Spørreundersøkelse blant studenter som falt fra bachelorstudiet ved SVT-fakultetet NTNU Trondheim, juli 2008

Transkript

1 Spørreundersøkelse blant studenter som falt fra bachelorstudiet ved SVT-fakultetet NTNU 2007 Trondheim, juli 2008

2 Spørreundersøkelse blant studenter som falt fra bachelorstudiet ved SVT-fakultetet NTNU 2007 Trondheim, juli 2008 NTNU, SVT-fakultetet Dragvoll, Bygg 1, Nivå 4, 7491 Trondheim Telefon: , Faks: E-post: 1

3 Forord Oversikter over gjennomstrømming på bachelornivå viser at SVT-fakultetet har stort frafall av studenter. Spesielt det første året mister fakultetet mange studenter. Omkring halvparten forsvinner fordi de ikke møter opp til studier etter å ha takket ja, trekker seg eller mister studieretten fordi de ikke møter opp til eksamen. For å få mer informasjon om årsakene til det store frafallet gjennomførte vi høsten 2007 en spørreundersøkelse for å kartlegge hvorfor studentene ikke møter opp eller slutter. Slike undersøkelser er et ledd i fakultetets satsing på å skaffe bedre grunnlag for beslutninger om videre utvikling av studietilbudene ved fakultetet, jfr. fakultetets strategiplan Kvalitet-Bredde-Samspill Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i denne rapporten. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til studentene som fikk studierett på et av de fire bachelorprogrammene ved fakultetet høsten 2006, og som forsvant i løpet av det første studieåret (2006/2007). Papirskjema ble benyttet. Spørsmålene ble samlet på én side slik at det skulle være oversiktlig, enkelt å fylle ut og lett å sende tilbake til SVT-fakultetet. Hensikten med å komprimere alt på et A4- ark var at respondentene skulle kunne bruke liten tid på fylle ut besvarelsen og at så mange som mulig fikk lyst til å svare på skjemaet. Rapporten har følgende struktur: Kapittel 1 presenterer målgruppe og formålet med undersøkelsen, kapittel 2 omhandler svarprosenten og statistikkgrunnlaget, kapittel 3 presenterer årsakene til at studentene ikke valgte å ta studieplassen eller avslutte studiene, mens kapittel 4 ser nærmere på betydningen av læringsmiljøet. Siste kapittel oppsummerer og diskuterer funnene. Rapporten er skrevet av rådgiver Geir Ivar Andreassen, fellesadministrasjonen ved SVT-fakultetet. Han har også hatt ansvaret for å gjennomføre undersøkelsen og å foreta analysene av datamaterialet. Seniorrådgiver Per Stene og førstekonsulentene Åshild Berg og Geir Tvedt, også fellesadministrasjonen ved SVT-fakultetet, har bidratt i arbeidet med utformingen av spørreskjemaet. Trondheim 17. juli Jan Morten Dyrstad dekanus 2

4 Innhold 1 Målgruppe og formål Statistikkgrunnlag Årsaker til frafall Årsaker som er felles for termineringsgruppene Årsaker etter termineringsgruppe Påstander om læringsmiljøet Oppsummering Appendiks. 11 Skjema.. 13 Tabell i tekst Tabell 3.1. Oversikter over årsaker til at bachelorstudenter avsluttet studiene studieåret 2006/2007. SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 6 Tabell 3.2. Oversikter over årsaker til at bachelorstudenter avsluttet studiene studieåret 2006/2007 etter termineringsgruppe. SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 7 Tabell 4.1. Ulike påstander om læringsmiljø. Antall og prosent.. 8 Tabell i appendiks Tabell A2.1. Svar etter alder. Antall og prosent Tabell A2.2. Antall skjema sendt ut og besvart etter kjønn. Antall og prosent Tabell A2.3. Antall skjema sendt ut og besvart etter alder. Antall og prosent 11 Tabell A2.4. Svar etter terminering og studieprogram. Antall og prosent Tabell A2.5. Antall skjema sendt ut og besvart etter studieprogram. Antall og prosent

