Nordmøre 2035: Hvordan utnytter vi mulighetene foran oss?

Transkript

1 1 Nordmøre 2035: Hvordan utnytter vi mulighetene foran oss? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Nordmørekonferansen Kristiansund, 28. januar 2016

2 2 Innhold Del 1: Utgangspunkt Del 2: Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Del 3: Hva er konsekvensene av scenarioene for Nordmøre som region? Del 4: Hva er konsekvensene av scenarioene for kommunereformen? Del 5: Hvordan kan vi bruke scenarioene for å bygge regionen videre? Del 6: Konklusjoner

3 3 Regionens ståsted Utgangspunkt

4 4 Regionens skjebne Utgangspunkt

5 5 Regionens suksesser Utgangspunkt + mange flere

6 6 Regionens ledergruppe Utgangspunkt Foto: Petter Ingeberg.

7 5 th Avenue New York City, 15 april 1900 En bil Source: US National Archives 7

8 5 th Avenue New York City, mars 1913 En hest Source: US National Archives 8

9 Økende kompleksitet 9 En regionen i kontinuerlig omstilling Utgangspunkt Den raplexe verden Kreativt kaos Det trygge hjørnet Økende endringshastighet Modell: Karios Future

10 10 Scenarioer og hoveddrivere Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Gullkysten 2035 Vårsøg Helseeliksiren I dag 10

11 Gullkysten

12 12 Gullkysten Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Dette er fortellingen om hvordan Nordmøre transformerte oljekompetansen - og skapte et næringsliv med utgangspunkt i denne kompetanse og teknologi og prosessindustrien i regionen. Nye samarbeid og relasjoner fra Søre Sunnmøre med verftsindustrien, og helt til Trondheim med høykompetansemiljøer og NTNUs havforskningsvirksomhet, skapte en gullkyst for utvikling av havrommet. Nordmøres strategiske plassering og kompetanse fra oljeservice, havbruk, deep sea-installasjoner og prosessindustri gjorde regionen til et kunnskapsnav på denne gullkysten. Kristiansund har utviklet en urban kultur med et kulturliv som hele Nordmørsregionen aktivt benytter seg av.

13 13 Gullkysten Tre scenarioer for Nordmøre 2035

14 14 Gullkysten Tre scenarioer for Nordmøre Varig nedgang i aktiviteten på norsk sokkel Høy innovasjonstakt i næringslivet - åpen innovasjon Global matvarekrise Et multikulturelt Nordmøre

15 15 Gullkysten Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Varig nedgang i aktiviteten på norsk sokkel To parallelle prosesser førte til en kraftfull maritim og marin næringsklynge. Et integrert samarbeid mellom den maritime næringen på Sunnmøre og oljeindustrien på Nordmøre NTNU la sin deep sea lab til Nordmøre. Dette førte til en samling av den maritime og oljerelaterte kompetansen i landsdelen. Høy innovasjonstakt i næringslivet - åpen innovasjon Etablerte Nordmøre et innovasjonshus der man bl.a. tilbød næringslivet i regionen gründere som samhandlet med innovasjonsavdelinger i store virksomheter Nordmøre har klart å utnytte innovasjonspotensialet hos innvandrere som kommer til Norge Global matvarekrise Effektiviseringen av jordbruket gjennom mange generasjoner og belastningen på miljø, har ført til at vi i et tiår har hatt en global matvarekrise. Å finne løsninger på denne krisen er prioritet nr. 1 i verden og Nordmøre og Midt-Norge er godt posisjonert for denne oppgaven. Et multikulturelt Nordmøre Sunndalsmodellen ble en ressurs for Nordmøre. På tallet hadde Nordmøre vært en foregangskommune for intergrering av innvandrere. Kompetanse herfra var nøkkelen til at man i regionen for øvrig begynte mer og mer å se på innvandrere som en ressurs.

16 16 Gullkysten Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Deep sea lab Regionhovestad Nordmøre inngår i en verdensledende teknologi- og kompetanseklynge innenfor det maritime og marine.

