Econas studentundersøkelse Økonomistudentene: God utdanning tilpasset arbeidsmarkedet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Econas studentundersøkelse Økonomistudentene: God utdanning tilpasset arbeidsmarkedet"

Transkript

1 Econas studentundersøkelse 2016 Økonomistudentene: God utdanning tilpasset arbeidsmarkedet 1

2 1 Hovedfunn Studiekvalitet Godt tilfredse: De aller fleste studentene er stort sett godt fornøyde med studiestedet sitt. Det er imidlertid variasjoner i hvor tilfredse studentene er avhengig av lærestedene, og særlig når en bryter ned på flere variabler. Ingen tydelige grunner: Det er vanskelig å konkludere med at det er noen særtrekk ved lærestedet, som for eksempel størrelse, som forklarer score på studenttilfredsheten. Undervisningskvalitet scorer lavest: Undervisningskvalitet scorer jevnt over svakere enn faglig- og sosialt miljø. Her er det spesielt forhold knyttet til kontakten mellom underviser og studenter som trekker ned. Blir bedre rustet for arbeidslivet av å studere: Studentene mener de gjennom studiene har opparbeidet seg ferdigheter som trengs i arbeidslivet. Intership for de få: Drøyt 15 prosent oppgir å ha hatt internship. En av tre av de som har søkt intership har fått det. Forventninger og tilpasning til arbeidslivet Får relevant jobb: 46 prosent av de nyutdannede hadde fått jobb i slutten av mai. I 2015 var det 53 prosent som hadde fått jobb. I overkant av 80 prosent av de som har fått jobb er over middels tilfreds med jobben de har fått. Realistisk forventninger: Studentene har realistiske forventninger til lønnsnivå som nyutdannede. Også andelen som ønsker å bli leder med tre av fire er realistisk. En betydelig andel har ønske om å jobbe i utlandet, men det er bare en liten del av disse som har en klar plan om å jobbe i utlandet eller starte egen virksomhet. Dette gjenspeiler Econas medlemsmasse for øvrig. Konsulent, revisjon og bank og finans er mest attraktivt: Både som arbeidsgivere og som faglige områder scorer disse bransjene godt i popularitet blant studentene. Revisjon elsket og hatet: En snau tredjedel vil, og en snau tredjedel vil ikke jobbe innen regnskap og revisjon. 2

3 2 Forord Econa er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomiskadministrative fag. Vi har drøyt medlemmer, hvorav 3359 er studentmedlemmer. Econas studentundersøkelse ble gjennomført i månedsskiftet mai-juni. Vi har gjort noen omlegginger fra siste tre års undersøkelser. NOKUT samler inn data for tidsbruk på skole, derfor har vi i år sett bort fra spørsmål knyttet til tidsbruk og motivasjon i år. Vi har beholdt spørsmål knyttet til subjektiv opplevelse av studiekvalitet og heller stilt spørsmål knyttet til forventninger/ønsker til arbeidslivet etter fullført utdanning. Rapporten er bygget opp i fire hoveddeler, først kort om respondentene og gjennomføringen av undersøkelsen, deretter hoveddelen som er om studentenes forventninger og ønsker i arbeidsmarkedet, fulgt av tilfredshet med studietilbudet, og til slutt en kort oppsummering. En oversikt over hovedfunnene finner du på forrige side. Rapporten er utarbeidet av analytiker Atle Kolbeinstveit i Econas fag- og karriereavdeling. Innhold 1 Hovedfunn Forord Om gjennomføringen Hvem er respondentene? Ønsker og tilpasning til arbeidslivet Internship introduksjon til arbeidslivet Ønsker for framtiden Ambisjoner Vurdering av bransjer, arbeidsoppgaver og arbeidsgivere Har studentene det arbeidsgiver ønsker og hvilken rolle har studiene hatt? Tilfredshet med lærestedets faglige tilbud Konklusjon

4 3 Om gjennomføringen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 19. mai til 13. juni Det er sendt ut to påminnelser i tillegg til den ordinære utsendingen. Svarprosent: 26 prosent Respondenter: respondenter født før 1985 er utelatt fra analysene. Eldre studenter skiller seg fra de yngre, derfor er det satt en øvre grense på alder for å være med i analysene i denne rapporten. Skalabruk Hvis ikke annet er nevnt er skalabruken fra 1-7, hvor 1 er dårligste score og 7 beste score. «Vet ikke» er et alternativ for de spørsmål der det er naturlig. 4

5 4 Hvem er respondentene? Tabell 1 Respondenter fordelt etter lærested Studiested Antall Andel Snittalder Andel bachelo r/ master Andel førsteårsstudenter NHH ,8% 24,5 38/62 14% BI Oslo 90 10,9% 25,1 43/57 2% NTNU (tidligere HHiT) 75 9,1% 23,8 63/37 24% UiA (Universitet i Agder) 57 6,9% 23,9 51/49 9% UiT (Universitet i Tromsø) 48 5,8% 24,1 65/35 19% CBS (Copenhagen Business School) 44 5,3% 23,5 55/45 23% NMBU 38 4,6% 25,6 26/74 5% Norge ellers 37 4,5% 2 59/41 5% Utlandet - ellers 36 4,4% 24,1 50/50 11% HiOA (Høgskolen i Oslo og Akershus) 34 4,1% 25,4 56/44 6% Nord Universitet (tidligere Handelshøgskolen i Bodø) 33 4,0% 2 36/64 12% UiS (Universitet i Stavanger) 27 3,3% 24,2 41/59 4% HiB (Høgskolen i Bergen) 24 2,9% 23,3 96/4 33% HiM (Høgskolen i Molde) 21 2,5% 2 62/38 24% BI Bergen 21 2,5% 22,3 100/0 52% HSN (Høgskolen i Sørøst-Norge, tidligere Høgskolen i Buskerud og Vestfold) 20 2,4% 24,2 50/50 15% Totalt % 24,4 50/50 14 % Svarprosenten for læresteder varierer noe. NHH, NTNU og UiA har høyest svarprosent, mens CBS og UiT har betydelig lavere svarprosent. Alder på studentene varierer, hvor tendensen er at jo mer etablert et studiested er, dets yngre er studentene. En bør ikke legge for mye i en slik sammenheng ut fra tallmaterialet da grunnlaget for de aller fleste lærestedene er tynt. Det må også sees i sammenheng med andelen på bachelornivå og førsteårsstudenter på bachelornivå. Typisk vil alderen på BI Bergen og HiB som i utgangspunktet kun har bachelorgrad være lavere enn for de som også har masterstudenter. Figur 1: Fordeling etter hvor respondentene er i studiet. 5 år; 27% 4 år; 23% 1 år; 14% 3 år; 22% 2 år; 14% I Econas medlemsmasse er det slik at en stor andel av respondentene befinner seg sent i studieløpet. Det preger naturligvis fordelingen av respondenter slik at det er en 50/50 fordeling mellom masternivå og bachelornivå. De to første studieårene er underrepresentert. 5