5 1 Målgruppe og formål Målgruppa for spørreundersøkelsen er bachelorstudenter som startet i 2006 og som falt fra i løpet av studieåret 2006/2007. I løpet av et studieår terminerer fakultetet studieretten tre ganger, en gang på høsten og to ganger på våren. Dette gir i utgangspunktet tre grupper, men vi ønsket også å inkludere en fjerde gruppe: Studenter som betaler semesteravgiften og produserer studiepoeng i løpet av et helt studieår, men slutter i løpet av høsten året etter. Målgruppa ble derfor delt inn fire grupper avhengig av terminering: 1. Termineringsgruppe 1: består av studenter som har sluttet grunnet manglende betaling av semesteravgift eller har trukket seg fra studieprogrammet det første semesteret. 2. Termineringsgruppe 2: består av studenter som får inndratt studieretten fordi de ikke har betalt semesteravgiften det andre semesteret. Også studenter som selv har sagt fra at de har sluttet kommer i denne gruppen. 3. Termineringsgruppe 3: består av studenter som får inndratt studieretten det andre semesteret grunnet manglende progresjon. 4. Termineringsgruppe 4: består av studenter som mistet studieretten fordi de ikke betaler semesteravgiften tredje semester. Også studenter som selv har sagt fra at de har sluttet kommer i denne gruppen. Uavhengig av hvilken gruppe studentene tilhører var motivet for å sende ut undersøkelsen tosidig: 1. Fange opp den umiddelbare årsaken til at studentene ikke møtte opp til studiet etter å ha sagt ja til tilbudet eller å slutte mens de studerte. Skyldtes dette det faglige tilbudet? Læringsmiljøet? Eller personlige forhold som jobb, at kjæresten begynte å studere i en annen by, eller sykdom? Skjema oppsummerer de mest sannsynlige årsakene til at studenter sluttet på bachelorstudiet. 2. Fange opp hva studentene mener om læringsmiljøet på programmet etter å ha studert ved et av bachelorprogrammene. Mener tidligere studenter at studiet var for teoretisk? Fikk de for lite kontakt med faglærerer? Eller synes de arbeidsmengden var for stor? Det ble fremsatt ulike påstander i skjemaet om læringsmiljøet som tidligere studenter skulle ta stilling til. I og med at studenter slutter på ulike tidspunkter i løpet av et studieår, måtte spørsmålene omkring årsaker om læringsmiljø tilpasses etter hvilket semester studentene avsluttet studiet sitt. For eksempel, studenter som forsvinner det første semesteret kan ha en annen motivasjon til å slutte enn studenter som har studert og tatt eksamener ved fakultetet et helt studieår. Grunnen til at studenter faller fra det første semesteret kan være at de har valgt å ta et annet studietilbud, mens etter et års studier 4

6 kan årsaken være at de ønsker å opparbeide nok studiepoeng for å søke på andre studier. Hver gruppe fikk derfor et skjema som var tilpasset med hensyn til formulering av introduksjon og spørsmål. Enkelte spørsmål var riktignok like for alle fire gruppene, som gir den fordelen at resultatene kan sammenliknes tvers gruppene. Forskjeller og likheter mellom gruppene kommer tydelig frem ved å sammenlikne skjemaene (se skjemaene side 12-17). Påstander om læringsmiljøet ble formulert likt for alle gruppene med noen få unntak som beskrives nærmere i kapittel 4. 2 Statistikkgrunnlag Skjemaet ble sendt ut høsten 2007 og majoriteten av svarene kom de to første ukene etter at de ble sendt ut. I løpet av januar 2008 hadde 88 av totalt 653 skjema kommet inn, som gir en svarprosent på 13,5 prosent 1. Årsaken til den lave svarprosenten kan skyldes ulike forhold. Skjemaet ble sendt ut høsten 2007, men flere av studentene sluttet allerede året før. Dette kan ha ført til at flere av studentene ikke brydde seg om å besvare spørsmål om hvorfor de sluttet ved fakultetet. En annen årsak kan være at den tiden studentene brukte på studiene (enkelte startet ikke å studere i det hele tatt) var så kort at de ikke hadde noe formening om hvorfor de sluttet. Ved å vise oversikter over antall personer som fikk tilsendt skjema og antall som svarte, gir det opplysninger om svarprosent og om det eksisterer skjevheter i materialet. Tabell A1.2 og A1.4 i appendiks presenterer opplysninger om svarprosent etter kjønn, alder og studieprogrammer, mens tabell A1.2, A1.3 og A1.5 gir informasjon om hvordan menn/kvinner, aldersgrupper og studieprogrammer fordeler seg ved utsending (populasjon) sammenliknet med inntak av data (analysegrunnlaget). Tabellene viser følgende svarprosenter: 15,6 prosent av kvinnene svarte mot 10,3 prosent av mennene. Svarprosenten blant aldersgruppene varierer mellom 8,2 prosent (aldergruppen 23 år) til 15,8 prosent (aldersgruppen 21 år). Ingen i aldersgruppen 19 år svarte. Når det gjelder studieprogrammene var svarprosenten høyest for Bachelor afrikakunnskap (BAFR) med 29,2 svarprosent og lavest for Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag (BSV), med 12,4 svarprosent. Til sammenlikning var svarprosenten for Bachelor samfunnskunnskap 17,6 og 12,5 for Bachelor i politisk økonomi. 1 Dette underbygger erfaringer andre universitet har med å sende ut undersøkelser til studenter. For eksempel har UiO opplevd lav deltakelse når studentene blir bedt om å evaluere studieprogrammer. 5