17 Vårsøg

18 18 Vårsøg Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Dette er fortellingen om hvordan Nordmøre ble en klimanøytral plussenergi region og fikk folketallsvekst på grunn av satsning på grønn vekst. Man bygget videre på Nordmøre som energiregion og skapte et desentralisert energiforsyningssystem. For å oppnå klimanøytralitet var det viktig å omstille landbruket og i dag er alle gårder på Nordmøre økobruk. Urbanisering har vært et tveegget sverd: samtidig som det har vært en jevn økning av folk som bor i byer, har det også vært en antiurban bevegelse mange steder. I stedet for sterk sentralisering i Kristiansundsområdet, har det vokst frem en mikrourbanitet med økobyer rundt tettstedene på Nordmøre. Disse økobyene utnytter ressursgrunnlaget på stedet maksimalt og er utformet i pakt med naturen. Økobyen produserer den energien den selv bruker.

19 19 Vårsøg Tre scenarioer for Nordmøre 2035

20 20 Vårsøg Tre scenarioer for Nordmøre Nye, ambisiøse internasjonale klimamål Nærmiljøorientert urbanitet Trygg matproduksjon globalt Nye produksjonsformer er mikroorientert (lokal økonomi)

21 21 Vårsøg Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Nye, ambisiøse internasjonale klimamål 1) Tingvoll kommune hadde i mange år bygd et brand som økokommune. 2) Prosessindustrien på Sunndal var et foregangsverk og man ønsket å videreutvikle fremtidens prosessindustri i Midt-Norge. 3) Regionen hadde mye kompetanse fra oljesektoren som ikke var sysselsatt siden regionen var hardt rammet av nedgangen innen olje. Nærmiljøorientert urbanitet En god del av befolkningsøkningen skyldtes innvandring fra personer fra alle verdenshjørner som ønsker et alternativ til urbanisering. Nordmøre har derfor utviklet en urbanisering som tar vare på naturverdiene og er bærekraftig for økosystemet. Trygg matproduksjon globalt Problemstillingen ble satt i en global kontekst. Det handlet ikke bare om å sikre matforsyning i Norge, men å bidra til økologisk og bærekraftig matproduksjon globalt. Utvikling av miljøteknologi. Nye produksjonsformer er mikroorientert (lokal økonomi) Man har handlet ut fra prinsippet om at det som kan gjøres lokalt, det gjøres lokalt. Nordmøre deltar i globale økonettverk for regioner.

22 22 Vårsøg Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Bosetning på hvert nes! Nordmøre er et nettverk av økobosetninger. Spredt bosetting med voksende tettsteder (økobyer) i og utenfor Kristiansund.

23 Helseeliksiren

24 24 Helseeliksiren Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Dette er historien om hvordan Nordmøre la sykehusstriden bak seg og ble en ledende helseregion i Norge. Drivkraften i denne utviklingen var kommunene som omorganiserte hele helsetilbudet og ble en pådriver for innovasjon sammen med privat og frivillig sektor. Da spesialiseringen i helsevesenet førte til omstillinger i den nasjonale organiseringen av helsevesenet, var Nordmøre posisjonert til å utvikle morgendagens helseløsninger bygget på prinsippet om å gi best mulig livskvalitet til innbyggerne. Helse, kultur og teknologi kom sammen og det ble starten på et nytt næringseventyr på Nordmøre. Regionen er i dag en av tre ledende regionen på velferdsteknologi Norge.

25 25 Helseeliksiren Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Nordmøre tapte ikke sykehusstriden. Regionen innså at sykehusstriden hadde handlet om gårsdagens løsninger, og at mulighetene lå i morgendagens løsninger.

26 26 Helseeliksiren Tre scenarioer for Nordmøre Reorganisering av helsetjenestene nasjonalt Digitalisering av samfunnet (big data, robotisering m.m.) Eldre befolkningen, men flere som er friske og aktive Global livsstilsutvikling: større ansvar for egen helse

27 27 Helseeliksiren Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Reorganisering av helsetjenestene nasjonalt Først da staten radikalt la om finansieringssystemet slik at begge helsenivåene kunne konkurrere om de samme midlene, fikk man det kompetanseløftet i kommunehelsetjenesten som var nødvendig for å utvikle nye løsninger og flytte mer av helsetjenesten nært pasienten. Kostnadene gikk ikke ned. Digitalisering av samfunnet (big data, robotisering m.m.) Nordmøre har blitt svært attraktiv for innovative teknologiog helsebedrifter som kommer til regionen fordi kommunene her er proaktive og legger opp til nye innovasjoner i samhandling med de private aktørene. Big data viktig for ny organisering og ny tjenester. Eldre befolkningen, men flere som er friske og aktive Omorganiseringen av helsevesenet handlet også om en ny tenkning. I stedet for å se mennesker som pasienter, så så man på den som ressurser. Man skreddersydde tilbud til den enkelte, og sørget for at livskvaliteten var så høy som mulig og at de bidro i den grad de kunne til egen helse. Global livsstilsutvikling: større ansvar for egen helse Utviklingen av en ny organisering av helsetjenestene i Norge falt sammen med en global livsstilstrend med fokus på helse. Fokus på helse og livsstil er mainstream.

