Møteinnkalling. Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund. Ved møtestart vil det bli gitt en 15. minutters orientering fra Aktiv Eiker.

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 16:00 Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Ved møtestart vil det bli gitt en 15. minutters orientering fra Aktiv Eiker. Sakene er utlagt til alm. gjennomsyn i Servicesenteret, Rådhuset, hver dag i kontortiden. Til behandling foreligger de saker som er nevnt nedenfor. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr.117/12 t.o.m. nr. 129/12 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 04. september 2012 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 117/12 Spørretimen PS 118/12 PS 119/12 PS 120/12 PS 121/12 PS 122/12 PS 123/12 PS 124/12 PS 125/12 PS 126/12 PS 127/12 PS 128/12 Areal- og transportplan for Buskerudbyen Høring. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Offentlig høring om utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven). Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Høring av Regional planstrategi for Buskerud Saksordfører: Tor Kenneth Talmo "Kapellet" - Forslag om deltakelse i forprosjekt. Saksordfører: Knut Kvale Reguleringsplan Støperigata - Klage på egengodkjenning. Saksordfører: Arne Øen Klassifisering av veier. Saksordfører: Elise Haraldsrud Lien Strategisk næringsplan, rapport og tydeliggjøring av vedtatt næringspolitikk. Saksordfører: Helge Chr. Aaby Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for 2012 og Saksordfører: Eivind Molven Søknad om konsesjon for erverv av gbnr. 29/5 i Øvre Eiker. Saksordfører: Adrian Tollefsen Søknad om konsesjon for erverv av gbnr. 29/58 i Øvre Eiker. Saksordfører: Knut Kvale Delegerte saker PS 129/12 Referatsaker RS 119/12 Takker for økonomisk støtte - Jernrosen minnemonument 22 juli 2011 RS 120/12 B-sak: Strategisk næringsplan, rolle og mandat politisk styringsgruppe. Saksordfører: Gard Firing RS 121/12 B-sak: Buskerudbypakke 2 - Innspill og supplement til aktuelle tiltak X RS 122/12 B-sak: Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen Valg av X plantype. RS 123/12 Eierstyring - innspill fra KS-advokat Erna Larsen RS 124/12 Vedr. selvkostregnskap for vann- og avløpssektoren - tomteleie for grunn til avløpsrenseanlegg RS 125/12 Rundskriv om iverksetting av endringer i kommuneloven - samkommune mv. RS 126/12 Referat fra møtet i ATM utvalget RS 127/12 Referat fra møtet i ATM utvalget RS 128/12 Prioritering av midler til jernbaneutvikling i Buskerudbyen i NTP RS 129/12 Buskerubysamarbeidet - Belønningsordningen - justering av fremdriftsplan RS 130/12 Buskerudbysamarbeidet - Møteplan 2. halvår RS 131/12 Referat fra Styringsgruppens møte RS 132/12 Den Europeiske lokaldemokratiuken oktober 2012 RS 133/12 Kort status for Rådet for Drammensregionen pr RS 134/12 Kongens fortjenstmedalje - endring i statuttene RS 135/12 Forslag til svar på høring - Sametingsvalget - endringer i forskrift om valg til

3 Sametinget RS 136/12 Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS - Regnskap og årsmelding 2011 RS 137/12 Disponering av økt budsjettramme for grunnskolen RS 138/12 Vedtak på klage om ilagt overtredelsesgebyr - tas ikke til følge. RS 139/12 Vedtak - klage på oppføring av garasje, Gbnr. 17/106, Markveien 8 RS 140/12 Tilbakemelding angående forholdene i Hoensmarka RS 141/12 B-sak: Elevenes læringsmiljø - holdningsskapende arbeid i grunnskolen RS 142/12 Kompetanseplan for barnehagene 2012/13 RS 143/12 Videreføring av Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum - statusrapport RS 144/12 Rapport vedrørende drift i Omsorgsseksjonen pr juli 2012 RS 145/12 Ekstremværet Frida 6/8-2012, notat til ordfører.

4 PS117/12Spçrretimen

5 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2012/ /2012 Arkiv: N00 Areal- og transportplan for Buskerudbyen Høring. Saksordfører:Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 50/12 Formannskapet /12 Eldreråd /12 Rådet for funksjonshemmede /12 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Areal-, transport- og miljøutvalget (ATM-utvalget) som er styringsgruppe for Buskerudbysamarbeidet og planutvalg for areal- og transportplan, vedtok i møte 15. juni 2012 å sende forslag til felles areal- og transportplan for Buskerudbyen ut på høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen er satt til 20. september 2012 med sikte på sluttbehandling i kommunestyrer og fylkesting i desember. Endelig vedtak om plantype skjer etter høringen. Høringen hjemles derfor både i plan- og bygningslovens 8-3 siste avsnitt om utarbeidelse av regional plan og i 9-3 Planprosess og planinnhold interkommunalt plansamarbeid jfr Alle partnerne unntatt Øvre Eiker har så langt besluttet at planen skal sluttbehandles etter plan- og bygningsloven 8-1 som regional plan og med en tilleggsavtale om rekkefølge for politisk behandling og håndtering av uenighet ved behandling av vedtak. Det vil bli tatt endelig stilling til spørsmålet om det skal være regional eller interkommunal plan etter at kommunestyret i Øvre Eiker har gitt sin uttalelse i høringsperioden. Høringsforslaget til felles areal- og transportplan for Buskerudbyen er publisert på kommunens hjemmeside og Høringsforslaget foreligger også i trykket versjon, og kan sendes på forespørsel. Det er utarbeidet et felles saksframlegg i Buskerudbysamarbeidet som er lagt til grunn for dette saksframlegget i en noe forkortet utgave. Arealmessig omfatter planen kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, men hele planen angår og skal følges opp av alle de ti partnerne som deltar i samarbeidet. For å sikre god forankring av planen i de folkevalgte organ vil planen bli behandlet i de fem kommunestyrene og fylkesutvalget/fylkestinget i høringsperioden. De andre partnerne i samarbeidet vil også uttale seg til planen i høringen. Planforslaget omhandler strategiutforming for de mest folkerike områdene fra Lier til Kongsberg. Arealutvikling i andre deler av kommunene, som f eks Skotselv og Hvittingfoss, ivaretas i de enkelte kommuneplaner. Planforslaget opphever ikke gjeldende kommuneplaner (arealdelen), men gir føringer for revisjon av kommunens og de andre samarbeidspartnernes planer. Etter høringsperioden vil planen med grunnlag i de innspillene som er kommet, bli bearbeidet i Buskerudbysamarbeidets organer. Det tas sikte på endelig sluttbehandling i de fem kommunestyrene og fylkestinget i desember I høringsperioden legges det opp til 1

