ECONAS STUDENTUNDERSØKELSE Om tidsbruk, motivasjon, opplevd studiekvalitet, økonomi og jobbpreferanser

Transkript

1 ECONAS STUDENTUNDERSØKELSE 2014 Om tidsbruk, motivasjon, opplevd studiekvalitet, økonomi og jobbpreferanser

2 1

3 Innhold 1. Forord Hovedfunn Om gjennomføringen Hvem er respondentene? Tidsbruk på studier og jobb... 8 Forskjeller i tidsbruk nivå og karakterer Hva motiverer studentene? Karakterer De flinkeste er mer fornøyd med det faglige tilbudet Tilfredshet med lærestedets faglige tilbud Totalopplevelsen Undervisningstilbudet Tilbakemeldinger og det pedagogiske opplegget Valgfag og utveksling Forslag til forbedringer av studiekvaliteten Økonomistudentenes økonomiske situasjon Sommer- og deltidsjobb Første jobb etter fullførte studier Privat vs. offentlig sektor Hva er viktig for studentene ved valg av jobb? Andel som har fått jobbtilbud Gode karakterer gir flere jobbtilbud og høyere lønn Få med gründerambisjoner

4 1. Forord er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag. Vi har medlemmer, hvorav om lag 4000 er studentmedlemmer. s studentundersøkelse ble gjennomført i månedsskiftet mai-juni. Vi stilte s studentmedlemmer spørsmål knyttet til studiehverdagen og jobb etter fullført utdanning. Du vil først få presentert hovedfunnene fra undersøkelsen. Deretter beskrives gjennomføringen av undersøkelsen. I hoveddelen drøftes problemstillinger knyttet til tidsbruk på studier og deltidsjobb, motivasjon, studiekvalitet og studentenes økonomiske situasjon. Avslutningsvis viser vi hvor attraktiv studentene vurderer privat og offentlig sektor som arbeidsgiver og hva som er viktig for dem når de skal ut i jobb. Vi har dessuten spurt avgangsstudentene om de har fått jobbtilbud, eventuelt hvor mange og om de har signert arbeidskontrakt. Helt til sist har vi noen oppfordringer til lærestedene. Rapporten er utarbeidet av fagsjef Joakim Østbye i s fag- og karriereavdeling. 3

5 2. Hovedfunn Økonomistudentene har oppgitt at de bruker noe mer tid på studiene i vår undersøkelse enn de gjør i NOKUTs Studiebarometer. Bachelorstudentene i økonomi- og administrasjonsfag oppga i NOKUTs undersøkelse at de i snitt studerer 25 timer i uken, mot 29 timer i snitt på bachelornivå i s studentundersøkelse. Differansen er omtrent lik på masternivå med 30,4 timer mot 34,5 timer. Det er stor spredning i hvor mye tid studentene bruker på studiene, både mellom lærestedene og innad på lærestedene. Studentene med best karakterer bruker klart mest tid på studiene. Karakterene følger som ventet ikke en normalfordeling med C som midtpunkt. Gjennomgående er karakterene i overkant gode, spesielt på masternivå. De med best skoleresultater er mest fornøyde med det faglige tilbudet. Det er også disse som bruker mest tid på studiene. Et særlig stort utslag ser vi på det som omhandler omfanget av og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid, samt tilfredsheten med det pedagogiske opplegget. De som er fornøyd på disse punktene bruker langt mer tid på studiene enn de som ikke er fornøyd. Opplevd foreleserkvalitet varierer mellom lærestedene. Forelesningene synes i relativt stor grad å bygge på pensum, men det er et tydelig ønske fra studentene om større grad av praksisorientering og mer involvering av studentene i undervisningen. Studentene er jevnt over misfornøyd med omfanget og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid. Dette bekreftes også i NOKUTs Studiebarometer. Bedre oppfølging av studentene var et av de viktigste formålene med Kvalitetsreformen. Det er derfor bekymringsfullt at lærestedene ikke er bedre på dette området, som trolig gir bedre studiekvalitet. Økonomistudentene er godt fornøyd med sin (personlige) økonomiske situasjon, og kun ti prosent opplever den som dårlig. 35 prosent mottar støtte fra foreldre og foresatte. 92 prosent har sommer- og/eller deltidsjobb og gjennomsnittlig arbeidsinntekt er kroner i året. Kun syv prosent av økonomistudentene foretrekker offentlig sektor framfor privat sektor som arbeidsplass, og snaut en av fem likestiller sektorene. Privat sektor har alltid hatt en sterk posisjon i s medlemsmasse. Det er en klar sammenheng mellom arbeidsinnsats, karakterer og hvor fort du får jobb. 80 prosent av A-kandidatene har fått jobbtilbud før endte studier mot 40 prosent av C- kandidatene. Kun én av ti sier sjansen er høy for at de vil starte egen virksomhet i løpet av de neste ti årene. Ambisjonene om å starte egen virksomhet avtar jo lengre ut i studiene man kommer. 3. Om gjennomføringen sendte ut undersøkelsen 20. mai 2014, og påminnelse ble sendt 23. og 28. mai samt 4. juni. Siste svar er fra 14. juni Svarene er i all hovedsak kommet inn i tidsrommet mai. Undersøkelsen har totalt 1473 respondenter, og ble sendt ut til medlemmer. Svarprosenten er på 40 prosent, noe som er bra i en slik undersøkelse. 47 prosent er jenter og 53 prosent er gutter. 4

6 Vi har tatt bort alle som har oppgitt at de bruker mindre enn 10 timer på studiene i uken fra analysen. Dette utgjør 67 personer, eller 4,7 prosent. Når vi sammenlikner lærestedene i denne rapporten er det viktig å ha med seg at antallet respondenter er lavt ved noen av lærestedene. Av den grunn er BI Stavanger og Høyskolen i Molde tatt bort, samt de som ikke har oppgitt lærestedstilhørighet. Totalt er det derfor 1369 respondenter som utgjør grunnlaget for analysen. Skalabruk Alle skalaer er fra 1-7, hvor 1 er dårligste score og 7 beste score. Vet ikke er et alternativ for de spørsmål der det er naturlig. 4. Hvem er respondentene? Figur 1: Fordeling etter hvor respondentene er i studiet. 30,0% 25,0% 20,8% 22,3% 25,5% 20,0% 15,0% 15,0% 16,4% 10,0% 5,0% 0,0% 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år En stor andel av respondentene befinner seg sent i studieløpet. Dette gjenspeiler i stor grad medlemssammensetningen blant s studentmedlemmer 5

