Narkotikastatistikk 2005

Transkript

1 Narkotikastatistikk 2005

2 Om statistikken Innledning Statistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater. Det er flere forhold som må vektlegges for å beskrive narkotikautviklingen. Derfor diskuteres det i hvilken grad beslagsstatistikk er et godt verktøy ved en slik vurdering. Store beslag er ofte et resultat av en noe lengre etterretnings- og etterforskningsinnsats. Antall beslag må ses i sammenheng med innsatsen og prioriteringer i relasjon til brukermiljøene. Kripos er likevel av den oppfatning at større endringer i tallmaterialet for enkelte stoffer gir uttrykk for en reell endring i tilførsel og misbruk. Datagrunnlag Data for statistikken er basert på opplysninger fra politidistriktene ved rekvisisjon av analyse eller destruksjon (foreleggssaker) eller på verifiserte analyseresultater. Destruksjons- og analysesakene inngår således samlet i statistikken. Tallmaterialet inkluderer også alle beslag som blir foretatt av tollvesenet. Definisjoner Ved Kripos benyttes følgende definisjoner: Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelsesnummer og antall rekvisisjoner. Beslag: I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellig steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger av en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted. Mengde: For doping- og legemidler oppgis mengden i antall medisinske doser (for eksempel tabletter), mens det for ecstasy og LSD oppgis antall rusdoser (vanligvis tabletter). For andre stofftyper er mengden angitt i gram og kilo. Feilkilder Statistikken bygger på tallmateriale som omfatter en lang rekke beslag av stoff som ikke er analysert. Disse beslagene dreier seg om foreleggs- og destruksjonssaker, samt beslag av narkotika som kjemisk-analytisk ikke er påbegynt ved utarbeidelsen av statistikken. Dessuten er det for 2005 avgjort hele 430 analysesaker administrativt uten analyse, noe som har økt feilene både kvalitativt og kvantitativt. Feilkildene anses ikke å rokke vesentlig ved hovedtrekkene i framstillingen, men en del av disse småbeslagene kan erfaringsvis skjule andre stofftyper enn det som er gitt i forklaring. 1

3 Hovedtrekk Beslaglagte stoffmengder er halvert i forhold til 2004, mens antallet beslag holder seg på omtrent samme nivå. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike stofftypene. Narkotikastatistikken viser at antall saker holder seg stabilt i forhold til 2004, mens det er en liten nedgang i antall narkotikabeslag. I 2005 ble det registrert narkotikasaker og beslag. Den store nedgangen i antall beslag som har vært registrert siden toppåret 2002, ser derfor ut til å ha stagnert. Nedgangen i antall beslag er registrert i de fleste politidistrikter. Narkotikasakene er fordelt på analysesaker og foreleggs- og destruksjonssaker. For fjerde år på rad synker antall foreleggssaker. Av de stofftypene som har en viss utbredelse, her representert med flere enn 300 beslag per år, er det økning i antall beslag av cannabis, amfetamin/metamfetamin og i særlig grad for kokain. For velkjente stoffer som heroin, benzodiazepiner, ecstasy og doping er tilbakegangen til dels i mengde, men i særlig grad for antall beslag stor. Det kan se ut som om cannabis og de stimulerende stoffene, i særlig grad kokain, er mer etterspurt og har større spredning enn før, mens det er flere forhold som indikerer redusert etterspørsel av heroin. For ecstasy kan det se ut til at det foreligger både redusert tilførsel og redusert etterspørsel. Når det gjelder benzodiazepiner, er vi tilbøyelige til å tro at tilførselen er redusert, men at etterspørselen fortsatt er stor. Nedgangen i antall narkotikabeslag fra 2002 og frem til 2005, skyldes for øvrig hovedsakelig den betydelige reduksjon i antall beslag av benzodiazepiner etter De fleste av de øvrige stoffene har derimot holdt seg noe mer stabile. Tabellen under viser utviklingen i antall narkotikabeslag i perioden

