MØTEINNKALLING. Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet. Møtedato: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen, 3.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen, 3.etasje Tidspunkt: 12:00 14:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf / eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Det serveres noe å bite i ved møtets start. Torunn Austheim leder ASG -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhold Unntatt off. AS 16/16 Referater til møte AS 16/17 Samarbeid mellom vekst- og attføringsbedrifter i Inn-Trøndelag - drøfting av utredning og prosess AS 16/18 AS 16/19 AS 16/20 AS 16/21 AS 16/22 Forskrift om offentlige anskaffelser reserverte kontrakter. Muligheter. COOP Røra - søknad om støtte fra Inn-Trøndelag regionalt næringsfond Ansvarlig alkoholhåndtering - drøftingssak Øyeblikkelig hjelp døgntilbud - psykisk helse og rus - orienteringssak Eventuelt Utvalgssaksnr -3-

4 -4-

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /16 Arkivsaksnr: 2016/2378 Klassering: REFERATER TIL MØTE Trykte vedlegg: Referat PSG Referat Inn-Trøndelag næringsfond Forslag til vedtak: Referat fra møte i PSG og fra møte i Inn-Trøndelag næringsfond tas til orientering. -5-

6 MØTEPROTOKOLL Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet Møtedato: Tidspunkt: 12:00-15:00 Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Bjørn Arild Gram Anders Lindstrøm Ida Stuberg Torunn Austheim Ordfører Ordfører Ordfører Rådmann/leder ASG Steinkjer Verran Inderøy Steinkjer Forfall: Tone Våg Ordfører Snåsa Følgende fra administrasjonen møtte: Susanne Bratli, sekretær Inn-Trøndelag Anders H. Haraldsen møtte under behandlingen av sak 16/16-6-

7 Saksliste Innhold Unntatt off. PS 16/7 Godkjenning av referat PSG PS 16/8 Referater til møte PS 16/9 Møteplan for PSG 2016 PS 16/10 Årsrapport Inn-Trøndelag regionale fond 2015 PS 16/11 PS 16/12 PS 16/13 PS 16/14 PS 16/15 PS 16/16 PS 16/17 Fordeling fondsmidler 2016, lokale fond og Inn-Trøndelag regionalt fond Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag med handlingsplan Strategiplan for velferdsteknologi i Inn-Trøndelagskommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer Årsrapport miljørettet helsevern i Inn-Trøndelag Årsrapport Kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag Orienterings-/drøftingssaker Eventuelt Utvalgssaksnr -7-

8 PS 16/7 Godkjenning av referat PSG Forslag til vedtak: Referatet fra møte i PSG godkjennes. Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Referatet fra møte i PSG godkjennes. PS 16/8 Referater til møte Forslag til vedtak: Referat fra møte i ASG og referat fra møte Inn-Trøndelag næringsfond og tas til orientering.behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Referat fra møte i ASG var ettersendt som en del av saken. Innstillingen ble endret slik: Referat fra møtene i ASG og og referat fra møte Inn-Trøndelag næringsfond og tas til orientering. Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Referat fra møtene i ASG og og referat fra møte Inn-Trøndelag næringsfond og tas til orientering. PS 16/9 Møteplan for PSG 2016 Forslag til vedtak: Følgende møteplan vedtas for PSG: Verran Snåsa Inderøy Verran Steinkjer (i forkant av møte i Folkevalgt nemnd DMS) Snåsa Inderøy Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillingen ble endret slik: Følgende møteplan vedtas for PSG: Verran Snåsa Inderøy Verran Steinkjer Snåsa Inderøy -8-

9 Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Følgende møteplan vedtas for PSG: Verran Snåsa Inderøy Verran Steinkjer Snåsa Inderøy PS 16/10 Årsrapport Inn-Trøndelag regionale fond 2015 Forslag til vedtak: Årsrapport Inn-Trøndelag regionale næringsfond 2015 med statusoversikt pr tas til orientering. Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt Innstilling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Årsrapport Inn-Trøndelag regionale næringsfond 2015 med statusoversikt pr tas til orientering. Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Saken oversendes kommunene til orientering Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Årsrapport Inn-Trøndelag regionale næringsfond 2015 med statusoversikt pr tas til orientering. Saken oversendes kommunene til orientering PS 16/11 Fordeling fondsmidler 2016, lokale fond og Inn-Trøndelag regionalt fond Forslag til vedtak: For å evne å løfte regionale næringsprosjekt i 2016, men også ivareta kommunene sitt behov for å styrke lokale fonds, fordeles 45 % til Inn-Trøndelag regionalt fond for å styrke det regionale næringssamarbeidet og 55 % til lokale næringsfond Det foretas en gjennomgang av bruken av fondsmidlene i september og det åpnes for en revurdering av fordelingen dersom det viser seg at det er nødvendig Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : For å evne å løfte regionale næringsprosjekt i 2016, men også ivareta kommunene sitt behov for å styrke lokale fonds, fordeles 45 % til Inn-Trøndelag regionalt fond for å styrke det regionale næringssamarbeidet og 55 % til lokale næringsfond -9-

10 Det foretas en gjennomgang av bruken av fondsmidlene i september og det åpnes for en revurdering av fordelingen dersom det viser seg at det er nødvendig PS 16/12 Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag med handlingsplan Forslag til vedtak: 1. Forslag til Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag med handlingsplan for 2016 anbefales oversendt kommunene for utlegging til offentlig ettersyn. 2. Organiseringen av arbeidet følger strukturen i Inn-Trøndelagssamarbeidet, med PSG som overordnet styringsgruppe, ASG som administrativ styringsgruppe. Sekretariatet for Inn-Trøndelagssamarbeidet er sekretariat og samordner arbeidet med gjennomføring av handlingsplanene, og ansvarlig for prosessen med utarbeidelse av de årlige handlingsplanene. 3. Utredning av et felles næringsapparat for Inn-Trøndelagssamarbeidet gjøres av det eksisterende næringsapparatet i de fire kommunene, men i samarbeid med sekretariatet for Inn- Trøndelagssamarbeidet. Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt Innstilling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : 1. Forslag til Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag med handlingsplan for 2016 anbefales oversendt kommunene for utlegging til offentlig ettersyn. 2. Organiseringen av arbeidet følger strukturen i Inn-Trøndelagssamarbeidet, med PSG som overordnet styringsgruppe, ASG som administrativ styringsgruppe. Sekretariatet for Inn-Trøndelagssamarbeidet er sekretariat og samordner arbeidet med gjennomføring av handlingsplanene, og ansvarlig for prosessen med utarbeidelse av de årlige handlingsplanene. 3. Utredning av et felles næringsapparat for Inn-Trøndelagssamarbeidet gjøres av det eksisterende næringsapparatet i de fire kommunene, men i samarbeid med sekretariatet for Inn- Trøndelagssamarbeidet. Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillingens pkt. 1 ble endret slik: 1. Forslag til Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag med handlingsplan for 2016 oversendes kommunene for utlegging til offentlig ettersyn. Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : 1. Forslag til Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag med handlingsplan for 2016 oversendes kommunene for utlegging til offentlig ettersyn. 2. Organiseringen av arbeidet følger strukturen i Inn-Trøndelagssamarbeidet, med PSG som overordnet styringsgruppe, ASG som administrativ styringsgruppe. Sekretariatet for Inn-Trøndelagssamarbeidet er sekretariat og samordner arbeidet med gjennomføring av handlingsplanene, og ansvarlig for prosessen med utarbeidelse av de årlige handlingsplanene. -10-

11 3. Utredning av et felles næringsapparat for Inn-Trøndelagssamarbeidet gjøres av det eksisterende næringsapparatet i de fire kommunene, men i samarbeid med sekretariatet for Inn- Trøndelagssamarbeidet. PS 16/13 Strategiplan for velferdsteknologi i Inn-Trøndelagskommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer Forslag til vedtak: Strategiplanen for Velferdsteknologi for kommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer vedtas. Innspill til strategiplanen, som er kommet i løpet av høringsperioden, ivaretas i den enkelte kommune ved operasjonalisering av planen. Kommunestyrene i Verran, Snåsa, Inderøy og Steinkjer vedtar etablering av fagnettverk på tvers av kommunene som ledd i innføring av velferdsteknologi i alle kommunene. Felles prosedyrer for tildeling, opplæring, bruk og vedlikehold av velferdsteknologiske løsninger tilstrebes på tvers av kommunene. Det settes av ressurser til dette arbeidet. Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillingen ble vedtatt endret slik: Strategiplanen for Velferdsteknologi for kommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer oversendes kommunestyrene for behandling. Det etableres fagnettverk på tvers av kommunene som ledd i innføring av velferdsteknologi i alle kommunene. Felles prosedyrer for tildeling, opplæring, bruk og vedlikehold av velferdsteknologiske løsninger tilstrebes på tvers av kommunene. Innstilling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Strategiplanen for Velferdsteknologi for kommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer oversendes kommunestyrene for behandling. Det etableres fagnettverk på tvers av kommunene som ledd i innføring av velferdsteknologi i alle kommunene. Felles prosedyrer for tildeling, opplæring, bruk og vedlikehold av velferdsteknologiske løsninger tilstrebes på tvers av kommunene. Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Strategiplanen for Velferdsteknologi for kommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer oversendes kommunestyrene for behandling. Det etableres fagnettverk på tvers av kommunene som ledd i innføring av velferdsteknologi i alle kommunene. Felles prosedyrer for tildeling, opplæring, bruk og vedlikehold av velferdsteknologiske løsninger tilstrebes på tvers av kommunene. -11-

12 PS 16/14 Årsrapport miljørettet helsevern i Inn-Trøndelag Forslag til vedtak: Årsrapportene for miljørettet helsevern 2015 i Inn-Trøndelag tas til orientering. Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillingen enstemmig vedtatt Innstilling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Årsrapportene for miljørettet helsevern 2015 i Inn-Trøndelag tas til orientering. Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Årsrapportene for miljørettet helsevern 2015 i Inn-Trøndelag tas til orientering. PS 16/15 Årsrapport Kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag Forslag til vedtak: Årsrapporten tas til orientering. Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt Innstilling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Årsrapporten tas til orientering. Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Årsrapporten oversendes kommunene og folkevalgt nemnd til orientering. Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Årsrapporten tas til orientering Årsrapporten oversendes kommunene og folkevalgt nemnd til orientering. PS 16/16 Orienterings-/drøftingssaker Forslag til vedtak: Tas til orientering Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Anders H. Haraldsen orienterte under punkt 2, 3 og 4 i denne saken: -12-

