Høringsuttalelse til Fylkesvei 717. Fra tre direkte berørte gårder i grenda Vemundstad/Trang

Transkript

1 Høringsuttalelse til Fylkesvei 717 Fra tre direkte berørte gårder i grenda Vemundstad/Trang v/ Lars Ivar Trang, John Egil Vemundstad, Sonja Kristine Volden, Isak Vemundstad, Lars Normann Berg og Kari Klepp

2 I denne høringsuttalelsen vil vi beskrive hvordan våre gårder blir berørt av en ny fylkesvei langs sjøen. Vi vil starte med en generell beskrivelse av hvordan omdisponering av dyrket mark er stikk i strid med sentrale føringer. Videre vil vi gå konkret inn på hva det vil si for våre tre gårder. 1. Generelt om inngrep i dyrket mark og strandsonen i grenda Vemundstad/Trang: Andelen dyrket mark i Norge er liten sammenlignet med mange andre land. Bare 3,2 prosent av det samlede landarealet i Norge er dyrket mark. Og kun 1,3 % av arealet er egnet for matkornproduksjon. Dette gjør at kornarealet per innbygger er lavere enn gjennomsnittet i Europa. Vi har nesten ikke dyrkingsreserver og dette er dramatisk med tanke på sterk befolkningsvekst og matetterspørsel globalt. Vi minner om følgende sentrale føringer og retningslinjer: Kommunenes skal verne om matjorda: I et brev til kommunene av , skriver Landbruks- og matdepartementet og Miljødepartementet at det er kommunenes ansvar å ta vare på jordressursene. I Stortingsmelding 9/ Velkommen til bords står det videre at «Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til landbruksarealer og kulturlandskapet, og bidrar til at de nasjonale jordvernmålene nås ved å begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer. I veiledningen Nasjonal forventning til regional og kommunal planlegging (kgl. res. av ), heter det under samferdsel og infrastruktur: "Regjeringen forventer at planleggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark, og viktige inngrep i kulturminner og kulturmiljø. Prosjekter med stor negativ konsekvens for naturmangfold bør i utgangspunktet ikke gjennomføres, og nye traseer bør der det er mulig legges utenfor biologisk viktige områder og truet natur." Kommunene skal vise hensyn til strandsonen: Dersom veitraséen langs sjøen blir en realitet, vil dette påvirke strandsona i 100-metersbeltet. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (kgl. res ) heter det at "Regjeringen forventer at kommunene vurderer arealbruken i strandsonen langs sjøen i et helhetlig og langsiktig perspektiv, og at det tas særlig hensyn til natur og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen legges til grunn for planleggingen. Både kommuner og fylkeskommuner skal legge disse retningslinjene til grunn i den kommunale og regionale planleggingen. Iflg Statlige planretningslinjer for differensiert 2

3 forvaltning av strandsonen langs sjøen, kgl.res. av 25. mars 2011, der Rissa kommune er plassert under kategorien Andre områder der presset på arealene er stort, heter det: Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i strandsonen på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. Ut fra disse nasjonale forventningene vil det være svært vanskelig å forsvare en ny vei gjennom Berga og langs sjøen. I området der ny fylkesvei er skissert, vil store områder med matjord av høy kvalitet gå tapt om kystveiplanene gjennomføres. Dette er uerstattelig jord som bør ivaretas for kommende generasjoner. Sittende kommunestyre vil dermed kunne komme til å ta en beslutning som vil få store konsekvenser på lang sikt og som er stikk i strid med nasjonale føringer Vi mener at gevinsten ved å bygge en ny trasé for fylkesveien ikke veier opp for inngrep i strandsonen og for fall matjorda som vil gå tapt. Det finnes åpenbart et alternativ som ikke vil gjøre samme dramatiske inngrep i natur og kulturlandskap. Dette er utbedring av eksisterende trasé som kan få kraftige forbedringer med midlene som er tildelt prosjektet. 2. Konkrete konsekvenser for grenda Vemundstad/Trang 2.1 Konsekvenser for gården Vemundstad gårdsnr 5, br.nr 2 v/ John Egil Vemundstad og Sonja Kristine Volden Gårdsdrift: Gårdsdrifta blir direkte berørt pga. tap av dyrka mark og oppdeling av jordstykker. Dette vil føre til at jordarbeid og innhøsting blir vanskeliggjort. Dyr på beite må krysse den planlagte veien ved bytte av beite. Dette er ikke nødvendig per i dag. Jorda som tapes ved bygging av ny vei er kvalitetsmessig blant de beste i kommunen. Den er meget godt egnet til dyrking av matkorn. Dette er jord av kvalitet som ikke kan erstattes. Opp til 1000 år gammel dyrka jord og kulturmark er vel verdt å ta vare på. Sitat Marit Arnstad, Samferdselsminister, Nationen : I stedet for å forby utbygging bør vi luke ut de alternativene som bygger ned mest matjord tidligst mulig 3

4 (Utsagn i forbindelse med at bondeorganisasjonene ønsker lovbeskyttelse av matjord.) Trafikksikkerhet: Det blir en voldsom forverring med tanke på barns oppvekstvilkår i fht. trafikksikkerhet, da vi får to veier som omkranser gården svært nært på begge sider. Slik vi ser det, har den eksisterende veien behov for store trafikksikkerhetsmessige tiltak for å gjøre den til en trygg vei i grenda. Dette kommer uansett til å bli et framtidig krav, da dette også i framtida vil fungere som skolevei. Det er langs denne veien folket bor, og ikke langs den planlagte veien ved sjøen. Det trengs utbedring av eksisterende vei, samt bygging av gang/sykkelvei for å sikre barnas skolevei. (Det bor to familier på denne gården, bl.a. to barn på to og fem år. Nytt barn ventes i januar - 13) Bolig og rekreasjonsområder: Verdien på eiendommen blir kraftig redusert. Støyplager på eiendommene vil bli et stort problem, noe som igjen forringer livskvalitet betraktelig. Ved bygging av den planlagte veien må vi krysse en trafikkert vei for å komme ned til naust/sjø/båt. Dette er et område som er rekreasjonssted for oss som bor i området, samt for folk som har fritidsbolig i samme område. Dette gjelder langs hele strekningen. 2.2 Konsekvenser for gården Trongen, gårdsnr 6, br.nr 1 v/ Lars Ivar Trang Gårdsdrift: Landbruksmessig vil det bli katastrofalt med ny vei både på alternativ 1,a.1,c.2.og 3 da mye av dyrkamarka går bort. Det som blir igjen i området der veien kommer blir både smått og bratt som igjen vil medføre vanskelig innhøsting av korn og andre jordbruksbearbeiding. Alle alternativene vil vanskeliggjøre fremtidig beiting, da dyra må krysse trafikkert vei. Hvis det blir alternativ 1,a.1,c.2 eller 3 er det stor sannsynlighet for at det blir så lite igjen av dyrkamarka at det blir lite lønnsomt med landbruksdrift, da det også går bort mye jord på nabogården der jeg leier(gr.br.nr.6.5). Trafikksikkerhet og eiendom: De overnevnte veialternativene vanskeliggjør også adkomsten til sjøen der det er rekreasjons- og friluftområde for barn og voksne. Ved alternativ 1,b. ser det ut til at veien kommer m ifra husene. Det vil skape både støy og fare for ulykker. Det vil også vanskeliggjøre landbruksaktiviteter og fri ferdsel for barn og voksne. Vi kan da ikke lenger slippe barna ut alene uten tilsyn. Jeg ser også at det kan bli problematisk med adkomst for gårdene Trongen, Brettingen, Myra og Stykket uten at det må bygges tilførselsvei som igjen tar dyrka mark. Barna må også krysse to trafikkerte veier for å komme seg til bussholdeplassen på Tranghaugen og det er lite trafikksikkert. (Det bor to barn under fem år på Trongen. Et tredje barn ventes våren -13) 4

5 2.3 Konsekvenser for gården Vemundstad, gårdsnr 5, br.nr.1 v/ Lars Normann Berg og Kari Klepp Jordbruk: Alternativ 1a, 1c, 2 og 3 går mellom vår gård og sjøen, der vi har vårt største område med dyrkamark. I alt har vi ca 50 mål kultureng her på gården, hvorav 25 mål av disse er direkte berørt av de fire overnevnte trasealternativene. Vi leier ut vår dyrkamark til min far (Asbjørn Berg), som nytter godt av jorda. Han har i dag mulighet til nærmest å doble sin buskap pga jorda på Vemundstad. De 25 målene som kommer under de skisserte veitraseene langs sjøen, har på sine gode år mulighet til å produsere rundballer med gras, som tilsvarer ca 2.5 måneder med fôr for hans 25 naut. Ved å la dyrene beite på hjemgården, på Hårsaker, bruker han jorda her på Vemundstad til dyrking av fôr. Selv om vi som bor på gården ikke driver jordbruk på Vemundstad, har vi et stort ønske om at den kulturengen som er på eiendommen skal bli brukt til matproduksjon i framtiden - enten som i dag, ved dyrking av dyrefôr eller for korn. Det at en vei skal komme å radere denne fruktbare jorda, er i våre øyne et brutalt inngrep på en av bygdas bedre kulturenger og vitner om en dårlig prioritering fra kommunens politikere i spørsmålet om å unngå nedbygging av dyrka mark. Det er også stikk i strid med Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (kgl. res. av ). Bolig og eiendom: Det er også slik at vi bor ca 50 meter i fra sjøkanten og fire av fem alternativer (med untak av 1b) er tegnet mellom oss og sjøen. Om noen av disse alternativene skulle bli realisert, vil vi få veien meter i fra husveggen, avhengig av hvor høyt oppe fra strandlinjen veien blir lagt. Det medfører støy, fare for barn og generell fare for ferdsel i og rundt vårt gårdstun. Tilkomsten til sjøen, som er et godt brukt rekreasjonsområde, vil bli gjort vanskelig med ny og trafikkert vei. Verdien på huset og gården vil bli drastisk redusert. Vi har dessuten en sokkelleilighet i første etasje som vi leier ut til en småbarnsfamilie. Denne leiligheten vil bli betydelig berørt med støy og trafikkfare om veien legges ved sjøen. Veien vil minske vår mulighet til utleie og dermed skape ytterligere konsekvenser for vår økonomi. Vi har allerede eksisterende fylkesvei 717 rett ovenfor vår gård, som med all sannsynlighet vil fortsette å være der. Derfor ser vi det som en uforholdmessig stor byrde å ha enda en vei, nedenfor vårt gårdstun. Vi blir kort sagt, klemt mellom to trafikkerte veier noe som er dramatisk for oss som småbarnsfamilie. (Det bor i dag to familier på denne gården, bl.a tre barn fra 0-7 år. To nye barn ventes i januar -13). 5