6 5 Ønsker og tilpasning til arbeidslivet I denne delen presenterer vi spørsmål knyttet til forventninger til arbeidslivet. Vi begynner med masterstudentene og om de har fått jobb. Figur 2: Har du fått jobb etter endt utdanning? 11% 54 % 46 % Ja Nei 89% *Siste års masterstudenter *1. år masterstudenter Andelen av avgangsstudenter som hadde fått seg jobb har sunket fra 54 prosent i 2015 til 46 prosent i Det er som ventet. Econas lønnsundersøkelse fra 2015 viser at arbeidsmarkedet responderer noe tregere enn hvordan konjunkturene presenteres i mediebildet. På begynnelsen av 2000-tallet oppga over 30 prosent å være ledige 6 måneder etter endt utdanning. I fjor var ledigheten pr 1. september blant nyutdannede 15 prosent. Econa forventer noe høyere ledighet blant nyutdannede i 2016 enn i 2015 med grunnlag i erfaringene fra konjunkturnedgangen på og begynnelsen av 2000-tallet. Vi forventer likevel at ledigheten vil være på et lavere nivå enn på begynnelsen av 2000-tallet. Funnene fra årets studentundersøkelse bygger opp om at det er en rimelige forventning. 6

7 Figur 3: I hvilken grad er jobben du har fått drømmejobben? 25% 35% 21% 9% 2% 0 0 5% Vet ikke 1 I svært i svært liten stor grad grad Figuren viser tydelig at de nyutdannede som har fått jobb er godt eller svært godt tilfreds med jobben. I underkant av 10 prosent opplever jobben som et godt stykke fra «drømmejobben». Dette samsvarer med tidligere undersøkelser. Her kan det påpekes at det er en sammenheng mellom det å ha fått jobb, og jobbens relevans, sett opp mot karakterer fra studiene. De med høyere karakterer har i større grad fått en relevant jobb før endte studier. 5.1 INTERNSHIP INTRODUKSJON TIL ARBEIDSLIVET Som ventet er det kun en liten andel som har hatt internship. Det er flere masterstudenter som har hatt internship, det skyldes at flere har søkt, men også at det er betydelig større sjanse for å få det jo senere i studiet du er. Omtrent en av tre har søkt internship, og av de som har søkt er det omtrent en av tre som får det. 7 prosent av de som har hatt det oppgir at de ikke har søkt. En mindre andel kvinner søker internship. Figur 4: Forhold til internship 60% 50% 48% 40% 30% 32% 20% 16% 10% 0% Du planlegger å søke internship i en virksomhet Du har søkt internship i en virksomhet Du har hatt internship i en virksomhet 7

8 5.2 ØNSKER FOR FRAMTIDEN Hvilken arbeidstilknytning, hvilke bransjer og hvor mye ansvar ønsker Econas studenter i framtiden? Og hvilke forventninger har de? Figur 5: Hvor viktig er det for deg å oppnå følgende: Årslønn over en million (i dagens verdi) Topplederposisjon Lederposisjon Fagansvar Personalansvar 4,0 4,4 3,8 4,5 4,2 4,7 4,6 4,6 5,1 5,4 3,0 3,5 4,0 4,5 5,5 Det er til dels store forskjeller i prioriteringene mellom menn og kvinner. Menn vil gjerne ha lederansvar, men i mindre grad enn kvinner ønsker de personalansvar. Lønn er det som skiller kjønnene mest. Menn prioriterer lønn klart høyere. Forskning har vist sammenheng mellom lønnsforventninger og lønn. Dette funnet viser at ulik prioritering kan være en grunn til at kvinner i snitt tjener mindre enn menn i Econas medlemsmasse. Dette styrkes av at menn også i større grad ønsker å få en topplederposisjon enn kvinner. Kvinner Menn Alle Ambisjoner Tabell 2 Lønnsforventning til første jobb etter fullført mastergrad Kull Snitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle kr kr kr kr år kr kr kr kr år kr kr kr kr år kr kr kr kr år kr kr kr kr år kr kr kr kr 224 8

9 Figur 6: Svar på påstanden: «Du kunne tenke deg å bli leder?» 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 78% 82% 75% 17% 19% 14% 5% 4% 6% Riktig Feil Vet ikke Alle Bachelor Master Sett opp mot Econas lønnsstatistikk er det en rimelig forventning at rundt fire av fem på et tidspunkt i karrieren vil bli leder. På den annen side, med stadig flere høyt utdannede vil nok en større andel gå «fagveien» uten lederansvar i framtiden. Figur 7: Svar på påstanden: «Du kunne tenke deg å starte egen virksomhet» 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 45% 41% 36% 32% 31% 29% 30% 27% 28% Riktig Feil Vet ikke Alle Bachelor Master Det er interessant å merke seg at kun en av tre utelukker det å starte egen virksomhet. Figur 8: Svar på påstanden: «Du kunne tenke deg å jobbe i utlandet» 70% 60% 60% 62% 58% 50% 40% 30% 20% 17% 16% 18% 23% 23% 24% 10% 0% Riktig Feil Vet ikke Alle Bachelor Master 9