13 Følgende saker ble drøftet: 1. Kommunereformen 2. Byregionprogrammet 3. Innherredsprogrammet 4. Utredning om samarbeid mellom vekst og attføringsbedriftene i Inn-Trøndelag Innstillingen ble vedtatt med følgende tillegg: Ang. utredning om samarbeid mellom vekst og attføringsbedriftene i Inn-Trøndelag: Til møtet i mai legges det fram forslag i tråd med vedtak i sak 16/3 Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Tas til orientering. Ang. utredning om samarbeid mellom vekst og attføringsbedriftene i Inn-Trøndelag: Til møtet i mai legges det fram forslag i tråd med vedtak i sak 16/3 PS 16/17 Eventuelt Behandling i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : Retningslinjer for alkoholservering/ansvarlig alkoholhåndtering ble tatt opp. Følgende forslag ble vedtatt: PSG ber ASG fremme sak om felles politikk når det gjelder ansvarlig alkoholhåndtering Vedtak i Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet : PSG ber ASG fremme sak om felles politikk når det gjelder ansvarlig alkoholhåndtering -13-

14 REFERAT MØTE I INNTRØNDELAG NÆRINGSFOND 5. april 2016 Sted: Næringstorget i Steinkjer Tilstede: Trygve Wannebo, Inderøy, Hallvard Sandnes, Snåsa, Gunn Tangstad, Bodil Vekseth og Astrid S Fuglesang, Steinkjer. Susanne Bratli, sekretær for Inntrøndelagssamarbeidet Forfall: Jarle Kirkeberg, Verran kommune SAK 17/16 SAK 18/16 Søknad fra Øynaparken? Denne har ikke kommet inn enda, men behandles om den kommer. (Jeg sender ut søknaden når den kommer inn til oss). Vedtak: Utsatt Søknad fra Coop Røra Fabrikker Gunn presenterte saken (sender dere søknaden i separat e-post). Vurdering: Denne søknaden faller inn under følgende strategi i strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag: Økt vekst- og smart-perspektivene handler om å styrke utviklinga i eksisterende næringsliv, samt følge opp de gode initiativ som allerede er gjort gjennom bla tettere kobling mot FoU(I)I miljøene. Coop Røra fabrikker har ikke sett at de har hatt kapasitet eller prioritert forskningsbasert utvikling i sin produksjon. Den muligheten de nå har fått igjennom prosjektet «Mer Effektiv Produksjon», har gjort at de nå ønsker å få en gjennomgang av det meste av sin produksjon og logistikk-flyt for å se på hvilke områder de vil ha størst nytte av å sette fokus på i sin videre effektivisering. Coop Røra har gode avtakere av sine produkter, men som liten aktør i et stort system, ser de nødvendigheten av å se på hvordan de kan bli mer konkurransedyktige både på produksjon og logistikk. Dette vil kunne styrke Coop Røra sin posisjon i Coop sitt leverandørsystem. Se vedlagte skjema. Vedtak: Inn-Trøndelag regionalt fond innstiller på inntil kr ,- til forprosjekt (50% av total budsjettramme) for å identifisere sentrale problemstillinger for grunnlag for utvikling av et videre hovedprosjekt. SAK 19/16 Strategisk samling for næringsmedarbeiderne i Inn-Trøndelag april 2016 Gunn ansvarlig for det praktiske med samlingen. Trygve og Astrid ansvarlig for faglig innhold. Tema og mål for samlinga: Utredningen av felles næringsselskap. Vedtak: Det blir samling på Strømsnes, Inderøy april, kl (lunsj til lunsj). SAK 20/16 Hovedprosjekt Mer Effektiv Produksjon (MEP) orientering Bodil orienterte om status for avslutning av forprosjekt og planene for hovedprosjekt for videre utvikling av nettverket, det søkes til Innovasjon Norge. Vedtak: Tas til orientering. Initiativet til et hovedprosjekt støttes. -14-

15 SAK 21/16 Hvordan jobber vi strategisk i hver kommune for å underbygge Inn-Trøndelag Næringssamarbeid? Mens vi jobber frem utredningen for et felles næringsselskap, hvordan løfter vi fram samarbeidet. En kommunikasjonsstrategi for «vi»? Vedtak: 1) Næringssjefene tar kontakt med egen kommune, med ønske om at vi ønsker å komme og presentere Inn-Trøndelagssamarbeidet i Formannskapene. Gjerne på samme tidspunkt som Inn-Trøndelag Strategisk næringsplan skal behandles. 2) Næringssjefene tar kontakt med Næringsforeningene i den enkelte kommune og ber om å få komme og presentere Inn-Trøndelagssamarbeidet. Tidsperspektiv: Før sommerferien. 3) En kommunikasjonsstrategi for felles næringsarbeid i Inn-Trøndelag skisseres under strategisamlinga. SAK 22/16 Resultat fra næringsundersøkelse Steinkjer 2016 Kort orientering fra Astrid. Diskusjon. Ønske om å gjøre noe tilsvarende i de andre kommunene. Snåsa gjennomførte en undersøkelse i Svarene fra disse to undersøkelsene tas med i arbeidet med å utrede felles næringsapparat for Inn- Trøndelag. Vedtak: Tas til orientering. SAK 23/16 SAK 24/16 Nye prosjekt og bruken av regionale fond Det skal evalueres i september om behovet for regionalt fond. Vi må jobbe godt for å fange opp hvilke prosjekt som skal være regionale, slik at de blir veiledet rett. Eventuelt Oppfordrer alle til å melde inn saker til neste møte. 19. april 2016 ASF (Referent) -15-

16 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /17 Arkivsaksnr: 2016/2247 Klassering: SAMARBEID MELLOM VEKST- OG ATTFØRINGSBEDRIFTER I INN-TRØNDELAG - DRØFTING AV UTREDNING OG PROSESS Trykte vedlegg: "Alle er velkommen til sin plass i arbeidslivet", analyse fra NAMAS Vekst AS og Jekta AS Kort notat fra Jon Arve Hollekim Saksfremlegg PSG Forslag til vedtak: Det arbeides videre med å definere innhold i utredning/prosjekt med utgangspunkt i notatet fra Jon Arve Hollekim og drøftingene i dette møtet. Det tas sikte på å en endelig anbefaling om innhold og organisering av arbeidet i neste møte i ASG. PSG holdes løpende orientert om arbeidet. -16-

17 Saksopplysninger: Det vises til sak i PSG "Samarbeid mellom vekst og attføringsbedrifter i Inn-Trøndelag" (vedlagt). PSG vedtok følgende i saken: Med basis i vedlagte rapport startes et utredningsarbeid med å tydeliggjøre: Aktuelle brukere/målgrupper i Inn-Trøndelag Aktørenes (Vekst/attføringsbedriftene, NAV og Kommunene) mål Aktørenes ressurser og tiltak Hvilke kommunale oppgaver som kan løses av vekst/attføringsbedriftene Metode for måling av måloppnåelse Aktuelle samarbeidsmodeller mellom aktørene. Det engasjeres en sekretær til arbeidet med bistand fra vekst/attføringsbedriftene og ASVL Det forutsettes at arbeidet finansieres gjennom et spleiselag mellom vekst/attføringsbedriftene Sluttrapport til PSG forventes ved utgangen av april." ASG vedtok følgende anbefaling i sitt møte : "ASG anbefaler at utredning vekstbedrifter bestilt av PSG avventer resultatet av forhandlingene om intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Snåsa, Verran og Steinkjer." På PSG-møtet var saken satt opp som drøftingssak. PSG vedtok følgende: "Ang. utredning om samarbeid mellom vekst og attføringsbedriftene i Inn-Trøndelag: Til møtet i mai legges det fram forslag i tråd med vedtak i sak 16/3." Saksvurderinger: Som det står i saksfremlegget til saken i PSG så har denne saken en lang forhistorie, helt tilbake til vedtak i PSG i Den gang ble det igangsatt en utredningsprosess med lederne i vekst- og attføringsbedriftene i Inn-Trøndelag. Her ble status gjort opp i november 2013, men prosjektet ble ikke videreført. Årsakene til dette var bl.a. forskjellige meninger blant bedriftene og deres styrer mht. fusjon, og store endringer i ledelse og bedriftenes økonomi og strategier. Det var heller ikke satt av konkrete ressurser til prosjektledelse. Saken kom opp igjen i PSG i november 2014 hvor det ble vedtatt å gjøre et nytt forsøk på å gjenoppta utredningen. Heller ikke dette forsøket lyktes. Saken kom opp igjen i PSG Her var alle styrelederne i kommunenes vekst- og attføringsbedrifter (- Arbeidssentralen) til stede. Referatet sier følgende: "Enighet om at det konkret bør ses på mulighetene/utfordringene gjennom en utredning. a) Felles utredning om kommunene kan bli en mer aktiv kunde til Vekstbedriftene, dvs. identifisere flere oppgaver i kommunene som passer for slike bedrifter. b) Gå sammen om å øke bestillerkompetanse. Mandat utformes og leverandørmuligheter undersøkes." Leder for ASG og sekretær for Inn-Trøndelagssamarbeidet fikk ansvaret for å følge opp vedtaket. Dette medførte et møte med Erik Bartnes, styreleder for Jekta AS. Jekta AS v/erik Bartnes utarbeidet, sammen med Namas Vekst AS v/ola Joar Flaat analysen/rapporten "Alle er velkomne til sin plass i arbeidslivet" som grunnlag for sak til PSG i februar. som grunnlag for sak til PSG. Rapportens hovedide er å klargjøre grunnlaget for et samarbeid mellom kommunene, attføring/vekstbedriftene og NAV i den enkelte kommune og eventuelt større regionalt samarbeid. Rapporten legger vekt på mulighetene gjennom: Nav s nye leder, Sigrun Vågeng, som legger store vekt på kommunenes og vekstbedriftenes rolle i attføringsarbeidet ASVL som har en kampanje gående "Engasjer din kommune" Og de uutnyttede mulighetene som ligger Forskrift for offentlige anskaffelser 3-12 Reserverte kontrakter. På møtet vedtok da PSG: -17-

