Skjøtselsplan for Tingvoll gard, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke.

Transkript

1 Skjøtselsplan for Tingvoll gard, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Figur 1: Den behandlede slåtteenga på Tingvoll gard sett fra øst mot vest. Den ligger som en del av et mindre parklandskap ved inngangen til Tingvoll gard og Bioforsk Tingvoll sine kontorlokaler. UTM 32, , (Foto: Geir Gaarder, ) FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Geir Gaarder OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Gaarder, G Skjøtselsplan for Tingvoll gard slaattemark i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke. Miljøfaglig Utredning, notat s.

2 Innhold

3 A. Generell del A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). Det var også vanlig å høste fôr på myrer med gras og halvgras (slåttemyr), men myrslåtten avtok sterkt fram mot slutten av 1950-åra og blir nå bare gjort noen få steder. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Slåtteengene er viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Vestlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Vestlandet og dermed gir fylkene på Vestlandet et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Møre og Romsdal har man en meget god oversikt over fylkets slåttemarker på grunn av at det her nylig er gjort en sammenstilling av kunnskapen om tradisjonelle slåttemarker (Jordal 2007). 178 lokaliteter omtales i rapporten fra dette prosjektet, og slåttemarker er registrert i 29 av fylkets 37 kommuner. Lokalitetene forekommer likevel først og fremst konsentrert innen mindre geografiske områder, og kommunene Stordal (22 lokaliteter, særlig i Nørdredalen), Rauma (28 lokaliteter, særlig i øvre Romsdalen), Tingvoll (19 lokaliteter, særlig i Vågbø-Holmeide) og Sunndal (16, særlig ved fjellgardene) har flest kjente lokaliteter. Frisk fattigeng, ofte med stort artsmangfold, er sannsynligvis den viktigste vegetasjonstypen. 64 rødlistearter er registrert i de registrerte slåttemarkene (13 karplanter, 1 sommerfuglart, 50 sopparter). En spesielt verdifull lokalitet er Skutholmen, Fræna, der det finnes ett helhetlig fiskerbondelandskap som skjøttes tradisjonelt og rommer mange gamle kulturlandskapselementer bl.a. mange små 1x2-meters potetåkre i bergskortene.

4 Slåttemarkene blir slått med ljå. Her finnes mange rødlista beitemarkssopp. Stedet er veiløst og nås med robåt som fastlandssamband over et 50 meter bredt sund. Langs Grøvuvassdraget (Sunndal, utvalgt for MR i 2008) og i øvre Romsdalen (Rauma) finnes tørre-friske slåttemarker med flere tørrengsarter som Pilosella-arter og sjeldne sopper. Stordal kommune har kanskje landets største bestander av kvitkurle som i stor grad er knyttet til rester etter slåttemarker. Nordre Sunnmøre er et kjerneområde for solblom. Mer enn blomsterstengler er registrert totalt innen dette området. Dessverre er det nå bare sporadisk hobbyslått igjen her. I Hordaland har bl.a. Losvik (1988) studert slåttemarksvegetasjon. Fire utforminger av jordnøtteng (frisk fattigeng, jordnøttutforming) er identifisert og forekommer langs kysten: Jordnøtteng, kystmaure-utforming med bl.a. kystgrisøre. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, griseøre-utforming med bl.a. blåstjerne og tusenfryd. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, prestekrage-utforming med bl.a. kystgrisøre, kjerteløyentrøst og småengkall. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, kamgras-utforming med bl.a. kystgrisøre, vill-lin, hjertegras, storblåfjær og musekløver. I tillegg er en femte utforming som finnes i fjordstrøkene (O2-O1) identifisert: Frisk fattigeng, marikåpe-rødknapp-utforming med bl.a. englodnegras, smalkjempe, vill-lin og småengkall, men uten de typisk vestlige artene. Utbredelsen er ikke godt nok kjent. Disse jordnøttengene har en spesifikk norsk artssammensetning: Viktige lokaliteter er bl.a. Urangsvåg, Bømlo og Gjuvsland, Varaldsøy. I Sogn og Fjordane har miljøet rundt Ingvild Austad på Høgskulen over flere tiår forsket på og foretatt en rekke registreringer i de tradisjonelle slåtteengene i fylket. Også i Sogn og Fjordane er det registrert flere