Referat Diskusjonskveld :15 20:00

Transkript

1 Referat Diskusjonskveld :15 20:00 Rom: ITV 454 Ordstyrer: Kristine Administrativ ansvarlig: Thomas Referent: Stein Otto Agenda: 1. Intro v/ Kristine 2. Diskusjon a. Effektivisering av Genfors i. Hva tar tid? ii. Hvordan gjøre det raskere? b. Bruker vi nok av fondet? c. Inkludering av høyere årstrinn 3. Evaluering av møtet Referat 1. Intro v/ Kristine a. Ønsker å ha en diskusjonskveld før planlegging av generalforsamlingen og endringer av statutter b. Glade for bra oppmøte c. Kristine snakker om hva vi vil diskutere d. Pizza og brus kl 17:30 e. Planen er å være ferdig kl 19. Dersom det tar lenger tid, så blir bare de som vil diskutere mer. f. Runde rundt bordet. S O (Stein Otto Svorstøl, redaktør for readme) skal skrive referat, og han smiler blidt. Han liker å vite hvem alle er. Hyggelig kar. i. Alle presenterer seg selv. Veldig hyggelig. De sier navn, klasse og eventuelle verv. God stemning her nå. ii. Isen er sprukket. Håper vi ikke går under. g. Kristine går gjennom håndregler. Flink. Disse kan du, Kristine! 2. Effektivisering av generalforsamlingen a. Sak i. Vi har bra oppmøte på generalforsamlingene, og flere og flere folk hvert eneste år. Side 1 av totalt 13

2 ii. På generalforsamlingen går vi gjennom årsberetning, regnskap, statuttendringer, valg av tre stillinger i Hovedstyret og tre i Fondstyret. iii. Er vanligvis ferdig en gang mellom 01 og 02. Begynner 16:15. iv. Spesielt valgene tar tid v. Tiltak vi har gjort allerede 1. Ekstern ordstyrer. Han får være streng. b. Hva tar tid? i. Valg c. Hvordan gjøre det raskere? i. Samle opp spørsmål til de som stiller til flere stillinger. ii. Man har ikke tidsbegrensing på svar på spørsmål. På ledervalg har man en 2 3 minutter lang appell. Generalforsamlingen har ofte ekstra spørsmål, så det er vanskelig å bare si stopp på spørsmål. iii. Tidsbegrensing på når spørsmål skal være inne iv. Alle kan sitte på rad og rekke på en benk, så man slipper å gå og sette seg og så gå tilbake igjen. I fjor 1. Hvordan gjør man det med headset? Det ble innført for at folk skal kunne komme med unike svar 2. Fjerne headset, slik at det blir mer en debatt, og så gå frem og tilbake. Det vil skape mer dialog, og gjøre det lettere og skille kandidatene fra hverandre. 3. Man hadde ikke headset i 2013, og det tok kortere tid. Da var det færre kandidater som stilte. v. Man kan moderere spørsmålene, slik at man dropper irrelevante spørsmål 1. Man bør kunne stille alle spørsmål som man vil, men man kan luke ut like spørsmål 2. Det er få som stiller spørsmål nå, og hvis folk skal sende inn spørsmål på forhånd vil det være en fare for at ingen gjør det, og at man dermed ikke har noen spørsmål. 3. Alle bør få sin mening sagt. Dumt å filtrere ut spørsmål. 4. En del benkes på generalforsamlingen. Da kan man ikke stille spørsmål på forhånd. 5. Tidsbegrensing bare på når man stiller spørsmål på generalforsamlingen 6. Å sende spørsmål på forhånd kan sørge for at man unngår sånne spørsmål som stilles slik at en enkeltperson bare får ekstra appell 7. Liste med spørsmål, man skriver seg opp og går ned hele den lista til den er tom. Frist på når man kan stille flere spørsmål, dvs. føre seg opp på lista. 8. Skal det være hemmelige spørsmål? Ser ikke noe negativt i at alle kandidater kan høre alle spørsmål. vi. Annen valgprosess for fondstyret da de har to møter i året? 1. Forslag: Side 2 av totalt 13

