KIRKENES VIDEREGÅENDE SKOLE PROGRAMOMRÅDE FOR ARBEIDSMASKINER LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KIRKENES VIDEREGÅENDE SKOLE PROGRAMOMRÅDE FOR ARBEIDSMASKINER LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2"

Transkript

1 1 KIRKENES VIDEREGÅENDE SKOLE PROGRAMOMRÅDE FOR ARBEIDSMASKINER LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2 For elev:.

2 2 Innholds fortegnelse Grunnleggende ferdigheter i felles programfag... 3 Formål... 3 Struktur... 3 Oversikt over programfagene:... 3 Beskrivelse av programfagene... 3 Feilsøking og reparasjon... 3 Dokumentasjon og kvalitet... 3 Timetall i felles programfag... 4 Grunnleggende ferdigheter... 4 Kompetansemål etter Vg Feilsøking og reparasjon... 5 Dokumentasjon og kvalitet... 5 Motor... 7 Arbeidsmaskiner... 8 Reparasjonsteknikk... 9 Sveising Service og vedlikehold Hydraulikk Elektro Transmisjon og bremser Dokumentasjon og kvalitet Arbeids utstyr og HMS Verksteddrift Egenvurdering Feilsøking og reparasjon Dokumentasjon og kvalitet... 19

3 3 Grunnleggende ferdigheter i felles programfag Formål Programområdet for arbeidsmaskiner skal gi grunnlag for yrkesutøvelse innen vedlikehold og reparasjon av arbeidsmaskiner benyttet i landbruk og anleggsvirksomhet. Høyt utviklet teknologi og en stadig utvikling av teknologien stiller store krav til dem som skal utføre reparasjoner på og vedlikeholde utstyr og maskiner. Faget skal fremme økt kvalitet i verkstedtjenestene og bidra til sikker og rasjonell bruk av arbeidsmaskiner. Opplæringen skal bidra til at den enkelte utvikler praktiske ferdigheter, faglig innsikt og evne til selvstendige vurderinger. Opplæringen skal fremme kunnskaper og ferdigheter knyttet til konstruksjon, virkemåte og vedlikehold av de mest brukte arbeidsmaskinene og det mest brukte utstyret. Videre skal opplæringen legge grunnlag for den enkeltes kompetanse til å arbeide selvstendig etter lover, forskrifter og prosedyrer. Samarbeid og kommunikasjonsferdigheter skal stå sentralt i opplæringen. Opplæringen skal være yrkesrelatert og forberede eleven til et arbeidsliv med høy omstillingstakt og krav til effektivitet. Det skal legges vekt på betydningen av produktenes kvalitet og driftssikkerhet, knyttet til økonomi. Programfagene skal bidra til å utvikle faglig identitet og fremme respekt for mennesker, miljø og utstyr. Struktur Programområdet for arbeidsmaskiner består av to programfag. Programfagene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over programfagene: Årstrinn Vg2 Feilsøking og reparasjon Programfag Dokumentasjon og kvalitet Beskrivelse av programfagene Feilsøking og reparasjon Programfaget omfatter feilsøking, reparasjon og vedlikehold av komponenter, utstyr og maskiner. Faget omhandler også planlegging av arbeidsprosesser. Det omfatter også reparasjon ved hjelp av ulike sammenføyingsteknikker. Egenskaper ved ulike konstruksjonsmaterialer inngår i faget. Dokumentasjon og kvalitet Programfaget omfatter bruk av arbeidstegninger, skjemaer, prosedyrer, standarder og digitale verktøy som grunnlag for feilsøking, reparasjon og vedlikehold. HMSvurderinger og kvalitetssikring, med tilhørende registrering og avviksbehandling, står sentralt i programfaget. Kundebehandling og kostnadsberegning er en del av faget.

4 4 Timetall i felles programfag Feilsøking og reparasjon 337 årstimer 449 årstimer (45 min) Dokumentasjon og kvalitet 140 årstimer 187 årstimer (45 min) Prosjekt til fordypning 256 årstimer 342 årstimer (45 min) Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I programområde for arbeidsmaskiner forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i programområde for arbeidsmaskiner innebærer å sette ord på og forklare hva som skal gjøres, eller er utført, til kunder, kolleger og leverandører. Det innebærer også muntlig og skriftlig formulering av risikovurderinger og utarbeidelse av rapporter. Å kunne lese i programområde for arbeidsmaskiner innebærer å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, reparasjonshåndbøker og standarder. Videre dreier det seg om å kunne lese intern informasjon på intranett eller oppslag for å delta aktivt i skole- og arbeidsmiljøet. Å kunne regne i programområde for arbeidsmaskiner innebærer å utføre beregninger knyttet til trykk, temperatur, elektriske størrelser, blandingsforhold i væsker og økonomiske konsekvenser av ressursbruk og metodevalg. Det innebærer også å kunne gjennomføre målinger og registreringer i henhold til tegninger, skjemaer og standarder. Å kunne bruke digitale verktøy i programområde for arbeidsmaskiner innebærer å bruke digitale verktøy til planlegging, feilsøking, reparasjon, testing og dokumentasjon. Det innebærer også å kunne søke etter styrende dokumenter og å kunne kommunisere med kunder.

