Møteprotokoll. Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 16:00 Følgende medlemmer møtte: Møteprotokoll Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Hans Kristian Sveaas Arne Øen Svein Ludvig Larsen Ole-Jørn Dokken Kristoffer Røren Anne Kristin Hov Eivind Molven Lars Kristian Groven Hilleren Elisabeth Uggen Bente M. Skårdal Bijan Gharakhani Tor Kenneth Talmo Kleven Gard Firing Inger Solberg Ann Sire Fjerdingstad Helge Christoffer Aaby Kjell E. Grønbeck Øivind Granlund Agnor Brenne Trond Bermingrud Marit Wergeland Jan Åge Størseth Kai Solberg Per Anton Rakkestad Skarra Aasmund Grasbekk Marita Olsen Birgitte Røe Aubell Rolf Henry Andersen Elise Haraldsrud Lien Niclas K. Tokerud Siv Iren Hansen Knut Kvale Adrian W. K. Tollefsen Følgende medlemmer møtte ikke: Arne Henrik Moen Anita Hals Smørgrav Marianne Werp Freddy Berg Følgende varamedlemmer møtte: Jorunn K. Eriksen Solheim Ann Elisabeth Gunnulfsen Borghild Lobben Stian Berg Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmann Ø. Hvidsten, seksjonslederne T. Sakshaug, M. Lauvbu, S. R. Kroken, S. Barstad, F. Bolstad, L. Myhre, S. D. Moen, L. Nymo, L. Aronsen Diverse merknader: Aktiv Eiker orienterte ved møtets begynnelse Underskrifter:

2 Saksnr Innhold Lukket PS 117/12 Spørretimen PS 118/12 PS 119/12 PS 120/12 PS 121/12 PS 122/12 PS 123/12 PS 124/12 PS 125/12 PS 126/12 PS 127/12 PS 128/12 Areal- og transportplan for Buskerudbyen Høring. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Offentlig høring om utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven). Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Høring av Regional planstrategi for Buskerud Saksordfører: Tor Kenneth Talmo "Kapellet" - Forslag om deltakelse i forprosjekt. Saksordfører: Knut Kvale Reguleringsplan Støperigata - Klage på egengodkjenning. Saksordfører: Arne Øen Klassifisering av veier. Saksordfører: Elise Haraldsrud Lien Strategisk næringsplan, rapport og tydeliggjøring av vedtatt næringspolitikk. Saksordfører: Helge Chr. Aaby Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for 2012 og Saksordfører: Eivind Molven Søknad om konsesjon for erverv av gbnr. 29/5 i Øvre Eiker. Saksordfører: Adrian Tollefsen Søknad om konsesjon for erverv av gbnr. 29/58 i Øvre Eiker. Saksordfører: Knut Kvale Delegerte saker PS 129/12 Referatsaker RS 119/12 Takker for økonomisk støtte - Jernrosen minnemonument 22 juli 2011 RS 120/12 B-sak: Strategisk næringsplan, rolle og mandat politisk styringsgruppe. Saksordfører: Gard Firing RS 121/12 B-sak: Buskerudbypakke 2 - Innspill og supplement til aktuelle tiltak X RS 122/12 B-sak: Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen Valg av X plantype. RS 123/12 Eierstyring - innspill fra KS-advokat Erna Larsen RS 124/12 Vedr. selvkostregnskap for vann- og avløpssektoren - tomteleie for grunn til avløpsrenseanlegg RS 125/12 Rundskriv om iverksetting av endringer i kommuneloven - samkommune mv.

3 RS 126/12 Referat fra møtet i ATM utvalget RS 127/12 Referat fra møtet i ATM utvalget RS 128/12 Prioritering av midler til jernbaneutvikling i Buskerudbyen i NTP RS 129/12 Buskerubysamarbeidet - Belønningsordningen - justering av fremdriftsplan RS 130/12 Buskerudbysamarbeidet - Møteplan 2. halvår RS 131/12 Referat fra Styringsgruppens møte RS 132/12 Den Europeiske lokaldemokratiuken oktober 2012 RS 133/12 Kort status for Rådet for Drammensregionen pr RS 134/12 Kongens fortjenstmedalje - endring i statuttene RS 135/12 Forslag til svar på høring - Sametingsvalget - endringer i forskrift om valg til Sametinget RS 136/12 Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS - Regnskap og årsmelding 2011 RS 137/12 Disponering av økt budsjettramme for grunnskolen RS 138/12 Vedtak på klage om ilagt overtredelsesgebyr - tas ikke til følge. RS 139/12 Vedtak - klage på oppføring av garasje, Gbnr. 17/106, Markveien 8 RS 140/12 Tilbakemelding angående forholdene i Hoensmarka RS 141/12 B-sak: Elevenes læringsmiljø - holdningsskapende arbeid i grunnskolen RS 142/12 Kompetanseplan for barnehagene 2012/13 RS 143/12 Videreføring av Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum - statusrapport RS 144/12 Rapport vedrørende drift i Omsorgsseksjonen pr juli 2012 RS 145/12 Ekstremværet Frida 6/8-2012, notat til ordfører.

4 PS 117/12 Spørretimen Behandling i Kommunestyret Til spørretimen var det kommet inn et spørsmål fra Rakkestad/ Magasinveien v/ Jan Rakkestad. Vi hadde i fjor høst spørsmål til det forrige kommunestyret, saken dreier seg om at kommunen ikke følger opp sine forpliktelser. Etter et tileggsspørsmål, som seinere blei trekt, fikk vi lovnad om utbedring av veien. Men da maskinene var langt andre steder blei vi enige om vente til våren. Det var aldri noe snakk om hvilken vår, men vi regnet selvføgelig med neste, altså våren Syntes kommunestyret at dette er en OK måte å handtere sambygdinger på? I så fall kan en vel si opp ledelsen i teknisk avdeling? Vi fikk det inntrykk at avdelingen hadde fått i oppdrag å ordne opp, eller er det feil? PS. Noen oppsittere har tatt saken i egen hånd og fyllt i hullene, det har vi gjort mange ganger. Ordfører gav følgende svar: Viser til spørsmål fra Jan Rakkestad vedrørende ovennevnte. Det er korrekt at vi i fjor høst lovet å utbedre avkjøringen inn i Magasinveien ved oppretting og legging av fast dekke på de nærmeste meterne inn i veien. Dette for at vann som rant fra fylkesveien og inn på avkjøringen, ville bli ledet ut til sidene i stedet for i kjørebanen, hvor det oppstår mye hull i overgangen mellom asfalten i fylkesveien og grusdekket i Magasinveien. På grunn av at det ble tele i bakken, kunne arbeidet ikke utføres sist høst, men vi bestilte arbeidet utført av asfaltleverandør inneværende vår/sommer. Slike arbeider blir lagt inn i et program for legging av fast dekke i distriktet, noe som blir gjennomført etter innhenting av anbud etter lov om offentlige anskaffelser. Slike anbud blir innhentet i samarbeid med en rekke andre kommuner. Når slike arbeider skal utføres, er vi til en viss grad avhengig av anbyder, når det gjelder gjennom føring. I forbindelse med asfaltering på vår/forsommer, rakk ikke firmaet å gjennomføre hele programmet som var oppsatt før ferien. Vi har ikke fått noen begrunnelse for dette, men vi antar at det kan ha sammenheng med at det er nødvendig med en prioritering av oppgavene for å gjennomføre anbudsforpliktelsene så effektivt som mulig. Slike arbeider må også gjennomføres i samarbeid med våre folk, som skal gjennomføre forarbeider før selve asfalteringen. Asfaltarbeider er også til en viss grad væravhengig. Når arbeidet skulle igangsettes igjen etter ferien, har man på grunn av ekstremværet, ikke sett seg i stand til å prioritere dette arbeidet. Vi beklager at arbeidet blir forsinket, men vi har nå fått lovnad om at asfaltering skal skje de nærmeste ukene. Det pågår for tiden oppretting av en rekke parseller, hvorav Tollamoen er en av disse. Asfaltering starter i Hokksundområdet og vil etter hvert forflytte seg opp til Skotselv. Asfaltering ved Tollamoen er nå lovet utført i uke 38. Det må tas forbehold om at det ikke oppstår nye uforutsette hendelser som medfører ytterligere forsinkelser. PS 118/12 Areal- og transportplan for Buskerudbyen Høring. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune slutter seg til anbefalingene i høringsforslaget av med følgende merknader: 1. Det lokale handlingsrommet innenfor de rammene som planen gir, er en forutsetning for tilslutning til planen. 2. Handlingsprogrammet legger et stort ansvar og tunge oppgaver til kommunene. Det må vurderes om oppgavene lar seg gjennomføre som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. 3. Planretningslinjene bør i hovedsak innarbeides i Handlingsprogrammet.

