Rapport. Prosjekt bustadtilpassing. Pr Side 1 av 22

Transkript

1 Rapport Prosjekt bustadtilpassing Pr Side 1 av 22

2 Forord Denne rapporten omhandler erfaringer og resultat samt anbefalinger fra Prosjekt bustadtilpassing. Prosjektet har vært et prøveprosjekt der en har sett på organisering av boligrådgivingstjenesten i kommuene og hvordan samordning av statlige virkemidler kan resultere i bedre boligløsning for bruker. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken og Rikstrygdeverket. Prosjektperioden har vært kommuner i Hordaland og Sør-Trøndelag har deltatt i prosjektet sammen med Hjelpemiddelsentralene i de to fylkene og Husbankens regionkontor i Bergen og Trondheim. Rapporten er en felles oppsummering fra en bredt sammensatt prosjektgruppe. Rapporten er del i tre deler. Første del oppsummerer prosjektet. Del to er en nærmere presentasjon av bakgrunnen for prosjektet og hvordan prosjektet har vært organisert. Del tre omhandler erfaringer som er gjort i løpet av prosjektperioden og anbefalinger fra. Det legges opp til at erfaringene fra prosjektet skal videreføres til landets øvrige kommuner og at prøveordningene med heistilskudd og utredningstilskudd blir varige ordninger. Bergen juli 2006 Aina Tjosås Prosjektleder Side 2 av 22

3 1. Oppsummering Et av regjeringens boligpolitiske hovedmål er å øke antall boliger som er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. For å oppnå bedre helhet i boligtilrettelegging for funksjonshemmede foreslår regjeringen i St.meld nr.23 Om boligpolitikken styrking av to hovedområder: Faglig bistand til å definere behov og løsninger for tilpassing av bolig og Finansiering av tilpassingene Som påpekt i NOU 2001:22 Fra bruker til borger (Manneråkutvalget) kan det oppsplittede ansvaret for finansiering av tilgjengelighetstiltak mellom Rikstrygdeverket og Husbanken føre til gråsoner der de mest effektive løsningene ikke blir valgt. Husbanken og Rikstrygdeverket inngikk i 2004 en samarbeidsavtale der hovedmålet er å ivareta brukers behov for samordnet oppgaveløsning og tjenestetilbud. Prosjekt bustadtilpassing ble etablert i januar 2005 og et modellforsøk ble igangsatt i 15 kommuner i Hordaland og Sør-Trøndelag. Målet med prosjektet har vært å legge til rette for at personer med tilgjengelighetsproblemer i egen bolig skal få en mer hensiktsmessig boligløsning. Prosjektet har hatt fokus på samarbeidet mellom de ulike aktørene og etatene som har et ansvar når personer med nedsatt funksjonsnivå skal få tilpasset sin bolig. Dette gjelder de ulike aktørene på kommunalt nivå, samt de statlige etatene Husbanken og Hjelpemiddelsentralen. En annen sentral del av prosjektet har vært utprøving av to nye statlige virkemidler, utredningstilskudd og tilskudd istedenfor heis/løfteplattform. Dette for å se om økt fleksibilitet i statlige ordninger kan medvirke til en mer formålstjenlig boligløsning for den enkelte bruker. Målsettingene for prosjektet er konkretisert i følgende punkt: 1. etablere boligrådgivingstjeneste i forsøkskommuner for å sikre bedre organisering av arbeidet rundt boligrådgiving og mer hensiktsmessige boligløsninger for bruker 2. samordne bruk av økonomiske virkemidler og prøve ut større fleksibilitet i bruk av virkemidlene for å fremskaffe grunnlag for forslag til endringer i Husbankens og folketrygdens finansieringsordninger Det vises for øvrig til vedlagt mandat for prosjektet. Etablering av boligrådgivingstjeneste i kommunene tok lengre tid enn forventet og har vist seg å være vanskelig å få til i enkelte kommuner. Erfaringene fra kommunene som har Side 3 av 22

4 etablert tjenesten er imidlertid svært positive. De viser klart at det å jobbe i team på tvers av etatene er fruktbart både for de kommunale aktørene og for brukere av tjenesten. En forutsetning for å lykkes i arbeidet med boligrådgiving er at ansvar og rolle forankres på høyt nivå i kommunene. For brukerne er det viktig å ha et oversiktlig tilbud og tilgang til fagfolk med kompetanse. Erfaringer viser imidlertid at en del brukere opplever det vanskelig å finne veier i det offentlige systemet som fører frem til de rette instansene/fagfolkene. En viktig del av Prosjekt bustadtilpassing har vært å organisere boligrådgivingstjenesten slik at bruker har èn fast kontaktperson å forholde seg til og som kan koordinere de ulike aktørene/fagfolkene. Husbanken og Hjelpemiddelsentralen har en viktig rolle ved å legge til rette for gode samarbeidsrutiner etatene imellom og samtidig opptre som gode støttespillere og faglig ressurs overfor kommunene og brukerne. Dårlig kommuneøkonomi og stort tidspress gjør at en del av forsøkskommunene er usikre på om arbeidet i boligrådgivingsteamene skal fortsette. For å sikre kontinuitet i arbeidet som er påbegynt anbefales det å invitere til et oppfølgingsmøte med politisk og administrativ ledelse i prosjektkommunene. Tilbakemeldingene fra videreutdanningskurset for arkitekter, som ble arrangert i januar 2006, er svært positive, og anbefaler at kurset videreutvikles og tilbys fra Husbankens øvrige regionkontor. I forbindelse med Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne er det varslet en gjennomgang av Husbankens tilskudd til planlegging og gjennomføring av nødvendige tilpassinger. På grunn av kort prosjektperiode er det få aktuelle saker med familier med funksjonshemmede barn som er fanget opp i evalueringen fra Statskonsult. Skal en kunne fremskaffe et tilstrekkelig grunnlag for anbefalinger, vil det være nødvendig å følge disse sakene utover prosjektperioden. Tilskudd som et alternativ til heis har blitt godt mottatt i prosjektkommunene. Heistilskuddet fra folketrygden har gitt mange gode resultater og bør videreføres. Når det gjelder Husbankens ordninger synes det helt klart å være et behov for tilskudd til utredning i vanskelige saker. En grundig gjennomgang i en tidlig fase kan være avgjørende for hvor vellykket prosjektet blir. Prosjekt bustadtilpassing har synliggjort behovet for til dels store tilskudd i tilpassingssaker. Kombinasjonen dårlig økonomi, generell dårlig boligstandard og stort behov for tilpassing gjør at en må være forberedt på å øke tilskuddsutmålingen langt utover de kroner i tilpassingstilskudd som kommunen gir. Side 4 av 22