10 I stor grad vil studentene bli ledere, og majoriteten av studentene kan tenke seg å jobbe i utlandet. Det er mer usikkerhet knyttet til det å starte egen virksomhet. Bachelorstudentene har et større ønske om å bli leder og starte egen virksomhet enn masterstudentene. Sannsynligheten for å bli leder henger godt sammen med ønskene studentene oppgir hvis en sammenlikner med tall fra Econas lønnsstatistikk. Det imidlertid langt lavere sannsynlighet for at de vil jobbe i utlandet eller starte egen virksomhet enn andelen som sier at de kan tenke seg å gjør det. Figur 9: Du vil bli leder, vil du si at du har klare planer om å bli leder? 60% 50% 48% 50% 46% 40% 35% 33% 37% 30% 20% 17% 17% 16% 10% 0% Ja Nei Vet ikke Alle Bachelor Master Halvparten mener de har klare planer om å bli leder. For de to andre delene om å starte egen virksomhet eller jobbe i utlandet er andelene med klare planer på en av fire når det gjelder gründerplaner og en av tre når det gjelder å jobbe i utlandet. Altså er det 10 prosent som det er rimelig sannsynlig at vil starte egen virksomhet, og 20 prosent som kan komme til å jobbe i utlandet. Econa har dessverre ikke god statistikk på hvor mange som har jobbet i utlandet eller startet egen virksomhet, men at rundt 5 prosent starter egen virksomhet og at rundt 10 prosent i løpet av karrieren har et opphold i utlandet framstår ikke som urimelig gitt det lille Econa har av informasjon i medlemsregister og tidligere lønnsundersøkelser. Figur 10: Hvorfor kan du ikke tenke deg å bli leder Tror ikke jeg er rett person til å bli leder 63% Vil ha et mer balansert privatliv 56% Har ikke noe ønske om å få makt 46% Orker ikke å måtte forholde meg til personalansvar 22% Det er for mye jobb 17% Lønn motiverer ikke nok 7% Annet 0% 10

11 Figur 11: Hvorfor kunne du tenke deg å bli leder? Jeg ønsker å lede et team til å oppnå gode resultater Ønsker å utvikle meg som person 68% 73% Vil jobbe på et strategisk nivå 55% Bedre lønn Ønsker å utvikle andres karriere 26% 24% Vil vise at jeg duger 16% Må ha lederposisjon for å kunne påvirke Jeg liker å bestemme Det er bedre å lede enn å bli ledet Annet, skriv: Ønsker å oppnå makt 9% 7% 5% 4% 2% Opplever studentene at de er egnet til å være leder er motivasjonen stort sett at man ønsker å utvikle seg selv eller skape resultater sammen med andre. Menn som ikke ønsker å bli leder er klart mer skeptiske til det å få personalansvar enn kvinner, mens kvinner i større grad enn menn ønsker balansert privatliv. Av de som ønsker å bli leder begrunner kvinner det i større grad enn menn med at de ønsker å utvikle seg selv eller et team, mens menn begrunner det med at de ønsker å jobbe strategisk i større grad enn kvinner. Lønn er viktigere for menn. 28 prosent av menn oppgir lønn som grunn for å bli ledre mot 22 prosent av kvinnene. 58 prosent av de som ikke vil starte egen virksomhet oppgir økt økonomisk risiko som en av de tre viktigste grunn.. 32 prosent av de som kan tenke seg å starte egen virksomhet bruker økonomisk gevinst som grunn for å starte egen virksomhet. 11

12 Figur 12: Hva er grunnene til at du vil starte egen virksomhet Vil skape noe Like å bygge opp noe nytt 53% 78% *Maksimalt tre grunner per respondent Vil ha friheten det gir å styre egen hverdag 51% Vil bruke egen kreativitet 49% Vil utfordre det etablerte markedet Jeg ser muligheten til å gjøre gode penger 32% 35% Jeg liker å jobbe alene Jeg er en klassisk gründertype 8% 8% Annet 2% Det å delta i et sosialt fellesskap er også viktig for studentene, nær halvparten av de som ikke vil starte egen virksomhet oppgir det som grunn, mens kun 8 prosent av de som vil starte egen virksomhet sier at «at de liker å jobbe alende» er grunn for å begynne for seg selv. Figur 13: Hva er grunner til at du ikke vil starte egen virksomhet Ønsker ikke å ta den økonomiske risikoen Ønsker å ta del i større arbeidsfellesskap 47% 58% *Maksimalt tre grunner per respondent Det ligger utenfor det jeg vurderer 40% Det er for mye arbeid 25% Det er større muligheter innenfor det etablerte arbeidslivet 19% Det er for ansvarsfullt 13% Annet 7% 12

13 Figur 14: Hvorfor vil du jobbe i utlandet Spennende å arbeide i en annen kultur Utfordre meg selv/komfortsonen Karrierebygging Lære meg språk Høyere inntektsmuligheter 10% 46% 53% 81% 86% Studenter som vurderer å jobbe i utlandet gjør det primært for å prøve noe nytt og spennende og samtidig gi seg selv en utfordring. Rundt halvparten mener også at det kan være karrierebyggende. Det at man lærer et språk er et godt argument for snaut halvparten. Annet 3% Figur 15: Hvorfor vil du ikke jobb i utlandet Liker meg best i Norge Har ikke vurdert det som et relevant alternativ Mister gode sosiale- og økonomiske rettigheter i Norge 22% 41% 76% Blant de som ikke vurderer jobb i utlandet er tilhørighet til Norge viktigst, samt at det ikke er vurdert som et reelt alternativ. Annet 16% Har ikke noe behov for å utforske andre kulturer 14% Mer usikre inntekter Redd for å miste karrièremuligheter i Norge 3% 7% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 13

