TALLMATERIALE KRIPOS 2008

Transkript

1 DEN NASJONALE ENHET FOR BEKJEMPELSE AV ORGANISERT OG ANNEN ALVORLIG KRIMINALITET

2 Drapsoversikt Den nasjonale oversikten over drap for 2008 er utarbeidet av Kripos og inneholder i all hovedsak de samme statistiske trekk som tidligere år. Drapsoversikten fra Kripos beskriver drap fordelt etter året ugjerningen ble utført. Her blir de historiske data jevnlig oppdatert. «Kniv og stump vold» er ofte modus i 2008 (som tidligere år), «Venn/bekjent» fortsatt mest vanlig. «Ingen kjent relasjon» er relativt høyt i år. Gjerningspersonene er ofte arbeidsledige menn mellom år som oppgir krangel som motiv. Det er en nedgang i antall drepte norske kvinner, økning på norske menn. Det er ett trippeldrap i Oslo og ett dobbeltdrap i Sør-Trøndelag. Det er verdt å merke seg at det er forskjeller mellom drapsoversikten til Kripos og kriminalstatistikkene til SSB. Både Kripos og Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer drap som brudd på straffeloven og 2. ledd., altså forsettlig eller overlagt drap (ikke uaktsomt drap, forsøk på drap eller legemsbeskadigelse med døden til følge). Det vil likevel finnes forskjeller mellom tabeller som ellers ser noenlunde like ut, i drapsoversikten fra Kripos og de mer generelle kriminalstatistikkene fra SSB. Drapsoversiken fra Kripos beskriver drap fordelt etter året ugjerningen ble utført. Her blir de historiske data jevnlig oppdatert. SSB har andre kriterier for hvilke saker som kommer med i deres årlige kriminalstatistikker. En vesentlig grunn til at statistikkene blir ulike, er at man har ulike tidspunkt for når opplysningene fra sakene blir brukt til å lage statistikkene. Antall drap År Ofre Saker Forøvere Uoppklarte For mer detaljert informasjon om innholdet i de ulike kriminalstatistikkene til SSB, se: Åsted Åsted Ukjent Felles bopel Offerets bopel Forøvers bopel Offentlig sted Annet sted

3 Geografisk fordeling av drapssakene Politidistrikt Oslo Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Vestfold Nordre Buskerud Søndre Buskerud Asker og Bærum Telemark Agder Rogaland Haug. og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Østfinnmark Vestfinnmark For årene er tallene omfordelt på de nye politidistriktene slik de fremstår etter politireform Modus/våpen Modus/våpen Kniv Øks Hagle Revolver Pistol Rifle Maskingevær/-pistol Kvelning Stump vold Medikamenter Gift Brann Drukning Andre stikkvåpen Ukjent Annet

4 Modus/våpen Modus/våpen Kniv Øks Hagle Revolver Pistol Rifle Maskingevær/-pistol Kvelning Stump vold Medikamenter Gift Brann Drukning Andre stikkvåpen Ukjent Annet Forøverne Det ble registrert 36 forøvere i løpet av Motiv/omstendigheter Motiv/omstendigheter Krangel Sjalusi Sinnslidelse/psykiske problemer Hevn Frykt Skjule annen forbrytelse Vinning Ukjent Annet Forøvernes relasjoner til ofrene Relasjoner Ukjent Ingen kjent relasjon Gift Skilt/separert Samboere Tidligere samboere Barn/foreldre Foreldre/barn Søsken Besvogrede Annet slektskap Venner/bekjente Kollega

5 Påvirket av Påvirket av Ukjent Ikke påvirket Alkohol Narkotika Medikamenter Alkohol og medikamenter Alkohol og narkotika Annet Kjønn og nasjonalitet Nasjonalitet/kjønn * Norske menn Norske kvinner Utenlandske menn Utenlandske kvinner Ukjent *Nasjonalitet utenlandske forøvere: Algerie, Etiopia, Ungarn, Irak, Litauen, Somalia, Jugoslavia Kjønn og nasjonalitet Andelen norske statsborgere med tidligere utenlandsk statsborgerskap Nasjonalitet/kjønn * Menn Kvinner * Tidligere: Iran Kjønn og nasjonalitet Arbeid/sosiale forhold Ukjent I arbeid Arbeidsløs Skoleelev/student Hjemmeværende Trygdet Pensjonist Annet Alder Alder Ukjent < >

6 Ofrene Det ble registrert 32 drapsofre i løpet av Ofrenes relasjoner til forøverne Relasjoner Ukjent Ingen kjent relasjon Gift Skilt/separert Samboere Tidligere samboere Barn/foreldre Foreldre/barn Søsken Besvogrede Annet slektskap Venner/bekjente Kollega Kvinne drept av partner eller tidligere partner Relasjoner Gift Skilt/separert Samboere Tidligere samboere Mann drept av partner eller tidligere partner Relasjoner Gift Skilt/separert Samboere Tidligere samboere Påvirket av Påvirket av Ukjent Ikke påvirket Alkohol Narkotika Medikamenter Alkohol og medikamenter Alkohol og narkotika Annet

7 Kjønn og nasjonalitet Nasjonalitet/kjønn Norske menn Norske kvinner Utenlandske menn Utenlandske kvinner Arbeid/sosiale forhold Arbeid/sosiale forhold Ukjent I arbeid Arbeidsløs Skoleelev/student Hjemmeværende Trygdet Pensjonist Annet Alder Alder < > Dommer og avgjørelser i sakene Antallet dommer og avgjørelser vil forandre seg kontinuerlig etter som sakene behandles av domstolen. Avgjørelser (drapssiktelser per januar 2009) Dommer/avgjørelser Strl. 233, første ledd Strl. 233, andre ledd Strl Strl. 239, første ledd Frifunnet Ikke strafferettslig tilregnelig Henlagt grunnet bevisets stilling Henlagt fordi forøver var død Ikke avgjort Gjennomsnittlig straff (antall år/måneder) per januar Strl. 233, første ledd 7/9 9/8 10/11 11/2 10/8 10/7 12/0 10/0 9/0 6/0 Strl. 233, andre ledd 16/4 17/1 15/7 10/10 13/4 15/10 13/9 15/8 16/6 - Strl /3 5/6 6/0 1/11 4/10 3/7 4/ Strl. 239, første ledd 1/1 2/0 1/0 1/0 2/6 5/0 5/6 4/

8 Registerstatistikk Tallene for straffereaksjoner baserer seg på meldinger som er registrerte i Det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret (SSP). Statistikken over sakna og etterlyste personer baserer seg på innsendte blanketter fra politidistriktene. Antall registrerte staffereaksjoner Straffereaksjoner utenlandske statsborgere i Norge Registrering av politiopplysninger Registrerte opplysninger i SSP totalt Registrerte pågripelser Nye personer registrert i SSP Registrerte signalementsrapporter Soningsinnganger og utganger registrert Oversikten viser antall bevegelser inn og ut av fengselsanstaltene per år Antall bevegelser totalt Innganger per år Utganger per år SSP-kode «Nyinnsatt på soning av dom» Registrerte personer i politiets fotoregister (POF) ELYS saknede etterlyste - avlyste 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Til sammen Saknede personer Etterlyste personer Avlyste personer Til sammen

9 Identitetsregisteret profiler med kjent identitet År Profiler Saker Etterforskningsregisteret* profiler med kjent identitet År Profiler Saker * Etterforskningsregisteret ble etablert 1.september 2008 Sporregisteret (profiler med ukjent identitet) År Profiler Saker Oversikt over total mengde treff År Identifisering Sammenkoblede saker

10 DNA-registreringer/fullførte prøver per Politidistrikt Saker der påtalemessig beslutning mangler Manglende prøver av personer besluttet registrert Oslo Personer besluttet registrert i identitetsregisteret Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Asker og Bærum Søndre Buskerud Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vestfinnmark Østfinnmark Sysselmannen på Svalbard Kripos Totalt * Tallene er ikke uttømmende, men begrenset til de tilfeller som normalt skal medføre registrering, jf. Riksadvokatens rundskriv (2/1998 og 3/2001) Oversikten er utarbeidet i henhold til bestemmelser i påtaleinstruksen som gjaldt frem til 1. septemper ** 463 personer var pr. 31. desember 2008 etterlyst for DNA-prøvetaking. 10

11 Narkotika- og dopingstatistikk Innledning Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater. Det er nødvendigvis flere faktorer som påvirker beslagdata. At rammevilkår og prioriteringer i tolletaten og politiet betyr mye, er innlysende. Men innførselen, etterspørselen og den reelle spredningen stoffene er også av avgjørende betydning for beslagstatistikken. Store beslag er ofte et resultat av en noe lengre etterretnings- og etterforskningsinnsats, mens antall beslag må sees i sammenheng med innsatsen og prioriteringer i relasjon til brukermiljøene. Større endringer i antall beslag for enkelte stoffer, kan gi uttrykk for en reell endring i tilførsel og misbruk. For de fleste stoffene som har masseutbredelse i Norge, samsvarer endringene for antall beslag svær godt med endringene i rusmiddelbruken slik den blir rapport fra samfunnsvitenskapelig forskning. Beslaglagte mengder varierer i langt større grad og mer tilfeldig. Datagrunnlag og feilkilder Rapporten fra Kripos om status og utviklingstrekk i narkotikatrafikken, er en nasjonal statistikk som også inkluderer alle beslag fra tollvesenet, fengslene og forsvaret. I rapporten brukes alltid to variable beslaglagte mengder og antall beslag. Datagrunnlaget er basert på verifiserte analyseresultater til bruk i ordinære straffesaker, samt opplysninger fra politidistriktene når narkotikasakene er avgjorte lokalt med forelegg eller ved tilståelsesdommer. Beslag i saker som Kripos etterforsker er ført til det distrikt hvor beslaget er blitt foretatt. Sistnevnte kategori, saker, er således avgjort uten at beslagene er testet ved laboratoriet. I disse sakene er det vanligvis gitt relevante opplysninger om hva beslagene mest sannsynlig kan være. Feilkildene anses ikke å rokke vesentlig ved hovedtrekkene i fremstillingen, men en del av disse småbeslagene kan erfaringsvis skjule andre stofftyper enn det som er gitt i forklaringene. Definisjoner Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelser og antall rekvisisjoner. Beslag: I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som et beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted. Mengde: For doping- og legemidler oppgis mengden i antall medisinske doser (for eksempel tabletter), mens det for ecstasy og LSD oppgis i antall rusdoser (vanligvis tabletter). For andre stofftyper er mengden angitt i gram eller kilo. Hovedtrekk ved narkotikastatistikken 2008 Bortsett fra heroin og cannabis, er det for de øvrige stoffene nedgang både for beslaglagte mengder og antall beslag. Cannabis og stimulerende stoffer dominerer fortsatt i markedet. I 2008 ble det registrert narkotikasaker og narkotikabeslag. På landsbasis er dette for andre år på rad en tilbakegang, og målt fra 2007 en nedgang på henholdsvis 4 og 3 %. Det er imidlertid store innbyrdes forskjeller mellom de ulike stofftypene. Antall beslag med hasjisj økte med 777 (+ 9 %), mens antall beslag med alle andre stoffer ble redusert med 1505 beslag (- 9 %). Med hensyn til saksinngang fra 2007 til 2008, er det også store variasjoner mellom de enkelte politidistrikt. Det er registrert saksøkning fra 12 distrikter og saksnedgang i 15. Fordeles saksinngangen på 1. og 2. halvår, ble det registrert en økning på 7 % første halvåret, men en nedgang på hele 13,6 % annet halvår. Nedgangen forklares først og fremst ved at saksinngangen fra Oslo politidistrikt i 4. kvartal ble redusert med 30 %. Sett i et noe mer historisk perspektiv, er saksinngangen på landsbasis i % lavere enn i toppåret 2002, og for Oslo pd er nedgangen på hele 33 %. For annet år på rad er det registrert flere narkotikasaker som er avgjort med forelegg enn ordinære straffesaker. Av totalt narkotikasaker ble 8406 saker analysert, mens (57,2 %) 11

12 var rene foreleggssaker. Innslaget med foreleggssaker økte til 61,2 % annet halvår Det er utvilsomt et resultat av at riksadvokatens foreleggsdirektiv av juli 2006 blir vist større oppmerksomhet enn før. Som nevnt innledningsvis, vil mengdene som beslaglegges som regel alltid variere mye fra år til år. Heroin kan i 2007 stå som eksempel for dette fenomenet da det ble beslaglagt påfallende lite selv om antall beslag av heroin økte for første gang på 10 år. I 2008 derimot, økte større beslag med heroin på nytt betydelig, uten at det gjorde seg nevneverdig utslag for antall beslag. I alt ble det beslaglagt 55,2 kg som i en historisk ramme likevel ikke er oppsiktsvekkende mye. Som i 2007, er det også i 2008 blitt beslaglagt svært store mengder med de stimulerende stoffene amfetamin (260,1 kg), metamfetamin (103,1 kg) og kokain (76,8 kg), til sammen 440 kg. Selv om dette er en nedgang på 214 kg (-33 %), er det likevel stoffmengder som vil vekke oppsikt både i nordisk og europeisk målestokk. Antall beslag av cannabis økte fra året før, og økningen skyldes i sin helhet økning av hasjisjbeslag. Også mengden hasjisj som er blitt beslaglagt er markert større enn i Dette skyldes først og fremst et beslag på hele 401 kg, det nest største hasjisjbeslag noen gang her i landet. Når det gjelder ecstasy, viser begge parametere betydelig tilbakegang. En reduksjon av antall beslag på 25 % kan gjenspeile mindre spredning av ecstasy, men også for denne stoffklassen er det store forskjeller fra distrikt til distrikt. Siden rapporteringsrutinene for khat i politiet ble endret i 2007, disponerer ikke Kripos tradisjonelle beslagdata for khat fra politidistriktene. Ut fra den informasjonen Toll- og avgiftsdirektoratet gir, har tolletaten i 2008 beslaglagt 8842 kg brutto fordelt på 259 beslag. Dette er i grove trekk samme beslagstatus som i 2007, jf. egen omtale for khat. I motsetning til cannabis, er det en betydelig tilbakegang i antall beslag av benzodiazepiner(bzd) og for antall tabletter. Derimot er det registrert økende trafikk med innførsel av de rene virkestoffene med etterfølgende produksjon av tabletter. Det mest oppsiktsvekkende eksempelet er beslag av 1,7 kg ren fenazepam (Nord-Trøndelag) som alene ville ha utgjort over 1,5 millioner medisinske doser. Dette ene beslaget er således større enn samlet mengde benzodiazepiner som ble beslaglagt i rekordåret Som for BZD, er det også for dopingmidler beslaglagt markert mindre mengder med medisinske enheter, men en økende trafikk for innførsel av de rene virkestoffene. Antall beslag med dopingmidler, både androgen-anabole steroider og andre stoffer, er påfallende konstant slik det har vært i flere år også når det måles mot alle andre stoffer. Tabellen viser de stoffmengdene som er beslaglagt i perioden Cannabis Amfetamin/metamfetamin Heroin 52,1 129,1 36,4 93,0 8,0 55,2 Benzodiazepin ,7 Smertestillende Dopingmidler Kokain 31,4 38, , ,8 Ecstasy Psilocybesopper 1,0 5,1 1,2 0,85 1,4 0,45 Khat * LSD GHB 12,4 4,3 12,3 31,3 58,6 36,5 * Ufullstendige data, jf. eget avsnitt for khat. Ut fra mengdemessige påtalekriterier har en funnet 38 beslag som fyller kravene for 162 tredje ledd både i 2007 og i Disse sakene gjelder dermed grov narkotikakriminalitet, og fordeler seg i henhold til tabellen under. I 2008 fordelte disse sakene seg på 22 første halvår og 16 annet halvår. 12

13 Mengde Omfang og brukspotensial for stoffer som er blitt beslaglagt, kan illustreres på følgende måte: 1732 kg cannabis utgjør 1,73 3,4 millioner rusdoser 55 kg heroin utgjør om lag injeksjonsdoser Samlet mengde benzodiazepiner (tabletter og renstoff) utgjør om lag 1,6 millioner rusdoser 440 kg amfetamin, metamfetamin og kokain utgjør anslagsvis 1,8 millioner rusdoser Cannabis 44,5 % Amfetamin/metamfetamin 21,7 % Benzodiazepiner 14,6 % Heroin 4,8 % Smertestillende 3,9 % Dopingmidler 2,9 % Ecstasy 1,3 % Kokain 3,6 % Andre rusmidler 1,0 % Khat 0,8 % Psilocybinsopper 0,2 % GHB 0,5 % LSD 0,1 % Samlet antall narkotikabeslag Antall 3. leddsaker 2007 og 2008 Stofftype Antall 3. leddsaker Amfetamin/metamf. 28 (beslag over 3 kilo) 14 Kokain 6 (beslag over 3 kilo) 4 Ecstasy 2 (beslag over tabl.) 0 Cannabis 1 (beslag over 80 kilo) 3 Heroin 1 (beslag over 0,75 kilo) 16 Benzodiazepiner 0 1 Sum Selv om antall 3.leddsaker er det samme i 2008 som året før, er det betydelige endringer fra stofftype til stofftype på ett år. 13

14 Heroin på nytt store mengder, men antall beslag noe tilbake De ble i 2007 beslaglagt kun 8,0 kg heroin, den minste mengden siden 1990 (ca 3,2 kg). Beslaglagt mengde er imidlertid ingen god pekepinn på spredning og det totale konsumet. På tross av små mengder, gikk antallet beslag av heroin i 2007 noe opp i forhold til de to foregående år. I 2008 derimot, ble det på nytt gjort en rekke middels store beslag av heroin, til sammen 55,2 kg, mens antall beslag var noe lavere enn året før. Av de 33 år hvor heroin er blitt beslaglagt i Norge, er det registrert 7 år hvor mengden har vært større. Når det gjelder antall beslag, er det store variasjoner mellom politidistriktene. Som i 2007, ble det også i 2008 beslaglagt heroin i 24 av landets 27 politidistrikter, og i 9 av politidistriktene ble det gjort flere beslag enn i Heroin utgjorde i 2008 likevel kun 4,8 % av det totale antallet narkotikabeslag i Norge. Til sammenlikning var andelen i 1998 oppe i 20 %. Oslos andel av antall beslag er 38 %. I 2007 ble det i Østfold politidistrikt beslaglagt kun 0,06 kg heroin fordelt på 54 beslag. I 2008 derimot, kan Østfold på nytt rangeres til topps. De politidistrikter som har beslaglagt de største mengdene med heroin, er Østfold (31,26 kg), Oslo (16,45 kg), Romerike (4,84 kg), Rogaland (0,74 kg), Hordaland (0,73 kg) og Vestfold (0,49 kg). De åtte største beslagene fordeler seg slik: Gjennomsnittlig styrkeprosent på heroin : Politidistrikt Mengde Styrke Østfold g 33 % Oslo g % Østfold g 31 % Østfold g 37 % Østfold g 9 16 % Romerike g 51 % Østfold g % Oslo g % År Heroin % Det er imidlertid fortsatt store variasjoner fra beslag til beslag. Det påvises også både paracetamol og koffein samt andre rusgivende stoffer (benzodiazepiner) i relativt mange beslag Heroin antall beslag 150 Heroin beslaglagt mengde (i kg) , , I samsvar med de store variasjonene det vanligvis er med hensyn til beslaglagte mengder, ble det kun registrert en 3. leddsak i , , , , , , men 16 i Tabellen under gir et inntrykk for situasjonen de siste 5 år. År Antall 3. leddsaker , ,

15 Smertestillende, narkotikaklassifiserte medikamenter Totalt er det beslaglagt tabletter fordelt på 936 beslag. Både mengder og antall beslag går dermed noe tilbake. Det er i 2008 ikke foretatt noe spesielt stort beslag av disse legemidlene. Flere av sakene dreier seg om ulovlig innførsel av slike legemidler via internetthandel, men antallet tabletter i hvert beslag er relativt lite. Basert på antall beslag, er det nok et år buprenorfin (Temgesic, Subutex og Subuxone), som dominerer, men beslagene er gjennomgående små. Det er imidlertid kodeinholdige tabletter det er beslaglagt mest av. De politidistrikt som har beslaglagt flest tabletter og/eller flest beslag er: Politidistrikt Antall tabletter Antall beslag Sør-Trøndelag Oslo Rogaland Hordaland Agder Romerike Tabellen nedenfor viser prosentinnslaget disse legemidlene har i statistikken basert på antall beslag, samt de samlete mengder med tabletter som er blitt beslaglagt i 2007 og i Selv om metadon i dag benyttes medisinsk i stor skala (flere enn pasienter vinteren), har metadon likevel ikke noen stor plass i beslagbildet. Preparat Stoff % av antall beslag i 2007 % av antall beslag i 2008 Antall tabletter 2007 Antall tabletter 2008 Temgesic,Subutex Buprenorfin Ca. 45,2 % 45,7 % Paralgin forte, m.fl. Kodein Ca. 26,9 % 23,4 % Dolcontin, m.fl. Morfin Ca. 17,1 % 20,6 % Metadon Metadon Ca. 7,8 % 6,8 % Ketorax, Fentanyl Andre Ca. 3,0 % 3,4 %

16 Kokain Fortsatt store mengder, men nedgang for antall beslag I 2008 ble det beslaglagt 76,8 kg kokain fordelt på 854 beslag. Nedgangen må ses i lys av den generelle nedgang i innsendte narkotikasaker, og er ingen indikasjon på nedgang i bruk av kokain. Som i 2007, er kokain er beslaglagt i 26 av landets 27 politidistrikter, men det er relativt store endringer fra distrikt til distrikt. I Oslo er nedgangen i antall beslag på 17 %, mens det for Bergen er registrert en økning på 63 %. Basert på antall beslag av kokain og relativ fordeling de siste 12 årene, kan følgende tabell settes opp i prosent for Oslo, Hordaland og resten av landet: Politidistrikt Oslo 62 % 52 % 42% 37 % 44 % 46 % 43 % 41 % 37 % 38 % 36 % 32 % Hordaland 1,8 % 2 % 2,4 % 3,4 % 3,2 % 5,7 % 4,2 % 5,3 % 4,8 % 2,6 % 2,6 % 5,1 % Resten av Norge 36,2 % 46 % 55,6 % 59,6 % 52,8 % 48,3 % 52,8 % 53,7 % 58,2 % 59,4 % 61,4 % 62,9 % Som tabellen ovenfor viser, har Oslos andel av kokainbeslagene blitt redusert fra 62 % til 32 %, mens resten av landet, øker sin andel. Tabellen viser også at fordelingen mellom politidistriktene kan være svært skjev som Hordaland politidistrikt kan være et eksempel på med påfallende få beslag de fleste år. Kripos har ingen fast rutine for å skille mellom kokainklorid og kokainbase («crack»). Som i 2007, er det også i 2008 likevel avdekket et beslag av kokainbase i Vestfold på 77 g kokainbase-holdig stoffblanding (89 %). Kokainbase er en form av kokain som normalt røykes, mens kokainklorid injiseres eller sniffes. Som rapportert i flere år, har innholdet av kokain i beslagene gått jevnt nedover, fra over 70 % for mer enn 10 år siden til 37 % i Men spredningen av det kvantitative innholdet er stort. Også i 2008 er det beslaglagt kokainklorid med høy renhet. Fortsatt påvises fenacetin som tilsetningsstoff. De største enkeltbeslag fordeler seg slik: Politidistrikt Mengde Styrkegrad Hedmark 13,0 kg 38 % Østfold 8,92 kg 42 % Østfold 3,99 kg % Østfold 3,27 kg 38 % Østfold 2,07 kg 25 % Oslo 1,72 kg 35 % Romerike 1,20 kg 33 % Romerike 1,14 kg 39 % De politidistrikt som har beslaglagt størst mengde kokain, er Østfold (27,8 kg), Oslo (17,4 kg) Hedmark (13,1 kg), Romerike (11,3 kg), Vestfold (3,4 kg) og Nord-Trøndelag (1,0 kg) Kokain antall beslag Kokain beslaglagt mengde (i kg) 177,0 95, , , , , , , ,

17 Cannabis middels mengder og betydelig økning av antall beslag Etter at det i 2007 ble registrert en nedgang både med hensyn til mengde og antall beslag av cannabis, så økte begge disse parametrene betydelig i Først og fremst fordi beslagfrekvens for hasjisj økte sterkt. På årsbasis er både mengder og antall beslag av cannabis samlet i grove trekk det samme slik det har vært de siste 5 år. 18 politidistrikt har gjort flere beslag av cannabis enn året før. For Oslo politidistrikt hvor er det er registrert en samlet saksnedgang på 9,3 %, er beslagfrekvensen for cannabis opprettholdt. Oslos andel av antall beslag er 21 %. Den beslaglagte mengden cannabis på kg fordeler seg på om lag kg hasjisj (71,2 %), 151 kg marihuana (8,7 %), 347 kg cannabisplanter (20 %) og 0,011 kg cannabisekstrakt. Ett beslag av hasjisj på 401 kg dominerer i År Distrikt Mengde Produkt 1995 Rogaland kg Marihuana (ikke tiltenkt Norge) 1995 Oslo kg Marihuana 1995 Oslo kg Marihuana 1998 Agder 963 kg Hasjisj 2008 Oslo 401 kg Hasjisj Antallet cannabisbeslag er på 10591, og fordeler seg om lag slik: 82 % hasjisj, 16 %, marihuana og 2 % cannabisplanter. Innslaget med hasjisj på markedet er således på vei tilbake fra 73 % til et nivå som før 2007 med henimot 90 %. Også første halvår 2008 ble det avdekket mange, til dels store cannabisplantasjer. Beslag ved cannabisplantasjer fordelt på 1. og 2. halvår halvår halvår 2008 Mengde 324,5 kg 22,5 kg Antall beslag Cannabis antall beslag Cannabis beslaglagt mengde (i kg)

18 De tretten største enkeltbeslagene av cannabis som er foretatt i 2008 er: Politidistrikt Mengde Produkt Oslo 400,9 kg Hasjisj Hedmark 145,4 kg Hasjisj Oslo 121 kg Hasjisj Oslo 39,1 kg Hasjisj Hedmark 38,4 kg Marihuana Follo 26,7 kg Cannabisplanter Oslo 25,6 kg Hasjisj Gudbrandsdal 22,5 kg Cannabisplanter. Hedmark 21,4 kg Cannabisplanter Follo 21,3 kg Hasjisj Søndre Buskerud 21,2 kg Cannabisplanter Oslo 19,7 kg Hasjisj Romerike 14,9 kg Cannabisplanter I forbindelse med iretteføringen av de til dels store cannabisplantasjene ble det fokusert på innholdet av THC. I alt ble det utført ca. 150 kvantitative bestemmelser av THC, både for hele planter og for isolerte toppskudd. I hele planter ble det vanligvis påvist 3 7 % THC, og i isolerte toppskudd vanligvis %. I ett tilfelle er det blitt beslaglagt ca. 4 kg isolerte toppskudd med et innhold på 22 % THC, dvs. ca. 3 ganger høyere innhold enn for tradisjonell hasjisj. Dette er en erfaring som er etter hvert er blitt velkjent, ikke bare i Nederland, men mer eller mindre i det øvrige Europa. For hasjisj derimot, som dominerer det norske markedet, er den gjennomsnittlige THC-styrken på rundt 7 % slik det har vært i mange år. Det skal imidlertid understrekes at det er store variasjoner i måleresultatene. Legger en til grunn det høye antall med hasjisjbeslag her i landet, er det derfor belegg for å hevde at THC-innholdet i alle typer cannabisbeslag i gjennomsnitt ikke har endret seg vesentlig. På årsbasis og i en historisk ramme, ser beslagtabellen for cannabisplanter slik ut: År Mengde planter 27 kg 28 kg 27 kg 18 kg 16 kg 22 kg 131 kg 15 kg 52 kg 119 kg 347kg Antall beslag De politidistrikter som har beslaglagt de største mengdene med cannabisprodukter er: Oslo (801 kg), Hedmark (209 kg), Follo (97 kg), Østfold (96 kg), Søndre Buskerud (77 kg), Vestfold (69 kg) og Hordaland (62 kg). 18

19 Amfetamin/metamfetamin færre beslag, men fortsatt store mengder Både de beslaglagte mengdene og antall beslag holder seg svært høyt også i Bare to år før er det blitt beslaglagt større mengder av disse to stoffene, og antall beslag er henimot 5200 også i Til sammen er det beslaglagt 363,1 kg, fordelt på om lag 260 kg amfetamin og 103,1 kg metamfetamin. 268,2 kg ble beslaglagt første halvår, og 94,9 kg annet halvår. Det største amfetaminbeslaget noen gang her i landet ble gjort i 2008 på hele 112,3 kg, og passerte den tidligere rekorden fra 1998 (98,3 kg). Basert på antall beslag og verifiserte analyser, øker innslaget med metamfetamin i forhold til amfetamin nok et år, slik det framkommer i tabellen. År % Met 1,8 % 6,2 % 10,8 % 15,4 % 21,1 % 22,0 % 26,0 % 26,1 % 34,4 % 43,6 % Også i 2008 har alle politidistrikter gjort beslag av både amfetamin og metamfetamin, og 8 distrikter har gjort flere beslag enn i Disse er Follo, Vestoppland, Agder, Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms pd. Oslos andel av antall beslag er 17,5 %. De politidistrikter som er registrert med de største mengdene amfetamin og metamfetamin er Oslo (135,6 kg), Østfold (47,8 kg), (Agder 44,3 kg), Søndre Buskerud (6,3 kg), Rogaland (3,7 kg) og Hordaland (3,1 kg). De største enkeltbeslag med amfetamin eller metamfetamin er som følger: Politidistrikt Vekt Stoff styrkegrad Oslo 112,30 kg Amfetamin % Agder 25,00 kg Amfetamin % Østfold 23,27 kg Amfetamin 28 % Oslo 20,82 kg Metamfetamin 44 % Østfold 19,99 kg Metamfetamin 49 % Agder 14,79 kg Amfetamin 39 % Oslo 9,50 kg Amfetamin 23 % Østfold 8,34 kg Amfetamin % Østfold 7,80 kg Amfetamin % Rogaland 4,99 kg Metamfetamin 40 % Nordmøre og Romsdal 4,93 kg Metamfetamin % Østfold 3,97 kg Amfetamin % Vestoppland 3,39 kg Metamfetamin 31 % Også i 2008 er det gjort beslag av amfetaminholdige tabletter, men innslaget er marginalt forhold til pulverstoffene. Av illegalt produserte tabletter forsynt med logo som for ecstasy, er det beslaglagt 626 tabletter fordelt på 7 beslag. Når det gjelder beslag av amfetaminholdige tabletter produsert for medisinske formål, er våre data noe usikre, men det kan dreie seg om over 500 tabletter fordelt på inntil 13 beslag. Gjennomsnittlig styrkegrad i 2008 er estimert til om lag 34 % for amfetamin og 39 % for metamfetamin. Dette er noe lavere enn det som er registrert de siste årene. 19

20 Beslag av metylfenidatholdige tabletter (som f.eks. Ritalin og Concerta): Antall tabletter Antall beslag Den økende beslagfrekvensen kan forklares med den økende medisinske bruken av metylfenidat. En ser ikke bort fra at den økende beslagfrekvensen kan forklares med den økende bruken av metylfenidat medisinsk Amfetamin/Metamfetamin antall beslag Amfetamin og metamfetamin beslaglagt mengde (i kg) LSD LSD har neppe noen gang hatt noen stor utbredelse i Norge, og det ser heller ikke ut til at det har fått noen økende utbredelse de siste årene heller. Siden LSD-preparatene er lett å skjule, skal en imidlertid ikke se bort i fra at beslagstatistikken ikke gir noe godt speilbilde av den reelle situasjonen. Oversikt over beslaglagt LSD de siste 12 år: År Doser Beslag