5 Høringsforslaget til Areal- og transportplan for Buskerudbyen legger et godt grunnlag for arbeidet med en Buskerudbypakke 2 og satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk. Strategiene som planen bygger på, er godt i samsvar med kommuneplanen for Øvre Eiker. Behandling i Kommunestyret Hans Kristian Sveaas (H) fremmet følgende forslag på vegne av H, Frp, Krf, V og Ap: Vurderinger fra Øvre Eiker kommune Øvre Eiker kommune vurderer det slik at strategiene som planen skisserer må endres for å komme i samsvar med vår kommuneplan. Målet om at en så raskt som mulig skal etablere en situasjon der 80% av befolkningsveksten skal komme i definerte sentrumsområder i Hokksund og Vestfossen, vil bety en utfordring når dette skal gjennomføres samtidig som Øvre Eiker kommune skal opprettholde kommuneplanens mål om utvikling i alle deler av kommunen. Øvre Eiker er en stor landkommune hvor bare den delen av kommunen som ligger langs kollektivaksene kan betraktes som by. Områder som Hakavik, Ormåsen, Skotselv og Bingen vil i all fremtid mangle et akseptabelt kollektivtilbud og kan derfor ikke regnes som en del av Buskerudbyen. Vi ønsker å utvikle, i moderat grad, også disse områder av kommunen. En slik forsiktig utvikling vil aldri bli noen trussel mot utviklingsområdene. En tydelig presisering av et slikt lokalt handlingsrom er en forutsetning for Øvre Eikers tilslutning til planen. Vi ser det som særdeles viktig, enda sterkere enn planen nå gjør, å vektlegge pendler/innfartsparkering i knutepunktene slik at innbyggere, også fra de mer spredt bebygde deler av kommunen, kan benytte kollektive transportmidler både innenfor og ut av Buskerudbyen. Vi anbefaler derfor endringer på følgende punkter i planen: Side 16: tillegg til kulepunkt 2 Pendlerparkeringer skal sikre at områdene utenfor selve Buskerudbyområdet lett får tilgang til kollektive transportmidler. Side 17/34: formuleringen om at alle ALLE skal finne det attraktivt å bo i by, er sannsynligvis velment, men uheldig. En mulig ny formulering kan være: "Legge til rette for et mangfoldig botilbud av høy kvalitet som appellerer både til barnefamilier og andre grupper." Side 25: Formuleringen " Målet gjelder både samlet for Buskerudbyen og for hver av kommunene" bør endres. Dette reduserer handlefriheten i områdene utenfor BB. Side 37: 2. Kulepunkt "... og som svekker sentrums attraktivitet" bør endres til " som svekker sentrums attraktivitet". Det betyr at " og" fjernes slik at det bare er tiltak som svekker sentrum man er kritisk til. Side 39: Avsnitt Her blir ikke behovet for arbeidsplasser i tettsteder utenfor BBBaksen godt nok ivaretatt. Side 40: Slik gjør vi det. Kulepunkt 3 og 5 tar ikke hensyn til at deler av kommunen ligger utenfor Buskerudbyen. Vi ønsker bl annet boligfelt i Skotselv og Hakavik. Formuleringene i kulepunktene begrenser vår handlefrihet i områdene utenfor BB. Side 45: Det legges for stor vekt på bilbegrensende tiltak. Dette vil ramme også dem som

6 ikke får nyte godt av bedre kollektivtilbud. Man må understreke enda tydeligere at bilbegrensende tiltak bare kan innføres der kollektivtilbudet er konkurransedyktig. Side 59: planretningslinjene P.6.2 Må tas bort, gir for lite handlingsrom for boligbygging utenfor BB området. Øvre Eiker Kommune mener videre at planforslaget legger et godt grunnlag for en framtidig satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk gjennom en Buskerudbypakke 2. En slik satsing er nødvendig for at planen skal få ønsket effekt. Lykkes ikke dette, vil planen være verdiløs og gi dårlig grunnlag for revisjon av de enkelte kommuneplaner. Disse forutsetninger må skrives inn i planen. Biltrafikken kan ikke reduseres før konkurransedyktige alternativer er på plass. En eventuell gradvis innføring av trafikantbetaling som ledd i finansiering av Buskerudbypakke 2 betinger en vridning av bilavgifter fra kjøpsavgifter til bruksavgifter, samt et statlig bidrag på minst 50% av kostnadene. Handlingsprogrammet i planforslaget gir omfattende og krevende oppdrag til kommunene. Det må vurderes om alle tiltakene i programmet kan gjennomføres etter tidsplanen, samtidig som kommunene skal bruke disse arbeidene som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. Planretningslinjene skal angi hvordan ulike arbeider skal gjennomføres. Tjenligheten av disse retningslinjene bør vurderes på nytt og i størst mulig grad innarbeides direkte i handlingsprogrammet, jf det handlingsrommet som kommunene skal ha i arealpolitikken. Hensynet til framdrift i arbeidet og faren for et unødig byråkrati, tilsier at Buskerudby- samarbeidet skal være varsom med å forsøke å utdype et allerede omfattende statlig regelverk. Forslag til vedtak: 1. Øvre Eiker kommune avgir høringsuttalelse i tråd med vedlagte vurdering 2. Det lokale handlingsrommet, slik skissert i vurderingen, er en forutsetning for tilslutning til planen. 3. Handlingsprogrammet legger et stort ansvar og tunge oppgaver til kommunene. Det må vurderes om oppgavene lar seg gjennomføre som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. 4. Planretningslinjene bør i hovedsak innarbeides i Handlingsprogrammet. Høringsforslaget til Areal- og transportplan for Buskerudbyen vil med nødvendige endringer kunne legge et godt grunnlag for arbeidet med en Buskerudbypakke 2 og satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk. Avstemming: Forslag fremmet av H. K. Sveaas ble satt opp mot formannskapets innstilling. Forslag fremmet av H. K. Sveaas ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Vurderinger fra Øvre Eiker kommune Øvre Eiker kommune vurderer det slik at strategiene som planen skisserer må endres for å komme i samsvar med vår kommuneplan. Målet om at en så raskt som mulig skal etablere en situasjon der 80% av befolkningsveksten skal komme i definerte sentrumsområder i Hokksund og Vestfossen, vil bety en utfordring når dette skal gjennomføres samtidig som Øvre Eiker kommune skal opprettholde kommuneplanens mål om utvikling i alle deler av kommunen. Øvre Eiker er en stor landkommune hvor bare den delen av kommunen som ligger langs kollektivaksene kan betraktes som by. Områder som Hakavik, Ormåsen, Skotselv og Bingen vil i all fremtid mangle et akseptabelt kollektivtilbud og kan derfor ikke regnes som en del av Buskerudbyen.