5 5 Kompetansemål etter Vg2 Feilsøking og reparasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne velge verktøy og utstyr, komponenter og arbeidsmetoder ut fra standarder og prosedyrer bruke håndverktøy, analoge og digitale instrumenter og utstyr for feilsøking, vedlikehold og reparasjoner reparere slitte og brukte deler ved hjelp av ulike sveisemetoder demontere og montere maskinkomponenter i henhold til gjeldende sikkerhetskrav forklare konstruksjon av, virkemåte til og bruksområder for maskiner og verktøy forklare oppbygning av, virkemåte og ytelse til relevante motortyper demontere og montere ulike motorkomponenter og forklare oppbygning og virkemåte forklare oppbygning av og virkemåte til enkle systemer og komponenter i drivverk, styring og bremser forklare konstruksjon av og virkemåte til tørre koplinger forklare oppbygning av og virkemåte til enkle elektriske og elektroniske systemer måle grunnleggende elektriske og hydrauliske størrelser og vurdere måleresultatet forklare oppbygning av og virkemåte til enkle hydraulikk-trykkluftsystemer og foreta trykkmålinger og justeringer forklare egenskaper hos og bruksområde for oljer og væsker som brukes i arbeidsmaskiner bruke riktige arbeidsteknikker og gode arbeidsstillinger, og forklare sammenhengen mellom ergonomi og helse utføre periodisk og forebyggende vedlikehold av maskiner og utstyr lese og følge enkle tegninger og skjemaer innen hydraulikk og elektro Dokumentasjon og kvalitet Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge arbeid og prosesser i tråd med gjeldende regler for helse, miljø og sikkerhet finne fram og bruke produkter og HMS-datablad finne fram og bruke relevant informasjon på engelsk og norsk for å utføre arbeidsoppgaver registrere avvik og skrive avviksrapporter beskrive og følge gjeldende regelverk for bruk av arbeidsutstyr skrive en risikovurdering knyttet til arbeidsoppdraget vurdere og dokumentere resultatet av eget arbeid i henhold til beskrivelser, regelverk og standarder sette opp en framdriftsplan for gjennomføring og ferdigstilling av arbeidsoppgaver forklare prinsipper for god kundebehandling beskrive sertifikatkrav i arbeid med anleggs- og landbruksmaskiner

6 6 beregne kostnader knyttet til reparasjoner

7 7 forklare oppbygning av, virkemåte og ytelse til relevante motortyper demontere og montere ulike motorkomponenter og forklare oppbygning og virkemåte demontere og montere maskinkomponenter i henhold til gjeldende sikkerhetskrav Motor 114 timer Teori med bruk av forelesning, oppgaver, dialog og etterlesning. Praktiske øvelser i demontering/montering av ulike motorkomponenter på modellmotorer i modellverksted. Modellmotorer prøvekjøres/testes. HMS er en naturlig del av undervisningen. Bruke eksisterende motormodeller og motorkomponenter samt skolens maskiner for å utføre forskjellige øvelser. Verkstedhåndbok for gjeldende motor samt lærebok. Verneutstyr er en naturlig del i faget. Demontere og montere maskinkomponenter i henhold til gjeldende sikkerhetskrav. Ut i fra instruks/på egenhånd, demontere og montere motor og komponenter, samt gjøre rede for navn og oppbygging på komponenter i motor. Gjøre rede for to- og firetakt prinsipp. Foreta visuell kontroll samt målinger ved hjelp av forskjellige måleinstrumenter og ved hjelp av spesifikasjoner for aktuell motor, gjøre rede for enkelt komponenters tilstand. Gjøre rede for funksjon og virkemåte til forskjellige diesel systemer. Gjennomføre feilsøking. I tillegg til nivå 1 og 2: Foreta en helhetlig vurdering av aktuell motors tillstand og på bakgrunn av dette kunne avgjøre nødvendige tiltak.

8 8 Forklare konstruksjon av, virkemåte til og bruksområder for maskiner og utstyr Arbeidsmaskiner 39 timer Teori med bruk av forelesning, oppgaver, dialog og etterlesning. Undervisning ved hjelp av lærebok, arbeidsmaskiner, video filmer og Internett. Besøke bedrifter som benytter anleggsmaskiner og landbruksmaskiner med knuseverk, asfaltverk, boreutstyr osv. Benytte skolens og andres maskiner og utstyr. Kjøreopplæring med skolens maskiner og simulator. Gjøre rede for konstruksjon og bruksområder for aktuelle arbeidsmaskiner. Gjøre rede for virkemåte til hoveddelene i masseforflytningsmaskiner samt kjenne til annet utstyr som benyttes i landbruk og anleggsbransjen. I tillegg til nivå 1 og nivå 2: Vurdere maskiners og utstyrs muligheter og begrensninger.

