SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: avd.ing anlegg Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 13/ NEDSKILTING AV AKSELTRYKK PÅ KOMMUNALE VEGER

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: avd.ing anlegg Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 13/ NEDSKILTING AV AKSELTRYKK PÅ KOMMUNALE VEGER Ferdigbehandles i: Driftsutvalget Saksdokumenter: 13/1466-1, vedl.1 Hovedplan veg / Melding om politisk vedtak hovedplan veg 13/1466-1, vedl. 2 Hemne bruinspeksjon - rapport / Bæreevnemåling Hemne kommune Notat Lov om vegtrafikk (Vegtrafikkloven) 13/ Skogfaglig vurdering av konsekvenser Saksopplysninger: «Hovedplan veg» og «Hovedinspeksjon bruer» for Hemne kommune ble ferdig utarbeidet «Hovedplan veg» er utarbeidet for å legge grunnlag for framtidig ressursinnsats innen vedlikehold og forsterkning av det kommunale vegnettet. Planen innretter seg etter de rammebetingelsene som gjelder for kommunale planer, dvs. det som er nedfelt i kommuneplan, kommunedelplaner og hovedplaner/sektorplaner som er godkjent av kommunestyret. I tillegg gjelder som vanlig de formelle rammer som settes av lovverk, forskrifter, rundskriv mv. I sak 90/13 «Hovedplan veg» ble det foreslått å gå inn for nivå 3, dvs. at en årlig bevilgning som er lavere enn 2,8 mill.kr.pr.år vil redusere standarden og medføre at etterslepet vil øke. For at det kommunale vegnettet i kommunen skal gis et varig løft ved at alle kommunale veger med forsterkningsbehov blir forsterket er det nødvendig å investere ca. 2,8 mill.pr.år i 8 år ( ). (Kap. 6.2). Etter denne perioden kan bevilgningen reduseres til 1,8 mill. kr. pr. år. Følgende vedtak ble fattet: «Hovedplan veg tas til orientering. Som prinsipp vedtas å følge prioriteringene i planen. De økonomiske konsekvensene søkes innarbeidet i handlingsplan/årsbudsjett ved årlig rullering fra 2015».

2 Det ble i 2014 asfaltert kommunale veger for ca ,-. Kr ,- var ekstrabevilgning fra eiendomsskatt og kr ,- ble tatt fra vegdriftsbudsjettet. Vurdering: Som en innledning/grunnlag i vurderingen er det nedenfor vist utdrag av hovedplan veg, Kap. 2.11: Felles planforutsetning og Kap. 3.2: Kommunalt vegnett: Delmål: Alle veger skal ha bredde og dekkestandard tilpasset trafikkgrunnlaget slik at vegen blir formålstjenlig for innbyggerne. Ved forsterkning og dekkevedlikehold/asfaltering skal hovedsamleveger, andre veger det går kollektiv trafikk på og gang-/sykkelveger/fortau prioriteres foran samleveger og adkomstveger. Dette gjelder både sommer og vintervedlikehold. Ingen hovedsamleveger skal ha lavere dekkestandard enn tilstand 4,5 (se kap 4.1.1) dvs. meget god. Ingen samleveger eller gang- og sykkelveger/fortau skal ha lavere dekkestandard enn tilstand 4,0 dvs. god. Ingen adkomstveger skal ha dekkestandard lavere enn tilstand 3,5 dvs god/mindre god. Tillatt aksellast på kommunale kjøreveier bør være 10 tonn. Veger det er lagt nytt dekke på skal ikke graves i før det har gått minst 3 år fra asfaltering, med unntak av reparasjoner, hustilkoblinger m.v. Alt gravingsarbeid skal utføres til minst mulig skade for vegen og vegkroppen skal være i minst like god stand som før når gravearbeidet er fullført Felles planforutsetninger Kommuneplanens samfunnsdel inneholder følgende visjon og hovedmål: Visjon: Hemne skal være en trygg og god kommune å bo i. Gjennom respekt for miljø og aktiv kultur- og næringssatsing, stimuleres det til nyskaping, mangfold og livsutfoldelse. Hovedmål: Hemne kommune har utdypet innholdet i begrepene som inngår i visjonen og fastsetter følgende hovedmål i et 12 års perspektiv: Med aktiv næringssatsing mener vi: Hemne skal ha et mangfoldig og livskraftig næringsliv kjennetegnet av høy konkurransekraft, lønnsomhet og soliditet. Hemne kommune skal være pådriver for å sikre best mulige rammebetingelser for lokalt næringsliv. Hemne kommmune skal bidra til å øke antall nyetableringer, styrke eksisterende næringsliv og til å øke rekrutteringen av arbeidskraft og spisskompetanse tilpasset bedriftenes behov.