jordnøttenger. Kystblåstjernedominerte slåttemarker finnes i ytre kyststrøk bl.a. i Gåsvær i Solund, og lokalitetene Sandøyna, Vilnes og Hamna i Askvoll. En viktig slåttemarkslokalitet finnes på Øvre Ormelid, en hyllegard i Luster. Her finnes tørrenger med bl.a. brudespore, vanlig nattfiol og bakkesøte. Totalt er det registrert mange slåttemarker i Sogn og Fjordane, men flere er registrert for relativt lenge siden og dagens tilstand er uviss. På Grinde i Leikanger finnes en flott lauveng der både trærne og enga fortsatt hevdes. Rogaland er det registrert få slåttemarker. I Funningsland, Hjelmeland, finnes imidlertid en av de få gjenværende solblomslokalitetene i fylket. Dessverre blir den ikke slått nå. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes ev. hesjes før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Mange steder på Vestlandet har det vært vanlig med både vår og høstbeite på slåttemarka. Ved

5 vårbeite ble gjerne beitingen avsluttet mot slutten av mai. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått. Er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, og det kreves nedbeiting i perioder på sommeren også, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må da vente seg noe manuell etterrydding. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

6 B. Spesiell del: (se veiledning til tabellen nederst i dokumentet) SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten: Tingvoll gard ID i Naturbase BN *Registrert i felt av: Geir Gaarder *Kommune: Tingvoll Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Gaarder, G Verdifulle kulturlandskap i Tingvoll kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:8. 71 s. + vedlegg. *Områdenr.: *Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Hagen, G Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Tingvoll kommune. Upubl. hovud-fagsoppgåve ved NLH. 216 s. + vedlegg. Jordal, J. B., Slåtteenger i Møre og Romsdal. Samanstilling av kunnskapen om biologisk verdifulle lokalitetar. MR Fylke, Landbruksavd. rapport nr s. Jordal, J.B. & Gaarder G Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga. Rapport nr s. *Hovednaturtype: Slåttemark, 100% andel (areal som planen omhandler) Utforminger: G4b, frisk fattigeng Tilleggsnaturtyper: Ingen (40% av naturtypelokaliteten består av plen) *Verdi (A, B, C): A Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) - Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) De fleste rødlistede sopp som er påvist her er belagt og ligger i herbariet til Botanisk museum i Oslo Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk fattigeng, gulaks-engkvein-utforming m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Gaarder den 28. oktober Den er basert på ganske jevnlige egne besøk fra midten av 1990-tallet og fram til 2011, der botanisering i første rekke har vært foretatt på høsten, samt noe mer spredt på sommeren. Det meste av naturkvalitetene er tidligere beskrevet av Jordal & Gaarder (1998), Hagen (2000), samt Gaarder (2007), men her er oppdatert med data fra de siste par årene, samt revidert i samsvar med nye retningslinjer for naturtypebeskrivelser. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger på Tingvoll gard, som for tiden eies av NORSØK og driftes av Bioforsk Tingvoll. Gardsbruket ligger i den sørvendte lia ved Tingvoll sentrum, like nordøst for Tingvoll kirke. Avgrensning er ikke helt enkel. Hoveddelen av lokaliteten består av deler av en hage/parklandskap avgrenset av veger på tre kanter og grønnsakhage mv mot sørøst. I tillegg kommer mindre felt adskilt av dette i form av et lite plenstykke nær ei vognbu i sør og noen engkanter mot en privatbolig nord for hagen. Disse to siste delområdene burde metodisk sett egentlig vært beskrevet som to separate lokaliteter, men er så små og dels oppsplittet at de av mer pragmatiske hensyn er inkludert i beskrivelsen for parkanlegget. Terrenget er ganske slakt skrånende, med en del løsmasser, men bl.a. en bergknaus i nedkant av avgrenset lokalitet viser at det ikke er langt ned til fast berg enkelte steder. Berggrunnen i området består av gneis og det er ikke indikasjoner på særlig kalkrike forhold her.