9 9 velge verktøy og utstyr, komponenter og arbeidsmetoder ut fra standarder og prosedyrer bruke håndverktøy, analoge og digitale instrumenter og utstyr for feilsøking, vedlikehold og reparasjoner demontere og montere maskinkomponenter i henhold til gjeldende sikkerhetskrav bruke riktige arbeidsteknikker og gode arbeidsstillinger, og forklare sammenhengen mellom ergonomi og helse Reparasjonsteknikk Inngår i alle tema. Praktiske øvelser på modeller/komponenter og skolens maskiner og utstyr. Inngår i alle temaer og vurdering inngår i hvert tema. Benytte komponenter og utstyr som skolen har til Arbeidsmaskiner. Bruk av IKT er et naturlig verktøy i opplæringen. Verneutstyr er en naturlig del i faget. Demontere og montere maskinkomponenter i henhold til gjeldende sikkerhetskrav. Velge verktøy, analoge og digitale instrumenter samt utstyr til feilsøking, vedlikehold og reparasjon. I tillegg til nivå 1 og nivå 2: Ved hjelp av gjeldende verktøy og/eller instrument, vurdere tilstand på maskiner og arbeidsutstyr.

10 10 reparere slitte og brukte deler ved hjelp av ulike sveisemetoder demontere og montere maskinkomponenter i henhold til gjeldende sikkerhetskrav Sveising 42 timer Teori med bruk av forelesning, oppgaver, dialog og etterlesning. Praktiske øvelser i form av konkrete arbeidsoppgaver og/eller reparasjon av enkelt komponenter samt øvelser i skolens stasjoner. Reparasjoner av skolens utstyr ved behov. HMS er en naturlig del av undervisningen. Sveise, skjære og slipeutstyr samt nødvendig materiale. Bruk av lærebok, verkstedhåndbok og/eller produktkataloger, samt eventuelle prosedyrer fra leverandør. Verneutstyr er en naturlig del i faget. Etter instruks eller på egen hånd foreta sammenføyninger av forskjellige materialer på bakgrunn av enkle valg av tilsatsmateriale og grunnmateriale. Benytte rett verneutstyr og følge gjeldende sikkerhetsforskrifter for varmt arbeid. Med støtte fra litteratur som lærebok, produktkataloger, fabrikat spesifikasjoner og/eller IKT, gjøre rede for forskjellige material og tilsatsmateriale for arbeidsoppgaven, samt gjøre rede for egenskapene til materialet. Gjøre rede for arbeidsprosedyrer for gjeldende material og tilsatsmateriale, samt gjøre rede for konsekvens av feil prosedyre. I tillegg til nivå 1 og nivå 2: Foreta selvstendige og korrekte valg av tilsatsmateriale og materiale for konstruksjonen/komponenten samt forsvare dette på bakgrunn av spesifikasjoner til materiale/tilsatsmateriale. Kunne vurdere konsekvens av forandringer/forbedringer av konstruksjon og valg av materiale, samt vurdere fordeler og ulemper ved bruk av de forskjellige materialene.

11 11 forklare egenskaper hos og bruksområde for oljer og væsker som brukes i arbeidsmaskiner utføre periodisk og forebyggende vedlikehold av maskiner og utstyr demontere og montere maskinkomponenter i henhold til gjeldende sikkerhetskrav Service og vedlikehold. 42 timer Teori med bruk av forelesning, oppgaver, dialog og etterlesning. Service på egne maskiner på eget serviceverksted (praksis). Skolens maskiner. Bruk av lærebok/vedlikeholds håndbok og maskiners servicehåndbok. Bruk av IKT er et naturlig verktøy i opplæringen. Verneutstyr er en naturlig del i faget. Gjøre rede for periodisk og forebyggende vedlikehold av maskiner og utstyr. Gjøre rede for oppgavene til komponenter/væsker i et serviceprogram. Demontere og montere maskinkomponenter i henhold til gjeldende sikkerhetskrav. Utføre periodisk og forebyggende vedlikehold av maskiner og utstyr etter fabrikat/modell spesifikasjoner. Foreta selvstendige og korrekte valg av oljer og væsker, samt gjøre rede for konsekvens ved bruk av feil oljer og væsker. Gjøre rede for egenskaper hos og bruksområde for oljer og væsker som brukes i arbeidsmaskiner og behandle disse på en miljømessig forsvarlig måte. I tillegg til nivå 1 og nivå 2: Kunne vurdere tilstanden på maskiner og utstyr under servicearbeid. Gjøre rede for årsakssammenheng til dårlig service og foreslå utbedringer.