4 Mengde I 2005 er det jevnt over beslaglagt mindre stoff, både dopingmidler og narkotika, enn det som har vært vanlig de senere år. For flere av de mest misbrukte stoffene, er reduksjonen på 50 % eller mer. Selv om de beslaglagte stoffmengdene i 2005 ikke er spesielt store, kan omfang og brukspotensial illustreres på følgende måte: Drøyt 1,3 tonn cannabis utgjør mellom 1,3 2,6 millioner rusdoser 36 kg heroin utgjør anslagsvis mellom injeksjonsdoser Over tabletter med benzodiazepiner utgjør om lag rusdoser 148 kg amfetamin/metamfetamin utgjør anslagsvis injeksjonsdoser 175 kg kokain utgjør anslagsvis rusdoser. Sektordiagrammet illustrerer markedsandelen til hvert enkelt stoff, basert på parameteren antall beslag. Det er verd t å merke seg at markedsandelen til heroin har falt fra om lag 20 % i 1998 til under 5 % i Amfetamin/metamfetamin og kokain har i samme periode økt sin markedsandel betraktelig. 3

5 Antall beslag i perioden fordelt på de mest omtalte stofftypene: Stofftype Prosentvis endring fra 2004 Cannabis ,1 Amfetamin ,8 Metamfetamin , 6 Heroin ,1 Benzodiazepiner ,2 Smertestillende ,4 Doping ,6 Kokain ,2 Ecstasy ,1 Khat ,8 LSD ,0 GHB ,6 Opium ,1 Spiss fleinsopp ,0 PCP Andre ,6 4

6 Heroin Fortsatt stor nedgang i antall beslag Både beslaglagt mengde og antall beslag av heroin i Norge går ned. Med en mengde på 36 kg fordelt på beslag, må en tilbake til 1993 for å finne sammenlignbare tall. Det skal imidlertid understrekes at det er store variasjoner mellom politidistriktene. Nedgangen på landsbasis i forhold til antall beslag av heroin, skyldes for en stor del den store reduksjonen innenfor Oslo politidistrikt. Ikke bare i de absolutte tall, men også i relasjon til andre stoffer, er tilbakegangen for heroin stor. I 1998 var innslaget av heroin 20 % i forhold til samlet antall beslag, mens det i 2005 er sunket til under 4,8 %. Tilsvarende tall for Oslo politidistrikt er 33 % og 8 %. Eller i reelle tall: I Oslo ble det i 1998 gjort hele beslag av heroin, men det i 2005 kun ble foretatt 424 beslag. Dette skjer samtidig med at stimulerende stoffer øker sin andel fra 15 til 25 %. I 2005 ble det beslaglagt heroin i 25 av landets 27 distrikter, og i 12 av disse ble det gjort flere beslag enn i 2004, men endringene var små. Det er registrert seks saker med en mengde over 1 kg. De politidistriktene som har beslaglagt de største mengdene med heroin, er Oslo (26,6 kg), Østfold (6,4 kg), Hordaland (0,73 kg) Romerike (0,63 kg) og Troms med (0,50 kg). Dette utgjør til sammen nær 96 % av den samlete mengden. De politidistriktene som har foretatt de største enkeltbeslagene, er: Mengde Styrke Oslo 12,90 kg 16 % Oslo 4,96 kg 35 % Østfold 3,86 kg % Oslo 3,18 kg 4-15 % Oslo 2,40 kg 29 % Østfold 1,68 kg 30 % Beslaget på 12,9 kg er det 10. største gjennom de 30 år heroin er blitt beslaglagt her i landet. 5

7 Den gjennomsnittlige styrkeprosenten på heroin, 25 %, er på samme lave nivå som de senere år, men det er fortsatt store variasjoner i denne styrkegraden fra beslag til beslag. Det påvises også paracetamol og koffein i svært mange beslag. Rusgivende stoffer som fenobarbital, diazepam og alprazolam er også påvist i mange av disse heroinholdige stoffblandingene. Kripos har ingen grunn til å tro at tilgjengeligheten på heroin har gått ned. Opplysninger fra enkelte politidistrikt har imidlertid gitt til kjenne ressursknapphet til etterforskning opp mot brukergruppene. En slik nedprioritering skulle også ha ført til færre beslag av andre stofftyper. Det er imidlertid ikke tilfelle. Når endringen for heroin er så stor gjennom flere år, vil vi tro at det er en indikasjon på redusert etterspørsel. I grove trekk samsvarer dette også med den nedadgående trend for narkotikarelaterte dødsfall. Blant flere forklaringsfaktorer vil vi trekke fram én den medisinske bruk av metadon. Høsten 2005 var det er i landet totalt heroinavhengige som var under behandling med metadon. I perioden økte antall pasienter som benyttet metadon i Oslo fra 161 til 902. Den statistiske sammenhengen mellom den økende bruk av metadon og tilbakegangen i antall beslag av heroin er påfallende. Tar en som utgangspunkt at det nå foreligger en reell reduksjon i etterspørselen, kan det se ut til at en vesentlig forklaring til dette er den økende bruk av metadon medisinsk. 6

