Gammelt budskap på nye føtter. DFEFs Misjonsstrategi og håndbok for misjonsarbeidere.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gammelt budskap på nye føtter. DFEFs Misjonsstrategi og håndbok for misjonsarbeidere."

Transkript

1 Gammelt budskap på nye føtter DFEFs Misjonsstrategi og håndbok for misjonsarbeidere. KRISTI SENDEBUD I VÅR TID

2 Forord: DFEFs misjonsstrategidokument i sin nåværende form ble lagt fram og godkjent på landsmøtet i Dokumentet hadde vært gjenstand for en grundig revisjon i forhold til det forrige misjonsstrategidokumentet, og må regnes som et fullstendig nytt dokument. Da forslaget til strategidokumentet, var klart, ble det sendt ut til høring til DFEFs menigheter og til misjonærene. Det var også lagt opp til regionale høringsmøter på Øst, Sør og Vestlandet (Oslo, Kristiansand og Mosterhamn). Det kom inn mange tilbakemeldinger som ble grundig gjennomgått, og en stor del av endringsforslagene ble tatt til følge. Det ble lagt opp til at dokumentet skulle rulleres, og MHU satte i 2009 ned en arbeidsgruppe bestående av fire personer (tre fra MHU og en fra adm.) som skulle gjennomgå dokumentet på nytt. Arbeidsgruppen har i sine møter gjennomgått dokumentet og for en stor del jobbet med alternative formuleringer, dette sett i forholdtil forandringer som skjer i misjonssammenheng, også innenfor DFEFs. I en tid hvor vi ser enkelte misjonsfelt ikke lenger er bemannet av misjonærer fra DFEF, er det viktig finne nye løsninger,være åpne for nye satsingsområder og å finne gode nasjonale samarbeidspartnere. Med den størrelse DFEF representerer, har en også innsett at det på flere områder kunne være en styrke å arbeide målrettet mot å samle flere av våre misjonærer på færre felt. Det har blitt gjort en del forandring og tilføyelser, men det har vært en mye enklere prosess enn da dokumentet ble lagt fram første gang. Det reviderte forslaget ble lagt fram på landsmøtet i 2010 og godkjent. I vedtaket ber LM MHU gjøre dokumentet kjent i bevegelsen. Neste gang dokumentet skal rulleres, er det lagt opp til at det skal deles i en ren strategidel og i en håndbok for misjonærer. 2

3 Innhold: 1. Sammendrag Mål og strategi Veien fra kall til misjonstjeneste Ansvarsfordeling mellom ulike aktører i DFEFs misjonsarbeid 5 2. Anbefalinger Mål/prinsipp/prioriteringer Grunnen til at DFEF har vært og fremdeles skal være en misjonsbevegelse:: DFEFs misjonsarbeid s hovedprinsipper: DFEFs misjonsarbeid s prioriteringer: Misjonæren Kall og forberedelse til tjeneste Misjonærens tjeneste Når misjonæren er hjemme på friår Endt tjeneste Misjonærbarna Andre måter å være misjonær på Misjonskassereren Kassereren blir utpekt Kassererens arbeidsoppgaver Arbeidsgiver Bindeledd Kontaktmenigheten Hjemmemenighetens ansvar Kontaktmenighetens ansvar Misjons- og Hjemmeutvalget (MHU) MHUs ansvar før en misjonærs utreise MHUs ansvar når misjonæren er på feltet MHUs ansvar når misjonæren er hjemme i friperiode: MHUs ansvar etter endt tjeneste MHUs ansvar for misjonsarbeidet generelt Samspillet mellom aktørene i DFEFs misjonsarbeid Hvem er aktører Hva har aktørene selvstendig ansvar for: Samspillet Møteplasser Vedlegg: DFEFs misjon i fortid og nåtid Vedtekter for DFEF Utdrag Moment for samtale mellom misjonskandidat og eldstedråd a. Momentliste for samtale mellom misjonskandidat og MHU, før utreise b. Momentliste for samtale mellom misjonær og MHU, i friperiode c. Momentliste for samtale mellom misjonær og MHU, etter endt tjeneste Forslag til avtale mellom kontaktmenighet, MHU og misjonær Forslag til avtale mellom kontaktmenighet, MHU og misjonær som vil tjenestegjøre etter fylte Forslag til avtale mellom kontaktmenighet og MHU om arbeidsgiveransvar

4 1. Sammendrag Dette dokumentet gir retningslinjer og føringer for DFEFs misjonsarbeid. Det er beskrevet rutiner for å anta misjonærer, praktiske ordninger for samhandling, og dessuten ansvarsfordeling mellom menigheter, MHU (fellesskapet) og nasjonal ledelse i misjonsland. Prinsipper og prioriteringer som skal være retningsgivende (bestemmende) for utviklingen av DFEFs misjonsarbeid er sammenfattet i dette dokumentet. I dette sammendraget er det tatt med en kort oppsummering av mål og prioriteringer, en beskrivelse av hva som skjer fra misjonskandidaten tilkjennegir sitt kall for menighetens ledelse, til vedkommende er på plass på misjonsfeltet. Det er også tatt med en samlet oppstilling av ansvarsfordeling i misjonsarbeidet. Likevel er det svært mange områder som ikke er nevnt i sammendraget, derfor er det nødvendig å sette seg inn i hele dokumentet Mål og strategi Målet er tredelt: Framelske den enkeltes kall til tjeneste, forkynne evangeliet for alle folkeslag og ta del i bistandsarbeid og oppfordre til sosialt medansvar. Prinsipp og prioriteringer er en videreføring av tidligere misjonsstrategidokument. Oppdateringen har tatt hensyn til endringer i samfunnet og forutsetninger for trygge rammer ved tjeneste utenfor Norges grenser. Dette berører blant annet forhold som arbeidsgiveransvar og trygdeforhold Veien fra kall til misjonstjeneste Etter som kallet til misjonstjeneste er så vidt individuelt, vil den følgende opplisting av momenter måtte få ulikt fokus. Misjonskandidaten tilkjennegir sitt kall overfor menighetens ledelse. Menighetsledelsen (og mottar meldingen ) forklarer videre prosedyre. Menighetsledelsen ber om en skriftlig redegjørelse. Kandidaten skriver og leverer redegjørelsen, og det blir avtalt en samtale. Samtale mellom menighetens ledelse og kandidaten. Menighetens ledelse bestemmer om den vil gi anbefaling. (Dersom nei, stanser prosessen her.) Menigheten bestemmer om den kan ta på seg ansvar som kontaktmenighet. Det utpekes kasserer i samarbeid mellom misjonskandidaten og menighetens ledelse. MHU vurderer om de kan tiltre anbefalingen. (Dersom nei, stanser prosessen her.) Det blir bestemt hvilket felt kandidaten skal tjenestegjøre på. Arbeidsgiveransvar blir avklart. Kandidaten forbereder seg til tjenesten (Bibel/misjonsskole, kontakt med feltet, besøk i menigheter osv.) Dersom kandidatene har barn, følger de eget opplegg for forberedelser. (Avhengig av bl.a. alder.) Det er viktig at menighetens ledelse på et tidligst mulig tidspunkt tar kontakt med MHUkontoret for gjensidig informasjon om prosessen. 4

5 1.3. Ansvarsfordeling mellom ulike aktører i DFEFs misjonsarbeid i tabell i liggende format. Tabellen ligger som eget vedlegg til dokumentet. 5

6 2. Anbefalinger Dette dokumentet er justert etter vedtak i LM (2005.) Dokumentet er retningsgivende for menigheter i DFEF. Menighetene er selvstendige, men dersom misjonærer skal bli regnet som DFEFs misjonærer, må anvisninger i dette dokumentet følges. Det er viktig at MHU holder seg til det som er skrevet i dette dokumentet. På en del områder som ikke er av prinsipiell art, kan det gjøres tillempinger etter forholdene. Deler av, eller hele dokumentet med vedlegg, skal rulleres dersom forhold forandrer seg eller noe annet gjør det nødvendig. Hele dokumentet skal evalueres og rulleres på LM i (2010.) 6