28 28 Helseeliksiren Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Tromsø Regionen er en magnet på innovative selskaper utenfra Samarbeid med kunnskapsinstitusjoner nasjonalt og globalt Japan Et desentralisert helsetilbud Boston

29 29 Scenarioene på tvers: befolkning Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Gullkysten Vårsøg Helseeliksiren Antall innbyggere på Nordmøre Vekst: 1,8 x i dag - hovedsakelig i Kristiansund. Moderat vekst ellers. Vekst som i Stort innslag av akademikere fra hele verden. Vekst: 1,4 x i dag - jevnt fordelt. Befolkningen Et internasjonalt arbeidsliv med mye inn- og utpendling fra regionen. Underskudd av kvinner. Tiltrekker seg mennesker med høy kompetanse som ønsker et alternativ til storbylivet. God integrasjon mellom kulturer i bomiljøene. God balanse aldersmessig og kjønnsmessig i regionen. Et kulturelt mangfoldig arbeidsliv med både arbeidsinnvandrere (rekruttert kompetanse) og innvandrere som har bosatt seg permanent i regionen. Bosetningsmønster Sterk urbanisering. Fremvekst av en kreativ klasse. Urbaniseringen preger også omlandet, men mindre her. Et scenario preget av at man går motstrøms. Satsning på spredt bosetning. Det er mange som ikke ønsker å bo i byer. Det utvikles sterke regionsentra med gode servicefunksjoner rundt omkring i regionen. Godt samspill med Kristiansund.

30 30 Scenarioene på tvers: offentlig sektor Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Gullkysten Vårsøg Helseeliksiren Organisering av tjenestetilbudet Stort fokus på å være en god vertskapsregion for globalt næringsliv. Offentlig tilbud av god kvalitet er avgjørende for næringslivet (f.eks. internasjonal skole). Mange funksjoner legges til Kristiansund utover basistjenester som dekkes av alle kommunene. Det offentlige går foran og setter ambisiøse miljømål. Men driverne i scenarioet er næringslivet og forbrukere. Ny organisering av tjenestetilbudet med utgangspunkt i omorganisering av helsetilbudet. Utbredt offentlig-privat samarbeid, der private og frivillige aktører leverer store deler av tjenestetilbudet. Den viktigste offentlige oppgaven er å identifisere behov og å fasilitere innovasjon i helsetilbudet. Offentlige ansatte Offentlige ansatte som i Under landsgjennomsnittet. 10 % nedgang fra Særlig i kommunal sektor har man kuttet ned på byråkrater. 15 % økning fra På samme nivå som landsgjennomsittet.

31 31 Scenarioene på tvers: næringsliv Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Gullkysten Vårsøg Helseeliksiren Viktigste nedslagsfelt for marked (eksport) Globalt. Lokalt. Skandinavisk. Næringsstruktur Store, tunge næringsaktører, med stor andel av utenlandsk eierskap. Innovativ leverandørindustri med eierskap i regionen. Dels store tunge selskaper, mye innen energi, dels en underskog av SMB-er og enmannsbedrifter. Et desentralisert næringsliv med mange små, innovative selskaper i knutepunktene i regionen. Mye lokalt eierskap. Klynger i Nordmøre En kjempeklynge: Maritim næring på Sunnmøre + oljenæringen på Nordmøre + NTNU. Økoklynge - en ny type klynge med ulike typer aktører (fornybar energi, landbruk m.fl.) Klynge innen helseteknologi. Viktigste næringer målt etter verdiskaping (prosent) Olje/gass, maritimt (55 %) Mat, inkl. ressurser fra havet (25 %) Reiseliv (15 %) Andre (5 %) Energi- og prosessindustri (50 %) Landbruk og mat (20 %) Reiseliv (12 %) Andre (20 %) Helseteknologi inkl. IKT-næring (25 %) Helseturisme (20 %) Kulturnæringene (18 %) Fiske og oppdrett inkl. landbaserte anlegg (18 %) Olje/gass, maritimt (10 %) Andre (9 %) Eierskap Store, internasjonale selskaper som eier 70 % av næringslivet i regionen. 90 % av næringslivet er lokalt eid. 65 % av næringslivet er lokalt eid.

