INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS"

Transkript

1 INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Tirsdag , 12:15-14:00 Styrerom 125, EAL-hus Faste medlemmer: Gunnar Christensen, viserektor NHH Ola Kvaløy, professor Håvard Hansen, professor Kristoffer W. Eriksen, førsteamanuensis Anne-Lin Brobakke, rådgiver Fredrik Aarrestad, studentrepresentant Ruth Myrvågnes, studentrepresentant Varamedlemmer: Gorm Kipperberg, førsteamanuensis (1. vara) Tarjei Mandt Larsen, førsteamanuensis (2. vara) Cecilie Egenæs Lund (vara, teknisk administrativt personale) Sekretariat: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Saksnummer: Innhold: HHUIS-19/14 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-20/14 Godkjenning av møtebok av HHUIS-21/14 HHUIS-22/14 HHUIS-23/14 Pedagogikk utfordringer og tiltak Forskningsproduksjon og bonus Eventuelt Orienteringssaker: Ny master i regnskap og revisjon Rekruttering Arbeidet med budsjettet for 2015 Akkreditering Mulig fusjon med HSH Nybygg

2

3 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, styrerom 125 Tid: Tirsdag , Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Gunnar Christensen Ola Kvaløy Håvard Hansen Kristoffer W. Eriksen Anne-Lin Brobakke Fredrik Aarrestad Ruth Myrvågnes Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Saksnummer: Innhold: HHUIS-14/14 Godkjenning av og innkalling av saksliste HHUIS-15/14 Godkjenning av møtebok av HHUIS-16/14 Valg av ny styreleder HHUIS-17/14 Programrevisjon HHUIS-18/14 Fra institutt til fakultet: Utredning HHUIS-19/14 Eventuelt Orienteringssak: Programstruktur EMBA HHUIS- 14/14: Godkjenning og innkalling av saksliste Vedtak: Styret godkjenner innkalling og saksliste. HHUIS- 15/14: Godkjenning av møtebok av Vedlegg: Møtebok av Vedtak: Styret godkjenner møtebok av , med følgende anmerkninger: Dersom det gjøres vedtak som sier at en sak skal opp i neste styremøte, må det legges ved en forklaring dersom saken allikevel ikke framlegges som avtalt.

4 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 16/14: Valg av ny styreleder Vedlegg: Reglement for instituttstyrene ved SV Vedtak: Viserektor ved Norges Handelshøgskole i Bergen (NHH), Gunnar Christensen, ble valgt som ny styreleder for HHUiS for resten av perioden frem til HHUIS- 17/14: Programrevisjon Vedlegg: Programstrukturer Programbeskrivelser Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for studieprogrammene ved HHUiS. Det gjøres to endringer for bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon: BØK400, Strategisk HRM, gjøres om fra obligatorisk emne til valgemne, mens BØK235, Strategi, flyttes fra sjette semester til fjerde semester. I tillegg må programbeskrivelsen for masterprogrammet i økonomi og administrasjon endres slik at læringsutbyttebeskrivelsene tydeligere framviser den økte kompleksiteten i overgangen fra bachelorprogram til masterprogram. Instituttleder gis ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 18/14: Fra institutt til fakultet: Utredning Vedlegg: Utredning av nye fakultet, fakultetsstyresak Utredning: En internasjonalt akkreditert handelshøgskole Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslaget til utredningsdokument med de endringer som framkom i møtet. Stavanger Gunnar Christensen styreleder Bjarte Ravndal instituttleder 2

5 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS-21/14: Pedagogikk utfordringer og tiltak Dokumenter i saken: Sak om pedagogikk fra styremøtet (vedlegg 2) Oppdatert evalueringsskjema (vedlegg 3) s studentundersøkelse 2014 (vedlegg 4) Evalueringsskjema I styresak sak 6/14 (vedlegg 2) om pedagogikk står følgende: «For å sikre at den faglige staben er pedagogisk oppdatert, ønskes det at det settes en nedre grense for hva som er god nok undervisning. Med andre ord: Skårer en ansatt under et bestemt nivå på en indikator i spørreskjemaet som måler den totale opplevelsen, skal følgende tiltak vurderes: 1. Samtale med leder for å avklare situasjonen. 2. Kollegaveiledning; vedkommende settes sammen med en ansatt med gode resultater og gjennomgår undervisningsopplegget. 3. Kollegastøtte; en ansatt med gode resultater veileder vedkommende i forkant av neste undervisning og bisitter i undervisningen for å kunne gi tilbakemeldinger underveis og i etterkant. 4. Veiledning gjennom UNIPED-miljøet ved UiS og/ eller UNIPED-kurs. Listen over tiltak er i prioritert rekkefølge. Samtale med leder skal alltid gjennomføres, deretter forsøkes tiltakene i den rekkefølgen de er oppgitt.» Følgende to spørsmål i evalueringsskjemaet (vedlegg 3) som omhandler den generelle kvaliteten kan legges til grunn (skala: 1 = helt uenig, 7 = helt enig): Jeg kan se at dette kursets innhold er nyttig og relevant for studiet mitt. Jeg synes at foreleseren formidlet sin kunnskap på en god måte. Det er behov for en diskusjon i styremøtet om hvilken evalueringsskår på disse to spørsmålene som skal utløse tiltak. Får et emne en gjennomsnittskår som er under et bestemt nivå på ett eller to av disse spørsmålene, iverksettes det automatisk tiltak. Instituttleder kaller i tillegg ansatte inn til samtale dersom det er andre forhold i tilbakemeldingene fra studentene som stiller spørsmål ved undervisningskvaliteten. Arbeidsgruppe Styresaken om pedagogikk (i møtet ) baserte seg blant annet på s rapport «Økonomiskolene 2013». Nå har gitt ut årets rapport (vedlegg 4), og resultatene der indikerer at HHUiS framover bør ha fokus på undervisningskvaliteten. HHUiS kommer ikke godt ut sammenlignet med de andre økonomiskolene i Norge. Dette står opp mot våre egne evalueringer som viser at studentene vurderer undervisningen jevnt over som god.