7 Vi ønsker å utvikle, i moderat grad, også disse områder av kommunen. En slik forsiktig utvikling vil aldri bli noen trussel mot utviklingsområdene. En tydelig presisering av et slikt lokalt handlingsrom er en forutsetning for Øvre Eikers tilslutning til planen. Vi ser det som særdeles viktig, enda sterkere enn planen nå gjør, å vektlegge pendler/innfartsparkering i knutepunktene slik at innbyggere, også fra de mer spredt bebygde deler av kommunen, kan benytte kollektive transportmidler både innenfor og ut av Buskerudbyen. Vi anbefaler derfor endringer på følgende punkter i planen: Side 16: tillegg til kulepunkt 2 Pendlerparkeringer skal sikre at områdene utenfor selve Buskerudbyområdet lett får tilgang til kollektive transportmidler. Side 17/34: formuleringen om at alle ALLE skal finne det attraktivt å bo i by, er sannsynligvis velment, men uheldig. En mulig ny formulering kan være: "Legge til rette for et mangfoldig botilbud av høy kvalitet som appellerer både til barnefamilier og andre grupper." Side 25: Formuleringen " Målet gjelder både samlet for Buskerudbyen og for hver av kommunene" bør endres. Dette reduserer handlefriheten i områdene utenfor BB. Side 37: 2. Kulepunkt "... og som svekker sentrums attraktivitet" bør endres til " som svekker sentrums attraktivitet". Det betyr at " og" fjernes slik at det bare er tiltak som svekker sentrum man er kritisk til. Side 39: Avsnitt Her blir ikke behovet for arbeidsplasser i tettsteder utenfor BBBaksen godt nok ivaretatt. Side 40: Slik gjør vi det. Kulepunkt 3 og 5 tar ikke hensyn til at deler av kommunen ligger utenfor Buskerudbyen. Vi ønsker bl annet boligfelt i Skotselv og Hakavik. Formuleringene i kulepunktene begrenser vår handlefrihet i områdene utenfor BB. Side 45: Det legges for stor vekt på bilbegrensende tiltak. Dette vil ramme også dem som ikke får nyte godt av bedre kollektivtilbud. Man må understreke enda tydeligere at bilbegrensende tiltak bare kan innføres der kollektivtilbudet er konkurransedyktig. Side 59: planretningslinjene P.6.2 Må tas bort, gir for lite handlingsrom for boligbygging utenfor BB området. Øvre Eiker Kommune mener videre at planforslaget legger et godt grunnlag for en framtidig satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk gjennom en Buskerudbypakke 2. En slik satsing er nødvendig for at planen skal få ønsket effekt. Lykkes ikke dette, vil planen være verdiløs og gi dårlig grunnlag for revisjon av de enkelte kommuneplaner. Disse forutsetninger må skrives inn i planen. Biltrafikken kan ikke reduseres før konkurransedyktige alternativer er på plass. En eventuell gradvis innføring av trafikantbetaling som ledd i finansiering av Buskerudbypakke 2 betinger en vridning av bilavgifter fra kjøpsavgifter til bruksavgifter, samt et statlig bidrag på minst 50% av kostnadene. Handlingsprogrammet i planforslaget gir omfattende og krevende oppdrag til kommunene. Det må vurderes om alle tiltakene i programmet kan gjennomføres etter tidsplanen, samtidig som kommunene skal bruke disse arbeidene som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel.

8 Planretningslinjene skal angi hvordan ulike arbeider skal gjennomføres. Tjenligheten av disse retningslinjene bør vurderes på nytt og i størst mulig grad innarbeides direkte i handlingsprogrammet, jf det handlingsrommet som kommunene skal ha i arealpolitikken. Hensynet til framdrift i arbeidet og faren for et unødig byråkrati, tilsier at Buskerudby- samarbeidet skal være varsom med å forsøke å utdype et allerede omfattende statlig regelverk. Vedtak: 1. Øvre Eiker kommune avgir høringsuttalelse i tråd med vedlagte vurdering 2. Det lokale handlingsrommet, slik skissert i vurderingen, er en forutsetning for tilslutning til planen. 3. Handlingsprogrammet legger et stort ansvar og tunge oppgaver til kommunene. Det må vurderes om oppgavene lar seg gjennomføre som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. 4. Planretningslinjene bør i hovedsak innarbeides i Handlingsprogrammet. Høringsforslaget til Areal- og transportplan for Buskerudbyen vil med nødvendige endringer kunne legge et godt grunnlag for arbeidet med en Buskerudbypakke 2 og satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk. Behandling i Rådet for funksjonshemmede Rådet for funksjonshemmede støtter rådmannens anbefaling, men påpeker at saken burde vært forelagt RFF tidligere. Avstemming: Enstemmig vedtatt. Vedtak i Rådet for funksjonshemmede Øvre Eiker kommune slutter seg til anbefalingene i høringsforslaget av med følgende merknader: 1. Det lokale handlingsrommet innenfor de rammene som planen gir, er en forutsetning for tilslutning til planen. 2. Handlingsprogrammet legger et stort ansvar og tunge oppgaver til kommunene. Det må vurderes om oppgavene lar seg gjennomføre som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. 3. Planretningslinjene bør i hovedsak innarbeides i Handlingsprogrammet. Høringsforslaget til Areal- og transportplan for Buskerudbyen legger et godt grunnlag for arbeidet med en Buskerudbypakke 2 og satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk. Strategiene som planen bygger på, er godt i samsvar med kommuneplanen for Øvre Eiker. Behandling i Eldreråd Det fremkom ingen nye forslag under behandlingen. Vedtak i Eldreråd Eldrerådet støtter rådmannens anbefaling. Behandling i Formannskapet Hans Kristian Sveaas (H) fremmet på vegne av H, KrF, V og Frp følgende: Vurderinger fra Øvre Eiker kommune