32 32 Scenarioene på tvers: kompetanse Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Gullkysten Vårsøg Helseeliksiren Undervisning Samarbeid med høyskoler og universiteter som legger utdanning til regionen dersom næringslivet etterspør (brukerstyrt utdanning). Fokus på fagutdanning i regionen. Lokale nettverk som styrer utdanningstilbud (praktisk rettet). Mye av utdanningen skjer via nettet og er levert utenfor regionen. Det bygges opp basiskunnskap om økoregionen (kritisk masse). Gjennom fjernundervisning, har man skaffet undervisningstilbud innen viktige fagområder. Samarbeid med nasjonale og globale aktører.

33 33 Scenarioene på tvers: kultur/reiseliv Tre scenarioer for Nordmøre 2035 Gullkysten Vårsøg Helseeliksiren Kultur Kultur er for det meste adspredelse, slik at det er kinoforestillinger, konserter og underholdning som etterspørres. Nordmøre har ingen særegenheter kulturelt, men er del av en global kultur. Kultur og natur er knyttet sammen. Fokus på å ta vare på gamle tradisjoner og å iscenesette gamle tradisjoner som f.eks. livet som budeie. Historisk spill er populært. Et bredt og sammensatt kulturtilbud, mye er knyttet til helse og livskvalitet. Kristiansund er blitt et knutepunkt for kultur i Norge med store satsninger (opera, foto m.m.). Kristansund har fått et operahus. Reiseliv Storstilt satsning på cruiseanløp. Kristiansund er hovedsete for turister. Fokus på å utvikle attraskjoner. Turistnæringen er svært tilrettelagt. Fisketurisme er en betydelig del av reiselivsindustrien og dette tar vi betalt for. Naturbasert turisme med få inngrep i naturen. Tilrettelegging for aktiviteter som understøtter dette. Målgruppen er turister som ønsker å oppleve vill natur og er på jakt etter stillhet og ro. Helseturisme har blitt en stor næring. Dette er turister med stor kjøpekraft som ønsker bedre helse i naturskjønne omgivelser. En rekke spa- og helseklinikker tilbyr diverse tjenester.

34 34 Gullkysten Konsekvenser for regionen Nr. Konsekvenser Mulige tiltak 1 Behov for å videreutvikle maritime og marine næringer. 2 Behov for å utnytte Nordmøres strategiske posisjon til havrommet. Utvikle en klynge for havrommet sammen med bedrifter som tør å ta spranget. Lage en arena for klyngeutvikling. Lage prioriterte, hårete mål for klyngen. Definere det regionen er gode på, dyrke og videreutvikle det. Skaffe risikovillig kapital. Sørge blant annet for at Nordmøre blir det foretrukne testområdet for havforskning (havlab). Pleie forhold til NTNU og utnytte at dette universitet nå er tilstede i Møre og Romsdal. Spille på lag langs havaksen (og ikke gjøre kommune- og fylkesgrenser til et hinder).

35 35 Gullkysten Konsekvenser for regionen Nr. Konsekvenser Mulige tiltak 3 Behov for å beholde og benytte den overskuddskompetansen som olje- og offshoremiljøet har. 4 Fare for økt risiko for miljøbelastning. Må sørge for at kompetansen forblir lokalt og videreutvikles i vår region. Øke omskolering og tilbud om utdanningsmuligheter. Pleie lokal kompetanse og nyttegjøre kunnskaps- og naturressurser som er i regionen (blant annet biomasse). Samhandling mellom det offentlige, private aktører og forskningsmiljøer for å skape nye eksportnæringer basert på dagens kompetanse. Økt fokus på FoU og bærekraftig teknologiutvikling, samt bærekraftig ressursforvaltninng.

36 36 Vårsøg Konsekvenser for regionen Nr. Konsekvenser Mulige tiltak 1 Behov for større fokus på økologi. 2 Behov for å utvikle lokal økonomi. Satsningsområde i regionrådet, samt opprette ambassadørkorps. Lage en hårete strategi for hva vi må vi gjøre for å bli de største og de beste. Nordmøre tar en ledende rolle i å dele forskning på bærekraftige løsninger, inkl. forskningsformidling. Utvide et nasjonalt økologisk landbruk gjennom senter på Tingvoll. Økt merkevarebygging av kortreiste produkter og tjenester flere av de små må sertifiseres. Utrede og utnytte muligheter i delingsøkonomien. Utvikle grønne skatter/avgifter - bl.a. reguleringer for kollektive løsninger.