7 Tabell 1: Respondenter fordelt etter lærested Lærested Antall Andel Snittalder Andel bachelor/ master Norges Handelshøyskole (NHH) ,3 % 24,2 42/58 14 % Handelshøyskolen BI Oslo ,1 % 24,4 54/46 9 % Handelshøyskolen i Trondheim (HiST) 99 7,2 % 23,8 69/31 15 % Handelshøgskolen i Bodø (UiN) 90 6,6 % 24,4 62/38 21 % Handelshøgskolen i Tromsø (UiT) 87 6,4 % 24,7 64/36 31 % Annen utdanningsinstitusjon i Norge 87 6,4 % 23,9 80/20 26 % Copenhagen Business School (CBS) 85 6,2 % 24,6 24/76 9 % Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 84 6,1 % 25,2 39/61 6 % Handelshøgskolen ved Universitet i Stavanger (UiS) 79 5,8 % 23,9 56/44 14 % Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (UiA) 78 5,7 % 23,4 71/29 24 % Annet sted i utlandet 46 3,4 % 25,0 35/65 11 % Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 37 2,7 % 24,3 49/51 8 % Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) 33 2,4 % 25,3 45/55 6 % Totalt ,3 52/48 15 % Andel førsteårsstudenter Undersøkelsen er sendt til s studentmedlemmer. Vi har først og fremst medlemmer ved institusjoner som tilbyr mastergrad i økonomisk-administrative fag. Det store mangfoldet i institusjoner på bachelornivå gjenspeiles dermed ikke i denne undersøkelsen. Den gjennomsnittlige alderen er forbausende lik uavhengig av lærested, men det er noe ulik fordeling av hvor studentene er i studieløpet. Tabell 2: Respondenter fordelt på studieprogram, bachelor Studieprogram, Bachelor i: Andel Antall Økonomi og administrasjon/ledelse 89,0 % 636 Regnskap/revisjon 2,9 % 21 Finans 0,6 % 4 Samfunnsøkonomi 1,3 % 9 Markedsføring 0,3 % 2 Innovasjon/entreprenørskap 0,7 % 5 Organisasjon/ledelse/strategi 0,3 % 2 Human Resources 0,1 % 1 International Business 0,7 % 5 Logistikk 0,0 % 0 Industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) 0,4 % 3 Bærekraftig utvikling/energi og miljø 0,0 % 0 Annet 3,8 % 27 6

8 Tabell 3: Respondenter fordelt på studieprogram, master Studieprogram, master Andel Antall Master i økonomi og administrasjon/ledelse (Siviløkonom) 74,0 % 483 Master i regnskap og revisjon 3,1 % 20 Master i finans (eller liknende) 9,3 % 61 Master i samfunnsøkonomi 0,8 % 5 Master i markedsføring (eller liknende) 1,5 % 10 Master i innovasjon/entreprenørskap (eller likende) 2,6 % 17 Master i organisasjon/ledelse/strategi (eller liknende) 1,7 % 11 Master i Human Resources (eller liknende) 0,3 % 2 Master i International Business 2,6 % 17 Master i logistikk (eller liknende) 0,6 % 4 Master i industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) 1,2 % 8 Master i bærekraftig utvikling/energi og miljø (eller liknende) 0,6 % 4 Annet 1,7 % 11 Tabell 4: Hva er din major (hovedprofil)? Major/hovedprofil Andel Antall Regnskap/revisjon 3,7 % 18 Økonomistyring 30,8 % 149 Finans 27,3 % 132 Samfunnsøkonomi 5,4 % 26 Markedsføring 1,7 % 8 Innovasjon/entreprenørskap 1,7 % 8 Organisasjon/ledelse/strategi 16,8 % 81 Human Resources 0,4 % 2 International business 3,1 % 15 Logistikk 1,9 % 9 Bærekraftig utvikling/energi og miljø 1,2 % 6 Annet 6,0 % 29 7

9 Tabell 5: Hva er din minor (støtteprofil)? Minor/støtteprofil Andel Antall Utveksling 23,6 % 114 Regnskap/revisjon 1,4 % 7 Økonomistyring 12,0 % 58 Finans 17,4 % 84 Samfunnsøkonomi 4,8 % 23 Markedsføring 3,3 % 16 Innovasjon/entreprenørskap 2,5 % 12 Organisasjon/ledelse/strategi 11,8 % 57 Human Resources 0,6 % 3 International business 2,3 % 11 Logistikk 1,2 % 6 Bærekraftig utvikling/energi og miljø 1,4 % 7 Annet 12,0 % 58 Har ikke bestemt meg 5,6 % 27 Tabell 6: De seks vanligste kombinasjoner Major-Minor Major- Minor Andel Antall Økonomistyring-utveksling 9,3 % 45 Økonomistyring-finans 9,3 % 45 Finans-økonomistyring 6,4 % 31 Finans-utveksling 6,2 % 30 Økonomistyring-organisasjons/ledelse/strategi 4,8 % 23 Organisasjon/ledelse/strategi-utveksling 4,8 % Tidsbruk på studier og jobb I dette kapittelet tar vi for oss studentenes tidsbruk på studier, betalt og ubetalt arbeid. Vi har spurt hvor mye tid de bruker, om de synes de bruker nok tid og hva som skal til for at de skal bruke mer tid på studiene. Vi har valgt å ekskludere de som har oppgitt en total studieinnsats på 10 timer eller mindre per uke (67 respondenter) i analysen. Det er store variasjoner i tidsbruk på studier blant studentene i alle underutvalg vi har gjort analyser for. Et viktig skille er masterstudenter versus bachelorstudenter. Masterstudentene bruker adskillig mer tid på egenstudier enn bachelorstudentene, og vi har derfor valgt å skille mellom de to nivåene i tabellen under. Mer tidsbruk henger sammen med prestasjoner, men variasjonen viser også at mer tidsbruk ikke er en universalløsning for bedre prestasjoner på skolebenken. Derimot er det rimelig å anta at gjennomsnittlig tid brukt på studier i utvalg av en viss størrelse kan brukes for å si noe om blant 8

10 annet skoleprestasjoner. Det er derfor urovekkende at variasjonen i gjennomsnittlig tidsbruk på studier mellom lærestedene er stor. Tabell 7: Anslå hvor mange timer per uke (i gjennomsnitt i semesteret) du bruker på: Antall Læringsaktiviteter organisert av lærestedet Ikke-organisert studieinnsats Sum studier Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master BI - Oslo ,5 12,1 15,3 26,5 28,7 38,6 UiN ,8 12,5 14,6 18,7 26,4 31,1 HBV ,2 8,7 14,6 19,8 33,8 28,6 HiOA ,8 10,4 13,5 17,9 25,3 28,4 UiT ,1 8,7 18,6 24,8 27,6 33,5 HiST ,8 16,3 25,1 29,3 34,9 UiS ,7 9, ,1 24,7 26,4 NHH ,4 14,3 15,7 21, ,8 UiA ,6 15,3 20,5 29,3 31,1 NMBU ,2 13,1 12,6 17,5 25,7 30,6 Annen i Norge ,9 9,5 16,7 30,5 31,6 40 CBS ,4 11, ,4 35,3 34,9 Annen i utlandet , ,4 21,5 29,9 39,5 Totalt ,4 12,5 15, ,1 34,5 De fleste benytter seg av undervisningen 64 prosent oppgir at de i stor grad benytter seg av den organiserte undervisningen (6-7 på skala fra 1-7). 31 prosent oppgir middels (3-5), mens kun 4 prosent oppgir at de i ingen eller svært liten grad (1-2) benytter seg av den organiserte undervisningen. Stor variasjon i egenstudier 58,2 prosent mener at de bruker nok tid på studiene, mens 34,1 prosent mener de ikke bruker nok tid på studiene. 7,7 prosent svarer vet ikke. De tre gruppene bruker så å si like mye tid på organisert undervisning. Den store forskjellen ligger i egenstudiene. De som mener å bruke nok tid på studiene bruker nesten 8,5 timer mer i uken på ikke-organisert studieinnsats enn de som mener at de ikke bruker nok tid. 9

