen eller svært liten grad (1-2) benytter seg av den organiserte undervisningen. Stor variasjon i egenstudier 54,8 prosent mener at de bruker nok tid på studiene, mens 37,5 prosent mener de ikke bruker nok tid på studiene. 7,6 prosent svarer vet ikke. De tre gruppene bruker så å si like mye tid på organisert undervisning. Den store forskjellen ligger i egenstudiene. De som mener å bruke nok tid på studiene bruker nesten 8,1 timer mer i uken på ikke-organisert studieinnsats enn de som mener at de ikke bruker nok tid, mens de som svarer vet ikke ligger 10 timer under. Tidsbruk betalt og ubetalt arbeid Tabell 9 Oppgitt gjennomsnittlig tidsbruk per uke på betalt og ubetalt arbeid Betalt arbeid Ubetalt arbeid i tilknytning til studier (tillitsvalgtarbeid, foreningsarbeid, studentmedier e.l.) Annet ubetalt arbeid (ideelle organisasjoner e.l.) Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master BI - Oslo 13,5 8,3 2,1 0,8 1,0 0,5 16,5 9,6 BI - Stavanger 18,0 15,0 5,5 0,0 3,3 0,7 26,8 15,7 HH i Bodø 5,7 6,4 2,4 1,1 1,0 0,3 9,2 7,7 HBV 11,3 5,3 1,6 1,1 0,3 1,6 13,3 8,0 HiMolde 0,0 7,0 0,0 2,5 0,0 0,0 0,0 9,5 HiOA 9,1 7,3 1,7 0,7 0,4 0,9 11,3 8,8 HH i UiT 9,0 12,6 0,9 1,1 0,8 0,3 10,7 14,0 HH i Tr.heim 4,8 4,6 2,6 0,6 0,6 0,8 8,0 6,0 HH v/uis 10,9 13,1 3,0 1,7 0,7 0,1 14,6 14,9 NHH 4,7 6,1 6,2 2,9 0,7 0,8 11,6 9,7 HH v/uia 7,7 6,5 2,6 0,6 0,9 0,9 11,2 8,0 HH v/ NMBU 9,1 6,4 2,7 1,6 0,6 1,6 12,4 9,6 Annen i Norge 10,7 8,1 3,2 2,2 3,4 1,5 17,3 11,8 CBS 2,5 5,3 1,9 1,6 0,7 0,3 5,1 7,2 Annen i utland 1,3 1,7 3,7 3,0 1,1 1,2 6,0 5,9 BI - Bergen 10,7 20,0 1,3 4,0 0,1 0,0 12,2 24,0 HiB 7,3 2,0 0,7 10,0 HiSF 7,3 1,6 0,7 9,6 HSH 10,5 0,5 0,6 11,5 Snitt: 7,7 6,8 2,8 1,8 0,8 0,8 11,4 9,3 Sum 13

15 Til dels store forskjeller finner vi også når det gjelder tidsbruk på betalt og ubetalt arbeid. Bachelorstudentene bruker noe mer tid på betalt arbeid enn masterstudentene, men dette varierer fra lærested til lærested. Studentene med svakest skoleprestasjoner bruker mer tid på betalt arbeid enn A- og B-studentene. Forskjeller i tidsbruk nivå, karakterer og lærested Tidligere har vi sett at bachelorstudenter bruker adskillig mindre tid på egenstudier enn masterstudentene. Legger vi til enda en dimensjon, karakterer, får vi et mer nyansert bilde. Tabellen under viser at gode resultater på skolen henger sammen med hvor mye tid man legger ned i studiene. Som tidligere er det først og fremst tid brukt på egenstudier som skiller studentene. Det er imidlertid store variasjoner, så tidsbruk er ingen universalforklaring på gode prestasjoner målt i karakterer. Særlig utpeker A-studentene seg ved relativt høy tidsbruk på studier. I gjennomsnitt studerer A- studentene på masternivå 5,9 timer (7,0 timer i median) mer enn C-studentene per uke. Alle grupper oppgir å bruke mer tid på studiene i år enn i fjor. Økningen fra i fjor var henholdsvis 4,2, 6,0 og 4,6 timer for C-, B- og A-studentene. Tabell 10 Tidsbruk på studier på bachelor og master per karakter Bachelor Master C og svakere B A Snitt Andel Snitt Andel Snitt Andel Læringsaktiviteter 14,8 28,7 % 14,0 52,9 % 13,1 18,4 % organisert av lærestedet Egenstudier 18,4 28,7 % 20,0 52,9 % 23,5 18,4 % Totalt 33,2 28,7 % 34,0 52,9 % 36,6 18,4 % Læringsaktiviteter 11,5 11,8 % 11,9 62,1 % 13,1 26,1 % organisert av lærestedet) Egenstudier 25,4 11,8 % 27,3 62,1 % 29,7 26,1 % Totalt 36,9 11,8 % 39,2 62,1 % 42,8 26,1 % Rapporten har så langt har vist sammenheng mellom karakterer og tidsbruk. Slik sett bør det ikke være store utslag lærestedene i mellom. I tabell 10 er de to mest etablerte skolene BI og NHH slått sammen, mens resterende norske institusjoner er slått sammen som andre. 14