5 Statskonsult påpeker i sin rapport den utfordringen kommuner og brukere har når det gjelder å orientere seg om de ulike finansieringsmulighetene. God og tilgjengelig informasjon er viktig og ifølge Statskonsult bør det vurderes å lage en felles informasjon om Husbanken og folketrygdens ordninger, både til kommuner og brukere. I tillegg er det behov for kompetanseutvikling når det gjelder løsningsmuligheter. Bruker er byggherre i egen sak og står ansvarlig for alle avgjørelser. I løpet av prosjektperioden er det flere ganger blitt påpekt at en del brukere er usikre på hva rollen som byggherre innebærer. Det bør derfor vurderes om det skal utvikles kurs/informasjonsmateriell som kan tilbys brukere som står foran en boligtilpassingssak. Side 5 av 22

6 2. Prosjekt bustadtilpassing Bakgrunn Et av regjeringens boligpolitiske hovedmål er å øke antall boliger som er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Det fremgår av den siste folke- og boligtellingen at bare 7 prosent av boligene i landet er tilrettelagt for rullestolbrukere. For å oppnå bedre helhet i boligtilrettelegging for funksjonshemmede foreslår regjeringen i St.meld nr.23 Om boligpolitikken styrking av to hovedområder: Faglig bistand til å definere behov og løsninger for tilpassing av bolig og Finansiering av tilpassingene Som påpekt i NOU 2001:22 Fra bruker til borger (Manneråkutvalget) kan det oppsplittede ansvaret for finansiering av tilgjengelighetstiltak mellom Rikstrygdeverket og Husbanken føre til gråsoner der de mest effektive løsningene ikke blir valgt. Siden 2001 har det pågått et arbeid for å få et tettere samarbeid mellom Husbanken og Rikstrygdeverket. En samarbeidsavtale mellom etatene ble inngått våren Prosjekt bustadtilpassing ble etablert i januar 2005 og et modellforsøk ble igangsatt i 15 kommuner i Hordaland og Sør-Trøndelag. Prosjekt bustadtilpassing Prosjekt bustadtilpassing har vært organisert med en styringsgruppe, prosjektansvarlige og en prosjektgruppe. I tillegg er det avholdt egne møter i Sør-Trøndelag for å sikre medvirkning fra de lokale brukerorganisasjonene. Styringsgruppe: Geir Barvik, Adm.dir Husbanken Arild Sundberg/ Trygdedirektør Rikstrygdeverket Nanna Stender Frode Selbu Avd. dir Hjelpemiddelsentralen Sør-Trøndelag Ragna Flø Rådgiver Rikstrygdeverket Mabel Johansen Regiondir. Husbanken Region vest Prosjektansvarlige: Ragna Flø Mabel Johansen Rikstrygdeverket Husbanken Region vest Prosjektgruppe: Aina Tjosås Prosjektleder Husbanken Region vest Britt Nina Borge Sekretær Husbanken Region vest Oddvar Rørtveit Husbanken Region vest Sveinung Hope Hjelpemiddelsentralen Hordaland Eli Nordvik Hjelpemiddelsentralen Sør-Trøndelag Svein Gjerstad Lindås kommune Berly Mjøs Giljarhus Voss kommune Side 6 av 22

7 Helge Raaen Guri Henriksen Alf-Are Skog Dagfrid Hestnes Michal Eidsheim Hordaland Trondheim kommune Norges Handikapforbund Norges Handikapforbund Hordaland Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Prosjekthåndbok: Det er utarbeidet en prosjekthåndbok med prosjektfaser, kommunikasjonsplan og milepælsplan. Budsjett Prosjektet har disponert kroner (ikke medregnet årsverk) til aktiviteter, informasjonsmateriell, evaluering og utvikling av kurs for arkitekter. Prosjektutgiftene er delt mellom Rikstrygdeverket og Husbanken. Målsetting for prosjektet: Målet med prosjektet har vært å legge til rette for at personer med tilgjengelighetsproblemer i egen bolig skal få en mer hensiktsmessig boligløsning. Prosjektet har hatt fokus på samarbeidet mellom de ulike aktørene og etatene som har et ansvar når personer med nedsatt funksjonsnivå skal få tilpasset sin bolig. Dette gjelder de ulike aktørene på kommunalt nivå, samt de statlige etatene Husbanken og Hjelpemiddelsentralen. En annen sentral del av prosjektet har vært utprøving av to nye statlige virkemidler, utredningstilskudd og tilskudd istedenfor heis/løfteplattform. Dette for å se om økt fleksibilitet i statlige ordninger kan medvirke til en mer formålstjenlig boligløsning for den enkelte bruker. Målsettingene for prosjektet er konkretisert i følgende punkt: 1. etablere boligrådgivingstjeneste i forsøkskommuner for å sikre bedre organisering av arbeidet rundt boligrådgiving og mer hensiktsmessige boligløsninger for bruker 2. samordne bruk av økonomiske virkemidler og prøve ut større fleksibilitet i bruk av virkemidlene for å fremskaffe grunnlag for forslag til endringer i Husbankens og folketrygdens finansieringsordninger Målgruppe eldre og funksjonshemmede Prøvefylker/-kommuner Sør-Trøndelag Orkdal, Trondheim Hordaland Bergen, Bømlo, Fjell, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Odda, Os, Osterøy, Stord, Sund, Ullensvang og Voss Side 7 av 22

