Vurderingskriterier kompetansemål Matrosfaget VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL MATROSFAGET

Transkript

1 VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL MATROSFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Sikkerhetsfamiliarisering Vakttjeneste Laste- og losseoperasjoner Ordning Alle skal opp til fagprøve, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på fire virkedager. Fagprøven skal gjennomføres i henhold til kravene i regel II/5 i den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978 (STCW). Drift og vedlikehold De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Hovedområder Sikkerhetsfamiliarisering Hovedområdet omfatter skipets alarminstruks, brann- og sikkerhetsplan og nødprosedyrer. Hovedområdet omfatter bruk av sikkerhetsstyringssystemer om bord og omhandler internasjonalt og nasjonalt regelverk for sikkerhet. Videre inngår bruk av forbedringssystem og avviksrapportering i hovedområdet. Hovedområdet omfatter også forebygging og begrensning av forurensing. Vakttjeneste Hovedområde omfatter vakthold på støttenivå i tråd med STCW-78 med endringer og vakthold i henhold til ISPS. side 1

2 Laste- og losseoperasjoner Hovedområdet omfatter rutiner for laste- og losseoperasjoner og sikring av last, herunder behandling av farlig last. Bruk av ergonomiske løfteteknikker inngår i hovedområdet. Drift og vedlikehold Hovedområdet omfatter bruk av verktøy og utstyr for overflatebehandling og vedlikehold av redningsmidler og dekksutstyr. Bruk av verneteknikker inngår i hovedområdet. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I matrosfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i matrosfaget innebærer å beskrive og dokumentere arbeidsoppgaver på norsk og engelsk. Det innebærer også formulering av risikovurderinger og avviksrapporter. Videre innebærer det å bruke et presist fagspråk. Å kunne lese i matrosfaget innebærer å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, håndbøker og standarder om bord på norsk og engelsk. Å kunne regne i matrosfaget innebærer å foreta innstillinger på utstyr og utføre beregninger av blandingsforhold i væsker og gasser og herdingstid. Det innebærer også å kunne beregne tid og seilingsdistanse. Å kunne bruke digitale verktøy i matrosfaget innebærer å bruke digitale verktøy ved planlegging, drift, operasjon, dokumentasjon og kommunikasjon. Det innebærer også å bruke digitalt utstyr i forbindelse med overvåking, feilsøking og innstillinger av maskiner og utstyr. side 2

3 Vurderingskriterier Sikkerhetsfamiliarisering Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne: KOMPETANSEMÅL BESTÅTT MEGET GODT BESTÅTT IKKE BESTÅTT 1.1 Utføre arbeid og funksjoner i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet Hvordan og når skal personlig verne- og sikkerhetsutstyr brukes? Hvem har ansvaret for at personlig verne- og sikkerhetsutstyr er i orden? Dersom du mangler eller har skader på verne- eller sikkerhetsutstyr, hvem henvender du deg til? Hva er en risikoanalyse? Hvordan og når foretas en risikoanalyse om bord? Hvordan kan HMS arbeidet være organisert på et fartøy? Sikre arbeidsrutiner følges og egnet sikkerhets- og verneutstyr brukes riktig til enhver tid. Arbeide i høyden, arbeide over rekka, arbeide i lukkede rom, tillatelse til å bruke systemer, håndtering av liner, løfteteknikk og metoder for å hindre ryggskade, elektrisk sikkerhet, mekanisk sikkerhet, sikkerhet mot kjemisk og biologisk fare, personlig sikkerhetsutstyr side 3

4 Hvorfor er det så viktig at alle om bord har fokus på HMS? Hvem er verneombud om bord og hvilken oppgave har denne/disse personen(e)? Hvilke oppgaver har du som matros i HMS arbeidet om bord? 1.2 Forklare hvordan ISM-koden påvirker den daglige driften Forklar hensikten med ISM-koden. Med ISM-koden kom kravet til et Safety Management System(SMS). Hva har det å si for et rederi? Hvordan er det hierarkiske systemet bygget opp om bord en båt? Hvorfor er det slik? Tegne et enkelt organisasjonskart over hvordan et rederi kan være organisert. Hvem vil være de viktigste personene i rederiet og hvilken rolle har de? Hvem kan bli utpekt i et rederi, og hva er hans/hennes oppgave? 1.3 Beskrive egen beredskapsfunksjon om bord Førstehåndsinnsats ved branntilløp? Førstehåndsinnsats hvis noen faller over bord? Prosedyrer utformet for å verne personell og skipet følges til enhver tid. De første tiltakene etter oppdagelse av en nødssituasjon eller unormal situasjon er i samsvar med etablert praksis og etablerte prosedyrer. De første tiltakene etter oppdagelse av en nødssituasjon eller unormal situasjon er i samsvar med etablert praksis og etablerte prosedyrer. Kandidaten kan ikke prosedyrer ved førstehåndsinnsats. Kandidaten kan ikke prosedyrer ved førstehåndsinnsats. side 4

