narkotika- og dopingstatistikk 2010

Transkript

1 narkotika- og dopingstatistikk Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater. Faktorer som etterspørsel og innførselspress samt politiets og tolletatens prioriteringer og ressursbruk påvirker naturlig nok beslagsdata mest. Store beslag kan være et resultat av noe lengre etterretnings- og etterforskningsinnsats, mens antall beslag også må ses i sammenheng med innsatsen og prioriteringer knyttet til brukermiljøene. For stoffene som har masseutbredelse i Norge, samsvarer endringene for antall beslag oftest svært godt med endringene i rusmiddelbruken slik den blir rapportert fra samfunnsvitenskapelig forskning. Kripos er derfor av den oppfatning at større endringer i antall beslag for enkelte stoffer gir uttrykk for en reell endring i tilførsel og misbruk. Beslaglagte mengder derimot varierer i langt større grad og mer tilfeldig. Datagrunnlag Rapporten er basert på beslag og opplysninger fra politidistriktene og inkluderer også alle beslag fra tollvesenet, fengslene og forsvaret. Rapporten er derfor en komplett, nasjonal oversikt over hva som årlig beslaglegges. I rapporten brukes alltid to variabler beslaglagte mengder og antall beslag. Datagrunnlaget er basert på verifiserte analyseresultater til bruk i ordinære straffesaker, samt opplysninger fra politidistriktene når narkotikasakene er avgjort lokalt med forelegg eller ved tilståelsesdommer. Sistnevnte kategori, saker, er avgjort uten at beslagene er testet ved laboratoriet. I disse sakene er det vanligvis gitt relevante opplysninger om hva beslagene mest sannsynlig kan være. Noen av disse beslagene kan erfaringsvis skjule andre stofftyper enn det som er gitt i forklaringene. Særlig gjelder det forholdet mellom amfetamin og metamfetamin, andre pulverstoffer og for såkalte «ecstasytabletter» som i dag langt fra alltid inneholder MDMA eller analoge stoffer. Tall for disse stoffgruppene er derfor basert på verifiserte resultater og beregninger ut fra erfaringsmessig fordeling. Feilkildene anses imidlertid ikke å rokke vesentlig ved hovedtrekkene i fremstillingen. Beslag i saker som Kripos etterforsker er ført til det distrikt hvor beslaget er blitt foretatt. Definisjoner Ved Kripos benyttes følgende definisjoner: Sak: Beslag: Mengde:... Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korrelerer normalt ikke med antall saker slik det framkommer fra SSB. Saksantallet ved Kripos vil være uavhengig av den påtalemessige bruk av begrepene bruk, besittelse, oppbevaring, omsetning og innførsel. Derfor er antall anmeldelser slik det framkommer fra SSB om lag det dobbelte av antall saker som registreres ved Kripos.... I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted.... For doping- og legemidler oppgis mengden i antall medisinske doser (for eksempel tabletter), mens det for ecstasy og LSD oppgis i antall rusdoser (tabletter eller andre enheter). For GHB/ GBL oppgis mengden i liter, og for øvrige stofftyper i gram eller kilo. 1

2 Hovedtrekk ved narkotikastatistikken Saksinngang Tabellen under viser utviklingen i antall saker med narkotikabeslag registrert ved Kripos i perioden 2. Saksinngang antall narkotika- og dopingsaker de siste 11 årene Analysesaker Foreleggsaker Sum alle saker % foreleggsaker 44,5 47,5 45,5 45, 42,1 4,1 43,4 53,1 57,1 59,3 58,8 Som det framgår av tabellen over, er årets inntak av narkotikasaker det høyeste som er registrert noe år. Saksmengden er hele 11,6 % høyere enn i 22, som inntil har stått som rekord, og saksantallet har økt med 19,3 % fra. Etter den spesielle arbeidssituasjonen i politiet i andre halvår og første halvår, med nedgang i antall narkotikasaker, har politiet gjort rekordmange beslag i. Tabellen viser fordelingen mellom foreleggssaker og de ordinære straffesakene (analysesakene). Her kan en blant annet merke seg at antall analysesaker har vært høyere hvert år i perioden 21 enn hva tilfellet var i. Dette kan i stor grad forklares med endringer i Riksadvokatens påtaledirektiv av juli. Endring i saksinngang fra til viser store variasjoner mellom de enkelte politidistrikt. Kripos har registrert saksøkning for 24 distrikter og saksnedgang for 3. Av de 24 distriktene som har registrert flere narkotikasaker, er det 12 som har økt mer enn gjennomsnittet på 19,3 %. Politidistriktene som har hatt den største saksøkningen, er Midtre Hålogaland (89 %), Haugaland og Sunnhordland (63 %), Romerike (58 %), Søndre Buskerud (54 %) og Nordmøre og Romsdal (47 %). Om de enkelte stoffene Beslaglagte mengder fordelt på ulike stoffgrupper i perioden Cannabis (kg) Amfetamin/metamfetamin (kg) Andre stimulerende stoffer (tabletter) kg Khat (kg) **3 71 **7 7 Kokain (kg) 4,5 95, 76,8 61,1 94,2 Opium (kg),48,48 4,1 1,4 5,9 Heroin (kg) 93, 8, 55,2 13,1 12,3 Smertestillende (tabletter) LSD (doser) Ecstasy (tabletter) Psilocybesopp (kg),84 1,36,5 1,66 2, Benzodiazepiner Doping (tabletter) kg GHB/ GBL (liter) Andre stoffer 3 Sum ** Noe mangelfulle data 2