9 Øvre Eiker kommune vurderer det slik at strategiene som planen skisserer må endres for å komme i samsvar med vår kommuneplan. Målet om at en så raskt som mulig skal etablere en situasjon der 80 % av befolkningsveksten skal komme i definerte sentrumsområder i Hokksund og Vestfossen, vil bety en betydelig utfordring når dette skal gjennomføres samtidig som Øvre Eiker kommune skal opprettholde kommuneplanens mål om stedsutvikling og utvikling i hele kommunen. Det er nødvendig at planen gir rom for utvikling i alle deler av kommunen. Det betyr at målet om at 80 % av bolig- og arbeidsplassvekst skal skje i de prioriterte utviklingsområder må gjelde den del av kommunen som er en del av Buskerudbyen, og ikke hele kommunen. Formuleringen om hvor 80/20 regelen skal gjelde, på planens side 25. må derfor endres. Øvre Eiker kommune er en stor landkommune hvor det skal være utvikling i alle deler av kommunen. Planen må gi tydelig rom for slik utvikling. Blant annet må formuleringene i handlingsplan for boligutvikling og vekst på side 40 revideres i tråd med dette. Et slikt lokalt handlingsrom er en forutsetning for Øvre Eikers tilslutning til planen. Målformuleringen på sidene 17 og 34 om at alle skal finne det attraktivt å bo i by må endres. Formuleringen signaliserer en uønsket konformitet der vi i stedet ønsker valgfrihet og variasjon. Øvre Eiker Kommune mener videre at planforslaget legger et godt grunnlag for en framtidig satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk gjennom en Buskerudbypakke 2. En slik satsing er nødvendig for at planen skal få ønsket effekt. Biltrafikken kan ikke reduseres før konkurransedyktige alternativer er på plass. En eventuell gradvis innføring av trafikantbetaling som ledd i finansiering av Buskerudbypakke 2 betinger en vridning av bilavgifter fra kjøpsavgifter til bruksavgifter, samt et statlig bidrag på minst 50 % av kostnadene. Handlingsprogrammet i planforslaget gir omfattende og krevende oppdrag til kommunene. Det må vurderes om alle tiltakene i programmet kan gjennomføres etter tidsplanen, samtidig som kommunene skal bruke disse arbeidene som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. Planretningslinjene skal angi hvordan ulike arbeider skal gjennomføres. Tjenligheten av disse retningslinjene bør vurderes på nytt og i størst mulig grad innarbeides direkte i handlingsprogrammet, jf det handlingsrommet som kommunene skal ha i arealpolitikken. Hensynet til framdrift i arbeidet og faren for et unødig byråkrati, tilsier at Buskerudby- samarbeidet skal være varsom med å forsøke å utdype et allerede omfattende statlig regelverk. Forslag til vedtak: 1. Øvre Eiker kommune avgir høringsuttalelse i tråd med vedlagte vurdering 2. Det lokale handlingsrommet, slik skissert i vurderingen, er en forutsetning for tilslutning til planen. 3. Handlingsprogrammet legger et stort ansvar og tunge oppgaver til kommunene. Det må vurderes om oppgavene lar seg gjennomføre som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. 4. Planretningslinjene bør i hovedsak innarbeides i Handlingsprogrammet. Høringsforslaget til Areal- og transportplan for Buskerudbyen vil med nødvendige endringer kunne legge et godt grunnlag for arbeidet med en Buskerudbypakke 2 og satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk.

10 Avstemming: Rådmannens anbefaling ble satt opp mot forslag fremmet av H. K. Sveaas. Forslag fremmet av H. K. Sveaas ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Øvre Eiker kommune avgir høringsuttalelse i tråd med vedlagte vurdering 2. Det lokale handlingsrommet, slik skissert i vurderingen, er en forutsetning for tilslutning til planen. 3. Handlingsprogrammet legger et stort ansvar og tunge oppgaver til kommunene. Det må vurderes om oppgavene lar seg gjennomføre som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. 4. Planretningslinjene bør i hovedsak innarbeides i Handlingsprogrammet. Høringsforslaget til Areal- og transportplan for Buskerudbyen vil med nødvendige endringer kunne legge et godt grunnlag for arbeidet med en Buskerudbypakke 2 og satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk. Vurderinger fra Øvre Eiker kommune Øvre Eiker kommune vurderer det slik at strategiene som planen skisserer må endres for å komme i samsvar med vår kommuneplan. Målet om at en så raskt som mulig skal etablere en situasjon der 80 % av befolkningsveksten skal komme i definerte sentrumsområder i Hokksund og Vestfossen, vil bety en betydelig utfordring når dette skal gjennomføres samtidig som Øvre Eiker kommune skal opprettholde kommuneplanens mål om stedsutvikling og utvikling i hele kommunen. Det er nødvendig at planen gir rom for utvikling i alle deler av kommunen. Det betyr at målet om at 80 % av bolig- og arbeidsplassvekst skal skje i de prioriterte utviklingsområder må gjelde den del av kommunen som er en del av Buskerudbyen, og ikke hele kommunen. Formuleringen om hvor 80/20 regelen skal gjelde, på planens side 25. må derfor endres. Øvre Eiker kommune er en stor landkommune hvor det skal være utvikling i alle deler av kommunen. Planen må gi tydelig rom for slik utvikling. Blant annet må formuleringene i handlingsplan for boligutvikling og vekst på side 40 revideres i tråd med dette. Et slikt lokalt handlingsrom er en forutsetning for Øvre Eikers tilslutning til planen. Målformuleringen på sidene 17 og 34 om at alle skal finne det attraktivt å bo i by må endres. Formuleringen signaliserer en uønsket konformitet der vi i stedet ønsker valgfrihet og variasjon. Øvre Eiker Kommune mener videre at planforslaget legger et godt grunnlag for en framtidig satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk gjennom en Buskerudbypakke 2. En slik satsing er nødvendig for at planen skal få ønsket effekt. Biltrafikken kan ikke reduseres før konkurransedyktige alternativer er på plass. En eventuell gradvis innføring av trafikantbetaling som ledd i finansiering av Buskerudbypakke 2 betinger en vridning av bilavgifter fra kjøpsavgifter til bruksavgifter, samt et statlig bidrag på minst 50 % av kostnadene. Handlingsprogrammet i planforslaget gir omfattende og krevende oppdrag til kommunene. Det må vurderes om alle tiltakene i programmet kan gjennomføres etter tidsplanen, samtidig som kommunene skal bruke disse arbeidene som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. Planretningslinjene skal angi hvordan ulike arbeider skal gjennomføres. Tjenligheten av disse retningslinjene bør vurderes på nytt og i størst mulig grad innarbeides direkte i handlingsprogrammet, jf det handlingsrommet som kommunene skal ha i arealpolitikken. Hensynet til framdrift i arbeidet og faren for et unødig byråkrati, tilsier at Buskerudby- samarbeidet skal være varsom med å forsøke å utdype et allerede omfattende statlig regelverk.

