FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland og Jane Mounteney. Rapporten er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet ISSN

Transkript

1 ISSN Rapporten er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet 02/08 01/08 RUSTRENDER I BERGEN FØRE Var stiftelsen bergensklinikkene Liv Flesland og Jane Mounteney vestre torggate 11, postboks 297 sentrum, 5804 bergen, norge tlf: HOVEDFUNN VÅR - HØST 2008 Økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol Bruken av kokain er stabilisert, men tilgjengeligheten er fortsatt økende Fortsatt svak økning i bruk av heroin Stabile brukstrender for de fleste andre rusmidler

2 Forord Det er til dels stor oppmerksomhet knyttet til utviklingen av rusmiddelbruken i det norske samfunnet. Ikke minst skyldes det de store helsemessige og sosiale konsekvensene endringer i rusmiddelbruken får både på kort og lang sikt, i lokalsamfunn, i regioner og nasjonalt. Det er derfor av stor betydning å kunne få frem mest mulig sikre signaler for hvilken utvikling som er på gang, for at dette fortest mulig kan tas med i planlegging og nyttes som virkemiddel for å hindre en uønsket utvikling. Samordning av ulike tiltak, endret politikk, samt utvikling av tidlige intervensjoner, forebygging og behandling, kan møte tidlige varslede trender og sørge for at menneskelige og økonomiske konsekvenser blir mindre enn de ellers ville blitt. Stiftelsen Bergensklinikkene er glad for at vi de siste seks årene gjennom hallige Føre Var-rapporter har kunnet vise frem trender for rusutviklingen i Bergensområdet. Den foreliggende Føre Var-rapporten har fokus på utviklingen av rustrender de siste seks månedene, til Blant befolkningen som helhet, viser rapporten en fortsatt økning både i tilgjengelighet og bruk av alkohol. Kokain som har vært på fremmarsj, viser fortsatt økt tilgjengelighet, mens bruken denne perioden er registrert som stabil. I tillegg er det fortsatt registrert en svak økning i bruk av heroin. Både det faktum at kokain ser ut til å ha befestet seg som et mye brukt rusmiddel lokalt, samt at heroinbruken fortsatt øker, stiller oss overfor betydelige utfordringer. Hvordan skal vi lokalt bruke slike funn på en offensiv og god måte? Inkludert i denne Føre Var-rapporten er resultatene av Bergensklinikkenes Ungdomsundersøkelse 2008 om rusvaner blant ungdomsskoleelever i Bergen. Her er det fortsatt mye positivt å melde, slik det også var ved forrige undersøkelse i Ungdomsskoleelevers rusmiddelbruk viser ingen dramatikk. Debutalderen på alkohol er stabil, det er færre ungdommer som drikker ofte og færre som har vært tydelig beruset. Bruken av cannabis går tilbake og relativt få oppgir å ha brukt narkotika. Det nye i 2008 er at antall skoler som deltar i undersøkelsen er doblet, noe som gir et enda mer pålitelig datamateriale. Denne rapporten er en av flere kunnskapskilder som vi ønsker skal bli tatt i bruk av fagfolk, beslutningstakere og andre interesserte som et grunnlagsdokument for kvalitet på tiltak og innsatser. Vi håper at rapporten vil skape debatt og engasjement, og takker alle som har gitt bidrag og som vil bidra videre ved å ta kunnskapen i bruk. November 2008 Stiftelsen Bergensklinikkene Erling Pedersen Adm. direktør 1 føre var

3 2

4 Innhold Føre var 2008 > 4 Hovedfunn til 2008 > 6 Kommentar > 8 Russpesifikke funn > 9 Alkohol > 9 Hallusinogene rusmidler > 12 Cannabis > 12 LSD > 13 Fleinsopp > 13 Sentralstimulerende rusmidler > 14 Amfetamin > 14 Kokain > 15 Ecstasy > 16 Opioider > 17 Heroin > 17 Metadon > 18 Subutex > 19 Suboxone > 20 Temgesic > 20 Dolcontin > 20 Andre medikamenter og syntetiske stoffer > 21 Anabole steroider > 21 GHB > 22 Rohypnol > 23 Xanor > 23 Valium > 24 Konsekvenser av rusmiddelbruk > 25 Spesialfokus: Ungdom og rusmidler 2008 > 28 Spesialfokus: Unge med tilknytning til tunge rusmiljø i Bergen sentrum > 30 Appendiks 1 Analysetabeller > 33 Appendiks 2 Metodiske begrensninger sekundærdata > 37 Appendiks 3 Datakilder som brukes i Føre Var > 38 Litteratur > 40 3 føre var

5 Føre Var Høst Hva er Føre Var? Stiftelsen Bergensklinikkene, ved Kompetansesenter Rus, region Vest - Bergen, har siden en 2002 drevet Føre Var - et system for overvåkning av rustrender. Føre Var har målsetting om å identifisere, overvåke og rapportere om trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler i Bergen. I denne utgaven ser vi tilbake på seks år med rapportering ( ), samt på tendenser de siste seks måneder (april september 2008), og beskriver trender for rusmiddelbruk i Bergen gjennom disse årene Føre Var samarbeider med mange ulike instanser og enkeltpersoner i Bergen. Dette gjør det mulig å innhente lokale data om tilgang og bruk av rusmidler. På bakgrunn av disse opplysningene lages det to oversiktsrapporter, hovedrapport og resyme, som distribueres til politikere, fagpersoner i rusfeltet, forskere og andre som er interesserte i eller jobber med rusproblematikk. Hvorfor Føre Var? Det finnes mye kunnskap om den lokale rusmiddelsituasjonen ved ulike instanser og hos enkeltpersoner i Bergen, men den er ofte «låst» og lite organisert. Føre Var tilbyr en metode for innsamling av slik informasjon, som etter grundig analyse rapporterer tilbake oppdaterte funn. Føre Var-systemet er tidlig ute med å formidle siste nytt om rusmiddeltrender, slik at politikere og fagpersoner gis mulighet til å iverksette effektive og evidensbaserte tiltak. Framgangsmåte Rapporten baseres på mange kvalitative og kvantitative rusrelaterte data, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av rusmiddelbruken i Bergen. Kildene som benyttes er: 34 statistiske kilder som inkluderer salgstall for alkohol, behandlingsdata, data fra hjelpetelefoner og statistikker fra politi, tolletat og kriminalomsorg. 16 mediekilder som inkluderer internettsider, ungdoms- og trendmagasiner, lokalaviser og fagblader. Spørreskjema fra nøkkelinformanter og kjentmenn. Nøkkelinformanter og kjentmenn Denne gangen har 32 anonyme nøkkelinformanter bidratt, alle utvalgt på bakgrunn av deres ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i Bergen. Informantene består av fagfolk, rusmiddelbrukere og personer som er tett på ulike ungdomskulturer, eksempelvis diskjockeyer, studenter eller ansatte i utelivsbransjen. Informantene rapporterer ved å besvare et spørreskjema hver sjette måned, og et utvalg av dem intervjues en gang i året. Informantene deles inn i gruppene uteliv, det generelle samfunn og risikomiljø/etablert rusmiljø. I tillegg har 14 kjentmenn bidratt ved å besvare et spørreskjema. Kjentmenn kan være rådgivere, inspektører, lærere eller helsesøstre ved ungdomsskoler i Bergen kommune. Dette er personer som observerer og har kjennskap til rusmiddelbruk blant ungdomsskoleelever. Spesialfokus Den 12. utgaven av Føre Var inneholder to spesialfokus. Det ene er en oppsummering av den siste ungdomsskoleundersøkelsen i Bergen, Ungdom og rusmidler 2008, gjennomført av Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Det andre spesialfokuset er et sammendrag av Utekontakten i Bergen sin rapport om hurtigkartlegging (HKH) av unge i alderen 16 til 22 år med omfattende rusmiddelbruk. Manual «Føre Var: Kartlegging av rustrender» I 2008 ble det utarbeidet en manual, «Føre Var: Kartlegging av rustrender», tilrettelagt for fagpersoner som ønsker å etablere et system for kartlegging av lokale rustrender. Kompetansesenter Rus, region Vest Bergen, tilbyr opplæring i bruk av manualen. For mer informasjon om dette, kontakt jmou@bergensklinikkene.no.