5 1.4 Finne fram og bruke produkt- og HMS-datablader og beskrive retningslinjer for oppbevaring og merking av kjemikalier og helseskadelige stoffer Hva er et datablad og hvilken informasjon finner du her? Hvor finner du databladet til et produkt om bord? Forklar typiske retningslinjer for bruk av kjemikalier på et skip. Forklar hvordan stoffer skal håndteres ut fra datablad og retningslinjene i forrige punkt. Hvilke førstehjelpsbehandlinger ville du startet om en av dine kollegaer ble eksponert for ett av produktene fra forrige punkt? Hvorfor skal det skrives logg for uttak av kjemikalier om bord? 1.5 Forklare hvordan man skal forebygge og begrense forurensing Hva er MARPOL og hva omhandler dette? Hva er SOPEP og hva omhandler dette? Hvilket utstyr kan være om bord for å begrense/hindre forurensning? Hvor vil dette typisk være plassert? 1.6 Registrere avvik og skrive avviksrapporter Kandidaten har god forståelse for grunnleggende prosedyrer for miljøvern. Kandidaten har god forståelse for bruk og drift av forurensningsbegrensende utstyr. Kandidaten har god forståelse for bruk og drift av forurensningsbegrensende utstyr. Forstå produsentens sikkerhetsanvisninger og instruksjoner om bord. Kjennskap til sikker disponering av avfallsstoffer. Kjenner til grunnleggende prosedyrer for miljøvern. Kjennskap til bruk og drift av forurensningsbegrensende utstyr. Kjennskap til bruk og drift av forurensningsbegrensende utstyr. Kjenner ikke til grunnleggende prosedyrer for miljøvern. Kandidaten har ikke kjennskap til bruk og drift av forurensningsbegrensende utstyr. Kandidaten har ikke kjennskap til bruk og drift av forurensningsbegrensende utstyr. side 5

6 Hvorfor har vi avviksrapportering om bord? Hvem skal du levere avviksrapporten til? Hvem kan skrive en avviksrapport? 1.7 Anvende alarmsystem i forbindelse med brannvarsling Hvorfor har vi alarminstrukser? Hvor er alarminstruksene plassert på et fartøy? Hvilke alarmer er knyttet til brann og brannvarsling på norske skip? Hvilke interne kommunikasjonsutstyr benyttes ved brann om bord? Integriteten til nødvarslingssystemer opprettholdes til enhver tid. Hvordan unngå falske nødvarsler, og tiltak som skal iverksettes ved tilfeldig aktivering. 1.8 Betjene redningsutstyr, anvende nødprosedyrer og redegjøre for egne plikter i en nødssituasjon Redegjør for pliktene til en matros i en nødsituasjon. Kan plikter i nødsituasjoner og alarmsignaler. Kjennskap til plikter i nødssituasjoner og Beskriv forskjellige nød prosedyrer på skip og forklar når disse trår i kraft. Hvilket redningsutstyr finnes om bord og hvor vil utstyret være plassert? alarmsignaler. Tiltak som iverksettes i evakuerings- og redningssituasjoner er tilpasset rådende omstendigheter og forhold, og er i samsvar med anerkjent sikkerhetspraksis og normer Kjennskap til drift av redningsfarkoster og MOB båter, deres innretninger og arrangementer for utsetting og Kjenner ikke til plikter i nødssituasjoner og alarmsignaler. side 6