7 NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER: Både i parken og de to andre delforekomstene nær ved er det primært snakk om frisk fattigeng av gulaks-engkveintype (G4), lokalt i parken og på nedre plenparti i overgang mot fattig tørreng. Etter NiN-systemet er det snakk om en intermediær eng, dvs en svak lågurtslåtteeng (T4-2.1). ARTSMANGFOLD: Karplantefloraen i parken er ikke spesielt artsrik, men inneholder en del naturengplanter som tepperot, tiriltunge, gulaks, engfiol, jonsokkoll. grov nattfiol, engfrytle, bråstestarr, smalkjempe, aurikkelsveve, harerug, legeveronika, finnskjegg, blåklokke, prestekrage og hårsveve. I 2011 ble også ett eksemplar av vanlig nattfiol funnet, en noe mer sjelden engart. Her står det for øvrig spredte trær med bjørk og furu, samt også et par lerketrær. Få naturengplanter er påvist i engpartiene i det øvre delområdet, mens det er bl.a. mye hårsveve på plenbakken ved vognbua. I tillegg er 28 arter beitemarksopp påvist her, fordelt på 9-10 arter ved vognbua, arter i parken og 18 arter ved det øvre bolighuset. Av disse er det fem rødlistearter, hvorav fire arter (vridd køllesopp VU sett i 1998 og 2005, rødnende lutvokssopp VU sett i 1998 og 1999, svartdogget vokssopp NT i 1998 og vranglodnetunge VU i 1998) alle er funnet ved det øvre bolighuset. Funnet av papillvokssopp i 1996 er noe usikkert lokalisert, men arten ble mest sannsynlig funnet ved vognbua, eventuelt i parken. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Parken har trolig hatt en noe skiftende forvaltning og eldre brukshistorie er ikke kjent. De siste 20 årene ble den i første del av perioden hovedsakelig forvaltet som en park/plen, men det meste av arealet har de seinere årene blitt brukt som slåtteeng (der høyet har blitt tørket og brukt som hestefór). Det nedre partiet av parken skjøttes fremdeles som plen. Det går en sti gjennom parken og det har vært enkelte andre spredte inngrep i nyere tid, bl.a. gravd ned en ledning i østre del for noen år siden. Den har ikke blitt gjødslet i nyere tid, mens det er ukjent om dette har skjedd tidligere (ut fra floraen virker det sannsynlig at det har skjedd, men i begrenset omfang). Hest har sporadisk beitet her enkelte år. Engpartiet ved vognbua har vært skjøttet som plen hele tiden de siste 20 årene. Det samme gjelder engpartiene ved det øvre bolighuset. Heller ikke noen av disse arealene har blitt gjødslet i nyere tid. FREMMEDE ARTER: Blant annet et par lerketrær i parken. Mange hageplanter i nærområdet for øvrig. KULTURMINNER: Ingen spesielle er kjent. SKJØTSEL OG HENSYN Skjøtselen de siste årene virker ganske godt i samsvar med naturverdiene som er påvist, dvs primært forvaltning av parken som slåtteeng med årlig litt sein slått, mens de to små delområdene forvaltes som del av plenareal, men uten gjødsling eller fysiske inngrep noen av stedene. Plenslått vurderes som en tilstrekkelig og egnet forvaltning for å bevare lavvokste engplanter og beitemarksopp, og plenarealene inneholder bare slike, mens det er i øvre deler av parken også er enkelte mer høyvokste engplanter, som nattfiol, som vil ha bedre av slått. I parken vil fjerning av enkelte trær, inkludert de to lerketrærne og noen bjørketrær, være en fordel for engkvalitetene. Etterbeite på høsten kan også være positivt her, så sant det ikke oppstår tråkkskader (noe det kan gjøre, siden arealet er ganske lite). DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Det finnes flere verdifulle beitemarker og slåtteenger innenfor en radius på vel 1 kilometer, noe som gjør det aktuelt å betrakte lokaliteten som del av et helhetlig kulturlandskap. Konsentrasjonen av slike miljøer rundt Tingvoll gard og Tingvoll museum er da også framhevet av Gaarder (2007). VERDIBEGRUNNELSE: Lokaliteten fikk verdi viktig B av Hagen (2000), men Gaarder (2007) vurderte verdien slik; Eit relativt stort tal beitemarksopp, inkludert to sårbare artar (vranglodnetunge og Hygrocybe subpapillata), samt ein ganske god hevd som slåtteenger (og plen) gjer at det verkar absolutt mest riktig å høyne verdien til svært viktig - A. Artsfunnene forsvarer fremdeles en slik verdi, men det er klart at den oppsplittede forma vanskeliggjør verdivurderingene her, og for eksempel parkområdet har isolert sett ikke mer enn en svak verdi som viktig B. På artsnivå ligger derimot de klart største verdiene i plenområdene ved det øvre bolighuset. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM SONE 32: , MÅL FOR PARKANLEGGET: UTFORMET AV: Geir Gaarder Gnr/bnr. 51/189 AREAL (nåværende): 3 daa slåtteeng, 0,5 daa plen FIRMA: MILJØFAGLIG UTREDNING AS AREAL etter evt.restaurering: 3 daa slåtteeng, 0,5 daa plen Del av verneområde? Nei Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er per i dag i god hevd. Hovedmålet er derfor å ta vare på dagens verdi og artsmangfold ved å fortsette slåtten på hoveddelen av området, samt plenklipp på det sørlige hjørnet. Konkrete delmål: Det er ønskelig å ta vekk begge lerketrærne, samt enkelte av bjørketrærne for å åpne noe opp og skape bedre vilkår for blomsterengplanter og beitemarksopp. Hvis mulig ekstensivt etterbeite av storfe eller hest i kortere perioder enkelte år på høsten, men det vurderes som viktigere å unngå tråkkskader enn å få til et regelmessig beite. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Enkelte eksemplar av grov nattfiol og vanlig nattfiol skal årlig blomstre her. Fortsatt forekomst av arter som finnskjegg og harerug. Fortsatt spredte innslag av beitemarksopp. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes med bare glissen tresetting, uten innslag av fremmede arter eller problemarter.

8 Aktuelle tiltak: Generelle tiltak: Årlig slått i perioden 20 juli til 10 august av hele slåttemarka. Det skal brukes lett redskap som for eksempel ljå eller tohjuls slåmaskin. Slåttematerialet skal fjernes fra enga, enten manuelt eller ved bruk av lett traktor. Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Fjerning av to lerketrær og noen av bjørketrærne. Prioritering (år) Årlig tiltak Ant daa og kostnad/d aa Ca. 3 daa årlig; timesbruk: slått: ca. 8 t; raking, vending, transport: ca. 10 t; Kontroll: (Dato) Septemb er 2012 Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Ca. 1 daa; 10 t for hogst og fjerning av trær Septemb er 2012 UTSTYRSBEHOV: Traktor, tohjuls slåmaskin og/eller ljå, river for raking og vending, traktor eller presenning for fjerning av graset. Motorsag og traktor for hogst og fjerning av trær. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen, 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er ganske godt dokumentert på lokaliteten, og det er ikke stort behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging, men noe grundigere kartlegging av beitemarksopp kunne vært ønskelig. Ins Tilskudd søkt år: Søkt til: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Tildelt fra: Kilder Kildehenvisning til rapporter fra tidligere registreringer med mer. Gaarder, G Verdifulle kulturlandskap i Tingvoll kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:8. 71 s. + vedlegg. Hagen, G Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Tingvoll kommune. Upubl. hovud-fagsoppgåve ved NLH. 216 s. + vedlegg. Jordal, J. B., Slåtteenger i Møre og Romsdal. Samanstilling av kunnskapen om biologisk verdifulle lokalitetar. MR Fylke, Landbruksavd. rapport nr s. Jordal, J.B. & Gaarder G Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga. Rapport nr s.