6 Aktuelt om datakilder en 2008 For første gang har vi data på total alkoholomsetning ved salgs og skjenkesteder i Bergen, registrert ved Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune. Ringnes AS er ikke kilde i denne gangen. 5 føre var Bildet av rustrender i Bergen, presentert i denne rapporten, baseres på kilder som vist i illustrasjonen nedenfor. Nøkkelinformanter Sekundærdata Føre Var Nov Spesialfokus: Ungdomsundersøkelsen i Bergen HKH: Ung tung rus i Bergen Media Kjentmenn

7 Hovedfunn til Økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol Bruken av kokain er stabilisert, men tilgjengeligheten er fortsatt økende Fortsatt svak økning i bruk av heroin Stabile brukstrender for de fleste andre rusmidler Økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol Over en periode på seks år har Føre Var identifisert en økende trend for alkohol i Bergen. Perioden til 2008 bekrefter bildet, med økning i bruk og tilgjengelighet. Salget av alkohol har økt, når denne perioden sammenlignes med tilsvarende periode for ett år siden. Tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall beslag, men økning i beslaglagt mengde alkohol. Kjentmennene rapporterte en liten økning i tilgjengelighet, mens nøkkelinformantene rapporterte gradvis økning i bruk av alkohol. Alkohol var det mest brukte rusmiddelet på utelivsarenaen og i det generelle samfunn, og det nest mest brukte i risiko-/etablert rusmiljø. Alkohol ga flest helse- og/eller sosiale problemer og aggresjon, uro, vold, helseskader, overdose og økonomiske problemer ble oftest rapportert. Hordaland politidistrikt registrerte 857 personer i drukkenskapsarresten og 333 anmeldelser for kjøring i påvirket tilstand, som er et stabilt antall sammenlignet med halet før. Bruken av kokain er stabilisert, men tilgjengeligheten er fortsatt økende Fra 2004 har det vært en økende trend for kokain, og den siste halsperioden bekrefter trenden med fortsatt økning. Tolletaten og politiet hadde økning i beslag siste hal. Kokain ble rangert som det tredje mest brukte rusmiddelet av nøkkelinformantene fra utelivsarenaen. Den mest brukte inntaksmåten var sniffing, men kokain ble også injisert og røykt. Prisen varierte fra kroner/gram. «Cola» og «coke» var de mest brukte slenguttrykkene. Kokain brukes ofte i kombinasjon med alkohol, og ble rapportert å være mer akseptert brukt ute på byen. Nøkkelinformantene relaterte problemer som aggresjon, skulk og neseblødning til bruk av kokain. Det var økning i omtale av kokain på nettsidene til Bergensavisen og Bergens Tidende. RUStelefonen fikk flere spørsmål om alkohol i denne perioden. Ungdomsundersøkelsen i Bergen 2008 viser nedgang i alkoholbruk og stabil debutalder blant elever på åttende og tiende klassetrinn.

8 7 føre var Fortsatt svak økning i bruk av heroin Stabile brukstrender for de fleste andre rusmidler Trenden for heroin var stabil fram til 2007, men har det siste året vært økende. Vår til 2008 var det en svak økning i bruk av heroin. Kripos rapporterte økning i antall og mengde beslag av heroin og Bergen fengsel hadde økning i antall urinprøver som var positive på opiater. Stiftelsen Bergensklinikkene hadde flere pasienter som oppga heroin som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse. Nøkkelinformantene rapporterte gradvis økning i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet. Heroin var det mest brukte rusmiddelet i gruppen risiko-/etablert miljø, og ble oftest injisert. Prisen på en brukerdose heroin (1/8 g) har vært stabil over tid, cirka 250 kroner. De mest brukte slenguttrykkene var «dop» og «smekk». Heroin ble ofte kombinert med benzodiazepiner og amfetamin. Psykiske vansker, dårlig sosial fungering og kriminalitet ble knyttet til bruk av heroin. Bergensavisen, RUStelefonen og Norshroom hadde økning i omtale og spørsmål om heroin.