8 Cannabis Middels mengder og mange beslag Den beslaglagte mengden cannabis på kg er vesentlig lavere enn den mengden som har blitt beslaglagt de siste to årene. Det er allikevel beslaglagt cannabis i alle landets politidistrikter, og i 14 av distriktene er det gjort flere beslag i 2005 enn i Det er registrert totalt cannabisbeslag i 2005, og dette føyer seg inn i rekken av stabile og høye beslagstall som har blitt registrert på cannabis siden I Sunnmøre politidistrikt er økningen på hele 92 %, og i hovedstaden er økningen på 8 % i antall beslag. Dette indikerer at cannabis har like høy utbredelse som før, og at politiet har stor oppmerksomhet knyttet til både omsetning og bruk av stoffet. Den beslaglagte mengden cannabis fordeler seg på ca ,2 kg hasjisj, 37,7 kg marihuana, 28,7 kg cannabisplanter og 0,01 kg cannabisekstrakt. Mengden hasjisj er således ikke spesielt stor, mens de øvrige cannabisproduktene er beslaglagt i noe større omfang enn før. De største enkeltbeslagene er foretatt i Oslo politidistrikt (192 kg), Agder (114 kg), Oslo (109 kg), Oslo (49 kg) og Oslo (45 kg). De politidistriktene som har beslaglagt de største mengdene med cannabis, er: Distrikt Oslo Agder Troms Østfold Mengde 779 kg 174 kg 63 kg 58 kg Det er fra flere hold blitt hevdet at innholdet av virkestoffet i cannabis, THC, har økt de siste årene, og at dette forsterker helserisikoen ved bruk. I 2005 er det gjort svært få bestemmelser av beslag fra 2005., men ut i fra de analyser som er foretatt av cannabisprodukter de siste årene, er det bare for et helt marginalt antall beslag av toppskudd fra cannabisplanter at en har sett en tydelig økning av THC-innholdet. Dette er en erfaring som er velkjent i Nederland. For hasjisj derimot, som dominerer både det europeiske og norske markedet, er gjennomsnittlig THC-styrke på om lag 7 % slik det har vært i mange år. Det skal imidlertid understrekes at det er store variasjoner i måleresultatene. Legger en til grunn det høye antall med hasjisjbeslag her i landet, er det derfor ikke belegg for å hevde at THC-innholdet i cannabisprodukter har endret seg gjennomsnittlig. 1

9 Amfetamin og metamfetamin Halverte mengder økt utbredelse På tross av at beslaglagt mengde av amfetamin og metamfetamin er halvert på ett år, så er det samlet registrert en økning i antall beslag. I alt er det beslaglagt 114,7 kg amfetamin og 34,5 kg metamfetamin fordelt på og 750 beslag. Disse to stoffene utgjør 22, 3 % av det samlede antallet narkotikabeslag i 2005, og dette er en større andel enn noen gang. Faktisk er dette en 50 % større andel enn for bare 10 år siden. Alle politidistrikter har gjort beslag av amfetamin og metamfetamin, og i over halvparten av politidistriktene er det gjort flere beslag enn året før av både amfetamin og metamfetamin. Innslaget av metamfetamin er i dag større enn noen gang. De største mengdene med amfetamin er beslaglagt i Oslo (47,2 kg), Østfold (13,8 kg), Agder (12,6 kg), Rogaland (6,1 kg) og Vestfold (5,0 kg). De største enkeltbeslag med amfetamin er: Distrikt Vekt styrkegrad Oslo 20,0 kg 20 % Oslo 4,5 kg 2-41 % Agder 9,78 kg 77 % Østfold 4,40 kg 55 % Østfold 3,97 kg % I tillegg er det beslaglagt amfetaminholdige tabletter fordelt på 23 beslag. To av disse beslagene (2 800 tabletter) hadde samme logo som ecstasytabletter. Innholdet av amfetamin i disse to beslagene er bestemt til henholdsvis 46 og 95 mg. De øvrige beslag synes å være legalt produserte legemidler. Når det gjelder metamfetaminholdige tabletter, er det registrert kun ett tablettfragment. De politidistrikter som har beslaglagt mest metamfetamin er Østfold (10,5 kg), Søndre Buskerud (9,5 kg), Oslo (5,3 kg), Rogaland (2,3 kg) og Hordaland (1,7 kg). De største enkeltbeslag av metamfetaminholdig stoffblanding er: Distrikt Vekt styrkegrad Søndre Buskerud 9,23 kg Under 1 % Østfold 5,75 kg 70 % Østfold 2,98 kg 78 % Oslo 1,46 kg 64 % Rogaland 1,27 kg 9-35 % Også i 2005 er det gjort beslag av ganske rent amfetaminsulfat eller metamfetaminsalter som klorid og sulfat. Det største beslaget av metamfetamin i tabellen over, 9,23 kg beslaglagt i Søndre Buskerud, kan være et eksempel på det motsatte: nemlig en sterkt utblandet vare. Stoffblandingen i dette beslaget var karakterisert ved mer enn 99 % koffein, samt under 1 % metamfetamin. Gjennomsnittlig styrkegrad i 2004 er estimert til om lag 45 % for amfetamin og 50 % for metamfetamin. 2