7 deres utstyr. Kjennskap til teknikker for å overleve på sjøen. Hvem har ansvaret for at utstyret er i orden? 1.9 Betjene brannpumper og andre slukkeanlegg og metoder Hvor kan en starte/stoppe en nødbrannpumpe og en brannpumpe? Beskriv forskjellige typer håndslukkeapparat og hvor de typisk er plassert. Bruk eksempler og forklar hvilke situasjoner det er fornuftig å benytte de ulike håndslukkeapparatene Betjene nødstrømanlegg og nødlensepumpe Hva er et nødstrømanlegg eller nødgenerator? Hvilket utstyr får strøm fra nødtavlen? Hvor finnes det nødlensing og hvordan fungerer det? Hvor kan nødlensing startes? 1.11 Identifisere merking av farlig last og sikre lasten i tråd med prosedyrer og forskrifter Hva er IMDG/ADR og hva omhandler det? Omfattende kjennskap til IMDG-koden. Grunnleggende kjennskap til og forholdsregler som skal følges i forbindelse med bestemte typer last og identifisering av IMDG-merking. Kandidaten kjenner ikke IMDG-koden. Beskriv prosedyrer for Kjennskap til prosedyrer for trygg lasting, lossing, stuing og Kandidaten har ikke kjennskap til prosedyrer side 7

8 lasting/lossing av farlig last. sikring av last og forråd, herunder farlige, risikofylte og skadelige stoffer og væsker. Hvordan sikres farlig last? Håndtering av farlig, risikofylt og skadelig last eller forråd utføres i samsvar med etablert sikkerhetspraksis 1.12 Informere, rapportere og dokumentere arbeidsoppgaver og situasjoner på engelsk og norsk Planlegge, gjennomføre, vurdere Praktisk kjennskap til sikre og dokumentere oppgaver på arbeidsrutiner og personlig engelsk. sikkerhet om bord. Skal kunne skipstermer og definisjoner. for trygg lasting, lossing, stuing og sikring av last og forråd, herunder farlige, risikofylte og skadelige stoffer og væsker. Kandidaten kan ikke håndtere IMDG-last i samsvar med etablert sikkerhetspraksis Vakttjeneste Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne KOMPETANSEMÅL BESTÅTT MEGET GODT BESTÅTT IKKE BESTÅTT 2.1 Utføre vakthold i henhold til skipets vaktinstruks Beskriv en vaktordning på et skip. Kandidaten har og kunnskap om vaktordninger på skip. Kandidaten har kjennskap til vaktordninger på skip. Kandidaten har ikke kjennskap til vaktordninger på skip. Beskriv en prosedyre for vaktskifte Vaktskifter og vakthold skjer i tråd med anerkjent praksis og Vaktskifter og vakthold skjer ikke tråd med på et fartøy. Gi eksempler på internt sambandsutstyr på skip. 2.2 Styre skipet etter rorkommando på engelsk og norsk Hva er din rolle og hva er vakthavende offisers rolle når du står til rors? Hva er din oppgave når en rorkommando er gitt? anerkjente prosedyrer. Kommunikasjonen er klar og konsis til enhver tid og ordrer bekreftes i tråd med godt sjømannskap Skal ha ferdighet i å forstå ordrer og kommunisere med vaktoffiseren om forhold som berører vaktholdspliktene. Det holdes en stø kurs innenfor akseptable grenser, idet det tas hensyn til det området der navigeringen foregår og de rådende anerkjent praksis og anerkjente prosedyrer. Kommunikasjonen er ikke klar og konsis og ordrer bekreftes ikke i tråd med godt sjømannskap Kandidaten forstår ikke ordrer og kommuniserer ikke med vaktoffiseren om forhold som berører vaktholdspliktene. Kandidaten kan ikke kolde stø kurs. Kandidaten kan ikke rorkommandoer side 8