7 Tabellene viser følgende andelsforskjeller: Kvinner utgjør en større andel i analysegrunnlaget enn menn sammenliknet med populasjonen. I utsendinga utgjør kvinner 56,8 prosent mot 66,7 prosent i analysegrunnlaget. Aldersgruppene 20, 21 og Eldre enn 24 år utgjør en større andel i statistikkgrunnlaget enn i populasjonen. Størst andelsforskjeller mellom populasjon og analysegrunnlag finnes for Bachelor i afrikakunnskap hvor studentene utgjorde 3,7 prosent utsending og 8,0 prosent av svarene. Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag, som er det største programmet, utgjør 88,7 prosent i populasjonen og 81,8 prosent av analysegrunnlaget. 3 Årsaker til frafall Det hadde vært ønskelig å vise årsaker til frafall som var felles for termineringsgruppene og sammenliknet gruppene for likheter og forskjeller. Dette lar seg ikke gjøre fordi antall observasjoner er for få til at det gir mening å vise hvordan antallet fordeler seg på de ulike årsakene etter hvilken gruppe de tilhører. Løsningen er å vise det samlede resultatet for alle gruppene i en tabell, oppsummert i del 3.1. Enkelte spørsmål ble tilpasset etter når studentene sluttet studiene og oversikt over disse resultatene vises i del Årsaker som er felles for termineringsgruppene Årsaken som flest studenter nevner er Usikker på karrieremuligheter etter studiet (25,0 prosent), dernest kommer Jobb, Læringsmiljøet og Personlige forhold med henholdsvis 17,0 prosent, 14,8 prosent og 11,4 prosent. 8,0 prosent oppgir Militær- /siviltjeneste og både Dårlig informasjon om studiet fra NTNUs side og Universitetet var uoversiktelig, klarte ikke å orientere meg oppgis av 6,8 prosent. Tabell 3.1. Oversikter over årsaker til at bachelorstudenter 1) avsluttet studiene studieåret 2006/2007. SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. Antall Prosent Usikker på karrieremuligheter etter studiet 22 25,0 Jobb 15 17,0 Læringsmiljøet (f.eks. undervisning og faglig oppfølging) 13 14,8 Personlige forhold (sykdom, familie, fødsel etc.) 10 11,4 Militær-/siviltjeneste 7 8,0 Dårlig informasjon om studiet fra NTNUs side 6 6,8 Universitetet var uoversiktlig, klarte ikke orientere meg 6 6,8 Trivdes ikke som student i Trondheim 5 5,7 Praktiske forhold (bolig, barnehage, økonomi etc.) 3 3,4 Annet 15 17,0 N=88 1) Studentene startet studiene høsten Kilde=Spørreundersøkelse bachelorstudenter 2007 SVT-fakultetet NTNU. 6