6 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, Instituttleder Bjarte Ravndal orienterer nærmere om s rapport i møtet. For å gjøre en vurdering av eventuelle tiltak for å bedre undervisningskvaliteten, vil instituttleder oppnevne en arbeidsgruppe bestående av fire studentrepresentanter og fire undervisere som får i oppdrag å komme med konkrete innspill som legges fram i et personalmøte i løpet av februar Saken sluttbehandles i styremøte våren 2015, og tiltakene gjøres gjeldende fra og med studieåret Gruppen står fritt til å skissere tiltak og løsninger, men bes om å vurdere ett konkret tiltak: Det etableres en sjekkliste med virkemidler som kan benyttes i undervisning og evaluering utover standardpakken (fire timer forelesning per uke med fire timers eksamen). Det kan være arbeidsseminar, mappeevaluering, hjemmeeksamen, arbeidslivskontakt, obligatoriske aktiviteter, prosjektarbeid, presentasjoner, muntlig eksamen og så videre. I forbindelse med den årlige emnerevisjonen kreves det at alle krysser av minst 2-3 virkemidler som de vil benytte i sitt emne. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner opprettelsen av en arbeidsgruppe som skal se på tiltak for å bedre undervisningskvaliteten. I tillegg etableres det, på bakgrunn av diskusjonen i styremøtet, et nivå på evalueringsskår som utløser pedagogiske oppfølgingstiltak. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

7 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS-6/14: Pedagogikk Dokumenter i saken: Økonomiskolene 2013, -rapport (vedlegg 6) Evalueringen av undervisningen ved HHUiS de siste årene er svært varierende. Mange får gode tilbakemeldinger, men det er for mange emner som ikke ser ut til å levere undervisning på høyt nok nivå. Dette bekreftes også i møter instituttledelsen jevnlig har med studentorganisasjonene. Også -rapporten Økonomiskolene 2013, bekrefter dette. På spørsmål om foreleserne gjennomgående holder god kvalitet, skårer HHUiS (på en skala fra 1-7) 4,25. Dette er tredje dårligst. Den beste skolen skårer 5,3, mens den dårligste får 4,09. I sak 7/14 beskrives forslag til ny evalueringsform for HHUiS. For å sikre at den faglige staben er pedagogisk oppdatert, ønskes det at det settes en nedre grense for hva som er god nok undervisning. Med andre ord: Skårer en ansatt under et bestemt nivå på en indikator i spørreskjemaet som måler den totale opplevelsen, skal følgende tiltak vurderes: 1. Samtale med leder for å avklare situasjonen. 2. Kollegaveiledning; vedkommende settes sammen med en ansatt med gode resultater og gjennomgår undervisningsopplegget. 3. Kollegastøtte; en ansatt med gode resultater veileder vedkommende i forkant av neste undervisning og bisitter i undervisningen for å kunne gi tilbakemeldinger underveis og i etterkant. 4. Veiledning gjennom UNIPED-miljøet ved UiS og/ eller UNIPED-kurs. Listen over tiltak er i prioritert rekkefølge. Samtale med leder skal alltid gjennomføres, deretter forsøkes tiltakene i den rekkefølgen de er oppgitt. Det er også ønskelig at de fem med best resultater offentliggjøres ved utgangen av hvert studieår. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner at det etableres en nedre grense for hva som er godt nok undervisningsmessig. Etter en skjønnsmessig vurdering, iverksettes tiltakene for de lærerne som dette er nødvendig for. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

8 Evalueringsskjema HHUiS 1. Generelt (Skala: 1 = helt uenig, 7 = helt enig); Emnet var relevant for studiet mitt. Jeg synes at foreleseren formidlet sin kunnskap på en god måte. 2. Vanskelighetsgrad (Skala: 1 = svært vanskelig, 7 = svært enkelt); Dette emnet var 3. Arbeidsmengde (Skala: 1 = svært krevende, 7 = svært lite krevende); I forhold til andre emner var arbeidsmengden i dette emnet 4. Tempo (Skala: 1 = alt for hurtig, 7 = alt for sakte): Foreleseren gjennomgikk pensum i et tempo som var Åpne spørsmål: 5. Forklar kort hva du synes fungerte best i emnet, og som bør videreføres 6. Vurder kort hva du kunne ha gjort annerledes for å forbedre din egen læring i emnet 7. Foreslå kort hva som etter din mening kan gjøres for å forbedre emnet (pensum, organisering, oppgaver osv)

9 ECONAS STUDENTUNDERSØKELSE 2014 Om tidsbruk, motivasjon, opplevd studiekvalitet, økonomi og jobbpreferanser

10 1

11 Innhold 1. Forord Hovedfunn Om gjennomføringen Hvem er respondentene? Tidsbruk på studier og jobb... 8 Forskjeller i tidsbruk nivå og karakterer Hva motiverer studentene? Karakterer De flinkeste er mer fornøyd med det faglige tilbudet Tilfredshet med lærestedets faglige tilbud Totalopplevelsen Undervisningstilbudet Tilbakemeldinger og det pedagogiske opplegget Valgfag og utveksling Forslag til forbedringer av studiekvaliteten Økonomistudentenes økonomiske situasjon Sommer- og deltidsjobb Første jobb etter fullførte studier Privat vs. offentlig sektor Hva er viktig for studentene ved valg av jobb? Andel som har fått jobbtilbud Gode karakterer gir flere jobbtilbud og høyere lønn Få med gründerambisjoner

12 1. Forord er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag. Vi har medlemmer, hvorav om lag 4000 er studentmedlemmer. s studentundersøkelse ble gjennomført i månedsskiftet mai-juni. Vi stilte s studentmedlemmer spørsmål knyttet til studiehverdagen og jobb etter fullført utdanning. Du vil først få presentert hovedfunnene fra undersøkelsen. Deretter beskrives gjennomføringen av undersøkelsen. I hoveddelen drøftes problemstillinger knyttet til tidsbruk på studier og deltidsjobb, motivasjon, studiekvalitet og studentenes økonomiske situasjon. Avslutningsvis viser vi hvor attraktiv studentene vurderer privat og offentlig sektor som arbeidsgiver og hva som er viktig for dem når de skal ut i jobb. Vi har dessuten spurt avgangsstudentene om de har fått jobbtilbud, eventuelt hvor mange og om de har signert arbeidskontrakt. Helt til sist har vi noen oppfordringer til lærestedene. Rapporten er utarbeidet av fagsjef Joakim Østbye i s fag- og karriereavdeling. 3