3 Omfang og brukspotensial for stoffer som er blitt beslaglagt, kan illustreres på følgende måte: kg cannabis utgjør 1,2 2,5 millioner rusdoser 12,3 kg heroin utgjør om lag 1,2 millioner injeksjonsdoser Over 881 tabletter + 1 kg med benzodiazepiner (tabletter og renstoff) utgjør over 2 millioner rusdoser 384 kg amfetamin, metamfetamin og kokain utgjør anslagsvis 1,2 millioner rusdoser For å belyse den grove narkotikakriminaliteten særskilt, vises det til antall 3. leddsaker de siste fire årene slik de framkommer ut fra mengdemessige vilkår i tabellen: Antall 3. leddsaker de siste fire årene slik de framkommer ut fra mengdemessige vilkår Stofftype Mengdevilkår Amfetamin/metamfetamin > 3 kg Kokain > 3 kg Ecstasy > ca. 15 tabl. 1 Cannabis > ca. 75 kg Heroin >,75 kg Benzodiazepiner > ca. 2 tabletter 1 Sum Som det framgår av tabellen, er antall heroinsaker som faller inn under strl. 162 tredje ledd svært høyt også i, mens det er nedadgående for de stimulerende stoffene og cannabis, og fortsatt lave tall for andre stoffklasser. Antall beslag fordelt på ulike stoffgrupper i perioden % endring Cannabis Amfetamin/metamfetamin Andre stimulerende stoffer Khat **271 ** Kokain Opium Heroin Smertestillende LSD Ecstasy Psilocybesopp Benzodiazepiner Doping GHB/ GBL Andre stoffer 3 Sum ** Noe mangelfulle data 3

4 Amfetamin/metamfetamin 23 % Benzodiazepiner 16 % Heroin 5 % Smertestillende 4 % Kokain 3 % Andre stimulerende stoffer GHB/GBL 1 % 1 % Andre Khat 1 % 1 % LSD,1 % Ecstasy,2 % Doping 2 % Sopp,3 % Cannabis 42 % Sektordiagrammet er basert på antall beslag og illustrerer i grove trekk hvilken spredning og bruksfrekvens de enkelte stofftypene har på det illegale markedet. Samlet antall narkotikabeslag

5 Heroin Som figuren nedenfor viser, varierer beslaglagt mengde heroin mye fra år til år og er ingen god pekepinn på spredning eller totalt konsum. I 1998 utgjorde heroinbeslag 2 % av det totale antallet beslag. Selv om antall beslag av heroin er langt lavere enn ved årtusenskiftet, er det verdt å merke seg en stigning fra, samt at andelen av heroinbeslag i forhold til beslag av alle andre stofftyper har økt fra 4,2 til 5, % i samme periode. Dette skjer i en tid hvor ca. 5 4 personer behandles for heroinavhengighet innenfor prosjektet Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (Seraf-rapport 1/). En kan derfor ikke utelukke at det i økende grad skjer nyrekruttering til heroinmarkedet. Heroin er beslaglagt i 25 politidistrikter mot 26 i. Som i, har det År Antall 3.leddsaker med heroin også i vært et høyt antall 3.leddsaker med beslag av heroin, dvs. beslag over,75 kg. Tabellen til høyre viser at det fra til har vært en markert økning i slike saker. Som før er det i landets største byer en tar flest heroinbeslag. Oslo politidistrikt og Hordaland politidistrikt har i til sammen gjort ca. 64 % av alle heroinbeslagene. I 1994 ble 74 % av heroinbeslagene tatt i Oslo. Tilsvarende tall for er 42 %. For Hordaland har denne prosentandelen økt fra 3,5 % til 22 % i samme periode. Se tabellen nedenfor. Andel heroinbeslag foretatt i politidistriktene Oslo og Hordaland sammenlignet med landet forøvrig i perioden Oslo Hordaland 3, Resten av Norge 22, Politidistriktene som har beslaglagt de største mengdene med heroin i er Østfold (48,5 kg), Oslo (34,2 kg), Asker og Bærum (7, kg), Romerike (5,1 kg) og Vestfold (2,5 kg). Den gjennomsnittlige styrkegraden på heroinbase fortsetter å falle. De siste 1 årene har det gjennomsnittlige innholdet av heroin variert slik tabellen under viser. En gjennomsnittlig styrkegrad på 21 % er det laveste som er målt noe år, og ikke i noe beslag i ble det målt heroininnhold på over 48 %. Som tidligere år er det påvist paracetamol og koffein i en rekke beslag, samt dempende stoffer som benzodiazepiner, først og fremst alprazolam. Typisk blanding kan være 8 1 % heroin og større innslag av alprazolam med kraftigere og utradisjonelle russymptom som følge. Slike blandinger registreres både på heroin beslaglagt ved grensepasseringer og beslag ute i brukermiljøene. De største heroinbeslagene i fordeler seg slik: Politidistrikt Mengde (kg) Styrkegrad (%) Østfold 1,5 21 Østfold 7, Asker og Bærum 6, Østfold 5,5 15 Østfold 4, Styrkegrad heroin 2 År Styrkegrad (% heroin) 3 Heroin antall beslag 15 Heroin belaglagt mengde (kg) ,1 13, ,9 59,1 52,1 36,4 93, 55,2 12,3 8,