14 5.2.2 Vurdering av bransjer, arbeidsoppgaver og arbeidsgivere Konsulenttjenester er det flest studenter vil jobbe med. Færrest masterstudenter vil jobbe med sosialt ansvar/csr og markedsføring. Nivå (bachelor/master) på studiene skiller lite. Den generelle trenden om at menn finner olje- og gassvirksomhet som et attraktivt sted å jobbe står seg både ved spørsmål om hvor man vil jobbe og hvor man helst ikke vil jobbe. Menn oppgir i adskillig mindre grad enn kvinner at sosialt ansvar/csr, humanitært arbeid og HR er attraktive arbeidsplasser. Det virker som om økonomistudentene har et elsk hat forhold til regnskap og revisjon. En snau tredjedel vil jobbe der, og en snau tredjedel foretrekker ikke å jobbe innenfor bransjen. Figur 16: Hva ønsker du aller helst å jobbe med av følgende alternativer? *Maksimalt fire alternativer MARKEDSFØRING MEDIA OG KOMMUNIKASJON HELSETJENESTER ØKONOMISTYRING STATSFORVALTNING KOMMUNAL FORVALTNING BANK, FINANS OG/ELLER FORSIKRING MILJØ- OG KLIMA OLJE- OG GASSVIRKSOMHET SOSIALT ANSVAR/CSR HUMANITÆR ARBEID HR (HUMAN RESOURCE MANAGEMENT) KONSULENTTJENESTER REGNSKAP OG REVISJON 7% 4% 5% 7% 5% 6% 25% 19% 22% 19% 15% 17% 16% 19% 18% 19% 11% 15% 9% 19% 14% 8% 17% 16% 7% 12% 14% 30% 32% 31% Det er også noen skiller mellom masternivå og bachelornivå. Bachelorstudenter finner markedsføring, bank og finans og HR klart mer attraktivt enn masterstudenter, som på sin side oppgir regnskap og revisjon og konsulenttjenester som mer attraktivt enn bachelorstudentene. 23% 26% 33% 53% 61% 57% 50% 54% 58% 61% 66% 68% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Kvinner Menn Alle 14

15 Figur 17: Hvor vil du helst ikke jobbe? ALT ER OK 16% 15% 15% MARKEDSFØRING 24% 22% 23% MEDIA OG KOMMUNIKASJON 13% 19% 16% HELSETJENESTER 24% 27% 30% ØKONOMISTYRING 8% 5% 7% STATSFORVALTNING 10% 17% 13% KOMMUNAL FORVALTNING 25% 29% 27% BANK, FINANS OG/ELLER FORSIKRING 6% 11% 8% MILJØ- OG KLIMA 13% 17% 20% OLJE- OG GASSVIRKSOMHET 14% 23% 18% SOSIALT ANSVAR/CSR 10% 17% 23% HUMANIÆRT ARBEID 14% 20% 27% HR 12% 18% 25% KONSULENTTJENESTER 4% 2% 3% REGNSKAP OG REVISJON 30% 27% 29% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% Kvinner Menn Alle Figur 18: De 30 mest populære arbeidsgiverne blant studentene: Trenden fra figur 15 og 16 vises også tydelig igjen når en spør om hvilke tre arbeidsgivere studentene helst kunne tenke seg å jobbe for. DNB er markedsledende innenfor bank og er den arbeidsgiveren som er nevnt flest ganger. Bank, finans og konsulenttjenester står for omtrent halvparten av nevnte arbeidsgivere. 15

16 Tabell 3: 30 mest populære arbeidsgivere. Nummer Arbeidsgiver Antall Andel 1 DNB % 2 PWC % 3 EY % 4 Deloitte 76 4 % 5 KPMG 67 3 % 6 McKinsey 52 3 % 7 BCG 51 3 % 8 BDO 44 2 % 9 Nordea 42 2 % 10 Statoil 41 2 % 11 Danske Bank 31 2 % 12 Orkla 28 1 % 13 Norgesbank 27 1 % 14 Sparebank 1 (alle) 23 1 % 14 Google 23 1 % 16 Utenriksdepartementet 20 1 % 17 Capgemini 19 1 % 18 Pareto 18 1 % 18 Innovasjon Norge 18 1 % 18 Finansdepartementet 18 1 % 18 Accenture 18 1 % 21 Telenor 17 1 % 22 Statkraft 15 1 % 23 Kommune (alle) 14 1 % 23 Microsoft 14 1 % 23 Staten 14 1 % 23 Visma 14 1 % 23 Marine Harvest 14 1 % 28 Skatteetaten 12 1 % 28 Handelsbanken 12 1 % 30 Hydro 11 1 % 30 Forsvaret 11 1 % 16

17 5.2.3 Har studentene det arbeidsgiver ønsker og hvilken rolle har studiene hatt? Jevnt over mener studentene at de har egenskaper som arbeidsgivere på mer generell basis søker hos høyt utdannede 1, og ifølge studentene har studiene hatt en vesentlig rolle i å forme dette. Ser vi på medlemmenes arbeidsmarkedstilknytning er det et rimelig bilde studentene tegner opp, masterutdannede kandidater innen økonomisk-administrative fag er attraktive i arbeidsmarkedet. Det forventes hyppigere endringer i arbeidsmarkedet i framtiden enn før. Det er derfor gledelig at evnen til å tilegne seg ny kunnskap scorer høyt med hensyn på hva studentene mener de har, og ikke minst at studiene i stor grad har bidratt til å utvikle denne evnen. Evne til å kunne uttrykke seg er viktig, det er spydspissen i å kunne anvende tilegnet kunnskap. Studentene opplever at utdanningen i middels grad bidrar til å utvikle ferdigheten. Tabell 4: I hvilken grad mener du at du oppfyller egenskapene nedenfor? *Skala 1-5, hvor 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Snitt Median Nedre kvartil Øvre kvartil Evne til å tilegne seg ny kunnskap 4, Evne til å samarbeide 4, Evne til selvstendig kritisk tenkning 4, Evne til å jobbe under press 4, Analytiske ferdigheter 4, Evne til å formidle et budskap 4, Faglig og teoretisk kunnskap 3, Tabell 5: I hvilken grad mener du at studiene til å nå har forbedret disse egenskapene? *Skala 1-5, hvor 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Snitt Median Nedre kvartil Øvre kvartil Faglig og teoretisk kunnskap 4, Evne til å tilegne seg ny kunnskap 4, Analytiske ferdigheter 4, Evne til å samarbeide 3, Evne til å jobbe under press 3, Evne til selvstendig kritisk tenkning 3, Evne til å formidle et budskap 3, Det er verdt å merke seg at evnen til selvstendig kritisk tenking scorer relativt lavt, sammenliknet med de andre faktorene. Det er en sentral del av dannelsesperspektivet i utdanningen og en bør kanskje ha høyere forventninger på dette punktet. 1 Kompetanse Universitetsutdanningenes synlighet og relevans og samfunnets behov. 17