37 37 Vårsøg Konsekvenser for regionen Nr. Konsekvenser Mulige tiltak 3 Stort næringsutviklingspotensial (grønne arbeidsplasser, grønne klynger). 4 Behov for at samferdsel på Nordmøre fra og med 2017 blir klimanøytral. Gjøre Nordmøre til nasjonalt satsingsområde for Norges nye om å redusere CO2-utslipp, og slik utløse EU-midler og statlige midler. Satsing på fornybar energi. Legge til rette for grønne kompetansearbeidsplasser, FoU, gründervirksomhet m.m. Regionrådet blir enige om å skrinlegge en del større samferdselsprosjekter til fordel for investering i lokale komplette løsninger. Tesla-EL-fergene blir en del av samferdselsløsningene. Nordmøre leder an i å flytte penger fra veiinvestering til selvforsynte økobyer.

38 38 Helseeliksiren Konsekvenser for regionen Nr. Konsekvenser Mulige tiltak 1 Behov for en samlet helsesatsning på Nordmøre blant kommunene. 2 Behov for at flere private aktører bidrar til å løse utfordringer innen helse og slik er med på å utvikle helse som næring på Nordmøre. Kommunene må samle seg om et felles mål og få nasjonal backing. Kommunene må gi fra seg helsekroner til ny helsesatsing på Nordmøre og være villig til å samle ressursene. Behov for rask handling fra kommunene, og dette må initieres av regionrådet. Akseptere sykehusvedtaket og engasjere oss i utviklingen av det nye sykehuset på Hjelset. Stor satsning på helseteknologi. Utvikle næringssamarbeid mellom det offentlige og private aktører, samt aktivt bruke KSU/Nordmøre som arena der dette skal utvikles. Stor satsing på IKT. Legge til rette for miljøene, samt knytte til oss aktører internasjonalt (og nasjonalt). Vi må jobbe offensivt for gryteklare prosjekt.

39 39 Helseeliksiren Konsekvenser for regionen Nr. Konsekvenser Mulige tiltak 3 Behov for forskning og utdanning for å få den kompetansen vi trenger i regionen. 4 Behov for kontroll på offentlig ressursbruk. Nordmøre har få eksisterende forutsetninger rundt forskning og utvikling innen medisin eller helse. Dette må utvikles og områder vi er gode på videreutvikles (bl.a. IKT-infrastruktur, ortopedi. Styrke utdanningstilbudet og importere arbeidskraft for å skape flere arbeidsplasser relatert til helsetjenester både i det offentlige og i det private. Dette vil også være et bidrag til flere kvinnearbeidsplasser. Sterkere samarbeid og arbeidsdeling mellom offentlig, privat og frivillig sektor.

40 40 Gullkysten Konsekvenser for kommunereformen Det globale næringslivet er en viktig drivkraft i scenarioet. Store selskaper stiller krav til kommunene og etterspør gode og fleksible tjenester fra det offentlige. Kommunene må være gode vertsskapskommuner for næringslivet og utvikle tjenester i dialog med næringslivet. Det er internasjonal konkurranse om å være gode vertskapsregioner for næringsliv med stort vekstpotensial. Det betyr at kommunene må ha nok kompetanse og evne til å tilrettelegge for næringslivet, samt god infrastruktur, næringsarealer og rammebetingelser. Dette forutsetter kommuner av en viss størrelse og et godt og integrert samarbeid mellom kommunene i regionen. Kristiansund vil få en særstilling da det vil bli etterspurt tjenester som krever en kritisk masse. Regionen må fremstå med en tydelig regionhovedstad. Den må være en offensiv motor i nærings- og samfunnsutviklingen på Nordmøre. Det vil også være behov for sentralisering av noen tjenester, f.eks. internasjonal skole, etter- og videreutdanningstilbud til næringslivet osv.

41 41 Vårsøg Konsekvenser for kommunereformen Å utvikle en økoregion som skal være energinøytral, og ha et minst mulig miljøfotavtrykk, krever en desentralisert tilnærming. Løsningene må utvikles og implementeres lokalt og kommunene må være en sterk kraft i utviklingen. Utviklingen skjer spesielt i tettstedene som oppgraderes til økobyer. Kommunestørrelsen er derfor underordnet for å realisere scenarioet. Små kommuner kan være like sterke pådrivere for utviklingen som store kommuner. Det sentrale er at man setter seg ambisiøse mål for å oppnå bærekraft, skaper en innovativ kultur for samfunns- og næringsutvikling og evner å samarbeid med andre kommuner, forskere og næringsliv i inn- og utland gjennom nettverk. Det offentlige må selv utvikle sine tjenester og oppgaver som understøtter en bærekraftig utvikling. Kommunene kan også være små fordi prinsippet i dette scenarioet er at man produserer tjenestene så nært brukeren som mulig. Dersom det er mer formålstjenlig med sentralisering av oppgaver, så gjør man dette når dette er riktig. Man er svært pragmatiske innstilt.

42 42 Helseeliksiren Konsekvenser for kommunereformen I dette scenarioet overtar kommunene nye helseoppgaver fra staten, samtidig som de er pådrivere for næringsutvikling innen helseteknologi. Kommunene må dels bygge opp ny kompetanse, og dels være en pådriver for innovasjon, både i egen organisasjon og for næringslivet. Dette er viktige årsaker til at kommunene må være større i dette scenarioet. Kommunene må også omorganiseres for å kunne løse helseutfordringene og drive kontinuerlig med tjenesteinnovasjon. Også dette er en viktig begrunnelse for større kommuner. I dette scenarioet er det realistisk at antall kommuner i Norge reduseres med 2/3-deler fra dagens nivå. Også andre regioner i Norge vil møte de samme utfordringene som dette scenarioet tematiserer.

43 43 Fyrtårn Hvordan kan vi bruke scenarioene for å bygge regionen videre? Prosjekt 1: Tørrdokk Bygge tørrdokk for å reparere og vedlikeholde skip og rigger relatert til olje, samt båter i forbindelse med økt oppdrettsvirksomhet. Prosjekt 2: Lakseslakteri Bygge et lakseslakteri i regionen for å øke verdiskapingen i regionen og for å kunne videreforedle laks. Prosjekt 3: Fra Bunn til Munn - videreforedling i regionen Når foredling automatiseres og blir atskillig mindre humankapitalintensiv, blir «vinnerne» de med nærhet til både ressurser og marked. Det innebærer at prosessen for verdiøkning blir «billig». Denne satsningen handler bl.a. om at regionen tar hånd om en større del av verdikjeden og slik øker verdiskapingen.

44 44 Fyrtårn Hvordan kan vi bruke scenarioene for å bygge regionen videre? Prosjekt 4: Etablere Nordmørehuset Etablering av en fysisk møteplass for kultur og næringsaktivitet i Kristiansund som genererer aktivitet og verdi for hele regionen. Det handler om å etablere et opera- og kulturhus som forsterkes med bankettsal og andre funksjoner. Prosjekt 5: Satsning på opplevelser gjennom natur og kultur Forretningsideen går ut på å utvikle en satsning for opplevelse av natur og kultur ved å utnytte hav, fjord og fjell. Prosjekt 6: Kulturklynge Etablere en kompetanseklynge innen kulturnæringer.

45 45 Fyrtårn Hvordan kan vi bruke scenarioene for å bygge regionen videre? Prosjekt 7: Innovasjonshus Etablere et utviklingsmiljø for utviklingsaktører i privat næringsliv og offentlig forvaltning, gründere, forskningsmiljøer m.fl. Hensikten med innovasjonshuset skal være at aktører tilknyttet huset skal bidra til å videreutvikle grunnlaget for næringer vi skal leve av i Prosjekt 8: Helseinnovasjon Nordmøre Utvikle et helsetilbud på Nordmøre som er mer kostnadseffektivt enn dagens tilbud, og som gir effekter for resten av Norge, og som kan være modell for resten av Norge. Satsningen skal bidra til å selge helsekompetanse. Helserelatert IKT er sentralt i oppbygging og gjennomføring. Prosjekt 9: EDOY International Sea lab (EIS) Satsning for å utvikle forskning og utvikling innen: Biomarin næring Energiproduksjon Maritim teknologi

46 46 I love this region Konklusjon

47 47 Tre budskap til dere Konklusjon Utløse engasjement Lidenskap for hva dere gjør, bygge innovasjonskultur Utvikle et regionalt lederskap Formulere visjoner, vise vei, fortelle at vi kan Langsiktighet Bestemme dere for hvilke posisjoner dere skal ta - men hele tiden få til suksesser på veien, skape en vinnerkultur