9 kommentar 8 Mye av det som rapporteres i den 12. utgaven av Føre Var, er en videreføring av tidligere identifiserte trender. Det er gledelig at vi også denne gang kan rapportere stabile brukstrender for mange av rusmidlene som kartlegges, men utviklingen er bekymringsfull for noen rusmidler. Trenden for alkohol er fortsatt økende, og informantene rapporterer denne gangen om økt tilgjengelighet på tross av sommerens reguleringer i skjenketidene. Det er interessant å registrere informantenes ulike forklarte konsekvenser av dette at tidligere stenging har ført til mindre konsum, men også at den nedkortete skjenketiden gjør at det drikkes fortere og mer den siste timen før kranene stenges. Viktig er det vel og å se konsumet i sammenheng med en sjeldent varm og solrik sommer, som sannsynligvis var med på å prege byens uteservering. Godt er det da å registrere at årets ungdomsundersøkelse viser en stabil debutalder, og at det generelle bildet av rusvanene til ungdomsskoleelever i Bergen er dempet alkoholbruk og mindre problemer, enn ved tidligere undersøkelser. Kokaintrenden er fortsatt økende. Interessant er det denne gangen å registrere at det er tilgjengelighet som har økt mest, mens bruken var mer stabil. Noe av forklaringen kan ligge i signalene vi fikk fra informanter sist, om en dalende interesse for kokain i enkelte trendsettermiljøer. En annen forklaring kan være at amfetamin brukes i stedet for kokain, i miljøer som har mindre penger mellom hendene. Våre informanter sier denne gangen at kokain omsettes mer åpenlyst enn før og er blitt vanligere å bruke. i omgangskretsen. Heroin er et rusmiddel som gir problemer i forhold til helse og sosialt liv, og ofte brukes i kombinasjon med andre rusmidler, enten for å forsterke rusen eller for å dempe abstinenssymptomer. Perioden har ellers vært preget av medias fokus på byens etablerte rusmiljø. Særlig forsommerens oppslag om bystyrets planer om å flytte rusmiljøet ut av Nygårdsparken skapte debatt på flere arenaer. Byen beskrives å ha et stort og tungt rusmiljø. Beskrivelsen av rusmiljøet er nyansert og tydeliggjort i Utekontaktens kartlegging av ungdom med omfattende rusmiddelbruk. Et klart funn her er at målgruppen kjennetegnes ved en rask utvikling mot et omfattende blandingsmisbruk. Statistikken over hepatitt C-smittede viser en økning, men pga nye rapporteringsrutiner kan ikke den isolert gi svar på om det er flere nysmittede. Interessant er det likevel å se dette tallet i lys av økningen av sprøyteutstyr som er delt ut i perioden, og at flere rusmidler enn før oftest inntas med sprøyte. Sett i sammenheng, er det kanskje grunn til å bekymre seg over smittesituasjonen i byen? Er det tid for en ny forsterket innsats rettet mot informasjon, vaksinering og behandling av hepatittsykdom blant de injiserende brukerne? Nye data fra Europa tyder på at bruken av heroin er økende, og EU s narkotikabyrå EMCDDA melder en bekymring i forhold til den økende mengden som er tilgjengelig på verdensmarkedet. Bruken av heroin i Bergen ser ut til å ha økt noe det siste halet. De fleste av nøkkelinformantene fra risikomiljø og etablerte brukermiljø rapporterte at heroin ble brukt

10 RUSSPESIFIKKE FUNN Rusmidlene som registreres av Føre Var er sortert i hovedgrupper. Hallusinogene rusmidler inkluderer LSD, fleinsopp og cannabis. Sentralstimulerende midler dekker funn relatert til amfetamin, kokain og ecstasy. Opioider dekker heroin, metadon, Subutex 1, Suboxone, Temgesic og Dolcontin. Under andre medikamenter og syntetiske stoffer finnes data om anabole steroider, Rohypnol, Xanor, Valium og GHB. 9 føre var For alle rusmidler presenteres funn både i et langtidsperspektiv fra 2002 til 2008, samt mer detaljer fra den siste halsperioden, som dekker tidsrommet 1. april til 30. september Data fra den siste perioden sammenlignes i hovedsak med data fra den forrige halsperioden, som var 1. oktober 2007 til 31. mars Alkoholsalget varierer i en viss grad avhengig av sesong, og Føre Var sammenligner derfor alkoholsalg med samme periode hvert år ( mot og mot ). Bergen fengsel registrerer statistikk hvert tertial, og fengselsdata for andre tertial (mai august 2008) sammenlignes i denne rapporten med data fra første tertial (januar april 2008). Tabell 1: Alkohol /differanse april sept spesifisert 2 Skår Bruk + 19 Tilgjengelighet + 9 Interesse + 3 Aggregert differanse alkohol Over en periode på seks år, har Føre Var identifisert en økende trend for tilgjengelighet og bruk av alkohol i Bergen (figur 1, under). Perioden til 2008 bekrefter bildet av langtidstrenden en økende tendens i tilgjengelighet og bruk av alkohol. Oppsummeringstabellen (aggregert differanse) viser at det i denne perioden er bruk av alkohol som øker mest, mens tilgjengelighet har en litt mindre økning (tabell 1). Figur 1: Alkohol /Langtidstrender okt sep aggregert differanse Medikamenter med registrerte preparatnavn blir kun markert med første gang de nevnes i rapporten. 2 Viser den oppsummerte trendverdien fordelt etter bruk, tilgjengelighet og interesse, der positive tall markerer økning og negative tall markerer nedgang (se appendiks 1 side 33). 3 Summen av trendverdien basert på alle kilder i tabell 28 i perioden april september 08.

11 10 Alkohol ble brukt i omgangskretsen til 30 av totalt 32 nøkkelinformanter, og et flertall oppga at alkohol var det rusmiddelet de brukte mest. Fordelt på de tre hovedarenaene, ble alkohol rapportert å være det mest brukte rusmiddelet på utelivsarenaen og i det generelle samfunn, mens det var det nest mest brukte i risikomiljø/etablert rusmiljø. Nøkkelinformantene rapporterte gradvis økning i bruk (tabell 2) og ingen endring i tilgjengelighet på alkohol. Tabell 2: ALKOHOL /nøkkelinformanter brukstrender etter gruppe uteliv generelle samfunn risiko / etablert miljø totalt Sterk økning Gradvis økning Ingen endring Gradvis nedgang Ikke observert Total Når en ser spesifikt på de ulike alkoholsortene, ble det rapportert en økning i bruk av øl og vin, ingen endring for cider, rusbrus og brennevin og gradvis nedgang for hjemmebrent. Også i denne perioden ble det rapportert at alkohol var det rusmiddelet som ga mest helse- og/eller sosiale problemer og aggresjon, uro, vold, helseskader, overdose og økonomiske problemer ble beskrevet. Kjentmenn rapporterte at alkohol var det mest brukte rusmiddelet blant skoleungdom. Det var ingen endring i bruk, men gradvis økning i tilgjengelighet. Sortert etter alkoholtype, rapporterte de ingen endring i bruk av øl, cider, vin, brennevin og hjemmebrent, mens det var gradvis nedgang for rusbrus. Over halvparten av kjentmennene hadde observert helse- og/eller sosiale problemer i tilknytning til bruk av rusmidler, og de fleste av dem var alkoholrelaterte. Fravær eller skulk ble hyppigst beskrevet, mens utestengning fra eget miljø var nest hyppigst nevnte problem. Når det gjelder rusmidler som ble brukt i kombinasjon med hverandre, rapporterte halvparten av kjentmennene at alkohol ble brukt i kombinasjon med cannabis. Det var flere som kjente til kombinasjonsbruk denne gangen enn hva det var forrige periode. Rusrelaterte funn på skolen var oftest tomme bokser/flasker. Salget av alkohol har økt, når en sammenligner denne perioden med tilsvarende periode for ett år siden. I tabell 3 vises totalsalget for de fire alkoholkildene på halsbasis. Hansa Borg bryggerier ASA hadde en økning på åtte prosent i totalsalg av alkoholholdige drikker. Ved å splitte salget opp i ulike varetyper, vises et Tabell 3: Alkohol /alkoholrelaterte salgstall oktober 2002 til september 2008 Salg målt i liter April sept 02 April sept 03 April sept 04 April sept 05 April sept 06 April sept 07 % økning April alkoholsalg sept 08 siste år Vinmonopolet % Vectura % Hansa Borg % Coop %