18 6 Tilfredshet med lærestedets faglige tilbud Jevnt over et studenter som studerer økonomisk administrative fag meget godt fornøyd med lærestedet, og tilfredsheten har holdt seg stabil de siste fire årene. Det er bra. Også i år er det sånn at de yngste er mest fornøyd. Det er imidlertid motsatt sammenheng med hvor langt man er kommet i studiene, de som har kommet lengst er mest fornøyd. Slik var det ikke i 2013, mens vi har sett en tendens mot at de mer erfarne studentene har blitt mer tilfredse de siste årene sammenliknet med de minst erfarne studentene. Slik sett kan en anbefale studenter å bli raskt ferdig med studiene. Den opplevde tilfredsheten varierer noe mellom lærestedene og er med et par unntak stabil for det enkelte lærestedet over tid og ikke minst stabil over tid totalt sett over tid. Alle skalaer er fra 1-7. Det var mulig å svare «vet ikke». Det er 8 som har svart «vet ikke» og de er utelatt fra gjennomsnittsberegningene. Figur 19: Tilfredshet med skolen og studietilbudet sett under ett (læringsmiljø, studiemiljø, utenomfaglig miljø) Total 5,3 BI - Bergen 5,7 NHH 5,6 CBS 5,6 Annen i utlandet 5,5 HH i Bodø 5,4 HH v/ NMBU 5,3 NTNU 5,3 UiA BI - Oslo 5,1 Norges ellers HiOA HiB UiS UiT HSN 4,7 HiM 4,6 3,0 3,5 4,0 4,5 5,5 6,0 6, *Tallet er gjennomsnittstallet for

19 Totalt sett er studentene mindre fornøyde med undervisningen enn de er med studiene som helhet. Studentene i utlandet opplever at undervisningen som bedre enn studentene i Norge. Variasjonene i opplevd undervisningskvalitet ved norske læresteder er små. Figur 20: Sammenslått av rangeringer som går undervisningskvalitet Utlandet - ellers * N:764 (krever at alle spørsmål er besvart) NHH CBS BI Bergen HiOA NMBU HSN HiB Totalt Norge ellers BI Oslo Nord Universitet UiA 4,4 4,4 4,3 4,3 4,3 4,3 4,2 4,2 4,2 4,0 4,0 3,9 Variabler som inngår er: Foreleser holder gjennomgående høy kvalitet, Forelesningene bygger på pensum Forelesningene bringer praksis inn i teori Foreleser brukt studentene aktivt i undervisningen Tilfredshet med omfang på tilbakemeldinger på eget arbeid Tilfredshet med kvalitet på tilbakemeldinger på eget arbeid HiM NTNU UiS 3,9 3,9 3,9 Variasjonen mellom lærestedene er klart mindre enn hvis en ser på enkeltvariabler. UiT 3,7 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 6,0 Figur 21: Foreleserne holder gjennomgående høy kvalitet BI Bergen Utlandet - ellers NHH HiOA Norge ellers CBS NTNU Totalt HSN NMBU BI Oslo HiB UiS UiA Nord Universitet HiM UiT 3,9 3,9 4,2 4,3 4,3 5,1 4,8 4,7 4,6 4,6 4,5 5,7 Landssnittet er marginalt lavere enn for 2015 og noe høyere enn i 2014 og BI Bergen fikk også høyest score i fjor. Universitet i Tromsø fikk også i 2015 og 2013 lavest score og var i bunnsjiktet i Det er første gang et lærested har scoret under middels (4 på skalaen). 3,0 3,5 4,0 4,5 5,5 6,0 19

20 Figur 22: Forelesningene bygger på pensum BI Bergen Utlandet - ellers NTNU CBS NHH Norge ellers HiOA Totalt NMBU BI Oslo HiB HSN HiM Nord Universitet UiA UiT UiS 5,8 5,8 5,7 5,7 5,7 5,6 5,6 5,5 5,4 5,3 5,3 5,3 5,1 5,1 Landssnittet er marginalt lavere i 2016 sammenliknet med 2015 og I 2015 hadde Nord Universitet (Bodø) betydelig bedre score enn i 2014, mens det i 2016 er mer på linje med i ,0 4,5 5,5 6,0 Figur 23: Forelesningene bringer praksis inn i teori Utlandet - ellers CBS HSN Norge ellers HiB NHH BI Bergen BI Oslo HiOA Totalt NMBU HiM NTNU Nord Universitet UiS UiA UiT 3,7 3,6 3,6 3,4 3,4 4,4 4,4 4,4 4,3 4,2 4,2 4,2 4,1 4,0 4,0 4,8 Også i år synker snittet på denne variabelen marginalt. Det vil si at scoren på denne variabelen ligger rett over middels (4,0 på skalaen). 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,5 20

21 Figur 24: Foreleser bruker studentene aktivt i undervisningen Utlandet - ellers CBS HiOA Norge ellers HiB HSN BI Bergen BI Oslo NMBU Totalt UiS NHH NTNU Nord Universitet UiT UiA HiM 2,7 3,2 3,2 3,2 3,1 3,8 3,6 3,6 3,6 3,6 3,9 3,8 3,8 4,3 4,3 4,1 4,5 Denne variabelen har også sunket marginalt fra Alle de tre øverste i år var i bunnsjiktet i fjor. Mest merkverdig er at CBS har gjort et byks fra en score på i overkant av 3 til godt over 4. Involvering av studenter i undervisningen kan være en måte å oppfylle det uttalte ønske om at studenter skal bli forskere og undervisere i framtiden. Imidlertid viser studentundersøkelsen fra 2015 at det er tvilsomt at det vil gi mer innsats og bedre resultater for studentene. 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Figur 25: Tilfredshet med omfanget av og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid Utlandet - ellers HiM HSN HiB NMBU Omfang av og kvaliteten på tilbakemeldinger har tradisjonelt sett vært blant de områdene studentene har vært minst fornøyd med. Så er også tilfellet i år. Scoren på omfanget er marginalt bedre enn i fjor, mens score på kvalitet er lik. Nord Universitet UiA NHH Norge ellers UiS Totalt HiOA UiT BI Oslo CBS BI Bergen NTNU 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Kvalitet Omfang 21