7 3. Mål/prinsipp/prioriteringer 3.1. Grunnen til at DFEF viderefører sitt misjonsarbeid er: JESU MISJONSBEFALING: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til (mine) disipler, idet dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Mat. 28, 18b-20) JESUS SIER: De fattige har dere alltid hos dere. (Matt.26,11) Innby fattige, vanføre, lamme og blinde. (Luk.14,13b) dere skal gi dem mat! (Matt.14,16) Vi ønsker å gjøre Jesu oppfordring til sine disipler til vår: Dere skal gi dem noe å spise (Mat. 14, 16) Som menigheter (bevegelse) ønsker vi å ta felles ansvar med å legge til rette for at personer gis mulighet til å realisere sitt personlige misjonskall Som fellesskap ønsker vi å styrke forbindelsene til samarbeidspartnere (søsterkirker) i land som vi til enhver tid måtte ha misjonærer eller videreføre samarbeid der hvor misjonæren har avsluttet sin tjeneste DFEFs misjonsarbeid skal drives etter følgende hovedprinsipper: Sentralbasert/menighetsbasert misjon DFEF har lang tradisjon for at det er menighetene som sender ut misjonærer, og som har ansvar for underhold til misjonærene. Dette har vært det bærende prinsipp gjennom hele vår historie, og det er et særpreg som må videreføres. Menighetene er selvstendige og suverene. Samtidig er de en del av fellesskapet og må på den måten være med å ta felles ansvar, både for misjonsarbeid og det øvrige fellesarbeidet vårt. Det er viktig at vi oppmuntrer hverandre til felles forbønn og økonomisk ansvar for alle misjonærer som blir utsendt fra DFEF. Samfunnet er i endring, og det blir stilt nye og kompliserte krav til dem som skal gjøre tjeneste utenfor landets grenser. Arbeidsgiveransvar, skattespørsmål og forsikrings- og pensjonsspørsmål er eksempler på nye utfordringer vi står overfor. DFEF må bygge opp og vedlikeholde kompetanse på disse sakene. Det vil være lite rasjonelt, og kanskje umulig at alle menighetene som er kontaktmenigheter for misjonærer, kan gjøre dette. Derfor er det åpnet for at kontaktmenighetene kan inngå avtale med MHU om å ivareta dette ansvaret på menighetenes vegne. Det må foreligge et forsvarlig opplegg for arbeidsgiverspørsmål før en misjonær/misjonærer reiser ut Styringsprinsipp i samband med nasjonalisering Alle mennesker har samme verdi for Gud. Dette skal blant annet komme til syne ved at vårt misjonsengasjement er (blir) et tjenerforhold. - Vi tjener Herren, og vi tjener hverandre. Den største tjeneste vi kan gjøre for dem som bor på våre misjonsfelt, er å gi dem evangeliet og (å gi dem) hjelp til selvhjelp. DFEFs misjonsarbeid skal ha som målsetting at nasjonale ledere skal opplæres til å ta ansvar for videreføring av etablert arbeid. Nyetablert virksomhet skal ha som en av sine høyeste prioriteringer å etablere et tillitsfullt forhold. De nasjonale kirkene skal bli selvstendige søsterkirker til DFEF i Norge. (Det er likevel viktig at misjonærene ikke overlater menighetene uten sikkerhetsnett. Særlig er dette viktig i land der levestandard og økonomiske forhold er annerledes enn hos oss.) Økonomistyring og administrasjon er viktige sider av opplæringen til å ta ansvar for egen virksomhet. 7

8 Fast eiendom og råderett over økonomiske verdier kan lett bli en kime til misunnelse og stridigheter i misjonsland. (så vel som i Norge.) Derfor er det viktig at det blir lagt strukturer der økonomiske disposisjoner blir ivaretatt på en måte som ikke kan føre til mistenkeliggjøring og beskyldninger. Slike strukturer må på plass (så tidlig som mulig, helst) før fast eiendom blir kjøpt. Som en del av nasjonaliseringsprosessen må styringen få stor oppmerksomhet. Det er viktig at misjonen i Norge ved MHU evt. Stiftelsen har reell mulighet til å gripe inn dersom ting går galt. Dette må sikres ved at misjonen i Norge kan oppnevne medlemmer i det nasjonale styret, eller at det blir reell godkjenning av vedtak som gjelder avhending og pantsettelse av fast eiendom. Denne klausulen er ikke ment å være en inngripen i indre anliggende, men en sikkerhetsventil dersom det skulle oppstå indre stridigheter, og den skal hindre at misjonens eiendom kan omgjøres til personlig berikelse Styring av misjonskandidater til aktuelle felt I kapittel blir det presentert strategier for videre satsing på misjonsfelt. Dette er nytt for DFEF. Tidligere har det personlige kallet til misjonskandidatene vært avgjørende for hvor DFEF skal drive misjonsarbeid. Dette har ført til at vårt misjonsarbeid er spredt over alle kontinenter, i mange land og på mange felt. Mange misjonsorganisasjoner har hatt et mer bevisst forhold til hvor deres engasjement skal være. Tiden er inne for at DFEF må spisse misjonsengasjementet sitt. Når vi gjør det, må vi også være villige til å påvirke våre misjonskandidater til å reise til områder der det er definert et behov som passer til vår satsing. Ved å informere om satsings-områder og behov for misjonærer på aktuelle felt, vil en kunne lede kandidater til områder og oppgaver der behovet er definert. Dersom misjonskandidater kjenner kall til et bestemt område hvor DFEF ikke driver misjon, er det MHUs ansvar å bidra til at det opprettes kontakt med aktuelle misjonsorganisasjoner DFEF har samarbeid med. Det er viktig at DFEFs satsingsområder er kjent i hele bevegelsen, og at dette blir tatt med tidlig i samtalene mellom menighetsledelse og misjonskandidat og i samtalen mellom misjonskandidaten og MHU Nytenking i givertjeneste Vår misjon har alltid vært drevet av frivillige gaver fra misjonsvennene i Norge, dels av enkeltpersoner og dels av vennegrupper, misjonsforeninger og menigheter. Også i framtiden vil dette måtte utgjøre det vesentligste av finansieringen av vår misjon. Tradisjonelt har givertjenesten til misjon vært knyttet til virksomhet som navngitte misjonærer driver. Dette er det nødvendig å fortsette med. En stor del av virksomheten blir opprettholdt på den måten. Likevel er det nødvendig å fokusere på andre områder. Ettersom flere felt blir nasjonalisert, og arbeidet overlatt til nasjonale arbeidere, er det viktig å opprettholde økonomisk støtte til virksomheten. At misjonsengasjementet blir fokusert på bestemte områder, gjør det også nødvendig å få gaver til generelt misjonsarbeid. Mange nåværende og tidligere misjonærer er dyktige til å markedsføre misjonsarbeid. Disse bør kunne bidra med å samle inn penger til misjonen. En del av DFEFs misjonsarbeid har vært humanitært arbeid eller bistand. Det har vært gjennomført mange vellykkede prosjekt. Vi må være våkne for flere måter å finansiere denne delen av misjonsarbeidet vårt på. NORAD-prosjekter er skjermet av eget regelverk. Parallelt med disse prosjektene kan det skje knoppskyting som er relatert til det ordinære misjonsarbeidet. MHU bør sterkt vurdere å sette fokus på spesielle prosjekt i annonseform og på den måten aktualisere vårt arbeid både i DGB og andre egnede organ. Det er viktig at vi deltar i innsamlingsaksjoner som Aksjon Håp o.l. Vi må også være åpne for samarbeidsprosjekter f.eks. med Kirkens Nødhjelp. DFEFs 8

9 misjonsprosjekter må markedsføres til givere utenfor DFEF. Det er et ubrukt potensial i givere som ønsker å støtte humanitært arbeid gjennom misjonsorganisasjoner Diakoni/bistand Helt fra DFEF sendte ut sine første misjonærer, har bistand og humanitært arbeid vært en del av arbeidet. Det har vært drevet sykestuer, sykehus, fødestuer, barselkontroll, skoler og barnehjem. Listen er ikke fullstendig. Slik virksomhet har vært en viktig døråpner for å nå inn med evangeliet, men det har også vært en del av misjonsoppdraget vårt. Det siste humanitære prosjektet som ble startet er HIV/AIDSprosjektet i Swaziland. Vi styrker vår troverdighet ved at vi fortsatt engasjerer oss i humanitært arbeid og bistand. Ved ethvert prosjekt som iverksettes er det grunnleggende viktig at det foreligger et trygt grunnlag for videre drift uavhengig av vår misjons nærvær. Da handler det om å knytte til seg nasjonale ressurser slik at prosjektet forblir bærekraftig Ulike måter å være misjonær på Når ordet misjonær nevnes, tenker de fleste på en tjeneste på full tid som skal vare livet ut. Dette er fremdeles den vanligste måten å være misjonær på. Derfor tar dette dokumentet utgangspunkt i det på mange områder. Det må likevel åpnes for andre måter å gjøre misjonstjeneste på. Korttidsarbeidere: Personer som ønsker å investere en begrenset tidsperiode Team: Personer som ønsker å delta på korttidstjeneste sammen med andre, knyttet til etablert arbeid. Dette kan ha utspring i bibelskoler (SBI), menighet, eller andre grupperinger. Teltmakervirksomhet: Personer som reiser til et land for å være misjonærer, men som ikke får lov til å komme inn med det formålet. Vedkommende kan da få seg ordinært arbeid i landet og bruke fritiden til evangelisering. Pensjonister i oppdrag: Personer som ønsker å vie tid i henhold til helse og kompetanse uten å være avhengig av ordinært underhold. Misjonsmedarbeidere: Personer som melder seg til misjonstjeneste for å utføre arbeid som krever spesiell kompetanse, men som ikke nødvendigvis blir oppfattet som vanlig misjonstjeneste. Eksempelvis håndverksarbeid av ulikt slag, DFEF må ha plass til slike engasjerte personer. Det er likevel viktig at slik tjeneste avklares og planlegges sammen med misjonærer på feltet, lokalt styre i misjonsland, hjemmemenighet og MHU/MHU-kontoret. Dette blir nærmere omtalt senere i dokumentet Samarbeidspartnere i misjonsland DFEF bør han en klar formening om hvem vi skal samarbeide med i misjonsland. Gjennom årenes løp har det (likevel) utkrystallisert seg noen gode samarbeidspartnere. Det er en målsetting å utvikle gode samarbeidsavtaler med nasjonale bevegelser. (Det må da være slik at samarbeid er naturlig, og at menighetssyn og teologi er forenlig med det DFEF står for. Det må heller ikke være slik at det må finnes en naturlig samarbeidspartner for å kunne starte opp eller videreføre et eksisterende arbeid.) Målet er å ha en samarbeidspartner i hvert misjonsland DFEFs misjonsarbeid har følgende prioriteringer: Strategier for videre satsing på felt 9

