Kommunalteknikk og eiendom. Hovedplan veg med handlingsplan for 2016

Transkript

1 Namsos kommune Kommunalteknikk og eiendom Saksmappe: 2016/234-4 Saksbehandler: Andre Michael Aglen Saksframlegg Hovedplan veg med handlingsplan for 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Hovedplan veg skal legges til grunn når framtidige prioriteringer av vegvedlikehold i Namsos kommune skal utføres. 2. Følgende prioriteringer vedtas for 2016, jfr. økonomiplanen samt vedtatt ekstrabevilgning på kr 2,0 mill. og investeringsbudsjett for veglysanlegg kr 1,5 mill. Reasfaltering: -Bråholmgata, 160m kr ,- -Verftsgata, 170m kr ,- -Tverrvegen, 80m kr ,- -Rådyrvegen, 310m kr ,- -Harravegen, 160m kr ,- -Seterdalen, 310m kr ,- -Reasfaltering div. vegkryss kr ,- Sum kr ,- Resterende kr ,- brukes til opprusting av grusveger. Nye veglysanlegg med LED-lys lamper: Havnegata prioriteres i 2016 med ca. kr ,-. Øvrige veglysanlegg iht. vedlagte prioriteringsliste. Sum oppad til kr ,-. Alle tall inkl. mva. 3. Hovedplan Veg og Gatelysnorm for Namsos kommune, skal være gjeldende dokumenter for utøvelse av drift og vedlikehold av kommunale veger og kommunale gatelysanlegg. Hjemmel for vedtaket er:

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Hovedplan veg - Namsos kommune Rambøll I Vegliste og kart over kommunale Namsos bydrift veger i Namsos I Veglysnorm for Namsos kommune Namsos bydrift S Hovedplan veg med handlingsplan for 2016 N Status vedrørende vintervedlikeholdet i Namsos kommune Andre Michael Aglen Vedlegg: 1 Vedlegg 4 - Økonomiplan 2 Vedlegg 3 - Sammendrag av registreringer sortert etter vegkategori og tilstand 3 Vedlegg 2 - Sammendrag av registreringer sortert etter sted 4 Vedlegg 1 - Sammendrag av nøkkeltall for hver vegkategori 5 Veglysnorm for Namsos kommune 6 Prioritetsliste gatelys LED-lamper 7 Hovedplan veg Tekstdel Saksopplysninger Bakgrunn: Utvalg Plan, Byggesak og Teknisk drift (PBT) ble presentert sak om hovedplan veg i møtet den I presentasjonen ble det vist til målsettingen for arbeidet med hovedplan veg: Ta vare på vegkapitalen Framkommelighet/servicenivå Trafikksikkerhet Miljø Sikre politisk delaktighet Videre skal hovedplan veg inneha: Registrert tilstand på det eksisterende kommunale vegnettet Kartlegging av framtidig vedlikeholdsbehov Kartlegging av framtidig investeringsbehov Utfra ovennevnte sette opp en prioritert tiltaksplan