6 Opium I er det beslaglagt g opium fordelt på 2 beslag. Mengden forklares først og fremst med 3 større beslag på henholdsvis g (Vestoppland), g (Østfold) og 897 g (Østfold). De fleste beslag i anses å være typiske brukersaker med en gjennomsnittsvekt på ca. 6,5 g. Beslagstabellene viser at antall beslag er relativt lavt, og i grove trekk konstant gjennom 1 år. Smertestillende, narkotikaklassifiserte medikamenter Totalt er det beslaglagt ca tabletter fordelt på beslag. Både mengder og antall beslag er høyere enn de siste årene. Det er imidlertid ikke foretatt noe spesielt stort beslag av disse legemidlene i. Flere av sakene dreier seg om ulovlig innførsel av slike legemidler via Internett-handel, der antallet tabletter i hvert beslag er relativt lite. Nok et år er det buprenorfin (Temgesic, Subutex og Subuxone) og kodein (for eksempel Paralgin forte)som dominerer i statistikken. De politidistriktene som har beslaglagt flest tabletter og/eller flest beslag er: Politidistrikt Antall tabletter Antall beslag Agder Sør-Trøndelag Oslo Hordaland Vestfold Tabellen nedenfor viser andelen beslag av de ulike legemiddeltypene i. Metadon og buprenorfin benyttes medisinsk i stor skala innenfor LAR-arbeidet. Antall beslag av disse to stoffene utgjør henimot 6 % av alle beslag innenfor denne legemiddelklassen i. Andel beslag av de ulike legemiddeltypene Stoff Eksempler på preparat Andel beslag i (%) Andel beslag i (%) Andel beslag i (%) Andel beslag i (%) Antall tabl. beslaglagt i Antall tabl. beslaglagt i Antall tabl. beslaglagt i Antall tabl. beslaglagt i Buprenorfin Temgesic, Subutex 45,2 45,7 48,4 51, Kodein Paralgin Forte m.fl. 26,9 23,4 21, 22, Morfin Dolcontin, m.fl. 17,1 2,6 17,8 15, Metadon Metadon 7,8 6,8 8,7 8, Andre Ketorax, Fentanyl 3, 3,4 4,1 3,

7 Cannabis Nedgang i hasjisjmengder og økning av marihuana Etter at det i ble registrert markert en nedgang både med hensyn til mengde og antall beslag av cannabis, økte begge disse parameterne i og betydelig, først og fremst fordi hasjisj økte sterkt. I er situasjonen i grove trekk den samme som i, relativt lite hasjisj og atskillig mer marihuana og cannabisplanter. Samlet antall beslag av cannabis er høyere enn noen gang, men økningen (13,3 %) følger ikke den gjennomsnittlige saksøkningen på 19,3 %. Det mest påfallende i er imidlertid at antall cannabisplantasjer har steget svært mye, og er langt høyere enn i og. Den beslaglagte mengden cannabis på kg fordeler seg på om lag 822 kg hasjisj (69,3 %), 29 kg marihuana (17,6 %), 156 kg cannabisplanter (2,1 %) og,16 kg cannabisekstrakt. Denne fordelingen er således vesentlig annerledes enn i, hvor innslaget med hasjisj var 93,4 %. Det største cannabisbeslaget i, 95,5 kg hasjisj, er imidlertid langt mindre enn de tidligere største beslag av cannabis. Antallet cannabisbeslag fordeler seg om lag slik: 75,6 % hasjisj, 21,6 % marihuana og 1,7 % cannabisplanter. Både i forhold til mengde og antall beslag er altså innslaget med hasjisj lavt. For oversikt over beslag av cannabisplanter de siste 1 årene, se tabellen nedenfor. Beslagstall for cannabisplanter 21 År Mengde planter (kg) Antall beslag Det ser således ut til at dyrkningsaktiviteten i Norge er større enn noen gang. Til sammenligning kan nevnes at det i perioden , da politiet avdekket spesielt mange cannabisplantasjer, ble beslaglagt 42 kg cannabisplanter fordelt på 243 beslag. Den stigende dyrkingsaktiviteten som tabellen indikerer, har også sammenfall med en betydelig økning av marihuanabeslag både i absolutte tall og i relasjon til andre cannabisprodukter. Etter at antallet marihuanabeslag i flere år hadde utgjort ca. 1 % av cannabisbeslagene, endret dette seg fjerde kvartal til 12,6 %, og steg senere til over 23 % første kvartal. I enkelte politidistrikter, hvor man også registrerte en rekke større plantasjer, var innslaget med marihuanabeslag over 5 % av de totale cannabisbeslagene, mens andre distrikter ikke fikk noen erfaring med denne markedsendringen. Det er derfor rimelig grunn til å tro at innenlands produksjon er en vesentlig årsak til den økte spredningen av marihuana i. Prosentandel marihuanabeslag År 4.kvartal Marihuana (% av alle cannabisbeslag) 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal 1.kvartal 2.kvartal 2.halvår 9,9 12,6 13,9 16,5 17, ,6 14,7 19, 13,9 21,6 De politidistrikter som har beslaglagt de største mengdene med cannabisprodukter samlet er: Østfold (393 kg), Oslo (37 kg), Rogaland (73 kg), Romerike (51 kg) og Sør-Trøndelag(5 kg). De største enkeltbeslagene av cannabis i Politidistrikt Mengde (kg) Produkt Østfold 95,5 Hasjisj Østfold 79,9 Hasjisj Oslo 6,5 Hasjisj Oslo 41,4 Hasjisj Østfold 35,1 Marihuana Erfaring viser at THC-innholdet i cannabisprodukter kan variere mye. I hele planter blir det vanligvis påvist 3 7 % THC, og i isolerte toppskudd vanligvis %. For hasjisj, som dominerer det norske markedet, har det gjennomsnittlige THC-innholdet vært rundt 7 % i flere år, men analyser fra de siste årene tyder på at denne middelverdien har steget til minst 8 %. 7