6 informasjons- og medvirkningsmøter, god informasjon på hjemmesidene til Buskerudbyen og alle partnerne, en husstandsfolder og informasjon gjennom media. Utfordringer i Buskerudbyen Byområdet fra Lier til Kongsberg omfatter i dag ca innbyggere og er en del av Norges største vekstregion. For Buskerudbyområdet forventes en vekst i størrelsesorden innbyggere fram mot 2023 og ytterligere innbyggere fram mot 2040 ifølge middelprognosen til SSB (2011). En slik vekst vil gi store muligheter for fornying og utvikling, men også legge økt press på både arealbruken i området og transportsystemene. Det er behov for en mer konsentrert by- og tettstedsutvikling for å bli mindre avhengig av bilen og støtte opp om bedre kollektivtrafikk. Deler av jernbaneinfrastrukturen i Buskerudbyen (Drammen Kongsberg) er underutviklet slik at det er liten mulighet til å få et bedre togtilbud uten nye investeringer. Det er beregnet ca. 50 % økning i bilbruken fram mot 2040 ved videreføring av dagens politikk. En slik trafikkøkning kan gi redusert framkommelighet og dermed svekket konkurransekraft for næringslivet. Bussens framkommelighet er i liten grad prioritert i dagens vegnett og bussene har for lav frekvens og bruker for lang tid. Det er behov for bedre infrastruktur for syklende og gående og bedre vedlikehold, spesielt vinterstid. Dagens finansiering av infrastrukturtiltak og drift av kollektivtransport er mangelfullt. Det er behov for å sikre fullfinansierte transportløsninger i byområdet. Visjon og mål Foreslått visjon og mål i planforslaget legger Buskerudbysamarbeidets visjon og mål til grunn. «Buskerudbyen skal utvikles til en bære- og konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse». 1. Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig 2. Transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle brukere 3. Det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommuner Strategier for arealbruk fortetting i hovedutviklingsområder Etablering av nye boliger og arbeidsplasser, med unntak av plass- og transportkrevende næringsliv, skal skje i de 6 prioriterte utviklingsområdene; kompaktbyen Kongsberg, Hokksund, Mjøndalen (inkl. sentrumsområde i Krokstadelva), sentrale deler av Drammen, Lierstranda og Vestfossen. Det kan ta litt tid, før dette målet kan la seg realisere, ikke minst på Lierstranda, men målet er at det skal skje så raskt som mulig og så mye som mulig. Kommunene skal i sine kommuneplaner foreta mer nøyaktige avgrensninger av utviklingsområdene og utarbeide konkrete mål og vekstambisjoner. Konsentrert arealutvikling kan ikke skje uten at fortetting skjer med kvalitet og i høringsutkastet er det derfor redegjort for strategier og oppfølgende planaktivitet som skal sikre at arealutvikling og transportstrategier skaper attraktive byer og tettsteder. Det er fortsatt mulighet for utvikling utenfor de prioriterte utviklingsområdene, men i mindre grad enn tidligere. Det er kommunene som i stor grad skal styre denne utviklingen i tråd med nasjonale og lokale retningslinjer og denne planens målsettinger om å styrke eksisterende tettstedsutvikling og minimere transportbehovet. Planen foreslår tiltak for at markedet skal vurdere det som attraktivt å investere i de prioriterte utviklingsområdene. Strategier for transportsystemet satsing på kollektivtransport, sykkel og gange. Arealbruksstrategier alene er imidlertid ikke tilstrekkelige for å møte fremtidens krav til befolkningens mobilitet eller næringslivets konkurransekraft. Det er nødvendig å kombinere den 2

7 anbefalte strategi for konsentrert arealbruk med utvikling av et transportsystem der alle transportformene sees i sammenheng. Økt satsing på tog, buss, sykkel og gange vil avlaste veisystemet. For å kunne knytte Buskerudbyområdet effektivt til felles bo- og arbeidsmarked og til Østlandet for øvrig er det avgjørende at toget blir hovedstammen i transportsystemet. Det skal arbeides for et høykvalitets busstilbud som samordnes med togtilbudet og bidrar til å styrke knutepunkts- og tettstedsutviklingen i Buskerudbyen. Et vegsystem med tilstrekkelig kapasitet og god framkommelighet både for bil og buss vil være sentralt for å betjene næringslivets transportbehov. Handlingsprogram og planretningslinjer De ulike tiltak som er foreslått under strategier for arealbruk og transportsystem er oppsummert i et handlingsprogram. Dette er gjennomføringsprogrammet for å følge opp de omtalte strategier i planen. Handlingsprogrammet redegjør for hva som skal gjøres, av hvem og når. Det er også utarbeidet forslag til Planretningslinjer knyttet til de ulike areal- og transportstrategier oppsummert. Retningslinjene inneholder momenter som skal ivaretas når handlingsprogrammet gjennomføres; mao hvordan ting skal gjøres. Hovedtiltaket for oppfølging av transportsystemet vil være en helhetlig samferdselspakke (Buskerudbypakke2). Rullering av planen Et av resultatmålene i planprogrammet er at «AT-planen for skal programmere rulleringen av areal- og transportplanen (langsiktig del fram mot 2050) og det forutsettes at arbeidet med rullering av areal- og transportplanen starter i 2013». Det viktigste så langt har vært å få fram et høringsutkast for første generasjons areal- og transportplan. Det blir ikke lagt fram noe forslag til planprogram for en rullering samtidig med høringsutkastet. ATM-utvalget vil komme tilbake til hvordan spørsmål om rullering skal håndteres når høringen er gjennomført. Fylkesrådmannens og rådmennenes vurdering Dette er første gang det samarbeides om en felles areal- og transportplan i vårt område. Det har vært en bred faglig og administrativ prosess i Buskerudbysamarbeidets organer, men med korte tidsfrister for å gå inn i de enkelte tema. Planen inneholder en tydelig overordnet strategi og med tiltak som de ti partnerne skal bidra til å gjennomføre bl.a. gjennom etterfølgende planprosesser som bl.a. kommuneplanrulleringer og gjennom utarbeidelse og gjennomføring av Buskerudbypakke2. Det har store konsekvenser for transportomfang og reisemiddelbruk hvordan vi tar i bruk arealene. Mål og strategi for arealutvikling i dette planutkastet innebærer prioriteringsendringer i forhold til dagens arealpolitikk. Endringer tar tid, derfor er det viktig at vi kommer i gang med disse prosessene. Med tettere og mer konsentrert arealbruk blir det enklere å legge til rette for å gå, sykle og reise kollektivt. Det styrker utviklingen av attraktive byer og tettsteder med bedre handelstilbud i tradisjonelle sentrumsområder, et mer mangfoldig byliv og et mer variert boligtilbud. Planen vil bli et viktig redskap til å styre og utnytte den samlede vekstkraften til beste for hele Buskerudbyen. Planen foreslår rammer og virkemidler for den kommunale arealplanleggingen og vil være et tydelig styringsverktøy for alle samarbeidspartnerne, også for Fylkesmannen, Statens vegvesen og Jernbaneverket, og bidra til å skape forutsigbarhet og gode rammer for andre samfunnsaktører. Ved å utvikle nye, helhetlige og samordnede areal- og transportstrategier for Buskerudbyen vil vi kunne finne løsninger på felles utfordringer i et langsiktig perspektiv og legge forutsigbare og gode føringer som næringslivet og andre samfunnsaktører kan forholde seg til. Vurderinger fra Øvre Eiker kommune Rådmannen vurderer nå saken slik at strategiene som planen skisserer er godt i samsvar med kommuneplanen for Øvre Eiker. Forslaget til plan konkretiserer og setter tidsfrister for gjennomføring av tiltak som vil bidra til å sette trykk på en ønsket utvikling. Målet om at en så raskt 3