10 DFEF har vært og er engasjert på mange misjonsfeltfelt. Det er vanskelig å holde fokus på en så mangfoldig virksomhet for en liten bevegelse, med så få personer ansatt i administrasjonen. Derfor ønsker DFEF å konsentrere virksomheten noe mer. Følgende arbeidsområder blir prioritert: (Ikke i prioritert rekkefølge) Videreutvikle samarbeidet med Convencao das Igrejas Battista Idependentas da Brasil (CIBI) i Brasil, og felles satsing med dem i Portugal (bibelskole). Knoppskyting derfra til Spania og Mosambique. Arbeidet i Argentina. Videre utvikling av eventuell nasjonalt menighetsfellesskap. (søsterkirke.) Swaziland: Videreføre samarbeidet med Free Evangelical Church Felloowship. (FECF). Det gjelder både samarbeid med Church Board og menighetenes virksomhet, og NATICC med sitt HIV/AIDS prosjekt. Om mulig samarbeid med CIBI i forhold til Mosambique Japan: Fortsatt samarbeid gjennom NLL om trykking og spredning av bibler og annen kristen litteratur. India: Gjennom lokale samarbeidspartnere (NLL) videreføre arbeidet på Karwi og i Padrauna. Spania: Satse for at vår egen verdensdel forblir en del av vårt internasjonale misjonsengasjement, og bidra til at nye medarbeidere knytter seg til det allerede etablerte arbeid i landet. (Det bør utarbeides en konkret plan (strategiplan og handlingsplan) for hvert av de prioriterte områdene. Alle relevante aktører skal delta i arbeidet. MHU har koordineringsansvar for planarbeidet.) Eksisterende felt som ikke er med i videre prioritering DFEF har eget arbeid i mange land som ikke er med i listen over. I tillegg har DFEF samarbeid med andre misjonsorganisasjoner i flere land. (Pkt 3.3.3) Det er viktig at både misjonærer, kontaktmenigheter og menighetsledelse i misjonslandene ikke får en oppfatning av at de blir overlatt til seg selv og glemt. Strategien på disse feltene må være å la de nasjonale lederne overta ansvaret og gjøre dem i stand til å bli selvstendige. Bare i helt spesielle situasjoner blir det aktuelt å sende ut nye misjonærer. Det er viktig å være bevisst på at selvstendighetsprosesser tar tid. (Det skal utarbeides en plan for videre arbeid i hvert av disse landene.) Samarbeid med andre organisasjoner Enkeltpersoner fra DFEF har mange ganger reist til misjonsfelt for å tjenestegjøre gjennom andre misjonsorganisasjoner eller misjonsbevegelser. Dette har gitt gode resultater for utbredelse av evangeliet til områder hvor DFEF ikke har egen virksomhet. Slikt samarbeid bør fortsette og videreutvikles. Det er en målsetting å tilby alle DFEFs tilhørige som tilkjennegir misjonskall, en tjeneste i vårt misjonsarbeid. Likevel vil det komme situasjoner der samarbeid er den beste løsningen. Vi har i dag godt samarbeid med Ungdom i Oppdrag (i Mexico, Latvia og Thailand), med Operasjon Mobilisering. (England) og med Litteraturmisjonen (Sri Lanka) DFEF har også inngått en samarbeidsavtale med UKRAINIAN UNION OF EVANGELICAL CHRISTIANS. Dette er en måte å drive misjon på som kan danne mønster også for andre samarbeidspartnere i misjonsland. DFEF må også være våken for utviklingen av misjonstenkin på tvers av kirkegrenser. (Tettere samarbeid med andre som driver misjon med samme mål som oss, bør vurderes. Som eksempel kan tenkes tettere samarbeid med Pinsevennenes Ytremisjon (PYM) og Det Norske Misjonsforbund. Kanskje flere.) 10

11 Diakonalt arbeid /bistandsarbeid HIV/AIDS-prosjektet i Swaziland må videreføres og kan danne mønster for liknende prosjekt andre steder i Swaziland og i Mosambique. Det er naturlig at de aktivitetene som blir drevet på Karwi i India, blir videreført. Dette avhenger av at DFEF kan sikre seg gode, nasjonale samarbeidspartnere til å drive skole og sykehus videre. DFEF ønsker å prioritere bistandsarbeid ved å spesielt gi barn mulighet til skolegang og utvikling gjennom økt satsing blant annet på fjernadopsjon. Dette må skje i nært samarbeid med de av våre misjonærer og hjemmearbeidere som nå driver slikt arbeid Prosjekt som kommer opp, må bli vurdert individuelt. Følgende kriterier skal benyttes ved slike vurderinger: Prosjektet skal komme som resultat av uttrykt behov i misjonslandet. Prosjektet skal ha utspring i, eller kunne knyttes til etablert misjonsarbeid, eventuelt til planlagt nysatsing. Det skal utarbeides planer for videre drift etter prosjektperioden. DFEF er en av oppdragsgiverne til Kirkens Nødhjelp (KN). Nødhjelpsarbeid bør derfor normalt kanaliseres gjennom KN. MHU har som følge av sitt ovennevnte engasjement gått til deltidsansettelse av en prosjektmedarbeider på deltidsstilling. 4. Misjonæren 4.1. Kall og forberedelse til tjeneste Kall til misjonstjeneste må først og fremst komme fra misjonens Herre. Kallet er et personlig forhold mellom Ham som kaller og den som kalles. Det har alltid vært DFEFs holdning å møte dette med stor respekt og tillit, - noe vi også vil gjøre i framtiden. Forberedelsen til en misjonstjeneste kan for noen fortone seg som en lang (og kronglete) vei. Det er likevel viktig å bruke tid sammen med menighetsledelse, misjonsledelse og andre aktører for å være sikker på at kandidaten er klar til å gå inn i en så ansvarsfull og krevende tjeneste som misjonstjenesten er. Det bør for framtiden vurderes om ikke MHU kan gå ut med annonsering etter spesifikke tjenester på aktuelle misjonsfelt Kontakt med hjemmemenigheten En som har kall til misjonstjeneste, og som ønsker å bli sendt ut av DFEF, kontakter ledelsen i sin egen menighet og tilkjennegir sitt kall og tanker overfor dem. Når en menighetstilhørig gir til kjenne et misjonskall, skal alltid menighetsledelsen ta det på alvor og støtte og oppmuntre til utvikling av kallet. Menighetsledelsen vil be om at misjonskandidaten leverer en skriftlig redegjørelse for sitt kall og tanker. Samtidig skal menighetsledelsen orientere kandidaten om prosessen videre. Kandidatens redegjørelse bør inneholde: Personlige data. Beskrivelse av utvikling i eget kristenliv. 11

12 Beskrivelse av utvikling av kall og kallsbevissthet. Relevant utdannelse og yrkeserfaring/praksis. Tverrkulturell erfaring. Fritidsinteresser. Egenerklæring om helse. Etiske holdninger. Dersom vedkommende ikke har vokst opp i menigheten, opplyses det om personer som kan brukes som referanse. Dersom det er ektepar som melder seg som misjonskandidater, bør de levere separate opplysningsdokument. Når menighetsledelsen har gjennomgått det skriftlige materialet, vil den kalle inn misjonskandidaten til samtale. Den bør forberedes nøye av begge parter. Dersom det er ektepar som melder seg til tjeneste, kan de tilbys deler av samtalen hver for seg. Er det barn i familien, skal (bør) også de gis oppmerksomhet, og er de i skolepliktig alder, bør de kunne få tid til samtale med evt. lærer eller barnearbeider/ juniorleder i menigheten, selvsagt i forståelse med foreldre. Når kassereren er utpekt, skal vedkommende være med på minst ett møte mellom menighetens ledelse og misjonskandidaten. Temaet på møtet skal være økonomi. Menighetsledelsen gjør en samlet vurdering om kandidaten er skikket til misjonstjeneste. Dersom svaret er ja, sender de en skriftlig anbefaling til Misjons- og Hjemmeutvalget. Dersom menighetsledelsen finner at misjonskandidaten ikke er skikket til å reise ut, må de på en god måte si fra om det på et så tidlig tidspunkt som mulig. Uten unødig opphold skal MHU/MHU-kontoret kalle kandidaten inn til en samtale. I denne sammenheng bør MHU benytte seg av profesjonell hjelp til å avgjøre om kandidaten er skikket til en såpass krevende tjeneste som misjonstjenesten kan være. Hele prosessen, fra misjonskandidaten melder seg til tjeneste, til han reiser ut, bør ta minst ett år. (I tillegg til eventuell bibelskole/misjonsskole.) Avklaring om land og felt Dersom det i kallet ligger en dragelse til et bestemt folk og land, må dette komme fram ved presentasjon av kallet overfor menighetens ledelse og MHU. MHU skal veilede og hjelpe misjonskandidaten med å finne ut hvilket land og felt han skal tjenestegjøre på. MHU kan foreslå at kandidaten reiser til et annet misjonsfelt enn det vedkommende hadde tenkt på fra først av, dersom dette skulle være ønskelig ut fra behov, familieforhold og utrustning/kvalifikasjoner. Det er svært viktig at det på et tidlig tidspunkt i prosessen tas kontakt med det misjonsfelt som kandidaten ønsker å reise til. Både misjonærer ute og den nasjonale menighetsledelse må på fritt grunnlag kunne vurdere om det er behov for nye misjonærer på ønsket felt. En tilbakemelding fra feltet bør deretter nøye gjennomgås av den sentrale ledelsen hjemme, før det blir tatt en endelig beslutning. 12