9 sjøforholdene. Endring av kurs skjer mykt og kontrollert. Skal kunne rorkommandoer. Hvordan ville du gå fram dersom du ikke oppfatter ordren som gis? Kommunikasjonen er klar og konsis til enhver tid og ordrer bekreftes i tråd med godt sjømannskap Kommunikasjonen er ikke klar og konsis og ordrer bekreftes ikke i tråd med godt sjømannskap Hvilke kompass brukes på skip? Skal kunne bruk av magnetisk kompass og gyrokompass. Kandidaten kjenner ikke til bruk av magnetisk kompass og gyrokompass. Hvor står kompass plassert og hvordan fungerer de? Skal kunne bruk av magnetisk kompass og gyrokompass. Kandidaten kjenner ikke til bruk av magnetisk kompass og gyrokompass. Hvilke andre instrumenter brukes til hjelp i navigeringen? Kandidaten har god kunnskap til instrumentene. Kandidaten har kjennskap til instrumentene. Kandidaten har ikke kjennskap til instrumentene. Hvordan veksler man fra autopilot til manuell stryring? Skal kunne veksling fra selvstyring til manuell styring og omvendt. Kandidaten kan ikke veksle fra selvstyring til manuell styring og omvendt. Hva er prosedyrene for å utføre Skal kunne veksling fra selvstyring til manuell styring og Kandidaten kan ikke veksle fra selvstyring til operasjonen i punktet over? I hvile områder er det vanlig å benytte autopilot vs. manuell styring? 2.3 Gjennomføre utkikk i samsvar med instruks Hvem har ansvar på broen under utkikk? omvendt. Kandidaten har god kunnskap til områdene. Skal kunne ansvarsområder for en utkikk. Kandidaten har kjennskap til områdene. manuell styring og omvendt. Kandidaten har ikke kjennskap til områdene. Vet ikke hvem som har ansvar under utkikk Hva menes med IALA systemet? God kunnskap om IALA Kjennskap til IALA systemet. Vet ikke hva IALA systemet er. Hvordan er det delt inn? systemet. Hvor finner vi informasjon om Kan finne informasjon om flagg og lanterner. Finner ikke informasjon om flagg og lanterner. flagg og lanterner? Hvilken informasjon får vi av et Gode kunnskaper om Grunnleggende kunnskaper om Har ikke kunnskaper om lanterner. skips lanterner? lanterner. lanterner. Hvilken informasjon får vi av et Gode kunnskaper om Grunnleggende kunnskaper om Har ikke kunnskaper om dagsignal. skips dagsignal? dagsignal. dagsignal. Hvilken informasjon får vi av et Gode kunnskaper om Grunnleggende kunnskaper om Har ikke kunnskaper om lydsignal. skips lydsignal? lydsignal. lydsignal. Forklar flaggreglene (heising og God kunnskap til flagg for Kjennskap til flagg for heising og Kandidaten har ikke kjennskap til flagg for side 9

10 låring av flagg). Hva betyr omtrentlig peiling? Tegn og forklar hvordan omtrentlig peiling av et objekt foregår ved bruk av grader/streker/klokken Hvilke typer nødsignaler har vi? heising og firing og hovedsignalene for enkeltflagg (A, B, G, H, O, P, Q) firing og hovedsignalene for enkeltflagg (A, B, G, H, O, P, Q) Lydsignaler, lys og andre objekter oppdages omgående og deres omtrentlige peiling i grader eller punkter, rapporteres til vaktoffiseren. heising og firing og hovedsignalene for enkeltflagg (A, B, G, H, O, P, Q) Kandidaten har ikke kjennskap til peiling. Gode kunnskaper om peiling. Kjennskap til peiling. Kandidaten har ikke kjennskap til peiling. God kunnskap til lys- og røyksignaler, satellittnødpeilesendere og radartranspondere. 2.4 Håndheve regler for adgang til skipet i tråd med ISPS Hva betyr ISPS og hva er hensikten? Hvor finner du informasjon om ISPS om bord? Hva er matrosens oppgave under ISPS vakthold? Kandidaten har god kunnskap om ISPS, SSO og CSO. Kandidaten har god kunnskap om ISPS, SSO og CSO. Kandidaten har god kunnskap om ISPS, SSO og CSO. Kjennskap til lys- og røyksignaler, satellittnødpeilesendere og radartranspondere. Kandidaten har grunnleggende kunnskap om ISPS, SSO og CSO. Kandidaten har grunnleggende kunnskap om ISPS, SSO og CSO. Kandidaten har grunnleggende kunnskap om ISPS, SSO og CSO. Har ikke kjennskap til lys- og røyksignaler, satellittnødpeilesendere og radartranspondere. Kandidaten vet ikke hva ISPS er. Kandidaten vet ikke hva ISPS er. Kandidaten vet ikke hva ISPS er. side 10

11 Laste- og losseoperasjoner Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne KOMPETANSEMÅL BESTÅTT MEGET GODT BESTÅTT IKKE BESTÅTT 3.1 Bruke stroppe-, anhukings- og lastehåndteringsutstyr Hva må man tenke på ved bruk av stropper? Hva kan man ellers benytte for å surre last? Hvordan surrer man forskjellig type last? Hvordan skal du huke av og på forskjellige typer last? Beskriv signal bruk ved operasjon av kran/vinsj/heis. 3.2 Bruke ergonomisk riktige arbeids-teknikker og arbeidsstillinger Hvorfor er det viktig med riktig løfteteknikk? Beskriv hjelpemidler om bord som kan hjelpe til i et løft. 3.3 Beskrive faktorer som påvirker et fartøys stabilitet Operasjoner med last og forråd utføres i samsvar med etablert sikkerhetspraksis og driftsinstrukser for utstyr. Drift av utstyret utføres trygt i samsvar med fastsatte prosedyrer. Kunnskap om fibertau og wire, kabler og kjettinger, herunder konstrusjon, bruk, merking, vedlikehold og riktig anbringelse av dem Kjennskap til prosedyrer for trygg lasting, lossing, stuing og sikring av last og forråd, herunder farlige, risikofylte og skadelige stoffer og væsker. Ferdigheter i å bruke og forstå grunnleggende signaler for bruk av utstyr, herunder vinsjer, ankerspill, kraner og heiser. Kommunikasjonen innenfor operatørens ansvarsområde lykkes konsekvent. Demonstrere riktig bruk av blokk og talje. side 11