3 a. Sende inn kandidatur i sakspapirene og kun et minutt med appell b. Alle som benkes får ha et minutt med appell vii. Stilles også spørsmål som ikke er relevante for vervet, eks. hvor mye penger som fondet skal få hvert år, som er ting fondet ikke har noe med det. 1. Sende inn generelle spørsmål på forhånd. Luke ut de som går på person, eks. «hvor god venn er du?» 2. Begrense lengde på svar, og antall spørsmål som kan stilles på generalforsamlingen. 3. Begrensing på svar, hva tenker folk om det? a. Kristine har tenkt å be ordstyrer være kjempestreng viii. Kan spare tid på å ikke kunne benke folk. Da er mye info i sakspapirene på forhånd. 1. Man får ikke noe kjennskap til kandidatene gjennom sakspapirene. Kanskje man ikke vil ha noen av de kandidatene? 2. Ekstraordinære generalforsamlinger fordi ingen stiller. Derfor er det greit med benking. Er i tillegg greit å kunne stille til andre verv om man ikke blir valgt til et som har valg tidligere. 3. To benkerunder kan jo bare ha en. 4. Folk kan gå litt i seg selv og ikke benke alle man kommer på. 5. Kan gi kort tenketid med enkelte verv, f.eks. leder. 6. Man får ikke like god tid til å presentere seg om man ikke stiller på forhånd. Benkes man tar man den risikoen. 7. Bør roses at man stiller på forhånd. Det er en fordel. Man er ikke like forberedt om man benkes. d. Man kan kanskje åpne for at man stiller ila. tiden sakspapirene er lagt ut, og at de oppdateres før generalforsamlingen. i. Kan gi en ulempe for de som stiller først. e. Statuttendringer: Har Emilies statutt ( 8.3.4) ført til en raskere prosess? i. Ja, den ble brukt og det gikk fortere i fjor. Det er viktig at den brukes, og at det informeres om. f. Mange stilte som leder i fjor, og mange som ikke ble valgt stilte deretter til nestleder. Da får man ikke holde en ny appell, eller hva tenker man? i. Kanskje ikke ny appell, men at man får lov til å repetere punktene sine ii. Kommer ann på stillingen. Stor forskjell på leder og økonomiansvarligom hva man vil si iii. Kommer ann på formatet: Dersom det er en diskusjon og ikke bare spørsmål, kommer det kanskje mye frem uten appell iv. Mer åpen spørsmålrunde kan gjøre at det fungerer v. Småpauser forsvinner med debatt g. Klargjøring angående debattforslag: Utdypning av forslag i. Ordstyrer sørger for at det blir rettferdig. Begrensing på tid på hele opplegget. Har noen spørsmål på forhånd, også tar man spørsmål fra salen til slutt. Side 3 av totalt 13

4 ii. Publisere liste med tema på forhånd, slik at alle som stiller på forhånd er orientert. iii. Debatt kan også ta lang tid iv. Synlig stoppeklokke eller nedtelling. h. Statutter: Fondstatutter gikk mer effektivt i fjor. Kjapp gjennomgang, og så ta kommentarer og innspill på slutten, Om ingen har noen innspill, tar man det på slutten. i. Folk må forberede seg. ii. Droppe å lese de opp høyt iii. Venter til slutt med spørsmål. Ting som ikke er relevant faller bort. iv. Litt avhengig av typen statutt? 1. Emilie har trukket visdomstann? Latter fra salen. 