13 2. Hovedfunn Økonomistudentene har oppgitt at de bruker noe mer tid på studiene i vår undersøkelse enn de gjør i NOKUTs Studiebarometer. Bachelorstudentene i økonomi- og administrasjonsfag oppga i NOKUTs undersøkelse at de i snitt studerer 25 timer i uken, mot 29 timer i snitt på bachelornivå i s studentundersøkelse. Differansen er omtrent lik på masternivå med 30,4 timer mot 34,5 timer. Det er stor spredning i hvor mye tid studentene bruker på studiene, både mellom lærestedene og innad på lærestedene. Studentene med best karakterer bruker klart mest tid på studiene. Karakterene følger som ventet ikke en normalfordeling med C som midtpunkt. Gjennomgående er karakterene i overkant gode, spesielt på masternivå. De med best skoleresultater er mest fornøyde med det faglige tilbudet. Det er også disse som bruker mest tid på studiene. Et særlig stort utslag ser vi på det som omhandler omfanget av og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid, samt tilfredsheten med det pedagogiske opplegget. De som er fornøyd på disse punktene bruker langt mer tid på studiene enn de som ikke er fornøyd. Opplevd foreleserkvalitet varierer mellom lærestedene. Forelesningene synes i relativt stor grad å bygge på pensum, men det er et tydelig ønske fra studentene om større grad av praksisorientering og mer involvering av studentene i undervisningen. Studentene er jevnt over misfornøyd med omfanget og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid. Dette bekreftes også i NOKUTs Studiebarometer. Bedre oppfølging av studentene var et av de viktigste formålene med Kvalitetsreformen. Det er derfor bekymringsfullt at lærestedene ikke er bedre på dette området, som trolig gir bedre studiekvalitet. Økonomistudentene er godt fornøyd med sin (personlige) økonomiske situasjon, og kun ti prosent opplever den som dårlig. 35 prosent mottar støtte fra foreldre og foresatte. 92 prosent har sommer- og/eller deltidsjobb og gjennomsnittlig arbeidsinntekt er kroner i året. Kun syv prosent av økonomistudentene foretrekker offentlig sektor framfor privat sektor som arbeidsplass, og snaut en av fem likestiller sektorene. Privat sektor har alltid hatt en sterk posisjon i s medlemsmasse. Det er en klar sammenheng mellom arbeidsinnsats, karakterer og hvor fort du får jobb. 80 prosent av A-kandidatene har fått jobbtilbud før endte studier mot 40 prosent av C- kandidatene. Kun én av ti sier sjansen er høy for at de vil starte egen virksomhet i løpet av de neste ti årene. Ambisjonene om å starte egen virksomhet avtar jo lengre ut i studiene man kommer. 3. Om gjennomføringen sendte ut undersøkelsen 20. mai 2014, og påminnelse ble sendt 23. og 28. mai samt 4. juni. Siste svar er fra 14. juni Svarene er i all hovedsak kommet inn i tidsrommet mai. Undersøkelsen har totalt 1473 respondenter, og ble sendt ut til medlemmer. Svarprosenten er på 40 prosent, noe som er bra i en slik undersøkelse. 47 prosent er jenter og 53 prosent er gutter. 4

14 Vi har tatt bort alle som har oppgitt at de bruker mindre enn 10 timer på studiene i uken fra analysen. Dette utgjør 67 personer, eller 4,7 prosent. Når vi sammenlikner lærestedene i denne rapporten er det viktig å ha med seg at antallet respondenter er lavt ved noen av lærestedene. Av den grunn er BI Stavanger og Høyskolen i Molde tatt bort, samt de som ikke har oppgitt lærestedstilhørighet. Totalt er det derfor 1369 respondenter som utgjør grunnlaget for analysen. Skalabruk Alle skalaer er fra 1-7, hvor 1 er dårligste score og 7 beste score. Vet ikke er et alternativ for de spørsmål der det er naturlig. 4. Hvem er respondentene? Figur 1: Fordeling etter hvor respondentene er i studiet. 30,0% 25,0% 20,8% 22,3% 25,5% 20,0% 15,0% 15,0% 16,4% 10,0% 5,0% 0,0% 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år En stor andel av respondentene befinner seg sent i studieløpet. Dette gjenspeiler i stor grad medlemssammensetningen blant s studentmedlemmer 5

15 Tabell 1: Respondenter fordelt etter lærested Lærested Antall Andel Snittalder Andel bachelor/ master Norges Handelshøyskole (NHH) ,3 % 24,2 42/58 14 % Handelshøyskolen BI Oslo ,1 % 24,4 54/46 9 % Handelshøyskolen i Trondheim (HiST) 99 7,2 % 23,8 69/31 15 % Handelshøgskolen i Bodø (UiN) 90 6,6 % 24,4 62/38 21 % Handelshøgskolen i Tromsø (UiT) 87 6,4 % 24,7 64/36 31 % Annen utdanningsinstitusjon i Norge 87 6,4 % 23,9 80/20 26 % Copenhagen Business School (CBS) 85 6,2 % 24,6 24/76 9 % Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 84 6,1 % 25,2 39/61 6 % Handelshøgskolen ved Universitet i Stavanger (UiS) 79 5,8 % 23,9 56/44 14 % Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (UiA) 78 5,7 % 23,4 71/29 24 % Annet sted i utlandet 46 3,4 % 25,0 35/65 11 % Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 37 2,7 % 24,3 49/51 8 % Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) 33 2,4 % 25,3 45/55 6 % Totalt ,3 52/48 15 % Andel førsteårsstudenter Undersøkelsen er sendt til s studentmedlemmer. Vi har først og fremst medlemmer ved institusjoner som tilbyr mastergrad i økonomisk-administrative fag. Det store mangfoldet i institusjoner på bachelornivå gjenspeiles dermed ikke i denne undersøkelsen. Den gjennomsnittlige alderen er forbausende lik uavhengig av lærested, men det er noe ulik fordeling av hvor studentene er i studieløpet. Tabell 2: Respondenter fordelt på studieprogram, bachelor Studieprogram, Bachelor i: Andel Antall Økonomi og administrasjon/ledelse 89,0 % 636 Regnskap/revisjon 2,9 % 21 Finans 0,6 % 4 Samfunnsøkonomi 1,3 % 9 Markedsføring 0,3 % 2 Innovasjon/entreprenørskap 0,7 % 5 Organisasjon/ledelse/strategi 0,3 % 2 Human Resources 0,1 % 1 International Business 0,7 % 5 Logistikk 0,0 % 0 Industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) 0,4 % 3 Bærekraftig utvikling/energi og miljø 0,0 % 0 Annet 3,8 % 27 6