12 mer nyansert bilde. Tre av fire alkoholsorter hadde økning, med henholdsvis syv prosent for øl, 21 prosent for cider og 26 prosent for svakvin. Salget av rusbrus var stabilt (+ 2 %), som var en endring fra den nedadgående tendensen en har registrert de siste årene. Vinmonopolet i Bergen hadde ingen endring av totalsalget i perioden. Spesifisert etter alkoholtype, var det økning i salg av øl og lettvin, stabilt salg av svakvin og brennevin og nedgang i salg av sterkvin. Totalsalget til Vectura økte med 24 prosent. Fordelt etter alkoholtype, økte salget av brennevin med 30 prosent, sterkvin økte med 25 prosent, svakvin økte med 15 prosent og alkoholsvake varer økte med 79 prosent. Coop Hordaland hadde en økning i totalsalget på ti prosent. Salget av rusbrus økte med 14 prosent, cider hadde en økning på 47 prosent og øl hadde en økning på syv prosent, sammenlignet med samme periode for ett år siden. 11 føre var Tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall beslag, men økning i beslaglagt mengde alkohol. Det ble gjort noen få beslag av alkohol på personer med postadresse i Bergen 4, som ga økning i beslaglagt mengde. Bergen fengsel hadde ingen endring i antall og mengde beslag, når andre tertial sammenlignes med første tertial 2008, og det var ingen positive urinprøver på alkohol i den perioden. Politiet i Bergen registrerte 857 personer i drukkenskapsarresten det siste halet. Det var et stabilt antall, sammenlignet med perioden oktober 2007 til mars personer ble anmeldt for kjøring i påvirket tilstand, som var en økning på fem anmeldelser, sammenlignet med forrige periode. Det var ingen endring i antall pasienter i behandling i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga alkohol som mest brukte rusmiddel før innleggelse. LMS 5 sin hjelpetelefon hadde ingen endring i antall spørsmål om alkohol, sammenlignet med forrige hal, mens RUStelefonen hadde en økning. Det var en nedgang i antall treff på alkohol på nettsiden til Bergens Tidende og ingen endring hos Bergensavisen. I løpet av perioden hadde Bergens Tidende flere innlegg som fokuserte på økt alkoholkonsum, eksempelvis med overskriftene: «Vi drikker mer» (23.07.), «Flere vinflasker i bagasjen» (08.07.) og «Vi drakk halvlitere i helgen» (13.08.). Norshrooms nettforum hadde økning i omtale av alkohol. 4 Når det i rapporten skrives «andre tollregioner», menes beslag gjort andre steder i landet av andre tollregioner enn region vest, på personer med postadresse i Bergen. 5 Landsforbundet Mot Stoffmisbruk.

13 Hallusinogene rusmidler (cannabis, LSD, fleinsopp) 12 Hallusinogene rusmidler er en samlebetegnelse på en gruppe stoffer som er beslektet farmakologisk. Rusmidlenes fellesnevner er at de påvirker sentralnervesystemet, og kan framkalle sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Det finnes mange vekster i naturen som har hallusinogene virkninger, eksempelvis fleinsopp, men hallusinogener kan også framstilles syntetisk, eksempelvis LSD. Cannabis har en dempende og svak hallusinogen effekt ( og kommer dermed inn under denne gruppen. De rapporterte trendene for cannabis har variert fra en seksmåneders periode til en annen, men likevel viser langtidstrenden for Bergen en økning i bruk og tilgjengelighet. Langtidstrenden for LSD og fleinsopp, som begge er lite brukt i Bergen, har vært relativt stabil. Figur 2: hallusinogene rusmidler / langtidstrender 60 aggregert differanse Fleinsopp Cannabis LSD Tabell 4: cannabis /differanse april sept spesifisert Skår Bruk 3 Tilgjengelighet 9 Interesse + 5 Aggregert differanse 7 Cannabis 6 Det har vært en svak nedgang i tilgjengelighet, men stabil tendens i bruk av cannabis den siste halsperioden (tabell 4). Det var 29 nøkkelinformanter som kjente til bruk av cannabis i denne perioden, og samlet rapporterte de ingen endring i tilgjengelighet og bruk. Cannabis var det rusmiddelet som ble nest mest brukt på alle tre arenaer, og ga nest mest helse- og/eller sosiale problemer. Depresjon ble oftest nevnt som problem i tilknytning til bruk av cannabis. Gateprisen på cannabis har vært stabil gjennom flere perioder, cirka kroner/gram. Vanligste inntaksmåte var røyking. Informantene oppga mange slenguttrykk, og de mest brukte var som sist: «G», «rev», «fjodde» og «bom». Nøkkelinformantene rapporterte videre at cannabis -generelt omsettes og brukes mer synlig utenfor utesteder i byen, og også denne gangen var det en endring mot flere yngre cannabisbrukere. 11 av 14 kjentmenn rapporterte at cannabis ble brukt blant ungdomskoleelever i Bergen, og var det nest mest brukte rusmiddelet i denne gruppen. De rapporterte 6 Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten inneholder en lang rekke substanser som har fellesbetegnelsen cannabinoider, der det aktive virkestoffet er THC (

14 ingen endring i bruk og gradvis økning i tilgjengelighet de siste seks månedene. Av helse- og/eller sosiale problemer som kjentmennene knyttet til bruk av cannabis, var fravær og skulk oftest nevnt. Om lag en tredjedel av kjentmennene rapporterte om funn av utstyr som kunne knyttes til røyking av cannabis på eller rundt skoleområdet. Halvparten av kjentmennene rapporterte at cannabis ble brukt i kombinasjon med alkohol. 13 føre var Data fra Kripos viste ingen endring i antall beslag og beslaglagt mengde cannabis i denne perioden, mens Hordaland politidistrikt rapporterte en liten nedgang i antall og økning i beslaglagt mengde. Tolletaten i Bergen hadde økning i antall, men nedgang i mengde beslag. Andre tollregioner hadde økning i antall beslag, men ingen endring i mengde. Bergen fengsel hadde nedgang i antall og mengde beslag, og i antall urinprøver som var positive på THC. Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikken viste økning i antall pasienter som oppga cannabis som mest brukte rusmiddel før innleggelse. RUStelefonen og LMS hadde økning i antall spørsmål om cannabis. Bergens Tidende hadde ingen endring og Bergensavisen hadde økning i omtale av cannabis. Det var ingen endring i antall treff på nettsiden til Norshroom. Tabell 7: LSD /differanse april sept spesifisert Skår Bruk 0 Tilgjengelighet + 4 Interesse + 1 LSD 7 For inneværende periode var det ingen endring i tilgjengelighet og bruk av LSD. Kripos og Hordaland politidistrikt hadde som sist et par beslag av LSD, og økning i mengde som ble beslaglagt. Under en tredjedel av nøkkelinformantene kjente til bruk av LSD, og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Bergens Tidende hadde nedgang, mens Bergensavisen hadde en liten økning i omtale av LSD i perioden. Norshroom sin nettside hadde økning i antall treff på LSD. Aggregert differanse + 5 Tabell 8: fleinsopp /differanse april sept spesifisert Skår Bruk 0 Tilgjengelighet 8 Interesse + 2 Fleinsopp Det var heller ikke i denne perioden noen endring i tilgjengelighet og bruk av fleinsopp. Kripos rapporterte ingen endring i antall og nedgang i mengde beslag. Norshroom hadde økning i antall treff på nettsiden, mens Rustelefonen og avisene i Bergen hadde lite omtale av fleinsopp. Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av fleinsopp det siste halet. Aggregert differanse 6 7 LSD fremstilles som et løselig salt som er farge-, lukt- og smakløst.