10 9

11 Ecstasy Sterkt reduserte mengder og færre beslag Den ulovlige trafikken med ecstasy ser ut til å ha kulminert ved årtusenskiftet. I 2005 ble det kun beslaglagt tabletter fordelt på 334 beslag. Dette betyr at beslagfrekvensen er redusert til 1/3 og beslaglagte mengder til 1/6 av det den var i I tillegg er det beslaglagt 192 g ecstasyholdig pulver. Dette tilsvarer omtrent 600 tabletter. De seneste årene har det blitt foretatt ecstasybeslag i alle landets politidistrikter, men i 2005 er det bare blitt påvist ecstasy i 22 av 27 politidistrikter. De fleste politidistrikter har gjort markert færre beslag enn tidligere. I forhold til år 2000, da det i Oslo ble gjort 253 beslag av ecstasy, er det i 2005 registrert bare 66 beslag i Oslo. Det er derfor liten tvil om at ecstasy har mindre spredning og bruk enn tidligere. Innenfor ecstasybegrepet skjuler der seg flere kjemiske forbindelser. I alle år er det MDMA som har dominert i markedet, slik også i I 327 av i alt 334 beslag (98 %) ble det påvist MDMA som eneste virkestoffstoff. I ett beslag ble MDEA påvist, og i de øvrige beslagene kombinasjoner av MDA og MDMA, eller MDEA og MDMA. De politidistrikter som har beslaglagt flest tabletter er Oslo ( tabletter), Hordaland (1 483 tabletter), Rogaland (1 463 tabletter), Hedmark (912 tabletter) og Agder (342 tabletter). De største enkeltbeslagene er: Distrikt Antall tabletter Virkestoff Oslo MDMA Oslo MDMA Hedmark 900 MDMA Oslo 800 MDMA mg pr. tablett 52 og 86 mg 46 mg 101 mg 78 mg Bortsett fra to beslag av amfetaminholdige tabletter (2 800 stk) som var forsynt med logo som for ecstasy, er det i 2005 ikke blitt påvist andre hallusinogene, syntetiske stoffer som ofte blir omtalt sammen med ecstasy. Verken PCP, 2C-B, DOB, MBDB, 2C-T-2, 2C-T-7, 4-MTA, PMA eller PMMA, hvorav de fleste er blitt påvist tidligere, er registrert i noe beslag i Derimot er ketamin påvist nok et år i ytterst beskjeden grad; 1,1 g fordelt på to beslag. Dette stoffet, som inngår i det norskregistrerte Ketalar, er imidlertid ikke inntatt på narkotikalisten. Stoffet, som er under overvåkning internasjonalt, kan ved misbruk ha hallusinogen effekt. 10