2. I fjor opprettet vi en komite. Det tar jo lenger tid. i. Hvordan har dette med headset vært gjort? i. Tidligere har Hovedstyret foreslått løsning og generalforsamlingen har godkjent ii. Trenger kanskje ikke en debatt om det på generalforsamlingen? Kanskje Hovedstyret bare kan bestemme det. 1. Det nikkes til at Hovedstyret kan ta en avgjørelse på det. iii. Man har spurt kandidatene: Åpen eller lukket. Bør respektere det kandidatene sier. 1. En som ikke vil ha en åpen debatt egner seg kanskje ikke som leder? iv. Skepsis til at Hovedstyret kan bestemme sånt, for da kan Hovedstyret i teorien legge føringer for valget for å fremme en kandidat. v. Kristine sier: Informerer i god tid om gjennomføringen, og legger en anbefaling i arrangementsteksten. Hovedstyret tar en avgjørelse på det tidlig. vi. Man har et Hovedstyre for å styre. Statuttene skal rettlede dem. Er det ikke i statuttene må Hovedstyret bestemme. vii. Uavhengig av om Hovedstyret har rigga det eller ikke, så må man stille og stå foran en forsamling. viii. Man kan alltids komme med forslag på generalforsamlingen om annen måte å gjøre det på. ix. Burde ikke være sånn at vært Hovedstyret bestemmer. Bør ha en føring på det. j. To appeller: Er det nødvendig med to appeller? i. Første appell er vesentlig lenger. Den andre er en kort punchline. ii. Gir ikke så mye mening når det er lukket. Med debatt har det noe å si. iii. Viktig å kunne bruke det for å tydeliggjøre forskjeller på begynnelsen og slutten i en debatt. iv. Det administrative tar mye tid. v. Man kommer ikke nødvendigvis til i alle saker i en debatt, spesielt mtp. hvilke saker som diskuteres der. Derfor er to appeller viktig. vi. Å legge føring på tid og at man kaller det punchline vil kanske effektivisere det uansett. Side 4 av totalt 13

5 vii. Lurt å sitte på rad og rekke uansett om det er åpen eller lukket debatt. k. Headset på appell ja, eller nei? i. Ja, for om du er etter noen i en appell kan man svare på andres appell. ii. Det går utover ens egen tid om man svarer på ting. iii. Headset på den siste, ikke på den første. iv. Om man stjeler det andre sier egner man seg ikke som kandidat. v. Ikke stjele, men som den siste kan man bruke debattformatet til egen fordel dersom man er sist. vi. Det er litt tåpelig å ha headset på og av. Det tar bare tid. vii. Man må være ganske effektiv for å kunne bruke punchlinen til å svare på alt det som er sagt i andres punchlines. l. Føler ut stemning i. Positive til åpen appell og punchline ii. Åpen for diskusjon, men bør også være spørsmål m. Temaer bør være gitt ut på forhånd. i. Publisere tre punkter man skal diskutere ii. Spørsmålsrunde bør være med dersom Hovedstyret får bestemme temaer iii. Spørsmålrunden bør kunne droppe tåpelige spørsmål, som «er du en god venn?» iv. Har man debatt faller det naturlig at spørsmålene gjelder debatten v. Man tar et tema, og får spørsmål til temaene. Tidsbegrensing på å stille med spørsmål. vi. Det finnes nok en god standard på hvordan man bør gjøre en slik debatt n. Ordstyrer: Bør være føringer på rollen til vedkommende. Bør ha innsikt i temaene. i. Viktig å forberede debatten godt. Med tanke på både tid og spørsmål. Man kan ikke kutte tilgang på spørsmål, men man kan si at nå har det gått en halvtime og det er siste frist for å si at man vil stille spørsmål. o. Bør man ha debatt på leder, og de andre vervene eller bare leder? i. De fleste mener det er mest nødvendig for leder ii. Kristine (stilt som både nestleder og leder på forhånd, referent anm.): Ledervalget er grundigere. Når man stiller på forhånd blir man gjerne obs på ting når man møter folk i gangen på gangen på P15 osv. p. Hvordan gjør man valget av de andre? i. Sitte langs et bord. Åpen/lukket? Hvilke ordning skal man ha? ii. Kan kanskje ikke ha debatt, men man kan ha spørsmålene åpent iii. Still det på bord, ha det åpent og da kan man ta opp tråden fra hverandre. iv. Nestlederkandidater får mer taletid om man også stiller som leder. v. Kanskje nestlederkandidater også kan være tilgjengelig for spørsmål under debatten til leder? 1. Rotete. Vanskelig å håndtere. 2. Vil spare tid, men det kan virke mot sin hensikt. Side 5 av totalt 13