3 Det var en målsetting å få utført arbeidet i løpet av sommeren og høsten, slik at utkast til Hovedplan veg skulle foreligge før jul Registreringer og grunnlagsdokumenter er utarbeidet av ingeniørfirmaet Rambøll AS. Hovedplan veg beskriver målsettinger, strategier og tiltak innenfor vegsektoren i Namsos kommune. Samferdsel er en grunnleggende basisaktivitet i samfunnet. Et godt utbygd og fungerende vegnett har stor betydning for innbyggernes hverdag. Vegnettets form og funksjonsevne er svært variabel. Planen omfatter både kortsiktige og langsiktige tiltak, og vil være et viktig dokument i forbindelse med kommunens økonomiske prioriteringer. Hovedplanen er utarbeidet i samsvar med temaveileder for slike planer utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening (1997). Situasjonsbeskrivelse: Namsos kommune forvalter og drifter 307 veger/strekninger med samlet lengde 119 km som fordeler seg slik: Hovedveger, 15 stk. 5,3 km Samleveger, 58 stk. 20,5 km Adkomstveger, 256 stk. 84,6 km Fortau, 42 stk. 3,9 km Gang-/sykkelveger, 15 stk. 14,5 km Det er ca. 71 km med grusdekke og ca. 48 km med asfaltert dekke og 1682 stk. gatelys. Dårlig bæreevne (restriksjoner på nyttelast), ujevne og hullete dekker og grusdekker som forårsaker støvplager er stikkord for tilstanden for deler av vegnettet. Hovedkonklusjoner vedr. tilstand på vegene er: Tilstanden på alle kommunale veger kan i hovedsak karakteriseres som god, men mange veger og delstrekninger er likevel for dårlig. Det bevilges for lite penger over kommunens budsjett til å dekke behovet for investeringer og vedlikehold av kommunale veger. Tilstandsvurderinger: Vegene er delt inn i parseller og gitt poeng fra 5 til 0, ut fra vegens skadekjennetegn (tilstand). Med skadekjennetegn menes bæreevnemessige årsaker til hver skadetype. Når det gjelder veger som er relativt nylagte, vil vegens overflatetilstand (skadekjennetegn), kunne være forskjellig fra den bæreevnemessige tilstanden. For eksempel vil en kunne ha god jevnhet på dekket, mens svake spor eller mikrosprekker kan indikere svake lag like under dekket. I vurderingen er det benyttet følgende beskrivelse av tilstand for asfaltveger og grusveger: Tilstand 5: Svært god tilstand Tilstand 4: God tilstand Tilstand 3: Mindre god tilstand Tilstand 2: Dårlig tilstand Tilstand 1: Svært dårlig tilstand Tilstand 0: Ureparerbar Under befaringen av vegnettet er følgende registrert: Alle veger er lengde- og breddemålt

4 Dekketype, samt skifte i dekketype (asfalt/grus) Vegkategori Tilstand Årsdøgntrafikk (ÅDT) Anbefalt tillatt aksellast (bruksklasse) for hver veg Tømmer- og tungtransporter på kommunale hovedveger til sagbruk og kai: Vegvesenet arbeider med forsterkning og oppskriving av bruksklasse på riks- og fylkesvegnettet med sikte på å få ned transportkostnadene for industri, jord- og skogbruk. Bedrifter som ligger ved kommunale veger, får ikke nytte godt av denne utviklingen uten at også kommunene skriver opp vegene i høyere bruksklasse. I Namsos kommune gjelder det veg adkomst til sagbruk og Spillum kaiene, som har 10-tonns aksellast og tillates med 60 tonn totalvekt og høyst 24 m lengde. Dette er det samme som vegvesenet tillater på riks- og fylkesvegene i N-T Fylke. I Namsos kommune gjelder det følgende veger: Industrivegen, Spillumstranda Nøsthaugvegen, Spillumstranda Holmenvegen, Spillumstranda Sivavegen, til Spillumkaiene Sandgata, 87m til avkjørsel sagbruk Hovedmålsettinger: Gjennom arbeidet med Hovedplan veg er en kommet fram til å anbefale følgende hovedmålsetting: Alle kommunale veger skal ha en tilfredsstillende standard og sikres nødvendig vedlikehold slik at trafikantene sikres god og trygg framkommelighet. Strategier: Med utgangspunkt i betraktninger om framtidas økonomiske utfordringer er følgende hovedstrategier foreslått: Omfanget av kommunale veger på dagens nivå, revurderes, med tanke på framtidas økonomiske utfordringer. Mange stikkveger i sentrale deler av Namsos og øvrige lavtrafikkerte stikkveger, vurderes særskilt ift. avtaler og kommunens behov. Dekkevedlikehold skal som hovedprinsippgjennomføres som forebyggende vedlikehold Sikre nye traseer for veger gjennom arealdelen til kommuneplanen Vedlikehold-/utbedring- og nyanlegg på veg må koordineres med kabelleggende etater For graving i veg skal gravemelding benyttes Opprettholde/forbedre asfalterte kommunale veger Gjøre vegene tryggere å trafikkere Trygg skoleveg prioriteres, hvor fortau og gang-/sykkelvegforbedringer har fokus. Gjennom oppvekstkontoret og trafikksikkerhetsutvalget i kommunen arbeides det opp mot N-T Fylke for å gjøre skolevegen tryggere. Det er gjennomført flere prosjekter de senere årene med etablering av nye fortau og busslommer siden Namdalsprosjektet pågikk og fram til i dag. Alle skolebarn, som bor nærmere enn 2 km fra skolen har ikke skoleskyss. Det skal arbeides for trafikksikker skoleveg for denne gruppen av barn, samt for de med vanskelige trafikk forhold ved busstoppesteder.