8 Merk at enkelte respondenter har krysset av for flere årsaker til at de sluttet, noe som gjør at andelene i tabellen overstiger 100 prosent. 24 studenter krysset av mer enn én gang, hvor 15 studenter krysset av for 2 årsaker, 7 krysset av for 3 årsaker og 2 krysset av for 4 årsaker. En analyse av denne gruppa viser at det ikke er et tydelig mønster som opptrer. Det er ingen årsaker som forekommer hyppigere sammen enn andre. Imidlertid, hvis vi tar utgangspunkt i studenter som krysset av for Usikker på karrieremuligheter etter studier (hovedårsaken til at studentene slutter), krysset 7 av disse studentene på Universitetet var uoversiktlig, klarte ikke orientere meg og 4 krysset av for Dårlig informasjon om studiet fra NTNUs side. 3.2 Årsaker etter termineringsgruppe Tabell 3.2 viser frekvensoversikten etter årsaker og termineringsgruppe (se side 3 for definisjon av gruppene). N referer til antall personer som kunne svare på spørsmålet, og også i denne tabellen vil prosentandelene overstige 100 fordi kandidatene kunne krysse av for mer enn én årsak. Tabell 3.2. Oversikter over årsaker til at bachelorstudenter 1) avsluttet studiene studieåret 2006/2007 etter termineringsgruppe. SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 1, 2 og 4 terminering: Antall Prosent Takket ja til hø gsko lestu diu m 21 26,6 Takket ja til studium ved annet norsk universitet 11 13,9 Takket ja til annen utdanning enn de ovennevnte 6 7,6 Takket ja til utd an nin g i utlan det 5 6,3 Samb oer/venn er valg te an dre stu dier/annet studiested/fikk ikke studieplass i Trondheim 5 6,3 Takket ja til annet studium ved NTNU 2 2,5 N=79 2 og 4 terminering: Antall Prosent To k stu diep oeng ved NTNU so m del av g rad ved an net lærested 2 3,8 N=52 2 terminering: Antall Prosent Skulle bare samle poeng/ta enkeltemner - - Jeg strøk på eksamen - - N=12 3 terminering: Antall Prosent Jeg var lite motivert for studier 5 55,6 Jeg var dårlig forberedt til eksamen 4 44,4 Jeg betalte bare semesteravgift for å få studentfordeler (rab atter, b olig o.l.) 1 11,1 Bor ikke i T ro ndh eim - - N=9 4 terminering: Antall Prosent Skulle bare samle poeng for å komme inn på annet studium eller ta enkeltemner/årsstudium 11 27,5 Jeg fikk dårlige resultater på eksamen 6 15,0 N=40 1 ) Studentene startet studiene høsten Kilde=Spørreundersøkelse bachelorstudenter 2007 SVT-fakultetet NTNU. 7

9 Oppsummert: Blant studenter som sluttet ved 1., 2. og 4. terminering, nevner 21 respondenter eller 26,5 prosent at de Takket ja til et høgskolestudium, mens 11 respondenter eller 13,9 prosent Takket ja til studier ved et annet norsk universitet. Enkelte takket ja til en annen utdanning enn høgskolestudium og studium ved norsk universitet (7,6 prosent) og utdanning ved utlandet (6,3 prosent). 5 respondenter sluttet også fordi samboer eller venner startet studier et annet sted. 2 av 52 respondenter i 2. og 4. termineringsgruppe oppgir at de tok fag ved SVTfakultet som del av en grad ved et annet studiested. Ingen respondenter som sluttet ved 2 terminering oppga at de skulle bare samle poeng/enkeltemner eller at de sluttet fordi de strøk på eksamen. Når det gjelder studenter som sluttet etter et års studier (3 terminering) svarte 5 av 9 respondenter at de var lite motiverte for studier mens 4 av 9 respondenter var dårlig forberedt til eksamen. En betalte bare semesteravgiften for et studieår for å få studentfordeler. Blant studenter som sluttet etter 4. terminering oppgir 11 av 40 eller 27,5 prosent at de Skulle bare samle poeng for å komme inn på annet studium eller ta enkeltemner/årsstudium. 6 av 40 respondenter sluttet fordi de fikk dårlige resultater på eksamen. 4 Påstander om læringsmiljøet Studentene skulle ta stilling til påstander om læringsmiljøet på skjemaet og resultatene av disse påstandene er oppsummert i tabell 3.1. Også her hadde det vært ønskelig å skille mellom de ulike termineringsgruppene og sammenlikne resultatene, men for få observasjoner begrenser denne muligheten. På grunn av for lav svarprosent er det heller ikke mulig å presentere resultatene på studieprogramnivå. Tabell 4.1. Ulike påstander om læringsmiljø. SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent Totalt Uenig Verken/eller Enig Irrelevant Antall Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Studiet var for teoretisk , , ,5 8 12,9 Det var for mye engelsk pensum ,3 7 11, , ,4 Jeg fikk for lite kontakt med faglærere , , ,5 9 14,5 Det var for store studentgrupper i fagene , , , ,1 Undervisningsformen (forelesninger) passet ikke for meg ,8 9 14, ,8 8 12,9 Jeg syntes arbeidsmengden var for stor , , ,2 8 12,9 Studiet hadde for mange obligatoriske øvinger/oppgaver , , ,0 8 12,9 Studiet var for lite krevende , ,6 9 14, ,4 Jeg trivdes godt med studiet, men sluttet av andre årsaker ,3 5 9, ,7 6 10,9 Jeg var misfornøyd med karaktersetting (for strengt) , , ,0 9 18,0 Jeg lider av eksamensangst ,0 2 25,0 1 12,5 1 12,5 Kilde=Spørreundersøkelse bachelorstudenter 2007 SVT-fakultetet NTNU. Resultatene viser at flertallet var enige i at studiet var for teoretisk (43,5 prosent), at det var for mye engelsk pensum (37,1 prosent), at de fikk for lite kontakt med faglærere (43,5 prosent) og at det var for store studentgrupper i fagene (41,9 prosent). 8