13 MHU avgjør hvilket land og felt misjonæren skal tjenestegjøre på, etter å ha rådført seg med kontaktmenigheten. Dette må selvfølgelig skje i forståelse med misjonskandidaten Misjonskandidatens personlige forberedelse Behovet for kompetanse er forskjellig fra misjonsfelt til misjonsfelt. Det er derfor viktig at misjonskandidaten forberedes til å møte utfordringene best mulig. Alle må gå gjennom minst ett år på bibel- eller misjonsskole. Innholdet i studiene må i størst mulig grad skreddersys til den enkelte kandidat, men alle bør lære om: Generell kunnskap om tilstedeværelse i andre kulturer. Misjonslandets geografi, kultur, religion og de lokale og sosiale forhold. Det eksisterende misjonsarbeidet, og hvilke rammer og mulighet som gis og forventes på det felt kandidaten skal til. Administrasjon/ledelse/regnskap Menighetsbygging og -ledelse. Mellommenneskelig kommunikasjon. Kraftskolen SBI må videreutvikle sine læreplaner til å dekke de viktigste av punktene som er nevnt ovenfor. Aktive og hjemvendte misjonærer er en ressurs som må trekkes inn i dette arbeidet. SBI og MHU må samarbeide om dette. Samtidig bør Kraftskolen SBI bli en viktig aktør i prosessen både med å bevisstgjøre og oppmuntre unge mennesker til misjonstjeneste og i prosessen med å forberede kandidatene til tjeneste ute. Det forutsettes også at kandidaten sørger for å ta relevant fag- eller yrkesutdannelse. I tillegg skal kandidaten begynne å lære seg landets språk før utreise. Dersom det er praktisk mulig å lese språket i Norge Kontaktmenigheten Avklaring av kontaktmenighet skjer i forståelse med hjemmemenigheten, med eventuell hjelp fra MHU. Det naturlige vil være at misjonskandidatens egen hjemmemenighet stiller seg som kontaktmenighet, og at kasserer også kommer derfra. Det økonomiske ansvaret deles av DFEFs menigheter, slik at kontaktmenigheten ikke er alene om dette Kontrakt/arbeidsavtale Før utreise skal det utarbeides en kontrakt/arbeidsavtale mellom MHU/kontaktmenighet og misjonæren. I denne avtalen må det komme fram hvor lenge tjenesten skal vare på feltet, og hvor ofte vedkommende kan reise hjem til Norge. Det må også avklares hvordan det skal informeres når misjonæren planlegger å reise til Norge. Kontrakten/arbeidsavtalen skal underskrives av alle parter Bli kjent i menighetene (bevegelsen) Kontaktmenigheten er ikke alene om ansvaret for misjonæren. Det er noe DFEF er sammen om. Derfor er det viktig at misjonskandidaten blir godt kjent i så mange menigheter som mulig. Vanligvis skjer det ved å besøke menighetene. På den måten får kandidaten presentert seg selv og sitt arbeid, samlet inn midler til utreise og etablert forbedere til sin tjeneste. Misjonskontoret er behjelpelig med å sette opp reiserute. Det er også viktig at kandidaten blir presentert på LM og i DGB. 13

14 4.2. Misjonærens tjeneste Ny på feltet Det er viktig at både den nye misjonæren og de som alt er på feltet vet hva som forventes av dem. Dette må være avklart under forberedelsen til misjonstjenesten, og være nedfelt i kontrakten misjonæren har med kontaktmenigheten. Dersom det allerede er norske misjonærer på feltet, bør en av dem få rollen som mentor for den nye. Det skal da inngås en avtale som avklarer ansvar og forventninger. Før det forventes aktiv tjeneste av den nye misjonæren, må vedkommende få anledning til å lære språk og bli kjent med kulturen. Det er viktig at det er etablert naturlige møtepunkt der en tar opp saker som melder seg i forbindelse med tjenesten o.l. Målsettingen er at den nye misjonæren finner sin tjeneste i fellesskap med andre norske og lokale medarbeidere. Dersom det ikke er norske misjonærer på feltet, er det viktig at den nye misjonæren finner sin plass i det eksisterende menighetsarbeid Nye felt Om en misjonær etablerer seg på et felt der det ikke er virksomhet fra før, er kontakten hjem enda viktigere. I slike tilfeller er det nødvendig å samrå seg med kontaktmenighet og MHU ettersom virksomheten utvikles. Ved slike anledninger vil vi se det som en styrke at MHU ved sin sekretær er tilstede ved selve igangsettelsen. Dersom det er andre evangeliske kristne som driver (har) virksomhet i området, er det viktig å prøve å etablere kontakt med disse Informasjon til Norge Det er avgjørende viktig for å opprettholde giver- og forbønnstjenesten at misjonsvennene får vite hva som skjer på misjonsfeltet. Dette kan skje ved hjelp av nyhetsbrev, reportasjer til Det Gode Budskap eller på andre måter. Det må sendes årsrapporter og regnskap til MHU-kontoret og kontaktmenigheten etter oppsatt plan. Det kan også være viktig å rapportere til MHU og kontaktmenigheten om aktuelle løpende forhold. Dette gjelder også om planer for arbeidet.) Igangsetting av prosjekter Det må ikke settes i gang prosjekter (av en viss økonomisk størrelse), uten at det først er avklart med MHU og kontaktmenighet. Dersom det dreier seg om NORAD-baserte (støttede) prosjekter, skal de retningslinjer som er utarbeidet av NORAD og Norsk Misjonsråds Bistandsnemnd, følges nøye. Denne type prosjekt må også avklares med MHU på forhånd. Dersom misjonærer eller andre i misjonens tjeneste ønsker å starte prosjekter i privat regi, må det avklares med MHU. I slike tilfeller er det viktig at det opprettes klare avtaler som tydelig skiller hva som er misjonsengasjement og hva som er privat engasjement Investering i fast eiendom i misjonslandet Kirker, skoler, sykehus, leirsteder m.m. som bygges av misjonsmidler og/eller NORAD-midler, skal skjøtes over på den nasjonale kirke/menighet. Misjonærboligen disponeres av misjonæren så lenge tjenesten varer. Ved et eventuelt salg, skal gevinsten fordeles mellom misjonen v/mhu og misjonæren, etter kontraktfestet fordelingsnøkkel som utarbeides i det enkelte tilfelle. En slik avtale skal 14

15 være inngått før boligen blir anskaffet. (Dette gjelder i de tilfeller misjonæren skyter egne midler inn i boligen) Adopsjon og økonomiske forpliktelser. Misjonærer som ønsker å adoptere barn fra nærmiljøet de arbeider i, må avklare dette med misjonsledelsen i Norge. Det samme gjelder dersom misjonærer ønsker å ta på seg økonomiske forpliktelser i forhold til arbeidet de står i. MHU anbefaler at enslige misjonærer ikke adopterer barn Periodens varighet (Tidligere praksis var perioder på 3 år på feltet og 1 år hjemme.) På grunn av endring i reisemuligheter og kostnad, er det viktig å finne fram til fornuftig lengde på periode på feltet, og hvor lenge et hjemmeopphold skal vare. Det må også tas hensyn til regler for skatt i Norge for personer som til vanlig oppholder seg i utlandet. Dette må være med i avtalen mellom kontaktmenighet, MHU og misjonæren. (4.1.5.) Avtaleperioden er vanligvis 3 år Ferie Misjonærene har samme rett til ferie og feriepenger som (de fleste) andre arbeidstakere i Norge. Dette er i dag 5 uker pr. år, feriepengene er 12,0 % av opptjent lønn i ferieåret, for personer under 60 år. For de over 60 år er det 6 ferieuker og 14,3 % i feriepenger. Om ferien blir avviklet i misjonslandet eller ved hjemmeopphold må vurderes i hvert enkelt tilfelle, slik det er mest praktisk for hver misjonær. Misjonskassereren sørger for å avsette nødvendige midler til feriepengeutbetaling Ansettelse i Norge Når misjonæren er i Norge, er det viktig at arbeidsgiver (kontaktmenighet eller MHU) ordner formell melding om misjonærens arbeidsforhold. Utbetaling av lønn og skattetrekk må skje i henhold til gjeldende regler. Det må også betales arbeidsgiveravgift. Lønnen betales av misjonskassen så lenge misjonæren ikke går inn i annet lønnet arbeid. Lønnen skal avtales på forhånd, og være i samsvar med råd gitt av Forkynner- og lederkonferansen (FLK) i sak om avlønning av forkynnere Økonomi Mottatte midler Kasserer overfører penger til misjonær etter nærmere avtale. Misjonær vil fra sin kasserer få en oversikt over hva pengene som er blitt overført for den kommende periode på f.eks. 2 måneder, skal brukes til. Det er viktig at såkalt øremerkede midler - pengegaver hvor giver har angitt spesielt formål - blir benyttet til riktig formål. Misjonær fører regnskap over mottatte midler og hva de brukes til - unntatt sin egen lønn. For prosjekter føres prosjektregnskap, slik at når prosjektet er utført, er det lett se hva som er investert. Dette vil også være til hjelp i senere kostnadsberegninger. Lønn i misjonslandet Den enkelte misjonær mottar lønn i tjeneste. Lønnen settes til det som er avklart mellom MHU/kontaktmenighet, misjonær og kasserer, og vil gjenspeile kostnadsnivået i det aktuelle misjonsland. Det må også tas hensyn til skatt og 15