12 12 måle grunnleggende elektriske og hydrauliske størrelser og vurdere måleresultatet forklare oppbygning av og virkemåte til enkle hydraulikk - trykkluftsystemer og foreta trykkmålinger og justeringer forklare egenskaper hos og bruksområde for oljer og væsker som brukes i arbeidsmaskiner demontere og montere maskinkomponenter i henhold til gjeldende sikkerhetskrav lese og følge enkle tegninger og skjemaer innen hydraulikk og elektro Hydraulikk 54 timer Teori med bruk av forelesning, oppgaver, dialog og etterlesning. Praktiske/teoretiske øvelser på Hydraulikkbenk, hydraulikk- komponenter, hydraulikkskjemaer og hydraulikk på maskiner. HMS er en naturlig del av undervisningen. Komponenter/utstyr og skolens maskiner. Lærebok og/eller verkstedhåndbok for maskiner/komponenter. Verneutstyr er en naturlig del i faget. Gjøre rede for enkle hydraulikksystems funksjon og virkemåte, samt komponent/symbol navn, funksjon og oppgave, samt lese og forstå enkle hydrauliske skjema. Demontere og montere maskinkomponenter i henhold til gjeldende sikkerhetskrav Gjøre rede for oppbygning av og virkemåte til enkle hydraulikk - trykkluftsystemer og foreta enkle trykkmålinger. Foreta enkle beregninger av komponenters muligheter/begrensninger. Gjøre rede for trykk definisjoner. I tillegg til nivå 1 og nivå 2: Ved hjelp av gjeldende hydraulikkskjema vurdere nødvendige tiltak på bakgrunn av målingene (Feilsøking).

13 13 forklare oppbygning av og virkemåte til enkle elektriske og elektroniske systemer måle grunnleggende elektriske og hydrauliske størrelser og vurdere måleresultatet lese og følge enkle tegninger og skjemaer innen hydraulikk og elektro Elektro 135 timer Teori med bruk av forelesning, oppgaver, dialog og etterlesning. Praktiske øvelser på komponenter, modeller og skolens maskiner. Teoretiske og praktiske øvelser med elektriske koblingsskjemaer, elektromodeller, samt startere og dynamoer. HMS er en naturlig del av undervisningen. Lærebok og/eller annen litteratur/koblingsskjemaer. Skolens komponenter og utstyr. Egne prosjekt. Verneutstyr er en naturlig del i faget. Gjøre rede for oppbygning og virkemåte av enkle elektriske systemer ved hjelp av skjema og/eller modell. Foreta enkle elektriske oppgaver. Demontere og montere maskinkomponenter i henhold til gjeldende sikkerhetskrav. Ut i fra instruks eller på egenhånd planlegge, montere, sette i drift elektromodell og gjøre rede for feilsøking på denne. Demontere, feilsøke og montere startere og dynamoer, samt gjøre rede for oppbygning og virkemåte. I tillegg til nivå 1 og nivå 2: Ut i fra instruks eller på egenhånd planlegge, montere, sette i drift og dokumentere det elektriske system/anlegg.

14 14 forklare oppbygning av og virkemåte til enkle systemer og komponenter i drivverk, styring og bremser forklare konstruksjon av og virkemåte til tørre koplinger demontere og montere maskinkomponenter i henhold til gjeldende sikkerhetskrav forklare oppbygning av og virkemåte til enkle hydraulikk - trykkluftsystemer og foreta trykkmålinger og justeringer Transmisjon og bremser 54 timer Teori med bruk av forelesning, oppgaver, dialog og etterlesning. Praktiske øvelser på komponenter, modeller og skolens maskiner. Lærebok og/eller verkstedhåndbøker/service meldinger. HMS er en naturlig del av undervisningen. Skolens modeller og maskiner. Verneutstyr er en naturlig del i faget. Gjøre rede for oppbygging av og virkemåte til enkle systemer og komponenter i drivverk, styring og bremser til arbeidsmaskiner. Demontere og montere maskinkomponenter i henhold til gjeldende sikkerhetskrav. Gjøre rede for oppbygning av og virkemåte til enkle hydraulikk - trykkluftsystemer og foreta trykkmålinger. Feilsøke et system. Gjøre rede for konsekvenser ved feil i bremser og styring, samt feilmontering av komponenter i systemene. I tillegg til nivå 1 og nivå 2: Vurdere hva som er feil på bakgrunn av trykkmålinger, samt foreslå utbedringer, justeringer og reparasjoner.