10 Hele 52,7 prosent nevner samtidig at de trivdes godt med studiet men at de sluttet av andre årsaker. 14,5 prosent mente at studiet var for lite krevende. De tre siste påstandene var knyttet til spesifikke termineringsgrupper. Påstanden om trivsel i studiet, men at studentene sluttet av andre årsaker, gikk til studenter i gruppe 1, 2 og 4, mens påstanden om misfornøydhet om karaktersetting gikk til studenter i gruppe 2 og 4. Spørsmål om eksamensangst gikk til studenter som fikk terminert studieretten pga. manglende studiepoengproduksjon, altså gruppe 3. 5 Oppsummering 88 av 653 respondenter svarte på undersøkelsen som gir en svarprosent på 13,5 prosent. Svarprosent varierer mellom kjønn, aldersgrupper og studieprogrammer, som igjen påvirker over- eller underrepresentasjon i utvalget. For eksempel utgjorde kvinner 56,8 prosent i populasjonen mot 66,6 prosent i analysegrunnlaget, som gjør at kvinner er overrepresentert i materialet. Studieprogrammet BSV er underrepresentert ved at det utgjorde 88,7 prosent ved utsending og 81,8 prosent i utvalget. Svarprosenten gir med andre ord en skjevhet i statistikkgrunnlaget som gjør at det ikke må trekkes for bastante konklusjoner fra resultatene av undersøkelsen. I den grad det skal trekkes konklusjoner er følgende tendenser fremtredende. Blant årsakene til at studenter slutter, uavhengig av termineringsgruppe, nevner flertallet at de er usikre på karrieremuligheter etter studiet (25,0 prosent), 17,0 prosent oppgir at de har fått jobb og 14,8 prosent svarer at læringsmiljøet var avgjørende for at de slutter. Det var også enkelte som sluttet på grunn av militærtjeneste (8,0 prosent), mens både dårlig informasjon om studiet fra NTNUs side og at universitet var uoversiktelig utgjorde 6,8 prosent. Ser vi på årsaker til at studenter avsluttet avhengig av termineringsgruppe, svarer flertallet som sluttet i gruppe 1, 2 og 4 at de sluttet fordi det takket ja til andre studier, i gruppe 3 sluttet studentene fordi de var lite motiverte i studiene eller at de var dårlig forberedt til eksamen, mens enkelte i gruppe 4 skulle bare samle nok studiepoeng for å komme inn på et annet studium. Påstander om læringsmiljøet viser at flertallet var enige i at studiet var for teoretisk (43,5 prosent), at det var for mye engelsk pensum (37,1 prosent), at de fikk for lite kontakt med faglærere (43,5 prosent) og at det var for store studentgrupper i fagene (41,9 prosent). Samtidig oppgir over halvparten at de trives som student ved fakultetet, men slutter av andre årsaker. Resultatene fra undersøkelsen bekrefter erfaringer studiekonsulentene ved administrasjonen har gjort. I samtaler med studentene er det mange som nevner at de er usikre på karrieremuligheter etter å ha tatt en bachelorgrad eller at universitetet blir for uoversiktelig. Flere opplever i tillegg at studiene blir for teoretiske, at de får for lite kontakt med faglærere og at de synes at det er for mange studenter i en gruppe. 9