3 En nedskilting av aksellast vil få store konsekvenser for næringssatsing. Konsekvensen for spesielt skognæringen er beskrevet nærmere under konsekvenser for jord- og skogbruksnæringen. Nedskilting av veger vurderes til ikke å være i henhold til Kommuneplan og Hovedplan veg. Tilstanden på alle kommunale veger kan i hovedsak karakteriseres som middels gode, men mange veger og delstrekninger er likevel for dårlig. Gjenanskaffelseskostnader for både vegkroppen og vegobjekt er beregnet til 211 mill.kr. Etterslepet er beregnet til 38 mill.kr. i Vegkapitalen blir dermed 173 mill.kr. Etterslepet totalt utgjør 18 % av verdien. Totale kostnader for å vedlikeholde vegkroppen er beregnet til 1,8 mill.kr.pr.år, mens årlige vedlikeholdskostnader for registrerte vegobjekt er 0,7 mill.kr. Totale kostnader for å vedlikeholde vegene er beregnet til 2,5 mill.kr.pr.år. Definisjon på vegkropp = Selve kjørebane med skulder Definisjon på vegobjekt = Veggrøft, fortau, gang- og sykkelveg, kummer, fartsdempere, bruer, stikkrenne/kulvert, kantstein, rekkverk, veglys, vegskilt, ferist ol. I forbindelse med utarbeidelse av Hovedplan veg, ble det i tillegg utarbeidet «Hovedinspeksjon bruer», for kommunens 12 bruer. Tilstanden for 3 kommunale kjørebruer i kommunen (Hoksdal bru, Asplibrua og Leneselv bru), var så dårlig at det ble bestilt bæreevnemåling. På grunn av kostnader på kr ,- pr. bru, så ble dette for kostbart for kommunen i år. Det ble i stedet for utført bæreevnemåling av 7 kommunale veger som har størst mengde trafikk av tunge kjøretøy. Tunge kjøretøy er definert som kjøretøy med tillatt totalvekt over kg, herunder lastebiler, trekkvogner og busser. Vegene har spesielt fått hard medfart i år da det har vært lite tele i vegkroppen. Dette har ført til oppsmuldring av asfaltdekke og store kjøretøy har kjørt ut i fra vinteraksellast. En nedskilting av aksellast på kommunale veger vil si at det er strekningsbæreevnen som blir lagt til grunn. Strekningsbæreevnen angir hvilken bruksklasse vegen kan tillates for, uten at vegen får for store skader.

4 I «Bæreevnemåling Hemne kommune - Notat», vedlegg 2, viser målinger at de dårligste vegpartier er fra 4 tonn og oppover. Nedenfor vises utdrag fra vedlegget, bæreevne for kommunal veg Skei - Brekkan fra 0 meter m, fra 1000 m m og fra 2000 m m (grønn graf). Asfaltert veg fra 0 m til 50 m, er reasfaltert i år. Målingene er tatt før reasfalteringen, så denne strekningen er bedre enn det framgår i diagrammet. Ønsket aksellast på kommunale kjøreveger på 10 tonn (vannrett strek). Fra 0 meter meter

5 Fra 1000 m 2000 m Fra 2000 m - slutt kommunal veg ved ferist og slutt kommunal veg m I følge vegbudsjettet så er det ikke flere midler til å utføre bæreevnemålinger av flere kommunale veger i år. Det antas at det er flere veger som har dårligere tilstand enn det som er oppgitt i Hovedplan veg og Vegliste Det er heller ikke midler i budsjettet til oppgradering av vegstandarden.