15 15 Dokumentasjon og kvalitet planlegge arbeid og prosesser i tråd med gjeldende regler for helse, miljø og sikkerhet finne fram og bruke produkter og HMS-Datablad registrere avvik og skrive avviksrapporter beskrive og følge gjeldende regelverk for bruk av arbeidsutstyr skrive en risikovurdering knyttet til arbeidsoppdraget beskrive sertifikatkrav i arbeid med anleggs- og landbruksmaskiner Arbeids utstyr og HMS 187 timer (med verksteddrift) Teori med bruk av forelesning, oppgaver, dialog og etterlesning. Praktiske øvelser med bruk av gjeldende skjema for arbeidsoppgaven. Lærebok og/eller skjemaer for arbeidsoppgaven/temaet, samt andre dokument som beskriver paragrafer og krav til sertifisering. Bruk av IKT er et naturlig verktøy i opplæringen. Gjøre rede for og forklare hvorfor vi må ta hensyn til HMS under arbeid på maskiner og utstyr. Gjøre rede for hvordan skolen bruker avvikshåndtering, risikovurdering til arbeidsoppdrag og sertifisering av egne maskiner. Etterleve og gjennomføre HMS kravene på maskiner og utstyr. Finne fram i giftkartotek for diverse produkter og kunne bruke denne. I tillegg til nivå 1 og nivå 2: Vurdere og begrunne HMS arbeid til arbeidsoppgaven på maskiner og utstyr. Forklare og bruke informasjon for gjeldende regler for bruk av arbeidsutstyr og arbeidsmaskiner. Finne fram og gjengi gjeldende regler for bruk av arbeidsutstyr og arbeidsmaskiner.

16 16 vurdere og dokumentere resultatet av eget arbeid i henhold til beskrivelser, regelverk og standarder sette opp en framdriftsplan for gjennomføring og ferdigstilling av arbeidsoppgaver finne fram og bruke relevant informasjon på engelsk og norsk for å utføre arbeidsoppgaver forklare prinsipper for god kundebehandling beregne kostnader knyttet til reparasjoner Verksteddrift 187 timer (med arbeidsutstyr og HMS) Teori med bruk av forelesning, oppgaver, dialog og etterlesning. Praktiske øvelser med bruk av gjeldende skjema for arbeidsoppgaven og/eller egne rapporter. Lærebok og/eller annen litteratur. Bruk av IKT er et naturlig verktøy i opplæringen. Forstå hva planlegging og kontroll av sitt arbeid går ut på. Gjengi innhold i verkstedhåndbøker/instruksjonshåndbøker for maskiner og arbeidsutstyr. Gjøre rede for kundebehandling. Undersøke og forklare kvalitetsikring, planlegging av sitt arbeid. Finne fram og gjengi informasjon ved hjelp av verkstedhåndbøker/instruksjonsbøker om maskiner og arbeidsutstyr. Gjøre rede for hva god kundebehandling er. I tillegg til nivå 1 og nivå 2: Vurdere og dokumentere resultatet av eget arbeid i henhold til beskrivelser, regelverk, standarder i gjennomføring av sitt arbeid. Velge ut og bruke informasjon fra verkstedhåndbøker/instruksjonsbøker i feilsøkning, samt foreslå og begrunne videre arbeid. Beregne reelle kostnadsoverslag på reparasjons og vedlikeholdsarbeid.

17 17 Egenvurdering Her kan dere gjøre notater underveis samt beskrivelse i hva dere gjør. Skal plassen bli for liten benytter dere egne ark og legger ved dokumentet. Husk å få med erfaringer i feilsøking og reparasjon samt dokumentasjon og kvalitet. Det anbefales at dere i tillegg skriver logg underveis. Loggen kan inneholde hva dere har gjort og hvordan arbeidet er gått. Erfaringer og slikt. Det anbefales for øvrig at dere skriver logg hver dag. Feilsøking og reparasjon Motor: Arbeidsmaskiner: Reparasjonsteknikk:

18 18 Sveising: Service og vedlikehold: Hydraulikk: Elektro: Transmisjon:

19 19 Dokumentasjon og kvalitet Arbeidsutstyr og HMS: Verksteddrift:

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i industrimekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i industrimekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i industrimekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet dato etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Læreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag

Læreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag Læreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Vurderingskriterier i Motormekanikerfaget for kandidat:

Vurderingskriterier i Motormekanikerfaget for kandidat: Vurderingskriterier i Motormekanikerfaget for kandidat: Område Bestått meget godt Bestått Ikke bestått PLANLEGGING Planleggingen er godt Det er utarbeidet en Planleggingen er uklar Fremdriftsplan gjennomtenkt

Detaljer

Læreplan i bilfaget, tunge kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i bilfaget, tunge kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i bilfaget, tunge kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for kjøretøy - Læreplan i kjøretøy Vg2

Programområde for kjøretøy - Læreplan i kjøretøy Vg2 Programområde for kjøretøy - Læreplan i kjøretøy Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vurdering av arbeidsoppgaven produksjon av juletrefot

Vurdering av arbeidsoppgaven produksjon av juletrefot Vurdering av n produksjon av juletrefot ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE Oppgave: Arbeidsoppdrag Når du har gjennomført arbeidet, skal du vurdere ditt eget arbeid i samarbeid med læreren din. Listen [1] Oppgave Vurdering