11 Tabell 8: Anslå hvor mange timer per uke (i gjennomsnitt i semesteret) du bruker på: Betalt arbeid Frivillige verv Sum betalt arbeid og frivillige verv Sum total (studier, betalt arbeid og frivillige verv) Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master BI - Oslo 10,7 8,0 2,0 1,0 12,7 9,0 41,5 47,5 UiN 8,6 6,7 2,3 3,0 10,9 9,7 37,4 40,8 HBV 9,5 4,8 1,8 1,8 11,3 6,6 45,1 35,2 HiOA 13,4 8,6 4,3 1,1 17,8 9,7 43,1 38,1 UiT 8,9 9,7 1,2 2,5 10,1 12,2 37,7 45,7 HiST 4,8 6,3 2,9 1,1 7,7 7,4 37,0 42,3 UiS 8,2 11,2 1,9 1,5 10,1 12,8 34,8 39,1 NHH 4,1 5,4 4,6 3,1 8,7 8,5 39,7 44,3 UiA 7,0 7,8 2,4 1,9 9,4 9,7 38,7 40,8 NMBU 9,8 8,2 2,8 2,8 12,7 11,1 38,4 41,6 Annen i Norge 7,7 5,6 2,8 3,4 10,4 9,0 42,1 49,0 CBS 0,7 2,6 2,9 2,0 3,5 4,6 38,8 39,5 Annen i utlandet 4,4 2,6 4,0 2,4 8,4 5,0 38,3 44,5 Til dels store forskjeller finner vi også når det gjelder tidsbruk på betalt og ubetalt arbeid. Bachelorstudentene bruker noe mer tid på betalt arbeid enn masterstudentene. Bachelorstudentene med svakest skoleprestasjoner bruker noe mer tid på betalt arbeid enn A- og B-studentene. På masternivå er det derimot omvendt. Her bruker C-studentene noe mindre tid på betalt arbeid enn B- og A-studentene. De studerer imidlertid ikke noe mer. Utenlandsstudentene bruker lite tid på betalt arbeid. En mulig forklaring er at det er vanskeligere å få seg jobb i utlandet, en annen er at studentene i mindre grad forsøker å få seg jobb ved siden av studier på grunn av lavere levekostnader. Den økonomiske situasjonen oppleves som omtrent like god for studenter i utlandet som i Norge, med unntak av studentene ved CBS som er de eneste som i snitt oppgir at de opplever sin økonomiske situasjon som under middels. Det er også CBS-studenter som i klart størst grad mottar støtte fra foresatte. Tendensene viser at de utenlandsstudentene som får økonomisk hjelp fra foresatte får relativt mye hjelp. Forskjeller i tidsbruk nivå og karakterer Tidligere har vi sett at bachelorstudenter bruker adskillig mindre tid på egenstudier enn masterstudentene. Legger vi til enda en dimensjon, karakterer, får vi et mer nyansert bilde. Tabellen under viser at gode resultater på skolen henger sammen med hvor mye tid man legger ned i studiene. Som tidligere er det først og fremst tid brukt på egenstudier som skiller studentene. Også her er det stor variasjon, så tidsbruk er altså ikke en universalforklaring på gode prestasjoner på skolen målt i karakterer. Særlig utpeker A-studentene seg ved relativt høy tidsbruk på studier. I gjennomsnitt studerer A- studentene på masternivå 5,5 timer (9,5 timer i median) mer enn C-studentene per uke. 10

12 Tabell 9: Tidsbruk på studier på bachelor og master per karakter C og svakere B A Snitt Andel Snitt Andel Snitt Andel Bachelor Master Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 13,3 27 % 13,6 52 % 13,2 20 % Ikke-organisert 13,4 27 % 15,8 52 % % Totalt 26,7 27 % 29,4 52 % 31,1 20 % Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 12,2 10 % 12,5 64 % 12,4 27 % Ikke-organisert 20,6 10 % 20,7 64 % 25,8 27 % Totalt 32,7 10 % 33,2 64 % 38,2 27 % Rapporten har så langt har vist sammenheng mellom karakterer og tidsbruk. Slik sett bør det ikke være store utslag lærestedene i mellom. I tabell 10 er de to mest etablerte skolene BI og NHH slått sammen, mens resterende norske institusjoner er slått sammen som andre. Tabell 10: Timer per uke på studier på bachelor og master per karakter. NHH og BI Oslo for seg. C og svakere B A Snitt Andel Snitt Andel Snitt Andel NHH og BI Andre Bachelor Master Bachelor Master Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 13,9 26 % 14,9 58 % 14,8 16 % Ikke-organisert 12,8 26 % % 17,9 16 % Totalt 26,6 26 % 30,9 58 % 32,7 16 % Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 14,4 9 % 13,8 61 % 13,3 30 % Ikke-organisert 20,4 9 % 21,2 61 % 26,8 30 % Totalt 34,7 9 % % 40,1 30 % Læringsaktiviteter organisert av lærestedet % 12,5 49 % 12,3 23 % Ikke-organisert 13,7 28 % 15,5 49 % 17,8 23 % Totalt 26,6 28 % % 30,1 23 % Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 9,1 11 % 11,1 68 % 9,8 22 % Ikke-organisert 18,6 11 % 19,8 68 % 24,3 22 % Totalt 27,7 11 % 30,9 68 % 34,1 22 % Tabellen viser at det er forskjell i tidsbruk mellom skolene. Studentene ved NHH og BI Oslo bruker mer tid enn de øvrige, spesielt på masternivå. Dette er en grov analyse, og det er forskjeller innad i 11