18 Med basis i vedlagte rapport startes et utredningsarbeid med å tydeliggjøre: Aktuelle brukere/målgrupper i Inn-Trøndelag Aktørenes (Vekst/attføringsbedriftene, NAV og Kommunene) mål Aktørenes ressurser og tiltak Hvilke kommunale oppgaver som kan løses av vekst/attføringsbedriftene Metode for måling av måloppnåelse Aktuelle samarbeidsmodeller mellom aktørene. Det engasjeres en sekretær til arbeidet med bistand fra vekst/attføringsbedriftene og ASVL Det forutsettes at arbeidet finansieres gjennom et spleiselag mellom vekst/attføringsbedriftene Sluttrapport til PSG forventes ved utgangen av april." I møtet ble fristen for å levere sluttrapport forlenget til utgangen av mai. Etter møtet i PSG ble det tatt kontakt med Jon Arve Hollekim som mulig prosjektleder/sekretærressurs for utredningsarbeidet. Han laget et kort notat som er vedlagt saken. I notatet antyder Hollekim at det kan være nødvendig med et forprosjekt for å produsere plan for/beskrive hovedprosjektet. Dette forprosjektet danner grunnlag for sak til kommunestyrene for forankring og vedtak. Hollekim skisserer et hovedprosjekt med en tidsramme fra f.eks.2017 til I samråd med leder i ASG legges det fram to saker til behandling. Denne saken er for å drøfte hvordan bestillingen fra PSG skal håndteres. Det ansees som viktig at den administrative ledelsen i kommunen er tett koblet på denne prosessen. Hollekim er invitert, men er dessverre forhindret fra å delta på møtet Det er for øvrig avtalt at ha deltar på neste ASG-møte. Den andre saken er om mulighetene som ligger i Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA)

19 -19-

20 -20-

21 -21-

22 -22-

23 -23-

24 ALLE ER VELKOMMEN TIL SIN PLASS I ARBEIDSLIVET Dette er en analyse for Inn-Trøndelagssamarbeidet (P.S.G. og A.S.G.) om hvordan de viktigste aktørene, NAV, kommunene og deres vekst- og attføringsbedrifter i fellesskap kan realiser denne visjonen i sitt område. NAMAS Vekst AS Jekta AS 27.januar

25 1. Innledning. I de siste 3 åra har det vært flere initiativ i regi av Inn-Trøndelagssamarbeidet for å forbedre og styrke arbeidet i vekst- og attføringsbedriftene i dette området (Inderøy, Snåsa, Steinkjer og Verran). I de første møtene diskuterte en former for samarbeidet mellom bedriftene, også sammenslåing og fusjoner. Det siste møtet foreløpig var og det ble holdt i Verran. Deltakerne var ordførerne, (P.S.G.), styrelederne for vekstbedriftene og leder for A.S.G. Truls Eggen fra Snåsa. Et viktig tema der var hvordan bedriftene kunne bli bedre i sin deltakelse i NAV s anbudskonkurranser. Konklusjonen var at det skal arbeides videre med det spørsmålet. Referatet fra møtet viser også at det skal arbeides videre med innkjøpspolitikken i kommunene. For Jekta AS sin del er det arbeidet mye for å gjøre seg bedre kvalifisert til å delta i offentlige anbud (kommunale, fylkeskommunale og statlige) og konkret knyttet til den såkalte «Vaskerisaken». Det handler om at Steinkjer kommune i 2015 har gjennomført en anbudskonkurranse om avtale om vasking av institusjonstøy m.v. Jekta AS deltok i konkurransen, men nådde ikke fram. Bedriften kom for sent inn i bildet, og en var neppe klar til å gå inn i en så stor avtale (10-20 årsverk), Steinkjer kommune la heller ikke mye vekt på å tilrettelegge for at Vekstbedriftene kunne delta etter de regler som finnes for det i Forskrift om offentlig anbud (F.O.A.) Jekta fortsatte deretter arbeidet med å planlegge et vaskeri som kunne tilfredsstille de krav som naturlig stilles i slike tilfeller. I dette arbeidet kom det fort fram at flere kommuner i Namdalen hadde gjennomført slike tiltak og for tiden hadde 3 moderne vaskeribedrifter i vanlig drift. Erfaringene er gode. Det ble videre tatt kontakt med fagmiljø innenfor faget (Norconsult) og det er laget tekniske og økonomiske vurderinger knyttet til et slikt anlegg i Verran. Arbeidet er ikke ferdigstilt, men en er kommet langt med teknisk/økonomisk planlegging. Planene kan derfor relativt raskt realiseres, dersom det skulle bli grunnlag for det. 2. Aktuelle samarbeidspartnere i det videre arbeidet avklaring av hovedproblemstillinger. I arbeidet med et teknisk/økonomisk forprosjekt for en mulig vaskeribedrift i Verran ble det etablert et samarbeid til Namdalen, og særlig NAMAS Vekst på Skogmo. De har et nybygd vaskeri der. De har videre god faglig kontakt med 2 andre vaskeri som er eid av vekstbedriftene i Namdalen, og det ble utvekslet faglige opplysninger av ulike slag. På et slikt grunnlag ble det laget ferdig et foreløpig forprosjekt for Jekta AS i Verran. I dette arbeidet kom et fram mange interessante opplysninger som en ønsket å se nærmere på før en gikk videre med den konkrete saken. Det gjelder både forholdet til våre eiere, NAV og -25-

26 kunder, lovgrunnlaget for slike prosesser m.v. Det ble derfor tatt kontakt med direktør Sandvik i Arbeidsgiverforeningen for Vekst- og Attføringsbedrifter. Han møtte oss derfor høsten 2015 i Steinkjer for å gi aktuell informasjon. Sammen med oss møtte også deltakere fra Inderøy og Steinkjer. Informasjonen handlet særlig om 2 forhold: -Det offentlige regelverket for «avgrenset anbud», F.O.A og -et omfattende materiale fra forskningsrapporter fra N.H.H. som særlig belyser statlig økonomisk deltakelse i slike prosjekter. Gjennomgangen av F.O.A viste at de antakelig er lite kjent i vårt område. Bestemmelsen er brukt en gang av Verran kommune. Ut over dette finner vi ikke flere eksempler, selv om de kanskje finnes. Reglene har for øvrig solid praksis i Norge og er f.eks. definert og forklart ved brevveksling mellom Bergen kommune og Fornyings-, Administrasjons- og Kirkedepartementet. Masterutredningene fra N.H.H. er gitt navnet «De lønnsomme arbeiderne». Utredningene viser at ordningen med statlige tilsagn til arbeidstakerne med uføregrad (V.T.A.) er svært omfattende og beløper seg til flere hundre millioner kroner i Inntektene i slike vekstbedrifter kommer både fra NAV, kommunen og kundene. Imidlertid viser analysene fra N.H.H. for lite om sluttresultatet i den enkelte vekstbedrift. De viser bl.a. ikke om kommunene, som kjøpere, subsidierer vekstbedriftene. Vi er opptatt av at det ikke skal være nødvendig. Egne undersøkelser i Namdalen viser at det ikke er tilfelle der og det er viktige opplysninger. Noe senere (desember 2015) ser vi at ASVL gjennom sitt medlemsblad henstiller til sine medlemmer (vekstbedriftene) i Norge om å ta kontakt med sine eierkommuner for å videreutvikle samarbeidet, og det pekes spesielt på bruken av F.O.A ASVL tilbyr veiledning til sine medlemsbedrifter i den forbindelse. På det nasjonale planet er det dessuten tydeliggjort at samarbeidet mellom NAV, den enkelte kommune og kommunens vekstbedrifter må videreutvikles. NAV i Norge har fått ny daglig leder, Sigrun Vågeng. I forbindelse med sin tiltreden annonserte hun en svært tydelig strategi: «Kommunene er NAV sin viktigste samarbeidsparter som skal skape muligheter, både for de som har varige begrensninger når en skal inn i arbeidslivet og de som trenger litt hjelp under vegs». Om en ser det i sammenheng med vårt eget arbeid, er det lett å se at nettopp denne visjonen må realiseres i Inn-Trøndelagssamarbeidet. Etter siste møte i P.S.G ble det derfor tatt kontakt med formelle organer i Inn- Trøndelagssamarbeidet, leder i ASG, rådmann Eggen og sekretariatsleder Anders Haraldsen. -26-

27 Spørsmålet var om en etter møtet , med utgangspunkt i vedtaket i saken, burde arbeidet for å utvikle en beskrivelse av våre felles oppgaver, vedtatte målsettinger, regelverk og mest mulig rasjonell bruk av alle økonomiske virkemidler. Eggen har utarbeidet et referat fra denne samtalen (mellom Eggen, Haraldsen og Bartnes). Der skisserer han en del punkter som en videre utredning bør kunne gi svar. Det er ønskelig at P.S.G. nå vedtar å sette i gang dette utredningsarbeidet. Det er videre realistisk å kunne regne med at vekstbedriftene selv bidrar med utredningskapasitet. Det samme gjelder bistand fra ASVL som allerede har varslet sin bistand generelt. Dette ble bakgrunnen for at NAMAS Vekst og Jekta AS ble enige om å utarbeide denne rapporten. Den kan være en støtte for arbeidet både i Inn-Trøndelagskommunene, i Namdalen og andre steder. 3. Om felles brukergrupper, mål og tiltak. Aktuelle samarbeidsformer. a. Generelt om samarbeid. Vi snakker i dag om 4 selvstendige kommuner, deres vekstbedrifter og NAV i de 4 kommunene. Det vil kunne ligge til rette for samarbeidsavtaler mellom disse for å nå sine felles mål. Mulighetene for et slikt samarbeid vil tre klart fram når et felles grunnlag er utviklet, bl.a. i dette notatet og senere. Først da er det et tydelig grunnlag for samarbeid. Et slikt samarbeid må utvikles mellom selvstendige parter etter hvert som samarbeidet finner sitt grunnlag og sin form. Hvor langt samarbeidet skal utvikles må avgjøres når det er grunnlag for å avgjøre det. En krevende oppgave vil være å måle aktørenes innsats og hvordan det bidrar til at flest mulig i arbeidsfør alder kommer seg inn i arbeidslivet Det er ikke realistisk at vår rapport kan gi en tilstrekkelig og uttømmende oversikt over de spørsmål reiser. Imidlertid bør det kunne gjøres i det videre utredningsarbeidet som P.S.G. bør sette i gang. 4.Hvilken del av befolkningen bør få bistand for å finne fram til sin plass i arbeidslivet. Utfordringsbildet i Norge når det gjelder befolkning er at den blir stadig eldre. Andelen pensjonister i forhold til personer i arbeidsdyktig alder er stadig stigende. Statistikken under viser følgende utvikling når det gjelder antall arbeidstakere i arbeidsfør alder pr pensjonist (fra år 67 og oppover) for 4 utvalgte kommuner i Nord-Trøndelag: (Tall hentet fra år 2015 år 2020 år 2040 Norge 3,5 3,2 2,6 Høylandet 2,7 2,3 2,1 Overhalla 3,9 3,6 2,8 Steinkjer 3,4 3,1 2,4 Verran 2,8 2,5 1,4 Oversikten over synliggjør utviklingen når det gjelder antall arbeidstakere i arbeidsfør alder målt opp imot antall pensjonister (fra 67 år og eldre). Selv om det er noe forskjell mellom by -27-