8 15 Cannabis antall beslag 3 Cannabis belaglagt mengde (kg) Benzodiazepiner (BZD) Etter den svært store tilbakegangen i beslag av benzodiazepiner fra, økte antall beslag på nytt i, for deretter å avta både i og. Fra øker både beslaglagte mengder og antall beslag betydelig. Som i, ble det også i gjort beslag av betydelige mengder renstoff. denne typen legemidler på det illegale markedet. Basert på beslagfrekvens, føyer BZD-stoffene seg nok et år inn på tredje plass, etter cannabis og amfetamin/metamfetamin. Tabellen under illustrerer hvilket innslag de enkelte BZD-stoffene har på det illegale tablettmarkedet basert på beslagfrekvens. I alt er det beslaglagt ca. 882 tabletter fordelt på ca. 5 beslag. Det er liten tvil om at det fortsatt er stor etterspørsel etter Illustrasjon på hvilket innslag det enkelte BZD har på det illegale markedet basert på beslagsfrekvens Stoff (% av alle BZD-beslag) Legemiddeleksempler 22 Diazepam Valium, Stesolid 16,4 28,5 4,2 36, 31,4 33,7 Flunitrazepam Rohypnol, Flunipam 71,4 28,2 21,2 14,9 6,9 7, Klonazeapam Rivotril 4, 13,6 14,7 18, 27,5 32,7 Oxazepam Sobril 4,3 9,9 9,3 11,2 1,8 9,6 Nitrazepam Apodorm, Mogadon 2, 9,3 7,2 7,4 7,5 6,1 Alprazolam Xanor 1,3 8,3 6,4 9,8 11,7 1,1 Andre,6 2,2 1, 2,7,4,8 Både mengder og antall beslag viser økende, illegal trafikk med klonazepam, først og fremst Rivotril. Rohypnol (flunitrazepam) og Flunipam (flunitrazepam) som tidlig på 2-tallet dominerte i dette tablettmarkedet, har som tabellen ovenfor viser hatt en sterk nedgang. Dette har trolig sammenheng med både sterk reduksjon av illegal innførsel og strengere foreskrivingsregler. Den 1. januar ble begge disse legemidlene omgjort til A-preparater, og Rohypnol ble avregistrert som legemiddel 1. august. Alle Rohypnolbeslag har i dag således sin forklaring i illegal innførsel. Fenazepam er et russisk benzodiazepin som ikke benyttes medisinsk i Norge. Selv om dette legemiddelet aldri har hatt noe stort innpass på det illegale markedet, har det likevel fått stor oppmerksomhet både og. Stoffet ble første gang beslaglagt i 1993 da det ble foretatt et mindre beslag i Finnmark. Deretter ble det ikke foretatt beslag av dette stoffet før i. Fenazepam ble formelt klassifisert som narkotika 24. mars. Dette stoffet har hatt begrenset spredning, men i ble det beslaglagt forholdsvis store mengder (Nord-Trøndelag) både av illegalt framstilte tabletter og teknisk rent virkestoff. Et liknende forhold ble i avdekket i Agder, hvor det ble beslaglagt ca. 9,9 kg tabletter og ca. 6 g teknisk ren fenazepam. 8

9 Beslagsdata for fenazepam År Antall beslag Antall tabletter ,7 kg ,5 kg Antall politidistrikter med beslag De politidistriktene som har beslaglagt størst mengde BZD er Østfold (412 tabletter + 3kg), Agder (41 3 tabletter + 1,5 kg), Oslo (132 tabletter), Hordaland (9 5 tabletter) og Romerike (76 8 tabletter). De største enkeltbeslagene av BZD i Politidistrikt Antall tabletter Preparat Virkestoff Mengde virkestoff (mg) Østfold Valium Diazepam 1 Agder Ca. 12 +,6 kg renstoff * Fenazepam *1,3 1,7 Østfold 53 1 Rivotril Klonazepam - Østfold 52 Rivotril Klonazepam 2 Østfold 5 Rivotril Klonazepam 2 * Illegal produksjon av tabletter i Agder Benzodiazepiner antall beslag Benzodiazepiner belaglagt mengde (enheter)