13 gruppen «Andre i Norge», men på grunn av datatilfanget har vi ikke kunnet gå ned på skolenivå. Analysen kan imidlertid være tegn på at det kreves mer for å oppnå gode resultater ved de største og mest etablerte lærestedene. mener at det bør være like krevende å oppnå gode karakterer uavhengig av lærested. Det er derfor bekymringsfullt at det er såpass store forskjeller mellom lærestedene. Tendensen bekreftes også i SØF-rapporten «Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning» fra 2013, som konkluderte med at karakterene ikke gjenspeilte det faktiske kunnskapsnivået til studentene. Hvis vi skal unngå en situasjon der arbeidsgiverne ikke stoler på kompetansen til kandidatene, må noe gjøres. «Snillhet» vil ikke lønne seg ikke i lengden, og vil til syvende og sist gå utover de institusjonene det gjelder. Vi ender dermed opp med et A- og B-lag og kanskje et C-lag, der det er hvor du har studert mer enn karakterene som avgjør hvor attraktiv du er på arbeidsmarkedet. En slik utvikling bør vi unngå. Karakterene bør i størst mulig grad gjenspeile studentenes ferdigheter og kompetanse uavhengig av institusjon, og man må bli flinkere til å bruke hele karakterskalaen. Tabell 11: Hva mener du må til for at du skal bruke mer tid på studiene? (Flere alternativer mulig) Andel Mer i studiestøtte fra Lånekassen 46,9 % At undervisere følger meg opp med én til én kommunikasjon 31,6 % Mer obligatoriske innleveringer 49,2 % Mer organisert undervisning 22,7 % Større krav for å få gode karakterer 8,1 % At jeg jobber med min egen motivasjon 68,2 % Annet 12,1 % * Dette spørsmålet ble stilt til de som svarte nei eller vet ikke på spørsmål om de selv mener at de bruker nok tid på studiene. Egen motivasjon er det som er viktigst for at studentene skal bruke mer tid på studier. Motivasjonshevende tiltak kan slik sett ha stor gevinst. Et motivasjonshevende tiltak kan være obligatoriske innleveringer, noe snaut halvparten ønsker seg. Det er rimelig å anta at en jevn fordeling av obligatoriske innleveringer utover studieåret vil bidra til at studentene jobber jevnere gjennom semesteret, og at det totalt sett vil gi en høyere studieinnsats. Dette støttes også av funn i denne undersøkelsen om at studenter som er fornøyde med hyppigheten og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid i snitt bruker mer tid på studiene enn de som ikke er fornøyd. Det er derfor noe overraskende at ikke flere mener at én til én oppfølging av undervisere vil bidra til at de bruker mer tid på studiene. Et paradoks er at kun 8,1 prosent mener at høyere krav for å få gode karakterer vil øke studieinnsatsen deres. Som motivasjonsfaktor er det den viktigste variabelen, som du vil se i neste tabell. Dette framstår som en klar inkonsistens i studentenes besvarelser. 12

14 6. Hva motiverer studentene? I dette kapittelet ser vi nærmere på hva som motiverer studentene, og setter dette opp mot utvalgte bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, tidsbruk og karakterer. Tabell 12: På en skala fra 1 til 7 hvor 1 er i svært liten grad og 7 er i svært stor grad, i hvor stor grad motiverer følgende deg til innsats? Snitt Gode karakterer 6,31 Karrieremuligheter 6,07 Gode forelesere 5,93 Faglige interesser 5,86 En prestasjonskultur med høye forventninger 5,02 Jentene motiveres noe mer av gode karakterer og gode forelesere enn gutter. Ellers gir kjønn kun svært små utslag. Hvor man er i studieløpet spiller heller ingen stor rolle, men masterstudentene scorer noe høyere på «En prestasjonskultur med høye forventninger». De yngre studentene motiveres i noe sterkere grad av gode karakterer enn de eldre studentene, som i større grad enn de yngre motiveres av gode forelesere og faglige interesser. Yngre studenter lar seg også i større grad motivere av en prestasjonskultur med høye forventninger enn eldre studenter. De som svarer 7 på presjonskultur studerer også noe mer. A-studentene lar seg i mye større grad motivere av gode karakterer (Andel som svarer 7: A: 74 %, B: 55 % og C og svakere: 39 %) Studentene med de svakeste resultatene oppgir at de i større grad motiveres av gode forelesere. Utfordringen her er at de også er mer misfornøyd med foreleserne enn de flinkeste studentene. Dette kan ha en sammenheng med at lavere kunnskapsnivå gjør forelesningen mindre tilgjengelig som læringsarena. Studenter med de beste resultatene motiveres i størst grad av alle parameterne som er målt i s studentundersøkelse. Det kan tolkes som at egenmotivasjon er en viktig kilde til gode resultater. Tabell 13: Hva er årsaken(e) til at du ikke har deltatt på en større andel av den organiserte undervisningen? Prosent Foreleser/underviser er for dårlig 49,0 % Forelesningene gir dårlig utbytte 61,3 % Foretrekker egenstudier 38,9 % Jobber i betalt arbeid 26,0 % Jobber i ubetalt arbeid 7,5 % Gidder ikke 7,7 % Annet 12,6 % *Dette spørsmålet ble kun stilt til de som ikke alltid deltar på den organiserte undervisningen (1-6 på skala fra 1-7). 13

15 7. Karakterer I spørreundersøkelsen ble studentene bedt om å oppgi sitt karaktersnitt så presist som mulig uten å ta fram vitnemål og kalkulator. Følgende skala er brukt: 7 = A (47,6-50), 6 = A-B (42,6-47,5), 5 = B (37,6-42,5), 4 = B-C (32,6-37,5), 3 = C (27,6-32,5), 2 = C-D (22,6-27,5), 1 = D (17,6-22,5), 0 = E (10-17,5) Figur 2: Gjennomsnittskarakterer fordelt på bachelor/master og lærested. Utlandet 4,75 5,61 CBS 4,05 4,50 Annen i Norge 4,61 5,12 NMBU 4,59 4,88 UiA 4,15 4,74 NHH 4,10 4,88 UiS HHiT 3,95 4,51 4,59 4,50 Master Bachelor UiT 3,96 4,68 HiOA 4,50 4,61 HBV UiN BI - Oslo 4,40 4,47 4,39 4,28 4,83 4,90 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 5,50 6,00 Karaktersnittet er gjennomgående høyt, spesielt på masternivå. 14

16 Figur 3: Total karakterfordeling i utvalget fordelt på bachelor og master. 35,0% 30,0% 34,6% 31,1% 29,3% 25,0% 23,0% 21,3% 20,0% 18,3% 17,2% 15,0% Bachelor 10,0% 7,9% 8,4% Master 5,0% 2,1% 3,5% 1,7% 1,4% 0 % 0,1% 0% 0,0% Sett opp mot en normalfordelingskurve (A 10 % (8-12), B 25 % (20-30), C 30 % (24-36), D 25 % (20-30), E 10 % (8-12)), er det en tydelig skjevfordeling mot de beste karakterene. Spesielt gjelder dette på masternivå. Vi har ikke undersøkt om karakternivået som er oppgitt i undersøkelsen stemmer overens med det faktiske karakternivået ved lærestedene. Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) jobber aktivt med karaktersettingsproblematikken, og fra og med 2015 innføres nye og strengere karakterbeskrivelser for bachelor- og masteroppgaver. De flinkeste er mer fornøyd med det faglige tilbudet Hvis vi krysser karakterene med tilfredshet med skolens faglige tilbud, ser vi en klar tendens til at studenter med best resultater er mer fornøyd med undervisning og faglig tilbud. Det er også disse som bruker mest tid på studiene. Et særlig stort utslag ser vi på dette med omfanget av og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid, samt tilfredsheten med det pedagogiske opplegget. De som er fornøyd på disse punktene bruker langt mer tid på studiene enn de som ikke er fornøyd. En oppfordring til lærestedene blir derfor; prioriter undervisning og det å gi tilbakemelding til studentene. Da vil de sannsynligvis studere mer. De som bruker mest tid på studiene er gjennomgående mer fornøyd med undervisningen. De mener i større grad at foreleserne holder høy kvalitet, at de er flinke til å bringe praksis inn i teori og at de bruker studentene aktivt i undervisningen. 15