22 Figur 26: Tilfredshet med omfanget av organisert undervisning (seminar organisert av institusjonen, prosjektarbeid, case/rollespill etc) utover de tradisjonelle forelesningene Utlandet - ellers BI Bergen CBS NHH NMBU HiB Totalt Nord Universitet BI Oslo HiOA UiS Norge ellers UiT NTNU HSN HiM UiA 4,4 4,3 4,1 4,0 4,0 3,9 3,8 3,8 3,7 3,5 3,5 3,5 3,5 3,4 4,6 Totalt sett er det samme score som i Imidlertid er det stor variasjon for enkelte læresteder. Variasjon i undervisningsformer har tidligere vært framhevet som ønskelig i studentundersøkelsen. Det er liten grunn til å tro at det har endret seg. 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,5 Figur 27: Tilfredshet med det pedagogiske opplegget BI Bergen Utlandet - ellers HiOA CBS HSN NHH NMBU Totalt Norge ellers HiM UiS UiA BI Oslo NTNU HiB Nord Universitet UiT 4,6 4,6 4,4 4,4 4,4 4,3 4,3 4,2 4,2 4,2 4,2 4,1 4,1 4,1 4,0 4,8 Det er selvsagt ønskelig at det pedagogiske opplegget blir bedre på generelt nivå. Det er få læresteder som scorer nær fem i snitt som ville vært en tilfredsstillende score. 3,0 3,5 4,0 4,5 22

23 Figur 282: Tilfredshet med det sosiale og faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet/lærestedet Totalt NHH CBS NTNU Nord Universitet BI Bergen NMBU Utlandet - ellers HiOA UiA BI Oslo HiB UiT UiS HiM HSN Norge ellers 5,4 5,6 5,7 5,6 5,6 5,4 5,6 5,3 5,7 5,6 5,4 5,1 5,5 4,8 4,8 4,7 5,5 4,5 4,8 4,4 4,5 4,4 3,0 3,5 4,0 4,5 5,5 6,0 Studentene er gjennomgående fornøyd med det sosiale miljøet. Tilfredsheten med det sosiale miljøet er noe større enn med det faglige miljøet. Scoren er for begge variablene marginalt lavere enn i fjor. HiB har hatt et markant fall fra verdier nær 6 til rundt 5. NHH har betydelig høyere score i 2016 enn 2015, men har noe lavere enn i NNHs endring av score har innvirkning på snittet ellers, slik at det for flere læresteder er en svak eller marginal nedgang fra Faglig miljø Sosialt miljø Figur 29 Tilfredshet med valgfagstilbudet (Skolen har valgfagene jeg etterspør) 6,0 5,5 4,8 4,8 5,3 5,3 5,4 Det er positivt at alle lærestedene scorer middels eller høyere i snitt på denne variabelen. 4,5 4,0 4,0 4,0 4,1 4,3 4,3 4,4 4,5 4,5 3,5 3,0 23

24 Figur 30: Tilfredshet med utvekslingstilbudet (Skolen legger til rette for utveksling) BI Bergen CBS NHH BI Oslo UiA Utlandet - ellers NMBU Totalt NTNU HSN UiS Nord Universitet HiOA HiM UiT Norge ellers HiB 4,6 5,4 5,4 5,4 5,3 5,1 6,4 6,3 6,2 6,1 6,0 5,9 5,9 5,8 5,8 Dette er en ordentlig gladsak. Studentene er meget godt fornøyd med tilrettelegging for utveksling. De største lærestedene BI, NHH og CBS scorer best. Utveksling er også de små lærestedenes mulighet til å være større enn seg selv. 4,0 4,5 5,5 6,0 6,5 24

25 7 Konklusjon Studentene er godt fornøyde med studiestedet sitt. De er imidlertid ikke mer enn rett rundt middels tilfreds med forhold knyttet til studiekvalitet. Her er det som tidligere studentundersøkelser har vist rom for forbedringer i kontakten mellom lærekrefter og studenter. Det er svært positivt at den økonomisk-administrative utdanningen i stor grad bidrar til å utdannede arbeidskraft arbeidsmarkedet trenger. Utdanning er et vesentlig bidrag i at arbeidskraften de nyutdannede har er relevant for arbeidsmarkedet. Studentene har også realistiske forventninger til hvilke muligheter de har i arbeidsmarkedet. 25

ECONAS STUDENTUNDERSØKELSE 2014. Om tidsbruk, motivasjon, opplevd studiekvalitet, økonomi og jobbpreferanser

ECONAS STUDENTUNDERSØKELSE 2014. Om tidsbruk, motivasjon, opplevd studiekvalitet, økonomi og jobbpreferanser ECONAS STUDENTUNDERSØKELSE 2014 Om tidsbruk, motivasjon, opplevd studiekvalitet, økonomi og jobbpreferanser 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Hovedfunn... 4 3. Om gjennomføringen... 4 4. Hvem er respondentene?...

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE ECONAS LØNNSUNDERSØKELSE 2013

SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE ECONAS LØNNSUNDERSØKELSE 2013 SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE ECONAS LØNNSUNDERSØKELSE 2013 Selvstendig næringsdrivende i Econas lønnsundersøkelse 2013 I dette notat får du vite litt om hvordan virksomheten for selvstendig næringsdrivende

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Kandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi

Kandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi Kandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi 2008 2010 Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi Innledning: ECONnect har i begynnelsen av 2011 utført en undersøkelse i samarbeid

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Inntekt for selvstendig næringsdrivende. Lønnsundersøkelsen econa.no

Inntekt for selvstendig næringsdrivende. Lønnsundersøkelsen econa.no Inntekt for selvstendig næringsdrivende Lønnsundersøkelsen 2016 1 Innhold Hvordan er inntekten for selvstendig næringsdrivende/gründere av små virksomheter i Econas medlemsmasse? Det, og hvordan de har

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Tirsdag 18.11.14, 12:15-14:00 Styrerom 125, EAL-hus Faste medlemmer: Gunnar Christensen, viserektor NHH Ola Kvaløy, professor Håvard Hansen, professor

Detaljer

Diplom- undersøkelse Januar 2014

Diplom- undersøkelse Januar 2014 Diplom- undersøkelse Januar 2014 Forord Indøk Sør ved Universitetet i Agder har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2013 ved Industriell økonomi og teknologiledelse

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: For Bindeleddet-NTNU Trondheim, 17.

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: For Bindeleddet-NTNU Trondheim, 17. Diplomundersøkelsen 2003 Forord Bindeleddet-NTNU gjennomfører hvert år en undersøkelse blant årets ferdiguteksaminerte diplomstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse. Undersøkelsen

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 194 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 23% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål rundt undersøkelsen kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på epost suks@nhh.no eventuelt til seksjonsleder Kjetil S.