28 og bygd i Nord-Trøndelag er trenden klar; nemlig at det blir stadig færre arbeidstakere målt opp imot antall pensjonister. Betydningen av at alle i arbeidsfør alder faktisk er i arbeid blir dermed også stadig viktigere. Og de med redusert arbeidsevne, må få utnyttet denne restarbeidsevnen langt bedre enn det som gjøres i dag. De med registrert uføregrad har gjerne lyst til å arbeide, men mangler mulighet for dette. Og slipper ikke godt nok til i ordinært arbeidsliv. Arbeidsforhold via Vekst- og Attføringsbedriftene er eksempler på hvordan man kan nyttiggjøre også arbeidsfolk med redusert arbeidsevne. Man må skape muligheter for utvikling, personlig vekst og livskvalitet både for dem med varige begrensninger og for dem som trenger litt hjelp underveis i livet. Hva er så årsaken til at noen faller utenom arbeidslivet; helt eller delvis? Under følger en oversikt som viser relativ fordeling mellom diagnosegrupper for personer som ikke er i arbeid (AAP) i november Disse mottar statlig støtte mens deres situasjon avklares, Det finnes ikke god statistikk som viser det samme for uførepensjonister, men statistikken under gir en god pekepinn på hva som er den medisinske årsaken til at personer faller ut av, eller ikke kommer inn i arbeidslivet. Figuren viser diagnosefordelingen for alle AAP-mottakere i Nord-Trøndelag (4119 personer). Vi ser her at det blant de helt unge er en relativt stor del som ikke har fått registrert diagnose. Dette kan ha helt logiske forklaringer, bl.a. at en stor del av personene ikke er ferdig utredet ennå, men det kan nok også i en del tilfeller skyldes manglende registrering fra NAV sin side. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Figur 1 0% 19 år og under AAP-mottakere i Nord-Trøndelag etter diagnosegruppe. Begge kjønn år år år år år 60 år og over Tallgrunnlaget for figuren. Ikke registrert Rusmisbruk Psykiske lidelser Hjerte- og karsykdommer Andre sykdommer Nord-Trøndelag begge kjønn 19 år og under20-24 år år år år år 60 år og over Totalsum Andre sykdommer Hjerte- og karsykdommer Muskel- og skjelett-sykdommer Psykiske lidelser Rusmisbruk Ikke registrert Samlet Muskel- og skjelettsykdommer -28-

29 Ellers ser vi at psykiske lidelser utgjør en vesentlig del av diagnosene for de yngste, mens muskel- og skjelettlidelser utgjør en liten andel. Muskel- og skjelettplagene tiltar imidlertid sterkt allerede fra aldersgruppen år. Rusmisbruk brukes i liten grad som diagnose, men det er vel rimelig å anta at det skjuler seg en del rusmisbruk i gruppen med psykiske lidelser også. Disse bakenforliggende årsaker til at mennesker faller helt eller delvis ut av arbeidslivet kan altså være flere. Man må altså skape muligheter for utvikling, personlig vekst og livskvalitet både for dem med varige begrensninger og for dem som trenger litt hjelp underveis i livet. Dette for å få flest mulige hender i arbeid. Derfor må man ha arbeidssteder hvor arbeidsplassen er tilrettelagt for de som trenger det. Her må man tenke på selve arbeidsstasjonen, miljø og omgivelse. Eksempelvis er det flere ungdommer som faller fra skole og/eller ikke kommer inn i arbeidslivet. Vi ser av ovennevnte figur hva som kan være årsak. Disse ungdommene bør få arbeidsrettet aktivitet + motivasjon for å få de til å ferdigstille sin utdannelse eller få de i arbeidsrettet aktivitet for eventuell ferdigstillelse av utdanning på senere tidspunkt. Tett oppfølging både i arbeidstid og på ettermiddag/kveld med rett type aktivitet, vil være av avgjørende betydning. Målet i hvert enkelt tilfelle er å få personer i arbeidsdyktig alder til å yte overfor samfunnet i form av lønnsrettet aktivitet fremfor å nyte i form av stønad. Det er alltid fordelaktig med tidlig innsats for å sikre aktivitet (skole/arbeid) for de som trenger litt hjelp videre i livet. Desto tidligere man tar tak i inaktivitet, desto større er sannsynligheten for suksess. For de yngste er det kommune og Fylket som har ansvaret så lenge de er i skolepliktig alder (inntil 21 år). Det vil si at staten ved NAV ofte ikke kommer inn i bildet før vedkommende fyller 22 år. Arbeidsmarkedspolitikk er et statlig ansvar, men fram til vedkommende er 22 år er det kommune/fylke som har ansvar. Analyse i Nord-Trøndelag (presentert av May Britt Lagesen i TA ) viser at årlig samfunnsøkonomisk besparelse pr ungdom som gjennomfører videregående skole vs drop-out er på 1 million kroner. 7% av unge mennesker i alderen år i Nord-Trøndelag er ikke i arbeid eller utdanning. Alle 3 aktører har et ønske om å hjelpe folk inn i eller tilbake til arbeidslivet, men har forskjellige roller. Arbeidsmarkedspolitikken (med NAV i hovedsetet) er et statlig ansvar og de ulike tiltak for å få folk i arbeidsaktivitet skjer i regi av staten. NAV har sine oppfølgingsrutiner og målinger av både det som skjer i egen regi og hos sine samarbeidspartnere/underleverandører. Herunder også Vekstbedriftene. Det er stor variasjon hvordan NAV benytter Vekstbedriftene i Norge, og det er faktisk stor variasjon i Nord- Trøndelag også. I noen områder er Vekstbedriftene tidligere og mer aktivt inn i prosessen med å følge opp tiltaksdeltakere inn i arbeidslivet, mens i andre områder skjer dette i mer «tradisjonelle» former med at NAV gjør grovarbeidet selv og Vekstbedriftene tar hånd om tiltaksdeltakere NAV har «mislykkes» med. Dette påvirker selvsagt målingsresultater over den jobben som Vekstbedrifter gjør opp imot NAV sine tiltak. -29-

30 I forbindelse med forenkling av antall tiltak og anbudsprosessen som har vært i NAV i 2015, har det kommet andre aktører inn i bildet. Dette er større aktører fra for eksempel bemanningsbransjen som tar sikte på å gjøre jobb overfor de tiltaksdeltakere som er lettest å få inn i arbeidsaktivitet og gjerne i de mest sentrale strøk. Vi ser at anbudsutlysninger omhandler stadig større og større regioner. Og med krav til måloppnåelse på generell basis, kan man oppnå tilfredsstillende resultat i Trøndelag ved å gjøre fremdragende jobb i Trondheim uten noe mer fokus på resten av Trøndelag. Uavhengig av resultatet som NAV gjør med sin arbeidspolitikk er det kommunen som får merke den samfunnsøkonomiske forskjellen på om folk i arbeidsdyktig alder faktisk utfører arbeid (og betaler skatt av sin lønn) eller mottar diverse typer stønad. Således er det kommunen som (i samarbeid med andre aktører; herunder også Vekstbedrifter) må sørge for at de som ikke er i arbeidsaktivitet, så snart som mulig blir involvert. Dette er bakgrunnen for at de 3 partene i den enkelte kommune setter seg ned i fellesskap for å beskrive og tallføre både oppgaver og målene. Gjennomføringen kan ha litt ulik regi, men det må være enighet om resultatmålingen. Det gjelder ikke bare ressursinnsatsen men også opp mot felles mål. NAV NAV har ulike tiltak for å hjelpe personer i arbeidsdyktig alder inn i eller tilbake til arbeidslivet. I utgangspunktet skiller NAV mellom 2 ulike sektorer; åpen og skjerma sektor. Skjerma sektor er for personer med varige begrensninger og som trenger stor grad av tilrettelegging i sin arbeidsplass. Trygge omgivelser og forutsigbare rammer er faktorer som er viktige her. NAV forholder seg til forhåndsgodkjente aktører (herunder Vekst- og Attføringsbedrifter) når det gjelder arbeidsplasser hvor personer på tiltak innen skjerma sektor skal ha sitt virke. Åpen sektor er for personer som trenger hjelp tilbake på veien i arbeidslivet. Her har NAV flere ulike tiltak og felles for alle disse er at de nå legges ut på offentlig anbud. Tidligere var det i stor grad Vekst- og Attføringsbedrifter som på vegne av NAV fulgte opp disse tiltakene også, men nå er det i stor grad andre type virksomheter (større bemanningsbyrå til eksempel) som har vunnet fram i anbudskonkurransene. NAV er inndelt i en kommunal og statlig del. Arbeidspolitikken i Norge er et statlig ansvarsområde og således er det NAV Statlig som i sine budsjetter har de økonomiske rammer for de ulike tiltak innen de ulike geografiske områder. NAV Kommune gjør den praktiske oppfølgingen av de ulike personer innen hvert enkelt tiltak Kommunen Kommunen er eier av sin Vekst- eller Attføringsbedrift og skal således ha en strategi over hvordan man ønsker å forvalte sitt eierskap. NAV (både statlig og kommunalt) gjør mye av jobben med å få personer tilbake i arbeidslivet, men utfordringsbildet er i stadig endring. Eksempelvis blir kravene for å komme inn i arbeidslivet stadig høyere, det er andre faktorer som spiller inn i dag enn tidligere som årsaker til at personer ikke er i arbeid (jamfør figur under punkt 4). Det er kommunen som blir lidende dersom personer ikke er i arbeid, men heller blir kun mottakere av diverse typer stønad. Derfor må kommunen forvalte et aktivt eierskap innen dette området. -30-