12 Benzodiazepiner (BZD) Fortsatt store mengder men nedgang i antall beslag beslaglagte tabletter fordelt på over beslag, viser at denne legemiddelklassen på ingen måte er borte fra misbrukerma rkedet, men spredningen anses å være langt mindre enn i 2002 da det ble gjort over besla g av BZD. Antall beslag er redusert med 13 % fra 2004 til 2005, men den beslaglagte mengden av alle BZD-stoffene er om lag den samme som i 2003 og Imidlertid ble det foretatt ett beslag i 2005 som var på hele tabletter, det vil si nær halvparten av den totale mengden BZD i Tablettene i dette beslaget hadde utseende som Rohypnol 1 mg, men analysene påviste virkestoffet nitrazepam. Beslaget, som er det største noensinne foretatt i Norge, ble gjort i Østfold. Om lag 100 andre beslag av denne forfalskningen ble registrert i Dette er nok et eksempel på forfalskninger av Rohypnol slik man opplevde det i stor skala både før og etter årtusenskiftet. Situasjonen i 2005 er blitt at diazepam har passert flunitrazepam både med hensyn til mengder og antall beslag, noe som ikke er registrert de siste 10 år, samt at antall beslag av andre BZD-stoffer øker. Det sistnevnte er trolig forårsaket av en økende forskrivning av slike alternative legemidler, siden Rohypnol i dag er avregistrert i medisinsk sammenheng. Dette har ført til endringer innbyrdes blant BZD-stoffene. Hvor stor endringen er på 3 år, kan illustreres ved tabellen over beslaginnslaget for de forskjellige BZD-stoffene i 2002 og 2005: Stoff Eksempel på legemiddel Del av beslagsantallet i 2005 Del av beslagsantallet i 2002 Diazepam Valium, Stesolid 28,5 % 16,4 % Flunitrazepam Rohypnol, Flunipam 28,2 % 71,4 % Clonazepam Rivotril 13,6 % 4,0 % Oxazepam Sobril 9,9 % 4,3 % Nitrazepam Apodorm, Mogadon 9,3 % 2,0 % A prazolam Xanor 8,3 % 1,3 % Andre 2,2 % 0,6 % De politidistrikter som har beslaglagt flest tabletter med BZD i 2005, er Østfold ( tabletter), Oslo ( tabletter), Rogaland ( tabletter), Vestfold ( tabletter), Søndre Buskerud ( tabletter) og Romerike (23 600). Disse seks distriktene står for om lag 88 % av den beslaglagte mengden BZD i De største enkeltbeslagene er: Distrikt Antall tabletter Virkestoff Østfold Nitrazepam Vestfold Diazepam Rogaland Diazepam Søndre Buskeru d Nitrazepam Rogaland Flunitrazepam Oslo Diazepam Østfold Flunitrazepam Hordaland Nitrazepam 11

13 Andre BZD-stoffer Av andre benzodiazepiner som har fått en viss oppmerksomhet de senere år, kan nevnes fenazepam, et benzodiazepin fra Russland som ikke benyttes medisinsk i Norge. Også i 2005 er det gjort beslag av dette preparatet. Første år man støtte på dette stoffet var i 1993 da et mindre beslag ble gjort i Finnmark på en russisk statsborger. 10 år senere ble det andre beslaget gjort. De siste år ser statistikken for fenazepam ut som følger: År Antall beslag Antall tabletter De største enkeltbeslag av fenazepamholdige tabletter noen gang ser slik ut: Distrikt År Antall tabletter Follo Asker og Bærum Oslo Agder

14 Kokain Store mengder og rekordmange beslag 2005 ble et spesielt år siden det ble gjort et enkeltbeslag i en båt i Helgeland politidistrikt på hele 152 kg kokain. Dette er uten sammenligning det største beslaget noen gang her i landet. Etterforskingen har vist at dette partiet var tiltenkt sørlige breddegrader og ikke Norge. Utover dette beslaget er det kun beslaglagt knapt 23 kg kokain i Det er mindre enn det som har vært gjennomsnittet de siste årene. Det som videre er påfallende i 2005 er det store antall beslag. 660 enkeltbeslag på ett år er markert høyere enn noe år før. Kokain er beslaglagt i 26 av landets distrikter, og hele 24 av dem har gjort flere beslag enn året før. I en mer historisk referanseramme, viser våre data at innslaget av kokainbeslag i forhold til alle andre stoffer har økt fra 0,5 til 2,8 % i løpet av 10 år. Det er derfor flere grunner for å hevde at kokain spres og brukes mer enn noen gang i landet vårt. Det er ikke blitt påvist kokainbase ( crack ) i 2005, en form for kokain som det feilaktig fra flere hold hevdes er mer risikofylt å misbruke enn det tradisjonelle kokainklorid. Det er gjort ett beslag av kokablader, i en mengde av 0,7 g i Sogn og Fjordane politidistrikt. Beslaget var emballert og i form av porsjonspakket kokate. De politidistrikt som har beslaglagt størst mengde kokain er Helgeland (152,45 kg), Oslo (10,6 kg), Romerike (5,8 kg), Østfold (3,0 kg) og Troms (0,96 kg). De største enkeltbeslag fordeler seg slik: Distrikt Mengde Styrkegrad Helgeland 152,45 kg - Romerike 4,43 kg - Oslo 2,99 kg 20 % Østfold 1,98 kg 30 % Oslo 1,56 kg 76 % Oslo 1,00 kg 56 % Før årtusenskiftet var styrkeprosenten på kokain gjennomsnittlig oftest over 70 %, men den har i årene etter gått markert tilbake. Fortsatt er det stor spreding i resultatene, men i 2005 er den blitt estimert til 45 % i gjennomsnitt. 13