11 PS 119/12 Offentlig høring om utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven). Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune støtter utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven). Kommunal råderett over parkeringspolitikken en forutsetning for tilslutning til lovforslaget. Behandling i Kommunestyret Gard Firing (Ap) fremmet rådmannens anbefaling: Øvre Eiker kommune støtter utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven). Kommunal råderett over parkeringspolitikken en forutsetning for tilslutning til lovforslaget. Avstemming: Forslag fremmet av G. Firing ble satt opp mot formannskapets innstilling. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 25 stemmer. 12 stemte for G. Firings forslag. Vedtak i Kommunestyret Øvre Eiker støtter ikke utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven) : Forslaget er et angrep både på eiendomsretten og på privat forretningsdrift. Behandling i Rådet for funksjonshemmede RFF støtter rådmannens anbefaling med følgende tillegg: Det må utarbeides en forskrift som gir klare regler for hvordan unntakene skal håndteres. : Det kan lett oppstå konflikt mellom dagens ulike praksis i de forskjellige parkeringsselskapene og det som kan oppfattes som et generelt fritak. Spesielt gjelder dette for de som har særskilt parkingstillatelse av helsemessige grunner. Avstemming: Enstemmig vedtatt Vedtak i Rådet for funksjonshemmede RFF støtter rådmannens anbefaling med følgende tillegg: Det må utarbeides en forskrift som gir klare regler for hvordan unntakene skal håndteres. : Det kan lett oppstå konflikt mellom dagens ulike praksis i de forskjellige parkeringsselskapene og det som kan oppfattes som et generelt fritak. Spesielt gjelder dette for de som har særskilt parkingstillatelse av helsemessige grunner. Behandling i Formannskapet Inger Solberg (H), fremmet følgende forslag på vegne av H, Frp, Krf og V: Øvre Eiker støtter ikke utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven)

12 : Forslaget er et angrep både på eiendomsretten og på privat forretningsdrift. Avstemming: Rådmannens anbefaling ble satt opp mot forslag fremmet av I. Solberg. Forslag fremmet av I. Solberg ble vedtatt 8 stemmer som innstilling for kommunestyret. 3 stemmer ble avgitt for rådmannens anbefaling. Vedtak i Formannskapet Øvre Eiker støtter ikke utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven) : Forslaget er et angrep både på eiendomsretten og på privat forretningsdrift. PS 120/12 Høring av Regional planstrategi for Buskerud Saksordfører: Tor Kenneth Talmo Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune støtter forslaget til Regional planstrategi for Buskerud , men ber Buskerud fylkeskommune vurdere på nytt om det er tjenlig å igangsette arbeidene med en Regional areal- og transportstrategi for Buskerud og Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark. Forslag til Planstrategi for Buskerud viderefører hovedprioriteringer fra gjeldende planstrategi. Det er naturlig at Buskerud fylkeskommune prioriterer planinnsats på sine hovedansvarsområder. Planer for mer funksjonelle regioner kan være tjenlig på flere områder. Samspillet i Osloområdet må være en viktig premiss for planarbeidet. Behandling i Kommunestyret Det fremkom ingen andre forsalg under behandlingen. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Øvre Eiker kommune støtter forslaget til Regional planstrategi for Buskerud , men ber Buskerud fylkeskommune vurdere på nytt om det er tjenlig å igangsette arbeidene med en Regional areal- og transportstrategi for Buskerud og Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark. Forslag til Planstrategi for Buskerud viderefører hovedprioriteringer fra gjeldende planstrategi. Det er naturlig at Buskerud fylkeskommune prioriterer planinnsats på sine hovedansvarsområder. Planer for mer funksjonelle regioner kan være tjenlig på flere områder. Samspillet i Osloområdet må være en viktig premiss for planarbeidet. Behandling i Rådet for funksjonshemmede Rådet for funksjonshemmede fremmet følgende tillegg: Høringsuttalelse Det bemerkes at man både i høringsbrevet og forslaget til Regional planstrategi generelt henviser til lovgrunnlaget, og ved ønskede formuleringer eksakt henviser til bestemte paragrafer.

13 Fra vår side oppfattes dette som unnvikende idet vi mener man ikke sterkt nok vektlegger den tyngde loven har gjennom kapittel 1.For vårt interesseområde er 1-1, femte avsnitt, spesielt viktig. Dette avsnittet er tatt med i lovrevisjonen med grunn i at man ser viktigheten av å presisere behovet for universell utforming. Vårt forslag er at man under 2. Visjon for Buskerud legger inne et kulepunkt å være ledende innen strategien universell utforming. Nye regionale planer Planene inneholder mange gode intensjoner for Buskerud i gjeldende periode. RFF etterlyser likevel en tydeligere fokusering på prinsippene om universell utforming. Utdanning og arbeidsliv Regional plan for kunnskapssamfunnet Hensikten er å bidra til et høyere utdanningsnivå i befolkningen ved å se hele utdanningsløpet i sammenheng. RFF mener utdanningsnivået må knyttes opp mot mulighetene for sysselsetting, og da er det viktig at det legges til rette for at alle får samme mulighet ved at det utarbeides bærekraftige systemer. RFF ønsker en tydeligere presisering for å tilrettelegge slik at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser reelt likestilles med andre. Det er en stor ubrukt ressurs på godt kvalifisert arbeidskraft som ikke slipper inn i arbeidslivet. Dette er personer med ulike funksjonsnedsettelser. RFF ber om at det utarbeides planer for hvordan offentlig og privat næringsliv legger til rette for at flere med funksjonsnedsettelser får prøve seg i næringslivet. Viktig incentiver kan være holdningspåvirkning for ledere i virksomheten. Vi savner også et avsnitt om etter- og videreutdanning. I forslaget legges det opp til at det etableres en referansegruppe under dette avsnittet. Det er viktig at helhetlig tenking om reell tilknytning til utdanning og arbeidslivet for personer med funksjonsnedsettelser ivaretas. Det er derfor viktig at representanter for funksjonshemmedes organisasjoner inviteres dette arbeidet. Samferdsel og struktur Regional areal og transportstrategi Et godt utbygget og brukbart kollektivtransport tilbud er av stor samfunnsnyttig betydning og må komme alle borgere til gode. Mange reisende er personer med funksjonsnedsettelser. Regionale busser er ennå ikke tilstrekkelig universelt utformet. Flere stasjoner er vanskelig tilgjengelige, spesielt for personer med gangbesvær, nedsatt kognitiv funksjon eller som har syns-/hørselsvansker. Det er av stor viktighet at prinsippene om universell utforming implementeres i alt planarbeid. De nye Flirt-togene som er satt i drift er langt på vei godt tilgjengelige. For å få en helhetlig reiselinje med god universell Utforming er det viktig at også stasjonene utformes riktig. Godstransport omfatter også god logistikk. Det er viktig at det utarbeides løsninger som har universell utforming og kan sysselsette mennesker med funksjonsnedsettelse. Det bemerkes at i et norsk styringsdokument bør ikke et udefinert ord som intermodal forekomme. Klima og energi RFF mener klima og energi er en viktig faktor som bør tas med i den regionale planstrategien. En god klimautvikling omfatter blant annet utemiljøer med god luftkvalitet. En viktig faktor i gode utemiljøer er fjerning eller redusering av allergi-framkallende stoffer, så som beplantning, vekster, utslipp fra industri, trafikk og skipsfart osv. Bedring av livskvaliteten for kronikere og allergikere bør være en bærende faktor i klimastrategien.