31 Vekstbedriftene Vekst- og Attføringsbedriftene er aktører med bred kompetanse når det gjelder rett tilrettelegging for arbeidsforhold for de personer som trenger det samt oppfølging av personer på vei tilbake i ordinært arbeidsliv igjen. Hos Vekst- og Attføringsbedriftene benyttes både interne og eksterne arbeidsplasser; det vil si at man har arbeidsaktivitet i egen regi samt benytter seg av ordinært arbeidsliv. Etter at NAV startet sin praksis med å legge ut tiltak innen åpen sektor på anbud (og hvor Vekst- og Attføringsbedriftene i liten grad nådde fram), er det i all hovedsak arbeid overfor personer innen skjerma sektor som er hovedaktivitet nå for Vekstog Attføringsbedrifter. I tillegg til det den enkelte kommune selv gir av oppdrag direkte. Hvilke hovedprosesser åpner for å få arbeidet i gang? Prosessene kan deles i 3 ulike typer med ulike regler. Arbeidsmåte og resurser blir derfor ulike i de ulike prosessene. De 3 prosessene er: -Anbudskonkurranser fra NAV -F.O.A (Beskrivelse av metode og framgangsmåte) -Ulike samarbeidsprosjekter, f.eks. Nye Muligheter I det videre arbeidet er det viktig at de 3 aktørene beskriver nærmere de 3 prosessene slik de mener de skal bygges opp. 8.. Konkrete eksempler på mulige prosjekter fra alle 3 kategorier Rapporten bør gi en kommunevis oversikt over personer i arbeidsfør alder som ikke deltar i arbeidslivet. Videre må rapporten peke på hvordan aktørene (kommunen selv, de kommunale vekstbedriftene og NAV i kommunen) kan samarbeide for å få flest mulig i arbeidsfør alder til å delta i arbeidslivet. 8. Resultatmåling. Resultatmålingen må i størst mulig grad fange opp tallmaterialet som gir oversikt over hvor mange som makter å komme fra passivitet til en plass i arbeidslivet. Resultatmålingen må ikke domineres av måling av ressursbruken, men heller forklare hvordan ulike tiltak fra den enkelte aktør påvirker de egentlige mål, som er å få den enkelte til sin plass i arbeidslivet. -31-

32 Til: Anders Haraldsen og Erik Bartnes Kort notat. Foreløpig og tentativt. Videre arbeid med prosjektet Alle er velkommen til sin plass i arbeidslivet Jon Arve Hollekim Jeg lovte å respondere på skissen til et mandat for videre arbeid med prosjektet, herunder eventuelt egen medvirkning. Dette er raskt nedskrevet og like mye et forsøk på for egen del og egne ord og skissere status og videre veg. Det får være et innspill som grunnlag for videre tenkning om formulering av det videre arbeid. 1. Forståelse av prosjektet. Noen forsøksvise avgrensninger. Med utgangspunkt i det materialet som foreligger, jfr den første utredningen utarbeidet av Jekta og Namas, kfr. også Erik Bartnes sitt siste notat med en skisse til mandat, oppfatter jeg en formulert målsetting for prosjektet slik: Det skal etableres felles omforent politikk i de aktuelle kommunene for økt satsning på rekruttering av personer med utfordringer i arbeidsmarkedet inn i arbeidsmarkedet. Dette skal skje ved å styrke aktørenes (Kommune, NAV, Vekstbedriftenes) evne til å understøtte dette målet. Definert som en samling av viktige milepeler forstår jeg at følgende er ønskesituasjonen på det tidspunkt hovedprosjektet er i gang: 1. En mer eller mindre felles plan for økt satsning er forankret og vedtatt i kommunestyrene og forankret i vekstbedriftene og Nav. Planen skal inneholde konkrete mål for hvor mange som over en gitt periode skal finne sin plass i arbeidslivet. Denne planen inneholder også en gjennomføringsplan, med rapporteringskrav til kommunestyrene på overordnet nivå. 2. Rapporteringen skal bygge på målinger av resultat i form av måling av tiltakenes evne til å få folk ut i arbeid sett i forhold til ressursbruk. 3. Samarbeidet mellom NAV, kommune og vekstbedrifter er styrket gjennom nye samarbeidsformer. 4. Samarbeidet mellom vekstbedriftene er styrket gjennom nye samarbeidsformer basert på prosjektets konkretiserte mål og tiltaksplaner. Konkret er samarbeid om anbud er etablert. Fusjoner kan være et virkemiddel, men ikke en betingelse. -32-

33 5. Alle kommuner har gjennomgått sin innkjøpspolitikk og tatt i bruk FOA 3-12 aktivt. Målet er videre at denne samlede satsningen kan danne mal av interesse også for andre regioner og sentrale myndigheter 2. Videre arbeid Prosjektet er så langt i en tidligfase med en god del faktagrunnlag og ideer til videre retning. Om man faktisk vil gå videre med sikte på å få til noe konkret, så må en definere en veg dit. Det vil være naturlig å definere et forprosjekt og et hovedprosjekt. Forprosjektet - produserer plan for/beskriver hovedprosjektet. Forprosjektet danner endelig grunnlag for beslutning om hovedprosjekt for kommunestyrene i form av en egen sak som grunnlag for forankring og vedtak. Det er brukt 3 år nå på og snakke sammen uten at en er kommet vesentlig videre. Jeg foreslår at en legger et løp fram til jul (slutt behandling kommunestyrene i desember og øvrige aktører i desember) for arbeidet med et forprosjekt. T Forprosjektrapporten som skal danne grunnlag for forankring og beslutning hos aktørene skal inneholde - beskrivelse: - målgrupper - områder i arbeidsmarkedet som kan være mål for sysselsetting av målgruppene - mål for prosjekt, herunder delmål for aktørene - nye samarbeidsformer mellom aktørene - nye samarbeidsformer mellom vekstbedriftene - innkjøpspolitikk kommunene med fokus på FOA 3-12 Hovedprosjekt - gis feks en tidsramme fra 2017 til Avsluttende kommentarer Jeg gjentar at dette ikke er noe ferdig bearbeidet forslag fra min side; men et bidrag til å arbeide videre med en prosjektbeskrivelse. Jeg bruker forprosjekt og hovedprosjektbegrepene kun for å ryddiggjøre tanken og ikke for å gjøre dette større enn det er. Samtidig skal en ha respekt for at det å greie å gjøre en forskjell i forhold til det målet som her er skissert, så kreves det både kreativitet, systematikk, og en forankring hos aktørene som kan skape begeistring for handling/endring. -33-

34 I den grad det er ønskelig at jeg skal bidra, så er det mulig. I første omgang må vel selve forprosjektbeskrivelsen, jfr Erik sitt notat og dette notat, bearbeides videre til noe som kan fremlegges for aktørene til beslutning. -34-

35 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /18 Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet Arkivsaksnr: 2016/2247 Klassering: FORSKRIFT OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RESERVERTE KONTRAKTER. MULIGHETER. Trykte vedlegg: "Sammen eller kvar for oss? Eller noe midt i mellom", notat fra Anders H. Haraldsen Forslag til vedtak: 1. Kommunene i Inn-Trøndelagssamarbeidet anbefales å vedta å gjøre aktivt bruk av Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) 3-12 som gir mulighet til å begrense konkurranse om offentlige anskaffelser til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmede, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. 2. Det er et mål å få mest mulig lik praksis i kommunene. 3. Saken oversendes kommunene for videre behandling. -35-

36 Saksopplysninger: Det vises til sak i PSG "Samarbeid mellom vekst og attføringsbedrifter i Inn-Trøndelag" (vedlagt). PSG vedtok følgende i saken: Med basis i vedlagte rapport startes et utredningsarbeid med å tydeliggjøre: Aktuelle brukere/målgrupper i Inn-Trøndelag Aktørenes (Vekst/attføringsbedriftene, NAV og Kommunene) mål Aktørenes ressurser og tiltak Hvilke kommunale oppgaver som kan løses av vekst/attføringsbedriftene Metode for måling av måloppnåelse Aktuelle samarbeidsmodeller mellom aktørene. Det engasjeres en sekretær til arbeidet med bistand fra vekst/attføringsbedriftene og ASVL Det forutsettes at arbeidet finansieres gjennom et spleiselag mellom vekst/attføringsbedriftene Sluttrapport til PSG forventes ved utgangen av april." ASG vedtok følgende anbefaling i sitt møte : "ASG anbefaler at utredning vekstbedrifter bestilt av PSG avventer resultatet av forhandlingene om intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Snåsa, Verran og Steinkjer." På PSG-møtet var saken satt opp som drøftingssak. PSG vedtok følgende: "Ang. utredning om samarbeid mellom vekst og attføringsbedriftene i Inn-Trøndelag: Til møtet i mai legges det fram forslag i tråd med vedtak i sak 16/3." Saksvurderinger: Bestillingen fra PSG om utredning som skal leveres i slutten av mai viser seg å ikke være mulig å imøtekomme. Den delen av bestillingen som er mulig å utrede, som et grunnlag for videre arbeid i kommunene, er mulighetene som ligger i Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) 3-12, såkalt reserverte kontrakter. Ordlyden i FOA 3-12 er: "Oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmede, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Dersom oppdragsgiver benytter denne muligheten, må det opplyses om dette i kunngjøringen." Bestemmelsen gir anledning til å begrense en konkurranse til alle virksomheter der flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmede, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Dette vil i de fleste tilfellene bety vekstbedrifter. For øvrig gjennomføres konkurransen på vanlig måte i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Dette betyr at kontraktens gjenstand og verdi avgjør utlysningsområde og konkurranseform. Dette betyr at lokale vekstbedrifter i noen tilfeller må påregne å konkurrere om kontrakter nasjonalt eller innen hele EØS området. Kommunene har som aktør i lokalsamfunnet et stort samfunnsansvar. Et viktig område er å tilrettelegge arbeidsplasser for funksjonshemmede der omfanget av deres funksjonshemming innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Kommunene bør være en aktiv bidragsyter for å skaffe arbeidsoppdrag til slike bedrifter. Det er også grunnlag i forskriften for å ta sosiale hensyn med i vilkårene for gjennomføringen av en kontrakt. Som del av sosiale hensyn, fremheves det, kan det tenkes at konkurransen ønsker å begunstige virksomheter som sysselsetter en stor andel personer som har vanskelig for å komme seg inn på det ordinære arbeidsmarkedet, f.eks. funksjonshemmede, langtidsarbeidsledige, tidligere syke, tidligere rusmisbrukere, innvandrere, yngre arbeidstakere m.m. Når en oppdragsgiver har gjennomført en konkurranse etter FOA 3-12 kan en ikke trekke konkurransen fordi en ikke synes tilbudene er gode nok/ville ha fått bedre pris i det åpne markedet. Videre vil en begrenset konkurranse medføre færre tilbydere som igjen kan ha betydning for pris. Det må antas at kostnadene kan bli høyere for kommunen når en konkurranse begrenses på denne måten. -36-