17 8. Tilfredshet med lærestedets faglige tilbud Totalopplevelsen Den enkelte students totalbilde er en viktig indikator. De aller fleste er stort sett godt fornøyde med studiestedet sitt. Sammenlikner en gjennomsnittsnivået mellom lærestedene er det derimot relativt store utslag. Resultatene er relativt like som undersøkelsen i Størst endringer har vi for UiN som faller betydelig, mens BI Oslo gjør et byks opp. Total tilfredshet er helt lik som i fjor. Figur 4: Tilfredshet med skolen og studietilbudet sett under ett (læringsmiljø, studiemiljø, utenomfaglig miljø) HBV UiT UiS UiN Annen i Norge HiOA CBS UiA BI - Oslo Annen i utlandet Totalt HiST NHH NMBU 4,82 4,75 5,03 4,80 4,89 5,04 5,56 5,08 5,02 5,18 5,39 5,19 5,31 5,20 5,40 5,31 5,07 5,38 5,51 5,39 5,40 5,40 5,56 5,43 5,59 5,81 5,80 5, ,00 4,50 5,00 5,50 6,00 Undervisningstilbudet Forelesningene synes i relativt stor grad å bygge på pensum, men forelesere/undervisningspersonell er ikke like flinke til å bringe praksis inn i undervisningen eller til å bruke studentene aktivt i undervisningen. Som i fjorårets undersøkelse er studentene i utlandet gjennomgående mer fornøyde med forelesningene enn studenter ved norske institusjoner. I følge studentene bruker utenlandske 16

18 studiesteder i større grad eksempler fra virkeligheten og studentene deltar mer aktivt i forelesningen enn ved de norske lærestedene. Det tyder på at mer praksisnær undervisning og aktiv deltakelse hever opplevd forelesningskvalitet. Som en student skriver: «Tilrettelegging for mer aktiv læring. Kortere avstand og bedre kommunikasjon mellom studenter og foreleserne. Et studieløp som er mer praktisk rettet, med flere og mer omfattende oppgaver, prosjekter, caser etc. underveis, heller enn et fokus på passive forelesninger og avsluttende eksamener.» Figur 5: Foreleserne holder gjennomgående høy kvalitet 5,50 5,00 5,09 4,96 4,87 4,75 4,69 4,65 4,58 4,45 4,42 4,39 4,50 4,30 4,27 4,22 4,19 4,00 3,50 3,00 Figur 6: Forelesningene bygger på pensum 6,00 5,80 5,60 5,80 5,78 5,74 5,73 5,73 5,69 5,66 5,65 5,65 5,64 5,58 5,57 5,52 5,40 5,20 5,20 5,00 4,80 17

19 3,67 3,62 3,55 3,45 3,42 3,42 3,40 3,29 Figur 7: Forelesningene bringer praksis inn i teori 5,50 5,13 5,00 4,50 4,62 4,61 4,61 4,59 4,40 4,36 4,34 4,22 4,22 4,21 4,00 3,92 3,83 3,67 3,50 3,00 Hvorvidt praksis trekkes inn i undervisningen eller ikke varierer lite mellom bachelor- og masternivå. Figur 8: Foreleser bruker studentene aktivt i undervisningen 5,00 4,50 4,00 4,61 4,47 4,11 4,07 3,99 3,50 3,00 3,01 2,50 Jevnt over bør studentene involveres mer i undervisningen. Dette gjelder uavhengig av studieår, men masterstudentene opplever i noe høyere grad enn bachelorstudentene at foreleser bruker studentene aktivt i undervisningen. Utenlandske læresteder oppfattes som bedre enn norske læresteder på dette området. Denne kommentaren kan gi en forklaring på hvorfor det er slik: «Var på besøk i England og ble overrasket over den muntlige aktiviteten. Da jeg spurte en venn om hvorfor de var så aktive, svarte han at man må. Foreleseren har bilder av alle studenter og krysser dem av ved aktivitet. I løpet av et studieår er det krav til så og så mye muntlig engasjement i timene, samt krav til oppmøte. Vet dette med mindre klasser er en 18

20 utfordring på en høyskole med studenter, men jeg som går i den største klassen føler at jeg mister kontakten med både foreleser, faget og min egen klasse når det blir så stort. Og dette er foreleserne i alt for stor grad vant til, noe som fører til en monolog fra foreleser til studenter." Mange respondenter har i kommentarfeltet skrevet at klassene er for store og at dette hindrer dialog mellom foreleser og studenter. Mindre klasser og mer bruk av case og øvingsoppgaver vil kunne bidra til å bøte på dette. «Mindre klasser, flere forelesninger, mer inkludering av studentene i forelesningene, lytte mer til studentenes behov/ønsker» «Mer engasjerte forelesere, større involvering av studentene i undervisningen. Mer case/presentasjoner i kurs med mindre klasser.» Tilbakemeldinger og det pedagogiske opplegget Figur 9: Hvor tilfreds er du med omfanget av og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid Annen i utlandet NMBU HBV UiN NHH UiA HiOA Annen i Norge Totalt UiT BI - Oslo UiS CBS HiST 3,10 3,04 3,14 3,01 4,39 4,34 4,19 4,03 3,81 3,79 3,88 3,76 3,78 3,73 3,84 3,73 3,84 3,73 3,78 3,66 3,67 3,53 3,64 3,46 3,68 3,37 4,61 4,76 Kvalitet Omfang 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 19

21 Som vi kan se av figur 9 er studentene jevnt over under middels tilfreds med omfanget og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid. NMBU og de utenlandske lærestedene, sett bort i fra CBS, er mest fornøyd. CBS-studentene er de som er minst fornøyd med omfanget og kvaliteten på tilbakemeldingene. Kvaliteten på tilbakemeldingene oppleves i gjennomsnitt som noe bedre enn omfanget. Det er nærliggende å tro opplevelsen av kvalitet vil bedres dersom omfanget øker. s studentundersøkelse styrker funn i NOKUTs Studiebarometer som viser at studentene ikke er tilfreds med omfanget og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid. Bedre oppfølging av studentene var et av de viktigste formålene med Kvalitetsreformen. Det er derfor bekymringsfullt at lærestedene ikke er bedre på dette området. Figur 10: Hvor tilfreds er du med omfanget av organisert undervisning (seminar organisert av institusjonen, prosjektarbeid, case/rollespill etc) utover de tradisjonelle forelesningene HiOA Annen i utlandet NMBU 4,67 4,63 4,63 NHH 4,37 BI - Oslo Totalt CBS UiN Annen i Norge HBV UiA UiT 4,19 4,12 4,00 3,95 3,95 3,94 3,91 3,79 HiST UiS 3,54 3,51 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 Også når det gjelder omfanget av organisert undervisning utover de tradisjonelle forelesningene er studentene bare middels fornøyd. Spørsmålet er dessverre formulert slik at det er vanskelig å si om de mener de har for lite eller for mye annen undervisning. Kommentarer i fritekstfeltene viser imidlertid at mange ønsker mer undervisning som ikke er forelesninger. Det er også det som er den mest rimelige tolkningen av spørsmålet. 20