15 Andre stoffer Khat Den beslaglagte mengden khat i 2005 er på over 2,7 tonn fordelt på 211 beslag. Dette er 1,2 tonn mindre enn 2004 og 2,1 tonn mindre enn i Dessuten har antall beslag falt mye fra 305 i 2004 til 211 i Når Tolldirektoratet oppgir i sin beslagstatistikk for 2005 at det skal være beslaglagt 3,9 tonn khat, kan det se ut til at det foreligger avvik i pålagte rutiner enten i tolletaten, politiet eller innenfor begge etater. Når det gjelder antall beslag, er dette som for stoffer flest helt avhengig av aktiv kontroll i typiske brukermiljø. Kripos er kjent med at det ut fra nødvendige prioriteringshensyn, ikke alltid er tilfelle i enkelte politidistrikt. Imidlertid e r det som vanlig Romerike og Østfold politidistrikt som beslaglegger mest stoff, og som sammen med Oslo gjør de fleste beslagene. Tre av beslagene, med en samlet vekt på 22 kg, er tørkete khatblader. Beslagene er foretatt ved Oslo, Romerike og Vestfinnmark politidistrikt. Tørkete khatblader er en relativt ny modus i Norge, og antall rusdoser per vektenhet anses å være betydelig større enn for tradisjonell khat. År Kg beslag LSD Stoffet, som også er blitt kalt det hardnakkete hallusinogen, er ikke helt borte fra misbruksmarkedet i 2005 heller. Beslagstallene er små, og ingen av våre data indikerer at LSD har noen voksende markedsandel, snarere tvert imot. I alt er det beslaglagt 125 doser fordelt på 34 beslag. I Telemark er det beslaglagt 40 doser fordelt på 3 beslag, i Oslo 29 doser fordelt på 4 beslag og i Hordaland 28 doser fordelt på 11 beslag. En tabellarisk oversikt over beslaglagt LSD de siste 12 år ser slik ut: År Doser beslag Opium Både den beslaglagte mengden og antall beslag av opium i moderne tid har alltid vært beskjeden i forhold til heroin og smertestillende legemidler. I 2005 er det beslaglagt gram fordelt på 16 beslag. Ett av beslagene, foretatt ved Romerike politidistrikt var på g, mens de øvrige var typiske brukersaker med en gjennomsnittsvekt på 5 g. I en mer historisk sammenheng kan beslagene tabellarisk settes opp slik: År gram beslag Det største opiumsbeslaget som noensinne er foretatt, gram, ble også gjort på Rom erike i

16 Smertestillende, narkotikaklassifiserte medikamenter I alt er det beslaglagt om lag tabletter fordelt på beslag. Antallet beslag ligger omtrent på samme nivå som det h ar vært i flere år, mens antall tabletter er mind re enn noen ga ng de siste 10 åre ne. Datamateria let tyder på at sakene i økende grad dreier seg om ul ovlig innførse l av slike legemidler via internetthandel, men antall tabletter i hvert beslag er relativt lite. Først og fremst er det legemidler med innhold av buprenorfin, kodein, metadon og morfin som dominerer i statistikken, med ca. 98 % av samtlige beslag. Tabellen under viser innslaget som disse legemidlene har i statistikken basert på antall beslag, samt de samlete mengder med tabletter som er blitt beslaglagt. Stof f % av antall beslag Samlet antall tabletter Buprenorfin C a. 42 % tabletter Kodein Ca. 28 % tabletter Morfin Ca. 21 % tabletter Metadon Ca. 7 % 167 enheter Andre Ca. 2 % 408 tabletter Selv om metadon i dag benyttes medisinsk i stor skala, ca pasienter høsten 2005, har metadon ikke noen stor plass i beslagbildet. En skal likevel merke seg at antall beslag av metadon har økt fra ca. 24 til det firdobbelte på 10 år. Det er ikke foretatt noen spesielt store tablettbeslag innenfor denne kategorien i Av buprenorfinholdige tabletter dominerer Temgesic både med hensyn til mengde og antall beslag. I alt det gjort 7 beslag mellom tabletter, og av kodeinholdige tabletter er det gjort 16 beslag mellom tabletter. GHB Antall beslag av GHB har fra første år det ble registrert i misbrukssammenheng i 1997 vært lite i forhold til andre etablerte rusmidler. Selv om man inkluderer beslag av industrikjemikaliene GBL og 1,4-butandiol, stoffer som ikke er inntatt på narkotikalisten, blir tallene marginale med til sammen 67 beslag når en sammenligner med andre dempende stoffer. Stoff GHB GBL ,4-but Samlete mengde med GHB-holdig væske ble registrert til ca. 8,5 liter i Beslaglagt mengde GBL var ca. 0,89 liter og 1,4-butandiol om lag 14, 3 liter. 15