16 Tabell 11 Timer per uke på studier på bachelor og master per karakter. NHH og BI Oslo for seg. C og svakere B A Snitt Andel Snitt Andel Snitt Andel Andre Bachelor Læringsaktiviteter 14,4 28,9% 14,1 51,8% 12,7 19,4% organisert av lærestedet Egenstudier 18,1 28,9% 19,7 51,8% 23,3 19,4% BI Oslo /NHH Master Bachelor Master Totalt 32,5 28,9% 33,8 51,8% 36,0 19,4% Læringsaktiviteter 10,5 13,2 % 11,4 63,7% 12,7 23,1 % organisert av lærestedet) Egenstudier 24,7 13,2 % 26,2 63,7 % 29,4 23,1 % Totalt 35,2 13,2 % 37,6 63,7 % 42,1 23,1 % Læringsaktiviteter 15,8 28,2 % 13,7 56,3 % 14,6 15,5 % organisert av lærestedet Egenstudier 19,4 28,2 % 21,1 56,3 % 24,4 15,5 % Totalt 35,2 28,2 % 34,8 56,3 % 38,9 15,5 % Læringsaktiviteter 13,4 9,8 % 12,7 59,8 % 13,4 30,5 % organisert av lærestedet) Egenstudier 26,6 9,8 % 29,1 59,8 % 30,1 30,5 % Totalt 40,00 9,8 % 41,8 59,8 % 43,5 30,5 % Tabellen viser i år som i fjor at studentene ved NHH og BI Oslo bruker noe mer tid enn de øvrige, spesielt på masternivå. Dette er en grov analyse, og det er forskjeller innad i gruppen «Andre i Norge», men på grunn av datatilfanget har vi ikke kunnet gå ned på skolenivå. Analysen kan imidlertid være tegn på at det kreves mer for å oppnå gode resultater ved de største og mest etablerte lærestedene. mener at det bør være like krevende å oppnå gode karakterer uavhengig av lærested. Hvis vi skal unngå en situasjon der arbeidsgiverne ikke stoler på kompetansen til kandidatene, må noe gjøres. «Snillhet» vil ikke lønne seg ikke i lengden, og vil til syvende og sist gå utover de institusjonene det gjelder. Vi ender dermed opp med et A- og B-lag og kanskje et C-lag, der det er hvor du har studert mer enn karakterene som avgjør hvor attraktiv du er på arbeidsmarkedet. En slik utvikling bør vi unngå. Karakterene bør i størst mulig grad gjenspeile studentenes ferdigheter og kompetanse uavhengig av institusjon, og man må bli flinkere til å bruke hele karakterskalaen. Tabell 12 Hva mener du må til for at du skal bruke mer tid på studiene? (Flere alternativer mulig) Mer i studiestøtte fra Lånekassen 28,1 % 46,9 % At undervisere i større grad følger meg opp med én til én kommunikasjon 22,8 % 31,6 % Flere obligatoriske innleveringer 33,3 % 49,2 % Mer organisert undervisning 17,0 % 22,7 % Høyere krav for å få gode karakterer 4,2 % 8,1 % At jeg jobber med min egen motivasjon 51,1 % 68,2 % Annet 7,0 % 12,1 % 15

17 * Dette spørsmålet ble kun stilt til de som svarte nei eller vet ikke på spørsmål om de selv mener at de bruker nok tid på studiene. På dette spørsmålet er det store endringer fra i fjor. Langt færre har krysset av for flere alternativer i år, så slik sett kan man si at årets tall er mer presise enn i fjor. Egen motivasjon er som i fjor viktigst for at studentene skal bruke mer tid på studier. Motivasjonshevende tiltak kan slik sett ha stor gevinst. Et motivasjonshevende tiltak kan være obligatoriske innleveringer, noe en tredjedel ønsker seg. Det er rimelig å anta at en jevn fordeling av obligatoriske innleveringer utover studieåret vil bidra til at studentene jobber jevnere gjennom semesteret, og at det totalt sett vil gi en høyere studieinnsats. Det er også noe overraskende at ikke flere mener at én til én oppfølging av undervisere vil bidra til at de bruker mer tid på studiene. Et paradoks er at kun 4,2 prosent mener at høyere krav for å få gode karakterer vil øke studieinnsatsen deres. Som motivasjonsfaktor er det den viktigste variabelen, som du vil se i neste tabell. 6. Deltidsjobbens betydning for læringsutbytte og fremtidig karriere Nytt av året er at vi har spurt studentene om deltidsjobbens betydning for læringsutbytte og fremtidig karriere. Som vi kan se av tabell 12 under, mener 39,2 prosent at deltidsjobben bidrar til økt læringsutbytte i studiene. Av de som mener at de får brukt noe av det de har lært i studiene i sin deltidsjobb, mener 64,4 prosent at deltidsjobben bidrar til økt læringsutbytte i studiene og 79,9 prosent anser den som viktig for sin framtidige karriere. Dette viser at deltidsjobben i manges øyne bidrar positivt til læringsutbyttet i studiene, og bidrar til å knytte teorien til praksis. Man kan derfor tolke dette som et argument mot heltidsstudenten. Tabell 13 Deltidsjobbens betydning for studier og fremtidig karriere, aggregert Bidrar deltidsjobben til at du får økt læringsutbytte i studiene? Anser du deltidsjobb som viktig for din framtidige karriere? Får du brukt noe av det du har lært i studiene i din deltidsjobb? Antall Andel Nei ,3 % Ja ,2 % Vet ikke 60 7,4 % Nei ,9 % Ja ,0 % Vet ikke 57 7,1 % Nei ,9 % Ja ,5 % Vet ikke 29 3,6 % Om vi går ned på gradsnivå, ser vi en tydelig forskjell på bachelor- og masternivå. Mens 34,9 prosent av bachelorstudentene mener deltidsjobben bidrar til økt læringsutbytte i studiene, er andelen 45 prosent blant masterstudentene. 16