9 Ortofoto/kart Ortofoto/kart med: 1) avgrensning av lokaliteten ved registrering 2) ev. utvidelsesmuligheter ved restaurering stiples, 3) Felter med spesiell skjøtsel; forekomst av problemarter/rødlistearter osv bør nummereres/skraveres og avmerkes på kartet/flybildet. NB: avgrensning er enklest å få nøyaktig på ortofoto/flybilde. Figur 2: Ortofoto av lokaliteten Tingvoll gard. Behandlet slåtteng/parklandskap er avgrenset med rød farge, der den største, øvre delen er aktuelt slåtteengområde, mens den mindre, nedre delen er plen. To mindre del-lokaliteter som ikke er en del av skjøtselsplanen, men som er inkludert i naturtypelokalitetsbeskrivelsen er vist med fiolett farge. Bilder For at en lettere skal kunne se utviklingen til lokaliteten er det viktig å ta bilder som er mulig å gjenfotografere. Ta helst både 1) oversiktsbilde som viser lokaliteten i landskapet, og 2) bilder som viser spesifikke deler av lokaliteten, (husk å notere UTM der bildene er tatt fra og himmelretning).

10 Figur 3: Nordøstre del av slåtteenga i parken, sett mot sør. Et eksemplar av vanlig nattfiol kan forhåpentligvis skimtes litt framfor og til høyre for den nærmeste furua. Lenger bak står de to lerketrærne. UTM 32, , (Foto: Geir Gaarder, ) Figur 4: Ei urterik fukteng ligger for øvrig nær saga på gardsbruket litt nordøst for hovedgarden. Den har bare blitt slått en sjelden gang de siste årene, men har trolig et ganske bra restaureringspotensial. Her vokser bl.a. noe storblåfjær, grov nattfiol og flekkmarihand. UTM 32, , (Foto: Geir Gaarder, )

11 Artsliste Vedlegges skjøtselsplan der lokaliteten har blitt re-registrert under skjøtselsplanprosessen. Karplanter: Bjørk, furu, lerk, harerug, tepperot, tiriltunge, engfiol, jonsokkoll, legeveronika, smalkjempe, blåklokke, aurikkelsveve, hårsveve, prestekrage, grov nattfiol, engfrytle, bråtestarr, gulaks, finnskjegg og vanlig nattfiol. Beitemarksopp: En samletabell med artenes fordeling på ulike delområder er vist nedenfor. Parentes rundt forekomst (x) betyr at lokalisering av funnet er litt usikkert, ikke at artsbestemmelsen er usikker. Latinsk slekt Latinsk art Norsk navn Status Samlet Vognbua Parken Øvre hage Clavaria amoenoides vridd køllesopp VU x x Clavaria falcata hvit køllesopp x x x Clavulinopsis helvola gul småkøllesopp x x Entoloma asprellum blåstilket rødskivesopp x x Entoloma exile x x Entoloma papillatum vorterødskivesopp x x x Entoloma sericellum silkerødskivesopp x (x) x Entoloma sericeum beiterødskivesopp x (x) Entoloma undatum belterødskivesopp x x Geoglossum fallax skjelljordtunge x x x Geoglossum glutinosum sleip jordtunge x x x Hygrocybe cantharellus kantarellvokssopp x x Hygrocybe ceracea skjør vokssopp x x x Hygrocybe chlorophana gul vokssopp x x Hygrocybe coccinea mønjevokssopp x (x) Hygrocybe conica kjeglevokssopp x x x x Hygrocybe glutinipes limvokssopp x x x x Hygrocybe helobia brunfnokket