10 GHB, GBL og 1,4-butandiol GBL og 1,4-butandiol (1,4 BD) ble formelt klassifisert som narkotika 24. mars. GHB har vært oppført på narkotikalisten siden 2 og ble første gang beslaglagt i Som tabellene viser, har det samlede antall beslag for første gang oversteget 4. Dette utgjør likevel bare 1,2 %, og GHB alene,9 %, av alle beslag av narkotikaklassifiserte stoffer. En kan imidlertid ikke se bort fra at oppdagelsesrisikoen for GHB/GBL kan være mindre enn for andre stoffer siden utseende og virkning av GHB/ GBL og alkoholholdige drikkevarer har store likhetstrekk. Det kan innebære at beslagsdata ikke gjenspeiler utbredelsen på noen god måte slik som for andre stoffer. Tabellen nedenfor viser antall beslag for GHB, GBL og 1,4-butandiol. Antall beslag for GHB, GBL og 1,4-butandiol År GHB GBL ,4BD Sum Beslaglagte mender av GHB, GBL og 1,4-butandiol År GHB (liter) 12,5 4,3 12,3 31,3 58,6 36,5 83,6 83,4 GBL (liter) 9 5,4,9 14,2 42,3 22,8 129,8 397, 1,4-BD (liter),3 45,3 7,4 18,1,16,27 1, Totalt (liter) 912,8 55, 2,6 63,6 11, 257,5 213,4 481,4 Økningen i antall beslag for disse tre stoffene de siste to årene, forklares først og fremst med stigende tall for politidistriktene Oslo og Hordaland. Ut fra informasjon som mottas fra politidistriktene, samt statistiske data, kan en lett få inntrykk av at GHB og GBL er stoffer som i perioder «kommer og går». 5 GHB, GBL og 1,4-BD antall beslag 44 1 GHB, GBL og 1,4-BD belaglagt mengde

11 Amfetamin og metamfetamin Fortsatt store mengder og svært mange beslag Med hensyn til utbredelse, har disse to stimulerende stoffene i, i økende grad, befestet sin posisjon i Norge som en klar toer etter cannabis. Både de beslaglagte mengdene og antall beslag holder seg svært høyt. Aldri før er det gjort flere beslag av disse stoffene enn i, selv om det tidligere år er beslaglagt større mengder. I er det til sammen beslaglagt 29 kg fordelt på beslag. Økningen i antall beslag kan i sin helhet tilskrives amfetamin, mens antall beslag av metamfetamin er om lag som i. Det er beslaglagt ca. 15 kg amfetamin fordelt på 3 49 beslag og 14 kg metamfetamin fordelt på beslag. Beslaglagte mengder for begge disse stoffene er således lavere enn i, men antall beslag av amfetamin har økt med over 5 % fra. Innslaget av metamfetamin i forhold til amfetamin kulminerte i, og er annet halvår beregnet til 45 %. Andel beslag av metamfetamin i forhold til det samlede antall beslag av amfetamin og metamfetamin År halvår -2. halvår Metamfetamin (i % av alle beslag av amfetamin og metamfetamin) 1,8 6,2 1,8 15,4 21,1 22, 26, 35,3 43,5 64, De politidistriktene som har beslaglagt de største mengdene amfetamin og metamfetamin er Oslo (9, kg) og Østfold (68,5 kg). Gjennomsnittlig styrkegrad i er omlag 28 % for amfetamin og 44 % for metamfetamin. Dette er omlag det samme som i. Som tidligere, er det også i registrert stor spredning i styrkegraden, fra under 1 % og opp til 97 %. De største enkeltbeslagene av amfetamin og metamfetamin i Politidistrikt Vekt (kg) Stoff Styrkegrad (%) Østfold 18,91 Metamfetamin 44 Asker og Bærum 17,21 Metamfetamin 5 66 Østfold 1,67 Amfetamin Oslo 11,85 Amfetamin Østfold 8,92 Metamfetamin 54 Ritalin, Concerta, m.fl. metylfenidat Dette er medikamenter som benyttes av ADHD-pasienter. En ser ikke bort fra at økende beslag kan forklares med økende medisinsk bruk av metylfenidat. I alt ble det registrert 11 saker hvor det var mer enn 1 tabletter. De største beslagene var henholdsvis på 1 32 (Agder), 468 (Østfold), 449 (Telemark) og 172 tabletter (Oslo). Beslagsdata Antall tabletter Antall beslag

12 7 Amfetamin/metamfetamin antall beslag Amfetamin/metamfetamin belaglagt mengde (kg) Andre stimulerende stoffer Når det gjelder nye stimulerende stoffer som er blitt introdusert på misbruksmarkedet i, vil en først og fremst nevne parametoksimetamfetamin (pmma), hvor det annet halvår er blitt beslaglagt 24,6 kg fordelt på 81 beslag. Ifølge Folkehelseinstituttet er dette stoffet mer toksisk enn andre stoffer innenfor denne kategorien ( og pmma er satt i forbindelse med minst ni overdosetilfeller. Khat Høsten etablerte politiet mer hensiktsmessige saksrutiner ved beslaglegging av khat. Som følge av dette har imidlertid rapporteringen fra politidistriktene til Kripos vedrørende khat-beslag blitt mer ufullstendig. Det betyr at Kripos fra ikke lenger har en fullstendig oversikt over beslagsdataene for khat. I beslagtabellen nedenfor er det oppgitt netto vekt fratrukket vekt av bananblader og annen emballasje. Bananblader utgjør normalt 2 25 % av bruttovekten. År Mengde (kg) * 3 71* 7 7* Antall beslag * 372* *Ufullstendige data 12