8 Økonomiske virkemidler I prosjektperioden har Husbanken og Rikstrygdeverket prøvd ut to nye tilskuddsordninger som vi har valgt å kalle Utredningstilskudd og Heistilskudd. Utredningstilskuddet er todelt. utredningstilskudd 1 tilskudd til utredning av aktuelle problemstillinger i en sak. Det kan for eksempel være enkle undersøkelser av bolig og uteområde, beskrivelse av teknisk tilstand til boligen, muligheter og avgrensinger etc. utredningstilskudd 2 tilskudd til prosjektering Til hel eller delvis dekking av prosjekteringsutgifter i forbindelse med valgt tiltak. Tilskuddet erstatter Husbankens prosjekteringstilskudd. heistilskudd kostnad ved heis/løfteplattform gitt som tilskudd i saker der tilpassing av bolig er et bedre alternativ enn installasjon av nevnte hjelpemiddel. I forkant av forsøksprosjektet ble det satt av kroner fra Husbankens ordinære tilskuddsmidler. Forsøkskommunene har i konkrete saker søkt om midler fra denne ekstrapotten til utredning og fysiske tiltak. Midlene er kommet i tillegg til de tilskuddsmidlene kommunene får tildelt hvert år. I tillegg har en i prosjektperioden prøvd ut en mer fleksibel bruk av allerede eksisterende virkemidler som boligtilskudd, Startlån og Grunnlån. Det er viktig å merke seg at i nær sagt alle sakene som har vært med i prosjektet, og der det er gitt tilskudd fra de ekstraordinære midlene, har også kommunene gitt tilsagn om låne- og/eller tilskuddsmidler ut fra ordinære rammer. Andre virkemidler Oppbygging av boligrådgivingstjenesten i kommunene er en viktig forutsetning for å lykkes i arbeidet med boligtilpassing. Seminar/samlinger I løpet av prosjektperioden har det vært arrangert 3 seminar der de kommunale e, brukerorganisasjonene, Hjelpemiddelsentralene og Husbanken har vært representert. Seminarene har gått over to dager og har vært en viktig arena for utveksling av erfaringer, nettverksbygging og faglig kompetanseheving. Informasjon For å gjøre prosjektet kjent i prosjektkommunene, er det utarbeidet en folder som kommunene har bestilt vederlagsfritt. 10 kommuner har benyttet seg av tilbudet Kompetanse Prosjekt bustadtilpassing har lagt stor vekt på kompetanseoppbygging. Dette gjelder både brukerne/byggherren, kommunale aktører og aktørene i Husbanken og Hjelpemiddelsentralene. Evaluering Statskonsult har evaluert prosjektet og levert rapport 1. Evalueringen har fokus på følgende hovedpunkter: 1 Statskonsults rapport fra Prosjekt bustadtilpassing (2006). Rapporten kan lastes ned fra Side 8 av 22

9 Evaluering av prosjektet med hensyn til brukernytte og tilfredshet i lokale modellforsøk Evaluering av den kommunale boligrådgivingstjenesten. Samhandlingen mellom de ulike aktørene på kommunalt nivå og mellom kommunalt nivå og de statlige etatene har vært en del av denne evalueringen. Evaluering av effekten av større fleksibilitet av statlige virkemidler. Det innebærer både nytte for bruker og nytte for offentlige etater. Kost/nytte analyse ved ulike løsningsalternativer som tilrettelegging av bolig gjennom bygningsmessige endringer og bruk av hjelpemidler. I rapporten fra Statskonsult er tilskuddsmidlene som er brukt til fysiske tiltak i liten grad omhandlet. Dette skyldes at sakene i all hovedsak kom inn sent på året i 2005 og dermed ikke ble fanget opp i brukerundersøkelsen. Når vi ikke har mottatt flere søknader kan det i stor grad forklares med kort prosjektperiode og at en omfattende byggesak normalt tar lang tid. Tall og resultatene fra prosjektet som er presentert i dette dokumentet er i stor grad hentet fra Statskonsult sin rapport. Side 9 av 22

10 3. Erfaringer Hovedformål 1 Boligrådgiving Boligrådgivingsfunksjon Et av hovedformålene for Prosjekt bustadtilpassing har vært å etablere en boligrådgivingsfunksjon i kommunene samt å styrke samhandlingen mellom kommunen og de statlige etatene som har deltatt i prosjektet. Målet er at personer med nedsatt funksjonsevne skal få en bedre boligløsning gjennom tilpassing av boligen og at brukerne skal oppleve en helhetlig boligrådgiving fra det offentlige. Målgruppen for prosjektet har vært funksjonshemmede og eldre som trenger tilpasset bolig. I følge Statskonsult sin rapport er 40 prosent av brukerne som har deltatt over 68 år og i mer enn 3 av 5 saker skyldes behovet for tilpasset bolig gradvis svekket helse. De problemstillingene som har gått igjen i flest saker er dårlig tilpasset bad/wc og boliger over flere plan. I prosjektforslaget var intensjonen å prøve ut ulike modeller for boligrådgivingsfunksjonen. Det ble i 2004 etablert en prosjektgruppe ved Husbankens regionkontor i Bergen som jobbet med utarbeiding av modeller. Gruppen gjorde flere undersøkelser som viste at hovedproblemet i tilpassingssaker er manglende samarbeid mellom de ulike etatene i kommunene og mellom kommunene og andre aktører, som for eksempel Husbanken og Hjelpemiddelsentralen. Utfordringen for var å foreslå modeller som sikrer at bruker får nødvendig hjelp samtidig som kommunene får organisert arbeidet med boligrådgiving på en slik måte at det fungerer godt uten behov for nye stillinger eller bruk av ekstra driftsmidler. Løsningen ble en hovedmodell etter mønster fra Lindås kommune. Lindås kommune har etablert et team som samarbeider tett i boligtilpassingssaker. Teamet er sammensatt av en boligkonsulent, en fysioterapeut og en med byggteknisk bakgrunn. Teamet er løst organisert og møtes etter behov. Teamet er forankret på rådmannsnivå og har mandat til å ta kontakt med andre i kommunen dersom de anser det som nødvendig. Et av medlemmene i teamet fungerer som kontaktperson overfor bruker. Hjelpemiddelsentralen og Husbanken bistår rådgivingsgruppen og bruker ved behov. Modellen er fleksibel og kan tilpasses den enkelte kommune, uavhengig av størrelse og organisering. I en tid med stadige endringer og omorganisering i kommune og stat, mente det var viktig å lage en hovedmodell som kan brukes over tid og som kan tilpasses lokale forhold. Side 10 av 22