11 Bachelorstudiet er organisert rundt en åpen struktur som på den ene siden gir mange muligheten til å velge fag og fordypninger som de virkelig har interesse av, men som på den annen side samtidig appellerer til ungdom som er usikre med hensyn til forventninger og ambisjoner. Det er mulig at sistnevnte gruppe sliter med å motivere seg og faller igjennom på grunn av at de føler at de forsvinner i universitetssystemet. Hvis en ser på årsakene samlet (og som var felles for alle studentene) er det tre dimensjoner som er viktige. En dimensjon omhandler motivasjon og kan knyttes til de to svaralternativene som fikk høyest svarprosent, nemlig usikker på karrieremuligheter etter studiet og jobb. Dette er personer som har valgt å slutte fordi de vil jobbe eller ikke tror at de får jobb etter studiet. Til sammen utgjør det over 40 prosent av de spurte. En annen dimensjon er læringsmiljøet som omhandler f.eks. undervisning og faglig oppfølging, at universitetet var uoversiktelig og mangelfull informasjon om studiet fra NTNUs side. Disse årsakene kan knyttes til hvordan fakultetet velger å tilrettelegge og organisere studiene. Til sammen utgjør dette i underkant av 30 prosent av årsakene. Den siste dimensjonen er personlige forhold som boligforhold, barnehage, økonomi, etc., trivsel eller andre personlige forhold som utgjør ca. 20 prosent. Resultatene fra undersøkelsen kan tyde på at motivasjon og problemer med den åpne studiestrukturen forklarer i hovedsak hvorfor studentene slutter. Dette blir også bekreftet når studentene må ta stilling til ulike påstander om læringsmiljøet. Majoriteten svarer at de trives men at de sliter med for mye teori, for store grupper og for lite kontakt med faglærer. På bakgrunn av dette er det legitimt å stille seg spørsmålet om fokus bør endres? Hittil har vi kanskje vært for opptatt av å fange opp hvorfor så mange slutter som student på bachelorprogrammene. Hvis mange slutter på grunn av motivasjon eller læringsmiljøet, kan det tyde på at bachelorprogrammene tar opp studenter som i utgangspunktet er usikre og som ikke passer inn i den åpne studiestrukturen som preger universitetet. Det er nærliggende å snu fokuset: Hvilke studenter rekrutteres og trives, avlegger eksamener og fullfører en grad? Hva er det ved læringsmiljøet som gjør at de fullfører bachelorgraden? Eventuelt, selv om de fullfører, hva er det disse studentene mener fakultetet kan forbedre? På bakgrunn av dette: Det foreslås å lage et spørreskjema til studenter som fortsatt er aktive og skal avlegge bachelorgraden ved fakultet. Spørreskjemaet må utvikles for å fange opp hvilke elementer ved læringsmiljøet studentene er fornøyd med og mindre fornøyd med. Fordelen med å sende skjemaet til studenter som fortsatt er studenter ved fakultetet er at de er lettere å nå (per e-post) og at besvarelsene vil komme elektronisk. Samtidig: Det foreslås å gjennomføre denne undersøkelsen en gang til for å sammenlikne resultatene for to årganger. Denne undersøkelsen går ut til studenter som startet på bachelorstudiet i 2007 og sendes i løpet av høsten

12 Appendiks Tabell A2.1. Svar etter alder og kjønn. Antall og prosent. Kjønn Totalt Menn Kvinner Aldersgrupper Antall sendt Antall svart Prosent Antall sendt Antall svart Prosent Antall sendt Antall svart Prosent , , , , , , , , , , , , , , ,2 Eldre enn , , ,4 Totalt , , ,6 Kilde=Spørreundersøkelse bachelorstudenter 2007 SVT-fakultetet NTNU. Tabell A2.2. Antall skjema sendt ut og besvart etter kjønn. Antall og prosent. Prosent utsendt Prosent svart Antall Prosent Antall Prosent Menn , ,3 Kvinner , ,7 Totalt Kilde=Spørreundersøkelse bachelorstudenter 2007 SVT-fakultetet NTNU. Tabell A2.3. Antall skjema sendt ut og besvart etter alder. Antall og prosent. Prosent utsendt Prosent svart Antall Prosent Antall Prosent , , , , , , , ,3 5 5, ,1 5 5,7 Eldre enn , ,2 Totalt Kilde=Spørreundersøkelse bachelorstudenter 2007 SVT-fakultetet NTNU. 11