16 Tabell 3: Respondenter fordelt på studieprogram, master Studieprogram, master Andel Antall Master i økonomi og administrasjon/ledelse (Siviløkonom) 74,0 % 483 Master i regnskap og revisjon 3,1 % 20 Master i finans (eller liknende) 9,3 % 61 Master i samfunnsøkonomi 0,8 % 5 Master i markedsføring (eller liknende) 1,5 % 10 Master i innovasjon/entreprenørskap (eller likende) 2,6 % 17 Master i organisasjon/ledelse/strategi (eller liknende) 1,7 % 11 Master i Human Resources (eller liknende) 0,3 % 2 Master i International Business 2,6 % 17 Master i logistikk (eller liknende) 0,6 % 4 Master i industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) 1,2 % 8 Master i bærekraftig utvikling/energi og miljø (eller liknende) 0,6 % 4 Annet 1,7 % 11 Tabell 4: Hva er din major (hovedprofil)? Major/hovedprofil Andel Antall Regnskap/revisjon 3,7 % 18 Økonomistyring 30,8 % 149 Finans 27,3 % 132 Samfunnsøkonomi 5,4 % 26 Markedsføring 1,7 % 8 Innovasjon/entreprenørskap 1,7 % 8 Organisasjon/ledelse/strategi 16,8 % 81 Human Resources 0,4 % 2 International business 3,1 % 15 Logistikk 1,9 % 9 Bærekraftig utvikling/energi og miljø 1,2 % 6 Annet 6,0 % 29 7

17 Tabell 5: Hva er din minor (støtteprofil)? Minor/støtteprofil Andel Antall Utveksling 23,6 % 114 Regnskap/revisjon 1,4 % 7 Økonomistyring 12,0 % 58 Finans 17,4 % 84 Samfunnsøkonomi 4,8 % 23 Markedsføring 3,3 % 16 Innovasjon/entreprenørskap 2,5 % 12 Organisasjon/ledelse/strategi 11,8 % 57 Human Resources 0,6 % 3 International business 2,3 % 11 Logistikk 1,2 % 6 Bærekraftig utvikling/energi og miljø 1,4 % 7 Annet 12,0 % 58 Har ikke bestemt meg 5,6 % 27 Tabell 6: De seks vanligste kombinasjoner Major-Minor Major- Minor Andel Antall Økonomistyring-utveksling 9,3 % 45 Økonomistyring-finans 9,3 % 45 Finans-økonomistyring 6,4 % 31 Finans-utveksling 6,2 % 30 Økonomistyring-organisasjons/ledelse/strategi 4,8 % 23 Organisasjon/ledelse/strategi-utveksling 4,8 % Tidsbruk på studier og jobb I dette kapittelet tar vi for oss studentenes tidsbruk på studier, betalt og ubetalt arbeid. Vi har spurt hvor mye tid de bruker, om de synes de bruker nok tid og hva som skal til for at de skal bruke mer tid på studiene. Vi har valgt å ekskludere de som har oppgitt en total studieinnsats på 10 timer eller mindre per uke (67 respondenter) i analysen. Det er store variasjoner i tidsbruk på studier blant studentene i alle underutvalg vi har gjort analyser for. Et viktig skille er masterstudenter versus bachelorstudenter. Masterstudentene bruker adskillig mer tid på egenstudier enn bachelorstudentene, og vi har derfor valgt å skille mellom de to nivåene i tabellen under. Mer tidsbruk henger sammen med prestasjoner, men variasjonen viser også at mer tidsbruk ikke er en universalløsning for bedre prestasjoner på skolebenken. Derimot er det rimelig å anta at gjennomsnittlig tid brukt på studier i utvalg av en viss størrelse kan brukes for å si noe om blant 8

18 annet skoleprestasjoner. Det er derfor urovekkende at variasjonen i gjennomsnittlig tidsbruk på studier mellom lærestedene er stor. Tabell 7: Anslå hvor mange timer per uke (i gjennomsnitt i semesteret) du bruker på: Antall Læringsaktiviteter organisert av lærestedet Ikke-organisert studieinnsats Sum studier Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master BI - Oslo ,5 12,1 15,3 26,5 28,7 38,6 UiN ,8 12,5 14,6 18,7 26,4 31,1 HBV ,2 8,7 14,6 19,8 33,8 28,6 HiOA ,8 10,4 13,5 17,9 25,3 28,4 UiT ,1 8,7 18,6 24,8 27,6 33,5 HiST ,8 16,3 25,1 29,3 34,9 UiS ,7 9, ,1 24,7 26,4 NHH ,4 14,3 15,7 21, ,8 UiA ,6 15,3 20,5 29,3 31,1 NMBU ,2 13,1 12,6 17,5 25,7 30,6 Annen i Norge ,9 9,5 16,7 30,5 31,6 40 CBS ,4 11, ,4 35,3 34,9 Annen i utlandet , ,4 21,5 29,9 39,5 Totalt ,4 12,5 15, ,1 34,5 De fleste benytter seg av undervisningen 64 prosent oppgir at de i stor grad benytter seg av den organiserte undervisningen (6-7 på skala fra 1-7). 31 prosent oppgir middels (3-5), mens kun 4 prosent oppgir at de i ingen eller svært liten grad (1-2) benytter seg av den organiserte undervisningen. Stor variasjon i egenstudier 58,2 prosent mener at de bruker nok tid på studiene, mens 34,1 prosent mener de ikke bruker nok tid på studiene. 7,7 prosent svarer vet ikke. De tre gruppene bruker så å si like mye tid på organisert undervisning. Den store forskjellen ligger i egenstudiene. De som mener å bruke nok tid på studiene bruker nesten 8,5 timer mer i uken på ikke-organisert studieinnsats enn de som mener at de ikke bruker nok tid. 9