15 14 Sentralstimulerende rusmidler (amfetamin, kokain, ecstasy) Sentralstimulerende rusmidler påvirker sentralnervesystemet og kan blant annet undertrykke søvnbehov og stimulere hjerte- og karsystemet ( I årene 2002 til 2003 var det et relativt stabilt mønster for amfetamin, kokain og ecstasy. Fra 2004 har kokain derimot hatt en økende trend. Amfetamin hadde en økning fra 2004 til 2007, men har hatt en mer stabil trend det siste året. Tilgjengelighet og bruk av ecstasy hadde en nedadgående trend i 2005 og 2006, men har igjen stabilisert seg de to siste årene. Figur 3: sentralstimulerende rusmidler / langtidstrender 100 Kokain aggregert differanse Amfetamin Ecstasy 08 Tabell 7: amfetamin / differanse april sept spesifisert Skår Bruk 0 Tilgjengelighet 1 Interesse + 6 Aggregert differanse + 5 Amfetamin Det har vært en stabil trend for amfetamin det siste halet (tabell 7). Tolletaten i Bergen og Hordaland politidistrikt hadde et stabilt antall beslag av amfetamin. Det var økning i mengde tollbeslag og nedgang i politibeslag lokalt. Kripos 8 hadde derimot en svak økning i antall, men ingen endring i mengde beslag av amfetamin. Bergen fengsel hadde nedgang i antall positive urinprøver. Det var også nedgang i antall pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga amfetamin som mest brukte rusmiddel før innleggelse. Det var circa to tredjedeler av nøkkelinformantene som hadde kjennskap til amfetamin, og de rapporterte gradvis økning i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet. Amfetamin var det tredje mest brukte rusmiddelet i gruppen generelle samfunn, mens det var det fjerde mest brukte på utelivsarenaen og i gruppen risiko-/etablert miljø. I den sistnevnte gruppen rapporterte alle informantene at amfetamin var blitt brukt i omgangskretsen. Noen få av nøkkelinformantene rapporterte at kvaliteten på amfetamin var blitt «dårligere» siste hal. Injeksjon var den vanligste inntaksmåten i det tunge miljøet, mens sniffing var vanligst blant utelivsinformantene. Amfetamin tas også som tabletter, som var den tredje mest brukte inntaksmåten. Prisen på amfetamin ble oppgitt til å være circa 200 kroner 8 Variasjonen hos politikildene kan være et resultat i etterslep av analyser hos Kripos av innsendt materiale fra Hordaland politidistrikt.

16 for en brukerdose (0,25 g) og kroner for ett gram. «Speed», «fart» og «joggesko» var de oftest rapporterte slenguttrykkene. Av helse-/sosiale problemer som informantene relaterte til amfetaminbruk, ble angst og endret personlighet oftest rapportert. Det var noen få av kjentmennene som kjente til at amfetamin var blitt bruk blant ungdomsskoleelever det siste halet, og de rapporterte en liten økning i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet. 15 føre var LMS og RUStelefonen hadde begge økning i antall henvendelser om amfetamin. Antallet treff på Bergens Tidenes og Bergensavisens og Norshrooms nettsider var stabilt. Tabell 8: kokain / differanse april sept spesifisert Skår Bruk 0 Tilgjengelighet + 15 Interesse + 2 Aggregert differanse + 17 Kokain I denne perioden viser tendensen nok en gang økning av kokain. Oppsummeringstabellen (tabell 8) nyanserer bildet, og viser størst økning i tilgjengelighet, mens bruk og interesse var mer stabilt. Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av kokain de siste seks månedene. Halvparten av informantene rapporterte at kokain var blitt brukt i deres omgangskrets, og det var flest fra utelivsarenaen. Kokain ble rangert som det tredje mest brukte rusmiddelet av informantene fra utelivsarenaen og det femte mest brukte i gruppen generelle samfunn. I gruppen risiko-/ etablerte miljø er det sjeldnere brukt. Tabell 9 viser hvordan informantene fordelte seg på brukstrender. Tabell 9: kokain /nøkkelinformanter - brukstrender etter gruppe uteliv generelle samfunn risiko / etablert miljø totalt Gradvis økning Ingen endring Gradvis nedgang Ikke observert Total Den mest brukte inntaksmåten var sniffing, men kokain ble også injisert og røykt. Prisen på kokain varierte en del, fra circa kroner/gram. «Cola» og «coke» var de oftest brukte slenguttrykkene. Kokain ble rapportert å være mer akseptert brukt ute på byen. Nøkkelinformantene relaterte problemer som aggresjon, skulk og neseblødning til bruk av kokain, og det brukes ofte i kombinasjon med alkohol.

17 16 Tolletaten i Bergen og Hordaland politidistrikt hadde økning i antall og mengde beslag siste hal. Kripos hadde økning i antall beslag, men nedgang i mengde. Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikkene viste at det var ingen pasienter innlagt i denne perioden som hadde oppgitt kokain som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse. RUStelefonen hadde ingen endring i antall innringninger om kokain. Det var økning i antall treff på nettsidene til Bergensavisen og Bergens Tidende. 24. september hadde Bergens Tidende en notis fra en rettssak der det kom fram at kokain og amfetamin ble bestilt via e-post. Interessen for kokain på Norshroom sin nettprat var mindre. Ecstasy 9 Tabell 10: ecstasy / differanse april sept spesifisert Skår Bruk 0 Tilgjengelighet 4 Interesse + 1 Aggregert differanse 3 Det har vært en nedadgående trend for ecstasy gjennom de siste tre årene, men de to siste periodene har den stabilisert seg (tabell 10). Hordaland politidistrikt hadde nedgang i antall beslag, men økning i beslaglagt mengde ecstasy. Dette begrunnes med ett stort enkeltbeslag. Kripos hadde nedgang både i antall og mengde beslag. Omtrent en tredjedel av nøkkelinformantene hadde kjennskap til bruk av ecstasy, og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Den mest brukte inntaksmåten for ecstasy var å svelge tabletter. Cirkaprisen var den samme som sist, circa kroner for en tablett. «E er» og «knips» var de oftest brukte sleng-uttrykkene. Uttrykk som «fraværende» ble brukt om problemer tilknyttet ecstasybruk. Bergensavisen hadde nedgang, mens Bergens Tidende hadde økning i omtale av ecstasy den siste perioden. Norshroom hadde nedgang i nettprat. LMS og RUStelefonen hadde økning i antall samtaler om ecstasy. 9 Ecstasy kan klassifiseres både som sentralstimulerende og hallusinogent rusmiddel. Ruseffekten kan ligne det en får ved bruk av amfetamin, men kan også ligne en LSD-rus. Den sentralstimulerende virkningen er oftest dominerende, derfor kategoriseres ecstasy som sentralstimulerende rusmiddel i Føre Var.