18 Tilsvarende skille ser vi også når det gjelder hvordan de vurderer deltidsjobbens viktighet for fremtidig karriere. Mens 57,5 prosent av bachelorstudentene anser den som viktig, er andelen 70,3 prosent blant masterstudentene. Dette har sannsynligvis sammenheng med at flere masterstudenter har yrkesrelevant deltidsjobb, som vi kan se av siste spørsmål. 62,5 prosent av masterstudentene og 48,4 prosent av masterstudentene oppgir at det får brukt noe av det de har lært i studiene i sin deltidsjobb. Tabell 14 Deltidsjobbens betydning for studier og fremtidig karriere, gradsnivå Bachelor Master Antall Andel Antall Andel Bidrar deltidsjobben til at du får økt læringsutbytte i studiene? Anser du deltidsjobb som viktig for din framtidige karriere? Får du brukt noe av det du har lært i studiene i din deltidsjobb? Nei ,6 % ,4 % Ja ,9 % ,0 % Vet ikke 30 6,5 % 30 8,6 % Nei ,1 % 80 23,1 % Ja ,5 % ,3 % Vet ikke 34 7,4 % 23 6,6 % Nei ,1 % ,7 % Ja ,4 % ,5 % Vet ikke 16 3,5 % 13 3,7 % Hvis vi krysser mot karakternivå, ser vi at langt flere A-studenter svarer langt mer positivt på alle tre spørsmål enn B- og C-studentene. Mens 43,2 prosent av bachelorstudentene som oppgir å ha et karaktersnitt på C og svakere mener at de får brukt noe av det de har lært i studiene i sin deltidsjobb, er andelen 45,7 blant B-studentene og 65,9 prosent blant A-studentene. Blant masterstudentene er tilsvarende andeler 37,5 prosent blant C-studentene, 61,6 prosent blant B-studentene og 75,6 prosent blant A-studentene. 7. Hva motiverer studentene? I dette kapittelet ser vi nærmere på hva som motiverer studentene, og setter dette opp mot utvalgte bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, tidsbruk og karakterer. Tabell 15 I hvor stor grad motiverer følgende deg til innsats? (skala 1-7) Gode karakterer 6,26 6,31 Gode forelesere 5,92 5,93 Faglige interesser 5,84 5,86 Karrieremuligheter 5,83 6,07 En prestasjonskultur med høye forventninger 4,96 5,02 Jentene motiveres noe mer av gode karakterer og gode forelesere enn gutter som motiveres noe mer av prestasjonskultur enn jenter. Generelt sett gir kjønn små utslag. Hvor man er i studieløpet spiller heller ingen stor rolle, men masterstudentene scorer noe høyere på «Faglige interesser». De yngre studentene motiveres i noe sterkere grad av gode karakterer enn de eldre studentene, som i 17

19 større grad enn de yngre motiveres av gode forelesere og faglige interesser. Yngre studenter lar seg også i større grad motivere av en prestasjonskultur med høye forventninger enn eldre studenter. A-studentene lar seg i mye større grad motivere av gode karakterer (Andel som svarer 7: A: 71 %, B: 55 % og C og svakere: 44 %). Også prestasjonskultur framstår som mer motiverende for de med A- karakterer. Studenter med de beste resultatene motiveres i størst grad av alle parameterne som er målt i s studentundersøkelse. Det kan tolkes som at egenmotivasjon er en viktig kilde til gode resultater. Tabell 16 Årsaker til at de ikke deltar på en større andel av den organiserte undervisningen Foreleser/underviser er for dårlig 32 % 49 % Forelesningene gir dårlig utbytte 39 % 61 % Foretrekker egenstudier 26 % 39 % Jobber i betalt arbeid 13 % 26 % Jobber i ubetalt arbeid 3 % 8 % Gidder ikke 7 % 8 % Annet 6 % 12,6 % *Dette spørsmålet ble kun stilt til de som ikke alltid deltar på den organiserte undervisningen (1-6 på skala fra 1-7). Alle begrunnelsene for ikke å delta i undervisningen er redusert fra i fjor. En forklaring er at antallet timer brukt på studier er høyere enn i har foreløpig ikke identifisert noen viktige grunner for den endringen. 18