22 Tabell 7 viser at det er stor variasjon i hvor mye tid studentene ved de ulike lærestedene bruker på organisert undervisning, og at timetallet for flere læresteder er relativt lavt. NOKUTs studiebarometer viser at tradisjonelle forelesninger dominerer undervisningen. Det er grunn til å anta at organisert undervisning i mindre grupper, som for eksempel seminarer, prosjektarbeid og casearbeid, bidrar til bedre kontakt mellom forelesere og studenter, og kan gjøre studentene mer tilfredse med omfanget og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid. De frie kommentarmulighetene viser at svært mange ønsker flere innleveringer, eksamener (midterms) og tester underveis i semesteret. Respondentene mener det vil bidra til at de vil jobbe mer og jevnere med studiene. «Større krav til studenter underveis i semesteret. Del opp karakterer i flere mindre eksamener spredd over tid. (lignende mid-terms og finals). Still krav til at studenter er forberedt på forelesning, mer dialog/diskusjon mellom student og foreleser. Kan foreleser stille krav til at studenter skal svare på spørsmål på oppfordring, vil studentene stille mer forberedt på forelesning.» Figur 11: Hvor tilfreds er du med det pedagogiske opplegget? NMBU HiOA Annen i utlandet HBV NHH BI - Oslo Annen i Norge Totalt 4,72 4,60 4,59 4,54 4,49 4,42 4,39 4,34 HiST UiN UiT UiA UiS 4,15 4,15 4,15 4,11 4,04 CBS 3,89 3,50 4,00 4,50 5,00 Studentene er heller ikke særlig fornøyd med det pedagogiske opplegget. Mange uttrykker tydelig misnøye med forelesernes pedagogiske kompetanse. Måten det undervises på kan være en viktig medvirkende årsak til dette. Flipped classrom trekkes fram av flere studenter som en revolusjonerende måte å lære på. Mer bruk av mindre undervisningsgrupper og alternative læringsmetoder har nok et godt potensial for å bedre undervisningen. 21

23 Figur 12: Hvor tilfreds er du med det sosiale og faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet/skolen? HiST NHH NMBU 5,50 5,67 5,61 5,93 5,87 6,06 UiA CBS 5,25 5,70 5,48 5,67 Totalt 5,32 5,59 HiOA UiS 5,03 5,35 5,57 5,51 Faglig miljø Sosialt miljø Annen i utlandet 5,00 5,37 Annen i Norge 4,96 5,34 UiN BI - Oslo HBV UiT 4,80 4,63 4,83 5,13 5,31 5,21 5,25 5,13 4,50 5,00 5,50 6,00 6,50 Studentene er gjennomgående fornøyd med det sosiale miljøet. Tilfredsheten med det sosiale miljøet er noe større enn med det faglige miljøet. Ved HiST, NHH og NMBU oppleves det sosiale miljøet som best. Det er også de samme tre skolene som scorer best på det faglige, men her er det noe jevnere. UiT kommer dårligst ut på både det sosiale og det faglige med henholdsvis 4,9 og 4,7 på en syv poengs skala. 22

24 Valgfag og utveksling Figur 13: Skolen har valgfagene jeg etterspør 5,50 5,24 5,24 5,10 5,07 5,06 5,00 4,50 4,00 3,50 4,84 4,78 4,48 4,35 4,31 4,21 4,10 4,00 3,47 3,00 Det er relativt stor forskjell på hvor fornøyd studentene ved de ulike lærestedene er med valgfagstilbudet. HBV kommer desidert dårligst ut. Det gjorde de også i fjor, så HBV har helt klart en jobb å gjøre med å forbedre tilbudet på dette punktet. Også i kommentarfeltet ser vi at det er mange som etterlyser flere valgfagstilbud, særlig blant de lærestedene som kommer dårligst ut. Her er et eksempel fra fritekstfeltet: «Flere valgfag og generelt flere muligheter til å kunne tilpasse sin egen bachelorgrad, der man kan tilby mer interessante emner som er mer rettet mot spesielle fagområder. Jeg savner spesielt et sterkere finansfokus eller et konsulent-/rådgivningsfokus som kunne vært spennende områder å utforske. Noen av retningene på bachelor er litt for generelle. Ellers er miljøet og alt rundt skolen veldig bra, inkludert den faglige kvaliteten.» 23

25 Figur 14: Skolen legger til rette for utveksling NHH 6,22 6,31 BI - Oslo 5,73 6,25 CBS 6,33 6,19 NMBU 5,82 6,08 HiOA 5,39 6,00 UIA 5,69 5,99 Totalt Annet i utlandet 5,53 5,71 5,74 5, HiST 5,50 5,67 UiN 5,67 5,65 UiT 5,14 5,29 HBV 4,97 5,28 Annen i Norge 5,11 5,19 UiS 4,67 4,76 4,50 5,00 5,50 6,00 6,50 En måte å bøte på et manglende valgfagstilbud er at man i sterkere grad legger opp til utveksling. Man kan anta at dette utvider studentenes faglige valgmuligheter. Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Agder klarer å fylle noe av tomrommet ved å legge til rette for utveksling. Ellers er de lærestedene med det beste valgfagsutvalget også de som legger mest til rette for utveksling. Sammenliknet med i fjor har flere av studiestedene forbedret seg på dette punktet. Blant annet kan vi se at BI Oslo og HiOA har gjort kraftige byks oppover og plasserer seg helt i toppsjiktet innenfor utveksling, skal vi tro studentene. s generelle anbefaling er at man bør ha minst et semester i utlandet i løpet av studiene. Det skyldes i all hovedsak dannelsessider av utdanningen som gir personlig utvikling, men også de faglige mulighetene et utvekslingssemester kan tilby. 24

26 Forslag til forbedringer av studiekvaliteten Svært mange av respondentene har benyttet muligheten til å komme med forslag til forbedringer på sin skole. Disse går oftest igjen: Mer oppfølging og tilbakemelding Flere innleveringer og underveisvurderinger (midterms) Bedre pedagogisk kompetanse hos faglærerne Mindre klasser. Store klasser gir dårligere læringsutbytte Færre studenter. Flere klager over at skolen tar inn for mange studenter og at det går på bekostning av studiekvaliteten Mer organisert undervisning/flere forelesninger Flere valgfag Flere lesesalsplasser og grupperom Praksis Flere vurderingsformer enn bare den tradisjonelle skriftlige eksamen på slutten av semesteret Økt bruk av obligatorisk oppmøte Mer bruk av videoforelesning og flipped classroom Ønske om digital eksamen Mer bruk av caseoppgaver Tettere samarbeid med næringslivet og mer praktisk fokus. Mange synes undervisningen er for teoretisk basert 9. Økonomistudentenes økonomiske situasjon Økonomistudentene er rimelig godt fornøyd med sin privatøkonomiske situasjon. Kun 10 prosent av respondentene opplever den som dårlig (1-2 på en skala fra 1-7). 70 prosent synes den er midt på treet (3-5), mens 20 prosent opplever den som god (6-7). Det er små forskjeller mellom lærestedene. Studenter som er misfornøyd med egen økonomisk situasjon studerer noe mer enn studentene som er fornøyd med sin økonomiske situasjon. Det er en sammenheng mellom opplevd økonomisk situasjon og hvor mye de tjener på betalt arbeid. Sammenhengen bør imidlertid ikke overdrives. Tabell 14: Opplevd økonomisk situasjon krysset mot inntekter utenom Lånekassen Inntekter uten Lånekassen Snitt Median Nedre kvartil Øvre kvartil Antall Andel 1 Svært dårlig ,3 % ,8 % ,5 % ,0 % ,3 % ,3 % 7 Svært god ,8 % 25