13 Kokain Etter sterk økning av kokainbeslag etter årtusenskiftet, særlig fra, kulminerte antall beslag i. I ble det beslaglagt 61,3 kg kokain fordelt på 84 beslag, mens det i er beslaglagt 94,3 kg fordelt på 868 beslag. Bare i er det gjort flere beslag, og bare i og er det beslaglagt større mengder. Selv om antall beslag og beslaglagt mengde er høyt i, har antallet kokainbeslag økt mindre enn den generelle saksøkningen. Det kan derfor allikevel se ut til at kokain har tapt noe terreng sammenlignet med en del andre stoffer. Fra å utgjøre rundt 1,5 2 % av narkotikabeslagene tidlig på 2-tallet, økte andelen kokainbeslag til 3,7 % i. Deretter er andelen igjen noe redusert, og er i tilbake på 2,8 %, det samme som i. Fra til er antall kokainbeslag gått tilbake i 21 av landets politidistrikter, og fra til foreligger det tilbakegang i 17 distrikt. I alt er det 6 distrikter som har økning i antall beslag som er høyere enn den gjennomsnittlige saksinngangen. Det er Nordre Buskerud, Asker og Bærum, Søndre Buskerud, Vestfold, Hordaland og Salten. Særlig skal nevnes Hordaland, som har økt antall beslag fra 32 til 59. Som rapportert i flere år har styrkegraden i kokainbeslagene gått jevnt nedover, fra mer enn 7 % for mer enn 2 år siden til 25 % i. I har styrkegraden imidlertid på nytt steget noe, til 28 %. Det er imidlertid store variasjoner. Fenacetin, xylokain og koffein påvises relativt ofte som tilsetningsstoffer. Gjennomsnittlig styrkegrad på kokainbeslag for 1996, 2, År Styrkegrad (% kokain) Fra er styrkegraden på kokain i grove trekk halvert. De politidistriktene som har beslaglagt størst mengde kokain er Østfold (42,69 kg), Oslo (3,46 kg), Romerike (8,94 kg), Vestfold (5,67 kg) og Hordaland (1,86 kg). De største enkeltbeslagene av kokain i Politidistrikt Mengde (kg) Styrkegrad (%) Østfold 16,9 18 Østfold 4,54 25 Østfold 4,1 25 Oslo 2,99 24 Østfold 2, Kokain antall beslag Kokain belaglagt mengde (kg) 177, , 94,2 4 76,8 61, ,3 35,8 31,4 38,3 4,

14 Ecstasy Små mengder og svært få beslag Det er ingen tradisjon å definere «ecstasy» som annet enn stoffene MDA, MDMA, MDEA og MBDB. Av disse er det MDMA som nesten fullstendig har dominert blant beslagene i mer enn 2 år. At det enkelte år påvises andre stoffer enn disse i tabletter med tradisjonell logo som for «ecstasy», er velkjent. Inntil har imidlertid aldri andre rusmidler utgjort noen vesentlig del i dette tablettmarkedet. Den mye brukte frasen «å aldri stole på en logo» har de siste tre årene fått større gyldighet enn noen gang. Markedet er først og fremst karakterisert ved at både mengdene og antall beslag med «ecstasytabletter» har gått mye tilbake. Dessuten er MDMA i stor grad erstattet med andre rusmidler, først og fremst mcpp (1,3-klorfenylpiperazin), et stoff som ble inntatt på narkotikalisten i. 1 Ecstasy antall beslag 12 Ecstasy belaglagt mengde (enheter) Andel beslag med de ulike typene virkestoff de siste årene -1. halvår -2. halvår -1. halvår -2. halvår MDMA 97 91, ,8 8 57,7 38,8 19,3 19, MDA,1 4,7 MDEA 3,9,6 1,8 2,2,6 2C-B,3,3 2,9 4,8 7,4 8,9 27,2 1,7 PCP 2,3,3 2,2 3,7 mcpp 3,6 9,3 7,7 28,1 45,5 51,1 69, Metamfetamin,7 1,5 1 1,6 1,5 1,5 1,8,85 Diverse ,1,2 1,6 -,45 En tilvarende nedgang i MDMA-beslag er registrert i flere andre land i Europa. Dette kan forklares med strengere regulering og dermed økende knapphet på råvare for tilvirkning av tradisjonelle ecstasytabletter med MDMA. Totalt sett er det beslaglagt ca MDMA-holdige tabletter fordelt på 64 beslag. Politidistriktene som har beslaglagt flest ecstasytabletter basert på analyseresultater er Østfold (1 497 tabletter), Sunnmøre (1 45 tabletter) og Nordmøre og Romsdal (575 tabletter). 14