37 Ansatte i denne typen bedrifter vil ha en lavere timelønn enn regulære bedrifter, dette kan tale for at denne typen bedrifter kan være konkurransedyktige. Samtidig vil bruk av lokale vekst- og attføringsbedrifter gi redusere transportkostnader, som igjen gjør at de har økt konkurranseevne. I vedlagte notat vises det bl.a. til Bergen, Frøya og Stavanger kommuner som har vedtatt å aktivt bruke reserverte kontrakter innen følgende anskaffelsesområder: Bergen Frøya Stavanger Transportoppdrag Vaskeri Fruktordninger (fruktabonnement) Pakking/utsendelse Utenomhusarbeid Kantinedrift Vaskeri Kantinedrift Makulering Vedlikehold/ryddearbeid Pakking/utsendelse/adressering Søm/reparasjoner Park/grøntarealer Fruktordning (jobb, skole, Postomdeling/distribusjon barnehage mm) Søm/reparasjoner Kantinedrift Transportoppdrag Vaskeritjenester og tekstilservice Vedlikehold/ryddearbeid I vedlagte notat vises det i tillegg til en rekke andre kommunale oppgaver som også er mulige å tenke i en slik sammenheng. Siden dette er politikk og praksis som må forankres i de ulike kommunene anbefales det at saken etter behandling i ASG og PSG sendes over til kommunene for videre behandling og vedtak. -37-

38 -38-

39 3-12.Reserverte kontrakter Oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmede, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Dersom oppdragsgiver benytter denne muligheten, må det opplyses om dette i kunngjøringen. -39-

40 Offentlige anskaffelser - unntak ASVL får stadig forespørsler fra bedriftene om kommunene kan tilføre bedriftene forskjellige typer oppgaver uten å gå veien om offentlig anbud. Kommunene har anledning til å tilføre bedriftene oppdrag, med hjemmel i forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) Bergen kommune har løst dette gjennom å bruke reserverte kontrakter. Vedlagt følger Bergen kommune sitt vedtak og saksfremstilling for bruk av reserverte kontrakter. Sekretariatet anbefaler alle medlemmer om å se på muligheten for at respektive eierkommuner kan benytte seg av reserverte kontrakter. Unntak offentlige anskaffelser- Bergen

41 KOFA - sak Det fremkommer av drøftelsen over at forskriften 3-12 tolket i lys av direktivet artikkel 19 må forstås slik at i norsk rett omfatter begrepet "beskyttede værksteder" alle virksomheter der flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmede, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Det er dermed ikke motstrid mellom kunngjøringsskjemaets uttrykk "vernede virksomheter" og opplysningen i konkurransegrunnlaget om at konkurransen er begrenset til de virksomheter som omfattes av forskriften 3-12, ettersom forskriften 3-12 må tolkes som en angivelse av hva som skal regnes som "beskyttede værksteder" jf. drøftelsen over. -41-

42 -42-

43 -43-

44 -44-

45 Fruktordninger (fruktabonnement.) Kantinedrift Makulering Pakking/utsendelse/addressering Park-/ grøntarealer Postomdeling/distribusjon Søm/reparasjoner Transportoppdrag Vaskeritjenester og tekstilservice Vedlikehold/ryddearbeid -45-

46 Bedriftene er på tilbudssiden! Vi kan ta mange kommunal oppgaver! Vedlikeholdsoppgaver Parkvesen Vaktmestertjenester Renhold Renovasjon/miljøstasjon Administrere kommunale boliger og bygg Budtjenester Oppfølging av innbyggere målgrupper Tilbud demente både unge og eldre Innvandrere Sosialhjelpsmottakere Ungdommer Drop-outs Psykiatri Rusforebygging Sykemeldingsoppfølging Rehabiliteringsarena for sykmeldte Drifte tilbud Rehabiliteringstilbud på Kastvollen (og attføring) Voksenopplæring/språkopplæring Arbeidssentral Dagsenter Arbeidstreningsarenaer ut fra kommunale enheter Sentralkjøkken Sykehjem Kantinedrift Bibliotek Boliger for funksjonshemmede Kulturhus m.m. Språkpraksis Andre muligheter Rekruttering av ansatte til helsesektoren evt. andre Lederkompetanse opp mot endring av bedriftsstruktur/omorganisering Inn i ungdomskoler bistå med karriereveiledning Prosjektarbeid finne, utvikle og drifte prosjekter. -46-

47 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /19 Arkivsaksnr: 2016/2345 Klassering: COOP RØRA - SØKNAD OM STØTTE FRA INN-TRØNDELAG REGIONALT NÆRINGSFOND Trykte vedlegg: Søknad Tilsagnsbrev Vurderingsskjema Forslag til vedtak fra sekretariatet for Regionalt næringsfond: Inn-Trøndelag regionalt fond bevilger inntil kr til forprosjekt for å identifisere sentrale problemstillinger for grunnlag for utvikling av et videre hovedprosjekt. -47-

48 Saksopplysninger: Hensikten med forprosjektet er, i samråd med SINTEF teknologi og samfunn, å identifisere sentrale problemstillinger for grunnlag for utvikling av et videre hovedprosjekt. Fokus er på inngående vareflyt; transport, logistikk og innkjøp, samt på produksjonsplanlegging og muligheter knyttet til innføring av prinsipper innen Lean og medarbeiderdrevet innovasjon. Prosjektet er en del av nettverkssamarbeidet Mer Effektiv Produksjon. Denne søknaden faller inn under følgende strategi i strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag: Økt vekstog smart-perspektivene handler om å styrke utviklinga i eksisterende næringsliv, samt følge opp de gode initiativ som allerede er gjort gjennom bla tettere kobling mot FoU(I)I miljøene. Coop Røra fabrikker har ikke sett at de har hatt kapasitet eller prioritert forskningsbasert utvikling i sin produksjon. Den muligheten de nå har fått igjennom prosjektet Mer Effektiv Produksjon, har gjort at de nå ønsker å få en gjennomgang av det meste av sin produksjon og logistikk-flyt for å se på hvilke områder de vil ha størst nytte av å sette fokus på i sin videre effektivisering. Coop Røra har gode avtakere av sine produkter, men som liten aktør i et stort system, ser de nødvendigheten av å se på hvordan de kan bli mer konkurransedyktige både på produksjon og logistikk. Dette vil kunne styrke Coop Røra sin posisjon i Coop sitt leverandørsystem. Coop Røra er unik med sin produksjon i regionen Det vises for øvrig til vedlagte tilsagnsbrev og søknad. Saksvurderinger: I henhold til vedtekter/retningslinjer for Inn-Trøndelag regionale næringsfond er det sekretariatet for Regionalt næringsfond som innstiller på saker med søknadsbeløp inntil og disse vedtas av Administrativ Styringsgruppe for Inn-Trøndelag (ASG). -48-

49 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2016 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Inntrøndelag regionalt næringsfond Coop Røra - forprosjekt produksjonsutvikling Kort beskrivelse Hensikten med forprosjektet er, i samråd med SINTEF teknologi og samfunn, å identifisere sentrale problemstillinger for grunnlag for utvikling av et videre hovedprosjekt. Fokus er på inngående vareflyt; transport, logistikk og innkjøp, samt på produksjonsplanlegging og muligheter knyttet til innføring av prinsipper innen Lean og medarbeiderdrevet innovasjon. Prosjektet er en del av nettverkssamarbeidet Mer Effektiv Produksjon. Prosjektbeskrivelse Målsetting Forprosjektet skal resultere i en søknad om hovedprosjekt, basert på en omforent målformulering. Avklaring av hvilken type prosjekt/hvor man skal søke er en del av forprosjektet. Verdien for bedriften av dette forprosjektet er en tydeliggjøring og prioritering av utviklingsområder. Leveranser Forprosjektet skal resultere i et grunnlag for en hovedprosjektsøknad, basert på: Identifiserte utfordringer og behov relatert til inngående vareflyt og produksjonsplanlegging Identifiserte muligheter ved et tettere samarbeid rundt styring av etterspørsel og prognoser med resten av Coop konsernet og hva et slikt utvidet samarbeid vil kreve. Identifiserte utfordringer og behov relatert til systematisk bruk av medarbeideres kompetanse i forbedringsarbeid Analyse av behov for utviklingsarbeid i bedriften basert på punktene over Anbefalinger for et videre hovedprosjekt, inkludert konkrete effektmål Arbeidsbeskrivelse Prosjektet inkluderer: Inntil 3 dager tilstedeværelse ved A/S Røra Fabrikker av SINTEF-forskere. Analyse av data og informasjon Inntil 2 arbeidsmøter med A/S Røra Fabrikker Utarbeidelse av grunnlag for hovedprosjekt