27 Tabell 15: Jeg mottar fra Lånekassen Andel Antall Fullt lån og stipend 82,2 % 1119 Utvidet lån og stipend (skolepenger til privatskoler eller utenlandsstudier) 8,1 % 110 Kun stipend 1,0 % 14 Kun lån 5,6 % 76 Ingen ytelser 2,3 % 31 Annet 0,9 % 12 Tabell 16: Ved siden av studiene har jeg annen inntekt/økonomisk støtte fra (flere valg mulig) Andel Antall Sommerjobb og deltidsjobb 52,2 % 712 Kun sommerjobb 29,4 % 401 Kun deltidsjobb 10,6 % 145 Økonomisk støtte fra foreldre/foresatte 34,8 % 474 Annen inntektskilde 10,3 % 141 Ingen biinntekter 2,9 % 40 Gjennomsnittlig støtte fra foreldre, blant de som mottar dette, er på (median ). Spredningen er stor, fra i nedre kvartil til i øvre kvartil. 65 prosent av studentene mottar ikke økonomisk støtte fra foresatte. Som i fjorårets undersøkelse jobber de tilsvarende mye mer, slik at samlet inntekt er omtrent lik som de som mottar støtte fra foresatte. Dette ser imidlertid ikke ut til å gå ut over karakterene. De har like gode karakterer som de som mottar støtte hjemmefra, og på masternivå faktisk noe bedre. Sommer- og deltidsjobb Tabell 17: Hva er din avtalte timelønn (uten tillegg)? Studieår Snitt Median Nedre kvartil Øvre kvartil Antall 1. år år år år år * Dette spørsmålet ble kun stilt til de som svarte at de hadde sommer- og/eller deltidsjobb. Tabell 18: Hvor mye anslår du din årlige jobbinntekt til å være? Nedre Snitt Median kvartil Øvre kvartil Antall *Ekstremverdier over kroner unntatt. 26

28 Tabell 19: Inntekt uten Lånekassen (jobb, støtte fra foreldre og annet): Lærested Gjennomsnitt Median Nedre kvartil Øvre kvartil Antall BI - Oslo UiN HBV HiOA UiT HiST UiS NHH UiA NMBU Annen i Norge CBS Annen i utlandet Totalt *ekstremverdier over i inntekt tatt bort Tabell 20: Andre inntektskilder enn Lånekassen Lærested Sommer- og deltidsjobb Sommerjobb Deltidsjobb Foresatte Annen Kun Lånekassen Annen i Norge 57 % 30 % 9 % 32 % 8 % 1 % Annet i utlandet 18 % 53 % 9 % 36 % 31 % 11 % BI - Oslo 63 % 12 % 17 % 40 % 13 % 1 % Bodø 60 % 16 % 16 % 26 % 11 % 4 % CBS 20 % 66 % 5 % 58 % 9 % 4 % Jeg studerer ved/i HBV 56 % 13 % 22 % 28 % 6 % 0 % HiST 50 % 39 % 4 % 30 % 8 % 2 % HiOA 65 % 8 % 22 % 22 % 5 % 3 % NHH 50 % 39 % 4 % 40 % 10 % 2 % NMBU 58 % 14 % 18 % 31 % 12 % 5 % Totalt 52 % 29 % 11 % 35 % 10 % 3 % UIA 55 % 28 % 8 % 29 % 5 % 5 % UiS 67 % 18 % 14 % 27 % 6 % 1 % UiT 51 % 21 % 16 % 22 % 13 % 7 % Hvor langt er du kommet i studiene dine? 1. år 41 % 40 % 10 % 40 % 11 % 3 % 2. år 53 % 30 % 10 % 36 % 7 % 3 % 3. år 58 % 23 % 14 % 33 % 10 % 1 % 4. år 54 % 29 % 8 % 37 % 11 % 4 % 5. år 52 % 28 % 11 % 31 % 12 % 3 % 27

29 Tabell 21: Arbeidstimer per uke for dem som jobber deltid Jeg studerer ved/i Hvor langt er du kommet i studiene dine? Gjennomsnitt Median Nedre kvartil Øvre kvartil Antall Andel deltid UiT 13, % HiOA 12, % BI - Oslo 11, % UiS 11, % NMBU 11, % Bodø 10, % Annen i Norge 10, % UIA 10, % Totalt 10, % HiST 9, % HBV 8, % Annet i utlandet 8, % NHH 8, % CBS 7, % 1. år 9, % 2. år 11, % 3. år 11, % 4. år 9, % 5. år 9, % 28

30 10. Første jobb etter fullførte studier Privat vs. offentlig sektor Figur 15: På en skala fra 1-7, hvor 1 er svært lite attraktivt og 7 svært attraktivt, hvor attraktivt oppfatter du det er å jobbe i? Hvis vi kategoriserer attraktivitet i lav (1-2), middels (3-5) og høy (6-7) får vi: 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 91,1% 62,7% 23,2% 11,9 % 6,5% 0,6 % 1,8% 2,2% Lav Middels Høy Vet ikke Privat Offentlig Kun syv prosent av økonomistudentene foretrekker å jobbe i det offentlige fremfor det private når de velger sin første jobb. Tre av fire økonomistudenter foretrekker privat sektor, mens resten ikke vet, eller prioriterer sektorene likt. Denne tendensen har vært stabil de siste årene. Offentlig sektor framstår gjennomgående som en mindre attraktiv arbeidsgiver for økonomistudenter. Dette er faresignaler som sektoren bør være spesielt oppmerksom på. En undersøkelse utført av NyAnalyse på oppdrag fra s våren 2014 bekrefter dette. Mange kommuner har ikke tilgang på høyere økonomikompetanse i kommuneadministrasjonen, og småkommunene har store utfordringer med å tiltrekke seg- og beholde økonomer. Lyspunktet for offentlig sektor som arbeidsgiver, er at sektoren blir noe mer attraktiv jo lengre ut i studiene studentene er. s inntrykk er at økonomistudentene mangler kunnskap om arbeidsmarkedet og spesielt hvilke jobber offentlig sektor kan tilby. Slik sett har offentlig sektor har en kommunikasjonsutfordring. Offentlig sektor må markere seg som arbeidsgiver på studiestedene og konkurrere med de private aktørene om de nyutdannede. Det er flere jenter enn gutter som foretrekker offentlig sektor. De er også generelt sett mer positive til offentlig sektor som arbeidsgiver. Hvorfor det er slik kan vi bare spekulere i, men vi vet fra andre undersøkelser at jenter i større grad velger offentlig sektor grunnet ønske om mer fleksible ordninger 29