13 Tabell A2.4. Svar etter terminering og studieprogram. Antall og prosent. 1.terminering 2.terminering Antall utsendt Antall svart Svarprosent Antall utsendt Antall svart Svarprosent BSV , ,1 BSAM ,7 6 BPOLØK ,3 3 BAFR , ,0 USIKKER/HUSKER IKKE 1 Totalt , ,7 3.terminering 4.terminering Antall utsendt Antall svart Svarprosent Antall utsendt Antall svart Svarprosent BSV , ,0 BSAM , ,1 BPOLØK ,3 BAFR ,5 USIKKER/HUSKER IKKE Totalt , ,6 Totalt Antall utsendt Antall svart Svarprosent BSV ,4 BSAM ,6 BPOLØK ,5 BAFR ,2 USIKKER/HUSKER IKKE 1 Totalt ,5 Kilde=Spørreundersøkelse bachelorstudenter 2007 SVT-fakultetet NTNU. Tabell A2.5. Antall skjema sendt ut og besvart etter studieprogram. Antall og prosent. Prosent utsendt Prosent svart Antall Prosent Antall Prosent BSV , ,8 BSAM 34 5,2 6 6,8 BPOLØK 16 2,5 2 2,3 BAFR 24 3,7 7 8,0 USIKKER/HUSKER IKKE 1 1,1 Totalt Kilde=Spørreundersøkelse bachelorstudenter 2007 SVT-fakultetet NTNU. 12

14 Skjema: Termineringsgruppe 1. Bakgrunnsvariabler: Kjønn = Mann Kvinne Alder = Fag/studium du ble tatt opp til: Geografi Idretts- og bevegelsesvitenskap Samfunnsøkonomi Sosiologi Statsvitenskap Sosialantropologi Pedagogikk Psykologi Samfunnskunnskap Politisk økonomi Afrikastudier Usikker/husker ikke Hjemstedskommune = Spørsmål: Hva er årsaken til at du ikke startet på studiet/ikke fullførte første semester? - Takket ja til annet studietilbud Hvilket? (Avkrysningsbokser med Annet universitet/høyskole/utenlandsk utdanning/andre læresteder) - Jobb - Personlige forhold (sykdom, familie, fødsel, annet) - Samboer/venner valgte annet studiested enn Trondheim - Praktiske forhold (bolig, barnehage, etc.) - Militær-/siviltjeneste - Usikker på karrieremuligheter etter studiet - Læringsmiljø (eksempelvis undervisning, faglig og sosial oppfølging) - Dårlig mottak/informasjon fra NTNU ved starten av studiet (begrunn gjerne) - Annet (begrunn:) Hvis du startet på studiet, svar på følgende påstander om læringsmiljø (Helt enig helt uenig): - Studiet var for teoretisk - Jeg trivdes godt med studiet, men sluttet av andre årsaker - Det var for mye engelsk pensum - Jeg fikk for lite kontakt med faglærere - Det var for store studentgrupper i fagene - Undervisningsformen (forelesninger) passet ikke for meg - Jeg syntes arbeidsmengden var for stor - Studiet hadde for mange obligatoriske øvinger/oppgaver - Studiet var for lite krevende 13

15 Termineringsgruppe 2: Bakgrunnsvariabler: Kjønn = Mann Kvinne Alder = Fag/studium du ble tatt opp til: Geografi Idretts- og bevegelsesvitenskap Samfunnsøkonomi Sosiologi Statsvitenskap Sosialantropologi Pedagogikk Psykologi Samfunnskunnskap Politisk økonomi Afrikastudier Usikker/husker ikke Hjemstedskommune = Spørsmål: Hva er årsaken til at du ikke fortsatte å studere på studieprogrammet? - Takket ja til annet studietilbud Hvilket? (Avkrysningsbokser med Annet universitet/høyskole/utenlandsk utdanning/andre læresteder) - Jobb - Personlige forhold (sykdom, familie, fødsel, annet) - Samboer/venner valgte andre studier/fikk ikke studieplass i Trondheim - Praktiske forhold (bolig, barnehage, etc.) - Militær-/siviltjeneste - Universitetet var uoversiktlig, klarte ikke orientere meg - Dårlig informasjon om studiet fra NTNUs side (begrunn gjerne) - Usikker på karrieremuligheter etter studiet - Læringsmiljø (eksempelvis undervisning, faglig og sosial oppfølging) - Tok et semester ved NTNU som del av grad ved annet lærested - Skulle bare samle poeng/ta enkeltemner - Jeg strøk på eksamen - Annet (begrunn:) Svar på følgende påstander om læringsmiljø (Helt enig helt uenig): - Studiet var for teoretisk - Jeg trivdes godt med studiet, men sluttet av andre årsaker - Det var for mye engelsk pensum - Jeg fikk for lite kontakt med faglærere - Det var for store studentgrupper i fagene - Undervisningsformen (forelesninger) passet ikke for meg - Jeg syntes arbeidsmengden var for stor - Studiet hadde for mange obligatoriske øvinger/oppgaver 14