17 Psilocybinholdige sopper inkludert spiss fleinsopp Stoffet psilocybin har vært inntatt på narkotikalisten siden 1971, men det var først 15. april 2004 at alle sopparter med innhold av psilocybin ble straffbare. Det er i særlig grad cubafleinsopp og blånende flekkskivesopp vi har registrert i forbindelse med innførsel. Selv om disse rusgivende soppartene aldri har hatt noen stor andel i statistikken, mottar Kripos en del informasjon om at hallusinogene stoffer fortsatt har interesse som rusmiddel. Blant annet beslaglegger tolletaten og politiet både dyrkingsmedium og soppsporer fra psilobinholdige sopparter. Tabellen under skiller mellom spiss fleinsopp og de øvrige artene i den grad artene er blitt bestemt. I tabellen er det tatt med antall gram fordelt på antall beslag: År Spiss 502 g / g / g / g / g / g / 58 fleinsopp Andre arter 423 g / g / g / g / g / g / 19 Det største beslag av spiss fleinsopp noen gang, omtrent 400 g, ble gjort i Gudbrandsdal i 2004, mens det største enkeltbeslag av andre arter, tampafleinsopp og cubafleinsopp i en mengde av g, ble gjort på Romerike i 2004, en halv måned etter endringen i narkotikaforskriften. Andre hallusinogene stoffer Det er i 2005 gjort et mindre beslag av det hallusinogene stoffet dimetyltryptamin. Preparatet, en brun viskøs væske, kan være en ekstrakt fra plantemateriale. DMT ble også påvist i Helt nytt i 2005 var beslag av tabletter med innhold av det syntetiske stoffet 1,(3-klorfenyl)piperazin, også kalt mccp. Stoffet, som ikke er oppført på narkotikalisten, er i litteratur beskrevet å være rusgivende, med stimulerende og hallusinogen effekt. Stoffet kan ikke ses å ha industriell eller medisinsk anvendelse. I alt er det beslaglagt tabletter fordelt på åtte beslag, tre i Oslo og fem i Østfold. Det største enkeltbeslag ble gjort i Oslo i februar på tabletter. Dette beslaget ble gjort sammen med 20 kg amfetamin. Psykoaktive planter og plantedeler som ikke er klassifisert som narkotika, blir jevnlig beslaglagt med hjemmel i at innførselen vanligvis ikke er tillatt. Trolig er mye denne trafikken et resultat av informasjon og tilbud via Internett. I særlig grad har vi notert oss frø fra Argyreia nervosa ( Hawwaiian Baby Woodrose ), Salvia divinorum, frø fra peyotekaktus, peyotekaktus med innhold av meskalin og Peganum harmala. Doping Som nevnt i innledningen, vil det alltid kunne reises spørsmål hvorvidt beslagstatistikk gir et godt uttrykk for utviklingen i forhold til spredning og misbruk. Denne problemstilling gjelder også doping. Det forhold at bruk av d opingmidler ikke er straffbart, kunne tilsi at slike saker ikke har samme prioritet som narkotikasaker. En kan derfor ikke se bort fra at dopingstatistik ken ikke gir noe god t speilbildet av den reelle situasjon, og at dopingmidler er underrepresentert i fordelingsdiagrammet. Mot dette taler det forhold at i henhold til pålagte rutiner skal slike legemidler beslaglegges dersom det foreligger indikasjoner på brudd på gjeldende bestemmelser som for eksempel ulovlig innførsel. De fleste beslag som foretas er legemidler fra utlandet som ikke er registrert for medisinsk bruk her i landet. Ut fra de beslag som mottas, er det påfallende at i majoriteten av saker dreier det seg om mengder som ikke er straffbare. Det er derfor liten grunn for å tro at saker som inkluderer dopingmidler ikke har den nødvendige oppmerksomhet i tolletaten eller i politiet og at etterforskningen er nedprioritert. 16