20 8. Karakterer I spørreundersøkelsen ble studentene bedt om å oppgi sitt karaktersnitt så presist som mulig uten å ta fram vitnemål og kalkulator. Følgende skala er brukt: 7 = A (47,6-50), 6 = A-B (42,6-47,5), 5 = B (37,6-42,5), 4 = B-C (32,6-37,5), 3 = C (27,6-32,5), 2 = C-D (22,6-27,5), 1 = D (17,6-22,5), 0 = E (10-17,5) Annen i Norge 4,38 4,64 Utlandet 5,69 5,43 BI - Bergen 3,00 4,35 BI - Oslo 4,87 4,74 BI - Stavanger 3,33 4,00 CBS 4,10 4,55 HBV HH i Bodø 3,94 4,30 4,30 4,32 HH i Tr.heim HH i UiT HH v/ NMBU 3,93 4,16 4,22 4,57 4,71 4,80 HH v/uia HH v/uis HiB 4,47 4,58 4,38 4,58 4,14 HiM 3,00 5,50 HiOA HiSF 4,41 4,59 4,55 HSH 2,93 NHH 4,16 4,95 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 Master Bachelor Figur 5 Gjennomsnittskarakterer fordelt på bachelor/master og lærested. 19

21 35,0% 33,6% 30,0% 25,0% 28,5% 25,9% 27,0% 23,1% 20,0% 15,0% 15,8% 19,5% 10,0% 5,0% 2,7% 3,0% 9,8% 7,3% 0,0% 1,7% 1,7%,2% 0,1% 0,2% Bachelor Master Figur 6 Total karakterfordeling i utvalget fordelt på bachelor og master. Sett opp mot en normalfordelingskurve (A 10 % (8-12), B 25 % (20-30), C 30 % (24-36), D 25 % (20-30), E 10 % (8-12)), er det en tydelig skjevfordeling mot de beste karakterene. Spesielt gjelder dette på masternivå. Vi har ikke undersøkt om karakternivået som er oppgitt i undersøkelsen stemmer overens med det faktiske karakternivået ved lærestedene. Det er kun små endringer fra i fjor. Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) jobber aktivt med karaktersettingsproblematikken. Blant annet vedtok de i 2014 nye og strengere karakterbeskrivelser for bachelor- og masteroppgaver med implementering fra og med våren Det gjenstår å se om man med dette oppnår den tilsiktede bruken av karakterskalaen (herunder en kraftig reduksjon i A- og B-andeler). Liten sammenheng mellom tilfredshet og resultater. De flinkeste er mer fornøyd med det faglige tilbudet står det i rapporten fra 2014 og det samme var tendensen i Denne forskjellen kan ikke identifiseres i undersøkelsen fra

22 9. Tilfredshet med lærestedets faglige tilbud Totalopplevelsen Den enkelte students totalbilde er en viktig indikator. De aller fleste er stort sett godt fornøyde med studiestedet sitt. Resultatene ved de ulike lærestedene er jevnere enn to foregående år. Størst positiv endring er det for Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), som går fra bunnplassering to foregående år til topp tre i år. Handelshøgskolen ved NMBU og NHH går noe tilbake fra topplassering til omkring på landssnittet. Hva dette skyldes er usikkert. Landssnittet er så å si identisk med de to foregående år. Alle skalaer er fra 1-7. Total BI - Bergen HiB Annen i utlandet HBV HSH HiSF HH v/ NMBU HH i Tr.heim HiOA NHH HH v/uia HH v/uis BI - Oslo HH i Bodø HH v/ UiT CBS Annen i Norge 5,4 5,6 5,6 5,6 5,5 5,5 5,4 5,4 5,4 5,3 5,3 5,3 5,3 5,2 5,2 5,1 5,8 6,0 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6, Figur 7 Tilfredshet med skolen og studietilbudet sett under ett (læringsmiljø, studiemiljø, utenomfaglig miljø) 21

23 Undervisningstilbudet Forelesningene synes i relativt stor grad å bygge på pensum, men forelesere/undervisningspersonell er ikke like flinke til å bringe praksis inn i undervisningen eller til å bruke studentene aktivt i undervisningen. 5,6 5,4 5,2 5,0 5,4 5,2 5,1 5,0 5,0 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,8 4,8 4,6 4,8 4,8 4,8 4,6 4,5 4,4 4,2 4,0 Figur 8 Foreleserne holder gjennomgående høy kvalitet «Nykommerne» i årets undersøkelse, BI Bergen og Høgskolen i Bergen, scorer svært godt på foreleserkvalitet. Landssnittet øker fra 4,65 i fjor til 4,9 i år. Tilfredsheten er høyere ved flertallet av skolene i år enn i fjor. 6,0 5,9 5,8 5,7 5,6 5,5 5,4 5,3 5,2 5,1 5,9 5,9 5,8 5,7 5,7 5,7 5,6 5,6 5,6 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 5,4 5,4 5,4 5,4 Figur 9 Forelesningene bygger på pensum 22

24 Det er interessant å se at handelshøyskolen i Bodø går fra jumbo til tetplass i løpet av ett år. Landssnittet er på linje med i fjor. 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 4,8 4,8 4,5 4,5 4,4 4,4 4,4 4,4 4,3 4,3 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,1 4,0 3,9 Figur 10 Forelesningene bringer praksis inn i teori Også på dette området scorer «nykommerne» BI Bergen og Høgskolen i Bergen svært godt, det samme gjør Høgskolen i Sogn og Fjordane. Bemerkelsesverdig er det at «Annen i utlandet», dvs. utenlandsstuderende på andre læresteder enn CBS, går fra en suveren tetplass i 2014 til jumboplass i år. Årsaken til dette kjenner vi ikke. Landssnittet er på linje med tidligere år, 0,1 ned fra i fjor. Hvorvidt praksis trekkes inn i undervisningen eller ikke varierer lite mellom bachelor- og masternivå. 4,3 4,1 3,9 3,7 3,5 3,3 3,1 4,2 4,0 4,0 4,0 3,9 3,9 3,8 3,8 3,8 3,8 3,7 3,7 3,7 3,5 3,4 3,4 3,3 3,06 2,9 2,7 2,5 Figur 11 Foreleser bruker studentene aktivt i undervisningen 23