14 Avstemming Enstemmig vedtatt. Vedtak i Rådet for funksjonshemmede Høringsuttalelse Det bemerkes at man både i høringsbrevet og forslaget til Regional planstrategi generelt henviser til lovgrunnlaget, og ved ønskede formuleringer eksakt henviser til bestemte paragrafer. Fra vår side oppfattes dette som unnvikende idet vi mener man ikke sterkt nok vektlegger den tyngde loven har gjennom kapittel 1.For vårt interesseområde er 1-1, femte avsnitt, spesielt viktig. Dette avsnittet er tatt med i lovrevisjonen med grunn i at man ser viktigheten av å presisere behovet for universell utforming. Vårt forslag er at man under 2. Visjon for Buskerud legger inne et kulepunkt å være ledende innen strategien universell utforming. Nye regionale planer Planene inneholder mange gode intensjoner for Buskerud i gjeldende periode. RFF etterlyser likevel en tydeligere fokusering på prinsippene om universell utforming. Utdanning og arbeidsliv Regional plan for kunnskapssamfunnet Hensikten er å bidra til et høyere utdanningsnivå i befolkningen ved å se hele utdanningsløpet i sammenheng. RFF mener utdanningsnivået må knyttes opp mot mulighetene for sysselsetting, og da er det viktig at det legges til rette for at alle får samme mulighet ved at det utarbeides bærekraftige systemer. RFF ønsker en tydeligere presisering for å tilrettelegge slik at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser reelt likestilles med andre. Det er en stor ubrukt ressurs på godt kvalifisert arbeidskraft som ikke slipper inn i arbeidslivet. Dette er personer med ulike funksjonsnedsettelser. RFF ber om at det utarbeides planer for hvordan offentlig og privat næringsliv legger til rette for at flere med funksjonsnedsettelser får prøve seg i næringslivet. Viktig incentiver kan være holdningspåvirkning for ledere i virksomheten. Vi savner også et avsnitt om etter- og videreutdanning. I forslaget legges det opp til at det etableres en referansegruppe under dette avsnittet. Det er viktig at helhetlig tenking om reell tilknytning til utdanning og arbeidslivet for personer med funksjonsnedsettelser ivaretas. Det er derfor viktig at representanter for funksjonshemmedes organisasjoner inviteres dette arbeidet. Samferdsel og struktur Regional areal og transportstrategi Et godt utbygget og brukbart kollektivtransport tilbud er av stor samfunnsnyttig betydning og må komme alle borgere til gode. Mange reisende er personer med funksjonsnedsettelser. Regionale busser er ennå ikke tilstrekkelig universelt utformet. Flere stasjoner er vanskelig tilgjengelige, spesielt for personer med gangbesvær, nedsatt kognitiv funksjon eller som har syns-/hørselsvansker. Det er av stor viktighet at prinsippene om universell utforming implementeres i alt planarbeid. De nye Flirt-togene som er satt i drift er langt på vei godt tilgjengelige. For å få en helhetlig reiselinje med god universell Utforming er det viktig at også stasjonene utformes riktig. Godstransport omfatter også god logistikk. Det er viktig at det utarbeides løsninger som har universell utforming og kan sysselsette mennesker med funksjonsnedsettelse. Det bemerkes at i et norsk styringsdokument bør ikke et udefinert ord som intermodal forekomme.

15 Klima og energi RFF mener klima og energi er en viktig faktor som bør tas med i den regionale planstrategien. En god klimautvikling omfatter blant annet utemiljøer med god luftkvalitet. En viktig faktor i gode utemiljøer er fjerning eller redusering av allergi-framkallende stoffer, så som beplantning, vekster, utslipp fra industri, trafikk og skipsfart osv. Bedring av livskvaliteten for kronikere og allergikere bør være en bærende faktor i klimastrategien. Behandling i Formannskapet Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Øvre Eiker kommune støtter forslaget til Regional planstrategi for Buskerud , men ber Buskerud fylkeskommune vurdere på nytt om det er tjenlig å igangsette arbeidene med en Regional areal- og transportstrategi for Buskerud og Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark. Forslag til Planstrategi for Buskerud viderefører hovedprioriteringer fra gjeldende planstrategi. Det er naturlig at Buskerud fylkeskommune prioriterer planinnsats på sine hovedansvarsområder. Planer for mer funksjonelle regioner kan være tjenlig på flere områder. Samspillet i Osloområdet må være en viktig premiss for planarbeidet. PS 121/12 "Kapellet" - Forslag om deltakelse i forprosjekt. Saksordfører: Knut Kvale Rådmannens anbefaling 1. Øvre Eiker kommune medvirker i forprosjekt Kapellet med formål å finne samarbeidspartnere for realisering av prosjektet og videre utvikling av virksomheten Kajakkspesialisten. 2. Det bevilges kr for gjennomføring av forprosjektet høsten Bevilgningen finansieres av bevilgede midler, Prosjekt Næringsfond. Realisering av prosjektet Kapellet vil gi virksomheten Kajakkspesialisten en unik mulighet for utvikling. Virksomheten vil være tilpasset nærmiljøet og samtidig være en viktig tilvekst og ressurs i Kulturhovedstaden Vestfossen. Behandling i Kommunestyret Helge Chr. Aaby (H) fremmet følgende forslag til nytt punkt 3, på vegne av H, Krf, Frp og V: 3. Det presiseres at denne bevilgning er gitt til forprosjektet og binder ikke Øvre Eiker kommune til videre deltakelse i prosjektet. Avstemming: Formannskapets innstilling med tillegg fremmet av H. Chr. Aaby ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Øvre Eiker kommune medvirker i forprosjekt Kapellet med formål å finne samarbeidspartnere for realisering av prosjektet og videre utvikling av virksomheten Kajakkspesialisten.