6 3. Mange i en debatt. Vanskelig å få sagt det man vil si. vi. Det har alltid vært sånn at de som stiller som leder (eller i verv tidligere) får mer taletid, så det er ikke noe poeng å gjøre det mer komplisert nå bare pga. man skal ha debatt. q. Forslag: IT dagene har gode erfaringer med timer (nedtelling). Det er noe vi kan bruke. Tapping med penn slik man gjorde på Generalforsamlingen fungerte ikke godt. r. Valgordningen Hvordan fungerer det? i. Ulike måter å gjøre det på. Kan akklameres gjennom hvis ingen har innvendinger. Ellers bruker vi et digitalt avstemningssystem, som er helt anonymt. Kan kun stemme om man er i rommet. ii. Vanligvis har man åpent valg, bortsett fra på stillinger. Da er det lukket. Man sier bare hvem som lukes ut. iii. Hele avstemningen på ledervalg med seks kandidater gikk i fjor på 10 minutter. s. Hvor skal vi være? i. EL5. Gode erfaringer med det. H3 var alternativet, men der er det vanskeligere å få frisk luft. Mer plass i EL5. t. Nestledervalg i. Ikke ha debatt, men sitter på rad og har åpne spørsmål ii. Hovedstyret viser frem noen forslag til temaer i sakspapirene. Kan spare mye tid. Får bedre spørsmål. Bør komme i god tid. iii. Se på hvordan man gjør det med debatter ellers. 3. Bruker vi nok av fondet? a. Sak i. Man lagde fondet for noen år siden for å kunne sørge for at Hovedstyret ikke kan gjøre hva de vil med alle pengene. ii. Man har halvannen million der nå. iii. Føringer på hvor mye man kan dele ut. iv. Søknader på over går til Fondstyret. v. Vært stille med søknader det siste året. vi. Står på høyrentesparekonto. vii. Hvordan få folk til å vite om muligheten om å søke om penger, og hva skal de brukes på? b. Diskusjon i. Skummelt at man må søke på over kroner. 1. Tanken var vel å sette begrensing på hva slags søkander som kommer inn, eks. om det er 1k ekstra til diskusjonskveld. ii. Eksempler på avslåtte søknader 1. Daljer: Skulle det gå fra Fondet eller Abakus a. Går fra Hovedstyret 2. Halvingfest a. Pengene ville ikke gå til så mange abakuler og dette burde dekkes av itdagene. 3. Ellers godkjent alt Side 6 av totalt 13

7 iii. iv. 4. Har vært føringer på om ting er drift. Da sendes det gjerne til Hovedstyret. 5. Kan også gi beskjed om at søknader må oppdateres, pleier å bli godkjent etter en oppdatering. Sette penger i fond. Taper penger på å ha det på konto 1. Man kan bare søke om kroner eller 25% av fondets størrelse, og da er det ikke noe poeng i å ha så mye på konto. 2. Hva menes det med at man taper penger? a. Å ha penger i bankkonto koster penger b. Inflasjon og rente gjør at man ikke tjener noe særlig 3. Kan ta ut penger fra fond når man vil? a. Man kan ta ut, men i praksis blir de låst for at de skal kunne gi avkastning. 4. Mest gunstig med rentefond i dag. Det er ikke aksjer. Usikker økonomisk situasjon i Norge i dag årsgrensen er bare en anbefaling a. Lav risiko, høyere grense. Varierer med mye mellom banker. 6. I praksis ville ikke dette bli en statutt, men noe som f.eks. fondstyret skal kunne ta seg av. Ugunstig om det er en statutt som sier hvordan det skal gjøres, mtp. at man da må ta det via Generalforsamlingen 7. Det er snakk om store tall, og man kan få tak i hjelp utenfra og fra personer med mer kunnskap. 