19 Tabell 8: Anslå hvor mange timer per uke (i gjennomsnitt i semesteret) du bruker på: Betalt arbeid Frivillige verv Sum betalt arbeid og frivillige verv Sum total (studier, betalt arbeid og frivillige verv) Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master BI - Oslo 10,7 8,0 2,0 1,0 12,7 9,0 41,5 47,5 UiN 8,6 6,7 2,3 3,0 10,9 9,7 37,4 40,8 HBV 9,5 4,8 1,8 1,8 11,3 6,6 45,1 35,2 HiOA 13,4 8,6 4,3 1,1 17,8 9,7 43,1 38,1 UiT 8,9 9,7 1,2 2,5 10,1 12,2 37,7 45,7 HiST 4,8 6,3 2,9 1,1 7,7 7,4 37,0 42,3 UiS 8,2 11,2 1,9 1,5 10,1 12,8 34,8 39,1 NHH 4,1 5,4 4,6 3,1 8,7 8,5 39,7 44,3 UiA 7,0 7,8 2,4 1,9 9,4 9,7 38,7 40,8 NMBU 9,8 8,2 2,8 2,8 12,7 11,1 38,4 41,6 Annen i Norge 7,7 5,6 2,8 3,4 10,4 9,0 42,1 49,0 CBS 0,7 2,6 2,9 2,0 3,5 4,6 38,8 39,5 Annen i utlandet 4,4 2,6 4,0 2,4 8,4 5,0 38,3 44,5 Til dels store forskjeller finner vi også når det gjelder tidsbruk på betalt og ubetalt arbeid. Bachelorstudentene bruker noe mer tid på betalt arbeid enn masterstudentene. Bachelorstudentene med svakest skoleprestasjoner bruker noe mer tid på betalt arbeid enn A- og B-studentene. På masternivå er det derimot omvendt. Her bruker C-studentene noe mindre tid på betalt arbeid enn B- og A-studentene. De studerer imidlertid ikke noe mer. Utenlandsstudentene bruker lite tid på betalt arbeid. En mulig forklaring er at det er vanskeligere å få seg jobb i utlandet, en annen er at studentene i mindre grad forsøker å få seg jobb ved siden av studier på grunn av lavere levekostnader. Den økonomiske situasjonen oppleves som omtrent like god for studenter i utlandet som i Norge, med unntak av studentene ved CBS som er de eneste som i snitt oppgir at de opplever sin økonomiske situasjon som under middels. Det er også CBS-studenter som i klart størst grad mottar støtte fra foresatte. Tendensene viser at de utenlandsstudentene som får økonomisk hjelp fra foresatte får relativt mye hjelp. Forskjeller i tidsbruk nivå og karakterer Tidligere har vi sett at bachelorstudenter bruker adskillig mindre tid på egenstudier enn masterstudentene. Legger vi til enda en dimensjon, karakterer, får vi et mer nyansert bilde. Tabellen under viser at gode resultater på skolen henger sammen med hvor mye tid man legger ned i studiene. Som tidligere er det først og fremst tid brukt på egenstudier som skiller studentene. Også her er det stor variasjon, så tidsbruk er altså ikke en universalforklaring på gode prestasjoner på skolen målt i karakterer. Særlig utpeker A-studentene seg ved relativt høy tidsbruk på studier. I gjennomsnitt studerer A- studentene på masternivå 5,5 timer (9,5 timer i median) mer enn C-studentene per uke. 10

20 Tabell 9: Tidsbruk på studier på bachelor og master per karakter C og svakere B A Snitt Andel Snitt Andel Snitt Andel Bachelor Master Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 13,3 27 % 13,6 52 % 13,2 20 % Ikke-organisert 13,4 27 % 15,8 52 % % Totalt 26,7 27 % 29,4 52 % 31,1 20 % Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 12,2 10 % 12,5 64 % 12,4 27 % Ikke-organisert 20,6 10 % 20,7 64 % 25,8 27 % Totalt 32,7 10 % 33,2 64 % 38,2 27 % Rapporten har så langt har vist sammenheng mellom karakterer og tidsbruk. Slik sett bør det ikke være store utslag lærestedene i mellom. I tabell 10 er de to mest etablerte skolene BI og NHH slått sammen, mens resterende norske institusjoner er slått sammen som andre. Tabell 10: Timer per uke på studier på bachelor og master per karakter. NHH og BI Oslo for seg. C og svakere B A Snitt Andel Snitt Andel Snitt Andel NHH og BI Andre Bachelor Master Bachelor Master Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 13,9 26 % 14,9 58 % 14,8 16 % Ikke-organisert 12,8 26 % % 17,9 16 % Totalt 26,6 26 % 30,9 58 % 32,7 16 % Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 14,4 9 % 13,8 61 % 13,3 30 % Ikke-organisert 20,4 9 % 21,2 61 % 26,8 30 % Totalt 34,7 9 % % 40,1 30 % Læringsaktiviteter organisert av lærestedet % 12,5 49 % 12,3 23 % Ikke-organisert 13,7 28 % 15,5 49 % 17,8 23 % Totalt 26,6 28 % % 30,1 23 % Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 9,1 11 % 11,1 68 % 9,8 22 % Ikke-organisert 18,6 11 % 19,8 68 % 24,3 22 % Totalt 27,7 11 % 30,9 68 % 34,1 22 % Tabellen viser at det er forskjell i tidsbruk mellom skolene. Studentene ved NHH og BI Oslo bruker mer tid enn de øvrige, spesielt på masternivå. Dette er en grov analyse, og det er forskjeller innad i 11