15 Andre tabletter med logo som for «ecstasy» 1,3-klorfenylpiperazin eller mcpp Selv om 1,3-klorfenylpiperazin (mcpp) ble registrert første gang i Norge i, ble det ikke ført opp på narkotikalisten før 24. mars. Stoffet har ikke spesielt kraftig hallusinogen effekt, men er i løpet av blitt det dominerende virkestoffet i tabletter med logo. De distriktene som har beslaglagt flest tabletter er Oslo (5 745), Østfold (1 33), Nordre Buskerud (629), Sør-Trøndelag (49) og Hordaland (299.) Antall beslag 2C-B Stoffet, som har likhetstrekk med MDMA, er blitt påvist flere år. Det største enkeltbeslaget ble gjort i Hordaland med til sammen 31 tabletter. Andre stoffer Foruten de forannevnte stimulerende og hallusinogene stoffene, er det i også påvist følgende stoffer: Stoff Ketamin 2C-E 2C-I 2C-T-7 2C-C MDVP Bk-MDBD («butylon») «Metylon» Antall beslag LSD LSD har neppe noen gang hatt noen stor utbredelse i Norge, og det ser heller ikke ut til at det har fått noen økende utbredelse de siste årene. Siden LSD-preparatene er lett å skjule, skal en imidlertid ikke se bort i fra at beslagsstatistikken ikke gir noe godt bilde av den reelle situasjonen. Tabellen nedenfor gir en oversikt over beslaglagt LSD de siste årene. Beslagsdata LSD 2 År Doser Beslag Psilocybinholdige sopper inkludert spiss fleinsopp Stoffet psilocybin har vært inntatt på narkotikalisten siden 1971, men det var først 15. april at alle sopparter med innhold av psilocybin ble straffbare. Det er i særlig grad cubafleinsopp og blånende flekkskivesopp Kripos har registrert i forbindelse med innførsel. Selv om disse rusgivende soppartene aldri har hatt noe stor andel i statistikken, mottar Kripos en del informasjon om at hallusinogene stoffer fortsatt har interesse som rusmiddel. Blant annet beslaglegger tolletaten og politiet både dyrkingsmedium og soppsporer fra psilobinholdige sopparter. Tabellen under viser mengde og antall beslag av psilocybinholdige sopper. Beslagsdata psilocybinholdige sopper 2 År Mengde (gram) Antall beslag

16 Doping Sammenlignet med beslag av narkotika er antall beslag av dopingmidler totalt, og AAS-stoffer separat, relativt lite og stabilt siden 2. Beslag av anabol-androgene stoffer (AAS) har gjennom 2-tallet utgjort 1,5 2 % av de totale beslag av narkotika, doping- og legemidler. Nedenfor er det gitt en oversikt over beslaglagte mengder og antall beslag for alle dopingmidler samlet: Samlet beslagstall for alle typer dopingmidler År Mengde (tabletter) Antall beslag Beslag av AAS står i for ca. 78 % av alle dopingbeslagene, stimulerende dopingstoffer 13,7 % og hormoner 8,3 %. Innslaget med AAS i forhold til andre dopingmidler er i markert høyere enn tidligere år. Utviklingen i beslaglagt mengde og antall beslag med AAS vises i tabellen nedenfor. Samlet beslagstall for AAS (androgen-anabole steroider) isolert År Mengde (tabletter) Antall beslag Foruten tabletter og injeksjonshetteglass er det i også beslaglagt betydelige mengder rene AAS-stoffer, blant annet testosteron, metandienon, stanozolol og oksymetolon, til sammen ca. 15 kg. Slike renstoffer vil, ved en etterfølgende produksjon av doseringsenheter, ha et stort spredningspotensial. Det er også beslaglagt produksjonsutstyr for illegal tablettproduksjon. I er det påvist om lag 16 forskjellige AAS-stoffer, der testosteron, metandienon, nandrolon, stanozolol og oksymetolon har størst utbredelse. Når det gjelder de stimulerende dopingstoffene, er det efedrin og klenbuterol som i flere år har dominert i beslagssammenheng. Andre stoffer Selv om det mange steder i verden beslaglegges en rekke forskjellige naturstoffer og syntetiske stoffer med stimulerende og hallusinogen effekt, er det ikke gjort særlig mange beslag i Norge. De siste to årene er det imidlertid i økende grad blitt registrert flere stoffer med ruspotensial som ikke er oppført på narkotikalisten. Psykoaktive planter og plantedeler som heller ikke er klassifisert som narkotika, blir jevnlig beslaglagt med hjemmel i at innførselen vanligvis ikke er tillatt. Trolig er mye av denne trafikken et resultat av informasjon og tilbud via Internet. I særlig grad har Kripos registrert frø fra Argyreia nervosa («Hawwaiian Baby Woodrose»), Salvia divinorum, Peganum harmala, frø fra peyotekaktus, Mimosa hostilis, peyotekaktus med innhold av meskalin og Mitragyna spesiosa («kratom»). 16