8. Om det må være i fond over lenger tid vil det kunne være en begrensning på hvordan de kan brukes, hvis vi f. eks. skal kjøpe hytte. 9. Store beløp må gjennom Generalforsamlingen, så om det skal brukes på store ting er ikke ventetid på penger så viktig uansett. 10. Finne ut hva man skal bruke det på, før man bestemmer seg hvordan de skal spares 11. Vi har diskutert tidligere om de skal spares eller brukes. 12. Man har aldri bevisst spart penger, men man har ikke ønsket å sløse penger. a. Man går i pluss selv om man har romslige budsjett. 13. Kan bruke penger på de årene hvor det er UKA a. Man kan justere budsjett opp og ned med UKA b. Man har høyere inntekter når det ikke er UKA LaBamba 1. Sak a. Thinius foreslo for en tid siden å plassere en del av penger i fond. Så ble LaBamba stengt. Da kom mange forslag på bordet, blant annet leie hus. Men tenker på hvordan man skal gjøre det. Side 7 av totalt 13

8 b. Situasjonen på Moholt i. Lange planer om oppussing av Herman Krags vei. Vi har fått beskjed om at SiT kommer til å gi beskjed tre måneder før, men andre har fått beskjed 2 uker før. Ville snakke om dette med SiT Bolig. ii. SiT hadde teknisk befaring av kjellerne, og de ble ikke godkjent mtp. brannsikring (og har ikke vært) som forsamlingslokale. Samtlige ble stengt. iii. SiT har sagt på møte med linjeledere at de skal foreslå for styret å gjøre de endringene som trengs, deretter så må det søkes om hos kommunen, så må det fikses på alle kjellere, og tilslutt vil alle kjellere bli åpnet likt. De anslår at det tar hvertfall et år, men ikke noen spesielle tidsperspektiver utover det. iv. Kjellere som Bygg som har alt i orden, må vente til alle andre er klare. v. LaBamba planlegger å leie forsamlingslokaler jevnlig og ha LaBamba fester frem til da. Ha LaBamba bar. vi. Å leie lokaler blir ikke så mye penger. 2. Diskusjon a. Kan de stenge kjelleren igjen mtp. oppussing senere, etter de er åpnet igjen? Ikke umiddelbart planer om å bygge mer. De har tanker om hvordan det skal være om 50 år. b. SiT trodde kjelleren var en annen risikoklasse enn det var. c. Det kommer til å ta tid. d. Kan bare ta et år av gangen. e. Linjeledere setter ned en gruppe som jobber aktivt for en ny løsning. Den er for å sikre at kjellerstyrenes interesser blir iveratatt, og å ha noen som et mellomledd mot SiT sånn at vi er oppdaterte på framgangen. 3. Man har hatt det mye frem og tilbake med SiT før også. På lang sikt har man selvsagt mulighet til å leie et hus, men hvorfor ikke kjøpe et hus? a. På lang sikt er det bare eiendom som kan sikre Abakus sine verdier, og som kan ha verdi for mange på lang sikt b. Ikke kutte budsjett for å spare til noe c. Generalforsamlingen kan alltid bare slå ned forslaget og eventuelle sparemål vi har. Side 8 av totalt 13

9 i. Da gjør Generalforsamlingen jobben sin. 4. Inkludering av høyere årstrinn a. Sak i. En del på høyere årstrinn føler de faller ut med tida. Hvordan kan sikre tilhørighet for gamle på sikt? ii. Hovedstyret har hittil gjort det slik at 1. At man på immball sitter med klassen. 2. Budsjettert til klassevors før immball. b. Diskusjon i. Problemet starter tidlig. Man får komitétilhørighet, ikke klassetilhørighet. Bruke penger fra fondet for eksempel på klassearrangementer og begynne med det tidlig. 