21 gruppen «Andre i Norge», men på grunn av datatilfanget har vi ikke kunnet gå ned på skolenivå. Analysen kan imidlertid være tegn på at det kreves mer for å oppnå gode resultater ved de største og mest etablerte lærestedene. mener at det bør være like krevende å oppnå gode karakterer uavhengig av lærested. Det er derfor bekymringsfullt at det er såpass store forskjeller mellom lærestedene. Tendensen bekreftes også i SØF-rapporten «Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning» fra 2013, som konkluderte med at karakterene ikke gjenspeilte det faktiske kunnskapsnivået til studentene. Hvis vi skal unngå en situasjon der arbeidsgiverne ikke stoler på kompetansen til kandidatene, må noe gjøres. «Snillhet» vil ikke lønne seg ikke i lengden, og vil til syvende og sist gå utover de institusjonene det gjelder. Vi ender dermed opp med et A- og B-lag og kanskje et C-lag, der det er hvor du har studert mer enn karakterene som avgjør hvor attraktiv du er på arbeidsmarkedet. En slik utvikling bør vi unngå. Karakterene bør i størst mulig grad gjenspeile studentenes ferdigheter og kompetanse uavhengig av institusjon, og man må bli flinkere til å bruke hele karakterskalaen. Tabell 11: Hva mener du må til for at du skal bruke mer tid på studiene? (Flere alternativer mulig) Andel Mer i studiestøtte fra Lånekassen 46,9 % At undervisere følger meg opp med én til én kommunikasjon 31,6 % Mer obligatoriske innleveringer 49,2 % Mer organisert undervisning 22,7 % Større krav for å få gode karakterer 8,1 % At jeg jobber med min egen motivasjon 68,2 % Annet 12,1 % * Dette spørsmålet ble stilt til de som svarte nei eller vet ikke på spørsmål om de selv mener at de bruker nok tid på studiene. Egen motivasjon er det som er viktigst for at studentene skal bruke mer tid på studier. Motivasjonshevende tiltak kan slik sett ha stor gevinst. Et motivasjonshevende tiltak kan være obligatoriske innleveringer, noe snaut halvparten ønsker seg. Det er rimelig å anta at en jevn fordeling av obligatoriske innleveringer utover studieåret vil bidra til at studentene jobber jevnere gjennom semesteret, og at det totalt sett vil gi en høyere studieinnsats. Dette støttes også av funn i denne undersøkelsen om at studenter som er fornøyde med hyppigheten og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid i snitt bruker mer tid på studiene enn de som ikke er fornøyd. Det er derfor noe overraskende at ikke flere mener at én til én oppfølging av undervisere vil bidra til at de bruker mer tid på studiene. Et paradoks er at kun 8,1 prosent mener at høyere krav for å få gode karakterer vil øke studieinnsatsen deres. Som motivasjonsfaktor er det den viktigste variabelen, som du vil se i neste tabell. Dette framstår som en klar inkonsistens i studentenes besvarelser. 12

22 6. Hva motiverer studentene? I dette kapittelet ser vi nærmere på hva som motiverer studentene, og setter dette opp mot utvalgte bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, tidsbruk og karakterer. Tabell 12: På en skala fra 1 til 7 hvor 1 er i svært liten grad og 7 er i svært stor grad, i hvor stor grad motiverer følgende deg til innsats? Snitt Gode karakterer 6,31 Karrieremuligheter 6,07 Gode forelesere 5,93 Faglige interesser 5,86 En prestasjonskultur med høye forventninger 5,02 Jentene motiveres noe mer av gode karakterer og gode forelesere enn gutter. Ellers gir kjønn kun svært små utslag. Hvor man er i studieløpet spiller heller ingen stor rolle, men masterstudentene scorer noe høyere på «En prestasjonskultur med høye forventninger». De yngre studentene motiveres i noe sterkere grad av gode karakterer enn de eldre studentene, som i større grad enn de yngre motiveres av gode forelesere og faglige interesser. Yngre studenter lar seg også i større grad motivere av en prestasjonskultur med høye forventninger enn eldre studenter. De som svarer 7 på presjonskultur studerer også noe mer. A-studentene lar seg i mye større grad motivere av gode karakterer (Andel som svarer 7: A: 74 %, B: 55 % og C og svakere: 39 %) Studentene med de svakeste resultatene oppgir at de i større grad motiveres av gode forelesere. Utfordringen her er at de også er mer misfornøyd med foreleserne enn de flinkeste studentene. Dette kan ha en sammenheng med at lavere kunnskapsnivå gjør forelesningen mindre tilgjengelig som læringsarena. Studenter med de beste resultatene motiveres i størst grad av alle parameterne som er målt i s studentundersøkelse. Det kan tolkes som at egenmotivasjon er en viktig kilde til gode resultater. Tabell 13: Hva er årsaken(e) til at du ikke har deltatt på en større andel av den organiserte undervisningen? Prosent Foreleser/underviser er for dårlig 49,0 % Forelesningene gir dårlig utbytte 61,3 % Foretrekker egenstudier 38,9 % Jobber i betalt arbeid 26,0 % Jobber i ubetalt arbeid 7,5 % Gidder ikke 7,7 % Annet 12,6 % *Dette spørsmålet ble kun stilt til de som ikke alltid deltar på den organiserte undervisningen (1-6 på skala fra 1-7). 13

ECONAS STUDENTUNDERSØKELSE 2014. Om tidsbruk, motivasjon, opplevd studiekvalitet, økonomi og jobbpreferanser

ECONAS STUDENTUNDERSØKELSE 2014. Om tidsbruk, motivasjon, opplevd studiekvalitet, økonomi og jobbpreferanser ECONAS STUDENTUNDERSØKELSE 2014 Om tidsbruk, motivasjon, opplevd studiekvalitet, økonomi og jobbpreferanser 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Hovedfunn... 4 3. Om gjennomføringen... 4 4. Hvem er respondentene?...