12 Hva menes med stabilitet? Hvordan kan ballasttanker, bunkerstanker, plassering av last, med mer påvirke stabiliteten? Kjennskap til dekksutstyr, herunder; funksjon og bruk av ventiler og pumper, heiser, kraner, bommer og tilhørende utstyr side 12

13 Drift og vedlikehold Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne KOMPETANSEMÅL BESTÅTT MEGET GODT BESTÅTT IKKE BESTÅTT 4.1 Utføre dekksarbeid om bord i tråd med gjeldende regelverk Hva er de vanligste knop og stikk og i hvilke situasjoner skal de benyttes? Navngi de vanligste spleisene. Forklare forskjellen på en båtsmannsstol og en stilling. Bruke ferdigheter i sjømannskap, herunder riktig bruk av knuter, spleiser og stoppere Bruke ferdigheter i sjømannskap, herunder riktig bruk av knuter, spleiser og stoppere Demonstrere riktige metoder for rigging og nedrigging i samsvar med sikker industripraksis. Forklare prosedyrer for bruk av båtsmannsstol og stilling om bord. 4.2 Bruke et elektronisk vedlikeholds-system Beskriv et elektronisk vedlikeholdssystem. Hvordan planlegger du dagen ut fra jobblisten fra skipets elektroniske vedlikeholdssystem. 4.3 Bruke nasjonale og internasjonale koder Forklare betydningen av de Kjennskap til følgende prosedyrer og ferdigheter i å: rigge og rigge ned båtsmannstoler og landgang. Rigge og rigge ned losleidere, taljer, rottevakter og landganger. side 13

14 viktigste konvensjonene og kodene til sjøs. Skrive ned det phonestiske alfabetet 4.4 Anvende og vedlikeholde fortøying- og ankringsutstyr Tegne en enkel skisse over hvor det fastmonterte fortøyningsutstyret befinner seg om bord. Sett på navn. Beskriv et vanlig fortøyningsarrangement. Hvordan kan flo og fjære påvirke fortøyning og gangvei? Hvordan rigger en til en gangvei? Praktisk kjennskap til prosedyrene og rekkefølgen av hendelser knyttet til fortøyning til en bøye eller bøyer. Skal ha praktisk kjennskap til fortøyningssystem og tilhørende framgangsmåter, herunder: - Funksjonen til fortøyning og slepeliner og hvordan hver enkelt line fungerer som del i et helt system - Prosedyrene og rekkefølgen av hendelser for å gjøre fast og løsne fortøyning og slepeliner og wire, herunder slepetau - Funksjon og bruk av vinsjer, ankerspill, gangspill og tilhørende utstyr - Kapasitet, sikker arbeidsbelastning og bruddstyrke på fortøyningsutstyr, herunder fortøyningswire, syntetiske liner og fiberliner, vinsjer, ankerspill, gangspill, pullerter, halegatter og pullere Operasjoner utføres i samsvar med etablert sikkerhetspraksis side 14

15 Hva er en rotteskjerm? Hvorfor er den nødvendig? Beskriv prosedyre for ankring. Hvordan skal ankerkjetting merkes? og driftsinstrukser for utstyr. Rigge og rigge ned losleidere, taljer, rottevakter og landganger. Prosedyrene og rekkefølgen av hendelser ved bruk av anker i forskjellige operasjoner. Ferdighet i å bruke ankringsutstyr under forskjellige forhold, f.eks. ankring, løfte anker, sikring og i nødstilfeller Demonstrere riktige metoder for håndtering av liner, wire, kabler og kjettinger. Hvor langt er en lås/sjakkel? Hvem bestemmer hvor mye kjetting som skal ut? 4.5 Velge metode og teknikker for overflatebehandling av ulike materialer og utføre behandling Hva menes med overflatebehandling og beskriv ulike typer overflatebehandling. Hvilke verktøy benyttes i overflatebehandlingene beskrevet i forrige punkt? Hva menes med renhetsgrader? Hvorfor er dette viktig? Hvordan oppnår en forskjellige renhetsgrader? Hvorfor er det så viktig med korrekt utført overflatebehandling? Beskriv et malesystem. Kjennskap til teknikker for behandling av overflater Kjennskap til bruk, anvendelse og vedlikehold av håndverktøy og elektroverktøy Kjennskap til teknikker for behandling av overflater Kjennskap til teknikker for behandling av overflater Kjennskap til teknikker for behandling av overflater Kjennskap til teknikker for behandling av overflater side 15