11 Alle kommunene, unntatt Bergen, har valgt å etablere boligrådgivingsteam etter Lindåsmodellen der de ulike kommunale aktørene samarbeider om boligrådgivningen. Hvem som inngår i teamet, og hvordan de har organisert samarbeidet varierer. Et flertall av teamarbeiderne har tilhørt pleie- og omsorgstjenesten eller sosialkontoret, og ergoterapeutene har utgjort den største yrkesgruppen. Noen kommuner har lykkes i å trekke inn teknisk etat eller personer med byggteknisk kompetanse i teamene. Erfaringene fra disse kommunene er udelt positive. Bergen kommune har valgt en noe annen organisering enn de andre kommunene. Både på grunn av størrelse og interne organisatoriske forhold (ergoterapitjenesten organisert i åtte bydeler), valgte Bergen å etablere et team / en arbeidsgruppe som har laget en veileder/håndbok for hvordan saksgangen bør være i boligrådgivningssaker. Veilederen er ment som et internt arbeidsverktøy for de kommunale aktørene, men også som informasjon til brukerne av tjenesten. Statskonsult har gjennomført en egenevaluering blant deltakerne i de kommunale boligrådgivingsteamene. Evalueringen viser at et stort flertall av aktørene er meget godt tilfredse med å jobbe i team og at Prosjekt bustadtilpassing har hatt en positiv innflytelse på deres arbeidsengasjement. Prosjektet har bidratt til å videreutvikle boligrådgivingskompetansen og gitt større breddekompetanse. Statskonsult har også gjennomført en brukerundersøkelse. 150 brukere ble invitert til å delta og 65 har besvart undersøkelsen. Brukerne er gjennomgående godt fornøyd med boligrådgivingen og de er meget samstemte i at det er viktig for dem å ha èn kontaktperson/koordinator i kommunen. Når en studerer resultatene fra brukerundersøkelsen, er det i tillegg til lav svarprosent (43 %) også viktig å merke seg at rundt en fjerdedel av brukerne ikke hadde valgt løsning på boligtilpassingen da de besvarte undersøkelsen. Dette gjør at resultatene må tolkes med varsomhet. Nær 80 prosent mener rådgivingen har vært tilstrekkelig koordinert, samtidig som to av tre oppgir at de har planlagt og koordinert det meste selv. 90 prosent av brukerne opplever helt eller delvis å ha styring over egen sak. Dette viser at boligrådgivingsteamene i stor grad har lykkes i rollen sin som er å gi råd og veiledning. Boligrådgivingstjenesten er ment som et tilbud til bruker og det er viktig å poengtere at det er bruker som er byggherre i egen sak og som står ansvarlig for alle avgjørelser. Prosjektet har synliggjort at en del brukere er ukjente med hva byggherrerollen innebærer og Husbanken er blitt utfordret til å utvikle kurs/informasjonsopplegg som kan være til hjelp for fremtidige byggherrer. I rapporten fra Statskonsult kommer det fram at de kommunale aktørene selv mener de er gode på rådgiving knyttet til utredning av økonomi, mens brukerne har gitt påstanden Jeg Side 11 av 22

12 fikk god hjelp til å utrede min økonomi lav tilslutning. Det er rimelig å anta at noen brukere har fått en negativ tilbakemelding på spørsmål om lån og tilskudd og at de derfor opplever å ha fått dårlig hjelp. Samtidig er det verdt å merke seg at mange kommunale aktører opplever at økonomibiten kan være vanskelig, og at det til tider er behov for langt med omfattende bistand enn økonomisk rådgiving kun knyttet til tilrettelegging av bolig. Noen brukere vegrer seg også for å diskutere økonomi og finansielle løsninger. Statskonsults rapport gir et klart signal til Husbanken om ytterligere å vektlegge økonomi i sin opplæring av kommunale medarbeidere. En grundig gjennomgang av økonomi i en tidlig fase er ofte helt avgjørende for om prosjektet blir vellykket eller ikke. Prosjekt bustadtilpassing har synliggjort at de ulike aktørene har ulik kompetanse og tilnærmingsmåte i tilpassingssaker. Å samle kompetansen både på kommunalt og statlig nivå, og samordne dette i forhold til bruker, har helt klart vært en gevinst i prosjektet. Husbanken og Hjelpemiddelsentralen innehar en viktig kompetanse på sine respektive fagområder og spiller derfor en viktig rolle i tilpassingssaker. Ulike lover og regler skaper imidlertid gråsoner både for bruker, utbyggere, kommuner og etatene selv. Et tettere samarbeid både i det praktiske arbeidet på saksnivå og i forhold til lover og regler på systemnivå er nødvendig for å sikre bedre samkjøring i tiden fremover. Utfordringer for 1.linjetjeneste I alt 20 kommuner ble invitert til å delta i Prosjekt bustadtilpassing og av disse sa 15 ja. Selv med godkjenning fra den kommunale ledelsen og til dels stor entusiasme fra enkeltpersoner i kommunene, har det vært en utfordring å få etablert kommunale boligrådgivingsteam. Årsakene til vanskelighetene har vært blant annet kommunal organisering, interne rutiner, stort arbeidspress og manglende kunnskap og forståelse for arbeidsområdet. Flere av kommunene har slitt med å få teknisk etat/enhet med i. Dette skyldes dels manglende interesse fra teknisk side og dels organiseringen i kommunene. I flere av kommunene viser det seg at resultatenheter vanskeliggjør et tett og godt samarbeid mellom etatene/enhetene. Tradisjonelt har Husbanken behandlet og innvilget lån og tilskudd. De senere år har imidlertid kommunene overtatt en stadig større del av de økonomiske ordningene og virkemidlene. Samtidig har Husbanken gått fra regelstyring til målstyring og i stor grad fjernet regelverket som de kommunale saksbehandlerne skal behandle sakene etter. Selv om det fra Husbankens side er brukt mye ressurser på opplæring av kommunale saksbehandlere har en i Prosjekt bustadtilpassing avdekket at det fortsatt er stor usikkerhet i enkelte kommuner hvordan de ulike ordningene fungerer og hvordan boligtilpassingssaker best mulig kan løses for den enkelte bruker. Slik vi ser det, er en oppegående boligrådgivingstjeneste i kommunene helt avgjørende for hvorvidt bruker får den hjelpen han/hun har krav på, og at kommunene kan bli i stand til å møte kommende utfordringer på boligområdet. Side 12 av 22

13 Statskonsult peker i sin rapport på det forbedringspotensialet kommunene har ved å legge opp til en systematisk og løpende måling av brukertilfredshet. Videre utviklingsarbeid i kommunene vil da kunne bygge på fakta i stedet for antagelser. Utfordringer for 2.linjetjeneste I mandatet for prosjektet er ett av punktene Organisere og gjennomføre opplæring av førstelinjetjenesten og andre samarbeidspartnere Skal Husbanken og Hjelpemiddelsentralen lykkes med å gjøre kommunene gode og gi bruker et helhetlig tilbud, krever det en aktiv, oppegående og tilgjengelig 2. linjetjeneste. Vi må kunne veilede kommunene og gi råd i enkeltsaker når de trenger det. Erfaringene fra prosjektperioden viser at dette arbeidet er svært tids- og ressurskrevende. Det vil kreve en samordning internt i etatene, slik at kommunene ikke får ulike svar alt etter hvilken saksbehandler de møter, og slik at informasjon som blir gitt er så presis som mulig. Anbefalinger Boligrådgivingsfunksjonen Statskonsult sin rapport viser at samordningen av boligrådgivingsfunksjonen i prøvekommunene er eksempel til etterfølgelse for andre kommuner i landet. Det er likevel klart at funksjonen kan videreutvikles og at det er et stort potensial i å styrke brukerrettingen, for eksempel ved å gjøre aktivt bruk av tilbakemeldinger fra bruker. Husbanken og Hjelpemiddelsentralen spiller en viktig rolle ved å legge til rette for gode samarbeidsrutiner etatene imellom og samtidig opptre som gode støttespillere overfor kommunene og som faglig ressurs for brukerne. Oppfølging av forsøkskommunene På erfaringsseminaret i februar 2006 kom det fram at en del av forsøkskommunene er usikre på om arbeidet i boligrådgivingsteamene vil fortsette utover prosjektperioden. Dette skyldes i hovedsak dårlig økonomi og stort tidspress. Alle medlemmene i teamene ønsker å fortsette arbeidet de har begynt og mener derfor det er viktig å invitere til et oppfølgingsmøte med politisk og administrativ ledelse i prosjektkommunene der prosjektmedlemmene fra de enkelte kommunene, Husbanken, Hjelpemiddelsentralen og brukerorganisasjonene forteller om erfaringene fra prosjektet og viktigheten av at arbeidet fortsetter. Prosjektkommunene i Hordaland følges opp av Husbanken Region vest og Hjelpemiddelsentralen i Hordaland. Trondheim og Orkdal kommune følges opp av Husbanken Region Midt-Norge og Hjelpemiddelsentralen i Sør- Trøndelag. Side 13 av 22

14 Kurs for arkitekter Deltakerkommunene i prosjektet etterlyste tidlig en oversikt over arkitekter som de kan anbefale og som har nødvendig kunnskap om boligtilpassing. SINTEF fikk våren 2005 i oppdrag å utvikle og arrangere et videreutdanningskurs for arkitekter. Kurset ble avviklet i Bergen januar 2006 og hadde 30 deltakere fra ulike deler av landet med hovedvekt på Vestlandet. Kurset gir grunnlag for at Husbanken kan anbefale deltakerne overfor brukere av prosjekteringsstøtteordningen. Tilbakemeldingene fra kurset er svært positive og anbefaler at kurset videreutvikles og tilbys fra Husbankens øvrige regionkontor. Kontaktperson i kommunen For brukerne er det viktig å ha et oversiktlig tilbud og tilgang til fagfolk med kompetanse. Erfaringer viser imidlertid at en del brukere opplever det vanskelig å finne frem til de rette instansene og fagfolkene. En viktig del av Prosjekt bustadtilpassing har vært å organisere boligrådgivingstjenesten slik at bruker har èn fast kontaktperson å forholde seg til. Denne kontaktpersonen har hatt som oppgave å koordinere de ulike aktørene. De små og mellomstore kommunene som har deltatt i prosjektet har etablert en slik tjeneste. De største kommunene har hatt større utfordringer når det gjelder å løse den interne organiseringen. Det anbefales at det arbeides aktivt videre med kommunene som har deltatt i prosjektet slik at erfaringer kan videreføres til andre kommuner. Familier med funksjonshemmede barn I Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne er det varslet en gjennomgang av Husbankens tilskudd til planlegging og gjennomføring av nødvendige tilpassinger. Husbanken er bedt om å fremme forslag til hvordan ekstra boligkostnader bedre kan kompenseres for denne gruppen. Forslagene skal ses i sammenheng med resultatene fra Prosjekt bustadtilpassing. På grunn av kort prosjektperiode er det få aktuelle saker med familier med funksjonshemmede barn som er fanget opp i evalueringen fra Statskonsult. Skal en kunne fremskaffe et tilstrekkelig grunnlag for anbefalinger, vil det være nødvendig å følge disse sakene utover prosjektperioden. Regionsamlinger I prosjektperioden har det vært arrangert tre samlinger. Erfaringene fra disse samlingene er svært positive og i den grad det er mulig vil anbefale at det arrangeres samlinger med jevne mellomrom der de ulike aktørene inviteres til utveksling av erfaringer og praksis. Side 14 av 22

15 Hovedformål 2 Fleksibel bruk av virkemidler Et annet formål med Prosjekt bustadtilpassing har vært å prøve ut en mer fleksibel, samordnet og målrettet bruk av statlige låne- og tilskuddsmidler. Erfaringene fra prosjektet skal danne grunnlag for forslag om bedre utnyttelse av tilskuddsmidler på tvers av sektorene slik at det blir mer effektivt for stat, kommune og individ. Heistilskudd fra folketrygden I forbindelse med prosjektet har trygdeetaten ved hjelpemiddelsentralene hatt mulighet til gi tilskudd i stedet for hjelpemiddel i saker der bruker har rett til trappeheis og/eller løfteplattform. Bakgrunnen for tilskuddet er å unngå paradokssakene, der det installeres dyre hjelpemidler i stedet for å gjøre bygningsmessige tilpassinger. Ordningen med heistilskudd har også blitt brukt i enkelte kommuner som ikke har deltatt i prosjektet i de to prosjektfylkene. Tilskudd som et alternativ til trappeheis/løfteplattform har blitt godt mottatt i kommunene. Hjelpemiddelsentralene har behandlet til sammen 158 søknader om trappeheis/løfteplattformer. I 24 av disse sakene er det gitt tilsagn om tilskudd. Det utgjør 15 % av alle søknader om trappeheis/løfteplattformer. Det er i snitt gitt kroner i tilskudd (det laveste tilskuddet utgjør kroner, mens det høyeste utgjør kroner). I 19 tilfeller erstatter tilskuddet en heis, i fem tilfeller erstatter tilskuddet to heiser. Halvparten av heistilskuddene har gått til personer under 50 år, av disse er fire tilskudd til barn. Fem tilskudd har gått til personer fra 67 år og oppover. Gruppen fra 67 år og oppover utgjør dermed 20.8 prosent. Det er lik fordeling mellom mann og kvinne. Tilskudd til utbedring istedenfor heis/løfteplattform ser ut til å virke som en motivasjonsfaktor både for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Det har stimulert alle instanser til tenke muligheter fremfor begrensninger og gir bruker et reelt valg mellom flere mulige løsninger på sitt boligproblem. Det kan være mange årsaker til at en i de aller fleste saker likevel ender opp med heis/løfteplattform som løsning. Noen grunner kan være: Sakene som kommer i form av søknad til Hjelpemiddelsentralen er ofte akutte i den forstand at behov for tiltak allerede er tilstede Bruker har blitt forespeilet, og har forventninger til, at heis løser problemet Økonomi. Selv med heistilskudd vil det være dyrere for bruker å bygge om boligen til ett plan fremfor å motta heis. Side 15 av 22

16 Det er i hovedsak brukere som bor i eneboliger som har takket ja til å delta i prosjektet. I 2- og 4- mannsboliger og flerleilighetsbygg er mulighet for bygningsmessige utbedringer mindre, og heis er ofte eneste og beste alternativ. Hjelpemiddelsentralene har erfart i prosjektperioden at det kan være vanskelig å få til et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid på kommunenivå i saker der kommunene ikke har deltatt i prosjektet, og der det ikke er etablert boligrådgivingsteam. Det har resultert i langt større ressursbruk fra 2.linjenivå enn forventet. Hvis heistilskuddet blir innført som en varig ordning vil det være nødvendig å samkjøre utbetaling av de statlige tilskuddene via kommunene. Retningslinjer for nedskriving av de statlige tilskuddene bør harmoniseres slik at både bruker og kommunene har ett sett av regler å forholde seg til. Tilskudd fra Husbanken I forkant av forsøksprosjektet ble det satt av kroner fra Husbankens ordinære tilskuddsmidler. Forsøkskommunene har i konkrete saker søkt om midler fra denne ekstrapotten til utredning og fysiske tiltak. Midlene er kommet i tillegg til de tilskuddsmidlene kommunene får tildelt hvert år. Region vest har hatt saksbehandlingen. Husbanken har i løpet av prosjektperioden behandlet i alt 76 saker der det er søkt om tilskuddsmidler til utredning og tiltak. I 11 saker er det gitt tilskudd til utredning (utredningstilskudd 1). I snitt er det gitt kroner per sak. I 58 saker er det gitt tilskudd til prosjektering (utredningstilskudd 2). Midlene her er hentet fra ordinære prosjekteringstilskuddsmidler. I de fleste sakene er det gitt tilsagn om kroner. I 13 saker er det gitt tilskudd til tiltak. I snitt er det gitt kroner per sak (det laveste tilskuddet utgjør kroner mens det høyeste utgjør kroner). Det er viktig å merke seg at i alle disse sakene har også kommunene gitt tilsagn om låneog/eller tilskuddsmidler ut fra ordinære rammer. Ved behandling er det lagt til grunn en lempeligere behovsprøving enn vanlig praksis, og kommunene har strukket seg langt for å få til gode boligløsninger for bruker. I rapporten fra Statskonsult er tilskuddsmidlene som er brukt til fysiske tiltak i liten grad omhandlet. Dette skyldes at sakene i all hovedsak kom inn sent på året i 2005 og dermed ikke ble fanget opp i brukerundersøkelsen. På grunn av kort prosjektperiode har kommunene hatt problem med å få nye saker ferdig utredet i tide til å kunne søke om de ekstra tilskuddsmidlene. I flere tilfeller har derfor kommunene søkt om midler for å kunne løse saker de har hatt liggende i skuffen og som de på grunn av knappe midler ikke har funnet løsninger på tidligere. Side 16 av 22

17 For den største gruppen brukere som har vært med i prosjektet, er årsaken til behovet for tilpasset bolig en gradvis svekket helse. Mange oppgir at boligen deres ikke har fungert de siste fem år. Blant denne gruppen brukere er det rimelig å anta at det er store mørketall og at mange eldre har et underrapportert behov for tilpasset bolig. I løpet av prosjektperioden er det avdekket at enkelte bor i boliger med en standard som ligger langt under det som regnes som vanlig. Dette gjelder særlig sanitærforhold. Det synes rimelig å anta at ressurssvake brukere kan komme dårlig ut i kampen om tilskuddsmidler og at langt flere saker kunne vært løst med gode resultater dersom det var flere tilskuddsmidler tilgjengelig. I de sakene vi har gitt ekstra midler til utredning dreier det seg om komplekse og vanskelige saker og der det er behov for ekstra fagkompetanse. Det kan dreie seg om verneverdige bygg, manglende hjemmel til eiendommen, sammensatte lidelser, vanskelige familieforhold osv. I enkelte saker har det vært nødvendig å gi tilskudd for i hele tatt få bruker i gang med en prosess. Anbefalinger Boligtilskudd Prosjekt bustadtilpassing har synliggjort behovet for til dels store tilskudd i tilpassingssaker. Kombinasjonen dårlig økonomi, generell dårlig boligstandard og stort behov for tilpassing gjør at vi må være forberedt på å øke tilskudd til tilpassing av bolig langt utover de kroner som kommunene gir i dag. Heistilskudd Heistilskuddet har erstattet trappeheis og/eller løfteplattform i 15 prosent av det totale antall heissaker i de to prosjektfylkene. Brukere som har valgt tilskudd i stedet for hjelpemiddel består av aldersgrupper som sannsynligvis skal bo lenge i boligen sin. Heistilskudd til utbedring av bolig synes å være av stor betydning for den aktuelle bruker for å øke mulighetene for en mest mulig hensiktsmessig boligtilrettelegging. Det er stor enighet blant aktørene i prosjektet at denne ordningen bør videreføres og utvides til å omfatte hele landet. Retningslinjer for utbetaling av statlige tilskudd for tilrettelegging av bolig bør samkjøres. Utredningstilskudd Det har vært en del usikkerhet rundt forskjellen på utredningstilskudd 1 og 2 og hvordan det skal praktiseres. I prosjektperioden har vi fått tilbakemeldinger på at retningslinjene for utredningstilskudd ikke var tydelige nok. Det har imidlertid vært et ønske fra prosjektets side å legge til rette for nytenking og kreative løsninger. Side 17 av 22

18 Erfaringer fra prosjektet har vist at i en del komplekse saker har det vært nødvendig med en grundig utredning før en har startet selve prosjekteringen. Det kan være avklaring av for eksempel juridiske, byggtekniske eller medisinske spørsmål. Størrelsen på utredningstilskudd som er gitt i prosjektet (i snitt kroner) viser at selv forholdsvis små tilskudd ofte er tilstrekkelig for å få en sak godt utredet. Prosjektgruppen anbefaler derfor at Husbanken utvider ordningen med prosjekteringstilskudd til også å omfatte utredning. Informasjon Statskonsult peker i sin rapport på den utfordringen kommuner og brukere har når det gjelder å orientere seg om ulike finansieringsmuligheter, regelverk, løsningsmuligheter og hvor en finner fagkompetanse. God og tilgjengelig informasjon er viktig og ifølge Statskonsult bør det vurderes å lage en felles informasjon om Husbanken og folketrygdens ordninger, både til kommuner og brukere. Prosjektet har også synliggjort at det er behov for kompetanseutvikling når det gjelder løsningsmuligheter. Vedlegg: mandat Side 18 av 22

19 Mandat Vedlegg 1 Prosjekt boligtilpasning Boligrådgivning og gråsoneproblematikk 1. Målsetting Bedre organisering av arbeidet rundt boligrådgivning og mer hensiktsmessige boligløsninger. Framskaffe grunnlag for å gi innspill til endringer i Husbankens og folketrygdens ordninger som kan gi gode boligløsninger for bruker. Målgruppen er funksjonshemmede med manglende tilgjengelighet i egen bolig 2. Forventa nytte Brukernytte Bruker skal kunne forholde seg til en aktør for å få råd. Bruker skal kunne få hensiktsmessig boligløsning Bruker skal oppleve at de offentlige finansieringsordningene samordnes, benyttes fleksibelt og målrettet. Bruker skal oppleve en effektiv saksbehandling der offentlig sektor samarbeider på tvers av etater og mellom forvaltningsnivåer. Nytte for offentlig sektor Modellforsøket skal oppfylle målsetningen om bruker i sentrum. Modellforsøket skal sikre en målrettet og god ressursutnyttelse av offentlige låne- og tilskuddsmidler. Modellforsøket skal gi offentlig sektor en helhetlig og større kunnskap om boligtilrettelegging. Modellforsøket skal gi dokumentasjon på mulige samarbeidsformer Modellforsøket skal gi dokumentasjon på kostnadsomfang ved boligtilpasninger 3. Arbeidsoppgaver (Viser til mer utfyllende beskrivelse i prosjektbeskrivelsen) Arbeide for større kunnskap og helhetstenkning rundt de ulike ordningen fra Husbanken, folketrygden, kommune og andre finansieringsmuligheter. Side 19 av 22

20 Bygge opp kompetanse i hjelpemiddelsentralene og Husbankens regionskontor for å kunne gi god veiledning til brukere og kommunale samarbeidspartnere. Gi faglig bistand til brukere og kommuner, der kommunene ikke har tilstrekkelig kompetanse. Prøve ut modeller for boligrådgivning i samarbeid med utvalgte kommuner i Hordaland og Sør Trøndelag. Prøve ut personlig utredningstilskudd i stedet for prosjekteringstilskudd og en oppmykning av eksisterende retningslinjer fra Husbanken. Prøve ut bruk av tilskudd til bygningsmessige tiltak, fra folketrygden som alternativ til installering av trappeheis og løfteplattform når dette erstatter hjelpemidlet ( paradokssakene ). Organisere og gjennomføre opplæring av førstelinjetjenesten og andre samarbeidspartnere. Følge opp nødvendig dokumentasjon/rapportering fra modellforsøk. Prosjektet skal legge grunnlaget for opplærings/veiledningsmateriell for aktuelle målgrupper (brukere, HMS, HB, kommuner og andre samarbeidspartnere). 4. Organisering Modellforsøket organiseres med en styringsgruppe. I styringsgruppen deltar trygdedirektør Arild Sundberg, Rikstrygdeverket, adm. dir. Geir Barvik, Husbanken og avd. dir. Frode Selbo, Hjelpemiddelsentralen i Sør Trøndelag. Den ansvarlige prosjektledelsen har Husbankens Regionkontor Bergen sammen med Rikstrygdeverket. Ansvarlig prosjektledelse rapporterer til styringsgruppen. Det etableres en prosjektgruppe bestående av begge hjelpemiddelsentralene, Husbankens regionkontor Bergen, kommunerepresentanter og representanter fra brukerorganisasjonene. Innenfor får en arbeidsgruppe som består av 2 representanter fra HB Bergen (og sekretær), 1 fra hver hjelpemiddelsentral og 3 kommunerepresentanter, ansvar for den daglige driften av prosjektet. Prosjektgruppen og arbeidsgruppen koordineres fra regionkontoret i Bergen. Det etableres et kontaktmøte mellom prosjektet og de sentrale brukerorganisasjonene, Sosial og helsedirektoratet, Kommunenes Sentralforbund og eventuelle andre aktuelle aktører. Kontaktmøte skal være et informasjonsmøte, samt at prosjektet skal få innspill på erfaringer og problemstillinger underveis i prosjektet. Kontaktmøtet vil også brukes for å få innspill til kriterier for evaluering av prosjektet. Myndighetsområde Arbeidet som gjennomføres og økonomiske ressurser som benyttes i forbindelse med prosjektet forankres i de respektive etaters linjeorganisasjon. Styringsgruppen Styringsgruppen vedtar - mandat for prosjektet - fremdriftsplan og budsjett for prosjektet - modellforsøk og plan for gjennomføring av forsøk - informasjonsplan - evalueringsopplegg - rapportering til departementene. Side 20 av 22

21 Ansvarlig prosjektledelse Det er felles prosjektledelse fra Husbankens Regionkontor i Bergen og Rikstrygdeverket. Mabel Johansen, Husbankens Regionkontor Bergen og Ragna Flø, Rikstrygdeverket har ansvaret for å sette styringsgruppens signaler/vedtak ut i livet og står for drift av prosjektet. Ansvarlig prosjektledelse skal sørge for at beslutninger som blir delegert fra styringsgruppen blir gjennomført. Prosjektledelsen skal aktivt sørge for: Forberede saker/beslutningsgrunnlag for styringsgruppen Faglige innspill i henhold til prosjektets formål Utarbeide kriterier som belyser problemstillingene/ utredningsoppgaver og evalueringer Understøtte arbeidet som gjøres i At prosjektets formål og framdrift nås Forslag til videre arbeid etter at modellforsøk er gjennomført Rapportering til styringsgruppen Prosjektgruppen skal aktivt bidra med innspill til arbeidsoppgaver beskrive i pkt.3. Bidra med å belyse aktuelle problemstillinger underveis i prosjektet Brukerorganisasjonene (lokale) vil ha et spesielt ansvar for innspill til sine respektive fylker Arbeidsgruppen skal: Utarbeide forslag til plan for gjennomføring av forsøk Foreslå forsøkskommuner. Gjennomføre informasjonsmøter med alle aktuelle kommuner før oppstartseminar (forankring i kommuneledelsen) Arrangere oppstart - midtveis og avslutningsseminar, samt eventuelle andre opplæringstiltak som anses nødvendige Følge opp arbeidet i kommunene i forsøksperioden Etablere felles faglig bakteppe for kommunene i kompliserte brukersaker Innspill til utarbeidelse av kriterier som belyser problemstillinger/ utredningsoppgaver og evalueringer Holde ansvarlig prosjektledelse informert underveis i prosjektet Gjennomføre praktiske gjøremål i forbindelse med modellforsøkene Informere om modellforsøket til interessenter Utarbeide midtveis og sluttrapport 5. Evaluering Prosjektet vil engasjere eksternt evalueringsmiljø for å analysere effektene av prosjektet. Det omfatter blant annet brukernytten, analyse av kostnader og en evaluering av boligrådgivningsfunksjonen og samhandlingen mellom de ulike aktørene på kommunalt nivå og mellom kommunalt nivå og de statlige etatene. Side 21 av 22

22 Side 22 av 22