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

Econas studentundersøkelse Økonomistudentene: God utdanning tilpasset arbeidsmarkedet

Econas studentundersøkelse Økonomistudentene: God utdanning tilpasset arbeidsmarkedet Econas studentundersøkelse 2016 Økonomistudentene: God utdanning tilpasset arbeidsmarkedet 1 1 Hovedfunn Studiekvalitet Godt tilfredse: De aller fleste studentene er stort sett godt fornøyde med studiestedet

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET

HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, møterom EOJ276 Tid: Tirsdag 15.9.15, 1215-1430 Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Gunnar Christensen Ola Kvaløy Kristoffer W. Eriksen

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2016 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, svarene kan forbedre studiekvaliteten!

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET

HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, møterom EOJ276 Tid: Tirsdag 27.9.16, 1215-1400 Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Gunnar Christensen Gorm Kipperberg Kristoffer Eriksen

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst)

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst) 2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst) Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være med på å forbedre det. I tillegg hjelper du kommende

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Kandidatundersøkelse for samfunns- og finansøkonomi Utført av ECONnect NTNU i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi

Kandidatundersøkelse for samfunns- og finansøkonomi Utført av ECONnect NTNU i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi Kandidatundersøkelse for samfunns- og finansøkonomi 2011-2013 Utført av i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi Innledning Bakgrunn Erfaring... Arbeids- og fagutvalget for samfunns- og finansøkonomer

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 Rapporten er basert på 19 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 43. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 30 av 35 studenter som har svart. Svarprosenten er 86%. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Historie bachelor Undersøkelse gjort våren 2009 Bakgrunn 76 svarte på undersøkelsen. (76 respondenter). 36,8 % er 19-21 år, og 32,9 % er 22-25 år. 60,8 % av

Detaljer

Diplom- undersøkelse Januar 2014

Diplom- undersøkelse Januar 2014 Diplom- undersøkelse Januar 2014 Forord Indøk Sør ved Universitetet i Agder har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2013 ved Industriell økonomi og teknologiledelse

Detaljer

Kandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi

Kandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi Kandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi 2008 2010 Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi Innledning: ECONnect har i begynnelsen av 2011 utført en undersøkelse i samarbeid

Detaljer

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen

Detaljer

Studieprogram en kompleks aktivitet

Studieprogram en kompleks aktivitet Utdanningsledelse: utfordringer og muligheter Bjørn Stensaker Studieprogram en kompleks aktivitet Svært mange og ulike aktører involvert; studenter, administrasjon, vitenskapelig ansatte, eksterne sensorer,

Detaljer

Innledning. www.studiebarometeret.no 2

Innledning. www.studiebarometeret.no 2 Innhold Innledning... 3 Del 1: Oversikt over bruk av undervisningsformer og hvor godt de fungerer... 4 Hvilke undervisningsformer benyttes, i følge studentene?... 4 Hvilke undervisningsformer fungerer,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 2 258 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 35% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL107 «Politisk mobilisering» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 «Stat -og nasjonsbygging» sammen

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST.

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Kjære HiST-student! Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Nedenfor er det listet opp en del utsagn

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 1 UiT Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks 1 Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk 9

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 211 UiT Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks 1 Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2014 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 34 Besvarelser fordelt på kull Høsten 2008 1 Høsten 2009 2 Høsten 2010 1 Høsten

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Diplomundersøkelsen 2014

Diplomundersøkelsen 2014 Diplomundersøkelsen 2014 Forord Indøk Sør har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2014 ved Industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder,

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) rapport for med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtatt av NRØA 12. 10. 2010 1 Innledning Høsten 2003 ble det innført

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet og undervisningsopplegget SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati ble holdt for første gang

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115.

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Thorolf Magnesen, Senter for miljø og ressursstudier, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet E-post:

Detaljer

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon Bjarte.Ravndal@uis.no 14.10.2016 www.uhr.no NRØA koordiner utdanninger Bachelor i økonomi og administrasjon - anbefalt plan - profilering regnskapsfører,

Detaljer

SAMPOL100 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL100 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL Emneevaluering høsten 214 Om emnet Emnet ble holdt for førstegang høsten 23. Høsten 214 var Svein Erik Helle og Lise Rakner emneansvarlige. Gjennom faget skal studenter få en oversikt over faget

Detaljer

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012 Rapport fra evaluering av «PSYK Innføring i psykologi» Høsten 12 Emneansvarlige: Svein Larsen og Eirunn Thun Emnet «PSYK Innføring i psykologi» ble i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem evaluert i etterkant

Detaljer

Institusjonelle undersøkelser ved HiST

Institusjonelle undersøkelser ved HiST Institusjonelle undersøkelser ved HiST Inntakskvalitetsundersøkelsen 2012 Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Kandidatundersøkelsen 2013 21.03.2013 HiST Inntakskvalitet 2012: Forord Gjennomsnittsskårer:

Detaljer

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Oslo, 13. juni 2014 Innledning På oppdrag for Universitetet i Oslo har Opinion i

Detaljer

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport OLE Organisering, læring og endring Vår 2015 Evalueringsrapport Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultater for kullet som gjennomførte emnet «OLE Organisering, læring og endring» (AORG602)

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010 Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Bakgrunn: Gjennomført i perioden: 24.11. 08.12.. Undersøkelsen er kun sendt til kandidater (Bachelor/Master) fullført i perioden 01.03.2009 31.08. med registrert

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 2 124 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Resultater fra studiebarometeret 2014 Kim Orlin Kantardjiev, rådgiver i NOKUTs utrednings- og analyseavdeling

Resultater fra studiebarometeret 2014 Kim Orlin Kantardjiev, rådgiver i NOKUTs utrednings- og analyseavdeling Kvalitet i lærerutdanninga: Hva mener studentene? Resultater fra studiebarometeret 2014 Kim Orlin Kantardjiev, rådgiver i NOKUTs utrednings- og analyseavdeling Studiebarometeret den nasjonale undersøkelsen

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2011/2012

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2011/2012 1. Bakgrunn Rapporten er basert på 35 innleverte skjemaer, mot 22 innleverte skjemaer da evalueringen ble gjennomført på samme tidspunkt i fjor. 17 av respondentene (48,6%) begynte på programmet høsten

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 20 UiT Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk 9

Detaljer

Våren 2014 var 138 studenter oppmeldt til eksamen i emnet. Av disse bestod 117 de obligatoriske arbeidskravene og 109 leverte skoleeksamen.