16 - Jeg var misfornøyd med karaktersetting (for strengt) - Studiet var for lite krevende Termineringsgruppe 3. Bakgrunnsvariabler: Kjønn = Mann Kvinne Alder = Fag/studium du ble tatt opp til: Geografi Idretts- og bevegelsesvitenskap Samfunnsøkonomi Sosiologi Statsvitenskap Sosialantropologi Pedagogikk Psykologi Samfunnskunnskap Politisk økonomi Afrikastudier Usikker/husker ikke Hjemstedskommune = Spørsmål: Hvorfor møtte du ikke til eksamen høsten 06/våren 07? - Studerer egentlig ved annet lærested - Jobb - Personlige forhold (eksamensangst, sykdom, familie, fødsel, annet) - Praktiske forhold (bor ikke i Trondheim, økonomi, annet) - Militær-/siviltjeneste - Universitetet var uoversiktlig, klarte ikke orientere meg - Usikker på karrieremuligheter etter studiet - Dårlig informasjon om studiet fra NTNUs side (begrunn gjerne) - Undervisning og faglig oppfølging var for dårlig - Dårlig forberedt til eksamen - Lite motivert for studier - Betalte bare semesteravgift for å få studentfordeler (rabatter, bolig, og lignende) - Annet (begrunn:) Svar på følgende påstander hvis dette var medvirkende årsak(er) til at du ikke fikk avlagt eksamen (Helt enig helt uenig): - Studiet var for teoretisk - Det var for mye engelsk pensum - Jeg fikk for lite kontakt med faglærere - Det var for store studentgrupper i fagene - Undervisningsformen (forelesninger) passet ikke for meg - Jeg syntes arbeidsmengden var for stor 15

17 - Studiet hadde for mange obligatoriske øvinger/oppgaver - Jeg lider av eksamensangst - Studiet var for lite krevende Termineringsgruppe 4. Bakgrunnsvariabler: Kjønn = Mann Kvinne Alder = Fag/studium du ble tatt opp til: Geografi Idretts- og bevegelsesvitenskap Samfunnsøkonomi Sosiologi Statsvitenskap Sosialantropologi Pedagogikk Psykologi Samfunnskunnskap Politisk økonomi Afrikastudier Usikker/husker ikke Hjemstedskommune = Spørsmål: Hva er årsaken til at du ikke fortsatte å studere på studieprogrammet etter ett år? - Takket ja til annet studietilbud Hvilket? (Avkrysningsbokser med Annet universitet/høyskole/utenlandsk utdanning/andre læresteder) - Jobb - Personlige forhold - Samboer/venner valgte andre studier/fikk ikke studieplass i Trondheim - Praktiske forhold (bolig, barnehage, etc.) - Militær-/siviltjeneste - Usikker på karrieremuligheter etter studiet - Læringsmiljø (eksempelvis undervisning, faglig og sosial oppfølging) - Tok et år ved NTNU som del av grad ved annet lærested - Skulle bare samle poeng for å komme inn på annet studium - Skulle bare ta enkeltemner/årsstudium - Universitetet var uoversiktlig, klarte ikke orientere meg - Dårlig informasjon om studiet fra NTNUs side (begrunn gjerne) - Fikk dårlig resultater på eksamen - Annet (begrunn:) Svar på følgende påstander om læringsmiljø (Helt enig helt uenig): - Studiet var for teoretisk - Jeg trivdes godt med studiet, men sluttet av andre årsaker - Det var for mye engelsk pensum 16

18 - Jeg fikk for lite kontakt med faglærere - Det var for store studentgrupper i fagene - Undervisningsformen (forelesninger) passet ikke for meg - Jeg syntes arbeidsmengden var for stor - Studiet hadde for mange obligatoriske øvinger/oppgaver - Jeg var misfornøyd med karaktersetting (for strengt) - Studiet var for lite krevende 17