25 Også på dette punktet har «Annen i utlandet» gått betydelig ned (fra 4,6 i 2014 til 3,4 i år). Handelshøyskolene i Bodø og Trondheim har gått mest fram, begge fra 3,4 i fjor. Jevnt over bør studentene involveres mer i undervisningen. Tilbakemeldinger og det pedagogiske opplegget Total HiSF HiB BI - Bergen HH i Tr.heim HSH HH i Bodø HH v/ NMBU HH v/uia BI - Oslo HiOA HH v/uis NHH HBV Annen i Norge HH i UiT Annen utlandv CBS 3,5 3,7 3,7 3,8 3,7 3,5 3,8 3,4 3,8 3,6 3,7 3,4 3,7 3,7 3,6 3,5 3,6 3,3 3,6 3,3 3,6 3,1 3,5 3,3 3,5 3,2 3,4 4,0 4,0 4,0 3,9 4,2 4,3 4,6 4,5 4,6 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Kvalitet Omgang Figur 12 Tilfredshet med omfanget av og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid Omfang av og kvaliteten på tilbakemeldinger har tradisjonelt sett vært blant de områdene studentene har vært minst fornøyd med. Så er også tilfellet i år. Landssnittet er faktisk noe tilbake fra i fjor, og det er bekymringsfullt. Nå må studiestedene ta grep for å bedre på dette området, som har så mye å si for studentenes læringsopplevelse og -utbytte. Handelshøyskolen i Trondheim er det 24

26 lærestedet som har forbedret seg mest siden i fjor. De har økt fra 3,0 på omfang og 3,1 på kvalitet til henholdsvis 3,8 og 4,0. I et landskap hvor de fleste er stabilt svake eller fallende er det positivt å se at noen har klart å heve seg. CBS-studentene er som i fjor de som er minst fornøyd med omfanget og kvaliteten på tilbakemeldingene. Kvaliteten på tilbakemeldingene oppleves i gjennomsnitt som noe bedre enn omfanget. Det er nærliggende å tro opplevelsen av kvalitet vil bedres dersom omfanget øker. HiB 4,7 HiSF 4,6 BI - Bergen 4,5 HH i Bodø 4,4 HSH 4,3 BI - Oslo HH v/uis HH v/uia 4,1 4,1 4,1 Annen utlandv Annen i Norge HBV HH i Tr.heim Total HH v/ NMBU HiOA NHH 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 3,9 3,9 3,9 HH i UiT 3,7 CBS 3,4 3,0 3,2 3,4 3,6 3,8 4,0 4,2 4,4 4,6 4,8 Figur 13 Tilfredshet med omfanget av organisert undervisning (seminar organisert av institusjonen, prosjektarbeid, case/rollespill etc) utover de tradisjonelle forelesningene Også når det gjelder omfanget av organisert undervisning utover de tradisjonelle forelesningene er studentene bare middels fornøyd. Spørsmålet er dessverre formulert slik at det er vanskelig å si om de mener de har for lite eller for mye annen undervisning. Kommentarer i fritekstfeltene viser 25

27 imidlertid at mange ønsker mer undervisning som ikke er forelesninger. Det er også det som er den mest rimelige tolkningen av spørsmålet. Tabell 7 viser at det er stor variasjon i hvor mye tid studentene ved de ulike lærestedene bruker på organisert undervisning, og at timetallet for flere læresteder er relativt lavt. NOKUTs studiebarometer viser at tradisjonelle forelesninger dominerer undervisningen. Det er grunn til å anta at organisert undervisning i mindre grupper, som for eksempel seminarer, prosjektarbeid og casearbeid, bidrar til bedre kontakt mellom forelesere og studenter, og kan gjøre studentene mer tilfredse med omfanget og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid. De frie kommentarmulighetene viser at svært mange ønsker flere innleveringer, eksamener (midterms) og tester underveis i semesteret. Respondentene mener det vil bidra til at de vil jobbe mer og jevnere med studiene. HiB 5,0 HH i Bodø HiSF 4,8 4,8 BI - Bergen HiOA HH i Tr.heim HH v/ NMBU Annen utlandv BI - Oslo Total HBV NHH Annen i Norge 4,6 4,6 4,6 4,5 4,5 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 HH v/uia HH i UiT HH v/uis HSH 4,3 4,2 4,2 4,2 CBS 4,0 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 Figur 14 Tilfredshet med det pedagogiske opplegget Studentene er heller ikke særlig fornøyd med det pedagogiske opplegget. Mange uttrykker i fritekstfeltet tydelig misnøye med forelesernes pedagogiske kompetanse. Måten det undervises på med mye plenumsforelesning kan være en viktig medvirkende årsak til dette. Mer bruk av mindre undervisningsgrupper og alternative læringsmetoder har nok et godt potensial for å bedre undervisningen. 26