Detaljer

Programområde for data og elektronikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for data og elektronikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for data og elektronikk - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 17. desember 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i industrimekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i industrimekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i industrimekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Bruddvirksomhet Hovedområdet dreier seg om forskjellige metoder og forskjellig utstyr for utvinning

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag

Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Kjøretøy (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) VG1 Teknikk og industriell produksjon Produksjon Kode: TIP1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått

Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått VURDERINGSKRITERIER I KONTOR-OG ADMINISTRASJONSFAGET Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging: Fremdriftsplan Hjelpemidler HMS De grunnleggende ferdigheter Planlegging av arbeidet

Detaljer

Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ELEKTRIKKERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ELEKTRIKKERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ELEKTRIKKERFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Elenergisystemer Hovedområdet omfatter planlegging og installasjon av elektrotekniske anlegg

Detaljer

Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i sikkerhetsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i sikkerhetsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i sikkerhetsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i kontor og administrasjonsfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i kontor og administrasjonsfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i kontor og administrasjonsfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil:

Detaljer

Skoler: Askim vgs., Borg vgs., Glemmen vgs., Halden vgs., Malakoff vgs., Mysen vgs., Seiersborg vgs., Tomb vgs. Eksamensordning:

Skoler: Askim vgs., Borg vgs., Glemmen vgs., Halden vgs., Malakoff vgs., Mysen vgs., Seiersborg vgs., Tomb vgs. Eksamensordning: RAMMER FOR TVERRFAGLIG MUNTLIG-PRAKTISK I TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (TIP1004) FOR PRIVATISTER 2018 Utdanningsprogram: Teknikk og industriell produksjon Fagkode: TIP1004 Årstrinn: Vg1 Oppgaveproduksjon:

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKONOMI OG DRIFTSLEDELSE VALGFRITT PROGRAMFAG VG3

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKONOMI OG DRIFTSLEDELSE VALGFRITT PROGRAMFAG VG3 EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKONOMI OG DRIFTSLEDELSE VALGFRITT PROGRAMFAG VG3 Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Økonomi Hovedområdet omfatter økonomi tilknyttet landbruksproduksjon

Detaljer

Platearbeiderfaget. 2 Gjennomføring av et faglig arbeid (praktisk arbeid + logg) Prøven gjennomføres i samsvar med plan.

Platearbeiderfaget. 2 Gjennomføring av et faglig arbeid (praktisk arbeid + logg) Prøven gjennomføres i samsvar med plan. Platearbeiderfaget Grunnlag for gjennomføring av fagprøver Prøven består av fire hoveddeler: 1. Planlegging av arbeid med begrunnelse for valgte løsninger Kandidaten skal utarbeide en skriftlig arbeidsplan

Detaljer

Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STILLASBYGGERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STILLASBYGGERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STILLASBYGGERFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Stillas for bygg og anlegg Hovedområdet handler om bygging av stillas og arbeidsplattformer

Detaljer

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med et felles Vg2 plast for fagene polymerkomposittfaget, termoplastfaget

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL RENHOLDSOPERATØRFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL RENHOLDSOPERATØRFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL RENHOLDSOPERATØRFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Ordning Planlegging Renhold Bransjelære Alle skal opp til fagprøve, som

Detaljer

Industrimekanikerfaget Tilvirkning og montering

Industrimekanikerfaget Tilvirkning og montering Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Industrimekanikerfaget

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL MOTORMEKANIKERFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Formål Motormekanikerfaget skal legge grunnlag for kompetanse innen installasjon, vedlikehold og reparasjon av motorer,

Detaljer

Landbruksmekanikerfaget Feilsøking og diagnose

Landbruksmekanikerfaget Feilsøking og diagnose Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Landbruksmekanikerfaget

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL ANLEGGSMASKINMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL ANLEGGSMASKINMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL ANLEGGSMASKINMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Feilsøking og diagnose Reparasjon og vedlikehold Ordning Alle skal

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL RESERVEDELSFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL RESERVEDELSFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL RESERVEDELSFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Hovedområder Kommunikasjon og service Hovedområdet kommunikasjon og service omfatter samspillet mellom kunde og selger.

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK. Opplæring i hjulutrustingsfaget. Tilhører:... Utarbeidet 2012 Hallgeir Larsen

OPPLÆRINGSBOK. Opplæring i hjulutrustingsfaget. Tilhører:... Utarbeidet 2012 Hallgeir Larsen OPPLÆRINGSBOK Opplæring i hjulutrustingsfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post:

Detaljer

Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift

Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim innredning, med yrkestittelen

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Godkjent av: Trond Solhaug

Godkjent av: Trond Solhaug Tromsø maritime skole V-S Lokal læreplan Vg1 elektrofag ELELE1 Utgave: 1.00 Skrevet av: Ivar Rødum Gjelder fra: 01.08.2014 Godkjent av: Trond Solhaug Dok.id.: 2.2.4.3.5.1.1 Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

FINNMARK FYLKESKOMMUNE OPPLÆRINGSAVDELINGA. Anleggsmaskinmekanikerfaget

FINNMARK FYLKESKOMMUNE OPPLÆRINGSAVDELINGA. Anleggsmaskinmekanikerfaget Dette dokumentet gjenomgås med kandidat og kopi beholdes av kandidaten. Originalen sendes i sin helhet sammen med prøveprotokoll. FAGPRØVE I Anleggsmaskinmekanikerfaget 11-14 juni 2013.Pon Equpment Bjørnevaten...