8 som mulig skal etablere en situasjon der 80% av befolkningsveksten skal komme i definerte sentrumsområder i Hokksund og Vestfossen, vil bety en markert endring fra dagens situasjon. Dette skal gjennomføres samtidig som Øvre Eiker kommune opprettholder kommuneplanens mål om stedsutvikling og utvikling i hele kommunen. Etter rådmannens vurdering har planforslaget en balanse som vil påskynde en ønsket langsiktig utvikling, samtidig som det gir nødvendig rom for lokale prioriteringer. Et slikt lokalt handlingsrom innenfor de rammene som planen gir, er en forutsetning for tilslutningen til planen. Rådmannen mener videre at planforslaget legger et godt grunnlag for en framtidig satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk gjennom en Buskerudbypakke 2. En slik satsing er nødvendig for at planen skal få ønsket effekt. Handlingsprogrammet i planforslaget gir omfattende og krevende oppdrag til kommunene. Det må vurderes om alle tiltakene i programmet kan gjennomføres etter tidsplanen, samtidig som kommunene skal bruke disse arbeidene som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. Planretningslinjene skal angi hvordan ulike arbeider skal gjennomføres. Tjenligheten av disse retningslinjene bør vurderes på nytt og i størst mulig grad innarbeides direkte i handlingsprogrammet, jf det handlingsrommet som kommunene skal ha i arealpolitikken. Hensynet til framdrift i arbeidet og faren for et unødig byråkrati, tilsier at Buskerudbysamarbeidet skal være varsom med å forsøke å utdype et allerede omfattende statlig regelverk. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Aktuelle bakgrunnsdokumenter for Areal- og transportplan for Buskerudbyen , bl a kunnskapsgrunnlaget og stadfestet planprogram er publisert på Behandling i Rådet for funksjonshemmede Rådet for funksjonshemmede støtter rådmannens anbefaling, men påpeker at saken burde vært forelagt RFF tidligere. Avstemming: Enstemmig vedtatt. Vedtak i Rådet for funksjonshemmede Øvre Eiker kommune slutter seg til anbefalingene i høringsforslaget av med følgende merknader: 1. Det lokale handlingsrommet innenfor de rammene som planen gir, er en forutsetning for tilslutning til planen. 2. Handlingsprogrammet legger et stort ansvar og tunge oppgaver til kommunene. Det må vurderes om oppgavene lar seg gjennomføre som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. 3. Planretningslinjene bør i hovedsak innarbeides i Handlingsprogrammet. Begrunnelse Høringsforslaget til Areal- og transportplan for Buskerudbyen legger et godt grunnlag for arbeidet med en Buskerudbypakke 2 og satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk. Strategiene som planen bygger på, er godt i samsvar med kommuneplanen for Øvre Eiker. 4

9 Behandling i Eldreråd Det fremkom ingen nye forslag under behandlingen. Vedtak i Eldreråd Eldrerådet støtter rådmannens anbefaling. Behandling i Formannskapet Hans Kristian Sveaas (H) fremmet på vegne av H, KrF, V og Frp følgende: Vurderinger fra Øvre Eiker kommune Øvre Eiker kommune vurderer det slik at strategiene som planen skisserer må endres for å komme i samsvar med vår kommuneplan. Målet om at en så raskt som mulig skal etablere en situasjon der 80 % av befolkningsveksten skal komme i definerte sentrumsområder i Hokksund og Vestfossen, vil bety en betydelig utfordring når dette skal gjennomføres samtidig som Øvre Eiker kommune skal opprettholde kommuneplanens mål om stedsutvikling og utvikling i hele kommunen. Det er nødvendig at planen gir rom for utvikling i alle deler av kommunen. Det betyr at målet om at 80 % av bolig- og arbeidsplassvekst skal skje i de prioriterte utviklingsområder må gjelde den del av kommunen som er en del av Buskerudbyen, og ikke hele kommunen. Formuleringen om hvor 80/20 regelen skal gjelde, på planens side 25. må derfor endres. Øvre Eiker kommune er en stor landkommune hvor det skal være utvikling i alle deler av kommunen. Planen må gi tydelig rom for slik utvikling. Blant annet må formuleringene i handlingsplan for boligutvikling og vekst på side 40 revideres i tråd med dette. Et slikt lokalt handlingsrom er en forutsetning for Øvre Eikers tilslutning til planen. Målformuleringen på sidene 17 og 34 om at alle skal finne det attraktivt å bo i by må endres. Formuleringen signaliserer en uønsket konformitet der vi i stedet ønsker valgfrihet og variasjon. Øvre Eiker Kommune mener videre at planforslaget legger et godt grunnlag for en framtidig satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk gjennom en Buskerudbypakke 2. En slik satsing er nødvendig for at planen skal få ønsket effekt. Biltrafikken kan ikke reduseres før konkurransedyktige alternativer er på plass. En eventuell gradvis innføring av trafikantbetaling som ledd i finansiering av Buskerudbypakke 2 betinger en vridning av bilavgifter fra kjøpsavgifter til bruksavgifter, samt et statlig bidrag på minst 50 % av kostnadene. Handlingsprogrammet i planforslaget gir omfattende og krevende oppdrag til kommunene. Det må vurderes om alle tiltakene i programmet kan gjennomføres etter tidsplanen, samtidig som kommunene skal bruke disse arbeidene som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. Planretningslinjene skal angi hvordan ulike arbeider skal gjennomføres. Tjenligheten av disse retningslinjene bør vurderes på nytt og i størst mulig grad innarbeides direkte i handlingsprogrammet, jf det handlingsrommet som kommunene skal ha i arealpolitikken. Hensynet til framdrift i arbeidet og faren for et unødig byråkrati, tilsier at Buskerudby- samarbeidet skal være varsom med å forsøke å utdype et allerede omfattende statlig regelverk. Forslag til vedtak: 1. Øvre Eiker kommune avgir høringsuttalelse i tråd med vedlagte vurdering 2. Det lokale handlingsrommet, slik skissert i vurderingen, er en forutsetning for tilslutning til planen. 5

