Samarbeid mellom kommune, NAV og brukar. Seniorrådgivar Aina Tjosås, Husbanken 16. Oktober 2013

Transkript

1 Samarbeid mellom kommune, NAV og brukar Seniorrådgivar Aina Tjosås, Husbanken 16. Oktober 2013

2 I 1978 blei det gjort ei grensedragning mellom folketrygda og Husbanken der folketrygda fekk ansvar for ordningar basert på rettar (hjelpemidlar) og Husbanken fekk ansvar for behovsprøvde ordningar (ulike tilskot) NOU 2001: 22 Fra bruker til borger: Grensedragningen mellom folketrygdens og Husbankens ansvarsområder er til tider problematisk. Det kan se ut som om det oppsplittede finansieringsansvaret ofte resulterer i at løsning velges ut fra mulig betalingskilde og ikke ut fra hvilken løsning som vil være mest hensiktsmessig for brukeren, eksempelvis ved at folketrygdfinansiert trappeheis foretrekkes fremfor tilrettelegging av bolig. 2

3 Eit samarbeidsprosjekt mellom NAV Arbeids og velferdsetaten og Husbanken Målgruppe: Eldre og funksjonshemma Omfang: 15 forsøkskommunar: Orkdal, Trondheim, Bergen, Bømlo, Fjell, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Odda, Os, Osterøy, Stord, Sund, Ullensvang og Voss 3

4 Bakgrunn for prosjektet: Manglande samsvar mellom ordningar frå Husbanken og Folketrygda Folketrygda Basert på rett og faste ytingar Husbanken Basert på rammeløyve og målstyring 4

5 Mangelfull fagleg bistand til brukar Bruker vanskeleg å orientere seg må sjølv drive prosjektet Kommunen mykje skjer på slump manglande samarbeid Staten dårleg måloppnåing 5

6 Målsetting for prosjektet 1: Organisere ei bustadrådgivingsteneste i kommunane for å oppnå betre bustadløysingar for personer som treng tilpassa bustad fokus på samarbeidet mellom dei ulike aktørane og etatane som har eit ansvar når personar med nedsett funksjonsnivå skal få tilpassa bustaden sin 6

7 7

8 Målsetting for prosjektet 2: Grunnlag for innspel til endringar i ordningane til Husbanken og Folketrygda prøve ut nye økonomiske ordningar og større fleksibilitet i eksisterande ordningar 8

9 3 eksempel: Økonomiske ordningar 1. Utgreiingstilskot 2. Tilskot i staden for hjelpemiddel («heistilskot») i private hus Fleksibel bruk av virkemidler 3. Startlån, tilskot, bustøtte 9

10 Eks 1: Utgreiingstilskot Tilskot til utgreiing av aktuelle problemstillingar: Enkle undersøkingar av bustad og uteområde, skildring av teknisk tilstand, økonomi, synsterapeut, ekspert på inneklima osv. Erfaringar: Et lite tilskot i utgreiingsfasen kan få saka på rett spor tidleg i prosessen 10

11 11

12 12

13 13

14 Eks 2: Tilskot i staden for hjelpemiddel heistilskot Tilskotet blir gitt til brukarar som har krav på trappeheis/løfteplattform/rampe i medhald av lov om folketrygd 14

15 15

16 17. okt

17 17. okt

18 18

19 Eksempel 3: Fleksibel bruk av virkemidler (eigenkapital, lån, tilskot, bustøtte ) 19

20 17. okt

21 21

22 Alf budde heime i 4 år ekstra Tilretteleggingskostnad: 105.ooo,- Tilskott: 45.ooo Startlån: 60.ooo Heimeteneste: x 48 mnd = 288.ooo,- Kostnad for kommunen: 288.ooo,- Alternativkostnad sjukeheimen: ooo,- Gevinst: ooo,- over 4 år (2012 over kr ,-) 22

23 Oppsummert: Utgreiingtilskotet er blitt ei fast ordning Heistilskotet er utvida til å gjelde også ramper. Fast ordning i 2013? Arbeidet med å etablere bustadrådgivingstenester går seint Tilbakemeldingane er gode frå dei kommunene som har fått det til Store utfordringar rundt fleirleiligheitsbygg 23

24 Utfordringar framover Eksisterande fleirleiligheitsbygg Nye krav til trappebredde i TEK 10 Kva med dei andre i oppgangen? uu? Kven skal ta kostnadane? Kven skal betale «opprydding»? Kva med tunge fellesdører? 17. okt

25 Rapport frå NAV hjelpemiddelsentral: utbedring til det bedre - eller? Kilde: bobmegleren.no «Et borettslag har etter rehabilitering fått montert løfteplattform på utsiden som tar minst halve terrassen og med en kostnad på ca , + arbeidspenger. På innsiden ble det lagt rampe langt ut over stuegulvet» «I et borettslag ble alle inngangsdørene hevet og har nå en terskel på litt over 20 cm. Det bor mange eldre i disse blokkene og vi har levert ut skråbrett av aluminium til mange innganger» «Etter utbedring er høydeforskjellen nå 15 cm. Bruker kunne ikke ha rampe rett ut, da det vil føre til stor fare i forhold til kontroll av rullestolen. Hun må ut på et repos og snu 180 grader og så rampe ned. Til tross for relativ liten høydeforskjell og stor terrasse, ville det bli lite areal igjen på terrassen. Rekkverket ville blitt for lavt. Høyere rekkverk ville ført til fasadeendring? Bruker valgte tilslutt å ikke ha adkomst til terrassen» 17. okt

26 OBS!! Husbanken kan gi inntil 40 % tilskot til godkjente anleggskostnader til lokaler for dagaktivitetstilbod, og til nødvendig fellesareal for å yte heildøgnsteneste i eksisterande omsorgsbustader (Gjeld kun kommunar). 17. okt

27 For meir informasjon