28 Annen i Norge 5,8 HH v/uia HH i Bodø 5,5 5,5 HiOA BI - Oslo HH i Tr.heim HH i UiT 5,1 5,1 5,1 5,0 Totalt HH v/uis Annen utlandv CBS 4,6 4,6 4,5 4,5 HH v/ NMBU 4,2 NHH 4,0 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Figur 15 Hvor fornøyd er du med veiledningen i arbeidet med din masteroppgave? Spørsmålet viser at det er til dels store forskjeller mellom de ulike lærestedene når det gjelder hvor fornøyd de er med veiledningen under arbeidet med masteroppgaven. Dette er også en gjenganger i fritekstfeltet om forslag til forbedringer. Mange påpeker stor forskjell mellom veilederne. Noen får knapt noen ting, mens andre får utstrakt veiledning. Dette oppleves urettferdig av studentene, og flere etterlyser klarere regelverk for veiledningen. Som en masterstudent påpeker: «Alle bør få lik mulighet til veiledning. Det bør ikke være slik at noen kan få veiledningstimer flere ganger per uke, mens andre på nøye seg med noen få på hele semesteret. Veilederne bør være enige om hvor mye og hvordan veiledningen skal gis.» En annen skriver: «standardisering av hva en veileder skal bidra med. Per i dag tilbyr ulike veiledere svært variert grad av veiledning. Min veileder har ikke lest gjennom oppgaven en eneste gang for å komme med konkrete tilbakemeldinger.» 27

29 HiB Annen utlandv HSH Annen i Norge HH v/ NMBU BI - Bergen HiSF NHH HH i Tr.heim HH v/uia HBV Total HH i Bodø HiOA HH v/uis CBS BI - Oslo HH i UiT 5,0 5,0 5,1 5,4 5,6 5,4 5,4 5,4 5,5 5,4 5,5 5,4 5,4 5,3 5,5 5,3 5,6 5,3 5,3 5,3 5,3 5,5 5,3 5,6 5,2 5,5 5,2 5,6 5,4 5,4 5,4 5,8 5,9 5,9 5,9 5,9 4,6 4,8 5,0 5,2 5,4 5,6 5,8 6,0 Faglig miljø Sosialt miljø Figur 16 Tilfredshet med det sosiale og faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet/skolen Studentene er gjennomgående fornøyd med det sosiale miljøet. Tilfredsheten med det sosiale miljøet er noe større enn med det faglige miljøet. Ved «nykommerne» Høgskolen i Bergen, BI Bergen og Høgskulen i Sogn og Fjordane oppleves det sosiale miljøet som best, tett fulgt av Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Tilfredsheten med det faglige miljøet er størst ved Høgskolen i Bergen, og deretter er det forholdsvis jevnt blant de øvrige. 28

30 Valgfag og utveksling Valgfag 5,8 5,6 5,4 5,2 5,0 4,8 4,6 5,7 5,3 5,2 5,0 5,0 5,0 4,9 4,9 4,9 4,8 4,8 4,8 4,7 4,7 4,6 4,6 4,5 4,5 4,4 4,2 4,0 Figur 17 Tilfredshet med valgfagstilbudet (Skolen har valgfagene jeg etterspør) Det er relativt stor forskjell på hvor fornøyd studentene ved de ulike lærestedene er med valgfagstilbudet. HBV har kommet desidert dårligst ut de to foregående årene, men løfter seg betydelig i år og havner helt i tetsjiktet. Landssnittet er det samme som i Utveksling Sammenliknet med i fjor har flere av studiestedene forbedret seg på dette punktet, og totalt sett virker studentene å være fornøyde. Store læresteder som NHH, BI Oslo og CBS har gått noe tilbake fra i fjor. Det er usikkert hva dette skyldes, mens det kan ha sammenheng med at færre benytter seg av tilbudet (ref. tabell 3). I følge ANSA har det vært en generell utvikling hvor flere tar hele grader og færre tar utveksling. s generelle anbefaling er at man bør ha minst et semester i utlandet i løpet av studiene. Det skyldes i all hovedsak dannelsessider av utdanningen som gir personlig utvikling, men også de faglige mulighetene et utvekslingssemester kan tilby. 29

31 HH i Tr.heim 6,2 HiB HH v/ NMBU BI - Bergen BI - Oslo HiSF HH v/uia HiOA Total HH i Bodø HBV NHH Annen utlandv CBS HH i UiT Annen i Norge 6,1 6,0 6,0 6,0 5,9 5,9 5,9 5,8 5,8 5,8 5,8 5,7 5,7 5,7 5,7 HH v/uis HSH 5,5 5,6 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6, Figur 18 Tilfredshet med utvekslingstilbudet (Skolen legger til rette for utveksling) Forslag til forbedringer av studiekvaliteten Svært mange av respondentene har benyttet muligheten til å komme med forslag til forbedringer på sin skole. Disse går oftest igjen: Bedre forelesere Bedre pedagogisk kompetanse hos foreleserne Veilederen bør være enige om hvor mye og hvordan veiledning som skal gis. Mer oppfølging og tilbakemelding Mer obligatoriske innleveringer og vurderinger underveis i semesteret Mindre klasser. Store klasser gir dårligere læringsutbytte Mer organisert undervisning/flere forelesninger 30