10 3. Handlingsprogrammet legger et stort ansvar og tunge oppgaver til kommunene. Det må vurderes om oppgavene lar seg gjennomføre som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. 4. Planretningslinjene bør i hovedsak innarbeides i Handlingsprogrammet. Begrunnelse Høringsforslaget til Areal- og transportplan for Buskerudbyen vil med nødvendige endringer kunne legge et godt grunnlag for arbeidet med en Buskerudbypakke 2 og satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk. 6

11 Avstemming: Rådmannens anbefaling ble satt opp mot forslag fremmet av H. K. Sveaas. Forslag fremmet av H. K. Sveaas ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Øvre Eiker kommune avgir høringsuttalelse i tråd med vedlagte vurdering 2. Det lokale handlingsrommet, slik skissert i vurderingen, er en forutsetning for tilslutning til planen. 3. Handlingsprogrammet legger et stort ansvar og tunge oppgaver til kommunene. Det må vurderes om oppgavene lar seg gjennomføre som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. 4. Planretningslinjene bør i hovedsak innarbeides i Handlingsprogrammet. Begrunnelse Høringsforslaget til Areal- og transportplan for Buskerudbyen vil med nødvendige endringer kunne legge et godt grunnlag for arbeidet med en Buskerudbypakke 2 og satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk. Vurderinger fra Øvre Eiker kommune Øvre Eiker kommune vurderer det slik at strategiene som planen skisserer må endres for å komme i samsvar med vår kommuneplan. Målet om at en så raskt som mulig skal etablere en situasjon der 80 % av befolkningsveksten skal komme i definerte sentrumsområder i Hokksund og Vestfossen, vil bety en betydelig utfordring når dette skal gjennomføres samtidig som Øvre Eiker kommune skal opprettholde kommuneplanens mål om stedsutvikling og utvikling i hele kommunen. Det er nødvendig at planen gir rom for utvikling i alle deler av kommunen. Det betyr at målet om at 80 % av bolig- og arbeidsplassvekst skal skje i de prioriterte utviklingsområder må gjelde den del av kommunen som er en del av Buskerudbyen, og ikke hele kommunen. Formuleringen om hvor 80/20 regelen skal gjelde, på planens side 25. må derfor endres. Øvre Eiker kommune er en stor landkommune hvor det skal være utvikling i alle deler av kommunen. Planen må gi tydelig rom for slik utvikling. Blant annet må formuleringene i handlingsplan for boligutvikling og vekst på side 40 revideres i tråd med dette. Et slikt lokalt handlingsrom er en forutsetning for Øvre Eikers tilslutning til planen. Målformuleringen på sidene 17 og 34 om at alle skal finne det attraktivt å bo i by må endres. Formuleringen signaliserer en uønsket konformitet der vi i stedet ønsker valgfrihet og variasjon. Øvre Eiker Kommune mener videre at planforslaget legger et godt grunnlag for en framtidig satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk gjennom en Buskerudbypakke 2. En slik satsing er nødvendig for at planen skal få ønsket effekt. Biltrafikken kan ikke reduseres før konkurransedyktige alternativer er på plass. En eventuell gradvis innføring av trafikantbetaling som ledd i finansiering av Buskerudbypakke 2 betinger en vridning av bilavgifter fra kjøpsavgifter til bruksavgifter, samt et statlig bidrag på minst 50 % av kostnadene. Handlingsprogrammet i planforslaget gir omfattende og krevende oppdrag til kommunene. Det må vurderes om alle tiltakene i programmet kan gjennomføres etter tidsplanen, samtidig som kommunene skal bruke disse arbeidene som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. Planretningslinjene skal angi hvordan ulike arbeider skal gjennomføres. Tjenligheten av disse retningslinjene bør vurderes på nytt og i størst mulig grad innarbeides direkte i handlingsprogrammet, jf det handlingsrommet som kommunene skal ha i arealpolitikken. Hensynet til framdrift i arbeidet og faren for et unødig byråkrati, tilsier at Buskerudby- samarbeidet skal være varsom med å forsøke å utdype et allerede omfattende statlig regelverk. 7

12 Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune slutter seg til anbefalingene i høringsforslaget av med følgende merknader: 4. Det lokale handlingsrommet innenfor de rammene som planen gir, er en forutsetning for tilslutning til planen. 5. Handlingsprogrammet legger et stort ansvar og tunge oppgaver til kommunene. Det må vurderes om oppgavene lar seg gjennomføre som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. 6. Planretningslinjene bør i hovedsak innarbeides i Handlingsprogrammet. Begrunnelse Høringsforslaget til Areal- og transportplan for Buskerudbyen legger et godt grunnlag for arbeidet med en Buskerudbypakke 2 og satsing på jernbane, vei og kollektivtrafikk. Strategiene som planen bygger på, er godt i samsvar med kommuneplanen for Øvre Eiker. 8