50 RF Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Røra Fabrikker Stasjonsveien 21 Org.nr: INDERØY Joar Fornes Stasjonsveien INDERØY Joar Fornes Stasjonsveien INDERØY Mottatt offentlig støtte tidligere: Nei Spesifikasjon Bakgrunn Det vises til møte mellom A/S Røra Fabrikker og SINTEF Teknologi og samfunn 10.mars Coop Røra Fabrikker er en lokal produsent av flere varianter av syltetøy, juice og saft i Nord-Trøndelag, men leverer produktene sine til hele landet i Norge. Et høyt antall av ulike råvarer kommer fra hele verden til fabrikken. Møtet med Coop Røra Fabrikker avdekket muligheter for reduksjon av innkjøps-, transport- og produksjons-kostnader ved målrettet forskning og utvikling ved bedriften. Disse kostnadene utgjør den største delen av bedriftens operasjonelle kostnader. Vi ser for oss at en gjennomgang av bedriften med sikte på å redusere usikkerhet i alle ledd vil kunne gi vesentlige kostnadsgevinster. I tillegg vil et slikt arbeid gjennomført på riktig måte, være en mulighet for økning av medarbeidernes kompetanse og engasjement til arbeidsplassen. For å identifisere og spesifisere problemstillingene kreves det en kartlegging av bedriftens verdikjede og administrative prosesser, daglig praksis, samt planleggings- og styringsprinsipper som er i bruk. Prosjektmål Forprosjektet skal resultere i en søknad om hovedprosjekt, basert på en omforent målformulering. Avklaring av hvilken type prosjekt/hvor man skal søke er en del av forprosjektet. Verdien for bedriften av dette forprosjektet er en tydeliggjøring og prioritering av utviklingsområder Forankring Forprosjektet er forankret i prosjektet Mer Effektiv Produksjon, som er et prosjekt startet i Inn- Trøndelag mellom kommunene Steinkjer, Inderøy, Snåsa og Verran. Hensikten med dette er prosjektet var å gjøre forskningsbasert utviklingsprosjekter mer tilgjengelige for små og mellomstore bedrifter i Inn-Trøndelag. Videre er prosjektet forankret i Røra Fabrikkers egen organsiasjon. Prosjektorganisering Prosjektleder for SINTEF Teknologi og samfunn er forsker Emrah Arica. Prosjektmedarbeider er seniorforsker Tone Merethe Aasen. Forsker Erik Gran er kvalitetssikrer

51 RF Nødvendig kompetanse innenfor Røra Fabrikkers egen organisasjon vil være nødvendig, og tilgjengelige for å gjøre informasjon tilgjengelig for å identifisere utviklingspotensialene og skissere løsninger. Samarbeidspartnere Sintef Teknolog og samfunn Steinkjer Næringsselskap AS Inderøy Kommune de andre 12 bedrifter i nettverkssamarbeidet Mer Effektiv Produksjon m.fl. Aktiviteter Forprosjektet skal resultere i et grunnlag for en hovedprosjektsøknad, basert på: Identifiserte utfordringer og behov relatert til inngående vareflyt og produksjonsplanlegging Identifiserte muligheter ved et tettere samarbeid rundt styring av etterspørsel og prognoser med resten av Coop konsernet og hva et slikt utvidet samarbeid vil kreve. Identifiserte utfordringer og behov relatert til systematisk bruk av medarbeideres kompetanse i forbedringsarbeid Analyse av behov for utviklingsarbeid i bedriften basert på punktene over Anbefalinger for et videre hovedprosjekt, inkludert konkrete effektmål Prosjektet inkluderer: Inntil 3 dager tilstedeværelse ved A/S Røra Fabrikker av SINTEF-forskere. Analyse av data og informasjon Inntil 2 arbeidsmøter med A/S Røra Fabrikker Utarbeidelse av grunnlag for hovedprosjekt Målgrupper Ledelse og ansatte ved Røra fabrikker Resultat Avdekke de områdene innenfor driften på Røra Fabrikker som kan gjøre nytte av forskningsbasert utvikling innenfor vareflyt; transport, logistikk og innkjøp, samt produksjonsplanlegging og muligheter knyttet til innføring av prinsipper innen Lean og medarbeiderdrevet innovasjon. Legge til rette for søknad til og finansiering for et hovedprosjekt for gjennomføring. Effekter Effekten av prosjektet er å identifisere et hovedprosjekt som tar tak i de områdene med størst potensiale innenfor forskningsbasert utvikling

52 RF Tids- og kostnadsplan Tidsplan Forprosjektet er planlagt gjennomført fra søknad er innvilget og innen utgangen av året Aktivitetene er beskrevet under aktivitetsplanen. Kostnadsplan Tittel SUM Egeninnsats Røra Fabrikker Konsulentbistand Sintef Teknolog og forskning Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egeninnsats Røra Fabrikker Inn-Trøndelag regionale fond Sum finansiering Geografi 1700-Nord-Trøndelag Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato

53 RF Tilsagnsbrev Søknadsår 2016 Støtteordning Inntrøndelag regionalt næringsfond Tittel Coop Røra - forprosjekt produksjonsutvikling Søker Røra Fabrikker Gyldig til dato Arkivsak Tilsagnsnr Status Sendt Saksbehandler ( ) E-post Mobil Ved presentasjon og eventuell profilering av det støttede prosjektet i media, ønskes det at eventuell veiledning fra ditt næringsapparat og den økonomiske støttens medvirkning i prosjektet blir nevnt. Vurdering Denne søknaden faller inn under følgende strategi i strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag: Økt vekst- og smart-perspektivene handler om å styrke utviklinga i eksisterende næringsliv, samt følge opp de gode initiativ som allerede er gjort gjennom bla tettere kobling mot FoU(I)I miljøene Coop Røra fabrikker har ikke sett at de har hatt kapasitet eller prioritert forskningsbasert utvikling i sin produksjon. Den muligheten de nå har fått igjennom prosjektet Mer Effektiv Produksjon, har gjort at de nå ønsker å få en gjennomgang av det meste av sin produksjon og logistikk-flyt for å se på hvilke områder de vil ha størst nytte av å sette fokus på i sin videre effektivisering. Coop Røra har gode avtakere av sine produkter, men som liten aktør i et stort system, ser de nødvendigheten av å se på hvordan de kan bli mer konkurransedyktige både på produksjon og logistikk. Dette vil kunne styrke Coop Røra sin posisjon i Coop sitt leverandørsystem. Coop Røra er unik med sin produksjon i regionen Forslag til vedtak Inn-Trøndelag regionalt fond innstiller på inntil kr til forprosjekt for å identifisere sentrale problemstillinger for grunnlag for utvikling av et videre hovedprosjekt. Finansieringskilder Innvilgetbeløp Søknadsbeløp Finansieringskilde År Ramme/budsjettomr. Beløp Tilskudd Tilbakeført -53-

54 RF Intr Reg Intr Reg Sum finansieringskilder Prosjektbeskrivelse Kort beskrivelse Hensikten med forprosjektet er, i samråd med SINTEF teknologi og samfunn, å identifisere sentrale problemstillinger for grunnlag for utvikling av et videre hovedprosjekt. Fokus er på inngående vareflyt; transport, logistikk og innkjøp, samt på produksjonsplanlegging og muligheter knyttet til innføring av prinsipper innen Lean og medarbeiderdrevet innovasjon. Prosjektet er en del av nettverkssamarbeidet Mer Effektiv Produksjon. Prosjektbeskrivelse Målsetting Forprosjektet skal resultere i en søknad om hovedprosjekt, basert på en omforent målformulering. Avklaring av hvilken type prosjekt/hvor man skal søke er en del av forprosjektet. Verdien for bedriften av dette forprosjektet er en tydeliggjøring og prioritering av utviklingsområder. Leveranser Forprosjektet skal resultere i et grunnlag for en hovedprosjektsøknad, basert på: Identifiserte utfordringer og behov relatert til inngående vareflyt og produksjonsplanlegging Identifiserte muligheter ved et tettere samarbeid rundt styring av etterspørsel og prognoser med resten av Coop konsernet og hva et slikt utvidet samarbeid vil kreve. Identifiserte utfordringer og behov relatert til systematisk bruk av medarbeideres kompetanse i forbedringsarbeid Analyse av behov for utviklingsarbeid i bedriften basert på punktene over Anbefalinger for et videre hovedprosjekt, inkludert konkrete effektmål Arbeidsbeskrivelse Prosjektet inkluderer: Inntil 3 dager tilstedeværelse ved A/S Røra Fabrikker av SINTEF-forskere. Analyse av data og informasjon Inntil 2 arbeidsmøter med A/S Røra Fabrikker Utarbeidelse av grunnlag for hovedprosjekt -54-

55 RF Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse Poststed Mobil Søker/prosjekteier Røra Fabrikker Stasjonsveien 21 Kontaktperson Joar Fornes Stasjonsveien 21 Prosjektleder Joar Fornes Stasjonsveien INDERØY INDERØY INDERØY Mottatt offentlig støtte tidligere: Nei Spesifikasjon Bakgrunn Det vises til møte mellom A/S Røra Fabrikker og SINTEF Teknologi og samfunn 10.mars Coop Røra Fabrikker er en lokal produsent av flere varianter av syltetøy, juice og saft i Nord-Trøndelag, men leverer produktene sine til hele landet i Norge. Et høyt antall av ulike råvarer kommer fra hele verden til fabrikken. Møtet med Coop Røra Fabrikker avdekket muligheter for reduksjon av innkjøps-, transport- og produksjons-kostnader ved målrettet forskning og utvikling ved bedriften. Disse kostnadene utgjør den største delen av bedriftens operasjonelle kostnader. Vi ser for oss at en gjennomgang av bedriften med sikte på å redusere usikkerhet i alle ledd vil kunne gi vesentlige kostnadsgevinster. I tillegg vil et slikt arbeid gjennomført på riktig måte, være en mulighet for økning av medarbeidernes kompetanse og engasjement til arbeidsplassen. For å identifisere og spesifisere problemstillingene kreves det en kartlegging av bedriftens verdikjede og administrative prosesser, daglig praksis, samt planleggings- og styringsprinsipper som er i bruk. Prosjektmål Forprosjektet skal resultere i en søknad om hovedprosjekt, basert på en omforent målformulering. Avklaring av hvilken type prosjekt/hvor man skal søke er en del av forprosjektet. Verdien for bedriften av dette forprosjektet er en tydeliggjøring og prioritering av utviklingsområder Forankring Forprosjektet er forankret i prosjektet Mer Effektiv Produksjon, som er et prosjekt startet i Inn- Trøndelag mellom kommunene Steinkjer, Inderøy, Snåsa og Verran. Hensikten med dette er prosjektet var å gjøre forskningsbasert utviklingsprosjekter mer tilgjengelige for små og mellomstore bedrifter i Inn-Trøndelag. Videre er prosjektet forankret i Røra Fabrikkers egen organsiasjon. Prosjektorganisering Prosjektleder for SINTEF Teknologi og samfunn er forsker Emrah Arica. Prosjektmedarbeider er seniorforsker Tone Merethe Aasen. Forsker Erik Gran er kvalitetssikrer. -55-