1. Et klassetrinn er fortsatt en femtedel av alle på kullet ii. På immatrikuleringsballet hos andre foreninger har man gjerne de gamle som sitter rundt de nye. iii. IDI og ITEM er forskjellige på det. Komtek har mye bedre samhold og tilhørighet. iv. Komtek har mistet samholdet litt mtp. at man nå ikke sitter så samlet lenger. Man sitter en del på P15 og kontoret. v. Ekstremt stor forskjell på komtek og data. Data har for mange i klassen til å skape en tilhørighet. 1. I Tromsø har de store klaser, men deler dem opp og gir dem en base. 2. Dyrke faddergrupper over tid. 3. Kan føles påtvunget at man skal ha en sånn gruppefølelse. 4. Kan ha grupper på tvers av klassetrinn. Da kan vi unge henge med de gamle som sitter der. (Peker mot backup alle ler) vi. Ha flere ting med klassen i fadderperioden. Det er en del som faller av med faddergruppa. vii. Man har allerede mange grupper. Ada, retning, komité, Abakus. Det er vanskelig å henge med på alt. viii. Hva gjør IDI sammenlignet med ITEM? Laurent bygde juletre for klassen til Larsen. 1. IDI har en del penger tilgjengelig. Tar i mot innspill. Har hatt middag for førsteklasse. Den var vellykket. 2. Kunne delt opp informatikk og data på en slik middag. 3. Møtte ikke så mange andre enn de man allerede kjenner. ix. Abakus direkte trenger kanskje ikke gjøre noe med dette, men burde kanskje gå via IDI og bare bruke mennesker og erfaring herfra. Bruker man IDI får man kanskje med de som ikke er så mye med på ting fra Abakus. x. Mtp. fadderperioden så er det med både komtek og data. Vanskelig å vite hvem som går på data. xi. Fungerte godt å dele inn i grupper i fadderperioden, og så sette sammen flere og flere grupper så blir man mer og mer kjent. Side 9 av totalt 13

10 xii. Man har ikke så mye. Spesielt på høyere årskurs blir man ikke kjent med folk, selv på høyere årskurs. Man velger etter hvert retning og fag, og da blir jo klassen sånn 20 stykker. Det er bare Xcom og Halvingfesten man har, og der oppdager man hvor mange man ikke kjenner. xiii. Man har mye festing i Abakus. Koskom har gjort en god jobb, men vi må se hvem vi er linjeforening for. Alle er ikke like sosiale som vi som sitter her. 1. Julegrøt, gocart, kino, paintball.. xiv. Data og komtek kan samles. Man trenger ikke bare samle studie. 1. Må være tidlig ute. Hyttetur med klassene. 2. Dette gjelder spesielt de som går høye årstrinn nå, og da må vi se på både data og komtek. xv. Arrangere ting før immball, som vors osv. 1. Allerede budsjettert. xvi. Å gå aktivt inn for å splitte data og komtek for at de skal ha klassefølelse. Vi er Abakus og er til for begge. Selvsagt bør vi støtte dem og hjelpe dem, men det handler om deres egen initiativ på samme måte som Komtek. Abakus bør fokusere på å inkludere folk i Abakus. 1. Handler ikke om å splitte, men at man vil se hvem man går i klasse med. 2. Det er lettere å invitere 30 stykker på fest, enn 130. Det er lettere å ta initiativ for Komtek. 3. Laurent hos ITEM jobber aktivt med det. Har IDI det? Vet de hvordan situasjonen er? Vi kan hjelpe dem. a. IDI har undersøkelse hver semester om bla. miljø. Går gjennom det med Abakus og Online. De er engasjerte, og gav for eksempel mer penger til fadderperiode for fjerdeklasse da de så at det skapte bedre samhold for dem gjennom undersøkelsen. 4. Går mye på klassearrangementer. Man har ikke så mye av det. 5. Hensikten med støtte til klassevors er at det skal være lettere å ta initiativ. Det er ikke bare for data, det er også for komtek. xvii. Man kan ikke tvinge noen til å sosialisere, men man må legge til rette for det. xviii. Ha tre ting for førsteklasse hvert år. Det er ikke nok med bare en ting, det fungerer nok ikke så godt. xix. Hvor stort er problemet? Hvor mange detter ut? 1. Kristine så på lista over de som går i samme klasse som henne, og der var det hun ikke kjente. 2. Trym synes det selvsagt er kjipt, men mener det er viktigst å legge til rette for at alle har det bra og har en tilhørighet. xx. Man kan sørge for at hver klasse har en sosialansvarlig. 1. Arrkom har to arrangementer for klassetrinn nå. Side 10 av totalt 13

11 xxi. xxii. xxiii. xxiv. 2. Studentkontakt Trym tar med forslaget til IDI. 3. Q: Hvor mange er Komtek i år? 47. Man har veldig mye opplegg som er fest osv., men vi samler ikke alle så lenge vi har mest den typen ting. Vi er nordmenn, og vi liker å henge litt med vår gjeng. Tvangsosialisering: Quiz med random lag, bowling på random bane så man møter man tilfeldige folk. Vise at det er mulig å komme på et arrangement uten å kjenne noen. 70 % av de som ikke går mer på bedpres sier de ikke gjør det fordi ikke vennene går jo flere man kjenner jo lavere er terskelen. 1. Det er ikke noe Abakus trenger å arrangere, men man kan legge til rette for det. 2. Kom mange folk på kino som man ikke hadde sett før. Man får en liten push inn på andre arrangementer, når man kjenner noen ansikter. 3. Fadderperioden er litt tvang. Får man fortsatt med litt tvang, tjener man mye. Man må begynne tidlig, og mange finner sin gruppe. Men man savner kanskje enn oppfølger til det. Man har gjort mye for fjerdeklassefadderopplegget de siste årene, men det man gjøre for å få den enda bedre, er å få med flere fra de ulike grupperingene på høyere årstrinn. Da får kanskje bedre klassefølelse, samtidig som de nye studentene finner seg mer til rette. 1. De detter kanskje av med blesten for Abakom, som er mer for 1. og 2. klasse. Fadderperioden skal være gøy, ikke for å bli kjent med klassen. 2. Man har mer opplegg nå, eks klassefest, men man må jobbe enda mer for å skille for å skape bra opplegg for 2 årig master, og sørge for at de blir med. 3. Oppstartsuke for alle trinn? Finne på noe sammen. Vet ikke hvem som skal arrangere det. Man blir kjent med faddere, fadderbarn og noen faddergrupper. Men det er stort fokus på Abakom, og dermed faller nok mange utenom. De som er mest sosiale, havner i komité, og de henger heller med komitéene. 1. Man trenger kanskje ikke snakke om Abakom i fadderperioden, men drøye det til etter de to ukene. 2. Man har ikke noe informasjon om det før fadderperioden er over sånn som det er nå. 3. Alle komiteer snakker om å rekruttere, selv om det ikke er noe offisielt infomøte. 4. Bare begynne å ta opp 2. klassinger? 5. Man får kanskje et veldig forskjellig bilde av komité når man hører det rundt omkring. Man kan ha komitédag, med stands for de ulike komiteene. 6. Det blir et stort skille mellom Abakom og de utenfor komité etter fadderperioden. De som ikke blir med, detter av på andre Side 11 av totalt 13

12 xxv. xxvi. arrangementer. Trenger oppfølging av disse i etterkant. Finner man ikke sin gjeng i fadderperioden, så har man ikke noen flere sjanser. Halvingfest er da alle dukker opp, og man ser mange folk og vet alle er i samme klasse som dem. Trenger flere klassefester. Det fungerer godt. 1. Hvorfor godkjenner ikke Fondet støtte til Halvingfest? Det er itdagene sin oppgave, ikke Abakus. 2. Kan sørge for at man har noe klassegreier også la dem velge en sosialansvarlig der. 3. Kan bleste mer for at man kan søke om penger. 4. Man hadde faddergruppechat, men når man ble med i komité ble det komitéchat. 5. Må bli flinkere på å si at vi har masse penger: Kristine går i forelesninger! 6. Det er ikke delt ut penger til denne typen fester fra fondet, men det er noe man kanskje kan gjøre om man først godkjenner en og den er god begrunnet. 7. Hovedstyret er mer aktuell for å dele ut penger til dette. 8. Man kan ha sosialansvarlig for hver klasse. a. Man har klassetillitsvalgt allerede 9. Å måtte søke penger høres veldig seriøst ut. Få penger per pers, og får mer penger jo flere som blir med. 10. Kan komme med innspill på ting som vi ikke allerede gjør. 11. Må ha litt retningslinjer for støtten. Alkohol? Kanskje heller ha edruelige arrangementer. Vi har veldig mange festarrangementer. Det er kanskje ikke så fett å være ute til fem og være helt edru. Kristine kjenner seg ikke igjen i dette det går helt fint. Vi har uansett ikke noen store edruarrangementer. Hyttetur? Idrettsdag? Abacup treffer kanskje mest komiteer. 1. Ikke noen vits å snakke så mye om hva slags arrangementer før vi har fått noen til å arrangere noe. 2. Arrkom gjør en god jobb med edruarrangementer. Koskom gjør også mye for dette. 3. Det med Abacup er årsaken til at det blir dumt om Arrkom skal arrangere en 1. klassefest. Trenger nøytral arena. 4. Riktig at 80 % liker å nyte alkohol, men det er ikke kultur i Abakus for å ta den rolige pilsen. Man går gjerne rett på spriten. 5. Vanskelig å samle mange mennesker, med eller uten alkohol. 6. Klassearrangement kan også bare være spillkveld. 7. Vi har et bredt spekter av arrangementer, det handler mer om hvordan få folk til å møte opp. Folk tør kanskje ikke møte opp fordi de ikke har venner (alle ler). Side 12 av totalt 13

13 8. Avtale med AbelLAN skrives på nytt nå. Kan sponse pizza, og da når vi mange som vi ikke når til vanlig. 9. Q: Er Abakus så skummelt? a. Man favner ulike type mennesker. Noen synes det er skummelt. Det er nok vanlig at de utenfor komité ikke har like lett for å komme på kontoret f. eks. 10. Vise at klassen er der selv om folk er med i Abakom ved å ha klasseopplegg For å få til endring må man la oppleggene gå over tid. 11. Vi har fått et rykte på oss for å være skummel, og det må vi jobbe med. 12. Vi er ikke skumle, men man vil ikke være med på noe hvor man ikke kjenner noen. Om alle skal på komitévors, ekskluderer du alle som kjenner noen i komité, som ikke skal på komitévors. Man ser dette tydelig med f.eks. Vårgalla, hvor flere blir med når man har felles vors. a. Gjelder alle linjeforeninger. xxvii. For å oppsummere: Man må ha noe klasseopplegg tidlig, og gjøre at man kjenner mange fjes tidlig, og gjøre det tydelig at de kan søke HS om penger. 1. Ha noen i hver klasse som tar initiativ. 5. Konklusjon v/ Kristine a. Har fest fra Arrkom brabra! b. Fagkom har mer for og fortsetter med det. Bra bra. c. Blester i forelesninger med forslag til arrangementer og støtte per hode. d. Tar ellers med oss forslag angående Generalforsamlingen og annet. e. Vi klapper for eget engasjement. 6. Evaluering av møtet a. Temaer må ut tidligere. b. Hyggelig å være i en linjeforening som er så flinke. c. God ordstyrer, håper på noe sånt. d. Mange gode innspill, men man må jobbe med innlegg vs. kommentar. e. Ros til 1. klasse for å snakke i halvannen time om et arrangement de aldri har vært på. f. Som 1. klassing er det lærerikt. g. Bra med pizza. Side 13 av totalt 13