16 svingninger i valutakurser. Lønnen utbetales av misjonærens kasserer og sendes ut etter avtale. Det avlønnes forskjellig for enslige, ektepar og familier med barn, barn regnes opp til myndighetsalder, dvs. 18 år. Private gaver (f.eks. fra familie i Norge) Dersom misjonæren mottar private gaver fra Norge til eget forbruk ute på misjonsfeltet, settes det et tak på p.t. kr pr. år, ut over den stipulerte årlige lønn. Det tenkes her på at levestandarden kan bli svært så ulik for våre misjonærer, dersom enkelte får tilført større private beløp. Beløp som overstiger kr pr. år av slike helt private gaver, settes på egen privat konto i Norge, til fri disponering for misjonæren når denne er i Norge. Etter avtale med kasserer kan slike gaver benyttes til ferieopphold også når misjonærene avvikler ferie utenfor Norge. Avlønning av misjonær, som har oppnådd alderspensjon Sum av alderspensjon fra Folketrygden pluss det som tas ut av misjonskassen, skal ikke overstige vanlig misjonærlønn Når misjonæren er hjemme på friår Etter endt periode på tre år, er det naturlig med et friår hjemme. Dette er et utgangspunkt som det kan gjøres avvik fra. På grunn av større mobilitet og relativt sett billigere flybilletter, vil mange avtale annen rytme for besøk i Norge. Friperioden hjemme skal benyttes til: Ferie Gjenoppfrisking av kontaktnett. Dersom friperioden gir rom for det, kan det være aktuelt å utføre vanlig lønnet arbeid. Delta på landsmøtet/sommerstevne og misjonskonferansen. I kapittel 7 er ansvaret til MHU beskrevet. I kapittel 6 er kontaktmenighetens ansvar beskrevet Endt tjeneste Det er flere grunner til at en misjonær avslutter sin aktive misjonstjeneste på et misjonsfelt. Uansett hva grunnen er, er det viktig å få en opplevelse av at det en har vært med på, er verdifullt Oppnådd pensjonsalder Synet på misjonstjenestens lengde har forandret seg med årene, fra "livet-ut-tjeneste" til misjonstjeneste av kortere eller lengre varighet. Vi har blant DFEF mange misjonærer som ser sin tjeneste som en "livet-ut-tjeneste". Når det er snakk om pensjonsalder, er det ikke tenkt å hindre noen i å arbeide for misjonen, men etter oppnådd pensjonsalder fratres den ansvarlige tjenesten på feltet. (67 år) Dersom en misjonær ønsker å stå i tjeneste etter fylte 67 år, skal det opprettes en ny avtale mellom misjonær, MHU og kontaktmenigheten. Kontaktmenigheten og MHU må legge til rette for misjonærer som avslutter sin tjeneste etter oppnådd pensjonsalder og etter beste evne samarbeider for å finne en meningsfylt tjeneste Frivilllig avslutning av misjonstjenesten før oppnådd pensjonsalder Misjonærer som av ulike grunner velger å avslutte sin misjonstjeneste før oppnådd pensjonsalder, må respekteres for det. I kapittel 7 er ansvaret til MHU beskrevet. 16

17 I kapittel 6 er kontaktmenighetens ansvar beskrevet Avslutning av misjonstjenesten på grunn av sykdom. Mange opplever at tjeneste på misjonsfelt er slitsomt både fysisk og psykisk. Dette kan føre til at misjonærer må avbryte tjenesten før en ellers hadde beregnet. I slike tilfeller er det viktig at både fellesskapet v/mhu og kontaktmenigheten stiller opp for å gjøre situasjonen best mulig. Det må legges til rette for kontakt med helsevesenet eller andre instanser som kan gi hjelp. Det er viktig å ha fokus på at selv om det ofte bare er en i en familie som blir syk, får de andre endret sin livssituasjon og kallsutøvelse som en følge av det. Det henstilles til den enkelte misjonær å opprette en livsforsikring. I kapittel 7 er ansvaret til MHU beskrevet. I kapittel 6 er kontaktmenighetens ansvar beskrevet Avslutning av tjenesten p.g.a. ulike forhold i misjonslandet. (politikk, krig, naturkatastrofer) Utfordringen i slike tilfeller kan være å finne fram til andre aktuelle områder vedkommende kan fortsette sin tjeneste på. Samtalen med MHU og kontaktmenigheten er veldig viktig i slike saker. Det må tas hensyn til de påkjenninger misjonærer som opplever slike situasjoner, har vært utsatt for. I kapittel 7 er ansvaret til MHU beskrevet. I kapittel 6 er kontaktmenighetens ansvar beskrevet Avslutning av tjenesten p.g.a. misligheter fra misjonærens side. Dessverre hender det at misjonærer gjør ting som medfører at tjenesten må avsluttes. Det er viktig at det i slike tilfeller skilles mellom person og handling på en måte som ivaretar personen som medmenneske gjennom omsorg og sjelesorg, samtidig som handlingen får de nødvendige konsekvenser. Det er viktig å ha fokus på at selv om det ofte er en i en familie som har gjort seg skyld i en forseelse, får de andre endret sin livssituasjon og kallsutøvelse som en følge av det. Strafferettslige overskridelser skal anmeldes politiet. Når det gjelder overgrep, viser vi her til spesielle retningslinjer som er utarbeidet av MHU I kapittel 7 er ansvaret til MHU beskrevet. I kapittel 6 er kontaktmenighetens ansvar beskrevet Misjonærbarna Foreldrenes kall til misjonstjeneste får store konsekvenser for barnas livssituasjon for mange år framover - ja, kanskje for resten av livet. Det er derfor viktig at både foreldrene, kontaktmenigheten og MHU har barnas spesielle behov i tankene ved planlegging og gjennomføring av misjonstjeneste i en fremmed kultur Spesielle utfordringer for foreldre i misjonstjeneste I den perioden utreisen forberedes, må det være jevnlig kontakt mellom misjonskandidaten, kontaktmenigheten og MHU. Det må gjennomføres samtaler der forhold til barn blir tema. Disse samtalene må tilpasses den livssituasjon vedkommende misjonskandidat er i. Misjonskontoret må skaffe oversikt over ressurspersoner og tilgjengelig informasjon til bruk i samtalen Misjonærbarnas skolegang 17