56 RF Nødvendig kompetanse innenfor Røra Fabrikkers egen organisasjon vil være nødvendig, og tilgjengelige for å gjøre informasjon tilgjengelig for å identifisere utviklingspotensialene og skissere løsninger. Samarbeidspartnere Sintef Teknolog og samfunn Steinkjer Næringsselskap AS Inderøy Kommune de andre 12 bedrifter i nettverkssamarbeidet Mer Effektiv Produksjon m.fl. Aktiviteter Forprosjektet skal resultere i et grunnlag for en hovedprosjektsøknad, basert på: Identifiserte utfordringer og behov relatert til inngående vareflyt og produksjonsplanlegging Identifiserte muligheter ved et tettere samarbeid rundt styring av etterspørsel og prognoser med resten av Coop konsernet og hva et slikt utvidet samarbeid vil kreve. Identifiserte utfordringer og behov relatert til systematisk bruk av medarbeideres kompetanse i forbedringsarbeid Analyse av behov for utviklingsarbeid i bedriften basert på punktene over Anbefalinger for et videre hovedprosjekt, inkludert konkrete effektmål Prosjektet inkluderer: Inntil 3 dager tilstedeværelse ved A/S Røra Fabrikker av SINTEF-forskere. Analyse av data og informasjon Inntil 2 arbeidsmøter med A/S Røra Fabrikker Utarbeidelse av grunnlag for hovedprosjekt Målgrupper Ledelse og ansatte ved Røra fabrikker Resultat Avdekke de områdene innenfor driften på Røra Fabrikker som kan gjøre nytte av forskningsbasert utvikling innenfor vareflyt; transport, logistikk og innkjøp, samt produksjonsplanlegging og muligheter knyttet til innføring av prinsipper innen Lean og medarbeiderdrevet innovasjon. Legge til rette for søknad til og finansiering for et hovedprosjekt for gjennomføring. Effekter Effekten av prosjektet er å identifisere et hovedprosjekt som tar tak i de områdene med størst potensiale innenfor forskningsbasert utvikling. -56-

57 RF Tids- og kostnadsplan Tidsplan Forprosjektet er planlagt gjennomført fra søknad er innvilget og innen utgangen av året Aktivitetene er beskrevet under aktivitetsplanen. Godkjent kostnadsplan Tittel SUM Egeninnsats Røra Fabrikker Konsulentbistand Sintef Teknolog og forskning Sum kostnad Godkjent finansieringsplan Tittel SUM Egeninnsats Røra Fabrikker Inn-Trøndelag regionale fond Sum finansiering Geografi 1700-Nord-Trøndelag Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato -57-

58 Saksnummer Prosjekt Coop Røra fabrikker Disponibelt i fondet før bevilgning kr ,00 Vurderinger Inn-Trøndelag regionale næringsfond: Formål: Formålet med det regionale næringsfondet er å skape mere næring i etablerte bedrifter, gründere/etablerere og entreprenører. I tillegg skal fondet bidra til å utvikle tilbud og rammebetingelser som styrker næringslivet generelt og det regionale arbeidsmarkedet. Samt tiltak som bidrar til at regionen og lokalsamfunnene blir mer attraktive å bo, flytte til og arbeide i. Vurdering 1 Tildeling av midler fra fondet skal forankres i den overordnede målsetning og kunne praktiseres slik at hensynet til politiske prioriteringer ivaretas på en god måte. 2 Vedtatte kommunale strategier i den felles Skape mer næring i etablerte bedrifter, gründere/etablerere og entreprenører Utvikle tilbud og rammebetingelser som styrker næringslivet generelt og det regionale arbeidsmarkedet Tiltak som bidrar til at regionen og lokalsamfunnene blir mer attraktive å bo, flytte til og arbeide i Hvilken strategi? Definitivt, etter mange år hvor produksjonen har vokst og utviklet seg naturlig, så er det nå på tide å se om det er nye teknologier og løsninger som kan effektivisere og gi bedre inntjening i bedriften. Dette forprosjektet skal avdekke satsningsområder hvor forskning og teknologi kan gjøre Coop Røra mere konkurransedyktige og gi dem bedre inntjening Ja Økt vekst- og smart-perspektivene handler om å styrke utviklinga i eksisterende næringsliv, samt følge opp de gode initiativ som allerede er gjort gjennom bla tettere kobling mot FoU(I)I miljøene -58-

59 strategiske næringsplanen skal ligge til grunn for bruken av midlene. Det regionale næringsfondet skal ha en utløsende effekt på tiltakene som får støtte. Markedspotensialet i ideen vil bli prioritert og søkernes kompetanse vil bli vektlagt. (Inntil felles strategisk næringsplan er vedtatt, gjelder de kommunale næringsplanene.) Konkurransevridning Utløsende effekt Innovasjonshøye Markedspotensialet (lokalt/nasjonalt/internasjonalt) Coop Røra er unik med sin produksjon i regionen Coop Røra har ikke mulighet til å utrede dette potensialet for forskningsbasert og teknologi basert utvikling, uten støtte til en utredning som nå gjøres i et forprosjekt, og videre i et hovedprosjekt Dette forprosjektet skal avdekke potensialet for teknolog og forskningsbasert utvikling, og i dette ligger det helt naturlig at dette vil ha innovasjonshøyde. Produktene til Coop Røra Fabrikker har nasjonalt potensiale. Søkernes kompetanse 3 Fullmakts struktur Inn-Trøndelag regionalt fond ASG PSG Søker har solid og god kompetanse innenfor den virksomhet de driver, og denne vil bare styrkes med å få en god oversikt over en nåsituasjon sett fra forskeres synspunkt, og ikke minst ved å gjennomføre implementering av ny teknologi i hovedprosjektet. Et tilskudd på kr må vedtas i ASG Vurdering: Denne søknaden faller inn under følgende strategi i strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag: Økt vekst- og smart-perspektivene handler om å styrke utviklinga i eksisterende næringsliv, samt følge opp de gode initiativ som allerede er gjort gjennom bla tettere kobling mot FoU(I)I miljøene. Coop Røra fabrikker har ikke sett at de har hatt kapasitet eller prioritert forskningsbasert utvikling i sin produksjon. Den muligheten de nå har fått igjennom prosjektet Mer Effektiv Produksjon, har gjort at de nå ønsker å få en gjennomgang av det meste av sin produksjon og logistikk-flyt for å se på hvilke områder de vil ha størst nytte av å sette fokus på i sin videre effektivisering. Coop Røra har gode avtakere av sine produkter, men som liten aktør i et stort system, ser de nødvendigheten av å se på hvordan de kan bli mer konkurransedyktige både på produksjon og logistikk. Dette vil kunne styrke Coop Røra sin posisjon i Coop sitt leverandørsystem. Coop Røra er unik med sin produksjon i regionen -59-

60 Innstilling: Inn-Trøndelag regionalt fond innstiller på inntil kr til forprosjekt for å identifisere sentrale problemstillinger for grunnlag for utvikling av et videre hovedprosjekt. For mere informasjon

61 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet /20 Arkivsaksnr: 2016/2344 Klassering: ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING - DRØFTINGSSAK Trykt vedlegg: Alkoholpolitisk handlingsplan Steinkjer kommune Ikke trykt vedlegg: Rapport fra prosjektet "Ansvarlig alkoholhåndtering Nord-Trøndelag" utgitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Alkoholloven Forslag til vedtak: Punktene framkommet i drøftingen i møtet presenteres i en sak for politisk styringsgruppe. Punktene vurderes dessuten i seinere saker knyttet til alkoholpolitikken og ved kommende revideringer av retningslinjer for alkoholbevilling. -61-

62 Saksopplysninger: Politisk styringsgruppe (PSG) har bedt Administrativ styringsgruppe (ASG) fremme en sak om felles politikk når det gjelder ansvarlig alkoholhåndtering. Kommunal bevilling av salg og skjenking av alkohol gis for inntil 4. år med opphør seinest 30. september året etter kommunevalg. (Tidligere var fristen 30. juni) Kommunene er derfor i gang med å revidere retningslinjer for tildeling av bevilling for alkoholskjenking og alkoholsalg nå. I dette arbeidet kan den enkelte kommune vedta egne retningslinjer ut fra lokale forhold og utfordringer knyttet til f.eks. folkehelseprofil. Kommunene kan også stille ulike vilkår knyttet til bevilling for salg og skjenking. Retningslinjene vil derfor være ulike fra kommune til kommune. Politikerne i Inn-Trøndelagssamarbeidet ber nå om at det sees på muligheter for felles politikk eller felles retningslinjer på noen av disse områdene. I Nord-Trøndelag har det vært et prosjekt drevet av fylkesmannen med tema Ansvarlig alkoholhåndtering. Alle kommunene har vært representert i prosjektet. Ved prosjektslutt påpeker fylkesmannen i rapporten at de involverte må ta "kunnskapen med seg i sitt videre arbeid med ansvarlig alkoholhåndtering". Med bakgrunn i dette prosjektet, er det opprettet ulike nettverk som arbeider videre med temaet, hvor kommunene Verran, Snåsa, Inderøy og Steinkjer er i nettverk sammen med Levanger og Verdal. Nettverket består SLT-koordinatorer og andre med oppgaver innen det holdningsskapende området. Denne gruppa har hittil arbeidet for å få kunnskap om alkoholloven, felles forståelse for åpningstider, aldersgrenser på offentlige fester, samarbeidet med russen (rød og svart) og det å snakke positivt om ulike kommuners beslutninger knyttet til temaet. Saksvurderinger: Alkoholloven gir kommunene ansvar for å utarbeide egne retningslinjer for bevillinger og skjenketillatelser. Ulike vurderinger i de ulike kommunene har ført til ulike retningslinjer i de ulike kommunene. Dette kan føre til at noen kommuner oppfattes som "strenge" og andre som "fristater". Mange innbyggere, både ungdom og voksne, betrakter ofte Inn-Trøndelagskommunene som samme distrikt og forventer mer lik politikk på dette området fra kommune til kommune. Disse forslagene til drøftingstema er løftet inn fra de samarbeidende kommunene. Hvilke av disse punktene og hvilke kommentarer ser adm. styringsgruppe at skal tas inn i saken til PSG angående felles politikk når det gjelder ansvarlig alkoholhåndtering? Det kan derfor være grunn til å drøfte om det er mulig/ ønskelig at kommunene i Inn- Trøndelagssamarbeidet samordner: salgs- og skjenketider åpningstider varighet på skjenkebevillinger, - hvor ofte skal de fornyes? Skal det være ulike regler for hoteller/ restauranter (dersom uendret drift) og andre skjenkesteder? aldersgrense for arrangement som søker skjenkebevilling alkoholpolitikk og folkehelse andre tema? -62-

63 Foto: Johan Arnt Nesgård -63-