16 Hvilket utstyr benyttes i påføring av maling om bord? Hva bør en tenke på når en skal blande maling? Hvordan skal du best ta vare på utstyret du benytter under maling? Hvorfor er dette viktig? 4.6 Reparere dekksutstyr ved hjelp av sveise- og gassutstyr Beskriv sveiseutstyr. Hvordan skal slikt utstyr oppbevares? Hvorfor? Hvilke oppgaver om bord kan kreve at det å utføres et sveisearbeid? Ferdighet i å bruke malings-, smøre-, og rengjøringsmaterialer og utstyr Kjennskap til teknikker for behandling av overflater Ferdighet i å bruke malings-, smøre-, og rengjøringsmaterialer og utstyr Kjennskap til bruk, anvendelse og vedlikehold av håndverktøy og elektroverktøy Ferdighet i å forstå og utføre rutinemessig vedlikehold og framgangsmåter ved reparasjoner 4.7 Utføre service og vedlikehold på dekksutstyr og redningsmidler og dokumentere arbeidet Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere vedlikehold på dekksutstyr og redningsmidler. Vedlikeholds- og reparasjonsarbeid utføres i samsvar med tekniske og prosedyremessige spesifikasjoner 4.8 Vurdere eget arbeid i henhold til arbeidsordrer, tegninger, kostnader og standarder Hvordan kan du best utnytte materialer for å holde kostnadene nede? Hvordan kan godt vedlikehold av instrument og verktøy være med Kjennskap til bruk, anvendelse og vedlikehold av håndverktøy side 16

17 på å holde kostnadene lave? Hvordan vil din effektivitet spille inn på kostnadene til et prosjekt? Hvorfor er det viktig å kunne vurdere eget arbeid? Hvordan vil du gå frem for å sikre deg at kvaliteten på at ditt arbeid blir bra? og elektroverktøy 4.9 Utføre og dokumentere drift og vedlikeholdsarbeid etter ordrer og prosedyrer Hvordan dokumenteres drift- og vedlikeholdsarbeid om bord? Hvordan dokumenteres arbeid som ikke er en del av skipets elektroniske vedlikeholdssystem? 4.10 Håndtere avfall etter gjeldende regelverk Hvilke regler gjelder for avfallshåndtering om bord? Hvorfor er det viktig å håndtere avfall på en ordentlig måte? Ferdighet i å forstå og utføre rutinemessig vedlikehold og framgangsmåter ved reparasjoner Ferdighet i å forstå og utføre rutinemessig vedlikehold og framgangsmåter ved reparasjoner Prosedyrer utformet for å verne havmiljøet følges til enhver tid. Kandidaten kan gi en omfattende beskrivelse hensikten med MARPOL Kjennskap til forholdsregler som skal tas for å hindre forurensning av havmiljøet. Kandidaten kjenner ikke til regler og prosedyrer for avfallshåndtering Kandidaten kjenner ikke til regler og prosedyrer for avfallshåndtering Hva sier MARPOL om avfallshåndtering? Hva er en incinerator? Hva brukes denne til? 4.11 Gjøre skipet sjøklart Kandidaten kan gi en omfattende beskrivelse av MARPOL Kandidaten har omfattende kunnskap om incineratorer. Kjennskap til godkjente metoder for disponering av havforurensende stoffer. Kandidaten har kjennskap til incineratorer. Kandidaten kjenner ikke til regler og prosedyrer for avfallshåndtering Kandidaten vet ikke hva en incinerator er. side 17

18 Hva menes med å «gjøre skipet sjøklart»? Demonstrering riktig utførelse og bruk av knute, spleiser, stoppere, surring, omfletning, samt riktig håndtering av duk. Sikring av luker, vanntette dører, lasteluker og tilhørende utstyr side 18