18 Misjonæren sammen med MHU må i hvert enkelt tilfelle finne den best mulige løsningen for at barna skal få ivaretatt retten til opplæring. Det er viktig at den opplæringen barna får når de er på misjonsfeltet, kan tilpasses norsk utdanningssystem. Barnas skolegang er et vanskelig punkt for mange misjonærer. I de land hvor det er mulig, kan barna gå på landets skoler i løpet av barneskolen. Men de bør ha en oppfølging av norskundervisningen privat. Det må vurderes om nettbasert undervisning i norsk skole er et aktuelt alternativ Forberede hjemmemenigheten/nærmiljøet på utfordringer med å ta imot misjonærbarn Det er særdeles viktig at misjonærenes kontaktmenighet viser spesiell oppmerksomhet rettet til misjonærbarna når de er hjemme i Norge. På lik linje med familien har menigheten er et ansvar man ikke kan forholde seg nøytral til. Det bør utarbeides et undervisningsopplegg for kontaktmenighetene der det blir gitt undervisning om utfordringer for menighet og lokalmiljø som skal ta imot misjonærbarn. Menighetsledelsen (eldste, barne- og ungdomsledere) må gjennomgå denne undervisningen. Undervisningen kan bli gitt generelt i konferanser og samlinger, men må også kunne gjennomføres lokalt. Et alternativ er fjernstudium fra SBI.) Samtaler med misjonærbarn som er hjemme i friperiode Hvis en misjonskandidat har barn i aktuell alder, skal det gjennomføres en samtale der barna er tilstede. (Eldre barn kan gjerne ha en samtale uten at foreldrene er til stede.) Med på denne samtalen bør være personer fra kontaktmenigheten og MHU/BUR. (Må avklares i hvert tilfelle.) Gjennom en samtale bør det fokuseres på barnets/den unges møte med et annet land og en annen kultur Nettverk og omsorg Både foreldrene og MHU må ha i tankene at misjonærbarn opplever at de lever under "trusselen" om at de en dag må bryte opp igjen, og at de derfor ofte har vansker med å få nærkontakt og knytte vennskap. Dette må forstås på bakgrunn av at oppbrudd ofte vil medføre sorgreaksjoner. Gode nettverk vil være til hjelp både for barn og voksne i slike situasjoner. Både MHU/BUR og kontaktmenighet er disponible under opphold i Norge. I forbindelse med MHUs samtale med misjonærene før og etter utenlandsopphold, bør denne omfatte hele familien (begge ektefellene samt barna). Samtalen med foreldrene må også inkludere vurdering av barnas situasjon. Denne praksis er det viktig å fokusere slik at dette viktige kontaktpunkt ikke blir borte. I tillegg bør det legges til rette for særskilt samtale med barna. BUR bør kunne vise til aktuelle ressurspersoner med erfaring og innsikt i barns spesielle behov. MHU bør legge til rette for samlinger for hjemmeværende misjonærfamilier (f.eks. på Solstrand), der også barna kan møte hverandre, og ha egne samlinger. Det bør også vurderes om ikke representantene i MHU burde være til stede ved slike anledninger i en uformell setting Misjonærbarna som ressurs Misjonærbarna får gjennom sitt utenlandsopphold viktig lærdom og erfaring som kan nyttiggjøres. ( i ulike yrkessammenhenger.) Det er viktig å understreke at et 18

19 utenlandsopphold er en utfordring for hele familien, som kan gi mange og gode impulser. MHU og menighetene må ha for øye at den ressurs misjonærbarna representerer, også må finne en naturlig plass i tjenestene mellom oss. Når de kommer i tenårene, er det viktig at vi verdsetter dem som den ressurs, og enkeltpersoner de er, og ikke først og fremst som misjonærbarn (dvs. datter/sønn av misjonær N.N.). Her handler det om frigjøring og bruk av viktige menneskelige ressurser. Aktuelle områder hvor de særlig vil ha sine fortrinn, vil være: språk (tolketjeneste), innvandrerkontakt, kulturformidling (internasjonal leir med offentlig støtte gjennom BUR?). Kraftskolen SBI bør vurdere å bruke disse personenes erfaringer i undervisningsopplegg for nye misjonærer Andre måter å være misjonær på Korttidsarbeidere Det er positivt at antallet personer i alle aldersgrupper som vil bruke en kortere periode av sitt liv på misjonsmarken, øker. Ikke minst er det positivt at så mange ungdommer reiser ut som korttidsarbeidere. Dette kan bidra til å skape et sterkt misjonsengasjement også i kommende generasjoner. Korttidsarbeidere i andre aldersgrupper, som voksne yrkesaktive og pensjonister, kan også være til stor hjelp i misjonsarbeidet. Årsaken til at muligheten for korttidsarbeidere har økt, er bl.a. utviklingen av meget gode reisemuligheter og en sterk nedgang i prisene på flybilletter de siste årene (sammenliknet med levekostnadene). Dessuten har mange mennesker yrker med muligheten for lengre permisjoner. Dette kan (bør) i økende grad kunne komme vårt misjonsarbeid til gode. (utnyttes.) Bruk av korttidsarbeidere krever nøye planlegging og bør i sin gjennomføring være basert på et grundig samarbeid mellom kontaktmenighet og misjonærene på de aktuelle feltene. Generelle retningslinjer for korttidsarbeidere: - En korttidsarbeider må være fylt 18 år. - Reiseutgifter til og fra feltet og midler til personlig underhold ordnes i samarbeid med hjemmemenigheten, og/eller med støtte fra venner og andre frivillige givere. - Tjenesten klargjøres på forhånd og i samarbeid med misjonæren(e) ute. - Korttidsarbeideren bør forberede seg godt både språklig og kulturelt. - Utsendelsen skjer i samråd med MHU og hjemmemenighet. - Korttidsarbeideren må forplikte seg på et nært og respektfullt samarbeid med misjonærer og nasjonale medarbeidere. - Et korttidsopphold må vare i minst ett år. Før en korttidsarbeider kan reise ut, skal det utarbeides en avtale mellom korttidsarbeideren, misjonærene som tar imot korttidsarbeideren, hjemmemenighet og MHU Team Personer ønsker av og til å delta på korttidstjeneste sammen med andre. Dette kan ha utspring i bibelskolen (KSBI), en av våre menigheter eller andre grupperinger. Det må legges til rette for at team kan besøke misjonsfelt. (Norske og lokale ledere må være aktivt med i planlegging og gjennomføring av team-tjenesten. MHU/MHU-kontoret må være aktiv for å legge til rette for at denne måten å gjøre tjeneste på, kan 19

20 videreutvikles. Når det blir utarbeidet strategier for arbeidet på misjonsfelt, skal teambesøk vurderes spesielt.) Innarbeidete team-opplegg bør videreføres Team fra misjonsland til Norge Noen misjonsorganisasjoner har med stort hell hatt ungdommer fra misjonsland på besøk i Norge. Det må vurderes om dette kan gjennomføres for vår misjon. (Økonomi vil være et springende punkt, men statlig finansiering gjennom NORAD eller Fredskorpset bør undersøkes.) Her er en avhengig av ildsjeler som kan ta en utfordring med å prøve å få det til Teltmakervirksomhet I flere land, særlig muslimske, er det umulig å komme inn som misjonær. Derimot er det enklere å komme inn som arbeidsinnvandrer. Dette kan være en god mulighet til å lære folket å kjenne og dele sitt vitnesbyrd til ellers stengte områder. Personer som søker ordinært arbeid i land uten nevnte strenge vilkår, vil kunne bidra til et særlig viktig pionerarbeid Pensjonister i oppdrag Aldri har nordmenn hatt så mye fritid og penger som nå. Pensjonsalderen har heller aldri vært så lav. Dette gir muligheter som vi bør utnytte på en positiv måte. Det er mange områder arbeidskraften til friske pensjonister kan komme til nytte. Det kan være praktiske oppgaver som vedlikehold av eiendommer, bibler til Kina, - egentlig er det bare fantasien som setter begrensninger. Det er viktig at DFEF signaliserer positivt syn på denne tjenesten. ( og er med på å tilrettelegge for at viktige oppgaver kan bli løst.) Før slike engasjement bør det avklares hva oppdraget går ut på, og hvem som er ansvarlig for det som skal gjøres. Alt må skje i forståelse mellom hjemmemenighet, nasjonal menighetsledelse og MHU Misjonsmedarbeidere Enkelte personer gir til kjenne at de kan tenke seg å gi noen år av sitt liv til misjonstjeneste. De har ikke klare oppfatninger om hvor lenge tjenesten skal vare, men har en fagutdannelse/kompetanse som kan være til nytte. (Det kan være snekkere, murere, sykepleiere, leger. Listen kan være lang.) DFEF ønsker slike personer velkommen til tjeneste og vil i størst mulig grad legge til rette for at den kan realiseres. Framgangsmåten for slik tjeneste skal være: Kandidaten tar kontakt med menighetsledelsen i sin hjemmemenighet. Menighetsledelsen tar en samtale med kandidaten, der forhold rundt vedkommendes kall og tjeneste blir hovedtema. Dersom menighetsledelsen kan anbefale at kandidaten kan gjøre en tjeneste, sender de en anbefaling til MHU. MHU samtaler med kandidaten for å vurdere om vedkommende er aktuell for slik tjeneste. MHU tar kontakt med det aktuelle misjonsfeltet for å avklare hvilke oppgaver vedkommende skal utføre. Det blir utformet en avtale om hvilke oppgaver som skal utføres, ansvarsforhold, økonomi (-forvaltning) og liknende Denne avtalen skal underskrives av misjonsmedarbeideren, hjemmemenigheten og MHU. I noen tilfeller kan det være praktisk at misjonsmedarbeideren har egen misjonskasserer. I enkelte tilfeller vil det være naturlig at MHU eller misjonærer ute tar kontakt med personer med ønsket kompetanse for å utføre arbeid for misjonen. I slike tilfeller bør 20

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE. 1. Navn. Bevegelsens navn er De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge (DFEF) 2.

VEDTEKTER FOR DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE. 1. Navn. Bevegelsens navn er De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge (DFEF) 2. VEDTEKTER FOR DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE 1. Navn Bevegelsens navn er De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge (DFEF) 2. Formål De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) er en sammenslutning

Detaljer

Lovverk for Normisjons foreninger

Lovverk for Normisjons foreninger Lovverk for Normisjons foreninger 1) Normalregler for foreninger i Normisjon Lagt frem for konstituerende generalforsamling i Vennesla 4. juli 2000 og vedtatt av Normisjons landstyre 20. oktober 2000 med

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Retningslinjer for anbefaling og andre forhold vedrørende DFEF sine forkynnere.