18 Opioider (heroin, metadon, Subutex, Suboxone, Temgesic, Dolcontin) Opioider er en fellesbetegnelse på ulike stoffer som kommer fra opiumsvalmuen, eller er kunstig framstilte stoffer med en tilsvarende virkning. Vanlige opioider er heroin, morfin, og metadon. I medisinsk behandling benyttes også en rekke andre opioider. Stoffene kan misbrukes og føre til rusmiddelavhengighet ( Opioider som Subutex, Suboxone og metadon brukes som substitusjonsbehandling i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Medikamentene Subutex, Suboxone og Temgesic innholder buprenorfin, som binder seg sterkt til opiatreseptorene i hjernen og gir en langvarig virkning. Gitt i høye doser (over 8 mg) er det egnet til substitusjonsbehandling, ved at buprenorfin blokkerer for virkningen av bl.a. morfin og heroin. Medikamentene foreskrives til pasienter i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger 10. Føre Var rapporterer om illegal bruk av de nevnte legemidler. Med unntak av Subutex, viste femårstrenden for bruk av opioider i Bergen en relativt stabil situasjon fram til Subutex hadde derimot en jevnt økende trend fram til sommeren Suboxone viste en økning den første perioden Føre Var registrerte medikamentet en 2007, men har siden hatt en stabil trend. Tilgangen på Temgesic i det illegale markedet økte i , deretter var det en nedgang fram til 2007, som ser ut til å ha flatet ut det siste halet. Heroin hadde en stabil trend fram til 2007, men har siden hatt en økende trend. 17 føre var Figur 4: opioider / langtidstrender 120 Subutex aggregert differanse Temgesic Heroin Metadon Subuxone Dolcontin Tabell 11: heroin /differanse april sept spesifisert Skår Bruk + 8 Tilgjengelighet + 4 Interesse + 7 Aggregert differanse + 19 Heroin For inneværende periode har det vært økning for heroin. Oppsummeringstabellen (tabell 11) viser en økende tendens i bruk og interesse, mens tilgjengelighet har vært mer stabil. Halvparten av nøkkelinformantene kjente til bruk av heroin. Fra gruppen risiko-/etablert miljø rapporterte de fleste at heroin var blitt brukt i omgangskretsen, og var fortsatt det mest brukte 10 Buprenorfin skal vanligvis være førstevalg i subtistusjonsbehandling og bør forskrives i form av Suboxone. Pasienters eget ønske skal ilegges betydelig vekt og stabile rusfrie pasienter som behandles med buprenorfin, hvor det ikke er mistanke om salg/misbruk, skal kunne beholde Subutex.

19 18 rusmiddelet på denne arenaen. Fra gruppen generelle samfunn kjente circa halvparten av nøkkelinformantene til bruk av heroin, mens det fra utelivsarenaen var et fåtall. Samlet rapporterte nøkkelinformantene gradvis økning i bruk (tabell 12) og ingen endring i tilgjengelighet. Tabell 12: heroin /nøkkelinformanter - brukstrender etter gruppe uteliv generelle samfunn risiko / etablert miljø totalt Sterk økning Gradvis økning Ingen endring Ikke observert Total Det var ingen forandring i inntaksmåter, og heroin ble oftest injisert. Røyking var nest mest og sniffing tredje mest brukte inntaksmåte. Prisen på en brukerdose heroin (1/8 g) har vært stabil over tid, og ble oppgitt til å være cirka 250 kroner. Prisen for ett gram varierte, fra 1200 til 2000 kroner. Det var noen få nøkkelinformanter som hadde kjennskap til kvaliteten på heroin, som ble rapportert å være svingende, men også at den var blitt mindre ren. De oftest nevnte slenguttrykkene for heroin var «dop» og «smekk». Heroin ble rapportert å være det rusmiddelet som ga tredje mest helse- og/eller sosiale problemer. Nedsatt sosial fungering, kriminalitet og psykiske vansker ble oftest nevnt. Heroin ble brukt i kombinasjon med andre rusmidler, og oftest blandet med ulike typer benzodiazepiner, men ble også ofte kombinert med amfetamin. Kripos rapporterte en svak økning i antall beslag og sterk økning i mengde. Hordaland politidistrikt og tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall og mengde beslag av heroin, mens andre tollregioner hadde et stabilt antall og økning i mengde beslag. I Bergen fengsel var det økning i antall urinprøver som var positive på opiater. Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikkene viste økning i antall pasienter som oppga heroin som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse. Det var ingen endring i hvor ofte Bergens Tidende omtalte heroin siste hal, mens Bergensavisen hadde økning. RUStelefonen hadde økning i antall spørsmål til deres hjelpetelefon, mens LMS ikke hadde noen endring. Nettpraten til Norshroom hadde økning i antall treff på heroin. Tabell 13: metadon /differanse april sept spesifisert Skår Bruk 0 Tilgjengelighet 5 Interesse + 3 Aggregert differanse 2 Metadon Metadon brukes blant annet i behandling av opiatavhengige. Metadon har lignende egenskaper som heroin, ved at det demper abstinenssymptomer ved heroinavbrudd, og trangen til inntak av heroin og andre opioider reduseres ( Metadon blir foreskrevet til pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Bergen. Det var en stabil tendens i tilgjengelighet og misbruk av metadon den siste halsperioden (tabell 13).