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 52% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Maritime Law Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 54% Maritime Law OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 48% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Totalrapport STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 28 740 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no.

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 248 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 27% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

Kandidatundersøkelse for samfunns- og finansøkonomi Utført av ECONnect NTNU i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi

Kandidatundersøkelse for samfunns- og finansøkonomi Utført av ECONnect NTNU i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi Kandidatundersøkelse for samfunns- og finansøkonomi 2011-2013 Utført av i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi Innledning Bakgrunn Erfaring... Arbeids- og fagutvalget for samfunns- og finansøkonomer

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38% Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: For Bindeleddet-NTNU Trondheim, 8.

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: For Bindeleddet-NTNU Trondheim, 8. Diplomundersøkelsen 2005 Forord Bindeleddet-NTNU gjennomfører hvert år en undersøkelse blant årets ferdiguteksaminerte diplomstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse. Undersøkelsen

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

Diplomundersøkelsen

Diplomundersøkelsen 2006200720082009201020112012 Diplomundersøkelsen Forord Bindeleddet-NTNU gjennomfører hvert år en undersøkelse blant fjorårets uteksaminerte diplomstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret, dekanat og PMR Dato: 08.02.16 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter

Detaljer

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 I gjennomsnitt svarer studentene 4,1 på spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på? Svarskalaen går fra 1 til 5, der 1 indikerer «ikke tilfreds»

Detaljer

NTNU Kandidatundersøkelsen Fakultet for naturvitenskap og teknologi

NTNU Kandidatundersøkelsen Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Kandidatundersøkelsen 2013 Fakultet for naturvitenskap og teknologi 1 Utvalg Utvalg Bruttoutvalg Nettoutvalg Svarprosent HF totalt 731 394 53,9 % BBI 15 7 47 % MBI 66 30 46 % MBIOT 16 10 63 % MBIOT5

Detaljer

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: For Bindeleddet-NTNU Trondheim, 1.

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: For Bindeleddet-NTNU Trondheim, 1. Diplomundersøkelsen 2006 1 Forord Nok en gang har vi i Bindeleddet-NTNU gjennomført vår årlige diplomundersøkelse. Dette er en undersøkelse blant årets ferdiguteksaminerte diplomstudenter ved institutt

Detaljer

Studentundersøkelsen 2017

Studentundersøkelsen 2017 Studentundersøkelsen 2017 DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR RESPONSTID (MEDIAN) GJENNOMFØRTE 0 25 1291 6m 1s 1156 Først har vi noen spørsmål om bakgrunnen din Hvor gammel er du? 8 6 4 2 Under 20 år 20-24 år

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: Bindeleddet NTNU. Trondheim, NTNU 8.

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: Bindeleddet NTNU. Trondheim, NTNU 8. Forord Bindeleddet-NTNU gjennomfører hvert år en undersøkelse blant årets diplomstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse. Undersøkelsen er web basert, og den foregikk i år i

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 43 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 47% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Sentrale funn fra pilotprosjektet Underviserundersøkelsen

Sentrale funn fra pilotprosjektet Underviserundersøkelsen Sentrale funn fra pilotprosjektet Underviserundersøkelsen 1. Alt-i-alt: godt fornøyde med kvaliteten på eget studieprogram Vitenskapelig ansatte uttrykker gjennomsnittlig stor tilfredshet med kvaliteten

Detaljer

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Februar 2013 Antall svar: 32 (alle programstudenter invitert) Besvarelser fordelt på kull Høsten 2009 1 3.1 % Høsten 2010 9 28.1 % Høsten

Detaljer

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010 Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Bakgrunn: Gjennomført i perioden: 24.11. 08.12.. Undersøkelsen er kun sendt til kandidater (Bachelor/Master) fullført i perioden 01.03.2009 31.08. med registrert

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 14. Svarprosent: 45%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 14. Svarprosent: 45% Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 14 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

Diplomundersøkelsen

Diplomundersøkelsen 2007200820092010201120122013 Diplomundersøkelsen Forord Bindeleddet-NTNU gjennomfører hvert år en undersøkelse blant fjorårets uteksaminerte diplomstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse

Detaljer

Analyser og evalueringer

Analyser og evalueringer Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet

Detaljer

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Historie bachelor Undersøkelse gjort våren 2009 Bakgrunn 76 svarte på undersøkelsen. (76 respondenter). 36,8 % er 19-21 år, og 32,9 % er 22-25 år. 60,8 % av

Detaljer

Diplomundersøkelsen 2014

Diplomundersøkelsen 2014 Diplomundersøkelsen 2014 Forord Indøk Sør har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2014 ved Industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder,

Detaljer

Diplomundersøkelsen

Diplomundersøkelsen 20112012201320142015201620172014 Diplomundersøkelsen Innhold Forord Nøkkeltall Lønnsforhold Lønn 2 3 4 Lønn mot kjønn Kumulativ fordeling av lønn 5 Grunnlønn mot teknologiretning Lønn mot arbeidstimer

Detaljer

Diplomundersøkelsen

Diplomundersøkelsen 2005200620072008200920102011 Diplomundersøkelsen Forord Nok en gang har vi i Bindeleddet-NTNU gjennomført vår årlige diplomundersøkelse. Dette er en undersøkelse blant fjorårets uteksaminerte diplomstudenter

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

Diplomundersøkelsen 2012

Diplomundersøkelsen 2012 1 Diplomundersøkelsen 2012 Forord Bindeleddet-NTNU gjennomfører hvert år en undersøkelse blant fjorårets uteksaminerte diplomstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk)

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Sak 3, saksnr. 35/14: Kandidatundersøkelsen 2014

Sak 3, saksnr. 35/14: Kandidatundersøkelsen 2014 Til: Programrådet i sosiologi Fra: Undervisningsansvarlig Sakstype: Orienteringssak Møtedato: 05. november 2014 Notatdato: 28.11. 2014 Saksbehandler: Sandra Marie Herlung Sak 3, saksnr. 35/14: Kandidatundersøkelsen

Detaljer

Arbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT

Arbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT Arbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT Bachelorgraden er antatt å ha svak arbeidslivsrelevans Forskjellige perspektiver hos forskjellige interessenter Bachelor

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2014 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 34 Besvarelser fordelt på kull Høsten 2008 1 Høsten 2009 2 Høsten 2010 1 Høsten