17 Oppsummering for Antall saker og antall beslag har økt rekordartet siste år. Den rekordstore saksinngangen har imidlertid ikke gitt seg utslag i beslag av rekordstore mengder narkotika. Med unntak for GHB og GBL er ikke noen mengderekorder blitt slettet fra historiske statistikker. For heroin er det imidlertid kun i og at det er blitt beslaglagt større mengde, for kokain i og, for benzodiazepiner (BZD) i 22 og og for amfetamin/ metamfetamin de tre foregående år. Antall saker som faller inn under strl. 162 tredje ledd har hatt en tilbakegang fra 64 i til 46 i. Antallet tredjeleddsaker med heroin har holdt seg høyt, mens det har vært en nedgang i tredjeleddsaker med andre stoffer. Sett i forhold til en generell saks- og beslagsøkning på ca. 19 %, synes GHB/ GBL, benzodiazepiner, amfetamin/metamfetamin og ikke minst andre stimulerende stoffer å ha økende utbredelse i misbruksmarkedet med økninger i antall beslag på henholdsvis 36 %, 3 %, 24 % og 58 % fra til. Bare to år tidligere er det beslaglagt større mengder heroin, og antall beslag er det høyeste siden. Antall beslag er imidlertid langt lavere enn i perioden Samlet mengde av alle cannabisprodukter er ikke spesielt høyt, og forklares ved relativt liten mengde beslaglagt hasjisj. Fra 1994 finner en bare 5 år hvor det er beslaglagt mindre mengder hasjisj enn i. Derimot har antall dyrkingssaker og antall beslag av marihuana på nytt steget svært mye. Både mengder og antall beslag har i betydelig grad passert årene og, som inntil var registrert som rekordår. Selv om det er beslaglagt langt større mengder av både amfetamin og metamfetamin tidligere år, anses likevel 29 kg for å være en anselig mengde. En skal også merke seg at antall beslag av disse to stoffene i sum har økt relativt mye i. Dersom en ser på det totale antall beslag av stimulerende stoffer, inkludert de stoffene som ble narkotikaklassifisert i, viser statistikken større økning for denne stoffklassen enn for de dempende stoffene samlet. Basert på beslagsfrekvens passerte stimulerende stoffer de dempende første gang i, og denne utviklingen har forsterket seg i. Når det gjelder nye stimulerende stoffer som er blitt introdusert på misbruksmarkedet i, vil en først og fremst nevne parametoksimetamfetamin (PMMA), hvor det i andre halvår er blitt beslaglagt over 24 kg fordelt på mer enn 8 beslag. I følge Folkehelseinstituttet er dette stoffet mer toksisk enn andre stoffer innenfor denne kategorien ( og PMMA er satt i forbindelse med ni overdosetilfeller med dødelig utgang. Bare i og er det beslaglagt større mengder kokain enn i, og bare i er det gjort flere beslag. Sammenlignet med andre stoffer kan det allikevel se ut til at kokain har tapt noe terreng de siste tre årene. Etter en topp i der kokain utgjorde 3,7 % av alle narkotikabeslagene, er andelen 2,8 % i, hvilket er det samme som midt på 2-tallet. Det er svært lave beslagsdata for ecstasy, både med hensyn til mengde og antall beslag. En må tilbake til 1994 for å finne lavere beslagstall. I tabletter med logo er MDMA i stor grad blitt erstattet med andre stoffer, først og fremst mcpp (1,3-klorfenylpiperazin). Beslagsstatistikken viser at innførsel og spredning av ecstasy har vært på retur i flere år. Dette samsvarer for øvrig med situasjonen i de fleste europeiske land. Både antall beslag og antall tabletter av benzodiazepiner (BZD) har hatt en stigende tendens siden, en situasjon som har forsterket seg i. Bare to tidligere år (22 og ) er det beslaglagt større mengder og gjort flere beslag (21 og 22) enn i. Det er særlig klonazepam (Rivotril) og diazepam (bl.a.valium) som dominerer i misbruksmarkedet. Selv om GHB og GBL relativt sett ikke har noe stor plass i statistikken, er det verdt å merke seg at både beslaglagte mengder og antall beslag stiger betydelig. Når det gjelder dopingmidler samlet, er antall medisinske enheter og antall beslag lavere enn på 1 år. Beslag av store mengder renstoff av anabol-androgene stoffer, emballasje og produksjonsutstyr for illegal produksjon av dopingmidler i stor skala, gir imidlertid grunn til bekymring. Det er i økende grad registrert forfalskninger av dopingmidler og ordinære legemidler, først og fremst benzodiazepiner. 17

18 Antall registrerte narkotika- og dopingsaker fordelt på politidistriktene i perioden 2 Politidistrikt Oslo Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Asker og Bærum Søndre Buskerud Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vestfinnmark Østfinnmark Andre 21 6 Totalt i landet

19 Antall narkotika- og AAS-beslag fordelt på politidistrikter i Politidistrikt Cannabis Amfetamin/ metamfetamin Kokain Heroin BZD GHB/ GBL/ 1,4-BD AAS Oslo Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Asker og Bærum Søndre Buskerud Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vestfinnmark Østfinnmark

20 Beslaglagt mengde fordelt på politidistrikter Politidistrikt Cannabis (kg) Amfetamin/ metamf. (kg) Kokain (kg) Heroin (kg) BZD (antall tabletter) GHB/ GBL/ 1,4- BD (liter) AAS (antall enheter) Oslo 37,5 9,22 31,1 34, , kg Østfold 394, 68,53 42,7 48, kg 62, Follo 32,2 3,92,4, ,3 413 Romerike 51,2 6,72 8,9 5, , ,1kg Hedmark 11,4 3,,7, ,1 695 Gudbrandsdal 4,4,7,5, Vestoppland 8,5,64,7,8 2312,4 264 Nordre Buskerud 8,7,47,4,5 2464,3 555 Asker og Bærum 8,8 19,37,8 7, , 581+8,8kg Søndre Buskerud 41, 7,77,3, ,4 747 Vestfold 24,6 5,52 5,6 2, ,7 742 Telemark 21,2 4,85,9,2 2316,2 224 Agder 33,2 11,45,1, kg 1, Rogaland 73,3 9,63 1,8 1,2 1 27, Haugaland og Sunnhordland 5,5 3,98,4, ,3 897 Hordaland 29, 11,27 1,9 2, , Sogn og Fjordane,9,69,1, Sunnmøre 12,3 1,19, , Nordmøre og Romsdal 14,4 5,47,2,8 456,2 143 Sør-Trøndelag 5,3 13,48,8, Spor 83 Nord-Trøndelag 8,3 2,77,1, Spor 31 Helgeland 14,9 1,39,1, Spor 451 Salten 8,6 3,92,6, Midtre Hålogaland 8,6 1, Spor 288+4,8kg Troms 8,2 8,26,2,2 779,8 157 Vestfinnmark 1, 2,81,2, Østfinnmark 2,7,28 -,