5 I perioden er flg. gjort av TS tiltak for trygg skoleveg: o Helhetsplan trafikksikkerhet rundt Bjørum- skolene (skilting og busslomme) o Oppgradert til nytt fortau i Industrivegen inkl. gatelys o Nytt fortau fra Prix Østbyen til Namsos sykeheim/klompen fotballbane. o Skilting for øvrige kryssings punkter som anses trafikkfarlige og fartsreduserende tiltak. o Utbedring av bussholdeplasser i samarbeid med vegvesenet / N-T Fylke o Holdnings skapende arbeid via skolene, for å minske trafikk mengden. Er det virkelig nødvendig å kjøre store barn til skolegården? Kapital: Vegnettet består av en rekke elementer/objekt som til sammen representerer en betydelig verdi. Ved manglende vedlikehold forfaller vegnettet, og jo lengre forfallet pågår jo tyngre blir tiltakene for å gjenopprette den opprinnelige tilstand. Gjenanskaffelseskostnaden for vegkroppen er beregnet til 345 mill.kr. Etterslepet er beregnet til 73 mill.kr. Vegkapitalen blir dermed 272 mill.kr. Etterslepet (manglende drift/vedlikehold) utgjør 21 % av verdien. Gjenanskaffelseskostnaden for registrerte vegobjekt (lysmaster, rekkverk, drenering med rør og kummer osv) er beregnet til 8 mill.kr. Etterslepet er beregnet til 1,5 mill.kr. Vegkapitalen blir dermed 6,5 mill.kr. Etterslepet utgjør 19 % av verdien. Gjenanskaffelseskostnaden for både vegkroppen og vegobjektet er beregnet til 353 mill.kr. Etterslepet er beregnet til 74 mill.kr. Vegkapitalen blir dermed 278,5 mill.kr. Etterslepet totalt utgjør 19 % av verdien. Mange vegobjekt er ikke registrert og derfor ikke beregnet. Det reelle etterslepet antas å være endel større. Gatelys nevnes spesielt her. Privat medfinasiering: Når private interesser ønsker å delfinansiere opprusting/vedlikehold av kommunale veger, spesielt asfaltdekker, skal kommunen avslå initiativet. Kommunen gjør sine egne selvstendige vurderinger på hvilke veger som skal prioriteres opprustet/vedlikeholdt jmfr. Hovedplan veg; Økonomiplan Vedlegg 4. Private initiativ vil forrykke kommunens egne forslag til prioriteringer, som er vurdert ut fra tilstand og behov, jfr. hovedplan veg Gate-/vegbelysning: 1682 lyspunkter med antatt levetid 25 år (Statens vegvesen bruker 17år) 68 lyspunkter skulle vært fornyet hvert år. Årlig kostnad ca. kr ,- Dette kommer i tillegg til drift/vedlikehold på eksisterende gatelys anlegg. Utbedring av gatelysanleggene i Namsos er nedprioritert og etterslepet er betydelig. Noen gatelysanlegg ble montert tidlig på 1960-tallet. Namsos kommune har nå utarbeidet forslag til Veglysnorm, like norm som Steinkjer og Trondheim kommuner.

6 Drift- og vedlikeholdskostnader: Løpende vedlikehold bidrar til å opprettholde og/eller forlenge levetid, mens manglende vedlikehold korter ned levetiden. Det er i hovedsak 3 forhold som begrenser levetiden til en veg eller et vegelement: Manglende vedlikehold, slitasje og endret bruk. Drifts- og vedlikeholdsbudsjettet i Namsos kommune ligger på omtrent 6,8 mill. kr i året. Av den summen går det ca. 1,14 mill. kr til gatelys og ca. 3,3 mill. kr til brøyting/strøing (2015-tall) Det finnes flere definisjoner på drift og vedlikehold. I drift og vedlikeholdsstandarden fra VBT (Vegforum for byer og tettsteder) er definisjonen slik: Drift: Alle tiltak som inngår i å opprettholde veiens/veinettets funksjonelle kvalitet. Drift kan også defineres som tiltak med sikt på å redusere miljøbelastningen fra veien og dens brukere, bedre sikkerheten og opprettholde veiens fremkommelighet. Vedlikehold: Alle tiltak som inngår i å opprettholde veiens/veinettets/veiutstyrets strukturelle kvalitet. Vedlikehold kan også defineres som tiltak med sikte på å opprettholde verdien av investert kapital Anbefalt drifts- og vedlikeholdsbudsjett er beregnet til henholdsvis ca. 5,2 mill. kr til drift og ca. 7,0 mill. kr til vedlikehold. Samlet ca. 12,2 mill. kr. Da er behovet regnet ut fra at drift og vedlikehold i snitt koster 107,- kr pr. meter veg. Utbedring/handlingsplan: For hver tilstand (type) er det beregnet en enhetspris pr. m² veg. Utbedringskostnaden blir beregnet for hver delstrekning basert på data om areal og tilstand. Kostnad for hver veg blir summen av disse. Kostnadene er grove anslag basert på følgende priser (ferdig utført), mva. kommer i tillegg: Dekke: Asfaltgrusbetong (Agb) kr pr tonn Dekke: Mykasfalt (Ma) kr pr tonn Bærelag: Asfaltert grus (Ag) kr pr tonn Bærelag: Asfaltert pukk (Ap) 800 kr pr tonn Bærelag/dekke: Knust fjell (Fk) eller grus (Gk) 300 kr pr m3 Jordarmering 35 kr pr m² Asfaltarmering 50 kr pr m² Lukka drenering ensidig 300 kr pr lm Lukka drenering tosidig 500 kr pr lm Grøftrensk/kantrensk 50/10 kr/lm pr side I handlingsplanen er følgende arbeider lagt til grunn for kostnadsvurderingen: Asfaltveger Tilstand (Type) Kostnad Eksempel på tiltak (dekke, bærelag, forsterkingslag) pr. m² 5 0 Ingen tiltak 4, cm asfaltdekke cm asfaltdekke 3, cm asfaltdekke + 3 cm asfaltbærelag eller armering cm asfaltdekke + 4 cm asfaltbærelag eller armering

7 Grusveger cm asfaltdekke + 6 cm asfaltbærelag eller 2,5 4 cm asfaltdekke + 3 cm asfaltbærelag + armering Vurderes i hvert tilfelle 1,5 370 Vurderes i hvert tilfelle Vurderes i hvert tilfelle 0,5 450 Vurderes i hvert tilfelle Ny veg Tilstand (Type) Kostnad Eksempel på tiltak (dekke, bærelag, forsterkingslag) pr. m² 5 0 Ingen tiltak 4, cm grusdekke cm grusdekke + 5 cm bærelag av knust grus/fjell 3, cm grusdekke + 10 cm bærelag av knust grus/fjell cm grusdekke + 15 cm bærelag av knust grus/fjell 2, cm grusdekke + 20 cm bærelag av knust grus/fjell Vurderes i hvert tilfelle 1,5 170 Vurderes i hvert tilfelle Vurderes i hvert tilfelle 0,5 230 Vurderes i hvert tilfelle Ny veg Det er i kolonne Grus til asfalt i vedlegg 2 og 3 beregnet kostnader for eventuell oppgradering fra grusdekke til fast dekke. Det er beregnet kostnad for 4 cm asfalt + 8 cm bærelag. Dette er nødvendig for å beholde samme bruksklasse. Denne kostnaden er ikke tatt med i økonomiplan. Økonomiplan/prioriteringer: Beregninger av kostnader i handlingsplan og økonomiplan er basert på forsterkning til ønsket bruksklasse, med eksisterende dekke type. Det er ikke tatt hensyn til kostnader for å oppgradere grusveger til asfaltveger. Ingeniørfirma Rambøll AS har foreslått prioritering basert på målsettinger, vegens tilstand og anslått trafikkgrunnlag for hver veg. Prioriteringen må betraktes som ett utgangspunkt for diskusjon. Oppgitte kostnader er uten mva. i vedlegg 4. Økonomiplan for 4 budsjettnivå for perioden er Rambølls forslag til prioritering vist. I tillegg er det vist forskjeller/konsekvenser for 4 forskjellige investeringsnivå. Aktivitetsmuligheter er vist for nivå 1 med 1,5 mill. kr/år, nivå 2 med 3,0 mill. kr/år, nivå 3 med 6,0 mill. kr/år og nivå 4 med 9,0 mill. kr/år. Det vil bli viktig å se prioritering i sammenheng med utbedring av vann- og avløpssystem som ligger i vegarealet. Det bør ikke gjøres slik at det legges ny asfalt det ene året for å reparere vegdekke, og at det allerede året etter blir gravd opp for å skifte ut vann- og avløpsrør. I Namsos sentrum har det vært utført, og skal fortsatt utføres arbeider med renovering av vannog avløpsanlegg. Abel Meyers gate og Sverres gate gjenstår for sanering av vann- og avløpsrør og bør istandsettes i den forbindelse. Da vedlikeholdet på veg har vært nedprioritert de siste åra foreslås at ekstra bevilgning i 2016 på veg benyttes til reasfaltering for å heve standarden å asfaltdekkene. Dette betyr at de prioriterte tiltakene hovedplan veg utsettes til Svært hullete asfalterte veger med høy trafikk og nær boligområder i Namsos kommune foreslås reasfaltert i 2016:

8 Bråholm gata, 160m inkl. kryss. Høy trafikk. Verftsgata, 170m, fra Bråholm gata til Havnegata. Bussruter inn/ut av byen og DS-kai. Tverrvegen, 80m inkl. kryss Overhalls vegen. Sykehus trafikk m.fl. Rådyrvegen, 310m. Bussrode m.fl, nær flere boliger. Harra vegen, 160m. Trafikk nær flere boliger. Seterdalen, 310m. Adkomstvegen til boligfelt i Seterdalen. Reasfaltering av i stykker kjørte kryss. Stor trafikkbelastning. Opprusting av grusveger, med resterende midler. For gatelysanlegg foreslås å skifte ut anlegg med kvikksølvholdige pærer. Disse pærene er tatt ut av markedet i 2015 og det foreslås å erstatte disse med lamper med LED-teknologi, som er svært strømsparende kontra konvensjonelle lamper. Havnegata med i alt 32 stk. lamper foreslås tatt først, jfr. vedlagte prioriteringer. Prioritering Gatelys (kvikksølv) LED à 6.500,-/lyspunkt Vurdering Rådmannen anbefaler at kommunens hovedmålsetting for kommunale veger blir slik: Alle kommunale veger skal ha en tilfredsstillende standard og sikres nødvendig vedlikehold slik at trafikantene sikres god og trygg framkommelighet. Herunder inngår også kommunens veglysanlegg, hvor kommunens Veglysnorm skal legges til grunn ved prosjektering av nye veglysanlegg. Det anbefales følgende prioriteringer for 2016, jfr. økonomiplanen samt tilleggsbevilgning på kr 2,0 mill. og investeringsbudsjett for veglysanlegg med kr 1,5 mill. Reasfaltering: -Bråholmgata, 160m kr ,- -Verftsgata, 170m kr ,- -Tverrvegen, 80m kr ,- -Rådyrvegen, 310m kr ,- -Harravegen, 160m kr ,- -Seterdalen, 310m kr ,- -Reasfaltering div. vegkryss kr ,- Sum kr ,- Resterende bevilgning på kr ,- benyttes til opprusting av grusvegene. Nye veglysanlegg med LED-lys lamper: Havnegata prioriteres i 2016 med ca. kr ,-. Øvrige veglysanlegg iht. vedlagte prioriteringsliste. Sum oppad til kr ,-. Alle tall inkl. mva. Miljømessige konsekvenser Ingen miljømessige konsekvenser.