vokssopp x x x Hygrocybe ingrata rødnende lutvokssopp VU x x Hygrocybe insipida liten vokssopp x x x Hygrocybe phaeococinea svartdugget vokssopp NT x x Hygrocybe pratensis engvokssopp x x Hygrocybe psittacina grønn vokssopp x x Hygrocybe reidii honningvokssopp x x x Hygrocybe subpapillata papillvokssopp VU x (x) Hygrocybe virginea var virginea krittvokssopp x x x Mycena flavoalba elfenbenshette x x x x Trichoglossum walteri vranglodnetunge VU x x 28 arter For øvrig er det gjort flere observasjoner av til dels sjeldne fuglearter på og inntil gardsbruket de siste årene, men ingen av disse ser ut til å ha regelmessig tilhold her.

12 Veiledning til skjøtselsplanskjemaet, B- Spesiell del. Skjema B- spesiell del er delt opp i tre hoveddeler: Søkbare egenskaper (for Naturbase), Områdebeskrivelse (for Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplan) og Skjøtselsplan. For søkbare egenskaper er det viktig at de begrepene og kodene som er oppgitt brukes (egenskaper merket med * er her obligatoriske). Områdebeskrivelse og beskrivelse av skjøtsel skal være ren tekst som ikke blir søkbar. For mer utfyllende forklaringer, se DNhåndbok utgave Søkbare egenskaper: *Områdenavn: Offisielle stedsnavn etter vedtatte rettskrivingsnormer, dvs. normalt navn fra kartblad i M711- serien. Ved bruk av navn fra økonomisk kartverk oppgis i tillegg nærmeste stedsnavn på M711-kart. Eventuelt med støttenavn i tillegg (d.v.s. lokale stedsnavn som ikke står på kart, eller områdenavn). *Områdenr.: Løpenummer. Nummeret skal være unikt (to geografisk atskilte områder kan ikke ha samme nummer) og vil i en fylkes-/nasjonal sammenstilling starte med kommunenummeret. IID i Naturbase oppgis hvis området ligger i Naturbase fra før. *Registrert av: (Inventør/kartlegger): Angi alle som har vært med på å fremskaffe primærdata i felt. *Tidligere registrert: Angi årstall for ev. tidligere kartlegging av lokalitet. Få fram om lokaliteten har blitt undersøkt gjentatte ganger. Referanse til rapporter settes opp under Kilder mot slutten av dokumentet *Naturtype: Etter DN-håndbok 13 om naturtypekart-legging. Utforming(er): Etter DN-håndbok 13. usikkerhet m.m. utdypes i områdebeskrivelsen. Mosaikk: En lokalitet kan inneholde en småskala mosaikk som det er vanskelig å avgrense, og der avgrensingen har liten praktisk betydning for planlegging og forvaltning. Lokaliteten plasseres da i den naturtypen det er mest av, eller den som er viktigst. Andre naturtyper eller utforminger som forekommer på lokaliteten registreres som mosaikk (tilleggsnaturtyper/-utforminger, helst med prosentandeler). *Verdi: A, B, C. Usikkerhet og gradering angis i områdebeskrivelsen. *Stedkvalitet: Avgrensingens nøyaktighet beskrives i 5 kategorier. Sett kryss. Påvirkningsfaktorer (tekniske inngrep m.m.): Etter liste i vedlegg 11 i DN-håndbok 13. Tilstand (hevd): For kulturbetingete lokaliteter oppgis tilstanden etter 