13 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2012/ /2012 Arkiv: Q50 Offentlig høring om utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven). Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 49/12 Formannskapet /12 Rådet for funksjonshemmede /12 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Med bakgrunn i Nasjonal Transportplan ( ) og utredning i en interdepartemental arbeidsgruppe har Samferdselsdepartementet utarbeidet og sendt på høring forslag til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven). Høringsfristen er satt til Forslaget har gitt en viss politisk debatt etter at det ble sendt på høring midt i juli. Formålet med loven er å gi kommunene et ytterligere virkemiddel for å bidra til en lokalt forankret og helhetlig trafikk- og miljøpolitikk. Etter forslaget kan kommunene, innenfor nærmere angitte geografisk områder, pålegge grunneiere og andre å innføre betalingsparkering. Forslaget gjelder både offentlig tilgjengelige parkeringsplasser og plasser som tilbys en spesiell gruppe, f eks ved arbeidsplasser, men det er opp til kommunen å bestemme og f eks arbeidsplassparkering skal omfattes av ordningen. Forslaget gjelder både offentlig og privat eiendom. Det er foreslått en grense på 10 parkeringsplasser som minimum for å bli omfattet av loven. Det er videre angitt flere formål som ikke regnes som parkering. Lovforslaget er et bypolitisk virkemiddel. Lovforslaget er forsøk på å møte en politisk diskusjon som går i mange kommuner som har innført betalingsparkering. Loven legger grunnlag for at kommunene kan styre sterkere betingelsene for bruk av private parkeringsplasser. Ordninger ved ulike typer kjøpesentra kan være eksempler på at parkeringspolitikken kan gi konkurransefortrinn for enkelte virksomheter. Lovforslaget setter et klart forbud om ulike ordninger for å refundere parkeringsavgift. I departementets kommentarer til lovforslaget blir det sterkt presisert forslaget ikke begrenser eiernes bruk av sine arealer utover et krav om å følge de minimumskrav som et kommunalt vedtak setter. Eventuelle inntekter forblir hos grunneier og lovforslaget hindrer ikke grunneier å kreve en høyere avgift enn det minimum som kommunen fastsetter. Lovforslaget endrer ikke nåværende grunnlag for å bestemme hvor det skal være parkering. Slik det ble gjort rede for i sak til kommunestyret om at Øvre Eiker kommune skulle søke om å bli parkeringskommune, arbeider departementet med forslag om felles regler for drift og håndheving av all betalingsparkering og annen vilkårsparkering. Departementet skriver at de to forslagene er adskilt og ikke vil gripe direkte inn i hverandre. Rådmannen vurderer lovforslaget slik at det på den ene siden er en del av en større diskusjon om parkering og parkeringsavgifter. Samtidig er lovforslaget utformet slik at det eksplisitt angir at dette 1

14 er et virkemiddel som kommunene kan velge å bruke. Kommunestyret har gitt klare signaler om at det ikke er aktuelt å innføre parkeringsavgift i Øvre Eiker. Det er naturlig å tolke lovforslaget slik at det er det bekrefter kommunenes selvbestemmelse på dette området. Vi ser at andre kommuner har valgt en annen strategi med parkeringsavgift. Lovforslaget vil gi disse kommunene et etterspurt virkemiddel for gjennomføre vedtatt parkeringspolitikk. Rådmannen vurderer det derfor slik at Øvre Eiker kommune bør støtte lovforslaget og samtidig understreke at kommunal råderett over parkeringspolitikken er et prinsipp som skal videreføres. Vedlegg 1 Høring - Utkast til lov om kommunalt pålegg og betalingsparkering Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Behandling i Rådet for funksjonshemmede RFF støtter rådmannens anbefaling med følgende tillegg: Det må utarbeides en forskrift som gir klare regler for hvordan unntakene skal håndteres. Begrunnelse: Det kan lett oppstå konflikt mellom dagens ulike praksis i de forskjellige parkeringsselskapene og det som kan oppfattes som et generelt fritak. Spesielt gjelder dette for de som har særskilt parkingstillatelse av helsemessige grunner. Avstemming: Enstemmig vedtatt Vedtak i Rådet for funksjonshemmede RFF støtter rådmannens anbefaling med følgende tillegg: Det må utarbeides en forskrift som gir klare regler for hvordan unntakene skal håndteres. Begrunnelse: Det kan lett oppstå konflikt mellom dagens ulike praksis i de forskjellige parkeringsselskapene og det som kan oppfattes som et generelt fritak. Spesielt gjelder dette for de som har særskilt parkingstillatelse av helsemessige grunner. Behandling i Formannskapet Inger Solberg (H), fremmet følgende forslag på vegne av H, Frp, Krf og V: Øvre Eiker støtter ikke utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven) Begrunnelse: Forslaget er et angrep både på eiendomsretten og på privat forretningsdrift. Avstemming: Rådmannens anbefaling ble satt opp mot forslag fremmet av I. Solberg. Forslag fremmet av I. Solberg ble vedtatt 8 stemmer som innstilling for kommunestyret. 3 stemmer ble avgitt for rådmannens anbefaling. Vedtak i Formannskapet Øvre Eiker støtter ikke utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven) 2

15 Begrunnelse: Forslaget er et angrep både på eiendomsretten og på privat forretningsdrift. Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune støtter utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven). Begrunnelse Kommunal råderett over parkeringspolitikken en forutsetning for tilslutning til lovforslaget. 3

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2011/ /2012 Arkiv: 130 Høring av Regional planstrategi for Buskerud Saksordfører: Tor Kenneth Talmo Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 51/12 Formannskapet /12 Rådet for funksjonshemmede /12 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Fylkesutvalget vedtok 6. juni 2012 å sende forslag til Regional planstrategi for Buskerud ut på høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen er satt til 10. september Fylkeskommunen er orientert om at Øvre Eiker kommunestyre behandler saken i møtet 12.september. Fylkesutvalget sier at planstrategien er et strategisk dokument som skal peke ut hvilke planoppgaver fylkeskommunen skal prioritere i kommende 4-årsperiode for å møte både utfordringer og muligheter i Buskerudsamfunnet. Buskerud fylkeskommune utarbeidet planstrategi i 2009 som en forsøksordning. Gjeldende program er i stor grad fulgt opp, og høringsdokumentet gir en oversikt over hvordan dette programmet skal følges opp. Forslaget til planstrategi for den kommende 4-årsperioden bygger på en analyse av utviklingstrekk framover. Det legges til grunn at veksten fortsatt primært vil komme i den sørlige delen av fylket. Med dette utgangspunktet foreslår fylkesutvalget å utarbeide følgende regionale planer i perioden: Regional plan for kunnskapssamfunnet Regional areal- og transportstrategi Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping Regional plan for det flerkulturelle Buskerud fylkeskommune Regional plan for kulturminnevern Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark. Rådmannen vurderer det slik at Buskerud fylkeskommune har sendt på høring et forslag til planstrategi som angir en realistisk ambisjon for planbehovet i den neste 4-årsperioden. Planer for kunnskapssamfunnet, næringsutvikling og verdiskaping, det flerkulturelle Buskerud og plan for kulturminnevern er naturlige innsatsområder ut fra fylkeskommunens ansvarsområder. Rådmannen er imidlertid sterkt i tvil om det er hensiktsmessig å utarbeide en regional areal- og transportstrategi for Buskerud. Forslaget til planstrategi påpeker at det er store forskjeller i utfordringer og muligheter mellom de ulike delene av fylket. Prosjektet Buskerudbyen er et eksempel på areal- og transportplanlegging i en mer funksjonell region og der fylkeskommunen er en viktig partner, og der det samtidig er lagt en plan for oppfølging i en fase 2. Det er vanskelig å se 1