Retningslinjer for anbefaling og andre forhold vedrørende DFEF sine forkynnere. Retningslinjer for anbefaling og andre forhold vedrørende DFEF sine forkynnere. 11 Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, 12 for at de

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

«Familier i utetjeneste»

«Familier i utetjeneste» «Familier i utetjeneste» Norsk Luthersk Misjonssamband 22.juni 2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Ansvar... 2 3. Rekruttering av misjonærfamilier... 3 4. Langsiktig planlegging for barna...

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSFORBUNDET

ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSFORBUNDET ANBEFALTE VEDTEKTER FOR MENIGHETER I MISJONSFORBUNDET (Vedtatt på Misjonsforbundets generalforsamling 20.-23. mai 2004. Med endringer: Generalforsamlingen 13.-16. mai 2010) Vedtektene har status som generalforsamlingens

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND

GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND FORMÅL OG BASIS 1 Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har til formål å utbre Guds rike. Derfor vil NLM forkynne evangeliet og fremme ansvar for misjon nasjonalt

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

LOVER FOR NLM, Region Øst (Vedtatt på årsmøtet 14.4.2012)

LOVER FOR NLM, Region Øst (Vedtatt på årsmøtet 14.4.2012) 1 LOVER FOR NLM, Region Øst (Vedtatt på årsmøtet 14.4.2012) 1.0 Navn og område 1.1 Regionens navn er: Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Øst. 1.2 Regionens arbeidsområder er fylkene Østfold, Akershus,

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 Innledning Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 SØNDAGSSKOLENs visjon er: JESUS TIL BARNA SØNDAGSSKOLENs grunnlag SØNDAGSSKOLEN NORGEs virksomhet skal skje i troskap mot Bibelen,

Detaljer

Som menighetsbevegelse ønsker DNB å satse målrettet for å nå denne visjonen.

Som menighetsbevegelse ønsker DNB å satse målrettet for å nå denne visjonen. 14a I/2013 LM Strategier for Det Norske Baptistsamfunn Innledning Et fellesskap av levende, grepet av Kristus, midt i verden med evangeliet er visjonen til Det Norske Baptistsamfunn (DNB), vedtatt i 1994.

Detaljer

Korpset som arbeidsgiver

Korpset som arbeidsgiver Korpset som arbeidsgiver Ny dirigent? Korpset som arbeidsgiver: Juridiske rammer Ulike modeller for ansettelse Ansvar og ledelse Oppsigelse Frivillighet men ikke helt fritt frem Relevant lovverk: Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Lover for misjonsforsamlingen Misjonssalen Sandnes

Lover for misjonsforsamlingen Misjonssalen Sandnes Lover for misjonsforsamlingen Misjonssalen Sandnes Vedtatt på årsmøte 13.februar 2008 1.0 Navn. Misjonsforsamlingens navn er Misjonssalen Sandnes (Opprinnelig stiftet som en Kinamisjonsforening i Sandnes

Detaljer

Retningslinjer og håndbok for misjons- og hjemmeutvalget De Frie Evangeliske Forsamlinger

Retningslinjer og håndbok for misjons- og hjemmeutvalget De Frie Evangeliske Forsamlinger 2012 Retningslinjer og håndbok for misjons- og hjemmeutvalget De Frie Evangeliske Forsamlinger DFEF Misjons og hjemmeutvalget 25.06.2012 Innhold DFEF sine vedtekter sier følgende om Misjons- og hjemmeutvalget

Detaljer

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester PF Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetikk for prester Etiske regler for yrkesutøvelsen er vanlig innenfor mange yrker i dag, og en rekke fagforbund og profesjonsgrupper har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer.

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Eksisterende vedtekter, vedtatt 13. april 2008: Forslag nye vedtekter:

Eksisterende vedtekter, vedtatt 13. april 2008: Forslag nye vedtekter: 1 Eksisterende vedtekter, vedtatt 13. april 2008: 1 Basis Norkirken Bergen står tilsluttet Normisjon, og er et selvstendig menighetsfellesskap innen rammen av Den norske kirke. Norkirken Bergen bygger

Detaljer

Norsk ytremisjon 2009

Norsk ytremisjon 2009 NORME Norsk ytremisjon 2009 Tallene og trendene utarbeidet av Ressurssenter for misjon - www.misjon.info Side 1 Vi lever i en spennende tid! For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom

Detaljer

VIKARHÅNDBOK 2010 Versjon August 2010

VIKARHÅNDBOK 2010 Versjon August 2010 VIKARHÅNDBOK 2010 Innhold 1. Formål med vikarhåndboken... 3 2. Om Think Silvercon... 3 3. Think Silvercon AS personalpolicy... 3 4. Ved ansettelse hos Think Silvercon... 3 5. Forventninger og muligheter

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml 4-6

Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml 4-6 Dok.id.: 1.2.2.2.5.1.1 Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml Utgave: 2.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 10.03.2014 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Innledning

Detaljer

Hvorfor Mission Adventures?

Hvorfor Mission Adventures? Hvorfor Mission Adventures? - bli bedre kjent med Gud og hverandre - se Jesus forandre mennesker via deg - handle på Guds Ord; ikke bare høre, men også gjøre (Jakob 1,22-25) - få nye utfordringer og oppleve

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET NRK OG INNSAMLINGSAKSJONER 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet.

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

Den evangelisk lutherske Frikirke Bærum menighet STYRINGSSTRUKTUR. 1 Organisasjon MENIGHETSMØTE MENIGHETSSTYRE. FriBU TRIMGRUPPE

Den evangelisk lutherske Frikirke Bærum menighet STYRINGSSTRUKTUR. 1 Organisasjon MENIGHETSMØTE MENIGHETSSTYRE. FriBU TRIMGRUPPE Den evangelisk lutherske Frikirke Bærum menighet STYRINGSSTRUKTUR 1 Organisasjon MENIGHETSMØTE ELDSTERÅD DIAKONRÅD BIBELGRUPPER FORMIDDAGSTREFF PASTOR MISJONSKOMITÉ MENIGHETSSTYRE FriBU FAMILIESAMLINGER

Detaljer

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. ADMINISTRASJONSUTVALGET 03.06.08 13/08 RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Lover for Norges Kristelige Studentforbund

Lover for Norges Kristelige Studentforbund Lover for Norges Kristelige Studentforbund Siste endringer vedtatt Landsmøtet mars 2011. Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges Kristelige Studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet

Detaljer

Sjømannskirkens verdidokument

Sjømannskirkens verdidokument Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE Vedtatt av AKKS Norges Landsmøte 8. mai 2004 Endringer foretatt av AKKS Norges Landsmøte 29. april 2006 1. PRESENTASJON Organisasjonens navn er AKKS Norge.

Detaljer

Handlingsplan 2014 2015

Handlingsplan 2014 2015 Handlingsplan 2014 2015 Tilbedelse Storsamlinger Studentmøter Øke gudstjenesteoppslutning Samarbeidet med BiG og Laget Videreutvikle gudstjenestene. Legge vinn på å involvere barn og ungdom. F13 er med

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet. Som et ledd i dette arbeidet

Detaljer

Vi vil se barn og unge frelst og disippelgjort. Vi vil se dem ta del i levende kristne felleskap og leve sine liv til Guds ære

Vi vil se barn og unge frelst og disippelgjort. Vi vil se dem ta del i levende kristne felleskap og leve sine liv til Guds ære 1 STRUKTUR OG VISJON Frelsesarmeens barn og unge (FAbU) er en selvstendig barne- og ungdomsorganisasjon. Vi er en del av Frelsesarmeen, en internasjonal evangelisk bevegelse og en del av den universelle

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

GRUNNINSTRUKS FOR UTESTASJONERTE I NLM

GRUNNINSTRUKS FOR UTESTASJONERTE I NLM GRUNNINSTRUKS FOR UTESTASJONERTE I NLM Grunninstruks for utestasjonerte fastsettes av hovedstyret (HS) (NLMs grunnregler 15). I MISJONÆRENE 1.0 Kall og ansettelse 1.1 Misjonærer som reiser ut med tanke

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

NATICC, tar opp kampen mot kjønnsrelatert vold. Et forandret Swaziland

NATICC, tar opp kampen mot kjønnsrelatert vold. Et forandret Swaziland NATICC, tar opp kampen mot kjønnsrelatert vold. Et forandret Swaziland Målet med prosjektet: redusere familiebasert vold og vold mot barn i Swaziland. øke kunnskap og bevissthet om barnemishandling og

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Arbeidsprogram. Folkets Hus. Innhold

Arbeidsprogram. Folkets Hus. Innhold Arbeidsprogram Folkets Hus Innhold Organisasjonsmessig bakgrunn Folkets Hus Intern virksomhet Folkets Hus og samfunnet Folkets Hus og kulturen Folkets Hus for alle 2 Organisasjonsmessig bakgrunn Folkets

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

Norsk Nødhjelps strategi 2014-2018

Norsk Nødhjelps strategi 2014-2018 Strategidokumentet inneholder de strategiske valgene Norsk Nødhjelp har satt for de neste fem årene. Dokumentet gjennomgås årlig. Norsk Nødhjelps strategi 2014-2018 Vedtatt av styret i Norsk Nødhjelp 10.02.14