20 Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet eller bruk av metadon. Det var omtrent en tredjedel av informantene som kjente til illegal bruk, og de fleste var fra gruppen risiko-/etablert miljø. Metadon ble vanligvis drukket, men injeksjon ble også nevnt som inntaksmåte av et fåtall informanter. Prisen på metadon var cirka 500 kroner/flaske (ca 90 mg), en liten økning fra sist. Hordaland politidistrikt hadde ingen beslag av metadon, mens Kripos hadde økning i antall og mengde beslag i rapporteringsperioden. LMS hadde økning, mens RUStelefonen hadde nedgang i antall samtaler relatert til metadon. Nettpraten til Norshroom hadde en liten økning i antall treff. Bergensavisen hadde ingen endring, mens Bergens Tidende hadde økning i omtale av metadon. 19 føre var Tabell 14: subutex / differanse april sept spesifisert Skår Bruk + 3 Tilgjengelighet + 11 Interesse + 6 Aggregert differanse + 20 Subutex Subutex er et syntetisk opioid, der buprenorfin er den aktive substansen. Subutex brukes i substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet, i sammenheng med medisinsk, psykologisk og sosial behandling ( Subutex har denne gangen en økende tendens. Oppsummeringstabellen (tabell 14) viser at bruk og interesse er relativt stabil, mens tilgjengeligheten har økt. Kripos hadde økning i antall og mengde beslag av Subutex. Bergen fengsel hadde nedgang i antall positive urinprøver på buprenorfin 11 fra andre til tredje tertial. Vitusapotek Nordstjernen hadde økning i salg av Subutex. Nøkkelinformantene rapporterte også denne gangen en gradvis økning i tilgjengelighet (tabell 15) og bruk av Subutex. De fleste av informantene som kjente til Subutex, kom fra gruppen risiko-/etablert miljø. Tabell 15: Subutex /nøkkelinformanter endring i tilgjengelighet etter gruppe uteliv generelle samfunn risiko / etablert miljø totalt Sterk økning Gradvis økning Ingen endring Gradvis nedgang Vet ikke Total Nøkkelinformantene i gruppen risiko-/etablert miljø rapporterte, som sist, at Subutex var det femte mest brukte rusmiddelet. Injisering var fortsatt den vanligste inntaksmåten, og den nest vanligste inntaksmåten var å legge tabletten under tungen. Subutex ble også sniffet. Gateprisen på Subutex var omtrent som ved forrige rapportering, kroner for en 8 mg tablett. Sub var det eneste slenguttrykket som ble rapportert. Bergens Tidende og Bergensavisen hadde økning i antall ganger det ble skrevet om Subutex. RUStelefonen hadde økning i antall innringninger med spørsmål om Subutex. 11 Buprenorfin er virkestoffet i Temgesic, Subutex og Suboxone og prøvene kan ikke skille mellom inntak av disse medikamentene.

21 20 Tabell 16: subuxone / differanse april sept spesifisert Skår Bruk 3 Tilgjengelighet 0 Interesse 0 Aggregert differanse 3 Suboxone Suboxone er et preparat med samme virkestoff som Subutex, men det inneholder også nalokson, som gjør det vanskeligere å misbruke. Det har vært en stabil tendens for Suboxone den siste perioden. Tabell 16 viser fordelingen i bruk, tilgjenglighet og interesse. Vitusapotek Nordstjernen rapporterte gradvis nedgang i salg av Suboxone. Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av Suboxone i inneværende periode. Det var få informanter som kjente til illegal bruk, og de var alle fra gruppen risiko-/etablert miljø. Inntaksmåten for Suboxone var like ofte injisering som tablett lagt under tungen. Dette er en endring fra sist, da tablett var mest vanlig. Gateprisen på Suboxone var circa 200 kroner for en tablett på 8 mg. Ingen av mediekildene eller hjelpetelefonene hadde treff på Suboxone i inneværende periode. Tabell 17: temgesic / differanse april sept spesifisert Skår Bruk + 3 Tilgjengelighet + 8 Interesse 0 Aggregert differanse + 11 Temgesic Temgesic er et syntetisk opioid som inneholder buprenorfin. Temgesic brukes ved behandling av sterke smerter, eksempelvis kreft ( Det har ikke vært noen endring i bruk, men svak økning i tilgjengelighet på Temgesic i perioden april til september 2008 (tabell 17). Kripos hadde økning i antall og mengde beslag av Temgesic. Vitusapotek Nordstjernen rapporterte økning i salg av Temgesic. Bergen fengsel hadde nedgang i positive urinprøver på buprenorfin 12. Omtrent en fjerdedel av nøkkelinformantene kjente til Temgesic, og rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Alle observasjonene var fra gruppen risiko-/etablert miljø. Mest brukte inntaksmåte for Temgesic var injeksjon og nest mest brukte var inntak av tabletter. Dette var en endring fra sist, da tablettinntak var vanligst. Sniffing ble også rapportert som inntaksmåte i noen få tilfeller. Slenguttrykk var temmere og temmiser. Gateprisen på Temgesic var som før, cirka 50 kroner for en tablett på 0,4 mg. Hjelpetelefonene hadde ingen samtaler og de øvrige mediekildene hadde ikke data på Temgesic. Tabell 18: dolcontin / differanse april sept spesifisert Skår Bruk 0 Tilgjengelighet + 5 Interesse 0 Aggregert differanse + 5 Dolcontin Dolcontin er morfintabletter med lang virketid. Medikamentet brukes mot sterke smerter, spesielt kreftsmerter. I den siste perioden har det vært en stabil trend for Dolcontin (tabell 18). Kripos hadde en svak økning i mengde, men ingen endring i antall beslag av Dolcontin. Det var ingen endring i salg av Dolcontin hos Vitusapotek Nordstjernen. Nøkkelinformantene rapporterte økning i tilgjengelighet, men ingen endring i bruk av Dolcontin de siste seks månedene. Inntak av Dolcontin i tablettform var vanligste inntaksmåte. Cirkaprisen ble rapportert å være kroner for en tablett på 100 mg, som var en liten nedgang fra sist. Dolkis og dolkiser var slenguttrykk som ble nevnt for dette preparatet. Det har ikke vært registrert omtale av Dolcontin hos hjelpetelefoner, nettsteder eller mediekilder. 12 Som kan være både Temgesic, Subutex og Suboxone.

22 Andre medikamenter og syntetiske stoffer (anabole steroider, GHB, Rohypnol, Xanor, Valium) aggregert differanse aggregert differanse Figur 5: anabole steroider og ghb / langtidstrender Figur 6: benzodiazepiner / langtidstrender Steroider Xanor GHB 08 Valium 08 Trenden for anabole steroider har generelt vært økende fra 2002 til 2008, men med periodevis stabilitet i tidsrommene 2004 til 2005 og siste hal 2006 til første hal For GHB har trenden vært forholdsvis stabil gjennom hele perioden fra 2002 til 2008 (figur 5). Tilgjengelighet og bruk av Rohypnol nådde en topp i Bergen i perioden 2001 til Fra 2004, da preparatet ble trukket fra salg i Norge, har det vært en tydelig nedadgående trend. Trenden for Xanor, som første gang ble registrert av Føre Var i 2005, har til en viss grad gått motsatt vei. Xanor hadde en økende trend fram til forrige hal, da det var nedgang. Denne gangen ser vi derimot igjen en svak økning. Valium har vist en stabil trend gjennom alle seks årene, men med nedgang siste hal (figur 6). 21 føre var Rohypnol Tabell 19: anabole steroider /differanse april sept spesifisert Skår Bruk + 5 Tilgjengelighet + 5 Interesse 2 Aggregert differanse + 8 Anabole steroider Anabole steroider er navnet på en gruppe syntetiske stoffer som har de samme biologiske virkninger som androgener (mannlige kjønnshormoner). Det finnes ulike typer av anabole steroider, og virkninger og bivirkninger varierer avhengig av innholdsstoffer og inntaksmåte. Det har vært en forholdsvis stabil situasjon i tilgjenglighet og bruk av anabole steroider de siste seks månedene. Tabell 19 viser fordelingen i bruk, tilgjengelighet og interesse. Hordaland politidistrikt hadde nedgang i antall og mengde beslag av anabole steroider. Kripos hadde økning i antall, men ingen endring i mengde beslag. Tolletaten i Bergen hadde økning i antall og mengde beslag av dopingpreparater. Andre tollregioner hadde nedgang i beslaglagt mengde, men ingen endring i antall beslag. Bergen fengsel hadde ingen endring i antall urinprøver som var positive på dopingmidler.