31 slik at familielivet går lettere i hop. Valg av sektor er dermed en viktig faktor for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Valgene man tar gir til dels store utslag i hva man får i lønningsposen. Hva er viktig for studentene ved valg av jobb? Tabell 21: Hvor viktig er følgende kriterier i din første jobb etter endt studie? (skala fra 1-7) Snitt 2014 Snitt 2013 Arbeidsmiljø 6,39 - Karrieremuligheter i selskapet/organisasjonen 6,17 6,08 Utfordringer 5,95 5,94 Trygghet 5,84 5,55 Arbeidsgivers omdømme 5,38 - Lønn 5,34 4,99 Ansvar 5,30 5,18 Muligheter for å jobbe i utlandet 4,58 4,49 Når vi sammenstiller svarene med fjorårets undersøkelse ser vi at det meste har blitt litt viktigere og at det spesielt gjelder trygghet og lønn. Arbeidsmiljø, som ikke var et alternativ i fjor, anses imidlertid som viktigst. Også arbeidsgivers omdømme, som heller ikke var med i fjor, anses som viktigere enn både lønn og ansvar. Det er relativt stor forskjell mellom karrieremuligheter, utfordringer og ansvar. Med karrieremuligheter og utfordringer følger gjerne ansvar. Det kan derfor synes noe paradoksalt. Er det slik at studentene ønsker utfordringer og karrieremuligheter, men ikke i like stor grad det ansvaret som følger med? Det er små forskjeller mellom bachelor og master. Det er også liten forskjell når vi krysser med studietid. Det er imidlertid en svak tendens til at de som synes ansvar er meget viktig i snitt jobber noe mer med studiene, men spredningen er svært stor fra 22,5 timer i nedre kvartil til 44 timer i øvre kvartil. Verdt å merke seg er at utenlandsstudentene (unntatt CBS), BI- og NHH-studentene skiller seg ut ved å være mindre opptatt av trygghet. Naturligvis ønsker de som studerer i utlandet, også på CBS, i større grad å jobbe i utlandet enn de som studerer i Norge. Studentenes preferanser for framtidig jobb varierer ellers lite lærestedene i mellom. 30

32 Andel som har fått jobbtilbud Tabell 22: Har du fått jobbtilbud? (gjelder kun 5. årsstudentene) Lærested Antall Andel BI - Oslo 31 66,0 % UiN 6 40,0 % HBV 6 42,9 % HiOA 5 83,3 % UiT 4 21,1 % HiST 11 61,1 % UiS 10 66,7 % NHH 81 64,8 % UiA 9 69,2 % NMBU 6 30,0 % Annen i Norge 8 66,7 % CBS 13 43,3 % Annen i utlandet 6 42,9 % Totalt ,4 % Stort sett alle (92,8 prosent) av femteårsstudentene som har svart at de har fått jobbtilbud har også akseptert og signert kontrakt. Blant 4. årsstudentene svarer ni prosent at de har fått jobbtilbud. Av disse har ti (35,7 prosent) signert, mens 18 (64,3 prosent) har avslått tilbudet. Gode karakterer gir flere jobbtilbud og høyere lønn Det er en klar sammenheng mellom arbeidsinnsats, karakterer og hvor fort du får jobb. Mens 80 prosent av A-kandidatene har fått jobbtilbud før endte studier, har kun 40 prosent av C-kandidatene fått jobbtilbud. De flinkeste har også flere jobber å velge mellom. Over halvparten av de flinkeste studentene som har fått jobbtilbud, har fått flere enn ett tilbud. Ikke bare får de beste studentene flere jobbtilbud, de får også bedre betalt. s lønnsundersøkelse viser en klar sammenheng mellom karakterer og lønn. Blant de som har ti år eller mindre i arbeidslivet er belønningen i snitt kroner for hvert karakterhopp. Greier en student å komme seg fra karakteren C til karakteren B blir belønningen kroner, og ytterligere hvis en får karakteren A. Tar en med hele utvalget i s lønnsstatistikk dobler disse tallene seg, slik at karakterer kan forklare hele kroner i lønnsforskjeller fra karakteren C til A. Det finnes selvsagt en rekke unntak, men tendensen er allikevel helt klar. Det er en tydelig sammenheng mellom karakterer og lønn. 31

33 11. Få med gründerambisjoner Kun en av ti respondenter i studentundersøkelsen oppgir at sjansen er høy (6-7 på en skala fra 1-7) for at man vil starte egen virksomhet i løpet av de neste 10 årene. Ambisjonene om å starte egen virksomhet avtar jo lengre ut i studiene man kommer. Tabell 23: Hvordan vurderer du sannsynligheten for at du innen de neste 10 årene starter egen virksomhet? 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år Lav (1-2) 26,3 % 30,2 % 28,4 % 37,8 % 32,1 % Middels (3-5) 55,6 % 56,0 % 51,9 % 52,6 % 55,6 % Høy (6-7) 11,7 % 10,7 % 15,1 % 7,2 % 7,4 % Vet ikke 6,3 % 3,1 % 4,6 % 2,3 % 4,9 % Dobbelt så mange gutter som jenter vurderer sannsynligheten for å starte egen bedrift som høy. En årsaksforklaring er at gutter er mer risikovillige enn jenter. En ekstra utfordring blir dermed å stimulere flere jenter til å ønske å ta den risikoen det er å starte egen bedrift. Et sunt næringsliv er avhengig av at nye bedrifter etableres og eksisterende bedrifter utvikler seg. Slik skapes og opprettholdes arbeidsplasser. Verdiskaping i næringslivet er grunnlaget for å opprettholde et fortsatt høyt velferdsnivå og sikre velferden for kommende generasjoner. På grunn av utdanningens innhold bør økonomer ha gode forutsetninger for å starte egne virksomheter. Det er derfor bekymringsfullt at ambisjonene hos studentene er såpass lave på dette området, og at de blir lavere jo lengre de har studert. Det burde egentlig ha vært omvendt. Vi har ikke spurt om årsakene til at det er slik, men et attraktivt arbeidsmarked for denne gruppen er nok en del av årsaken. Samtidig får de i løpet av studiene mer innsikt og bedre forståelse av hva som kreves. Det kan nok bidra til å skremme en del bort. Vi vil likevel oppfordre studiestedene til å ta funnene på alvor og i større grad legge vekt på å stimulere til nytenkning og gründerskap underveis i studiene. Tverrfaglighet bør tilstrebes, da det ofte er i møtene med andre fagfelt for eksempel ingeniør og økonom de gode ideene klekkes ut. Eksperter i team ved NTNU er et godt eksempel på slik tverrfaglighet. 32