16 2. Det bevilges kr for gjennomføring av forprosjektet høsten Bevilgningen finansieres av bevilgede midler, Prosjekt Næringsfond. 3. Det presiseres at denne bevilgning er gitt til forprosjektet og binder ikke Øvre Eiker kommune til videre deltakelse i prosjektet. Realisering av prosjektet Kapellet vil gi virksomheten Kajakkspesialisten en unik mulighet for utvikling. Virksomheten vil være tilpasset nærmiljøet og samtidig være en viktig tilvekst og ressurs i Kulturhovedstaden Vestfossen. Behandling i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Saken ble behandlet i styringsgruppa for næringsplan som enstemmig sluttet seg til rådmannens anbefaling. Fagkomiteen sluttet seg enstemmig til styringsgruppas vedtak som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Øvre Eiker kommune medvirker i forprosjekt Kapellet med formål å finne samarbeidspartnere for realisering av prosjektet og videre utvikling av virksomheten Kajakkspesialisten. 2. Det bevilges kr for gjennomføring av forprosjektet høsten Bevilgningen finansieres av bevilgede midler, Prosjekt Næringsfond. Realisering av prosjektet Kapellet vil gi virksomheten Kajakkspesialisten en unik mulighet for utvikling. Virksomheten vil være tilpasset nærmiljøet og samtidig være en viktig tilvekst og ressurs i Kulturhovedstaden Vestfossen. Behandling i Formannskapet Inger Solberg (H) fremmet følgende tillegg til rådmannens anbefaling i punkt 2, på vegne av H, Frp, Krf og V: 2. Det bevilges kr for gjennomføring av forprosjektet høsten 2012, under forutsetning av at Fagkomite 3 innstiller på deltakelse i forprosjektet. Bevilgningen finansieres av bevilgede midler, Prosjekt Næringsfond. Avstemming: Rådmannens anbefaling med tillegg fremmet av I. Solberg ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Øvre Eiker kommune medvirker i forprosjekt Kapellet med formål å finne samarbeidspartnere for realisering av prosjektet og videre utvikling av virksomheten Kajakkspesialisten. 2. Det bevilges kr for gjennomføring av forprosjektet høsten 2012, under forutsetning av at Fagkomite 3 innstiller på deltakelse i forprosjektet. Bevilgningen finansieres av bevilgede midler, Prosjekt Næringsfond. Realisering av prosjektet Kapellet vil gi virksomheten Kajakkspesialisten en unik mulighet for utvikling. Virksomheten vil være tilpasset nærmiljøet og samtidig være en viktig tilvekst og ressurs i Kulturhovedstaden Vestfossen.

17 PS 122/12 Reguleringsplan Støperigata - Klage på egengodkjenning. Saksordfører: Arne Øen Rådmannens anbefaling Vedtaket i sak 24/12 i kommunestyrets møte , omgjøres slik at saken sendes tilbake til administrasjonen for videre behandling i tråd med saksutredningen. Innkommende klage fra Prestvann AS på vedtaket om egengodkjenning av reguleringsplan for Støperigata mener det er begått saksbehandlingsfeil når kommunestyret behandlet saken i møte Rådmannen mener det er rimelig usikkerhet knyttet til dette spørsmålet og vil derfor anbefale at vedtaket omgjøres og saken legges ut til ny høring. Ved endring av reguleringsplaner er det viktig at partene høres i alle deler av prosessen. Klagen vedrørende vendehammer bør behandles på grunnlag ev en egengodkjent plan. Behandling i Kommunestyret Det fremkom ingen andre forsalg under behandlingen. Fagkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Vedtaket i sak 24/12 i kommunestyrets møte , omgjøres slik at saken sendes tilbake til administrasjonen for videre behandling i tråd med saksutredningen. Innkommende klage fra Prestvann AS på vedtaket om egengodkjenning av reguleringsplan for Støperigata mener det er begått saksbehandlingsfeil når kommunestyret behandlet saken i møte Rådmannen mener det er rimelig usikkerhet knyttet til dette spørsmålet og vil derfor anbefale at vedtaket omgjøres og saken legges ut til ny høring. Ved endring av reguleringsplaner er det viktig at partene høres i alle deler av prosessen. Klagen vedrørende vendehammer bør behandles på grunnlag ev en egengodkjent plan. Behandling i Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Vedtaket i sak 24/12 i kommunestyrets møte , omgjøres slik at saken sendes tilbake til administrasjonen for videre behandling i tråd med saksutredningen. Innkommende klage fra Prestvann AS på vedtaket om egengodkjenning av reguleringsplan for Støperigata mener det er begått saksbehandlingsfeil når kommunestyret behandlet saken i møte Rådmannen mener det er rimelig usikkerhet knyttet til dette spørsmålet og vil derfor anbefale at vedtaket omgjøres og saken legges ut til ny høring. Ved endring av reguleringsplaner er det viktig at partene høres i alle deler av prosessen. Klagen vedrørende vendehammer bør behandles på grunnlag ev en egengodkjent plan.

18 PS 123/12 Klassifisering av veier. Saksordfører: Elise Haraldsrud Lien Behandling i Kommunestyret Det fremkom ingen andre forsalg under behandlingen. Fagkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Rådmannen foreslår at følgende prinsipper for klassifisering av kommunale veier gjøres gjeldende for nye reguleringsplaner og nye veier utenfor regulerte områder: 1. Gjennomfartsveier, busstraseer, veier som leder til utfartsområder eller steder av allmenn interesse. 2. Gang/sykkelveier, fortau og evt. veier som inngår i eksisterende og planlagt kommunalt gang/sykkelveinett. 3. Veier med atkomst til eiendom/eiendommer med flere enn ca. 15 boenheter. 4. Etter søknad kan privat vei som oppfyller ett av kravene under punkt 1 til 3 ovenfor og har en geometrisk og teknisk standard som tilfredsstiller kommunale krav, oppklassifiseres til kommunal vei. Saken «Klassifisering av veier» ble opprettet den som en følge av Kommunestyrevedtak 2009/3761 «Veilys på private veier. Prinsipper for eie- og ansvarsforhold». Kommunestyret ønsket da at det først ble gjort en generell vurdering av eierskapet for veinettet i kommunen før evt. overføring av driftsansvar for veilys ble effektuert. Prosjektdirektiv ble opprettet den Saken er behandlet som B-sak 51/12 i møte den der det ble gitt føringer for videre arbeid med selve saken og kommentarer til revidert prosjektdirektiv. Fagkomite 1s bemerkninger er innarbeidet i saksframlegget og nytt revidert prosjektdirektiv. Behandling i Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Rådmannen foreslår at følgende prinsipper for klassifisering av kommunale veier gjøres gjeldende for nye reguleringsplaner og nye veier utenfor regulerte områder: 1. Gjennomfartsveier, busstraseer, veier som leder til utfartsområder eller steder av allmenn interesse. 2. Gang/sykkelveier, fortau og evt. veier som inngår i eksisterende og planlagt kommunalt gang/sykkelveinett. 3. Veier med atkomst til eiendom/eiendommer med flere enn ca. 15 boenheter. 4. Etter søknad kan privat vei som oppfyller ett av kravene under punkt 1 til 3 ovenfor og har en geometrisk og teknisk standard som tilfredsstiller kommunale krav, oppklassifiseres til kommunal vei. Saken «Klassifisering av veier» ble opprettet den som en følge av Kommunestyrevedtak