Detaljer

Sykehjemspresttjenesten i Oslo

Sykehjemspresttjenesten i Oslo Sykehjemspresttjenesten i Oslo I forbindelse med behandlingen av Oslo kommunes budsjett for 2016, ble det vedtatt at sykehjemspresttjenesten skulle evalueres. Sykehjemsetaten har foretatt en egen vurdering

Detaljer

IDEOLOGI/PLATTFORM FOR

IDEOLOGI/PLATTFORM FOR IDEOLOGI/PLATTFORM FOR - for alle FOLKETS HUS LANDSFORBUND IDEOLOGI/PLATTFORM FOR - for alle Innhold Organisasjonsmessig bakgrunn Folkets Hus Interne virksomhet Folkets Hus og samfunnet Folkets Hus og

Detaljer

Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843)

Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843) Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843) 1. Innledning Den vedtatte Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Godkjente justerte vedtekter Misjon 10/40 ADMIN 16.5.2013. Kapittel 1 Om Misjon 10/40

Godkjente justerte vedtekter Misjon 10/40 ADMIN 16.5.2013. Kapittel 1 Om Misjon 10/40 Godkjente justerte vedtekter Misjon 10/40 ADMIN 16.5.2013 Kapittel 1 Om Misjon 10/40 1-1 Subjekt for vedtektene Misjon 10/40 er et privat initiativ, organisert som en forening og godkjent av styret for

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER AGDENES KOMMUNE Revidert 2011 Vedtatt i administrasjonsutvalget 07.03.2012 sak 2/12 Vedtatt i kommunestyret den 14.03.2012 sak 18/12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

SØKNAD OM MEDLEMSKAP I DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN

SØKNAD OM MEDLEMSKAP I DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN Det Norske Baptistsamfunn ved konstituert generalsekretær Arild Harvik Micheletsvei 62c 1367 Stabekk Oslo, 10.06.2010 SØKNAD OM MEDLEMSKAP I DET NORSKE BAPTISTSAMFUNN The Gospel for All Nations (GFAN)

Detaljer

Protokoll strategisamling i Berlin 12/9 16/9 2013 : Saker behandlet lørdag 14. september

Protokoll strategisamling i Berlin 12/9 16/9 2013 : Saker behandlet lørdag 14. september Protokoll strategisamling i Berlin 12/9 16/9 2013 : Saker behandlet lørdag 14. september Sak 1: Virksomhetsplan kapittel 2.2: Diakoni omsorg og samfunnsengasjement Innspill som fremkom under behandling

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

SATT FRI TIL Å TJENE

SATT FRI TIL Å TJENE Molde Indremisjon Strategiplan frem mot 2020 Vår visjon: SATT FRI TIL Å TJENE Våre verdier: Inkluderende, troverdig, oppsøkende og omsorgsfull Generasjonsforsamling: MÅL: Vi vil være en generasjonsforsamling

Detaljer

Organiseringen av Tyrifjord SDA menighet

Organiseringen av Tyrifjord SDA menighet Organiseringen av Tyrifjord SDA menighet Tyrifjord SDA-menighet er til for å vinne og bevare mennesker for Guds rike. Det gjør vi ved å skape gode relasjoner til vår Skaper og Frelser, Jesus; mellom hverandre

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLING I NORGE. Norges Innsamlingsråd og Stiftelsen Innsamlingskontrollen

ETISKE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLING I NORGE. Norges Innsamlingsråd og Stiftelsen Innsamlingskontrollen ETISKE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLING I NORGE Norges Innsamlingsråd og Stiftelsen Innsamlingskontrollen HVORFOR ER ETISKE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSORGANISASJONER NØDVENDIG? Norges Innsamlingsråds medlemsorganisasjoner

Detaljer

Din ansettelse hos oss: Arbeidsavtale. Oppdragsbekreftelse. Medarbeidersamtale/oppfølging. Taushetsplikt. Oppsigelse og oppsigelsesfrist

Din ansettelse hos oss: Arbeidsavtale. Oppdragsbekreftelse. Medarbeidersamtale/oppfølging. Taushetsplikt. Oppsigelse og oppsigelsesfrist Du er fast ansatt i Right Bemanning AS fra du har fått et aktivt oppdrag av oss. Vi utbetaler lønn/feriepenger, og vi innbetaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Selv om du er ansatt hos Right bemanning,

Detaljer

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Gyldig fra november 2013 1. Innledning Krav om at tilskuddsmottakere skal ha etiske retningslinjer for sin virksomhet er

Detaljer

Postens Pensjonistforbund. Vedtekter. (gjeldende fra 13. 05. 2012)

Postens Pensjonistforbund. Vedtekter. (gjeldende fra 13. 05. 2012) Postens Pensjonistforbund Vedtekter (gjeldende fra 13. 05. 2012) 1 1. Forbundets navn Forbundets navn er POSTENS PENSJONISTFORBUND (PPF) Forbundet har sitt kontor i Oslo. 2. Formål Postens Pensjonistforbund

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

ULOBAs FORSLAG TIL LOVTEKST MED KOMMENTARER

ULOBAs FORSLAG TIL LOVTEKST MED KOMMENTARER 1:+ ' 1'.i 1 1 ULOBAs forslag til lov om BPA og Assistansestønad ULOBAs FORSLAG TIL LOVTEKST MED KOMMENTARER LOV OM BORGERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE OG ASSISTANSESTØNAD 1. FORMAL Formålet med denne lov

Detaljer

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde

Detaljer

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER Gjelder fra 1. november 2012 til 31. oktober 2014 AVTALE mellom NORGES REDERIFORBUND og DET NORSKE MASKINISTFORBUND vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER FARTSTIDSOPPTJENING/OPPLÆRING

Detaljer

Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008)

Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008) Vedtekter for Elevrådet Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008) 1. Formål Elevrådet er et interesseorgan for elevene og skal: a. være bindeleddet mellom administrasjonen og elevene.

Detaljer

s.1 av 6 Trafikkskolens navn og org. nr.

s.1 av 6 Trafikkskolens navn og org. nr. s.1 av 6 Eksempel: Arbeidsreglement Trafikkskolens navn og org. nr. 1. Tilsetting Trafikklærer tilsettes og sies opp av trafikkskolens styre eller etter fullmakt av faglig/daglig leder. Ved tilsetting

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

Februar 2005 Februar 2015 NA REGIONEN NORGE LOGGBOK

Februar 2005 Februar 2015 NA REGIONEN NORGE LOGGBOK Februar 2005 Februar 2015 NA REGIONEN NORGE LOGGBOK Innhold 2005:... 3 2006:... 3 2007:... 4 2008:... 4 2009:... 5 2010:... 5 2011:... 6 2012:... 7 2013:... 7 2014:... 8 2015:... 9 2005: Beslutninger foretatt

Detaljer

Februar 2005 Juni 2014. NA Regionen Norge LOGGBOK. Totto

Februar 2005 Juni 2014. NA Regionen Norge LOGGBOK. Totto Februar 2005 Juni 2014 NA Regionen Norge LOGGBOK Totto Beslutninger foretatt på regionsmøtet i Område sør 12. februar 2005: 1. Roteringspunkt for valg av delegater besluttet til å bli etter WSC. 2. Rapportering

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag

Detaljer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer s Etiske Regler Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer Utbildning AB 2011 1 Våre Etiske Regler s grunnleggende prinsipp er alle menneskers likeverd, rett til personlig

Detaljer

Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016

Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016 Fra organisasjon til bevegelse Lagets strategiplan 2012-2016 Vedtatt på Lagets Generalforsamling 24. mars 2012 45 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING 31 1.1 FORMÅL 32 1.2 VISJON 32 1.3 MÅL 32 2.0 STRATEGI

Detaljer

Overordnede utfordringer i perioden

Overordnede utfordringer i perioden Heggedal menighets Strategiplan 2014-2017 1. Innledning Heggedal menighet er en av fem menigheter i Asker prosti, med drøyt 4000 medlemmer i soknet. Menighetsrådet treffer avgjørelser og opptrer på vegne

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Forslag Diakoniplan Erdal Menighet

Forslag Diakoniplan Erdal Menighet Kirkemøtet har vedtatt en definisjon på diakoni: Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og

Detaljer

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært

Detaljer

Vedtekter for return2sender

Vedtekter for return2sender R2S::Vedtekter 1. GRUNNLAG Visjon: Evangeliet tilbake til utgangspunktet! return2sender (R2S) er Den Norske Israelsmisjons barne- og ungdomsbevegelse. Vi vil se unge ta del i misjonsoppdraget for det jødiske

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Sykehjelpsordningen for tannleger

Sykehjelpsordningen for tannleger Sykehjelpsordningen for tannleger Vedtekter Sist endret fra 1. januar 2014 KAPITTEL I Ordningen og dens medlemmer 1 Opprettelse og finansiering 1. Sykehjelpsordningen for tannleger (i det følgende kalt

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION)

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) VEDTEKTER Sist endret: 22/4 2012 NAVN OG FORMÅL 1 Foreningens navn er Norsk forening for cystisk fibrose, NFCF. Foreningens internasjonale

Detaljer