5-gradert skala. Sett kryss. Under tilstand i områdebeskrivelsen nedenfor ønskes en mer utfyllende beskrivelse. Bruk: For kulturbetingete lokaliteter oppgis nåværende bruk. Sett kryss. I områdebeskrivelsen nedenfor ønskes en mer utfyllende tekst om tidligere og nåværende skjøtsel. Områdebeskrivelse *Områdebeskrivelse: Skal være forvaltningsrettet, tilpasset brukeren og må være tilstrekkelig til å kunne begrunne valg av naturtype, verdi og skjøtsels- og restaureringstiltak som skal ivareta lokaliteten. Innledning: Opplysninger om kartleggingen/ skjøtselsplanarbeidet. I hvilken sammenheng kartleggingen er gjort, hva som er gjort tidligere, om den nye beskrivelsen supplerer eller erstatter tidligere beskrivelser og lignende. Beliggenhet og naturgrunnlag: Geografisk beliggenhet og supplerende opplysninger til kartet, evt. buffersone beskrives. Hvor nøyaktig er avgrensningen? Sistnevnte kan variere, både som følge av kartleggingsmetodikk og naturgitte årsaker, og det bør skilles mellom disse to faktorene. Viktige topografiske og geologiske forhold. Viktige naturgitte faktorer som påvirker økosystemets stabilitet (skogbrann, flom, nedbør/luftfuktighet, vind). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Supplerende opplysninger om naturtyper, utforminger og mosaikk oppgis her, samt supplerende opplysninger om truete vegetasjonstyper og evt. andre viktige vegetasjonstyper. Hvis naturtyper/vegetasjonstyper som ikke er prioriterte er inkludert, skal dette nevnes og begrunnes (f.eks. av arronderingsmessige årsaker). Artsmangfold: Typiske/karakteristiske/dominerende arter. I hagmark/lauveng bør ulike treslag angis, samt deres mengdefordeling. I tillegg kan arter som supplerer eller spesifiserer ytterligere i forhold til naturtype- /vegetasjonstypebeskrivelsen nevnes. Alle sjeldne, kravfulle og rødlistede arter skal listes opp med antall/mengde for artene, samt funnhistorikk. Bruk, tilstand, påvirkning: Utfyllende opplysninger om tilstand, inngrep, andre påvirkningsfaktorer, historikk og bruk. Bruk: Nåværende og tidligere bruk skal beskrives. For tidligere bruk menes tradisjonell drift, (helst tilbake til før krigen). Kontinuitet i bruk/ikke bruk: Angi perioder (årstall) med ev. opphør av drift. Perioder (årstall) med ev. intensivering av drift, eks: flere slåtter pr år, økt gjødsling (type og mengde gjødsel med mer). For tilstand angi her eventuell avvikende skjøtsel: Slått men graset ligger igjen, slått ved plenklipping, bare beiting osv. For slåttemyr er grøfting og slått viktig. For kystlynghei er brenning og beiting viktig. Noter type gjengroingsarter og grad av gjengroing. Avgrens gjerne på ortofoto arealer med preg av forfall. NB: (Dette blir supplerende opplysninger til rubrikken hevd ovenfor ) Påvikningsfaktorer kan i tillegg registreres som søkbar egenskap for alle naturtyper. For kulturlandskap kan bruk registreres som søkbar egenskap.