18 Tallmaterialet fra Kripos for dopingmidler danner derfor trolig et like godt grunnlag for trenduttalelser som for narkotika. Tabellen gjengir beslaglagte mengder dopingmidler av alle slag gjengitt i antall medisinske enheter fra 1994, året etter at dopingloven trådte i kraft, samt antall beslag samlet: År Medisinske 76,2 184,5 101,5 80,5 86,7 177,9 95,9 544,8 330,3 558,5 316,0 158,2 enheter* Antall ** beslag (*medisinske enheter er oppgitt i hele 1000) (**antall beslag for 2005 kan stige noe etter hvert som beslagene blir verifisert ved analyseresultater) Det er dessuten beslaglagt ca. 10 kg formentlig rent testosteron ved Nordmøre og Romsdal og Romerike politidistrikt. Dopingbeslagenes prosentandel i forhold til narkotikaklassifiserte rusmidler kan illustreres i følgende tabell: År Prosentandel 2,2 2,0 2,1 1,5 1,6 1,7 2,0 2,3 2,3 2,8 3,1 2,7 Tabellen viser ingen store endringer på mer enn 10 år. At prosentandelen har økt etter 2003 kan mye forklares ved den svært store nedgangen i antall beslag av benzodiazepiner i samme periode. Tabellen illustrer for øvrig på en god måte det samfunnsvitenskapelig forskning har konkludert med, nemlig at bruk av dopingmidler er lite i forhold til bruk av narkotika. Basert på parameteren antall beslag utgjør anabol-andogene stoffer (AAS) ca. 68 %, stimulerende dopingstoffer 27 % og hormoner 5 % av saksmengden.i alt er det påvist 13 AAS- stoffer hvorav de mest dominante er: Stoff Metandienon Testosteron Nandrolon Stanozolol Oxymetolon andre Prosentandel 25 % 22 % 18 % 12 % 7 % 12 % Når det gjelder de stimulerende dopingstoffene utgjør efedrin og clenbuterol henholdsvis 85 og 12 %. Disse to stoffene har dominert statistikke n i en årr ekke. Andelen med efedrin er imidlertid større enn noe n gang. I alt ble det beslagla gt ca tabletter efed rin og ca tablett er med clenbuterol. Ikke noe beslag pek er seg ut med hensyn til størrelse. I alt b le det g jort 85 b eslag over 100 tablett er. De fem største beslag av efedrin ser slik ut: Distrikt Romerike Antall tabletter 672 Informasjon som er innhentet viser at en relativ stor andel av efedrinsakene dreier seg om ulovlig Rogaland 600 innførsel via Internett. Når det gjelder beslaglagte Asker og Bærum 600 mengder, skal det nevnes at det ble gjort flere, svært Rogaland 540 store beslag av ren testosteron i Ved Telemark 540 Nordmøre politidistrikt ble det for eksempel beslaglagt 9 kg testosteron, som ved dopingmisbruk enten kan brukes som re nstoff eller settes i produksjon til tabletter eller injeksjonsampuller. 17

19 Antall narkotikabeslag fordelt på politidistrikter: Politidistrikt Cannabis Amfetamin/ metamfetamin Kokain Heroin Benzodiazepiner Ecstasy Oslo Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Asker og Bærum Søndre Buskerud Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vestfinnmark Østfinnmark Andre/ukjent Totalt

20 Beslaglagt mengde for delt på politidistrikter: Politidistrikt Cannabis Amfetamin/ metamfetamin Kokain Heroin Benzodiazepiner Ecstasy kilo kilo g ram gram tabletter tabletter Oslo 779,8 52, Østfold 58,2 24, Follo 4,9 3, Romerike 24,7 3, Hedmark 24,2 2, Gudbrandsdal 0,9 0, Vestoppland 1,5 0, Nordre Buskerud 1,5 0, Asker og Bærum 11,2 2, Søndre Buskerud 21,9 12, Vestfold 28,5 5, Telemark 21,5 1, Agder 174,8 14, Rogaland 45,5 8, Haugaland og Sunnhordland 8,1 1, Hordaland 18,8 5, Sogn og Fjordane 4,0 0, Sunnmøre 8,0 1, Nordmøre og Romsdal 1,3 0, Sør-Trøndelag 36,3 2, Nord-Trøndelag 6,9 0, Helgeland 4,3 1, Salten 4,0 0, Midtre Hålogaland 1,9 0, Troms 63,3 1, Vestfinnmark 2,0 0, Østfinnmark 1,9 0, Andre/ukjent 0,1 0, Totalt ,