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BILFAGET, TUNGE KJØRETØY. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Systemforståelse og feilsøking Hovedområdet omfatter oppbygning, virkemåte og feilsøking

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER INDUSTRIMONTØRFAGET Til vurdering Bestått meget Bestått Ikke bestått Planlegging:

VURDERINGSKRITERIER INDUSTRIMONTØRFAGET Til vurdering Bestått meget Bestått Ikke bestått Planlegging: Prøvekandidat: Bedrift: Dato for gjennomføring - oppstart/slutt: Nemdas Leder: Leders telefon nr: VURDERINGSKRITERIER INDUSTRIMONTØRFAGET Til vurdering Bestått meget Bestått Ikke bestått Planlegging: *Framdriftsplan

Detaljer

Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013

Detaljer

Læreplan i hjulutrustningsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i hjulutrustningsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i hjulutrustningsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i felles programfag Vg2 programområde for maritime fag

Læreplan i felles programfag Vg2 programområde for maritime fag Læreplan i felles program Vg2 programområde for maritime Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Mekanisk På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23.juni 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Tromsø maritime skole. V-S læreplan Vg2 maritime fag TPMAR2

Tromsø maritime skole. V-S læreplan Vg2 maritime fag TPMAR2 Tromsø maritime skole Dok.id.: 2.2.4.3.3.2.1 V-S læreplan Vg2 maritime fag TPMAR2 Utgave: 7.03 Skrevet av: Roar Arild Johansen Gjelder fra: 04.04.2016 Godkjent av: Roar Arild Johansen Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Anleggsmaskinmekanikerfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Årsplan Vg2 Maritime fag

Årsplan Vg2 Maritime fag ID UTS.SVS.STP.TIP, EL, Versjon 1.07 Gyldig fra 19.01.2016 Forfatter Heidi Brastad Verifisert Lars Arne Svendsen Godkjent Heidi Brastad Side 1 av12 Felles programfag / Beskrivelse av hovedområder / Opplæringssted

Detaljer

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I TRAKTOR OG MASKINER VALGFRITT PROGRAMFAG VG3.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I TRAKTOR OG MASKINER VALGFRITT PROGRAMFAG VG3. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I TRAKTOR OG MASKINER VALGFRITT PROGRAMFAG VG3. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Maskinbruk Hovedområdet omfatter bruk av traktorer, maskiner, redskaper

Detaljer

Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar. 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim

Detaljer

Læreplan i treningsledelse - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningsledelse - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningsledelse - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. mai 2013 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Læreplan i industrimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i industrimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i industrimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL INDUSTRIMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL INDUSTRIMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL INDUSTRIMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Ordning Tilvirking og montering Vedlikehold og reparasjon Alle skal

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL LANDBRUKSMASKINMEKANIKARFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL LANDBRUKSMASKINMEKANIKARFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL LANDBRUKSMASKINMEKANIKARFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Feilsøking og diagnose Reparasjon og vedlikehald Dokumentasjon

Detaljer

Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr6-01 Formål Ungdommens valg av idretts- og friluftsaktiviteter er i stadig

Detaljer

Programområde for automatisering - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for automatisering - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for automatisering - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET Gjennomføringsskjema for opplæring i bedrift Industrimekanikerfaget Lærlingens navn: Bedriftens navn: Læretid:

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET

VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET Hovedområde: BESTÅTT MEGET GODT BESTÅTT IKKE BESTÅTT Planleggingsdel: Planleggingen er meget godt gjennomarbeidet, med oversiktlige og komplette

Detaljer

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN PIN2002 Reparasjon- og vedlikehold. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN PIN2002 Reparasjon- og vedlikehold. - om vurdering av eksamensbesvarelser Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN PIN2002 Reparasjon- og vedlikehold Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen

Detaljer

VURDERING I HJULUTRUSTNINGSFAGET Hovedområde Bestått meget Bestått Ikke bestått

VURDERING I HJULUTRUSTNINGSFAGET Hovedområde Bestått meget Bestått Ikke bestått VURDERING I HJULUTRUSTNINGSFAGET Hovedområde Bestått meget Bestått Ikke bestått Planleggingsdel: - Valg av utstyr og eventuelt hjelpemann - Risikovurdering Gjennomførings del: Planleggingen er meget godt

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL MOTORMANN. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Sikkerhetsfamiliarisering Hovedområdet omfatter skipets alarminstruks, brann- og sikkerhetsplan og

Detaljer

FAGPRØVE I BILSKADEFAGET

FAGPRØVE I BILSKADEFAGET FAGPRØVE I BILSKADEFAGET Kandidat: Prøvested: Prøvestart: Prøveslutt: Leder prøvenemnd: Medlem prøvenemnd: Dette dokumentet gjennomgås av prøvenemnd sammen med prøvekandidat. Kandidat beholder kopi, og

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Formål En anleggsmaskinfører utfører varierte arbeidsoppdrag med ulike typer anleggsmaskiner og tilleggsutstyr.