47 at en generell og overordnet plan for hele fylket vil være tjenlig for å løse de viktige utfordringene i vekstområdene i fylket. En alternativ strategi for fylkeskommunen kunne naturlig være å medvirke til å vurdere som samarbeidsmodellen i Buskerudbyen også kan være tjenlig for andre deler av fylket. Rådmannen er videre noe forundret over forslaget om en interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark. De fem kommunene og fylkeskommunen i Buskerudbysamarbeidet har avgitt en felles høringsuttalelse til KVU om godsterminal, sporareal og -kapasitet i Drammensområdet, der det ble anbefalt å støtte Jernbaneverkets konklusjon om at det bør gjennomføres en bredere samfunnsanalyse av godstransporten før det tas stilling til bygging av ny kombiterminal. Det vises her til forslag i transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan som fastslår behov for en delutredning om terminalstruktur og logistikkløsninger i Oslofjordområdet. Rådmannen mener at Buskerud fylkeskommune bør medvirke til at dette arbeidet blir gjennomført på en god måte, og er tvilende til at et interregionalt planarbeid for tre fylker er tjenlig i denne sammenhengen. Vedlegg 1 Høring - Regional planstrategi for Buskerud Forslag til Regional planstrategi for Buskerud Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Behandling i Rådet for funksjonshemmede Rådet for funksjonshemmede fremmet følgende tillegg: Høringsuttalelse Det bemerkes at man både i høringsbrevet og forslaget til Regional planstrategi generelt henviser til lovgrunnlaget, og ved ønskede formuleringer eksakt henviser til bestemte paragrafer. Fra vår side oppfattes dette som unnvikende idet vi mener man ikke sterkt nok vektlegger den tyngde loven har gjennom kapittel 1.For vårt interesseområde er 1-1, femte avsnitt, spesielt viktig. Dette avsnittet er tatt med i lovrevisjonen med grunn i at man ser viktigheten av å presisere behovet for universell utforming. Vårt forslag er at man under 2. Visjon for Buskerud legger inne et kulepunkt å være ledende innen strategien universell utforming. Nye regionale planer Planene inneholder mange gode intensjoner for Buskerud i gjeldende periode. RFF etterlyser likevel en tydeligere fokusering på prinsippene om universell utforming. Utdanning og arbeidsliv Regional plan for kunnskapssamfunnet Hensikten er å bidra til et høyere utdanningsnivå i befolkningen ved å se hele utdanningsløpet i sammenheng. RFF mener utdanningsnivået må knyttes opp mot mulighetene for sysselsetting, og da er det viktig at det legges til rette for at alle får samme mulighet ved at det utarbeides bærekraftige systemer. RFF ønsker en tydeligere presisering for å tilrettelegge slik at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser reelt likestilles med andre. Det er en stor ubrukt ressurs på godt kvalifisert arbeidskraft som ikke slipper inn i arbeidslivet. Dette er personer med ulike funksjonsnedsettelser. RFF ber om at det utarbeides planer for hvordan offentlig og privat næringsliv legger til rette for at flere med funksjonsnedsettelser får prøve seg i næringslivet. Viktig incentiver kan være holdningspåvirkning for ledere i virksomheten. 2

48 Vi savner også et avsnitt om etter- og videreutdanning. I forslaget legges det opp til at det etableres en referansegruppe under dette avsnittet. Det er viktig at helhetlig tenking om reell tilknytning til utdanning og arbeidslivet for personer med funksjonsnedsettelser ivaretas. Det er derfor viktig at representanter for funksjonshemmedes organisasjoner inviteres dette arbeidet. Samferdsel og struktur Regional areal og transportstrategi Et godt utbygget og brukbart kollektivtransport tilbud er av stor samfunnsnyttig betydning og må komme alle borgere til gode. Mange reisende er personer med funksjonsnedsettelser. Regionale busser er ennå ikke tilstrekkelig universelt utformet. Flere stasjoner er vanskelig tilgjengelige, spesielt for personer med gangbesvær, nedsatt kognitiv funksjon eller som har syns-/hørselsvansker. Det er av stor viktighet at prinsippene om universell utforming implementeres i alt planarbeid. De nye Flirt-togene som er satt i drift er langt på vei godt tilgjengelige. For å få en helhetlig reiselinje med god universell Utforming er det viktig at også stasjonene utformes riktig. Godstransport omfatter også god logistikk. Det er viktig at det utarbeides løsninger som har universell utforming og kan sysselsette mennesker med funksjonsnedsettelse. Det bemerkes at i et norsk styringsdokument bør ikke et udefinert ord som intermodal forekomme. Klima og energi RFF mener klima og energi er en viktig faktor som bør tas med i den regionale planstrategien. En god klimautvikling omfatter blant annet utemiljøer med god luftkvalitet. En viktig faktor i gode utemiljøer er fjerning eller redusering av allergi-framkallende stoffer, så som beplantning, vekster, utslipp fra industri, trafikk og skipsfart osv. Bedring av livskvaliteten for kronikere og allergikere bør være en bærende faktor i klimastrategien. Avstemming Enstemmig vedtatt. Vedtak i Rådet for funksjonshemmede Høringsuttalelse Det bemerkes at man både i høringsbrevet og forslaget til Regional planstrategi generelt henviser til lovgrunnlaget, og ved ønskede formuleringer eksakt henviser til bestemte paragrafer. Fra vår side oppfattes dette som unnvikende idet vi mener man ikke sterkt nok vektlegger den tyngde loven har gjennom kapittel 1.For vårt interesseområde er 1-1, femte avsnitt, spesielt viktig. Dette avsnittet er tatt med i lovrevisjonen med grunn i at man ser viktigheten av å presisere behovet for universell utforming. Vårt forslag er at man under 2. Visjon for Buskerud legger inne et kulepunkt å være ledende innen strategien universell utforming. Nye regionale planer Planene inneholder mange gode intensjoner for Buskerud i gjeldende periode. RFF etterlyser likevel en tydeligere fokusering på prinsippene om universell utforming. Utdanning og arbeidsliv Regional plan for kunnskapssamfunnet 3

49 Hensikten er å bidra til et høyere utdanningsnivå i befolkningen ved å se hele utdanningsløpet i sammenheng. RFF mener utdanningsnivået må knyttes opp mot mulighetene for sysselsetting, og da er det viktig at det legges til rette for at alle får samme mulighet ved at det utarbeides bærekraftige systemer. RFF ønsker en tydeligere presisering for å tilrettelegge slik at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser reelt likestilles med andre. Det er en stor ubrukt ressurs på godt kvalifisert arbeidskraft som ikke slipper inn i arbeidslivet. Dette er personer med ulike funksjonsnedsettelser. RFF ber om at det utarbeides planer for hvordan offentlig og privat næringsliv legger til rette for at flere med funksjonsnedsettelser får prøve seg i næringslivet. Viktig incentiver kan være holdningspåvirkning for ledere i virksomheten. Vi savner også et avsnitt om etter- og videreutdanning. I forslaget legges det opp til at det etableres en referansegruppe under dette avsnittet. Det er viktig at helhetlig tenking om reell tilknytning til utdanning og arbeidslivet for personer med funksjonsnedsettelser ivaretas. Det er derfor viktig at representanter for funksjonshemmedes organisasjoner inviteres dette arbeidet. Samferdsel og struktur Regional areal og transportstrategi Et godt utbygget og brukbart kollektivtransport tilbud er av stor samfunnsnyttig betydning og må komme alle borgere til gode. Mange reisende er personer med funksjonsnedsettelser. Regionale busser er ennå ikke tilstrekkelig universelt utformet. Flere stasjoner er vanskelig tilgjengelige, spesielt for personer med gangbesvær, nedsatt kognitiv funksjon eller som har syns-/hørselsvansker. Det er av stor viktighet at prinsippene om universell utforming implementeres i alt planarbeid. De nye Flirt-togene som er satt i drift er langt på vei godt tilgjengelige. For å få en helhetlig reiselinje med god universell Utforming er det viktig at også stasjonene utformes riktig. Godstransport omfatter også god logistikk. Det er viktig at det utarbeides løsninger som har universell utforming og kan sysselsette mennesker med funksjonsnedsettelse. Det bemerkes at i et norsk styringsdokument bør ikke et udefinert ord som intermodal forekomme. Klima og energi RFF mener klima og energi er en viktig faktor som bør tas med i den regionale planstrategien. En god klimautvikling omfatter blant annet utemiljøer med god luftkvalitet. En viktig faktor i gode utemiljøer er fjerning eller redusering av allergi-framkallende stoffer, så som beplantning, vekster, utslipp fra industri, trafikk og skipsfart osv. Bedring av livskvaliteten for kronikere og allergikere bør være en bærende faktor i klimastrategien. Behandling i Formannskapet Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Øvre Eiker kommune støtter forslaget til Regional planstrategi for Buskerud , men ber Buskerud fylkeskommune vurdere på nytt om det er tjenlig å igangsette arbeidene med en Regional areal- og transportstrategi for Buskerud og Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark. 4

50 Begrunnelse Forslag til Planstrategi for Buskerud viderefører hovedprioriteringer fra gjeldende planstrategi. Det er naturlig at Buskerud fylkeskommune prioriterer planinnsats på sine hovedansvarsområder. Planer for mer funksjonelle regioner kan være tjenlig på flere områder. Samspillet i Osloområdet må være en viktig premiss for planarbeidet. Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune støtter forslaget til Regional planstrategi for Buskerud , men ber Buskerud fylkeskommune vurdere på nytt om det er tjenlig å igangsette arbeidene med en Regional areal- og transportstrategi for Buskerud og Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark. Begrunnelse Forslag til Planstrategi for Buskerud viderefører hovedprioriteringer fra gjeldende planstrategi. Det er naturlig at Buskerud fylkeskommune prioriterer planinnsats på sine hovedansvarsområder. Planer for mer funksjonelle regioner kan være tjenlig på flere områder. Samspillet i Osloområdet må være en viktig premiss for planarbeidet. 5

51 Vår saksbehandler Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen Ellen Korvald, tlf Vår dato Deres dato 1 av 2 Vår referanse 2011/ T00 Deres referanse ij 2 JULI 2017 Kommuner, statlige etater, organisasjoner Høring av Regional planstrategi for Buskerud Fylkesutvalget vedtok 6. juni 2012 å sende forslag til Regional planstrategi for Buskerud ut på høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen er satt til 10. september 2012 med sikte på sluttbehandling i fylkestinget i oktober. Fylkestinget skal, i henhold til plan- og bygningsloven 7-1, innen ett år etter konstituering vedta ny regional planstrategi. Strategien skal redegjøre for viktige utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Høringsutgaven av planstrategien ligger på fylkeskommunens nettside, under Høringer i nettsidens høyre spalte. På nettsiden ligger også linker til kunnskapsgrunnlag for arbeidet. De som ønsker å få planstrategien tilsendt i papirversjon kan kontakte Utviklingsavdelingen i fylkeskommunen, tlf Hovedtrekk i planstrategien Planstrategien er et strategisk dokument som skal peke ut hvilke planoppgaver fylkeskommunen skal prioritere kommende i 4-årsperiode for å møte både utfordringer og muligheter i Buskerudsamfunnet. Dokumentet gir innledningsvis en kort omtale av fylket og en oppsummering av nasjonale myndigheters forventninger til regional og kommunal planlegging med særlig relevans for Buskerud. Det viktigste kapitlet presenterer hvilke regionale planer som foreslås utarbeidet i denne perioden. Dette er: Regional plan for kunnskapssamfunnet Regional areal- og transportstrategi Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping Regional plan for det flerkulturelle Buskerud fylkeskommune Regional plan for kulturminnevern Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark Fylkeskommunen ønsker særlig synspunkter på utvelgelsen av planer og fokus innenfor de enkelte planene. Det har i prosessen vært drøftet om så mange planer bør prioriteres. Synspunkter på hvilke som vurderes som særlig viktig har derfor også stor verdi for sluttarbeidet. Høring Høringsperioden skal den være minst 6 uker og er pga. sommertid satt til 10. september Dersom høringsfrist 10. september likevel gir for kort tid, ber vi dere ta kontakt med undertegnede. POST ADRESSERES TIL AVDELINGEN - IKKE TIL ENKELTPERSONER Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Bankkonto BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Haugesgt. 89, 3019 Drammen Postboks 3563 E- postadresse Internett Foretaksregisteret N-3007 Drammen Postmottak@bfk.no NO