Våren 2014 var 138 studenter oppmeldt til eksamen i emnet. Av disse bestod 117 de obligatoriske arbeidskravene og 109 leverte skoleeksamen. Om emnet SAMPOL107 «Politisk mobilisering» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 «Stat -og nasjonsbygging» sammen med SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati og

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Lansering av Studiebarometeret

Lansering av Studiebarometeret Lansering av Studiebarometeret 2016 02.02.2016 Hvem har vi sendt spørreskjemaet til? 2. og 5. årsstudenter på bachelor- og masterprogram 60 000 studenter 1 800 studieprogram 59 institusjoner 2 Hvem har

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål rundt undersøkelsen kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på epost suks@nhh.no eventuelt til seksjonsleder Kjetil S.

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 Rapporten er basert på 14 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 28. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,9 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,1

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,9 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,1 Fysikk Master, Hjemmeside: http://www.uio.no/ Antall respondenter: 12 (50%) Læringsmiljø > Sosialt, faglig, tjenester, fasiliteter og utstyr. FysikkMaster, 4,3 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,6 Medvirkning

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006)

Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006) Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006) 1. Generell trivsel og tilfredshet Hvis du skal gi en samlet vurdering av ditt lærested, hvor fornøyd vil du da si at du er? Psykologi

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL324 Politisk engasjement: Endringer og utfordringer ble holdt for første gang våren 2015. Våren 2015

Detaljer

- Vi blir flinkere til å oppfordre våre forelesere til å legge ut Power-point og notater i forkant av forelesningene.

- Vi blir flinkere til å oppfordre våre forelesere til å legge ut Power-point og notater i forkant av forelesningene. Bachelor i spesialpedagogikk, 3. år SPED3000 Oppsummering av midtveisevaluering høst 2012 Av 113 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 40 svar i perioden 10-17. januar 2013. Studentene fikk invitasjon

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Fjorårets data om studentenes tidsbruk skapte en del debatt. En innvending som kom frem var at spørsmålene om tidsbruk ikke var presise nok, og at

Detaljer

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 I gjennomsnitt svarer studentene 4,1 på spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på? Svarskalaen går fra 1 til 5, der 1 indikerer «ikke tilfreds»

Detaljer

Diplomundersøkelsen

Diplomundersøkelsen 120122013201420152016201720182015 Diplomundersøkelsen Diplomundersøkelsen 2015 Diplomundersøkelsen er en årlig undersøkelse av uteksaminerte diplomstudenters arbeidssituasjon. Undersøkelsen er gjort av

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen SOS201 Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering av Hanne Widnes Gravermoen Sosiologisk institutt våren 2012 Innledning... 3 Beskrivelse av emnet... 3 Beskrivelse av studentmassen...

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

Rapport fra evaluering av «PSYK102 Generell psykologi 2» Våren 2016

Rapport fra evaluering av «PSYK102 Generell psykologi 2» Våren 2016 Rapport fra evaluering av «PSYK102 Generell psykologi 2» Våren 2016 Emneansvarlig: Eirunn Thun Emnet «PSYK102 Generell psykologi 2» ble i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem evaluert i etterkant av forelesningsrekken

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

SENSORRAPPORT FOR BACHELORPROGRAMMET I SOSIOLOGI VED UNIVERSITETET I BERGEN FOR UNDERVISNINGEN I 2011

SENSORRAPPORT FOR BACHELORPROGRAMMET I SOSIOLOGI VED UNIVERSITETET I BERGEN FOR UNDERVISNINGEN I 2011 SENSORRAPPORT FOR BACHELORPROGRAMMET I SOSIOLOGI VED UNIVERSITETET I BERGEN FOR UNDERVISNINGEN I 2011 Arve Hjelseth, programsensor for perioden 2010-2013. Arve.Hjelseth@svt.ntnu.no Tlf. 73 59 15 62/97

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Kandidatundersøkelser Vår 2012 Vår 2013

Kandidatundersøkelser Vår 2012 Vår 2013 Kandidatundersøkelser Vår 2012 Vår 2013 Resultater fra undersøkelser mot uteksaminerte kandidater vår 2012, høst 2013 og vår 2013, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo Om undersøkelsen Undersøkelsene

Detaljer

Sentrale funn fra pilotprosjektet Underviserundersøkelsen

Sentrale funn fra pilotprosjektet Underviserundersøkelsen Sentrale funn fra pilotprosjektet Underviserundersøkelsen 1. Alt-i-alt: godt fornøyde med kvaliteten på eget studieprogram Vitenskapelig ansatte uttrykker gjennomsnittlig stor tilfredshet med kvaliteten

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Studiebarometeret 2014

Studiebarometeret 2014 Studiebarometeret 2014 Alle respondenter I denne rapporten er spørsmål om tidsbruk (studieinnsats) ekskludert. Vi henviser til annet materiell som er sendt til institusjonene og rapport(er) på www.nokut.no/studiebarometeret/analyser

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Til programråd, fakultet, fagmiljø, studenter og øvrige interesserte Dato: 6. august 2014 Ekstern evalueringsrapport

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Møte i studiekvalitetsutvalget AITeL

Møte i studiekvalitetsutvalget AITeL Møte i studiekvalitetsutvalget AITeL 13.11.2013 Deltakere: Dekan Per Borgesen Studieledere Kjell Toft Hansen Svend Andreas Horgen Greta Hjertø Geir Maribu, meldt forfall Else Lervik Studiekoordinator May

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer