Skjøtselsplan for Geiranger: Holebakk, slåttemark i Stranda kommune, Møre og Romsdal fylke.

Transkript

1 Skjøtselsplan for Geiranger: Holebakk, slåttemark i Stranda kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Bilde 1. UTM32: , tatt i retning søraust. Bildet viser mykje av den store lokaliteten Holebakk. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Landbruk Nordvest 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Maud Grøtta OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Grøtta, Maud Skjøtselsplan for Geiranger: Holebakk, slåttemark i Stranda kommune, Møre og Romsdal fylke. 14s. Upublisert. side 1

2 Innhold Side A. Generell del 3 Slåttemarksutforminger på Vestlandet 3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker 4 B. Spesiell del: 6 Søkbare egenskaper (for Naturbase) 6 Områdebeskrivelse 6 Skjøtselsplan 7 Kilder 9 Ortofoto 10 Kart 11 Bilder 12 Artsliste 14 side 2

3 A. Generell del A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). Det var også vanlig å høste fôr på myrer med gras og halvgras (slåttemyr), men myrslåtten avtok sterkt fram mot slutten av 1950-åra og blir nå bare gjort noen få steder. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Slåtteengene er viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Vestlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Vestlandet og dermed gir fylkene på Vestlandet et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Møre og Romsdal har man en meget god oversikt over fylkets slåttemarker på grunn av at det her nylig er gjort en sammenstilling av kunnskapen om tradisjonelle slåttemarker (Jordal 2007). 178 lokaliteter omtales i rapporten fra dette prosjektet, og slåttemarker er registrert i 29 av fylkets 37 kommuner. Lokalitetene forekommer likevel først og fremst konsentrert innen mindre geografiske områder, og kommunene Stordal (22 lokaliteter, særlig i Nørdredalen), Rauma (28 lokaliteter, særlig i øvre Romsdalen), Tingvoll (19 lokaliteter, særlig i Vågbø-Holmeide) og Sunndal (16, særlig ved fjellgardene) har flest kjente lokaliteter. Frisk fattigeng, ofte med stort artsmangfold, er sannsynligvis den viktigste vegetasjonstypen. 64 rødlistearter er registrert i de registrerte slåttemarkene (13 karplanter, 1 sommerfuglart, 50 sopparter). En spesielt verdifull lokalitet er Skutholmen, Fræna, der det finnes ett helhetlig fiskerbondelandskap som skjøttes tradisjonelt og rommer mange gamle kulturlandskapselementer bl.a. mange små 1x2-meters potetåkre i bergskortene. side 3

4 Slåttemarkene blir slått med ljå. Her finnes mange rødlista beitemarkssopp. Stedet er veiløst og nås med robåt som fastlandssamband over et 50 meter bredt sund. Langs Grøvuvassdraget (Sunndal, utvalgt for MR i 2008) og i øvre Romsdalen (Rauma) finnes tørre-friske slåttemarker med flere tørrengsarter som Pilosella-arter og sjeldne sopper. Stordal kommune har kanskje landets største bestander av kvitkurle som i stor grad er knyttet til rester etter slåttemarker. Nordre Sunnmøre er et kjerneområde for solblom. Mer enn blomsterstengler er registrert totalt innen dette området. Dessverre er det nå bare sporadisk hobbyslått igjen her. I Hordaland har bl.a. Losvik (1988) studert slåttemarksvegetasjon. Fire utforminger av jordnøtteng (frisk fattigeng, jordnøttutforming) er identifisert og forekommer langs kysten: Jordnøtteng, kystmaure-utforming med bl.a. kystgrisøre. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, griseøre-utforming med bl.a. blåstjerne og tusenfryd. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, prestekrage-utforming med bl.a. kystgrisøre, kjerteløyentrøst og småengkall. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, kamgras-utforming med bl.a. kystgrisøre, vill-lin, hjertegras, storblåfjær og musekløver. I tillegg er en femte utforming som finnes i fjordstrøkene (O2-O1) identifisert: Frisk fattigeng, marikåpe-rødknapp-utforming med bl.a. englodnegras, smalkjempe, vill-lin og småengkall, men uten de typisk vestlige artene. Utbredelsen er ikke godt nok kjent. Disse jordnøttengene har en spesifikk norsk artssammensetning: Viktige lokaliteter er bl.a. Urangsvåg, Bømlo og Gjuvsland, Varaldsøy. I Sogn og Fjordane har miljøet rundt Ingvild Austad på Høgskulen over flere tiår forsket på og foretatt en rekke registreringer i de tradisjonelle slåtteengene i fylket. Også i Sogn og Fjordane er det registrert flere jordnøttenger. Kystblåstjernedominerte slåttemarker finnes i ytre kyststrøk bl.a. i Gåsvær i Solund, og lokalitetene Sandøyna, Vilnes og Hamna i Askvoll. En viktig slåttemarkslokalitet finnes på Øvre Ormelid, en hyllegard i Luster. Her finnes tørrenger med bl.a. brudespore, vanlig nattfiol og bakkesøte. Totalt er det registrert mange slåttemarker i Sogn og Fjordane, men flere er registrert for relativt lenge siden og dagens tilstand er uviss. På Grinde i Leikanger finnes en flott lauveng der både trærne og enga fortsatt hevdes. Rogaland er det registrert få slåttemarker. I Funningsland, Hjelmeland, finnes imidlertid en av de få gjenværende solblomslokalitetene i fylket. Dessverre blir den ikke slått nå. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes ev. hesjes før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Mange steder på Vestlandet har det vært vanlig med både vår og høstbeite på slåttemarka. Ved side 4

5 vårbeite ble gjerne beitingen avsluttet mot slutten av mai. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått. Er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, og det kreves nedbeiting i perioder på sommeren også, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må da vente seg noe manuell etterrydding. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: side 5

6 B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Geiranger: Holebakk ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Maud Grøtta og Bolette Bele Kommune Stranda Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) 2010 John Bjarne Jordal (Jordal, J. B., 2011) 2002 John Bjarne Jordal (Norderhaug et al. 2004) Områdenr. Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Hovednaturtype: % andel D01 Slåttemark 95 Tilleggsnaturtyper: B01 Sørvendte berg og rasmarker 2 Anna (bygning, bekk, murar, tre) 3 Verdi (A, B, C): B Utforminger: Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) % andel D0104 Frisk fattigeng 90 D0103 Sølvbunke-eng 5 B0102 Bergknaus og flate 2 Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått x Torvtekt m Svak x Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving G4 Frisk fattigeng G3 Sølvbunkeeng F3 Bergknaus og bergflate OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skildringa er skriven av John Bjarne Jordal i november 2010, basert på eige feltarbeid og (Norderhaug et al. 2004) og Kjelder til kulturhistoria: Gjerding (1935). Avgrensinga er basert på GPS og ortofoto og vert rekna som særs god, betre enn 20 meter. Det er likevel noko skjønsmessig kva ein vil ta med av overgangar mellom slåttemark og meir gjødsla innmark. Hausten 2013 har Maud Grøtta gjort mindre endringar og tilføyingar i områdeskildringa i samband med utarbeiding av skjøtselsplan. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligg på den gamle, fråflytta plassen Holebakk nord for Hole og opp mot elvekløfta til Vesteråselva i øvre del av Geirangerbygda. Berggrunnen består av gneis (ikkje inndelt). Lausmassane består truleg mest av morene- og rasmateriale. Området ligg i sørboreal vegetasjonssone (SB) og overgangsseksjon mellom oseaniske og kontinentale vegetasjonsseksjonar (OC). NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Plana er å ta vare på Holebakk med slått og beiting (kjelde: Tor Hole, 2010), og rettast er det kanskje å føra heile området til naturtypen slåttemark, men det finst og nitrofile parti, hagemark og bergknausar, og det er uvisst om slått vert gjennomført på heile arealet. Vegetasjonen var for det meste frisk fattigeng (G4, 90%), der viktige artar var gulaks, engkvein, firkantperikum og prestekrage. Nedanfor husa var det og litt sølvbunkeeng (G3, 5%) med sølvbunke og hundegras. Av tre og buskar vart det sett bjørk, gråor, rogn, selje, bustnype og einer. side 6

7 ARTSMANGFOLD: Av planter vart det i 2010 notert m.a. bråtestorr, bustnype, engsmelle, geitsvingel, gjeldkarve, harerug, hegg, humle, hårsvæve, kjertelaugnetrøst, knegras, krattlodnegras, kvitbladtistel, lintorskemunn, markjordbær, prestekrage, raudknapp, smalkjempe, småsmelle og tviskjeggveronika. I 2002 vart det og notert aurikkelsvæve, blåklokke, blåkoll, engfiol, gulmaure, ein uvanleg art i hårsvævegruppa (kanskje Hieracium auriculinum), karve, olavsskjegg, stemorsblom og åkerminneblom. Av sopp vart det ikkje funne spesielle artar (berre engvokssopp), men ein reknar med at lokaliteten har potensiale for beitemarkssopp. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: På Holebakk var det 2 middelsstore bruk, den eine var ein bygsla plass. 29. mars 1855 gjekk eit snøskred og tok løe og fjøs på eine bruket, og omlag ein månad seinare gjekk det fonn på det andre bruket og drap sauer og skadde stovehuset. 23. februar 1907 tok fonna livet av 10 menneske, nordre Holebakk vart sopa heilt vekk, og ingen har seinare turt å busetta seg her. I dag er skogen så stor ovanfor at det verkar mindre sannsynleg med så store skred. Området har seinare vore bruka til slått og beite. Området var i 2002 litt beita av sau. I 2010 var plana å slå heile innmarka (kjelde: Tor Hole). Området verka jamt over lite gjødsla. 2013: Ved synfaring i juli 2013 hadde Holebakk nokre parti med fin slåttemark som er i god hevd. Andre parti er prega av attgroing, i første rekke med bregner. Nokre parti verka meir næringsrike enn ein forventar av denne typen slåttemark, sannsynligvis pga manglande slått. På grunn av dette er det kryssa av for svak hevd sjølv om nokre parti er i god hevd. Enkelte plassar har lauvtre fått breie seg meir enn godt er, men det er ikkje lauvoppslag i enga. Tor Hallgeir Hole fortel at det meste av innmarka på Holebakk vart slått kvart år fram til Deretter har det ikkje vore slått kvart år og det har vore slått mindre areal for kvar gong. Det har vore sauer på beite her vår og haust fram til Det har ikkje vore bruka kunstgjødsel, men på den nordlige delen vart det av og til hatt på husdyrgjødsel fram til omkring FREMMEDE ARTER: Ingen observerte artar. KULTURMINNER: Det står att ei løe som er i rimeleg god forfatning. Elles er det murar etter husa som var på dei to bruka og fleire steingardar og rydningsrøyser. SKJØTSEL OG HENSYN Det er ønskjeleg med oppattaking av slått. Dersom det ikkje er muleg, bør enga beitast vår og haust. Fysiske inngrep, gjødsling og sprøyting bør unngåast. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten er ein del av eit større og verdifullt kulturlandskap på Vesterås og Hole. Av dei mange slåttemarkslokalitetane i Geiranger er dette den største. VERDIBEGRUNNELSE: Lokaliteten får verdi B (viktig) på grunn av at det er ei slåttemark (eller naturbeitemark) med eit godt utval engartar. 2013: Dette står ved lag i Deler av denne lokaliteten kunne pga størrelse, kontinuitet og god hevd ha hatt verdi A om dei vart sett på isolert, og andre deler kunne ha hatt verdi B eller C. Det er foreløpig ikkje grunn til å dele opp lokaliteten, men verdisetting ved neste korsvei vil avhenge mykje av skjøtsel framover og om enga vert halde i god hevd. At den nordre delen av Holebakk vert halde i hevd kan vere viktig for utveksling av gener mellom Holebakk og lokalitetane på Vesterås, dette gjeld spesielt for insekt. At heile Holebakk vert halde i hevd vil og bety noko for verdien av lokaliteten Holebakk i seg sjølv. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM UTFORMET AV: Maud Grøtta Gnr/bnr. 117/5 og 117/2 AREAL (nåværende): 20 Kontakt med grunneier/bruker (ev /informant). Før opp tidsperioder, ev datoer. Navn: Tor Hallgeir Hole, eigar av 117/2, Eg har ikkje vore i kontakt med Jan Rune Holmevik som eig 117/5. FIRMA: Landbruk Nordvest SA AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? Ja, delvis Type kontakt (befaring, tlf, e-post med mer) Tor Hallgeir Hole viste oss arealet, men var ikkje med rundt på befaring. Kontakt på telefon og epost hausten side 7

8 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Oppretthalde lokaliteten som ei artsrik slåttemark med god struktur. Konkrete delmål: Gjenoppta slått på heile eller deler av arealet. Gjenoppta beiting i tillegg til slått. Ha tilkomst frå veg til dei øvre delane av slåttemarka. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Om ein vil bevare murane kan det ikkje vekse tre på dei eller tett ved dei. Einskilde tre kan stå att av estetiske grunnar eller om det er styvingstre. Tilstandsmål arter: Artsmangfaldet på lokaliteten skal oppretthaldast og stadvis skal dei artane som er typiske for ugjødsla slåttemark auke i mengde. Det siste gjeld spesielt partia som no ikkje er særleg artsrike. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Innslaget av bregner i enga skal reduserast. Det skal ikkje vekse tre på eller ved knausane. Ved husmurane skal det ikkje vekse tre som kan øydelegge desse. AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant timer Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Årleg og sein slått, dvs omkring 20.juli eller evt. seinare. Avlinga skal ligge og tørke slik at ein del frø kan falle av og gje opphav til nye planter. Avlinga skal deretter fraktast vekk, dette gjeld sjølv om ho ikkje kan nyttast til fôr. Det skal slåast godt ut i kantane slik at bregner og lauvoppslag ikkje får bre seg. Det kan brukast tohjuls slåmaskin og ljå. Ryddesag/trimmer skal ikkje brukast til slått då det kan skade dei plantene ein vil ta vare på. Det er ikkje satt inn timar (el. kostnader) for dette tiltaket då det er vanskeleg å estimere. Det er bratt og tungt å arbeide her, det må slåast med tohjuls slåmaskin og for store deler er det berre muleg å slå med ljå. Det vil derfor vere mange timar pr daa og den høgaste satsen for tilskot bør brukast. Årleg? Det er bra om enga kan beitast vår og haust. Det skal ikkje gjødslast. Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Ta bort lauvtre, einer og bregner som vekst på innmarka. Hogge vekk greiner og evt heile tre som heng utover enga i grensa mot utmarka. Ein del av dette arbeidet kan gjerne gjerast på vinteren/våren. Må ein køyre traktor inn på arealet for å hente trea bør dette gjerast når det er tele eller når jorda er heilt tørr slik at det ikkje vert køyrespor. Dette arbeidet kan fordelast på fleire år og det er ikkje naudsynt/ønskjeleg at alle tre og bregner vert fjerna Lage tilkomstveg til enga i øverkant, om den som skjøttar enga ønskjer det. På flyfotoet (bilde 2) er det merka av med bokstaven B, der vil det vere lett å få til ein veg mellom enga og traktorvegen som går ovafor Holebakk. Der det er merka med bokstaven C kunne det og vere praktisk å ha ein tilkomstveg. Her er det for bratt til at det kan lagast tilkomst direkte frå traktorvegen, så løysinga må heller vere ein veg mellom B og C som følgjer høgda i terrenget. Dette ligg i landskapsvernområde. Første steg i dette tiltaket vil vere å søkje om løyve til å lage ein veg her. Ein slik tilkomstveg vil lette skjøtselen av denne lokaliteten mykje. Inngjerding. Det kan vere aktuelt å sette opp nye permanente gjerder for å sikre at lokaliteten kan beitast vår og haust. Det er ikkje estimert timar eller kostnader for desse tiltaka då det ville bli svært usikre tal og fordi det må gjerast for kvart år for det arbeidet som vert planlagt for det året. Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: side 8

9 UTSTYRSBEHOV: Tohjuls slåmaskin, ljå, rive. Høyvendar og høysvans til tohjuls slåmaskin. Traktor med hengar/vossakasse. Hakke eller ryddesag for å ta bort bregner. Motorsag, traktor og vinsj. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evaluerast seinast innan 5 år, helst før. Ved neste synfaring bør avgrensing av lokaliteten vurderast i høve til kva som har vore slått dei siste åra, og i høve til hevd på det som ikkje har vore slått. Det må og i samråd med grunneigar gjerast ei ny vurdering av korleis forskjellige deler av lokaliteten skal prioriterast for skjøtsel med omsyn til biologiske verdiar. Undersøke om det er mogeleg å få nokon til å ta på seg skjøtsel på eigedomen 117/5. Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Det er ønskjeleg med registrering av beitemarkssopp og insekter. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Tor Hallgeir Hole vil ta ansvar for skjøtsel på eigedomen 117/2 og ein liten bit av 117/5 slik det er innteikna på flyfoto (bilde 2), dvs partia merka med 1, 2, 3, 4 og 5. Han er usikker på om han kan greie å ta på seg noko meir enn det, dvs partiet merka med talet 6. Kilder Navn År Tittel Lenke Kildetype Norderhaug, A. et al Storfjordprosjektet - Fagrapport om kulturlandskap i indre Storfjorden og om utfordringar for forvaltninga. Møre og Romsdal fylke, landbruksavdelinga. Rapport nr s. Litteratur Gjerding, J Øydebruk i Sunnylven og Geiranger. Eige forlag, Hellesylt. 78 s. Litteratur Jordal, J. B Supplerande kartlegging av naturtypar i kulturlandskapet i Norddal og Stranda i Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, rapport 2011: 01. Tor Hallgeir Hole har gitt opplysninger om bruk og påvirkning. Litteratur side 9

10 Ortofoto/kart Bilde 2. Ortofoto over lokaliteten Geiranger: Holebakk, avgrensa med orange linje. Rosa linje er teikna inn i eigedomsgrensa mellom 117/5 i vest og 117/2 i aust. Lokaliteten er delt opp i 6 nummererte felt, dette viser prioritet for skjøtsel. Vidare er det satt på bokstavene A, B og C. A: Her ligg løa som er den einaste bygningen som står att på Holebakk. B: Her burde det ha vore tilkomst frå bilvegen og inn på enga. C: Her er det og behov for tilkomst for å hente avlinga. Om dei ulike partia, i prioritert rekkefølge: 1 Her er det fin urterik slåttemark med god stuktur, og som er i god hevd. Det meste kan slåast med maskin. 2 Her er det også urterik slåttemark i god hevd. Kan slåast med maskin. 3 Mesteparten av dette partiet er mindre artsrikt. Det meste kan slåast med maskin. 4 Dette partiet har ikkje vore så regelmessig slått og det har vekse opp mange bregner her. Partiet er prega av mykje stein i dagen og det må slåast med ljå. Om det er arbeidskapasitet til det vert dette også slått, men det vert sannsynlegvis ikkje slått kvart år. 5 Dette partiet vart ikkje synfart i Det er delvis attvokse med lauvtre. Grunneigar seier at det for ein stor del må slåast med ljå og dette vert sett på 5.plass på prioriteringslista. 6 Dette store partiet inneheld både sølvbunkeeng, lite artsrik frisk fattigeng, flekkar med brennesle, treklynger og knausar med grunn jord og artsrik frisk fattigeng. Det er ikkje nokon som står klar til å ta på seg skjøtsel av dette partiet. side 10

11 Bilde 3. Kart over lokaliteten Geiranger: Holebakk, avgrensa med orange linje. Raude linjer er eigedomsgrenser, den til venstre går mellom 117/5 i vest og 117/2 i aust, mens den til høgre viser grense mellom innmark på 117/2 og felles utmark. Dette kartet er tatt med i skjøtselsplana for at ein skal få eit inntrykk av terrenget som ein ikkje får på flyfoto. Høgdeforskjellen er på over 50 m, fra m.o.h. Ein ser og at nede (i vest) er det ein driftsveg som gjer at det er greit å hente avlinga. Det burde og ha vore tilkomst frå veg oppe (i aust) slik at det vart lettare å hente avling frå dei øvre delane av slåttemarka. Den grøne linja som går over innmarka er grensa til Geiranger-Herdalen landskapsvernområde, verneområdet ligg aust for denne linja. side 11

12 Bilder Alle foto er tatt av Maud Grøtta Bilde 4. UTM32: Slik ser ein Holebakk når ein kjem dit etter bilvegen. Enga som ligg mellom fotografen og løa er den enga på Holebakk som har best struktur og det er denne som bør ha førsteprioritet for skjøtsel. Sjå parti 1 på flyfotoet. Bilde 5. UTM32: , tatt i retning nord-nordaust. Bildet viser øvste del av parti 2. Mellom dei næraste trea skimtar ein steinutgarden. Bilde 6. Bildet er tatt frå same stad som bilde 5, men i retning nord-nordvest og viser enga øvst på innmarka bort til løa. Nærast er det partiet som på flyfotoet har fått talet 2. Lenger bak, der det er mykje bregner, er parti 4. Der er det mykje stein og det må slåast med ljå og det har ikkje vore so regelmessig slått som dei områda som kan slåast med maskin. side 12

13 Bilde 7. UTM32: , tatt mot sør. Bildet viser same del av lokaliteten som bilde 6, men er tatt frå andre enden, oppafor løa. Bilde 8. UTM32: , tatt i retning nordvest. Her ser vi ei eng som ligg øvst på innmarka og rett oppafor løa. Dette er ein del av parti 3. Denne enga er ikkje spesielt artsrik no, men kan ved god skjøtsel i åra framover bli invadert av planter frå dei meir artsrike delane av Holebakk. Bakerst i bildet kan ein sjå parti 5 der enga delvis er attgrodd med lauvtre. Bilde 9. UTM32: , tatt i retning vest-sørvest. Bildet er tatt frå husmurane i nordvest og nedover marka på parti 6. I dette området er det mindre artsrikt, men med artsrike parti i kantane og der det er grunn jord. Det er i dette området vi finn sølvbunkeeng. Sjå parti 6 på flyfoto. Det er ikkje nokon som står klar til å ta på seg skjøtsel på denne delen av lokaliteten Holebakk. side 13

14 Bilde 9. UTM32: , tatt mot nordvest. På Holebakk finst nokre seljer som har vorte saga over eit stykke over bakken slik at dei liknar styvingstre. Det er bra om desse kan stellast som styvingstre frametter. Bilde 10. UTM32: , tatt mot nordaust. I bakken nedafor løa er det fin slåttemark med god struktur. Artsliste Planter notert av John Bjarne Jordal bjørk bleikstorr blåbær blåklokke blåkoll bringebær bråtestorr bustnype einer engfrytle engkvein engrapp engsmelle engsoleie engsyre finnskjegg firkantperikum fuglevikke geitsvingel gjeldkarve grasstjerneblom gråor gulaks harerug harestorr hegg humle hundegras hårsvæve kjertelaugnetrøst knegras krattlodnegras krypsoleie kvitbladtistel kvitkløver lintorskemunn marikåpe markjordbær myrfiol myrtistel ormetelg prestekrage raudkløver raudknapp raudsvingel rogn ryllik selje skogburkne skogsnelle sløkje smalkjempe smyle småsmelle småsyre stornesle sølvbunke tepperot tiriltunge trådsiv tviskjeggveronika side 14