52 Buskerud fylkeskommune 2 av 2 Vår dato Vår referanse / Spørsmål kan rettes til Ellen Korvald, mail: ellen.korvald bfk.no eller tlf Høringsuttalelser sendes Buskerud fylkeskommune, postboks 3563, 3007 Drammen eller per mail til ostmottak bfk.no. Med hilsen xiy Kjersti Bærug1-1(ilbakke f dtviklingssjef Ellen Korvald Prosjektleder

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2012/ /2012 Arkiv: "Kapellet" - Forslag om deltakelse i forprosjekt. Saksordfører: Knut Kvale Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 52/12 Formannskapet /12 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur /12 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Anders Thygesen, firmaet Kajakkspesialisten, har kjøpt Kapellet i Vestfossen. Kajakkspesialisten har til nå hatt lokaler i Fredfoss Kulturpark. Firmaet har etablert seg som et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter for tradisjonell kajakk. Formålet med kjøpet er å videreutvikle driften gjennom å bygge opp et opplærings- og kompetansesenter, verksted og butikk for kajakk med både nasjonal og internasjonal betydning. Det er også en viktig del av forretningsideen å involvere institusjoner i nærmiljøet i virksomheten. Fossesholm Herregård, skolene i Vestfossen og ungdomskontaktene meldt interesse for å være med som samarbeidspartnere. Det var svært viktig for Kirkelig fellesråd og Menigheten i Vestfossen at Kapellet ble ivaretatt på en tilfredsstillende måte etter at den kirkelige bruken var avsluttet. Det er betydelige bygningsmessige utfordringer og tomta er regulert til offentlige formål. Det er trangt mot naboer og avkjøring til Fv 35 er utfordrende. Thygesens planer har blitt godt mottatt i nærmiljøet. Det er under forberedelse en enkel regulering. Statens vegvesen skal ha gitt positive signaler om avkjøringstillatelse. Bygningenes tilstand er utfordrende, men ikke kritisk. Thygesen selv er innstilt på å rehabilitere bygget skrittvis og med betydelig egeninnsats fra sitt eget nettverk. Byggesaksavdelingen er svært positiv til planene om å bevare bygget i sin nåværende form. Menigheten skal ha frafalt kravet om at klokketårnet skal rives. Rådmannen er positiv til formålet og vil medvirke i det reguleringsarbeidet som er under forberedelse. Rådmannen er innstilt på å foreslå at kommunen frafaller gebyret for planbehandlingen. Rådmannen vurderer det slik at Thygesens planer er en svært god løsning for Kapellet og for Vestfossen. Den virksomhetens som planlegges vil bli opplevd som en berikelse for området. Rådmannen vurderer det slik at Thygesen vil trenge gode og solide samarbeidspartnere for å realisere prosjektet. Det er ikke naturlig for Øvre Eiker kommune å engasjere seg i den bygningsmessige delen av prosjektet. Virksomheten som planlegges vil være et viktig tilskudd til næringslivet i Øvre Eiker kommune. Kajakkspesialisten er en etablert virksomhet som vil få helt andre utviklingsmuligheter med en slik lokalisering og slike lokaler. Prosjektet anses å være godt i samsvar med strategiene i næringsplanen og innsatsområdet Kulturnæringene. Rådmannen foreslår at Øvre Eiker kommune medvirker i et forprosjekt der formålet er å utrede mulighetene for å finne samarbeidspartnere for prosjektet. Det vil kunne være avgjørende at 1

81 kommunen tydelig viser sin støtte til og tro på prosjektet. Forprosjektet er planlagt gjennomført høsten Vedlegg 1 Søknad om støtte til prosjekt "Kapellet". Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Behandling i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Saken ble behandlet i styringsgruppa for næringsplan som enstemmig sluttet seg til rådmannens anbefaling. Fagkomiteen sluttet seg enstemmig til styringsgruppas vedtak som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Øvre Eiker kommune medvirker i forprosjekt Kapellet med formål å finne samarbeidspartnere for realisering av prosjektet og videre utvikling av virksomheten Kajakkspesialisten. 2. Det bevilges kr for gjennomføring av forprosjektet høsten Bevilgningen finansieres av bevilgede midler, Prosjekt Næringsfond. Begrunnelse Realisering av prosjektet Kapellet vil gi virksomheten Kajakkspesialisten en unik mulighet for utvikling. Virksomheten vil være tilpasset nærmiljøet og samtidig være en viktig tilvekst og ressurs i Kulturhovedstaden Vestfossen. Behandling i Formannskapet Inger Solberg (H) fremmet følgende tillegg til rådmannens anbefaling i punkt 2, på vegne av H, Frp, Krf og V: 2. Det bevilges kr for gjennomføring av forprosjektet høsten 2012, under forutsetning av at Fagkomite 3 innstiller på deltakelse i forprosjektet. Bevilgningen finansieres av bevilgede midler, Prosjekt Næringsfond. Avstemming: Rådmannens anbefaling med tillegg fremmet av I. Solberg ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Øvre Eiker kommune medvirker i forprosjekt Kapellet med formål å finne samarbeidspartnere for realisering av prosjektet og videre utvikling av virksomheten Kajakkspesialisten. 4. Det bevilges kr for gjennomføring av forprosjektet høsten 2012, under forutsetning av at Fagkomite 3 innstiller på deltakelse i forprosjektet. Bevilgningen finansieres av bevilgede midler, Prosjekt Næringsfond. Begrunnelse Realisering av prosjektet Kapellet vil gi virksomheten Kajakkspesialisten en unik mulighet for utvikling. Virksomheten vil være tilpasset nærmiljøet og samtidig være en viktig tilvekst og ressurs i Kulturhovedstaden Vestfossen. 2