32 Flere lesesalsplasser og grupperom Mer praktisk rettet undervisning/case-løsing nærmere tilknytning til næringslivet Bedre informasjon fra administrasjon og fagansvarlige Figur 19 Ordsky med de mest brukte enkeltordene fra fritekstfelt med forslag til forbedringer Det komme her tydelig frem at foreleser er det som går hyppigst igjen. Mange ønsker enkelt og greit bare bedre forelesere, mens andre kommenterer på den pedagogiske kompetansen. 10. Ambisjoner og forventinger til fremtiden Tabell 17 Andel som planlegger om å ta en mastergrad Ikke medlem Medlem Antall Andel Antall Andel Ja ,40 % ,10 % Nei 28 12,80 % 20 3,90 % Vet ikke 43 19,70 % 61 12,00 % En høy andel av respondentene planlegger å ta en mastergrad, og andelen er høyere blant de som er medlemmer av. Ettersom dette er et krav for studentmedlemskap i er det ikke unaturlig. Tabell 18 Når de bestemte seg for å ta en mastergrad Antall Andel Før jeg begynte på studiene ,6 % Første studieår 67 11,6 % Andre studieår 47 8,1 % Tredje studieår 24 4,2 % Husker ikke/vet ikke 20 3,5 % 31

33 Nesten tre av fire bestemte seg før de påbegynte studiene. Lønnsforventninger og lederambisjoner Tabell 19 Lønnsforventning til første jobb etter fullført mastergrad Snitt Median Nedre Øvre Antall kvartil kvartil Dette stemmer i meget stor grad over ens med hva kandidatene faktisk får i henhold til s lønnsstatistikk. Spørsmålet ble kun stilt til 4. og 5. årsstudentene. Det er liten forskjell på forventingene til de to kullene, mens det er noen skolevariasjoner. Medianen varierer fra til , mens snittet varierer fra ved Handelshøyskolen i Trondheim til ved Annen i utland, det vil si utenlandsstudenter unntatt CBS. Gjennomsnittlig lønnsforventning ved NHH og BI Oslo er henholdsvis og , mens medianen er ,- på begge. Tabell 20 Andel med lederambisjoner Antall Andel Nei % Ja % Vet ikke % Lederambisjonene synes å være relativt stabile gjennom studiet, men svakt fallende. Mens 71,4 prosent av førsteårsstudentene svarer positivt på spørsmålet, er andelen 66,1 prosent blant femteårsstudentene. På skolenivå varierer andelen med lederambisjon fra 54,9 prosent ved HiOA til 88,0 prosent ved Annen i utland. Ved NHH og BI Oslo er andelen med lederambisjoner henholdsvis 67,9 prosent og 72,5 prosent. Tabell 21 Om de synes at utdannelse har gitt dem faglig grunnlag for å bli en god leder Antall Andel Nei % Ja % Usikker/vet ikke % Dette spørsmålet ble kun stilt til årskull. Det er så å si ingen forskjell mellom de tre kullene, men det er forskjell mellom lærestedene. Mest fornøyd er de ved Høgskolen i Bergen, hvor andelen som synes at utdannelsen har gitt dem faglig grunnlag for å bli en god leder er 83,3 prosent. Ved NHH og BI Oslo er andelen henholdsvis 59,9 prosent og 59,4 prosent. 32

34 Hva er viktig for studentene ved valg av jobb? Tabell 22 Kryss av for de tre viktigste kriteriene ved valg av første jobb etter endte studier Antall Andel Arbeidsmiljø ,8 % Karrieremuligheter i selskapet/organisasjonen ,4 % Utfordringer ,9 % Lønn ,6 % Trygghet ,5 % Ansvar ,4 % Arbeidsgivers omdømme ,8 % Muligheter for å jobbe i utlandet ,9 % Dette er et spørsmål vi har hatt med i tidligere undersøkelser også, men det ble litt omformulert i år. Mens de tidligere ble bedt om å angi hvor viktig disse kriteriene var på en skala fra 1-7, ba vi dem i år om å prioritere de tre viktigste. Resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare, men rangeringen er så å si lik som tidligere. Arbeidsmiljø fremstår som viktigst, med karrieremuligheter i selskapet, utfordringer og trygghet på de tre påfølgende plassene. Dette var likt også i fjor. Studentene fremstår derved som konsistente i hva de vektlegger ved valg av jobb, og økonomistudentene skiller seg i liten grad fra andre studentgrupper. Det er til dels betydelige forskjeller mellom kjønnene i hva de vektlegger som viktig, 3 av 4 kvinner trekker fram arbeidsmiljø, mot drøyt halvparten av mennene. 45 % av kvinnen framhever trygghet, noe som er det dobbelt så høy andels som blant mennene. Menn har større grad framhevet utfordringer, karrieremuligheter og lønn. A-studentene skiller seg fra andre ved at trygghet og arbeidsmiljø er mindre viktig, mens utfordringer og karrieremuligheter er mer viktig enn for de med C eller svakere. Interessant nok er det 2 av 10 med karakteren A som anser arbeidsgivers omdømme som viktig, mot 1 av 10 med karakteren C. Det er små forskjeller mellom bachelor og master, men trygghet utmerker seg ved at 10 % flere på bachelornivå har valgt dette som viktig. 33

