Narkotikastatistikk 1. halvår 2013

Transkript

1 Narkotikastatistikk 1. halvår 213 Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater. Faktorer som etterspørsel og innførselspress, samt politiets og tolletatens prioriteringer og ressursbruk påvirker naturligvis beslagdataene. Store beslag kan være et resultat av noe lengre etterretnings- og etterforskingsinnsats, mens antall beslag må sees i sammenheng med innsatsen og prioriteringer i relasjon til brukermiljøene. For de stoffene som har masseutbredelse i Norge, samsvarer endringene for antall beslag som regel godt med endringene i rusmiddelbruken slik den blir rapportert fra samfunnsvitenskapelig forskning. Kripos er derfor av den oppfatning at store endringer i antall beslag for enkelte stoffer, gir uttrykk for en reell endring i tilførsel og misbruk. Datagrunnlag Rapporten er basert på beslag og opplysninger fra politidistriktene og inkluderer også alle beslag fra tollvesenet, fengslene og forsvaret. Datagrunnlaget er basert på verifiserte analyseresultater til bruk i ordinære straffesaker, samt opplysninger fra politidistriktene når narkotikasakene er avgjorte lokalt med forelegg (foreleggssaker). Definisjoner Følgende definisjoner benyttes: Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette samsvarer normalt med antall anmeldelser og antall rekvisisjoner. Saksantallet ved Kripos er uavhengig av den påtalemessige bruk av begreper som bruk, besittelse, omsetning og innførsel av narkotika. Det betyr at ett og samme forhold kun er registrert som en sak ved Kripos. Beslag: I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted. Mengde: For doping- og legemidler oppgis mengden i antall medisinske doser (for eksempel tabletter eller hetteglass), mens det for ecstasy og LSD oppgis i antall rusdoser (vanligvis tabletter). For GHB/GBL oppgis mengden i liter, og for øvrige stofftyper i gram eller kilo.

2 Feilkilder Tallmaterialet inkluderer en lang rekke mindre stoffbeslag som blir avgjort med bøter i politidistriktene (foreleggssaker). Vilkårene for forelegg er vanligvis at stoffmengden er tilstrekkelig liten og at det foreligger en tilståelse. Ut fra rettspraksis og påtaledirektiver, kan slike saker avgjøres uten at beslagets innhold er verifisert med analyser. Ofte gis det relevante opplysninger om hva beslagene mest sannsynlig kan være, og disse dataene legges også til grunn for statistisk bruk. I tillegg avgjøres en rekke saker på annet grunnlag som ved tilståelsesdommer eller henleggelser. Totalt sett blir ca. 2/3 av narkotikabeslagene ikke verifisert med kjemiske analyser. Siden andelen med foreleggssaker er så vidt stor, representerer disse uverifiserte beslagene en feilkilde. Usikkerheten er størst for mindre beslag av løstliggende tabletter som ikke er identifisert. Da en rekke beslag ikke er ferdig analysert ved rapporteringstidspunktet, og restansene er høyere enn foregående år, vil endelige tall for noen av stoffgruppene sannsynligvis bli en del høyere. Dette dreier seg først og fremst om tablettbeslag (Benzodiazepiner, smertestillende tabletter, ecstasy) og beslag av dopingmidler. Tallmaterialet for 212 må derfor betraktes som veiledende og ikke som absolutte tall.

3 Saksutviklingen generelt Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Første halvår er det registrert 15 1 narkotikasaker 1. Det er en økning på 1 % sammenlignet med fjoråret, og aldri før er det registrert så mange saker første halvår. At antall saker øker kan bety økt innførselspress og tilgjengelighet, men er også et resultat av politiets og tollvesenets aktivitet og prioriteringer. Tabellen under viser saksutviklingen de siste 2 årene. 16 Saksutvikling 1. halvår Antall saker Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Saksantallet er uavhengig av den påtalemessige bruk av begrepene bruk, besittelse, omsetning og innførsel. Det betyr at ett og samme forhold kun er registrert som en sak ved Kripos.

4 Beslagsutvikling for de enkelte stoffgruppene Utvikling i antall beslag 2 og beslaglagt mengde for de enkelte stoffgruppene følger i diagrammene under. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at tallene er midlertidige og at det er knyttet usikkerhet til tallene. Vel 6 % av narkotikasakene er mindre saker som blir avgjort med forelegg uten at stofftype er verifisert med analyse. For disse sakene ligger formentlig stofftype til grunn for statistikken. I dagens narkotikamarked med mange nye stoffer, er det imidlertid større feilkilder enn tidligere knyttet til disse opplysningene. En rekke narkotikasaker for 213 er ikke ferdig analysert. Foreløpig vekt og formentlig stofftype er imidlertid registrert for de fleste av disse beslagene, og dette ligger til grunn for statistikken. For enkelte stofftyper, som anabole androgene stoffer, er imidlertid usikkerheten i det midlertidige tallmateriale for stor til å kunne publiseres før flere resultater foreligger. Det forventes noen endringer i mengde og antall saker etter hvert som beslagene verifiseres med kjemisk analyse. Hovedtrendene forventes imidlertid ikke å bli vesentlig påvirket. 2 Beslag: I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted.

5 Heroin Antall beslag heroin 1. halvår Antall beslag 213 Beslaglagt mengde heroin 1. halvår 12 17, ,5 27,2 4,5 29,7 55,6 72,6 5,4 15,6 34, kg

6 6 Gjennomsnittlig styrkegrad i heroinbeslag % Cannabis Antall beslag cannabis 1. halvår Antall beslag

7 Beslaglagt mengde cannabis 1. halvår kg Marihuana og cannabisplanter har de siste årene utgjort en stadig større andel av totalt antall cannabisbeslag, slik tabellen under viser. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Fordeling av cannabisbeslag Hasj Marihuana/ planter

8 Syntetiske cannabinoider Til tross for at de fleste syntetiske cannabinoidene nå omfattes av narkotikaforskriften, fortsetter antallet beslag å øke. Beslagene kommer både som renstoffer og «urteblandinger» med virkestoff. Antall beslag syntetiske cannabinoider 1. halvår Antall beslag Amfetamin/ metamfetamin Antall beslag amfetamin og metamfetamin 1. halvår Antall beslag

9 Beslaglagt mengde amfetamin og metamfetamin 1. halvår ,1 8, ,5 146, kg % Gjennomsnittlig styrkegrad i amfetamin og metamfetamin Amfetamin Metamfetamin Som de foregående årene, er det gjort omtrent like mange beslag av amfetamin som metamfetamin. Mengdemessig er det imidlertid beslaglagt mest metamfetamin. Fordelingen i antall beslag og beslaglagt mengde vises i figurene under.

10 Fordeling i antall beslag av amfetamin og metamfetamin 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % halvår 213 Amfetamin Metamfetamin Fordeling beslaglagt mengde amfetamin og metamfetamin 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % halvår 213 Amfetamin Metamfetamin

11 Ecstasy 25 Antall beslag ecstasy 1. halvår Antall beslag Beslaglagt mengde ecstasy 1. halvår ,3 12,9 18,2 27,3 1 5,9 2,2 3,1 4 3, Antall tabletter * 1

12 Benzodiazepiner Antall beslag benzodiazepiner 1. halvår Antall beslag Beslaglagt mengde benzodiazepiner 1. halvår 77, , ,5 161, Antall tabletter * 1

13 Kokain Antall beslag kokain 1. halvår Antall beslag Beslaglagt mengde kokain 1. halvår 6 54,8 kg ,5 5,2 15,2 41,2 39,4 44, ,9 24 % Gjennomsnittlig styrkegrad i kokainbeslag

14 GHB og GBL 35 Antall beslag GHB/ GBL 1. halvår Antall beslag Beslaglagt mengde GHB/ GBL 1. halvår , Liter

15 Hovedtrender Første halvår er det registrert 15 1 narkotikasaker 3. Det er en økning på 1 % sammenlignet med fjoråret, og aldri før er det registrert så mange saker første halvår. At antall saker øker kan bety økt innførselspress og tilgjengelighet, men er også et resultat av politiets og tollvesenets aktivitet og prioriteringer. De siste årene har det vært en stor økning i antall cannabisbeslag. Første halvår er cannabis beslaglagt i 53 % av alle narkotikasaker. Mens antall hasj-beslag har vært relativt stabilt de siste årene, har det, spesielt på grunn av betydelig innenlands produksjon, vært en stadig økning i antall beslag av marihuana og cannabisplanter. Mens forholdet mellom hasj og marihuana-/ plantebeslag var 9/1 tidlig på 2-tallet, er fordelingen hittil i år 66/34. Tilsvarende trend meldes fra Europa for øvrig 4. Antallet amfetamin/ metamfetaminbeslag har vært stabilt høyt siden 21. Første halvår er det beslaglagt hele 246 kg, vesentlig mer enn de foregående årene. Siden senhøsten 212 er det registrert flere saker med større beslag av flytende amfetaminolje beregnet på utfelling i Norge. Antallet kokainbeslag har aldri vært høyere første halvår. 523 beslag hittil i år er en økning på hele 24 % sammenlignet med fjoråret. Det er overraskende fordi det de siste par årene har vært stabilt og synkende antall kokainbeslag i Europa generelt 5. Det er imidlertid beslaglagt små mengder, de laveste siden 25. Antall heroinbeslag har gått ned med 16 % siden 212, til 575 beslag, men ligger innenfor de variasjonene vi har sett det siste 1-året. De beslaglagte mengdene er imidlertid større hittil i år enn tilsvarende perioder de to foregående årene, allikevel uten at det er rekordstore mengder. Som de foregående årene er det svært mange beslag av benzodiazepiner. Selv om det er beslaglagt mindre mengder enn i 212, er det fremdeles store mengder. Selv om ecstasy-beslagene fortsatt utgjør en liten del av det totale antallet beslag og de beslaglagte mengdene ikke er store, er det indikasjoner på at ecstasy-markedet tar seg opp igjen etter noen års sterk tilbakegang 6. Beslagsforekomsten 1. halvår 213 er 3 % høyere enn samme periode i fjor. 3 Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Saksantallet er uavhengig av den påtalemessige bruk av begrepene bruk, besittelse, omsetning og innførsel. Det betyr at ett og samme forhold kun er registrert som en sak ved Kripos Europeisk narkotikarapport; trender og utviklinger 213, EMCDDA, 213

16 GHB og GBL utgjør fortsatt en liten andel av de samlede narkotikabeslagene, men antall beslag øker stadig. Selv om de tradisjonelle stoffene dominerer i narkotikamarkedet, dukker det stadig opp beslag med nye syntetiske stoffer. Gjennom de siste tre årene har vi sett mange ulike varianter, selv om få av variantene er hyppig forekommende. Blant nye syntetiske stoffer dominerer syntetiske cannabinoider, med AM-221 som hyppigst forekommende. «Pentedron», et syntetisk katinon, er et annet stoff som forekommer i flere beslag. Den siste tiden har det vært beslag av ulike varianter NBOMe, i brukermiljøene også kalt N-bomb, et hallusinogen med svært kraftig virkning og svært lav rusdose. Alle de nevnte stoffene omfattes av den nye narkotikaforskriften som trådte i kraft i februar 213. Det er store variasjoner i styrkegraden i både amfetamin, metamfetamin, heroin og kokain, fra svært lavprosentige (< 1 %) til svært rene kvaliteter. Også i typiske gatebeslag er variasjonene store. Blandinger med andre narkotiske stoffer forekommer hyppig. Gjennomsnittlig styrkegrad har i flere år vært synkende for alle stoffene.

17 Antall registrerte narkotikasaker ved Kripos, fordelt på politidistrikter Politidistrikt 1. halvår halvår halvår 28 1.halvår 29 1.halvår 21 1.halvår halvår halvår 213 Oslo Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Asker og Bærum Søndre Buskerud Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordm. og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vestfinnmark Østfinnmark Andre Totalt i landet

18 Antall beslag fordelt på politidistrikter Politidistrikt Cannabis Amfetamin/ metamfetamin Kokain Heroin Benzodiazepiner*) GHB/GBL Oslo Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Asker og Bærum Søndre Buskerud Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vestfinnmark Østfinnmark Andre Totalt ca *) Tallene vil etter all sannsynlighet bli høyere når ukjente beslag blir verifisert med analyse.

19 Beslaglagte mengder fordelt på politidistrikter Politidistrikt Cannabis Amfetamin/ metamfetamin Kokain Heroin Benzodiazepiner*) GHB/GBL kilo kilo kilo kilo Tabletter liter Oslo 226, 27,2 6,635 25, ,4 Østfold 61,8 83,6 2,457 1, ,1 Follo 5,6 45,2 1,79, ,4 Romerike 34,5 3,7,221, ,6 Hedmark 335,5 2,3,94, ,2 Gudbrandsdal 1,8,3, Vestoppland 2,1,3, Nordre Buskerud,7,5,2, Asker og Bærum 9,4 21,2,142, ,6 Søndre Buskerud 13,1 2,8,95, ,5 Vestfold 25,2 4,9,58 5, ,2 Telemark 17,7 3,8,14, ,2 Agder 35,1 7,9,123, ,2 Rogaland 2,4 3,1,92, ,7 Haugaland og Sunnhordland 5,3 1,1,1, ,6 Hordaland 16,6 17,,6, ,8 Sogn og Fjordane 1,7,3,1,9 1 7 Sunnmøre 3,4 1,7,4 <, Nordmøre og Romsdal 1,9,4,3, ,6 Sør-Trøndelag 2,6 8,5,177, ,2 Nord-Trøndelag 5,2 2,8,6, Helgeland 13,6 1,9 <, Salten 13,1,7,8, Midtre Hålogaland 2, 2, 67 Troms 4,3 2,,22, ,1 Vestfinnmark,2,2 244 Østfinnmark 1,7,2,21 335,4 Andre 218,8, <, Totalt ca 1 142,5 246,1 12,9 34, ,5 *) Tallene vil etter all sannsynlighet bli høyere når ukjente beslag blir verifisert med analyse. **) I tillegg er det beslaglagt totalt 1,3 kg renstoff i Nord-Trøndelag ca. 1 kg, øvrige distrikter < ca. 1g.