23 22 Noen få kjentmenn rapporterte om anabole steroider, og meldte gradvis økning i bruk og tilgjengelighet. Blant nøkkelinformantene var det litt over en tredjedel som rapporterte at anabole steroider var blitt brukt siste hal. Det var flest fra risiko-/etablert miljø og færrest fra utelivsarenaen som kjente til bruk. Det var en endring fra sist, da det var nesten likt fordelt i de tre gruppene. Samlet rapporterte nøkkelinformantene gradvis økning i bruk og tilgjengelighet. Noen få informanter rapporterte at bruk av anabole steroider hadde gitt helsemessige og/eller sosiale problemer. Aggresjon, nedsatt impulskontroll, konsentrasjonsvansker og seksuelle problemer ble beskrevet. Injisering var den mest brukte inntaksmåten og tablettkurer var nest mest brukt. Det ble ikke rapportert noen spesifikk gatepris på anabole steroider, men at prisen varierte avhengig av preparattype og lengden på kurer. «Bol» ble oftest nevnt som slenguttrykk for anabole steroider. Bergens Tidende hadde nedgang i omtale av anabole steroider de siste seks månedene, mens Bergensavisen ikke hadde noen endring. Pratesidene til Norshroom hadde ingen treff på anabole steroider. Nettpraten til Dopingtelefonen hadde jevn aktivitet gjennom hele rapporteringsperioden. Rustelefonen hadde en svak økning i antall spørsmål om dopingpreparater. Tabell 20: ghb /differanse april sept spesifisert Skår Bruk 0 Tilgjengelighet + 9 Interesse 0 Aggregert differanse + 9 GHB GHB (gammahydroksybutyrat) er et dempende stoff som i en viss utstrekning har vært brukt som legemiddel, først og fremst som beroligende middel og sovemiddel. GHB finnes tilgjengelig som farmasøytisk framstilt preparat, men er også relativt lett å lage illegalt. GHB finnes både som pulverstoff eller som oppløsning i en væske ( Det har vært en stabil situasjon i bruk og interesse, men svak økning i tilgjengelighet på GHB i rapporteringsperioden (tabell 20). Hordaland politidistrikt hadde økning i antall og mengde beslag av GHB. Kripos hadde økning i antall beslag, men mengden var ikke spesifisert. Tolletaten i Bergen hadde nedgang både i antall og mengde beslag. Tolletaten i andre regioner hadde ingen endring i antall, men økning i mengde beslag av GBL 13. Nøkkelinformantene meldte gradvis økning i tilgjengelighet og ingen endring i bruk av GHB. Det var omtrent en tredjedel av informantene som kjente til at GHB var blitt brukt i det miljøet de rapporterte fra. Det var flest fra gruppen risiko-/etablert miljø som hadde kjennskap til GHB, og færrest fra utelivsarenaen. GHB/GBL ble rapportert som et nytt rusmiddel i miljøet til flere av informantene. Drikking var vanligste inntaksmåte for GHB. Bergens Tidende hadde økning, mens Bergensavisen ikke hadde noen endring i omtale av GHB. Nettpraten til Norshroom hadde nedgang i antall treff, mens RUStelefonen ikke hadde noen endring i antall henvendelser på GHB. 13 GBL er kjemikalier som brukes i tilvirkning av GHB

24 Tabell 21: rohypnol /differanse april sept spesifisert Skår Bruk 1 Tilgjengelighet 11 Interesse 0 Aggregert differanse 12 Rohypnol Rohypnol er et innsovningsmiddel i gruppen av benzodiazepiner. I denne perioden ser vi at den nedadgående tendensen for Rohypnol fortsetter. Oppsummeringstabellen (tabell 21) nyanserer bildet og viser at det var tilgjengeligheten som gikk ned, mens bruk og interesse var stabil. Tolletaten i Bergen rapporterte stabilt antall og nedgang i mengde, mens Kripos rapporterte nedgang i både antall og mengde beslag av Rohypnol. Bergen fengsel hadde nedgang i positive urinprøver. Vitusapotek Nordstjernen hadde ingen endring i salg av Flunipam 14 Omtrent en tredjedel av nøkkelinformantene kjente til bruk av Rohypnol, og de rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk. De fleste representerte risiko-/ etablert miljø, men noen få informanter fra de to andre arenaene kjente også til bruk. Den vanligste måten å innta Rohypnol på var å svelge tabletter, og den nest vanligste var å løse opp tabletter og injisere dem. Cirkaprisen ble oppgitt til å være kroner for en tablett, som var en liten økning fra forrige rapportering. «Rypper» var det mest brukte slenguttrykket. Nettsidene til Bergens Tidende og Bergensavisen hadde ingen endring i antall treff på Rohypnol. Det var heller ingen endring i antall treff på nettpraten til Norshroom eller antall henvendelser til RUStelefonen og LMS. 23 føre var Tabell 22: xanor /differanse april sept spesifisert Skår Bruk 1 Tilgjengelighet + 15 Interesse 0 Aggregert differanse + 14 Xanor Xanor er et legemiddel i benzodiazepinklassen med virkestoffet alprazolam 15, og har en dempende effekt på sentralnervesystemet. Indikasjon for bruk er behandling av panikksyndrom ( Tilgjengeligheten på Xanor viste denne gangen en økning, mens bruk og interesse hadde en stabil tendens (tabell 22). Kripos hadde økning i antall beslag av alprazolam, mens beslaglagt mengde var mindre. Tolletaten i Bergen hadde økning både i antall og mengde beslag av Xanor/ Alprazolam. Andre tollregioner hadde en tilsvarende økning. Bergen fengsel hadde nedgang i antall urinprøver som var positive på alprazolam. Vitusapotek Nordstjernen hadde et stabilt salg av Xanor. Omtrent en tredjedel av nøkkelinformantene rapporterte om tilgjengelighet og bruk av Xanor, og de fleste var fra gruppen risiko-/etablert miljø. Samlet rapporterte nøkkelinformantene ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Den mest brukte inntaksmåten for Xanor var å svelge tabletter, nest mest brukte var injisering. Prisen har vært stabil over tid, og ble oppgitt å være kroner for en tablett. Som tidligere, har media vært lite interessert i Xanor, mens RUStelefonen hadde en økning i antall henvendelser om preparatet. Norshroom hadde ingen treff på Xanor i siste periode. 14 Flunipsam har samme virkestoff (flunitrazepam) som Rohypnol. 15 Alprazolam er virkestoffet i medikamentene Xanor og Alprazolam.