Detaljer

Kandidatundersøkelser Vår 2012 Vår 2013

Kandidatundersøkelser Vår 2012 Vår 2013 Kandidatundersøkelser Vår 2012 Vår 2013 Resultater fra undersøkelser mot uteksaminerte kandidater vår 2012, høst 2013 og vår 2013, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo Om undersøkelsen Undersøkelsene

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 31 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 53% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside,

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05. Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.2009 Arkivreferanse: 2009/637/ Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Innstilling til vedtak: Studiekvalitetsutvalget

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Bachelor, 6 5 4 3 6 5 4 3 Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,0

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

Ung i arbeid / FORORD

Ung i arbeid / FORORD UNG I ARBEID Ung i arbeid / 2 FORORD Ung i arbeid beskriver noen viktige hovedtrekk ved situasjonen til Econas medlemmer som er tidlig i sitt karriereløp. Datagrunnlaget for rapporten er stort sett fra

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst)

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst) 2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst) Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være med på å forbedre det. I tillegg hjelper du kommende

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Diplomundersøkelsen

Diplomundersøkelsen 120122013201420152016201720182015 Diplomundersøkelsen Diplomundersøkelsen 2015 Diplomundersøkelsen er en årlig undersøkelse av uteksaminerte diplomstudenters arbeidssituasjon. Undersøkelsen er gjort av

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2003-2007 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Innledning Fagutvalget i Pareto

Detaljer

Høsten SAMPOL 212: Political Mobilization: Social Movements, Organizations, and Political Parties. Evalueringsrapport

Høsten SAMPOL 212: Political Mobilization: Social Movements, Organizations, and Political Parties. Evalueringsrapport UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for Sammenliknende Politikk Høsten 9 SAMPOL 1: Political Mobilization: Social Movements, Organizations, and Political Parties Evalueringsrapport 1 Om faget SAMPOL 1: Social

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Universitetet i Oslo Master, Universitetet i Oslo Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,1 4,4 4,6 Jeg er, alt i

Detaljer

Typiske intervjuspørsmål

Typiske intervjuspørsmål Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2015 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 47 1) Generelle spørsmål Besvarelser fordelt på kull Høsten 2014 15 31.9 %

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Diplomundersøkelsen. Om du ønsker rådata, ta kontakt med

Diplomundersøkelsen. Om du ønsker rådata, ta kontakt med 1 Diplomundersøkelsen Diplomundersøkelsen er en årlig undersøkelse av uteksaminerte diplomstudenters arbeidssituasjon. Undersøkelsen er gjort av Bindeleddet NTNU og henter inn besvarelser fra forrige uteksaminerte

Detaljer

2014 Alumniundersøkelsen

2014 Alumniundersøkelsen 2014 Alumniundersøkelsen Alumniundersøkelsen 2014 Bindeleddet-NTNU gjennomfører annethvert år en undersøkelse blant tidligere sivilingeniørstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse.

Detaljer

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0 Kjemi - master Master, Hjemmeside: http://www.uio.no/ Antall respondenter: 11 (39%) Læringsmiljø > Sosialt, faglig, tjenester, fasiliteter og utstyr. Kjemi - mastermaster, 3,6 GjennomsnittAv alle Kjemiske

Detaljer

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 Internasjonaliseringskonferansen 2013 Kristin Solheim 1 Mål med undersøkelsen SIU gjennomfører undersøkelsen for tredje gang, og vi ønsker informasjon om:

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt 11.06.2015 Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt Kari Hoel og Merete Helle, seksjon for analyse og kvalitetsutvikling HiOAs kvalitetssikringssystem Fem kvalitetsdimensjoner

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Norsk Redaktørforening. Lønnsstatistikk 2012

Norsk Redaktørforening. Lønnsstatistikk 2012 Norsk Redaktørforening Lønnsstatistikk 2012 1 Lønnsstatistikk 2012 Norsk Redaktørforening 1. Innledning Høsten 2012 gjennomførte NR-sekretariatet en undersøkelse av lønn og enkelte andre arbeidsvilkår

Detaljer

Populasjon og responsrater

Populasjon og responsrater Formålet med analysen er å tjene som grunnlag for diskusjon om hvilke spørsmål i spørreskjemaet som ikke er gode nok hva gyldighet (validitet) 1 og pålitelighet (reliabilitet) 2 i undersøkelsen angår.

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2016 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, svarene kan forbedre studiekvaliteten!

Detaljer

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,9 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,1

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,9 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,1 Fysikk Master, Hjemmeside: http://www.uio.no/ Antall respondenter: 12 (50%) Læringsmiljø > Sosialt, faglig, tjenester, fasiliteter og utstyr. FysikkMaster, 4,3 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,6 Medvirkning

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 STUDIEBAROMETERET 2016 Sykepleierutdanningen, 06.04.2017 Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling OVERSIKT Svarprosent Overordnet tilfredshet Læringsutbytte Faktorer som har betydning for tilfredshet

Detaljer

Hvor effektive er de ulike undervisnings- og arbeidsformene?

Hvor effektive er de ulike undervisnings- og arbeidsformene? 21. SEPTEMBER 2017 Hvor effektive er de ulike undervisnings- og arbeidsformene? Bjørn Ervik Seniorrådgiver Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering To spørsmål: Hvordan bruke Studiebarometeret

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

JURISTFORBUNDET KANDIDATUNDERSØKELSEN 2016

JURISTFORBUNDET KANDIDATUNDERSØKELSEN 2016 JURISTFORBUNDET KANDIDATUNDERSØKELSEN 2016 SVARPROSENT FORDELT PÅ INSTITUSJONER 01 OM UNDERSØKELSEN 02 JOBBSØKING 03 NÅVÆRENDE STILLING 04 STUDIET 05 APPENDIX 01: OM UNDERSØKELSEN SVARPROSENT FORDELT PÅ

Detaljer

Kandidatundersøkelsen

Kandidatundersøkelsen Kandidatundersøkelsen 2014-2016 INNLEDNING ECONnect, fagutvalget for studenter ved Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ) på NTNU, har tatt på seg oppdraget med å utarbeide denne rapporten på vegne av instituttet.

Detaljer

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Oslo, 13. juni 2014 Innledning På oppdrag for Universitetet i Oslo har Opinion i

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer