Narkotikastatistikk 2007

Transkript

1 Narkotikastatistikk 2007

2 Om statistikken Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater. Det er flere forhold som må vektlegges for å beskrive narkotikautviklingen. Derfor diskuteres det i hvilken grad beslagsstatistikk er et godt verktøy ved en slik vurdering. Store beslag er ofte et resultat av en noe lengre etterretnings- og etterforskningsinnsats. Antall beslag må også sees i sammenheng med innsatsen og prioriteringer i relasjon til brukermiljøene. Kripos er likevel av den oppfatning at større endringer i tallmaterialet for enkelte stoffer gir uttrykk for en reell endring i tilførsel og misbruk. Datagrunnlag Den årlige rapporten fra Kripos om status og utviklingstrekk i narkotikatrafikken, er en nasjonal statistikk som også inkluderer alle beslag fra tollvesenet, fengslene og forsvaret. I rapporten brukes alltid to variable beslaglagte mengder og antall beslag. Datagrunnlaget er basert på verifiserte analyseresultater til bruk i ordinære straffesaker, samt opplysninger fra politidistriktene når narkotikasakene er avgjorte lokalt med forelegg (destruksjonssaker). Definisjoner Ved Kripos benyttes følgende definisjoner: Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelser og antall rekvisisjoner. Beslag: I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted. Mengde: For doping- og legemidler oppgis mengden i antall medisinske doser (for eksempel tabletter), mens det for ecstasy og LSD oppgis i antall rusdoser (vanligvis tabletter). For andre stofftyper er mengden angitt i gram eller kilo. Feilkilder Tallmaterialet inkluderer en lang rekke beslag som ikke er underlagt verifiserte analyser. Disse beslagene dreier seg om over foreleggs- og destruksjonssaker, samt beslag hvor det ikke foreligger ferdigstilte analyserapporter ved utarbeidelsen av narkotikastatistikken. For disse kategoriene er det vanligvis gitt relevante opplysninger om hva beslagene mest sannsynlig kan være. Feilkildene anses ikke å rokke vesentlig ved hovedtrekkene i fremstillingen, men en del av disse småbeslagene kan erfaringsvis skjule andre stofftyper enn det som er gitt i forklaring.

3 Hovedtrekk ved narkotikastatistikken 2007 Mange og store beslag av stimulerende stoffer I 2007 ble det registrert narkotikasaker og narkotikabeslag. Det totale antallet saker og narkotikabeslag gikk dermed noe tilbake sammenliknet med 2006, men det er store innbyrdes forskjeller mellom de ulike stofftypene. For første gang er det registrert flere narkotikasaker som er avgjort med forelegg enn ordinære straffesaker. Av totalt narkotikasaker ble saker analysert, mens var rene foreleggssaker (destruksjonssaker). Det kan se ut som at riksadvokatens foreleggsdirektiv av juli 2006 etter hvert har fått effekt. Trolig vil 2/3 av narkotikasakene i nær framtid bli avgjort med forelegg uten videre laboratorietesting. Det har aldri blitt beslaglagt større mengder av amfetamin, metamfetamin og khat i Norge. Totalt er det beslaglagt 556,7 kg amfetamin og metamfetamin. Dette er en mengde som vekker oppsikt både i nordisk og europeisk målestokk. Det er også beslaglagt drøyt 7,7 tonn khat, noe som også er rekordmengder. Det er dessuten beslaglagt 95 kg kokain fordelt på 886 beslag. Både den beslaglagte mengden og antallet beslag indikerer at bruk og utbredelse av kokain er stigende. Det er også gjort store beslag av ecstasy ( tabletter) og benzodiazepiner ( tabletter), mens det er beslaglagt beskjedne mengder cannabis (842 kg) og doping ( enheter). Den beslaglagte mengden heroin (8,1 kg) er så liten at man må helt tilbake til 1990 for å finne lavere beslagsmengde.

4 Ut i fra mengdemessige påtalekriterier har en funnet 38 beslag som fyller kravene for 162 tredje ledd. Disse sakene gjelder dermed grov narkotikakriminalitet, og fordeler seg i henhold til tabellen under: Stofftype Amfetamin og metamfetamin Kokain Ecstasy Cannabis Heroin Antall 3. leddsaker 28 beslag over 3 kg 6 beslag over 3 kg 2 beslag over tabletter 1 beslag over 80 kg 1 beslag over 0,75 kg Mengde Omfang og brukerpotensial kan illustreres på følgende måte: 842 kg cannabis utgjør 0,8 1,6 millioner rusdoser 8,1 kg heroin utgjør om lag injeksjonsdoser drøyt tabletter med benzodiazepiner utgjør om lag rusdoser 556 kg amfetamin og metamfetamin utgjør anslagsvis 2,0 4,5 millioner rusdoser 95 kg kokain utgjør om lag rusdoser Sektordiagrammet under illustrerer markedsandelen til hvert enkelt stoff basert på antall beslag.

5 Tabellen under viser utviklingen i antallet beslag for de ulike stofftypene i perioden Stofftype Prosentvis endring fra 2006 Cannabis % Amfetamin og metamfetamin % Heroin % Benzodiazepiner % Smertestillende % Doping % Kokain % Ecstasy % Khat % LSD % GHB % Andre rusmidler % Sum beslag %

6 Heroin små mengder, men økning i antall beslag Det ble kun beslaglagt 8,1 kg heroin i Ikke siden 1990 (ca 3,2 kg) er det beslaglagt så lite heroin i løpet av et år. Beslaglagt mengde er imidlertid ingen god pekepinn på det totale konsumet. På tross av små mengder, går antallet beslag av heroin noe opp i forhold til de to foregående år. Kripos har derfor ingen grunn til å tro at tilgjengeligheten på heroin er redusert i forhold til tidligere år. Når det gjelder antall beslag, er det store variasjoner mellom politidistriktene. Det ble i fjor beslaglagt heroin i 24 av landets 27 politidistrikter, og i 14 av politidistriktene ble det gjort flere beslag enn i Heroin utgjorde i 2007 kun 4,9 % av det totale antallet narkotikabeslag i Norge. Til sammenlikning var andelen i 1998 oppe i 20 %. Det mest oppsiktsvekkende i 2007, er de små mengdene som er beslaglagt. Verken politiet eller tolletaten har avdekket store beslag i De politidistrikter som har beslaglagt de største mengdene med heroin, er Oslo (2,78 kg), Romerike (2,27 kg), Hordaland (1,29 kg) og Rogaland (0,31 kg). De fem største beslagene fordeler seg slik: Politidistrikt Mengde Styrke Romerike 809 gram 42 % Hordaland 641 gram % Romerike 504 gram 19 % Oslo 417 gram 19 % Oslo 253 gram 23 % Den gjennomsnittelige styrkeprosenten på heroin har gått fra 26 % til 36 % på to år, men det er store variasjoner fra beslag til beslag. Det påvises også både paracetamol og koffein samt andre rusgivende stoffer (benzodiazepiner) i svært mange beslag.

7 I samsvar med de små mengdene som er beslaglagt, er det således kun registrert en 3. leddsak i Tabellen under gir et inntrykk av utv iklingen siste 4 år. År Antall 3. leddsaker Som nevnt innledningsvis, er det ingen grunn til å tro at tilgjengeligheten på heroin er redusert. Det kan derfor se noe eiendommelig ut at den beslaglagte mengden heroin i 2007 er så beskjeden. Beslagsdata gir grunnlag for tre spørsmål som står ubesvart her: er tilførselen av heroin til Norge redusert? er den jevne bruk av heroin basert på tidligere innførte deponier? foregår innførselen av heroin via helt nye ruter og/eller ved hjelp av nye teknikker?

8 Cannabis moderate mengder og nedgang i antall beslag Til tross for utstrakt bruk av cannabis i Norge, er verken beslaglagte mengder store eller antall beslag høye i Fra 2006 til 2007 er mengden cannabis nesten halvert og antall beslag redusert med over 11 %. Kripos tror dette har sammenheng med avdekkingen av omfattende og organisert innførsel av hasjisj fra Nord-Afrika i Det er særlig i de store byene at tilbakegangen i antall beslag og beslaglagt mengde gjør seg gjeldende. Selv om tilbakegangen på landsbasis er relativt stor, er det allikevel ni politidistrikt som har gjort flere beslag enn i Den beslaglagte mengden cannabis på 853 kg fordeler seg på om lag 678 kg hasjisj (79,5 %), 56 kg marihuana (6,5 %), 119 kg cannabisplanter (14 %) og 0,011 kg cannabisekstrakt. Det totale antallet cannabisbeslag er på 9 964, og fordeler seg slik: 80,5 % hasjisj, 17,5 %, marihuana og ca. 2 % cannabisplanter. For hasjisj er beslagsdata så lave at en må tilbake til år 2000 for å finne sammenlignbare tall. Tilbakegangen i antallet beslag av hasjisj er på hele 17,3 %, mens det derimot er en økning på 29 % for marihuana og cannabisplanter. Et påfallende trekk i 2007 er således at innslaget med marihuana og cannabisplanter har økt både med hensyn til mengde og til antall beslag i forhold til hasjisj. Når det gjelder dyrking av cannabisplanter, ser dette på nytt ut til å ha fått stigende interesse, jf. tabellen nedenfor over mengder og antall beslag de siste 10 årene. År Mengde planter 27 kg 28 kg 27 kg 18 kg 16 kg 22 kg 131 kg 15 kg 52 kg 119 kg Antall beslag De politidistrikter som har beslaglagt de største mengdene med cannabisprodukter er: Oslo (211 kg), Hedmark (178 kg), Østfold (156 kg), Rogaland (33 kg), Asker og Bærum (32 kg) og Midtre Hålogaland (27,7 kg). De største enkeltbeslagene av hasjisj som er foretatt ser slik ut: Politidistrikt Hedmark Østfold Østfold Oslo Oslo Midtre Hålogaland Asker og Bærum Østfold Oslo Oslo Mengde hasjisj 169 kg 69 kg 31 kg 30 kg 30 kg 20 kg 18 kg 16 kg 11 kg 10 kg

9 De største enkeltbeslag med cannabisplanter i 2007, er som følger: Politidistrikt Østfold Søndre Buskerud Oslo Østfold Asker og Bærum Mengde planter 31,17 kg 20,75 kg 18,26 kg 17,75 kg 11,75 kg Sett i en historisk sammenheng, er dette langt fra noe rekordbeslag. Likevel kan det noteres at vektmessig utgjør marihuana og cannabisplanter 19 % av samlet mengde cannabis som er beslaglagt i Det er en større andel enn noe år tidligere. I 2007 er det gjort svært få bestemmelser av beslag fra 2006 og Men ut fra de analyser som er foretatt av cannabisprodukter de siste år, er det bare for en del dyrkingssaker at toppskudd fra cannabisplanter har hatt høye, og til dels uvanlig høye verdier av THC. Dette er en erfaring som er velkjent i Nederland, men i mindre grad i det øvrige Europa. For hasjisj derimot, som dominerer både det europeiske og norske markedet, er den gjennomsnittlige THCstyrken på rundt 7 % slik det har vært i mange år. Det skal imidlertid understrekes at det er store variasjoner i måleresultatene. Legger en til grunn det høye antall med hasjisjbeslag her i landet, er det derfor ikke belegg for å hevde at THC-innholdet i alle typer cannabisbeslag i gjennomsnitt har endret seg vesentlig.

10 Amfetamin/metamfetamin Rekordmengder og økende utbredelse Det er beslaglagt rekordstore mengder amfetamin og metamfetamin i 2007, og det er bare i 2006 at det har vært gjort flere beslag enn i Til sammen er det beslaglagt hele 556 kg fordelt på beslag. Siden på langt nær alle beslagene er blitt analysert, har en ikke sikre data som viser fordelingen mellom amfetamin og metamfetamin. Foreløpige tall viser at det samlede beslaget fordeler seg på om lag 402 kg amfetamin og 154 kg metamfetamin. For begge stoffene er dette større mengder enn noe år før. Basert på antall beslag, øker innslaget med metamfetamin i forhold til amfetamin betydelig. Basert på verifiserte analysedata for amfetamin og metamfetamin, kan følgende tabell settes opp over innslaget av metamfetamin i %: År % Met 1,4 % 1,3 % 1,8 % 6,2 % 10,8 % 15,4 % 21,1 % 22,0 % 26,0 % 35,3 % Alle politidistrikter har gjort beslag av både amfetamin og metamfetamin, men bare 6 distrikter har gjort flere beslag enn i Disse er Østfold, Asker og Bærum, Vestfold, Telemark, Rogaland og Hordaland. De politidistrikter som er registrert med de største mengdene amfetamin og metamfetamin er: Østfold (247 kg), Oslo (140 kg), Asker og Bærum (59 kg), Vestfold (45 kg), (Agder 27 kg) og Rogaland (19 kg). De største enkeltbeslag med amfetamin eller metamfetamin er som følger: Politidistrikt Vekt Stoff styrkegrad Østfold 52,80 kg Amfetamin 29 % Asker og Bærum 48,98 kg Amfetamin % Oslo 48,57 kg Amfetamin % Østfold 42,67 kg Metamfetamin - Vestfold 29,56 kg Amfetamin 11 % Østfold 18,90 kg Formentlig amfetamin - Agder 16,76 kg Amfetamin 49 % Østfold 14,61 kg Metamfetamin 64 % Oslo 14,13 kg Amfetamin 7 % Østfold 9,79 kg Formentlig Amfetamin 37 % Også i 2007 er det gjort beslag av amfetaminholdige tabletter, men i forhold til pulverstoffene er innslaget marginalt og mindre enn de siste årene. Av amfetaminholdige tabletter produsert for medisinsk formål, er det beslaglagt 166 tabletter fordelt på 15 beslag. Av illegalt produserte tabletter forsynt med logo som for ecstasy, er det beslaglagt 58 fordelt på 7 beslag.

11 Gjennomsnittlig styrkegrad i 2007 er estimert til om lag 38 % for amfetamin og 44 % for metamfetamin. Dette er noe lavere enn det som er registrert de siste årene. Når det gjelder beslag av metylfenidatholdige tabletter, som for eksempel Ritalin og Concerta, ser beslagtabellen slik ut: Antall tabletter Antall beslag En ser ikke bort fra at den økende beslagfrekvensen kan forklares med den økende bruken av metylfenidat medisinsk.

12 Ecstasy Store mengder, men ingen endringer i antallet beslag Det er beslaglagt ov er tabletter fordelt på 407 b eslag. Bare i 2002 og 2003 ble det beslaglagt større mengder ecstasy enn i Antallet beslag derimot holder seg på forbausende stabilt nivå. Som Kripos har be skrevet tidl igere år, kan det se ut til at den ulovlige trafikken med ecstasy kulminerte ved årtusenskiftet. Men som beslagstallene viser, er ecstasy på ingen borte fra markedet. Beslagfrekvensen indikerer imidlertid at ecstasy neppe har noen større markedsandel enn det denne stoffklassen har hatt de siste årene. Det høye antall tabletter som er beslaglagt forklares ved to store beslag. I historisk sammenheng kan disse rangeres som det nest største og det femte største beslag noen gang. Dessuten er det beslaglagt 173 g MDMA-holdig pulver. Dette kan tilsvare henimot 600 tabletter. Oslo politidistrikts andel av antallet beslag er 18,4 %. Innenfor ecstasybegrepet skjuler det seg flere kjemiske forbindelser. Siden 1987, det første året ecstasy ble beslaglagt her i landet, er det MDMA som har dominert i markedet. Det er ikke påvist andre stoffer enn MDMA i beslagene fra De politidistrikter som har beslaglagt flest tabletter, er Asker og Bærum ( tabletter), Østfold ( tabletter), Oslo ( tabletter), Nordmøre (4 730 tabletter) og Romerike (1 664 tabletter).

13 Tabellen under viser de største enkeltbeslagene av ecstasy som er foretatt i 2007 og mengden virkestoff i tablettene. Politidistrikt Antall tabletter Virkestoff mg per tablett Asker og Bærum MDMA 89 mg Østfold MDMA mg Oslo MDMA mg Oslo MDMA mg Romerike 948 MDMA mg Bortsett fra 7 mindre beslag av amfetaminholdige tabletter forsynt med ecstasylogo, er det i 2007 ikke blitt påvist andre hallusinogene, syntetiske stoffer som ofte blir omtalt sammen med ecstasy. Imidlertid er det beslaglagt 0,86 g 2C-B-holdig pulver fordelt på fire beslag, samt én påvisning av MDEA i kombinasjon med MDMA. Verken MDA, MBDB, PCP, DOB, 2C-T-2, 2C-T-7, 4-MTA, DMT, PMA eller PMMA, som alle er blitt identifisert tidligere, er registrert i noe beslag i Derimot er det nok et år påvist ketamin (4,6 gram) fordelt på to beslag. Dette stoffet, som inngår i det norskregistrerte legemiddelet Ketalar, er imidlertid ikke inntatt på narkotikalisten. Stoffet er under overvåkning internasjonalt, og kan ved misbruk ha hallusinogen effekt.

14 Benzodiazepiner (BZD) Relativt store mengder og noe nedgang i antallet beslag Over beslaglagte tabletter fordelt på beslag, viser at denne legemiddelklassen på ingen måte er borte fra misbrukermarkedet, selv om antallet beslag er halvert i forhold til toppåret I perioden var det først og fremst Rohypnol som dominerte denne stoffgruppen med over beslag, mens t allet 5 år senere er redusert til om lag 800 beslag. Basert på beslagfrekvens, føyer BZD-stoffene seg nok et år inn på tredje plass etter cannabis og amfetamin/metamfetamin. Alle politidistriktene har foretatt beslag av disse legemidlene i 2007 Basert på parameteren antall beslag er det imidlertid diazepam som øker sin markedsandel på bekostning av flunitrazepam. Her skal det skytes inn at Rohypnol og Flunipam ble omgjort fra B til A-preparater fra 1. januar 2003, og at Rohypnol ble avregistrert som legemiddel i Norge 1. august Alle Rohypnolbeslagene har således sin forklaring i illegal innførsel. Også i 2007 utgjorde Rohypnol en anselig mengde. Av totalt tabletter utgjorde Rohypnol av forskjellige varianter fordelt på rundt 800 beslag. Når det gjelder antall tabletter som er beslaglagt, er det flunitrazepamholdige tabletter som dominerer. Det største beslaget i 2007 var en forfalskning av Rohypnol 2 mg hvor mengden flunitrazepam ble bestemt til 1,7 mg pr. tablett. For Flunipam, som fortsatt er registrert som lovlig legemiddel i Norge, kan følgende beslagstabell settes opp: Antall tabletter Antall beslag Det kan se ut til at den fallende beslagfrekvens for Flunipam kan ha sammenheng med strengere forskrivningsregler. Tabellen under illustrerer hvilket innslag det enkelte BZD har på markedet basert på beslagfrekvens. Stoff Eksempel på legemiddel Del av beslagsantallet i 2002 Del av beslagsantallet i 2005 Del av beslagsantallet 2007 Diazepam Valium, Stesolid 16,4 % 28,5 % 40,2 % Flunitrazepam Rohypnol, 71,4 % 28,2 % 21,2 % Flunipam Clonazepam Rivotril 4,0 % 13,6 % 14,7 % Oxazepam Sobril 4,3 % 9,9 % 9,3 % Nitrazepam Apodorm, 2,0 % 9,3 % 7,2 % Mogadon Aprazolam Xanor 1,3 % 8,3 % 6,4 % Andre 0,6 % 2,2 % 1,0 %

15 De politidistrikter som beslaglegger flest tabletter av benzodiazepiner, er Romerike ( ), Oslo ( ), Hordaland (75 300), Vestfold (47 800), Asker og Bærum (37 500) og Østfold (29 300). Disse 6 distriktene har således beslaglagt rundt 87 % av den samlede mengden benzodiazepiner i De største enkeltbeslag av benzodiazepiner er som følger: Politidistrikt Antall tabletter Virkestoff Mengde virkestoff Romerike Flunitrazepam 1,7 mg * Oslo Flunitrazepam 2 mg * Oslo Flunitrazepam 2 mg * Vestfold Nitrazepam 9 mg * Hordaland Bromazepam m.fl. 6 mg, m.v. * Beslagene er forfalskninger av Rohypnol 1 mg. Andre BZD-stoffer Andre benzodiazepiner som kan nevnes er fenazepam, et benzodiazepin fra Russland som ikke benyttes medisinsk i Norge. Selv om dette legemiddelet aldri har noe stort innpass her i landet, har det likevel fått stor oppmerksomhet. Stoffet ble første gang beslaglagt i 1993, da det ble foretatt et mindre beslag i Finnmark. Deretter ble det ikke foretatt beslag av dette stoffet før i De siste årene ser det ut til at spredningen av dette stoffet er på retur. De to største beslagene i 2007 ble gjort i Salten politidistrikt med henholdsvis 990 og 474 tabletter. År Antall beslag Antall tabletter Antall politidistrikt

16 Kokain Store mengder og rekordmange beslag Det foretatt 886 beslag av kokain i Dette er det høyeste antallet beslag av kokain som noen gang er gjort i Norge. Med unntak av årene 1998 og 2005, hvor det ble beslaglagt meget store mengder kokain som ikke var tiltenkt det norske markedet, er 2007 et rekordår også med hensyn til beslaglagt mengde. I nordisk målestokk rager 95,8 kg høyt. Selv om det totale antallet beslag a v narkotika sank med 8 % i 2007, steg ant allet beslag av kokain med 22 %. Kokain er bes laglagt i 26 av landets 27 politidistrikter, og 16 av politidistriktene har gjort flere beslag enn året før. I en mer historisk referanseramme, viser våre data at innslaget av kokainbe slag i forhold til alle and re stoffer har økt fra 0,5 til hen imot 4 % på 10 år. På bakgrunn av dette, er det etter politiets vurdering grunnlag for å hevde at kokain på lik linje med amfetamin og metamfetamin spres og brukes mer enn noen gang tidligere. Basert på antall beslag av kokain og relativ fordeling de siste 11 årene, kan følgende tabell settes opp i prosent for Oslo, Hordaland og resten av landet: Politidistrikt Oslo Hordaland 1,8 2 2,4 3,4 3,2 5,7 4,2 5,3 4,8 2,6 2,6 Resten av Norge 36, ,6 59,6 52,8 48,3 52,8 53,7 58,2 59,4 61,4 Som tabellen viser, har Oslos andel av kokainbeslagene blitt redusert fra 62 % til 36 % de siste 11 årene, mens resten av landet, naturlig nok, øker sin andel. Tabellen viser også at fordelingen mellom politidistriktene kan være svært sk jev som Hordaland kan være et eksempel på med påfallende få beslag i flere år. Spø rsmålet blir om dette gjenspeiler i hvilke regioner kok ain misbrukes mest og minst. Kripos har ingen fast rutine for å skille mellom kokainklorid og kokainbase ( crack ). I 2007 er det likevel avdekket et beslag på 482 g kokainbaseholdig stoffblanding (33-37%) i Østfold. Kokainbase er en form av kokain som normalt røykes, mens kokainklorid injiseres eller sniffes. Det er også gjort ett beslag på 26 gram kokablader i Oslo. Som rapportert i flere år, har innholdet av kokain i beslagene gått jevnt nedover, fra over 70 % for 10 år siden til 38 % både i 2006 og Men spredningen av det kvantitative innholdet er stort. Også i 2007 er det beslaglagt kokainklorid med henimot 100 % renhet. Ofte ses fenacetin som tilsetningsstoff.

17 De politidistrikt som har beslaglagt størst mengde kokain, er Romerike (38,6 kg), Oslo (37,1 kg), Østfold (8,7 kg), Vestfold (4,3 kg), Nordre Buskerud (1,8 kg), Rogaland (1,4 kg) og Haugaland og Sunnhordland (1,11 kg). De største enkeltbeslag fordeler seg slik: Politidistrikt Mengde Styrkegrad Romerike 18,99 kg % Oslo 5,09 kg % Oslo 4,46 kg 32 % Oslo 3,90 kg % Romerike 3,45 kg 47 % Oslo 3,00 kg 16 % Romerike 2,00kg 38 % Romerike 2,00 kg 84 %

18 Andre stoffer Khat Den beslaglagte mengden med khat i 2007 er på kg fordelt på 376 beslag. Dette er langt større mengder og ett markert høyere antall beslag enn noe år før. Det er allikevel bare 13 politidistrikter som har gjort beslag av khat. Nok et år er det Romerike og Østfold politidistrikt som beslaglegger mest av dette stoffet, og som sammen med Oslo politidistrikt gjør de fleste beslagene. I alt er det registrert 7 beslag over 175 kg. Det er ikke registrert beslag av tørkete khatblader i Når det gjelder antallet beslag, er d ette som for alle andre stofftyper helt avhengig av aktiv kontroll i typiske brukermiljø. År Kg beslag Følgende politidistrikter utpeker seg i beslagsammenheng: Politidistrikt Mengde Antall beslag Romerike kg 155 Østfold kg 45 Oslo 660 kg 118 Rogaland 105 kg 5 Vestfold 64 kg 28 Smertestillende, narkotikaklassifiserte medikamenter Totalt er det beslaglagt tabletter fordelt på 994 beslag. Antallet beslag går dermed noe tilbake, mens beslaglagt mengde holder seg relativt stabilt sammenliknet med de siste årene. Flere av sakene dreier seg om ulovlig innførsel av slike legemidler via internetthandel, men antallet tabletter i hvert beslag er relativt lite. Basert på antall beslag, er det nok et år buprenorfin (Temgesic og Subutex), som dominerer, men beslagene er gjennomgående små. Det er imidlertid kodeinholdige tabletter det er beslaglagt mest av. De politidistrikt som har beslaglagt flest tabletter og/eller flest beslag er: Politidistrikt Antall tabletter Antall beslag Asker og Bærum Romerike Oslo Sør-Trøndelag Hordaland Rogaland

19 Preparat Stoff % av antall beslag Samlet antall tabletter Temgesic,Subutex Buprenorfin Ca. 45,2 % (449) tabletter Paralgin forte, m.fl. Kodein Ca. 26,9 % (267) tabletter Dolcontin, m.fl. Morfin Ca. 17,1 % (170) tabletter Metadon Metadon Ca. 7,8 % (77) 844 enheter Ketorax, Fentanyl Andre Ca. 3,0 % (29) tabletter Tabellen over viser innslaget disse legemidlene har i statistikken basert på antall beslag, samt de samlete mengder med tabletter som er blitt beslaglagt. Selv om metadon i dag benyttes medisinsk i stor skala (flere enn pasienter vinteren 2007/08), har metadon likevel ikke noen stor plass i beslagsbildet. GHB Det ble beslaglagt 36 liter GHB fordel t på 166 beslag i Beslagstallene for GHB er dermed små i forhold til andre etablerte rusm idler. Selv om man legger til beslag av industrikjemikaliene, GBL og 1,4-butandiol, stoffer som ikke er inntatt på narkotikalisten, anses tallene lave med til sammen 190 beslag, når en sammenligner med andre dempende stoffer. Stoff GHB GBL , BD Antallet beslag av GHB har imidlertid steget radikalt i 2007, og fra flere politidistrikter rapporteres det om større helseproblem ved bruk av GHB, særlig når det kombineres med andre dempende stoffer som alkohol. Beslagdata de siste tre år oppgitt som liter fordelt på antall beslag: GHB 3,5 liter 8,5 liter 18,2 liter 36,0 liter GBL 5,4 liter 0,9 liter 14,2 liter 30,4 liter 1,4-BD 45,3 liter 7,4 liter 18,1 liter - LSD LSD har neppe noen gang hatt noen stor utbredelse i Norge, og det ser heller ikke ut til at det har fått noen økende utbredelse i 2007, snarere tvert imot. Siden LSD-preparatene er lett å skjule, skal en imidlertid ikke se bort i fra at beslagsstatistikken ikke gir noe godt speilbilde av den reelle situasjonen. En tabellarisk oversikt over beslaglagt LSD de siste 14 år ser slik ut: År Doser beslag

20 Opium I 2007 er det beslaglagt 483 gram opiu m fordelt på 19 beslag. De fleste beslag anses å være typiske brukersaker med en gjennomsnittsvekt på 5 gram. I en mer historisk sammenheng kan beslagene settes opp i følgende tabell: År Mengde (gram) Antall beslag Psilocybinholdige sopper inkludert spiss fleinsopp Stoffet psilocybin har vært inntatt på narkotikalisten siden 1971, men det var først 15. april 2004 at alle sopparter med innhold av psilocybin ble straffbare. Det er i særlig grad cubafleinsopp og blånende flekkskivesopp Kripos har registrert i forbindelse med innførsel. Selv om disse rusgivende soppartene aldri har hatt noe stor andel i statistikken, mottar Kripos en del informasjon om at hallusinogene stoffer fortsatt har interesse som rusmiddel. Blant annet beslaglegger på tolletaten og politiet både dyrkingsmedium og soppsporer fra psilobinholdige soppart er. Tabellen under skiller mellom spiss fleinsopp og de øv rige artene i den grad artene er blitt bestemt. I tabellen er det tatt m ed antall gram fordelt på antall beslag. År Spiss 502/50 218/45 249/46 495/71 953/ /58 469/64 617/28 fleinsopp Andre arter 423/18 155/14 323/21 556/ /19 156/19 387/21 947/48 Det største beslag av spiss fleinsopp noen gang, om lag 400 gram, ble gjort i Gudbrandsdal i 2004, mens det største enkeltbeslag av andre arter, tampafleinsopp og cubafleinsopp i en mengde av gram, ble gjort på Romerike i 2004, en halv måned etter endri ngen i narkotikafors kriften. Andre hallusinogene stoffer To hallusinogene stoffer er blitt påvist i 2007 for første gang, men ingen av dem er oppført på narkotikalisten. Det ene stoffet er brom-benzodifuranyl-isopropylamin, ( bromo-dragonfly ). Dette stoffet har blitt beslaglagt både i Hedmark og i Bodø, men i svært beskjedne mengder på henholdsvis 1 gram/5 rusdoser og 0,6 mg/3 rusdoser. Det andre stoffet som er påvist er 3,4-metylendioksimetkatinon eller metylon, dette i form av 2,6 gram pulver Psykoaktive planter og plantedeler som heller ikke er klassifisert som narkotika blir jevnlig beslaglagt med hjemmel i at innførselen vanligvis ikke er tillatt. Trolig er mye av denne trafikken et resultat av informasjon og tilbud via Internet. I særli g grad har Kripos notert frø fra Argyreia nervosa ( Hawwai ian Baby Woodrose ), S alvia divino rum, Peganum har mal a, frø fra peyotekaktus og peyotekaktus med innhold av meskalin.

21 I 2005 dukket det opp tabletter med innhold av det syntetiske stoffet 1,(3-klorfenyl)piperazin, et hallusinogen som også kalles mccp. Stoffet, som ennå ikke er oppført på narkotikalisten, har verken industriell eller medisinsk anvendelse. Følgende beslagtabell kan settes opp for mccp: År Antall tabletter g ram ,18 gram Antall beslag Antall distrikt Det største enkeltbeslag ble gjort i Oslo i 2005 på tabletter sammen med 20 kg amfetamin. Spredningen av dette stoffet i 2007 har åpenbart skjedd på Sør- og Vestlandet. De største beslagene i 2007 er som følger: Politidistrikt Antall tabletter Romerike 484 Agder 442 Haugaland og Sunnhordland 296 Haugaland og Sunnhordland 56 Haugaland og Sunnhordland 26 Agder 18 Rogaland 16 Agder 10 Alle disse tablettbeslagene hadde utseende og lo go som for tradisjonelle ecstasytabletter. Doping Det vil alltid kunne reises spørsmål hvorvidt beslagsstatistikk gir et god t uttrykk for utviklingen av spredning og misbruk. Denne problemstillingen gjelder også for dopingmidler. Bruk av dopingmidler er ikke straffbart, og det kan tilsi at slike saker ikke har samme prioritet som narkotikasaker. En kan derfor ikke se bort fra at dopingstatistikken ikke gir noe godt speilbildet av den reelle situasjonen. Imidlertid skal slike legemidler beslaglegges dersom det foreligger indikasjoner på brudd på gjeldende bestemmelser (for eksempel ulovlig innførsel). De fleste beslag som foretas er legemidler fra utlandet som ikke er registrert for medisinsk bruk her i landet. Ut fra de beslag som mottas, er det påfallende at i majoriteten av sakene dreier det seg om mengder som ut fra rettspraksis ikke er straffbare. Det er derfor liten grunn til å tro at saker som inkluderer dopingmidler ikke har den nødvendige oppmerksomhet i tolletaten eller i politiet. Det antas derfor at tallmaterialet fra Kripos for dopingmidler danner et like godt grunnlag for trenduttalelser som for narkotika. Det ble i 2007 beslaglagt om lag medisinske enheter fordelt på 650 beslag. Innslaget av dopingmidler i forhold til narkotika er stabilt og lite. Dette er i samsvar med samfunnsvitenskapelig forskning, som har konkludert med at bruken av dopingmidler er lite i forhold til bruk av narkotika. Basert på parameteren antallet beslag, utgjør anabol-androgene stoffer (AAS) ca. 65 %, stimulerende dopingstoffer 27 % og hormoner 8 % av beslagantallet. Dette er i grove trekk den samme fordelingen som er registrert de seneste årene.

22 Antall narkotikabeslag fordelt på politidistrikter: Politidistrikt Cannabis Amfetamin/ metamfetamin Kokain Heroin Benzodiazepiner Ecstasy Oslo Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Asker og Bærum Søndre Buskerud Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vestfinnmark Østfinnmark Sysselmannen på Svalbard Totalt

23 Beslaglagt mengde fordelt på politidistrikter: Politidistrikt Cannabis Amfetamin/ metamfetamin Kokain Heroin Benzodiazepiner Ecstasy kilo kilo gram gram tabletter tabletter Oslo 212,0 140, Østfold 156,3 200, Follo 9,5 6, Romerike 15,4 2, Hedmark 178,2 1, Gudbrandsdal 7,7 1, Vestoppland 2,3 0, Nordre Buskerud 2,1 1, Asker og Bærum 31,9 60, Søndre Buskerud 29,0 4, Vestfold 17,0 45, Telemark 6,8 8, Agder 12,1 27, Rogaland 33,0 19, Haugaland og Sunnhordland 5,5 2, Hordaland 18,8 15, Sogn og Fjordane 1,9 0, Sunnmøre 11,5 2, Nordmøre og Romsdal 7,7 1, Sør-Trøndelag 31,6 9, Nord-Trøndelag 1,9 0, Helgeland 3,2 1, Salten 3,9 0, Midtre Hålogaland 27,7 1, Troms 12,5 2, Vestfinnmark 0,8 0, Østfinnmark 1,5 0, Sysselmannen på Svalbard Totalt 841,8 556,

24 Antall registrerte narkotikasaker fordelt på politidistrikter: Politidistrikt Oslo Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Asker og Bærum Søndre Buskerud Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vestfinnmark Østfinnmark Totalt i landet

25 Narkotikarelaterte dødsfall 200 personer døde som følge av narkotikabruk i 2007 Tallmaterialet er basert på innrapporteringer fra politidistriktene, og gjelder både tilfeller av akutt forgiftning (overdose) og dødsfall som kan settes i sammenheng med den avdødes misbruk. Antallet vil alltid være forbundet med noe usikkerhet først og fremst på grunn av manglende obduksjonsrapport på tidspunktet for innrapportering til Kripos. I tillegg må den innsendte informasjonen avveies i forhold til de kriteriene som skal oppfylles for å registreres som et narkotikarelatert dødsfall. I samråd med Folkehelseinstituttet og SIRUS, har Kripos derfor korrigert en del av de innsendte data for av 27 politidistrikt har meldt om narkotikarelaterte dødsfall i Til sammen har antall narkotikarelaterte dødsfall økt fra 195 i 2006 til 200 i Svært mange av dødsfallene skyldtes blandingsmisbruk. Politidistrikt med flere enn fem narkotikarelaterte dødsfall i 2007: Oslo 65 Østfold 20 Rogaland 14 Hordaland 11 Agder 9 Søndre Buskerud 9 Sør-Trøndelag 8 Asker og Bærum 7 Andre politidistrikt som har meldt inn narkotikarelaterte dødsfall er Vestoppland (5), Nordmøre og Romsdal (5), Sogn og Fjordane (5), Hedmark (5), Telemark (4), Sunnmøre (4), Salten (4), Troms (4), Romerike (3), Haugaland og Sunnhordland (3), Helgeland (3), Nord-Trøndelag (3), Vestfold (2), Gudbrandsdal (2), Follo (2), Nordre Buskerud (1), Vestfinnmark (1) og Midtre Hålogaland (1). Østfinnmark politidistrikt har ikke meldt inn narkotikarelaterte dødsfall i 2007.