35 Andel som har fått jobbtilbud Tabell 23 Andel som har fått jobbtilbud til fulltidsstilling etter endt mastergrad (gjelder kun 5. årsstudentene) Lærested Antall med tilbud Andel Antall med tilbud Andel BI - Oslo 28 70,0 % 31 66,00 % HH i Bodø 7 46,7 % 6 40,00 % HBV 4 50,0 % 6 42,90 % HiOA 3 27,3 % 5 83,30 % HH i UiT 5 31,3 % 4 21,10 % HH i Tr.heim 9 69,2 % 11 61,10 % HH v/uis 5 29,4 % 10 66,70 % NHH 63 70,0 % 81 64,80 % HH v/uia 3 23,1 % 9 69,20 % HH v/ NMBU Annen i Norge 9 25,7 % 6 30,00 % 7 58,3 % 8 66,70 % CBS 19 65,5 % 13 43,30 % Annen utlandet 11 50,0 % 6 42,90 % Totalt ,8 % ,4 % Det er en svak negativ tendens i antallet som hadde fått jobbtilbud siden i fjor. Utslaget er imidlertid såpass lite at det kan skyldes tilfeldigheter. Variasjonen er klart størst på enkeltskoler, men her spiller tilfeldigheter/statistisk usikkerhet også en større rolle. NHH og BI er samme som i fjor, det samme kan sies om totalen. Gode karakterer gir raskere jobb og høyere lønn Det er en klar sammenheng mellom karakterer og hvor fort du får jobb. Mens 70 prosent av A- kandidatene oppgir å ha fått jobbtilbud, er andelen blant B- og C-kandidatene er henholdsvis 50 og 30 prosent. Ikke bare får de beste studentene flere jobbtilbud, de får også bedre betalt. s lønnsundersøkelse viser en klar sammenheng mellom karakterer og lønn. Blant de som har ti år eller mindre i arbeidslivet er belønningen i snitt kroner for hvert karakterhopp. Greier en student å komme seg fra karakteren C til karakteren B blir belønningen kroner, og ytterligere hvis en får karakteren A. Tar en med hele utvalget i s lønnsstatistikk dobler disse tallene seg, slik at karakterer kan forklare hele kroner i lønnsforskjeller fra karakteren C til A. Det finnes selvsagt en rekke unntak, men tendensen er allikevel helt klar. Det er en tydelig sammenheng mellom karakterer og lønn. 34

36 11. Få med gründerambisjoner Kun en av ti respondenter i studentundersøkelsen oppgir at sjansen er høy (6-7 på en skala fra 1-7) for at man vil starte egen virksomhet i løpet av de neste 10 årene. Ambisjonene om å starte egen virksomhet avtar jo lengre ut i studiene man kommer. Resultatene er svært like med fjoråret. Faktisk er det noe færre 5. årsstudenter med gründerambisjoner i år enn i fjor. Tabell 24 Hvordan de vurderer sannsynligheten for at de vil starte egen virksomhet innen de neste ti årene 5. år 4. år 3. år 2. år 1. år Lav (1-2) 38,5 % 35,5 % 28,3 % 34,3 % 28,5 % Middels (3-5) 49,2 % 51,8 % 54,7 % 54,4 % 57,5 % Høy (6-7) 9,5 % 10,3 % 13,7 % 8,4 % 11,9 % Vet ikke 2,8 % 2,3 % 3,3 % 2,9 % 2,1 % Godt over dobbelt så mange gutter som jenter vurderer sannsynligheten for å starte egen bedrift som høy. En årsaksforklaring er at gutter er mer risikovillige enn jenter. En ekstra utfordring blir dermed å stimulere flere jenter til å ønske å ta den risikoen det er å starte egen bedrift. Et sunt næringsliv er avhengig av at nye bedrifter etableres og eksisterende bedrifter utvikler seg. Slik skapes og opprettholdes arbeidsplasser. Verdiskaping i næringslivet er grunnlaget for å opprettholde et fortsatt høyt velferdsnivå og sikre velferden for kommende generasjoner. På grunn av utdanningens innhold bør økonomer ha gode forutsetninger for å starte egne virksomheter. Det er derfor bekymringsfullt at ambisjonene hos studentene er såpass lave på dette området, og at de blir lavere jo lengre de har studert. Det burde egentlig ha vært omvendt. Vi har ikke spurt om årsakene til at det er slik, men et attraktivt arbeidsmarked for denne gruppen er nok en del av årsaken. Samtidig får de i løpet av studiene mer innsikt og bedre forståelse av hva som kreves. Det kan nok bidra til å skremme en del bort. Vi vil likevel oppfordre studiestedene til å ta funnene på alvor og i større grad legge vekt på å stimulere til nytenkning og gründerskap underveis i studiene. Tverrfaglighet bør tilstrebes, da det ofte er i møtene med andre fagfelt for eksempel ingeniør og økonom de gode ideene klekkes ut. Eksperter i team ved NTNU er et godt eksempel på slik tverrfaglighet. 35