13 Fremmede arter: Forekomst og tiltak. (hvor de vokser avmerkes på ortofoto/kart). Kulturminner: Forekomst av spesielle kulturminner i lokaliteten, eks bakkemurer, steingjerde, stakksneis osv. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel er aktive tiltak for å fremme naturverdiene. Hensyn er passive tiltak for å unngå skadelige aktiviteter for lokaliteten, eller visse former for bruk/inngrep som ikke vesentlig påviker de naturverdiene som skal ivaretas. Konkrete forslag og behov for å ta spesielle hensyn utenfor lokaliteten bør det nevnes her. Det gis her en kortere oppsummering av det som skrives i skjøtselsplanen om mål for skjøtsel, tilstand, skjøtselstiltak, tidsplan m.m. Del av helhetlig landskap: Sammenheng med andre områder innenfor et større areal. Det vil ofte være aktuelt å vise til nærmere beskrivelse i dokument eller kilde på faktaarket. Verdibegrunnelse (Obligatorisk): A, B eller C. Angi kort hvilke faktorer som i størst grad bidrar til verdien som er satt. Eventuell usikkerhet i forhold til verdien bør nevnes. Eventuelle utviklingstrekk som støtter verdivalget, nevnes. Om lokaliteten har endret verdisetting siden forrige registrering bør dette begrunnes her. Merknad: Her kan det legges inn uthevet kommentar om at lokaliteten må oppsøkes på nytt, at avgrensingen er for unøyaktig m.m.. Skjøtselsplan Dato skjøtselsplan: Dato for ferdigstilt skjøtselsplan. Utformet av: Navn på ressursperson som har skrevet planen ev hvem som har veiledet skjøtselsplanarbeidet. UTM: Sett inn koordinater for midtpunkt i polygonet, Gnr/bnr: Oppgi alle gårds og bruksnummer innen lokaliteten som skjøtselsplanen gjelder for. (Kan bli mange for store lokaliteter som kystlynghei. Her kan dere få hjelp av kommunen). Areal (nåværende og etter evt. restaurering): Oppgi areal på lokaliteten ved registrering, om aktuelt angi også areal etter at restaureringstiltak er gjennomført dersom dette vil endre på arealstørrelsen. Del av verneområde: Det skal noteres om området ligger helt eller delvis innenfor et verneområde. Mål: Deles opp i hovedmål, delmål, ev. mål for delområder, samt tilstandsmål for enkelte arter. Rødlistearter, karakterarter, totalt antall arter. Konkretiseres med % økning innen et tidsrom, eks innen 10 år. Er lokaliteten i god hevd vil det være et mål i seg selv å beholde dagens artsinventar og fordeling. Om området ligger innefor et verneområde og har konkrete bevaringsmål som vil påvirke skjøtselen så skal dette beskrives her. Aktuelle tiltak: Deles opp i: Generelle tiltak (med henvisning til A: generell del i skjøtselsplanen), Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle dvs restaureringstiltak som er nødvendig for konkret denne lokaliteten og som ikke er beskrevet i den generelle delen. Det kan være behov for brenning, ringbarking, tidspunkt for tiltak, midlertidig plassering av kvisthauger, bekjemping av problemarter, eller spesielle hensyn knyttet til kulturminner, styvingstrær, hi/reir, fuktområder, adkomst til lokalitet, utkjøring av tømmer/ved, eiendomsstruktur osv. Til sist; Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle. Eks spesifikke lokale slåttetidspunkt, behandling av høyet, bortkjøring, slått hvert år eller sjeldnere, ev før- og etterbeite, hva slags dyr, antall beitedyr, ev. tidsperioder for beiting. Lauving/styving; tidspunkt, behandling av kvister osv. Utstyrsbehov: Spesielle behov for utstyr til skjøtsel/restaurering. Oppfølging: Det bør angis årstall for evaluering av tiltakene igangsatt etter skjøtselsplanen. Om det er aktuelt med supplerende registrering av spesifikke artsgrupper så nevnes dette her. Tilskudd/skjøtselsavtale: Gi opplysninger om det er søkt midler RMP, SMIL ev andre miljømidler, samt opplys om det foreligger skjøtselsavtale og hvor lenge den gjelder. Ansvar: Navn på person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen, eks grunneier/bruker for gjennomføring av tiltak, samt person i forvaltningen for oppfølging av skjøtselsavtaler med mer.