Detaljer

Læreplan for Bilfaget, lette kjøretøy faglig utvikling i læreforholdet Lærlingens navn: Dato: Vurdering: Kommentar: Feilsøking og diagnose,

Læreplan for Bilfaget, lette kjøretøy faglig utvikling i læreforholdet Lærlingens navn: Dato: Vurdering: Kommentar: Feilsøking og diagnose, Side 1 av 5 Læreplan for Bilfaget, lette kjøretøy faglig utvikling i læreforholdet Feilsøking og diagnose, mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne: 1. bruke tekniske opplysninger på flere språk

Detaljer

Læreplan i kran- og løfteoperasjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i kran- og løfteoperasjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i kran- og løfteoperasjonsfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 1. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BILFAGET, LETTE KJØRETØY. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Feilsøking og diagnose Hovedområdet omfatter systemforståelse, feilsøking og diagnostisering

Detaljer

Læreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag

Læreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag Læreplan i maskin, valgfritt programfag programområde for maritime fag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Design/redesign våren 2016. Faglærer: Linda Stangenes

Design/redesign våren 2016. Faglærer: Linda Stangenes UKE KOMPETANSEMÅL TEMA OG OPPLEGG VURDERINGS 1 STØPER I BETONG: LYSESTAKER TIL TE LYS 2 PLANLEGGER Å STØPE LAMPER 3 bruke egnede Støper lamper 4 teknikker, materialer PUSSER LAMPER GRUNNLAG FELLESVURDERING

Detaljer

Bilfaget, tunge kjøretøy Systemforståelse og feilsøking

Bilfaget, tunge kjøretøy Systemforståelse og feilsøking Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Bilfaget, tunge

Detaljer

SVENNEPRØVE i RØRLEGGERFAGET

SVENNEPRØVE i RØRLEGGERFAGET Dette dokumentet gjenomgås med kandidat og kopi beholdes av kandidaten. Originalen sendes i sin helhet sammen med prøveprotokoll. Eksempel svenneprøve i rørleggerfaget FINNMARK FYLKESKOMMUNE OPPLÆRINGSAVDELINGA

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Musikk, dans og drama

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Musikk, dans og drama Minilæreplan i Musikk, dans og drama Utprøving av Utdanningsprogram Innledning: Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen

Detaljer

Læreplan i dekk, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag

Læreplan i dekk, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag Læreplan i dekk, valgfritt programfag programområde for maritime fag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått

Vurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Fagprøve renholdsoperatørfaget Planlegging Vurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planleggingen er godt Det er utarbeidet en gjennomarbeidet og grei arbeidsplan

Detaljer

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra

Detaljer

Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor

Detaljer

Ishavsbyen videregående skole skolested Rambergan

Ishavsbyen videregående skole skolested Rambergan Ishavsbyen videregående skole skolested Rambergan V-S-Lokal læreplan Vg2 Yrkesfaglig fordypning, matrosfaget. (YFF2MAT) Utgave: 5.04 Skrevet av: Per Morten Brennvik Gjelder fra: 30.10.2017 Godkjent av:

Detaljer

Informasjon og medvirkning

Informasjon og medvirkning Informasjon og medvirkning Formålet med denne veilederen er å legge opp til gode prosesser i forbindelse med fysiske endringer på arbeidsplassen, slik at arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø blir tatt

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Bilfag lette kjøretøy Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Læreplan i plastmekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i plastmekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i plastmekanikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 PT01 Elektrofag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen

Detaljer

FINNMARK FYLKESKOMMUNE OPPLÆRINGSAVDELINGA HELSEARBEIDERFAGET

FINNMARK FYLKESKOMMUNE OPPLÆRINGSAVDELINGA HELSEARBEIDERFAGET Dette dokumentet gjenomgås med kandidat og kopi beholdes av kandidaten. Originalen sendes i sin helhet sammen med prøveprotokoll. Eksempel fagprøve i helsearbeiderfaget FINNMARK FYLKESKOMMUNE OPPLÆRINGSAVDELINGA

Detaljer

Læreplan i reservedelsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reservedelsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reservedelsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i matrosfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i matrosfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i matrosfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 19. mars 2013 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for bilskade, lakk og karosseri - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for bilskade, lakk og karosseri - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for bilskade, lakk og karosseri - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer