Årsrapport -08. Forstanderskapet i Surnadal Sparebank Styret Valgkomite Ansatte. Kontrollkomite INNHOLD. Tillitsvalgte og ansatte 2.

Transkript

1 Årsrapport

2 Årsrapport -08 INNHOLD Forstanderskapet i Surnadal Sparebank 2008 Tillitsvalgte og ansatte 2 Hovedtall 3 Leder 4 Kundevalgte: Ragna Kvendset 2008 Liv Ingjerd Holten 2005/08 Inger Skei 2005/08 Gunhild R. Angvik 2006/09 Anne Saltrø Polden 2006/09 Anders Karlsen 2007/10 Martinus Grønnes 2007/10 Bergsvein Brøske 2008/11 Dordi Kjersti Mogstad 2008/11 Varamedlemmer: Per Gudmund Bøe 2008 Jon Olav Ørsal 2008 Rut Horvli 2008 Tore Gjul 2008 Helen Holsæter 2008 Kommunevalgte: Ann Grete G. Sæter 2008/11 Jenny Klinge 2008/11 Palmer Vikan 2008/11 Inger Johanne Iversen 2008/11 Marit Granhus Kringlebotn 2008/11 Janne M. Rimstad Seljebø 2008/11 Margaret Aakvik Vatten 2008/11 Varamedlemmer: Ola J. Nordvik 2008/11 Ola Magne Nordvik 2008/11 Anny Haugen 2008/11 Ansattevalgte: Sverre Fiske 2005/08 Finn Ranes 2005/09 Ruth Marit S. Dannevig 2007/10 Marit Fiske Nes 2007/10 Varamedlemmer: Liv Dalsegg 2007/08 Brit Hansen 2007/08 Randi Røe Megård 2007/08 Leder: Jenny Klinge 2008 Nestleder: Bergsvein Brøske 2008 Styrets beretning 5 Styret Valgkomite Ansatte Banken og lokalsamfunnet 11 Regnskapet 12 Noter 14 Kontantstrømanalyse 29 Revisors beretning 30 Kontrollkomitéens beretning 31 Leder: Inger Grete Lundemo 2008 Nestleder: Svein Settemsdal 2008 Styremedlemmer: Ella Sæter 2008/09 Nils Aakvik 2008/09 Jarle Fiske 2008 Brit Jorid Stendahl 2007/08 Varamedlemmer: Monica Klungervik 2008 Lars Inge Kvande 2008 Erik Mogstad 2008 Ingrid Øyen Sponås 2008 Kontrollkomite Leder: Endre Seljebø 2007/08 Nestleder: Harald Fugelsøy 2007/08 Medlem: Magnus Snekvik 2007/08 Varamedlem: Lina Mogstad 2007/08 Leder: Palmer Vikan 2007/08 Medlemmer: Inger Skei 2007/08 Finn Ranes 2007/08 Liv Ingjerd Holten 2008/09 Margaret Aakvik Vatten 2008/09 Varamedlemmer: Inger Johanne Iversen 2007/08 Petter Dahle 2008 Sverre Viken 2007/08 For kundevalgte: Leder: Anne Saltrø Polden 2007/08 Medlemmer: Mette Sæter Ormset 2007/08 Sverre Egil Settemsdal 2007/08 Varamedlemmer: Jon Olav Ørsal 2007/08 Venke Krangnes 2007/08 Pr Allan Troelsen Knut Haugen Jan Arvid Jensen P.K. Øye Maret Heggset Karen Oddny Gravvold Astrid Mogstad Gulla Liv Granhus Ola Krangnes Sverre Magne Viken Grete Aarnes Marit Fiske Nes Ole Magnus Løwe Lilly Gunn Nyheim Liv Dalsegg Ruth Marit S. Dannevig Odrun Gjerstad Brit Jorid Stendahl Finn Ranes Svanhild Bævre Ingrid Øyen Sponås Brit Hansen Sverre Fiske Kjersti Berset Brit Marie Blekken Kine Bjørseth Johanne Vattøy (vikar) Randi Røe Megård Vibeke Langli Marit Haugen Anne Ma Nyheim Gunn Sande Gunnar Grimstad Marit Bergan-Skar Lars Egil Aas Evylyn Møst Kari Wolff Berge Tor Faksnes Elisabeth Røttereng 2

3 Hovedtall fra regnskapet 2008 (morbank) Resultat: Netto renteinntekter (mill. kr.) 54,3 48,2 43,5 41,8 41,4 42,4 38,6 37,6 33,1 Øvrige driftsinntekter (mill. kr.) 12,1 12,4 11,6 9,6 9,5 7,8 7,2 6,7 7,4 Driftskostnader (mill. kr.) 43,3 40,0 38,7 31,3 27,8 25,8 26,0 25,8 22,2 Driftsresultat (mill. kr.) 23,2 20,6 16,5 20,1 23,2 24,4 19,8 18,5 18,3 Verdipapirer (mill. kr.) -4,2-2,1 3,5 3,0 3,4 4,9-5,2-1,2-1,5 Tap og nedskrivninger (mill. kr.) 8,3 3,7 0,0 1,8 2,9 3,9 3,6 2,6 2,7 Resultat av ordinær drift før skatt (mill. kr.) 10,7 14,8 20,0 21,3 23,7 25,4 11,0 14,7 14,1 Balanse: Utlån brutto (mill. kr.) Innskudd fra kunder (mill. kr.) Egenkapital (mill. kr.) Forvaltningskapital (mill. kr.) Nøkkeltall: Rentenetto i % av GFK 2,14 % 2,21 % 2,45 % 2,78 % 3,14 % 3,76 % 3,68 % 3,92 % 3,77 % Kostnader i % av GFK 1,60 % 1,72 % 2,04 % 1,93 % 1,94 % 2,11 % 2,26 % 2,45 % 2,33 % Tap i % av brutto utlån 0,23 % 0,17 % 0,00 % 0,12 % 0,23 % 0,34 % 0,36 % 0,36 % 0,28 % Resultat f.skatt i % av GFK 0,42 % 0,68 % 1,12 % 1,42 % 1,80 % 2,26 % 1,04 % 1,53 % 1,61 % Kapitaldekning 14,4 % 14,6 % 15,9 % 16,6 % 17,6 % 18,0 % 18,2 % 18,5 % 20,4 % Egenkapitalavkastning 2,5 % 4,9 % 8,1 % 8,4 % 10,1 % 11,7 % 7,3 % 7,9 % 8,4 % Innskudd i % av brutto utlån 65,8 % 68,7 % 73,7 % 71,6 % 77,8 % 86,0 % 88,3 % 87,8 % 93,5 % Vekst: Utlånsvekst 11,6 % 20,0 % 20,8 % 15,6 % 13,8 % 13,0 % 7,9 % 20,5 % 26,1 Innskuddsvekst 6,8 % 11,9 % 24,3 % 6,5 % 2,9 % 10,0 % 8,6 % 13,1 % 3,9 % Forvaltningsvekst 13,0 % 20,7 % 19,9 % 18,9 % 14,6 % 13,3 % 4,6 % 15,7 % 5,6 % Bemanning: Antall årsverk 34,1 33,3 29,6 25,5 25,4 25,1 26,7 27,1 27,2 Endringer på nøkkeltall Netto renteinntekter økt med 6,1 mill. kroner Driftskostnader økt med 3,3 mill. kroner Driftsresultatet økt med 2,6 mill. kroner Verdipapir endret -2,1 mill. kroner Tap økt med 1,8 mill. kroner Resultat før skatt redusert med 4,1 mill. kroner Brutto utlån økt med 248 mill. kroner (11,6 %) Innskudd økt med 101 mill. kroner (6,8 %) Egenkapital økt med 5,2 mill. kroner (2,4 %) Forvaltningskapital økt med 310 mill. kroner (13,0 %) 3

4 Leder Finanskrisen har preget hele finansnæringen både internasjonalt og nasjonalt. Den har også påvirket oss i Surnadal Sparebank, både regnskapsmessig og med økt intern aktivitet. Vi har likevel hatt fokus kundetilfredshet og på videre positiv utvikling av banken. Vårt fokus på god kundebehandling og våre konkurransedyktige betingelser på produkter og tjenester, har de siste årene gitt oss mange nye kunder. I 2008 har vi i Surnadal og Halsa befestet vår gode posisjon, og styrket vår posisjon betydelig både i Kristiansund og Trondheim. Kundegrunnlaget, aktiviteten og veksten er av stor betydning for oss. Reduserte marginer på renten gjør vekst nødvendig for å opprettholde nødvendig inntjening. Veksten både innenfor og utenfor lokalmarkedet er nødvendig for at vi kan utvikle oss videre og også i fremtiden kan være en selvstendig lokal forankret sparebank med kompetente medarbeidere og konkurransedyktige betingelser. Vi har med langsiktig og god likviditetstyring og et solid likviditetsbuffer, ikke hatt grunn til bekymring omkring kapitalmangel i pengemarkedene, og har dermed heller ikke hatt behov for å endre vår utlånspolicy som følge av finanskrisen. Vi har heller ikke inntrykk av at finanskrisen har påvirket så mange av våre kunder negativt, tvert i mot har nok mange av våre kunder satt pris på den rekordraske nedgangen i rentenivået. Mange bedrifter i Norge har som følge av finanskrisen fått problemer, og det forventes en forverring utover Dette har vi foreløpig heldigvis merket lite til i Surnadal og på Nordmøre. Det lokale næringslivet er allsidig og vi erfarer at det lokale næringslivet er mindre konjunkturavhengig enn næringslivet for landet totalt sett. I oppgangstider går det ikke så bratt og høyt opp, og i nedgangstider går det ikke så bratt og langt ned. I Surnadal opplever vi større aktivitet enn noen gang og i Kristiansund fører satsingen innen oljeindustrien til at hele Nordmøre i mindre grad vil merke en nedgangskonjunktur. Mislighold på lån er noe vi i banken bruker som en indikator på hvordan det står til med våre kunder. Den vil normalt øke når det blir vanskeligere tider og reduseres ved bedre tider. I Surnadal Sparebank er vi godt fornøyd med at misligholdet ved inngangen til 2009 er på et meget lavt nivå, historisk sett. Ved utgangen av november 2008 var den på det laveste noensinne. Surnadal Sparebank er en selvstendig, solid sparebank, med sterk forankring i lokalsamfunnet. Vi er organisert som en selveiende stiftelse, har full styring på bankens kapital og at alle beslutninger tas lokalt. Effektiv drift og konkurransedyktige produkter og tjenester er avgjørende for å nå våre mål om å opprettholde selvstendighet. De eksterne rammebetingelsene, som vi må vi forholde oss til som bank, blir stadig mer krevende og utfordrende. Det stilles økte krav til god bankdrift, risikostyring, lønnsomhet og soliditet. I 2008 har vi lagt ned betydelig arbeid i virksomhetsstyring og tilpasninger til nye myndighetskrav. Samarbeid med andre banker er av vesentlig betydning for oss som en mellomstor bank i norsk målestokk. Vi er medeier og medlem av sparebankalliansen og finanskonsernet Terra Gruppen. I Midt-Norsk Sparebankgruppe har vi et tett samarbeid med de øvrige «Terra-bankene» i Midt-Norge. Vi deltar aktivt, og er i flere sammenhenger en sentral aktør i alliansen og i samarbeidet. Dette gir oss et utstrakt og nyttig nettverk, blant annet innen kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og felles prosjekter, som igjen bidrar til at vi blir en bedre bank. I tillegg har vi vært pådriver for å etablere ViS Midt- Norge AS som er et selskap som skal bidra små og mellomstore banker i virksomhetsstyring. Selv med finanskrise har det også i 2008 har vært stor aktivitet i Surnadal Sparebank. Foruten ordinær kunderettet bankvirksomhet har året vært preget av interne forbedringsprosesser, mye arbeid med tilpasninger til nye direktiver fra myndighetene og mye aktivitet rettet mot lokal samfunns- og næringsutvikling. Dette er aktiviteter som styrker banken på lengre sikt. Også i 2008 har vi bidratt med betydelig midler og ressurser til samfunns- og næringsutvikling i regionen. Et viktig arrangement for oss i den sammenhengen er Surnadal Sparebanks Næringslivsdag, som blir gjennomført årlig. Også i januar 2009 var deltakelsen meget bra og tilbakemeldinger viser at dette er blitt et treffsted for næringslivet på Nordmøre som bidrar til å utvikle nettverk, skape nye ideer og entusiasme samt gi nye impulser for næringslivet og politikere. Med det arbeidet som er gjort og de aktiviteter som er gjennomført i 2008, har vi lagt et godt grunnlag for at vi også fremover skal være den beste banken for våre kunder, opprettholde vår selvstendighet og nå våre mål. Jeg vil benytte anledningen til å berømme alle bankens medarbeidere for stor innsats, entusiasme og engasjement i arbeidet med å utvikle banken videre og for å sørge for at våre kunder skal være mest mulig fornøyd med oss. Vi håper at du som kunde også i 2009 vil sette pris på vår service og våre produkter og tjenester! Surnadal 20. februar 2009 Allan Troelsen Adm. banksjef 4

5 Styrets årsberetning 2008 Surnadal Sparebank har i 2008 oppnådd et driftsresultat før tap og verdipapir på 23,2 mill. kroner, mot 20,6 mill. kroner i Resultat etter tap og før skatt ble 10,7 mill. kroner, mot 14,8 mill. kroner i Etter skatt ble resultatet på 5,5 mill. kroner som gir en egenkapitalavkastning på 2,5 %. Bankens ordinære driftsresultat er tilfredsstillende, men nedskrivninger knyttet til urealiserte tap på utlån og verdipapirer samt nedskrivning i datterselskapene har gjort at årsresultatet for 2008 ble svakt. Bankens utlån til kunder økte med 11,6 % og innskuddsveksten ble på 6,8 %. Forvaltningskapitalen var ved årsskiftet mill. kroner. Kapitaldekningen ble redusert med 0,22 %-poeng til 14,36 % ved utgangen av året. Rammebetingelser og makroøkonomisk utvikling Omslaget i norsk økonomi kom brått. Det var forventet at økonomien ville stagnere etter flere år med særs høy vekst. Men veksten i norsk og internasjonal økonomi bråstoppet i 2008 og utsiktene for 2009 er også dårlige. Finanskrisen startet for fullt etter at Lehman Brothers gikk konkurs i midten av september Kun dramatiske redningsaksjoner, hvor statene i rike land i realiteten måtte garantere for banksystemet, hindret et fullstendig sammenbrudd etter at det ble klart at mange finansinstitusjoner hadde for lite egenkapital. I USA og i mange andre land har myndighetene så tilført likviditet og egenkapital til finansinstitusjonene. Samtidig ble rentene kuttet aggressivt i de fleste land, og signalrenten er nær 0% i både USA og Japan og på mellom 2 og 2,5% i Europa. I tillegg har nesten alle land annonsert og delvis vedtatt omfattende finanspolitiske stimulansepakker. Disse får riktignok ikke effekt før i Veksten var på rask vei ned, også før selve finanskrisen. Deretter har alle land som er inkludert i det internasjonale varebyttet opplevd en kraftig nedgang i aktiviteten, først og fremst men ikke bare i industrien. Akutte problemer med både kortsiktig handelsfinansiering og finansiering av langsiktige investeringsprosjekter har bidratt til nedgangen. Internasjonale banker er påført store tap og ønsker og trenger å øke egenkapitalen. Store deler av kredittmarkedene utenom bankene fungerer heller ikke og kredittspreadene steg ved utgangen av fjoråret til de høyeste nivået siden 30-tallet. Aksjemarkedene falt kraftig fra i fjor sommer, i USA mer enn noen gang siden 1931, året sett under ett. Oljeprisen har falt fra USD 150/fat i fjor sommer til USD 40 50/fat nå. Økonomene ventet for vel ett år siden en vekst i global økonomi på vel 4%. Nå er anslaget på knapt 3%, ned fra nær 5% i Forventningene til neste år er redusert fra over 4% til rundt 2%. Både USA, Europa og Japan var i resesjon i 2. halvår, men nedgangen i veksten er global. Norsk økonomi bremset også raskt ned gjennom 2008, faktisk mer enn nesten alle andre rike land dog uten at BNP har falt. Den uvanlige brå oppbremsingen, fra vekstrater på 6 7% i fjor til rundt 1% nå, skyldes ikke direkte effekter av den internasjonale finanskrisen. Eksporten er ennå ikke rammet, men vi ser klare tegn på at det vil skje i Bedriftenes investeringer har holdt seg forholdsvis godt oppe og oljeinvesteringene stiger. Omslaget i økonomien skyldes i all hovedsak at husholdningene begynte å dempe veksten i sin etterspørsel allerede høsten 2007 og at de nå reduserer privat forbruk og boliginvesteringer. Det skjedde før bankene begynte å stramme inn kredittpolitikken og lenge før i alle fall aksjemarkedet forsto at vi sto overfor en «finanskrise». Kombinasjonen av normale renter og en unormalt høy gjeld etter flere år med høy vekst i kreditt og boligpriser var nok til å endre adferden. Vi fikk et kraftig omslag på boligmarkedet, særlig med en kraftig nedgang i salget av nye boliger. Den brå nedgangen i BNP-veksten kom overraskende på bedriftene, som fortsatte å øke bemanningen frem til 3. kv. Det førte både til at produktiviteten falt på en måte vi aldri før har sett, og til en kraftig kostnadsøkning og dermed press på inntjeningen, forsterket av høy lønnsvekst. Nå har bedriftene trolig et betydelig overskudd av arbeidskraft, samlet sett. Arbeidsledigheten har nå begynt å øke ganske raskt, men den er fortsatt svært lav historisk sett. Det er grunn til å frykte en betydelig økning de neste kvartalene. Prisveksten tiltok etter at veksttoppen var passert, som normalt. Det bidro til at Norges Bank satte opp renten fra 5,25% ved inngangen til 2008 til 5,75% i juni. Deretter, i løpet av 3-4 måneder, ble rentepolitikken lagt om 180 grader. Sammenbruddet i det internasjonale finanssystemet og dramatiske nedjusteringer av vekstanslag i alle verdens hjørner, førte til at Norges Bank kuttet renten med til sammen 2,75 %-poeng ned til 3 % i løpet av vel to måneder. Det siste rentekuttet var på rekordhøye 1,75 %-poeng, og kom seks uker etter at Norges Bank hadde signalisert et rentekutt på 0,25 %-poeng på rentemøtet i desember. Pengemarkedsrentene har ligget mye høyere over styringsrenten enn normalt, men når signalrentene er kuttet har pengemarkedsrenten fulgt med ned Driftsresultat 5,0% Rentenetto i % av GFK (Gjennomsnittlig forvaltningskapital) ,5% ,0% 3,5% 3,0% 2,5% ,0%

6 Styrets årsberetning 2008 Driftskostnader i % GFK (gjennomsnittlig forvaltningskapital) Bokførte tap i % av brutto utlån 2,6% 2,4% 2,2% 2,0% 1,8% 1,6% ,40% 0,35% 0,30% 0,25% 0,20% 0,15% 0,10% 0,05% 0,00% Forvaltningskapital (i tusen) Utlån - brutto (i tusen) Bankene har deretter annonsert store kutt i utlånsrentene, i første rekke til husholdninger. Norges Bank og Staten har opprettet en ny låneordning knyttet til bankenes boliglån for å redusere bankenes avhengighet av markedsfinansiering i tillegg til at de ordinære låneordningene er kraftig utvidet, så langt uten store effekter i forhold til bankenes utlånsvillighet. Den faktiske kredittveksten har imidlertid holdt seg høy gjennom hele 2008, særlig til bedriftene. Det er i tillegg annonsert at det kommer en større finanspolitisk stimulansepakke for Som i andre land, er det bare resolutte grep fra myndighetene som hindrer et for alvorlig tilbakeslag i økonomien om politikken lykkes. Regnskapet 2008 Bankens driftsresultat før verdipapir og tap ble på 23,2 mill. kroner mot 20,6 mill kroner i Resultat av ordinær drift etter tap før skatt ble på 10,7 mill. kroner mot 14,8 mill. kroner i Dette utgjør 0,42 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 0,68 % i Med en skattekostnad på 5,3 mill. kroner, ble årets resultat etter skatt på 5,5 mill. kroner mot 10,5 mill kroner i Styret er godt fornøyd med driftsresultatet, men er ikke fornøyd med resultatet etter skatt. Det svake resultatet skyldes i stor grad nedskrivninger knyttet til urealiserte tap på utlån, verdipapirer og datterselskaper. Rentenetto Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble på 54,3 mill. kroner i 2008, mot 48,2 mill. kroner i Dette utgjør 2,14 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 2,21 % i Nedgangen i rentenettoen skyldes press på rentemarginen som følge av økt konkurranse, samt høyere rentekostnader på innlån fra markedet (funding). Bankens vekst i utlån og innskudd medfører likevel at netto renteinntekter målt i kroner har økt betydelig. Andre inntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester ble redusert fra 10,4 mill. kroner i 2007 til 9,8 mill. kroner. Andre driftsinntekter utgjorde 0,1 mill. kroner mot 0,3 mill. kroner i Endringen fra 2007 skyldes i stor grad nedgang i provisjoner som følge av redusert salg av spareprodukter. Kostnader Samlede kostnader for banken ble 43,3 mill. kroner mot 40,0 mill. kroner i Kostnadene utgjorde 1,60 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, og 63,7 % av inntektene i 2008, mot henholdsvis 1,72 % og 64,6 % i Selv om kostnadene har økt i kroner er de redusert i forhold til inntekter og forvaltningskapital. En del av kostnadsøkningen skyldes økte datakostnader, men også generelt høyere kostnader og flere årsverk, samt økte beløp til sponsing og bidrag til lokal utvikling. Verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler ble negativ med 4,2 mill. kroner, mot 2,1 mill. kroner i tap i Tapet skyldes i all vesentlighet negativ kursutvikling som følge av forhold knyttet til finanskrisen. Tap og mislighold Bokførte tap på utlån utgjorde netto 5,5 mill. kroner. Dette er en økning på 1,8 mill. kroner i forhold til De bokførte tapene utgjorde 0,23 % av brutto utlån i 2008, dvs. noe høyere enn i Et stor del av de bokførte tap på utlån er gruppevise nedskrivninger som beregnes etter en andel av bankens 6

7 Styrets årsberetning 2008 engasjement med høy risiko. Som følge av finanskrisen er det tatt høyde for en forventet økning i tapspotensialet ved å justere opp andelene for nedskrivning i alle kundegrupper. Totale nedskrivninger på utlån var på 15,3 mill. kroner per , og utgjorde 0,64% av brutto utlån. Tilsvarende avsetninger i 2007 var 14,1 mill. kroner og 0,66% av brutto utlån. Av de totale nedskrivninger var 6,2 mill. kroner individuelle nedskrivninger og 9,1 mill. kroner nedskrivninger på grupper. Summen av brutto misligholdte engasjement over 90 dager var 9,5 mill. kroner og 0,40% av brutto utlån per , mot 7,5 mill. kroner og 0,35 % av brutto utlån ved utgangen av Styret mener at det med de tapsvurderinger som er gjennomført og de nedskrivninger som er foretatt, er tatt høyde for den tapsrisiko som måtte ligge i bankens låneog garantiportefølje. Styret er godt fornøyd med den lave andelen av misligholdte engasjement. Balansen Bankens forvaltningskapital økte med 310 mill. kroner eller 13,0 % til mill. kroner per Tilsvarende økning i 2007 var 411 mill. kroner og 20,7 % Innskudd (i mill) Utlån Bankens totale utlån økte med 248 mill. kroner eller 11,6 % til mill. kroner per Tilsvarende økning i 2007 var 356 mill. kroner og 20,0 %. Utlån til personkunder økte med 7,5 %, og utlån til næringslivet inkludert landbruk økte med 13,2 %. Utlån til personkunder utgjorde 74,8 % av totale utlån ved årsskiftet, mot 75,2 % i Utlån til landbruket utgjorde 6,6 % og øvrig næringsliv 18,6 % Sum garantiansvar er redusert med 2,7 mill. kroner til 30,8 mill. kroner, fra 33,5 mill. kroner ved utgangen av Garantiansvaret gjelder i hovedsak kontraktsgarantier og garantier for valutalån som er tatt opp av våre kunder. Innskudd Bankens totale innskudd fra kunder økte med 100,7 mill. kroner og 6,8 %, til mill. kroner pr Tilsvarende økning i 2007 var 156 mill. kroner og 11,9 %. Innskuddsdekningen, som er totale innskudd i prosent av totale utlån, er redusert fra 68,7 % i 2007 til 65,8 %. Styret er ikke fornøyd med innskuddsveksten i Verdipapirer Ved årsskiftet hadde banken sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer til en samlet verdi på 137,4 mill. kroner, mot 76,1 mill. kroner ved utgangen av Ved utgangen av 2008 hadde banken 53,0 mill. kroner i anleggsaksjer, omløpsaksjer og aksjefond, mot 27,4 mill. kroner ved inngangen av året. Av disse var 28,3 mill. kroner i aksjefond, 1,8 mill. kroner i omløpsaksjer og grunnfondsbevis og 22,9 mill. kroner i anleggsaksjer. Anleggsaksjer og aksjefond er vurdert som aksjer til «varig eie» og inngår ikke i bankens handelsportefølje. Disponering av overskudd Disponering av overskudd skjer i form av avsetning til sparebankens fond og avsetning til gaver. Årets resultat etter skatt er på kroner ,-, som styret foreslår blir disponert på følgende måte: Overført til sparebankens fond: Kr ,- Overført til gaver: Kr ,- Kapitaldekning og egenkapital Bankens egenkapital vil utgjøre 224,3 mill. kroner etter at årets resultat er disponert. Dette tilsvarer 8,3 % av forvaltningskapitalen, mot 9,1 % året før. Den vektede kapitaldekningsprosenten er på 14,4 % mot 14,6 % i Minstekravet er 8 %. Avkastningen på egenkapitalen etter skatt utgjorde 2,5 % i 2008, mot 4,9 % i Det er for lavt sett i forhold til risikofri rente. God soliditet og inntjening bedrer bankens evne til å møte fremtidig risiko. Styret har en klar målsetning om å oppnå en god avkastning på egenkapitalen i årene som kommer. Kapitaldekning Egenkapitalavkastning i % 24% 14% 22% 12% 20% 10% 18% 8% 16% 6% 14% 4% 12% 2% 10% %

8 Styrets årsberetning 2008 Risikostyring God risikostyring er en viktig forutsetning for at banken skal nå sine mål. Risikostyring er følgelig sentralt i den daglige driften og i styrets fokus. I bankens policy for risikostyring heter det: «Surnadal Sparebank skal til enhver tid ha kontroll på de risikoer som finnes for banken. I tilfeller der risikoen er større enn det banken aksepterer, skal det straks settes inn tiltak for å redusere denne risikoen. Det skal legges vekt på å ha fokus på de risikoer som har de største konsekvenser. I Surnadal Sparebank aksepteres en lav til moderat risiko totalt for bankens virksomhet.» Styret legger stor vekt på å ha en løpende styring og oppfølging av alle risikoer banken er eksponert for. Det er etablert retningslinjer, rammer og fullmakter, samt en oppfølgingsog kontrollstruktur som skal sørge for at de overordnede rammer i strategiplanen og risikopolicyen etterleves. Rapporteringsrutinene i banken sørger for at dette blir gjort. Operasjonell risiko Styret legger vekt på å ha gode rutiner og systemer for å forebygge og redusere den operasjonelle risikoen i banken. Dette utøves blant annet ved gjennomgang og oppdatering av interne systemer, rutiner, retningslinjer og beredskapsplaner. Internkontrollen som gjennomføres løpende er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen. Administrasjonen og styret arbeider kontinuerlig med forbedringen av den interne kontroll gjennom oppdateringer av retningslinjer, policyer og rutinebeskrivelser. På bakgrunn av den løpende rapportering av driften og risikosituasjonen gjennom året, mener styret at banken har hatt god oversikt over den operasjonelle risiko i Dermed kan den operasjonelle risiko betegnes som lav ved årsskiftet. Strategisk risiko Strategisk risiko er risikoen for at endringer blant annet i forholdet til kunder, konkurrenter, leverandører, rammebetingelser og samfunnet for øvrig kan påvirke banken. Det er en overordnet målsetning for styret at det opprettholdes konkurransedyktige betingelser, gode produkter og god service. Resultatene fra en kundetilfredshetsundersøkelse gjennomført i vår viste at kundene er meget tilfreds med banken og resultatet er bedre enn sammenlignbare banker. For øvrig har styret løpende fokus på at det opprettholdes god kontakt med samarbeidspartnere, leverandører og konkurrenter. Styret vurderer den strategiske risikoen for banken til å være lav. Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap i forbindelse med kredittgiving på grunn av at kunden ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Dette er en av de risikoer som kan ha størst økonomisk konsekvens for banken, og er dermed en av de risikoer banken skal ha mest fokus og oppfølging på. Bankens kredittpolicy og kreditthåndbok beskriver retningslinjene for kredittgivningen, og blir årlig gjennomgått og revidert av styret. Kredittrisikoen søkes minimalisert gjennom kritisk kredittvurdering av kundenes betjeningsevne, økonomi og sikkerhet, og gjennom tett oppfølging av utsatte engasjement. Det har i 2008 vært brukt mye ressurser i banken til oppfølging av utsatte engasjement. Dette har ført til at misligholdte engasjement er holdt på et lavt nivå. Risikoklassifisering er en integrert del av bankens kredittvurdering. Klassifisering skjer løpende for nye lånesaker og for alle større og utsatte engasjement minst to ganger årlig. Totalt er det en positiv utvikling i risikoen i utlånsporteføljen. I risikoklassifiseringsmodellen har andel engasjement vurdert til høy risiko ikke blitt endret, men andel med middels risiko er redusert og andel med lav risiko har økt tilsvarende. Med lavt mislighold og kontrollert risiko i porteføljen, mener styret at det ikke er grunnlag for å forvente høyere tap på utlån i årene som kommer. Ut fra dette vurderer styret kredittrisikoen som lav til moderat. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken i en gitt situasjon ikke klarer å refinansiere seg i tilstrekkelig grad til at banken kan møte sine forpliktelser ved forfall. Likviditetsrisikoen vil avhenge av bankens balansestruktur, likviditeten i kapitalmarkedet og bankens kredittverdighet. I 2008 ble innskuddsveksten i prosent lavere enn utlånsveksten. Dette førte til at innskuddsdekningen ble redusert og endte på 65,8 %. Styret har en strategi på at innskuddsdekningen skal være over 60%. Utover innskudd fra kunder er bankens utlån finansiert med egenkapital på 225 mill. kroner, langsiktige lån på 220 mill. kroner og gjeld stiftet ved utstedelse av langsiktige obligasjonslån på 670 mill. kroner. Bankens lån har i 2008 økt med 248 mill. kroner. I tillegg har banken en trekkrettighet i DnBNOR Bank ASA. Bankens likviditetsstyring gjennomføres i henhold til bankens likviditetspolicy. Likviditetspolicyen blir gjennomgått og revidert årlig av styret. Likviditeten og fundingsituasjonen følges opp daglig og rapporteres til styret månedlig. Finansuroen har ført til økte priser på bankenes funding og generelt økt likviditetsrisiko for bankene. Styret vurderer ut fra dette bankens likviditetsrisiko som lav til middels. Øvrig finansiell risiko Finansiell risiko - Renterisiko Renterisikoen er risikoen for at banken får tap på grunn av renteutviklingen i markedet. Markedsrentene vil påvirke utlånsrenter, innskuddsrenter, 8

9 Styrets årsberetning 2008 innlånsrenter og avkastning på rentebærende verdipapirer som f.eks obligasjoner. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstiden for bankens aktiva- og passivaside ikke er sammenfallende. Renterisikoen på bankens utlåns- og innlånsvirksomhet er lav. Banken justerer vanligvis rentene for både innskudd og utlån samtidig. Bankens portefølje av fastrentelån til kunder er sikret med renteswapavtaler. Det ble i november tatt opp 30 mill. kroner i F-lån fra Norges Bank, med 2 års rentebinding på 4,4%. Dette lånet er ikke er sikret med renteswapavtale. Det meste av bankens renterisiko er likevel knyttet til obligasjonsporteføljen. Banken har satt bort forvaltningen av bankens obligasjonsportefølje til Terra Kapitalforvaltning. De har stramme rammer som gir meget lav renterisiko i obligasjonsporteføljen. Styret vurderer renterisikoen for banken som lav. Finansiell risiko - Kursrisiko Verdipapirer er her definert som aksjer/aksjefond og rentebærende verdipapirer som for eksempel obligasjoner. Både for aksjer/aksjefond og obligasjoner er det en kursrisiko. Retningslinjer for handel av verdipapirer er vedtatt i styret. Kurs- og renterisikoen i verdipapirporteføljen følges opp jevnlig, og den totale risikoen vurderes som moderat. Finansiell risiko - Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for at banken får tap som skyldes svingninger i valutakurser og som innebærer at kursen på de utenlandske valutaer banken har i balansen blir redusert. Surnadal Sparebank har ikke innskudd og utlån i utenlandsk valuta. Banken har kun en liten beholdning valuta for bruk til veksling til fremmed valuta for kunder. Valutarisikoen er derfor etter styrets mening meget lav. Virksomhetsområder og marked Surnadal Sparebank er en selvstendig sparebank og i norsk sammenheng en mellomstor bank med et bredt tilbud av produkter og tjenester. Bankens hovedmålsetning er å opprettholde lokalt eierskap og styring med basis i Indre Nordmøre. Banken er lokalisert med hovedkontor i Surnadal sentrum (Skei), og avdelingskontorer i Surnadal, Halsa, Kristiansund og Trondheim. Strategisk allianse og samarbeidspartnere Surnadal Sparebank er, gjennom et nasjonalt samarbeid mellom 78 lokale sparebanker, en av eierne av finanskonsernet Terra-Gruppen AS. Terra- Gruppen AS er en betydelig finansiell aktør i Norge. Gjennom sine datterselskaper er Terra Gruppen AS leverandør av sentrale finansielle produkter og tjenester innen skadeforsikring, livsforsikring, leasing, finansiering, betalingskort, eiendomsmegling, kapitalforvaltning, tjenestepensjon, aksjefond og andre spareprodukter. Bankens eierskap og medlemskap i Terra-Gruppen AS gir tilgang til noen av markedets beste bank- og forsikringsprodukter. I tillegg gir det muligheter for banken til å være med og utvikle nye produkter, samt delta i gjennomføringen av viktige prosjekter for videreutvikling av banken. Alliansen gir videre et bredt nettverk med kompetanseutveksling og andre stordriftsfordeler. Surnadal Sparebank er medlem i Midt-Norsk Sparebankgruppe, bestående av 27 sparebanker i Terra-Gruppen AS. Gjennom denne gruppen er det etablert et samarbeid innenfor ulike fagområder, deriblant kompetanseheving og erfaringsutveksling. Surnadal Sparebank er også medeier i selskapet ViS Midt- Norge AS, som tilbyr tjenester innenfor virksomhetsstyring til selvstendige sparebanker. Banken er aksjonær sammen med 20 andre banker. Det lokale næringslivet Surnadal Sparebank er som lokal sparebank, avhengig av at næringslivet lokalt går bra. Samlet sett har styret et inntrykk av at 2008 har vært et relativt godt år for næringslivet i Surnadal til tross for finanskrisen. Det virker som de fleste bedrifter, både store og små innen alle næringer, har lagt et brukbart år bak seg. En bred og langsiktig satsing på næringsutvikling har gitt et mangfoldig næringsliv, med mange små og mellomstore foretak innen flere bransjer. Det har likevel vært noen få lokale konkurser i løpet av året. Banken har spesielt vært involvert i Plassen Eiendom AS (Næringshagebygget). Bygget ble solgt til Landbrukshuset AS i januar I Surnadal kommune er det solide fagmiljøer innen treforedling, plastindustri, entreprenørbransjen og transport, i tillegg til en solid og produktiv landbruksnæring. Aktiviteten i næringslivet er stor, bl.a. har byggeaktiviteten i Surnadal kanskje aldri vært større. Det reiser seg flere nye næringsbygg i sentrum, samt flere utvidelser og renoveringsprosjekter i tillegg til økt boligbygging. Bankens datterselskaper og tilknyttede selskaper Terra Eiendomsmegling Nordvest AS Terra Eiendomsmegling Nordvest AS er et av Nordmøres største eiendomsmeglerkontorer. Selskapet er et heleid datterselskap med 8 ansatte, hovedkontor i Kristiansund og kontor i bankens lokaler i Surnadal. Selskapet har i likhet med bransjen for øvrig slitt med sviktende omsetning og dårlige resultater i Selskapet omsatte for 7,2 mill. kroner og fikk et resultat etter skatt på 1,9 mill kroner i Terra Eiendomsmegling AS og Surnadal Sparebank drar nytte av samlokalisering og kjennskap om hverandre sine kunder og markedsområder. Terra Eiendomsmegling Romsdal AS Vi har i løpet av 2008 solgt vår eierandel i Terra Eiendomsmegling Romsdal AS til hovedaksjonær Bud Fræna Hustad Sparebank. Indre Nordmøre Invest AS Surnadal Sparebank er den største eieren i selskapet med en eierandel på 23 %. Selskapet har 1 ansatt og hovedkontoret ligger i Surnadal. Indre Nordmøre Invest AS tilbyr kompetent og aktiv egenkapital til nye og etablerte foretak på Indre Nordmøre. Selskapet har i løpet av 2008 vurdert flere bedrifter, og er nå inne på eiersiden i 7 selskaper. I tillegg har banken en eierandel på mer enn 10 % i følgende selskaper: Surnadal Utvikling AS, Næringshagen for Indre Nordmøre AS og Trollheimstunnelen AS. 9

10 Styrets årsberetning 2008 Ansatte og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2008 var det 39 ansatte i Surnadal Sparebank, inkludert renholdspersonale. Det ble i 2008 utført 34,1 årsverk mot 33,3 årsverk i 2007 i banken. I konsernet er det 48 fast ansatte ved utgangen av Det er ansatt 3 nye medarbeidere i banken og 5 i konsernet i løpet av året. En av våre medarbeidere har gått av med pensjon, mens 3 av konsernets ansatte har sluttet av andre årsaker. 69 % av de ansatte er kvinner, 31 % er menn. Styret i banken har fokus på å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Sykefraværet for 2008 har vært på 7,3 %, mot 3,5 % i Det meste av økningen skyldes langtidssykemeldinger. Banken er medlem i Midtnorsk HMS-senter. Dyktige, motiverte og kompetente medarbeidere er en forutsetning for at banken skal kunne nå sine mål. Derfor er det fokus på å legge til rette for samarbeid, engasjement, trivsel og kompetanseheving gjennom blant annet godt arbeidsmiljø og interessante arbeidsoppgaver. Etter styrets vurdering er bankens virksomhet ikke av en slik art at den forurenser det ytre miljø. Fortsatt drift Styret ser positivt på bankens videre drift, og anser forutsetningene for videre drift og ytterligere utvikling av banken som å være til stede. Framtidsutsiktene Det er forventet at konjukturnedgangen vil fortsette å påvirke husholdningenes konsum framover, i første rekke gjennom svakere inntektsutvikling, og at forholdet mellom forbruk og inntekt vil falle tilbake på «normalt nivå» etter flere år med høy forbruksvekst. Etter flere år med sterk vekst i sysselsettingen og nedgang i arbeidsledigheten er det nå tegn til oppbremsing. Også lokalt opplever vi at bedrifter den siste tiden har sett det nødvendig med permisjoner og oppsigelser. Surnadal Sparebank har hatt flere år med kraftig vekst i utlån og innskudd, men den forventede generelle konjunkturnedgangen vil også delvis virke inn i våre markedsområder og vil føre til at denne veksten vil avta i Vi må også være forberedt på tap på utlån i 2009, trolig minst på samme nivå som i Driftsresultatet før tap på utlån, verdipapirer og skatt forventes bedret i Styret vil arbeide for at Surnadal Sparebank fortsatt skal være en selvstendig sparebank med sterk tilknytning til lokalsamfunnet. Fokusområder i 2009 vil blant annet være kundetilfredshet, kostnadsstyring, økning av innskuddsvolum, kompetanseheving, porteføljekvalitet og virksomhetsstyring og for øvrig fokus på god kvalitet på arbeidet i alle ledd. Med solid økonomi, høy kompetanse og engasjerte medarbeidere står banken godt rustet til videre positiv utvikling og bidrag til verdiskaping og utvikling i lokalsamfunnet. Styret er optimistiske med tanke på driften av banken både i 2009 og i årene fremover. Takk Styret ønsker å takke kunder og forbindelser for tillit, samarbeid og god oppslutning om banken gjennom året. Styret ønsker spesielt å takke alle ansatte og tillitsvalgte for en god innsats også i Surnadal 31. desember 2008 / 9. februar 2009 Inger Grete Lundemo Inger Grete Lundemo Styreleder Ella Sæter Ella Sæter Jarle Fiske Jarle Fiske Allan Troelsen Allan Troelsen Adm. banksjef Svein Settemsdal Svein Settemsdal Nestleder Nils Aakvik Nils Aakvik Brit Jorid Stendahl Brit Jorid Stendahl Ansattevalgt 10

11 Banken og lokalsamfunnet Med en sterk, lokal forankring og kontorer i Kristiansund og Trondheim som gir mersalg har Surnadal Sparebank en god soliditet. Dette gjør at vi kan være aktive i lokalsamfunnet, og vår liste over bidrag til kunder, lag og foreninger er i 2008 rekordlang. Bankens aktiviteter Som generalsponsor for Norsk Laksefestival, medlem i Vårsøglauget og hovedsponsor for Stangvikfestivalen og de fleste idrettslag i vår region bidrar vi tungt økonomisk på sponsorsiden. Vi har som tidligere nevnt aldri bidratt med større bidrag enn i 2008, noe vi mener beviser at aktiviteten er stor både hos oss og blant distriktets lag og foreninger! Vi inviterte til kundetreff på Brekkøya i august, der sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen holdt et interessant foredrag for et lydhørt publikum. Ellers har det vært gjennomført kundetreff både i Trondheim og Kristiansund i løpet av året som har gått. I oktober arrangerte vi vår tradisjonelle Sparebankuke, som ble en suksess med masse unger og sparebøsser innom banken. Vi synes dette er en fin måte å oppfordre til sparing for barn og unge. Årets Juletreff gikk av stabelen i romjula, og med ca 50 gjester ble dette et hyggelig treff der inn- og utflytta Surnadalinger får anledning til å treffe både nye og gamle venner og representanter fra det lokale næringslivet. Drivas lesere ble også i 2008 oppfordret til å komme med forslag til kandidater til å motta Surnadal Sparebanks Utviklingspris. Mange forslag kom inn, og valget falt på The Battery som fullt fortjent mottok prisen på kr ,-. Helt i starten på det nye året arrangerte vi Surnadal Sparebanks Næringslivsdag. Dette er etter hvert blitt et av de viktigste treffstedene for næringsliv og næringslivsinteresserte på Nordmøre og regionen rundt. Interessen for dagen vokser for hvert år som går, og i år samlet vi ca 200 deltakere. Ellers har vi deltatt og bidratt under flere andre store og små arrangement og aktiviteter gjennom 2008, bare et utdrag er nevnt ovenfor. Produktområder Innskudd/Plassering 2008 ble preget av stigende rente og stor interesse for fastrenteinnskudd. Vi var svært konkurransedyktige på dette området, noe som ga oss mange nye innskudd fra hele landet. I finanskrisens kjølvann ble det fokusert på innskuddsgarantien og spredning av risiko, noe vi opplevde som positivt da det resulterte i en fin innskuddsvekst for banken. Selvbetjening Våre selvbetjeningsprodukter som nettbank, telefonbank, mobilbank og kort er stadig under utvikling for å tilfredsstille kundenes behov. Kunden får god oversikt over sine bankkonti, verdipapirer, forsikringer og annen informasjon i nettbank. Vi er midt i utviklingen av ny og forbedret mobilbank for også her å kunne ha tilgang til flere banktjenester. De fleste betalingsterminaler levert fra banken er nå klargjort for bruk av chipkort som tåler mer bruk og har høyner sikkerhet mot svindel. Våre betalingskort med «Valgfri design» er en stor suksess som flere og flere av våre kunder finner interessant. Utlån 2008 ble preget av hypping endring av renten. En stigning første del av året ble avløst av en nedgang på slutten. Til tross for «finanskrisen» har vi som mål å betjene våre kunder med nødvendig finansiering basert på normal kredittvurdering, men etterspørselen etter lån holdt seg på et noe lavere nivå i 2008 enn foregående år. Dette gjelder alle typer lån. Mot slutten av året ble fastrentelån mer aktuelt, der renten kan bindes på 3, 5, 7 eller 10 år. Forsikring Stadig flere av våre kunder velger å ha sine forsikringer hos oss, og svært mange kunder synes det er fint å samle alt på samme sted, både bank og forsikring. Gjennom Terra Forsikring tilbyr vi et fullverdig forsikringsspekter, med alle standard forsikringstyper. Dine forsikringer kan du få innsyn i via nettbanken og forsikringskontakten din sitter i banken. Det er enkelt å flytte forsikringene fra selskap til selskap, med en måneds varsel kan man si opp og flytte skadeforsikringene til oss uten kostnader! Terra-Gruppen bankallianse og finanskonsern Finanskonsernet Terra-Gruppen eies av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker deriblant Surnadal Sparebank. Bankalliansen Terra-Gruppen er en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 175 milliarder kroner. Terra-Gruppens mål er å ivareta Terrabankenes interesser på områder der den enkelte bank ville hatt begrensede muligheter til å gjøre det like godt alene. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Stor og solid kundemasse Terrabankene har en samlet kundemasse på ca kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle norske banker med fysisk kundekontakt. Dette gjør Terra-Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Stordriftsfordeler Terra-Gruppen arbeider for at Surnadal Sparebank og de andre Terrabankene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter og tjenester som den enkelte lokale sparebank ikke ville kunne produsere og tilby alene. Totalleverandør av finansielle produkter Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra Boligkreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kort, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans. 11

12 Resultatregnskap 2008 (1.000 kr) Morbank konsern Note Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader og lignende kostnader RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning UTBYTTE OG ANDRE INNTEKTER AV VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter 10 d PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER Andre gebyrer og provisjonskostnader PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 6 d NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ VALUTA OG VERDIPAPIRER SOM ER OMLØPSMIDLER Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter ANDRE DRIFTSINNTEKTER Lønn mv Lønn Pensjoner 9 d Sosiale kostnader Administrasjonskostnader LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER Ordinære avskrivninger 5 b Nedskrivninger AVSKRIVNINGER MV. AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader ANDRE DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FØR TAP Tap på utlån 2 i Tap på garantier 2 j Tap på utlån, garantier mv Nedskrivning(-)/reversering av nedskrivning Gevinst/tap(-) NEDSKRIVNING(-)/REV. AV NEDSKRIVNING OG GEV./TAP PÅ VERDIPAPIRER SOM ER ANLEGGSMIDLER RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT 10 a RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET overføringer OG DISPONERINGER DISPONERINGER Overført til Sparebankens fond 7 a Overført til gavefond Overført til gaver DISPONERT TOTALT 12

13 Balanse (1.000 kr) Morbank konsern Eiendeler Note KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER utlån TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån SUM UTLÅN FØR INDIVIDUELLE NEDSKRIVN. OG NEDSKRIVN. PÅ GRUPPER Individuelle nedskrivninger på utlån 2 g Nedskrivninger på grupper på utlån 2 h SUM NETTO UTLÅN ETTER INDIVID. NEDSKR. OG NEDSKR. PÅ GRUPPER Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre SERT.,OBL. OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER MED FAST AVKASTNING Aksjer, andeler og grunnfondsbevis AKSJER, ANDELER OG ANDRE VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING Eierinteresser i andre konsernselskaper EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER 4 e Goodwill Utsatt skattefordel 10 a Andre immaterielle eiendeler IMMATERIELLE EIENDELER Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer VARIGE DRIFTSMIDLER Andre eiendeler ANDRE EIENDELER Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 9 d Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader FORSKUDDSBET. IKKE PÅL. KOSTNADER OG OPPTJ. IKKE MOTTATTE INNTEKTER SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL NOTE Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER 8 c Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER 8 c Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER 8 d Finansielle derivater Annen gjeld 10 e ANNEN GJELD PÅLØPTE KOSTNADER OG MOTTATT IKKE OPPTJENTE INNTEKTER Pensjonsforpliktelser 9 d Nedskrivninger på grupper på garantier 2 h AVSETNINGER FOR PÅLØPTE KOSTNADER OG FORPLIKTELSER SUM GJELD EGENKAPITAL Sparebankens fond 7 a Gavefond Udekket tap 7 a OPPTJENT EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL poster UTENOM BALANSEN Garantier 2 e Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for pantegjeld og lignende 10 c Sum betingede forpliktelser 10 c Surnadal, 31. desember 2008 / 9. februar 2009 Inger Grete Lundemo Svein Settemsdal Brit Jorid Stendahl Ella Sæter Jarle Fiske Nils Aakvik Allan Troelsen Styreleder Banksjef 13

14 Noter 1. Generelle regnskapsprinsipper 2 1 a Generelle regnskapsprinsipper 1 b Konsolidering 1 c Valuta 1 d Finansielle instrumenter 1 e Periodisering - inntektsføring/kostnadsføring 1 f Tap/tapsavsetninger virkning av nytt regnskapsprinsipp 2. Utlån, garantier og overtatte eiendeler 2 2 a Verdsettelser forklaringer definisjoner 2 b Risikoklassifisering av utlån og garantier 2 c Utlån og garantier fordelt etter geografi 2 d Utlån og garantier fordelt etter sektorer/næringer 2 e Garantiansvar overfor kunder 2 f Misligholdte engasjement og garantier 2 g Individuelle nedskrivninger på utlån til og fordringer på kunder - endring i år 2 h Nedskrivninger på grupper av garantier og utlån til og fordringer på kunder - endring i år 2 i Årets tapskostnader på utlån til og fordringer på kunder 2 j Årets tapskostnader på garantier 3. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 5 3 a Verdsettelse 3 b Fordeling av verdipapirporteføljen 3 c Ansvarlig lånekapital i andre selskap 4. Aksjer og eierinteresser 6 4 a Verdsettelse 4 b Opplysninger om aksjer, andeler og grunnfondsbevis 4 c Aksjer til varig eie (anleggsaksjer) 4 d Datterselskaper 4 e Investeringer ført etter kostmetoden 4 f Informasjon om virksomhetsområder 4 g Konserninterne transaksjoner 5. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 8 5 a Verdsettelse 5 b Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 5 c Leieavtaler 6. Finansielle derivater 9 6 a Formål og beskrivelse av inngåtte avtaler 6 b Regnskapsmessig behandling - regnskapsprinsipper 6 c Sikringsportefølje 7. Ansvarlig kapital 10 7 a Egenkapital - endring i året 7 b Kapitaldekning - ansvarlig kapital 7 c Kapitaldekning - beregningsgrunnlag 8. Likviditetsforhold Finansiering 11 8 a Restløpetid for hovedposter 8 b Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser 8 c Rentebetingelser på gjeldsposter 8 d Spesifikasjon av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 9. Opplysninger vedr. ansatte og tillitsvalgte 12 9 a Antall ansatte 9 b Lønninger etc. 9 c Lån og garantier 9 d Pensjonsforpliktelser 10. Diverse andre tilleggsopplysninger a Utsatt skatt og skatter 10 b Avgift til Bankenes sikringsfond 10 c Betingede forpliktelser 10 d Spesifikasjon av andre gebyrer og provisjonsinntekter 10 e Spesifikasjon av annen gjeld 14

15 Noter til regnskapet for året 2008 «2» NOTE 1 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 a) Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Alle tall er oppgitt i kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. NOTE 1 b) Konsolidering Konsernregnskapet omfatter sparebanken og to heleide datterselskaper, Terra Eiendomsmegling Nordvest AS som banken kjøpte med virkning fra 2. januar 2004 og Nordmøre Kapital AS som ble stiftet i november Interne transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet blir eliminert. Konsernregnskapet utarbeides etter oppkjøpsmetoden, og det anvendes like regnskapsprinsipper for de selskaper som inngår i konsernet. Alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser tas opp i balansen til verdien på oppkjøpstidspunktet. Hvis kostpris på aksjene overstiger denne verdien, og det skyldes forventning om framtidig inntjening, er dette ført opp i balansen som goodwill og avskrevet over 5 år. Datterselskap er medtatt i morbankens regnskap etter kostmetoden. Se nærmere omtale i note 4 d g. I noter hvor intet annet er angitt, er morbankens og konsernets regnskap identiske. NOTE 1 c) Valuta Surnadal Sparebank hadde pr en beholdning på kr i utenlandsk valuta. NOTE 1 d) Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter, samt finansielle derivater. Finansielle instrumenter i balansen omfatter aksjer, grunnfondsbevis, aksjefond, sertifikater og obligasjoner. Det er delt mellom handel (trading) for å oppnå fortjeneste ved prisforskjeller og prisendringer (handelsportefølje), verdipapirer kjøpt til varig eie (anleggsmidler) og ordinære verdipapirer der formålet er å plassere overskuddslikviditet i kortere eller lengre perioder (omløpsmidler). Finansielle derivater er avtaler som inngås med finansinstitusjoner om fastsettelse av fremtidige rentevilkår og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder. Ved kjøp eller inngåelse av avtaler skilles det mellom handelsportefølje og sikringsportefølje. Handelsportefølje består av finansielle instrumenter som er omløpsmidler og hvor intensjonene er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis gjennom aktivt kjøp og salg. Banken har ikke finansielle instrumenter klassifisert som handelsportefølje. Sikringsforretninger har til hensikt å nøytralisere en eksisterende eller forventet risiko. Det stilles derfor krav om at det er en høy grad av negativ samvariasjon i verdiendring mellom sikringsforretningen og den sikrede post. Sikringsforretninger og effekten av disse blir vurdert og registrert i sammenheng og samsvar med den sikrede post. NOTE 1 e) Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader, og utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år det mottas. Forskuddsbetalte inntekter og ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres som et tilgodehavende i balansen. Gebyr inntektsføres løpende, i tråd med Kredittilsynets retningslinjer. NOTE 1 f) Tap/tapsavsetninger virkning av nytt regnskapsprinsipp Surnadal Sparebank har med virkning fra regnskapsført utlån og garantier etter ny forskrift fastsatt Ny forskrift erstatter tapsforskriften fra De regnskapsmessige følgende av overgangen til nytt regnskapsprinsipp er behandlet som virkninger av endret regnskapsprinsipp etter regnskapsloven 4-3 annet ledd. Forskjellen mellom beregnet utgående avsetning etter tapsforskriften av 1991 og beregnede nedskrivninger for verdifall etter den nye forskriften av 2004, er ført direkte mot egenkapitalen. Det er tatt høyde for utsatt skatt med 28 % av beløpet. Se også note 10a. NOTE 2 UTLÅN, GARANTIER OG OVERTATTE EIENDELER NOTE 2 a) Verdsettelser - forklaringer - definisjoner Utlån i konsernet er, utenom interne mellomværende, samsvarende med morbanken. Definisjoner Engasjement defineres som garantier og utlån/rammekreditter inkludert opptjente, ikke betalte renter og provisjoner. Misligholdte og tapsutsatte engasjement Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 90 dager etter forfall, eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, klassifiseres som tapsutsatte. Individuelle nedskrivninger på utlån Kriteriet for beregning av tap på individuelle utlån etter utlånsforskriften er at det foreligger objektive bevis for verdifall av et utlån. I utlånsforskriftens 2-2 henvises til at utlån som er tapsutsatte skal «vurderes til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode som er angitt i IAS 39 punkt 9.» Dette er de prinsippene vi følger i våre vurderinger. 15

16 Noter til regnskapet for året 2008 «3» Nedskrivninger på grupper av utlån I henhold til utlånsforskriftens 2 3 skal det ved vurdering av nedskrivning på grupper av utlån inndeles i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Banken har med bakgrunn i dette utarbeidet egne retningslinjer for behandling av gruppevise nedskrivninger. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Der det blir vurdert å være en mulighet for at fremtidige endringer kan føre til en forbedring i betalingsevnen eller formuessituasjonen til kunden, legges saken til overvåking. Overtatte eiendeler Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stillet som sikkerhet for slike engasjement. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tap/reduksjon i tap på utlån. Banken har pr ingen overtatte eiendeler og hadde heller ingen slike ved forrige årsskifte. Utlån - verdsettelse Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Kredittilsynets forskrifter. Hvert halvår skal det legges frem en rapport med risikovurdering av alle engasjement over 3 mill. kroner, pluss alle engasjement over 1,5 mill. kroner med underdekning over kr Dette for å vurdere det enkelte engasjement samt vurdere nødvendigheten av å foreta en tapsavsetning. Hvert kvartal blir alle misligholdte engasjement og øvrige tapsutsatte engasjement vurdert særskilt med hensyn til tapsavsetning. Det foretas tapsavsetning når det må påregnes at kunden ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser og det heller ikke kan forventes at pant/annen sikkerhet vil dekke lånet ved en eventuell realisasjon. NOTE 2 b) Risikoklassifisering av utlån og garantier De av bankens kunder som har lån, kreditter eller garantier skal risikoklassifiseres. I tillegg blir alle «store engasjement» valgt ut etter spesielle kriterier, vurdert og reklassifisert minst to ganger årlig. Risikoklassifiseringen blir foretatt av saksbehandler, og er en integrert del av bankens kredittvurdering. Den er også retningsgivende for de fullmakter som hver enkelt saksbehandler tildeles. For næringslivsengasjement blir selskapet klassifisert med bakgrunn i firmaets regnskapstall. Fra siste regnskap legges inn nødvendige tall for å beregne risikoklassen. Økonomi, representert ved cash flow, totalrentabilitet og egenkapitalandel teller 60 %. Pantsatte sikkerheter teller 35 % og til slutt foretar saksbehandler en forretningsmessig helhetsvurdering basert på erfaringer og kjennskap til firmaet for øvrig som teller 5 %. Til sammen danner dette en akkumulert risikoklasse. For personkunder vektes økonomi 70 %, og verdi av pantsatte sikkerheter 30 %. I det klassifiseringssystemet som gjelder er klassene oppdelt i A, B, C, D og E. A er beste og E er dårligste rangering. I våre oversikter har vi satt at A og B er lav risiko, C er middels (normal) risiko og D og E er høy risiko. Banken har ved prising av sine utlån lagt vekt på risiko. Det tilstrebes en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av utlån lån med laveste rente har tilsvarende lav risiko. Risikogruppe Brutto utlån garantier ubenyttet rammelån Individuelle nedskrivn Lav Middels Høy Ikke klassifisert Sum Vi hadde i 2008 en utlånsøkning på 11,6 %. Fordelingen mellom de forskjellige risikogruppene har forandret seg marginalt. Endringen viser en liten forskyvning fra middels og høy risiko til lav risiko. Andel middels og høy risiko ble redusert fra 19,1 % av brutto utlån i 2007 til 17,7 % i Tilsvarende fikk andel lav risiko en økning fra 80,9 % i 2007 til 82,2 % i I tillegg til risikoklassifisering overvåkes bankens kredittrisiko bl.a. ved misligholdsrapportering og rapportering av restanser. Kredittvurdering og oppfølging av tapsutsatte engasjement er et område som tillegges stor vekt. Nedskrivninger på utlån: I forbindelse med endringer i «utlånsforskriften» som ble fastsatt 21. desember 2004 er det utarbeidet og tatt i bruk nye vurderingskriterier, både når det gjelder gruppevise og individuelle nedskrivninger. Som følge av finanskrisen og økning av risikoen for tap som denne kan føre med seg, har banken besluttet å endre prinsippene som legges til grunn for gruppevise nedskrivninger ved å øke satsene. Disse avsetningene beregnes som en andel av de kunder som blir klassifisert med høy risiko, D og E kunder og fordeles på de forskjellige næringsgrupper. Bankens tapskostnader for 2008 utgjorde i netto kr ,-. Tilsvarende tall i 2007 var kr ,-. Misligholdte engasjement ved årsskiftet utgjorde 0,40 % av brutto utlån. Dette er en liten økning da tilsvarende tall for 2007 var 0,35 %. Vi mener å ha god oversikt over den risiko som er knyttet til det enkelte engasjement. Større endringer i risikoprofil og bankens tapsnivå i årene fremover vil i stor grad være påvirket av ytre begivenheter. Det er ved kredittvurdering og behandling av nye låneengasjement lagt spesiell vekt på en potensiell fremtidig renteøkning. Av andre ytre faktorer som må vektlegges vil være enkeltbransjers konkurransemessige utvikling og de generelle konjunkturer. Om det ikke skjer uforutsigbare endringer i disse faktorer, regner vi ikke med at banken skal påføres tap ut over det vi må regne med i forhold til låneporteføljens størrelse. 16

17 Noter til regnskapet for året 2008 «4» NOTE 2 c) Utlån og garantier fordelt etter geografi Brutto utlån garantier Surnadal kommune Halsa kommune Møre og Romsdal ellers Sør-Trøndelag Norge ellers Utlandet Sum NOTE 2 d) Utlån og garantier fordelt etter sektorer/næringer Brutto utlån garantier ubenyttet rammelån Offentlig sektor Lønnstakere/Pensjonister Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning Varehandel, hotell og restaurant Transport og tjenesteyting ellers Andre Sum misligh. tapsuts. individuelle engasjement engasjement nedskrivninger Offentlig sektor Lønnstakere/Pensjonister Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning Varehandel, hotell og restaurant Transport og tjenesteyting ellers Andre Sum NOTE 2 e) Garantiansvar overfor kunder Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Garantier for skatt Annet garantiansvar Av dette kontragarantert av andre banker 0 0 Totalt garantiansvar overfor kunder NOTE 2 f) Misligholdte engasjementer og garantier Misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte engasjement Tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto tapsutsatte engasjement

18 Noter til regnskapet for året 2008 «5» NOTE 2 g) Individuelle nedskrivninger på utlån til og fordringer på kunder - endring i år Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden (friskmeldinger) /innbetalinger = Individuelle nedskrivninger Det er ikke foretatt individuelle nedskrivninger på garantier eller utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner. NOTE 2 h) Nedskrivninger på grupper av garantier og utlån til og fordringer på kunder - endring i år garantier utlån Totalt 2008 Nedskrivninger på grupper Nye nedskrivninger på grupper i perioden Tilbakeføring av nedskrivninger på grupper i perioden = Nedskrivninger på grupper Det er ikke foretatt nedskrivninger på grupper på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner. NOTE 2 i) Årets tapskostnader på utlån til og fordringer på kunder Periodens netto endring i individuelle nedskrivninger som påvirker periodens tapskostnad Periodens endring i gruppevise nedskrivninger Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuelle nedskrivninger for Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuelle nedskrivninger for Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap -186 = Periodens tapskostnader NOTE 2 j) Årets tapskostnader på garantier + Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuelle nedskrivninger for 0 = Periodens tapskostnader Det er i perioden ikke bokført kredittap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer. NOTE 3 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER NOTE 3 a) Verdsettelse Obligasjoner og sertifikater deles i to porteføljer, Handelsportefølje og Øvrige omløpspapirer. Handelsporteføljen består av obligasjoner og sertifikater som er omløpsmidler, hvor intensjonene er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis gjennom aktivt kjøp og salg gjennom et aktivt og likvid marked. Obligasjonene blir vurdert til markedsverdi. Øvrige omløpsobligasjoner er ordinær bankportefølje hvor intensjonene om å realisere kortsiktige gevinster på kurssvingninger ikke er fremtredende. Obligasjonene blir verdsatt til den laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Alle bankens obligasjoner og sertifikater er i NOK og notert på Oslo Børs, og markedsverdi defineres som børskurs pr Verdifastsettelsen kan avvike fra de offisielle ligningskursene fastsatt av VPS og Norsk Fondsmeglerforbund. Obligasjonene blir nedskrevet i den grad det er usikkert om obligasjonene blir innfridd (kredittrisiko). Det er ikke bokført slik nedskrivning i året. 18

19 Noter til regnskapet for året 2008 «6» NOTE 3 b) Fordeling av verdipapirporteføljen pålydende Bokført Markeds- Kjøps- Gj.snitt verdi verdi verdi kost eff. rente Handelsportefølje Sum handelsportefølje Øvrige omløpsobligasjoner Stat Fylkeskommuner/Kommuner Selvstendige kommuneforetak Kredittforetak/Banker Industri Sum omløpsmidler Sum sertifikater, obligasjoner m.v ,9 % Sum sertifikater, obligasjoner m.v ,1 % Gjennomsnittlig effektiv rente er beregnet som et veid gjennomsnitt av de enkelte verdipapirenes effektive rente pr basert på markedsverdi og gjenværende løpetid. NOTE 3 c) Ansvarlig lånekapital i andre selskap Ansvarlig lånekapital bokført under obligasjoner Ansvarlig lånekapital bokført under utlån Sum Av dette ansvarlig lånekapital i andre kredittforetak/banker NOTE 4 AKSJER OG EIERINTERESSER NOTE 4 a) Verdsettelse Aksjer, andeler og grunnfondsbevis deles i tre porteføljer; Handelsportefølje, Omløpsmidler og Anleggsmidler. Handelsporteføljen består av aksjer m.m. som er omløpsmidler, hvor intensjonene er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis ved aktivt kjøp og salg gjennom et aktivt og likvid marked. Aksjene i handelsporteføljen blir vurdert til virkelig verdi og er alle notert på Oslo Børs. Omløpsaksjer består av aksjefond, hvor intensjonene ikke først og fremst er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger. Omløpsaksjene blir vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsaksjer, det vil si aksjer m.m. som er beregnet til varig eie, er vurdert til anskaffelseskost. Nedskrivning blir foretatt når de virkelige verdiene er lavere enn anskaffelseskost. Nedskrivning reverseres når grunnlaget for den ikke lenger vurderes å være til stede. Det er bokført en nedskrivning på anleggsaksjer med kr i Virkelig verdi/markedsverdi av aksjer m.m. defineres som børskurs på balansedagen. På aksjer som ikke er børsnotert, og der virkelig verdi ikke kan fastsettes med rimelig sikkerhet, er det unnlatt å gi opplysninger om antatt virkelig verdi. NOTE 4 b) Opplysninger om aksjer, andeler og grunnfondsbevis Kortsiktige plasseringer (Handelsportefølje)* aksje- Antall Eier- Pålyd. Bokført Markeds- Kjøpskapital aksjer andel verdi verdi verdi kost Aker Seafoods ASA Orkla ASA Powel ASA RomReal Invest Ltd German Property Sum handelsportefølje

20 Noter til regnskapet for året 2008 «7» aksje- Antall Eier- Pålyd. Bokført Markeds- Kjøpskapital aksjer andel verdi verdi verdi kost Aksjefond (Omløpsaksjer)* Terra Norge Terra Vekst Terra Norden Terra Spar Terra Japan Terra Nord-Amerika Terra Europa Terra Global Terra Asia Terra Utbytte Terra Total Terra Pengemarked Terra Sparebank Banklikviditet Norge Terra Bankinnskudd Terra Alpha Sum omløpsmidler Varig eie (Anleggsaksjer) Sparebanken Møre, gr.fondsbevis* ,04% Nesset Sparebank, gr.fondsbevis ,37% Klepp Sparebank, gr.fondsbevis* ,07% Sparebankmateriell AS ,48% Todalsfjordsprosjektet AS ,94% Nordito AS (Bankenes Bet.sentral AS) ,06% Næringshagen for Indre Nordmøre AS ,49% Surnadal Utvikling AS ,87% Terra-Gruppen AS ,47% Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS ,74% Sunndal Fjellheis AS Eiendomskreditt AS ,38% Indre Nordmøre Invest AS ,08% VIS Midt-Norge AS ,76% Kristiansund Sentrum AS Syltøran Kunstgrasbane AS ,89% Sum anleggsmidler Sum aksjer og grunnfondsbevis *børsnotert NOTE 4 c) Aksjer til varig eie (anleggsaksjer) Bokført verdi Tilgang Avgang Reklassifisering (brutto) 0 0 Nedskrivning/reversering av tidligere års nedskrivning 0 60 Bokført verdi NOTE 4 d) Datterselskaper Firma Forretningskontor Stemme/eierandel Selskapets egenkapital Selskapets årsresultat Terra Eiendomsmegling Nordvest AS Kristiansund 100% Nordmøre Kapital AS Kristiansund 100% NOTE 4 e) Investeringer ført etter kostmetoden terra Eiendomsmegling Nordvest AS Nordmøre Kapital AS Totalt IB Aksjekapitalforhøyelse Nedskrivning UB