19 2009/3761 «Veilys på private veier. Prinsipper for eie- og ansvarsforhold». Kommunestyret ønsket da at det først ble gjort en generell vurdering av eierskapet for veinettet i kommunen før evt. overføring av driftsansvar for veilys ble effektuert. Prosjektdirektiv ble opprettet den Saken er behandlet som B-sak 51/12 i møte den der det ble gitt føringer for videre arbeid med selve saken og kommentarer til revidert prosjektdirektiv. Fagkomite 1s bemerkninger er innarbeidet i saksframlegget og nytt revidert prosjektdirektiv. PS 124/12 Strategisk næringsplan, rapport og tydeliggjøring av vedtatt næringspolitikk. Saksordfører: Helge Chr. Aaby Rådmannens anbefaling 1. Kommunestyret slutter seg til at innsatsområde Landbruksnæringer prioriterer utvikling av nye næringer og ivaretagelse av bønder i etableringsfasen, som vist i saksutredningen. 2. Kommunestyret slutter seg til at innsatsområde Handelsnæringer utvides til også å omfatte andre næringer som er ønsket i sentrum, som vist i saksutredningen. 3. Kommunestyret slutter seg til at innsatsområde Industrinæringer utvides, til også å omfatte annen type arealkrevende virksomhet, som vist i saksutredningen. 4. Kommunestyret slutter seg til at Helserelaterte næringer løftes frem som et nytt og eget innsatsområde, som vist i saksutredningen. 5. Kommunestyret slutter seg til at deler av innsatsområde Kommunal Service og tjenesteyting omfordeles på andre innsatsområder, som vist i saksutredningen. 6. Kommunestyret slutter seg til at prosjekt Innkjøp 2015 løftes fra innsatsområde Arealkrevende næringer (Industrinæringer) og over i et eget innsatsområde Kommunale innkjøp, som vist i saksutredningen. 7. Kommunestyret slutter seg til at Kunnskap og kompetanseperspektivet, nedfelt i Arealkrevende næringer (Industrinæringer) og Kommunal Service og tjenesteyting, samles og løftes frem som eget innsatsområde, som vist i saksutredningen. 8. Kommunestyret slutter seg til at Kommunikasjon og omdømme, nedfelt i Industri/Arealkrevende næringer og Kommunal Service og tjenesteyting, samles og løftes frem som et eget innsatsområde, som vist i saksutredningen. 9. Forslag til nødvendig komplettering av vedtatte mål, strategier og aktiviteter fremmes i egen sak innen utgangen av Kommunestyret tar for øvrig statusrapporteringen til orientering. Det er behov for å tydeliggjøre perspektivene i kommunens næringspolitikk, gjennom en omstrukturering av innsatsområdene/delprosjektene, med underliggende aktiviteter, men slik at forbildeprosjektene og innholdet i den vedtatte næringsplanen ligger fast. Behandling i Kommunestyret Det fremkom ingen andre forsalg under behandlingen. Fagkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret slutter seg til at innsatsområde Landbruksnæringer prioriterer utvikling av nye næringer og ivaretagelse av bønder i etableringsfasen, som vist i saksutredningen. 2. Kommunestyret slutter seg til at innsatsområde Handelsnæringer utvides til også å omfatte andre næringer som er ønsket i sentrum, som vist i saksutredningen. 3. Kommunestyret slutter seg til at innsatsområde Industrinæringer utvides, til også å omfatte annen type arealkrevende virksomhet, som vist i saksutredningen. 4. Kommunestyret slutter seg til at Helserelaterte næringer løftes frem som et nytt og eget innsatsområde, som vist i saksutredningen.

20 5. Kommunestyret slutter seg til at deler av innsatsområde Kommunal Service og tjenesteyting omfordeles på andre innsatsområder, som vist i saksutredningen. 6. Kommunestyret slutter seg til at prosjekt Innkjøp 2015 løftes fra innsatsområde Arealkrevende næringer (Industrinæringer) og over i et eget innsatsområde Kommunale innkjøp, som vist i saksutredningen. 7. Kommunestyret slutter seg til at Kunnskap og kompetanseperspektivet, nedfelt i Arealkrevende næringer (Industrinæringer) og Kommunal Service og tjenesteyting, samles og løftes frem som eget innsatsområde, som vist i saksutredningen. 8. Kommunestyret slutter seg til at Kommunikasjon og omdømme, nedfelt i Industri/Arealkrevende næringer og Kommunal Service og tjenesteyting, samles og løftes frem som et eget innsatsområde, som vist i saksutredningen. 9. Forslag til nødvendig komplettering av vedtatte mål, strategier og aktiviteter fremmes i egen sak innen utgangen av Kommunestyret tar for øvrig statusrapporteringen til orientering. Det er behov for å tydeliggjøre perspektivene i kommunens næringspolitikk, gjennom en omstrukturering av innsatsområdene/delprosjektene, med underliggende aktiviteter, men slik at forbildeprosjektene og innholdet i den vedtatte næringsplanen ligger fast. Behandling i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Saken ble behandlet i styringsgruppa for næringsplan som enstemmig sluttet seg til rådmannens anbefaling. Fagkomiteen sluttet seg enstemmig til styringsgruppas vedtak som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret slutter seg til at innsatsområde Landbruksnæringer prioriterer utvikling av nye næringer og ivaretagelse av bønder i etableringsfasen, som vist i saksutredningen. 2. Kommunestyret slutter seg til at innsatsområde Handelsnæringer utvides til også å omfatte andre næringer som er ønsket i sentrum, som vist i saksutredningen. 3. Kommunestyret slutter seg til at innsatsområde Industrinæringer utvides, til også å omfatte annen type arealkrevende virksomhet, som vist i saksutredningen. 4. Kommunestyret slutter seg til at Helserelaterte næringer løftes frem som et nytt og eget innsatsområde, som vist i saksutredningen. 5. Kommunestyret slutter seg til at deler av innsatsområde Kommunal Service og tjenesteyting omfordeles på andre innsatsområder, som vist i saksutredningen. 6. Kommunestyret slutter seg til at prosjekt Innkjøp 2015 løftes fra innsatsområde Arealkrevende næringer (Industrinæringer) og over i et eget innsatsområde Kommunale innkjøp, som vist i saksutredningen. 7. Kommunestyret slutter seg til at Kunnskap og kompetanseperspektivet, nedfelt i Arealkrevende næringer (Industrinæringer) og Kommunal Service og tjenesteyting, samles og løftes frem som eget innsatsområde, som vist i saksutredningen. 8. Kommunestyret slutter seg til at Kommunikasjon og omdømme, nedfelt i Industri/Arealkrevende næringer og Kommunal Service og tjenesteyting, samles og løftes frem som et eget innsatsområde, som vist i saksutredningen. 9. Forslag til nødvendig komplettering av vedtatte mål, strategier og aktiviteter fremmes i egen sak innen utgangen av Kommunestyret tar for øvrig statusrapporteringen til orientering.