6 I følge Lov om vegtrafikk (Vegtrafikkloven) 7, andre avsnitt, har vegmyndighet som i dette tilfellet er kommunen, myndighet til å treffe midlertidig vedtak om forbud mot all trafikk eller annen regulering av trafikk på veg dersom forhold på vegen eller i dens omgivelser, arbeid på vegen eller vegens tilstand tilsier det. Slikt vedtak treffes for riksveg og fylkesveg av regionvegkontoret og for kommunal veg av kommunen. I følge Lov om vegtrafikk (Vegtrafikkloven) 7, første avsnitt, kan kongen eller den som han gir fullmakt forby bestemte grupper av kjøretøyer. Forbudet kan begrenses til å gjelde på eller utenfor visse veger og innenfor et bestemt tidsrom. Det kan på samme måte gjelde bestemte trafikantgrupper. Forslag til nedskilting av akseltrykk (bruksklasse sommer) på følgende veger med unntak av utrykningskjøretøy: Kv12 Eidsfossen - Sødal: Settes ned fra 8 tonn i Vegliste til 5 tonn Kv14 Skei - Brekkan: Settes ned fra 8 tonn i Vegliste til 5 tonn Kv1068 Vesseseterveien: Settes ned fra 8 tonn i Vegliste til 5 tonn Kv1350 Geilhaugen: Settes ned fra 8 tonn i Vegliste til 7 tonn Økonomiske konsekvenser: Årlig budsjetterte midler avsatt til vegformål gir ikke rom for å gjennomføre nødvendige tiltak for å oppgradere vegstandard i henhold til «Hovedplan veg». Dersom vegstandarden skal heves til akseltrykk 10 tonn (på kjøreveg) må det bevilges midler som foreslått i «Hovedplan veg». Konsekvenser for jord- og skogbruksnæringen: En god infrastruktur er en forutsetning for å drive et lønnsomt, rasjonelt og skjøtselsmessig godt skogbruk. Skognæringas produkter konkurrerer i åpne markeder og transportkostnadene gir derfor stor innvirkning på konkurransekraften for norsk skognæring. Aktørene i næringslivet har ulike transportbehov, og skognæringa er en av de transportintensive aktørene. Skognæringa har store transportutfordringer på de kommunale vegnettene, fordi det på svært mange strekninger er for lave tillatte totalvekter og lengde for kjøretøy. Tømmertransport gir lavere punktbelastning enn mye annen tungtransport. Selv om inntekten fra skogen for gjennomsnittsskogeieren er marginal, vil økt aktivitet generere store verdier lokalt og i samfunnet for øvrig. Det er beregnet at verdien av tømmeret øker 8-12 ganger i hele næringskjeden. I Trøndelag er skogbruket den 3. største næringa. I henhold til hovedplan for skogsveier i Hemne (fra 1999), består veinettet som er viktig for utnyttelse av skogressursene, av ca. 70 km private landbruksbilveier og ca. 68 km offentlige veier. En nedklassifisering fra gjeldende vegliste, vil tilsi at hvert tømmervogntog vil kunne frakte ut 1/5 av optimal nyttelast. En skogsdrift på eksempelvis 2000 m3 tømmer vil bli kjørt ut med tømmervogntog i stedet for 74 stk. En slik begrensning i transporteffektiviteten gir økte kostnader i form av at utkjøringen av tømmeret må gjøres i flere omganger til godkjent vei for maksimal last.

7 Det er skogeier som vil bli belastet denne merkostnaden, og som regel vil denne merkostnaden være så stor at skogsdrifta ikke blir lønnsom. Melkeprodusentene i Hemne kommune kan bli hardt rammet av et vedtak om nedskilting av aksellast, da flere av produsentene er lokalisert langs kommunal veg/kommunale bruer med dårlig standard og lavt akseltrykk. Dette vil få store negative konsekvenser for næringen. Miljømessige konsekvenser: Ingen konsekvenser Mulige personalmessige konsekvenser: Ingen konsekvenser Konsekvenser for universell utforming: Ingen konsekvenser Konsekvenser for barn og unge: Ingen konsekvenser Konsekvenser for offentlige tjenester: Det registreres en utvikling i retning av stadig større kjøretøy i forbindelse med tømming av avfall og slamavskillere. En nedskilting av kommunale veger vil få store konsekvenser for håndteringen av offentlig renovasjon... Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannens tilråding: Alternativ 1: Hemne kommune ønsker å tilrettelegge for lokal næringsutvikling og vil ta initiativ til dialog med transportnæringen. Målsetningen med henvendelsen er sammen med næringsaktørene å sette opp en oversikt og prioritering av viktige transportveger, i tillegg til utarbeidelse av kostnadsoversikt og kostnadsfordeling i et spleiselag. Før en avtale er inngått, oppfordres næringsaktørene til å vise stor aktsomhet ved bruk av kommunale veger. Næringene oppfordres spesielt til å planlegge transport slik at den foregår i perioder med tilstrekkelig tele i veikroppen. Alternativ 2: Hemne kommune har ikke midler til å vedlikeholde og oppgradere kommunale veger slik at de holder standarden i henhold til «Hovedplan veg» (kjøreveg=10 tonn). Hemne kommune gjennomfører derfor umidderlbart nedskilting av akseltrykket på vegene for ikke å skade vegene ytterligere. Følgende veger nedskiltes herved: Kv12 Eidsfossen - Sødal: Settes ned fra 8 tonn i Vegliste til 5 tonn Kv14 Skei - Brekkan: Settes ned fra 8 tonn i Vegliste til 5 tonn Kv1068 Vesseseterveien: Settes ned fra 8 tonn i Vegliste til 5 tonn Kv1350 Geilhaugen: Settes ned fra 8 tonn i Vegliste til 7 tonn Vegliste 2014 oppdateres ihht. dette vedtak og «Hovedplan veg».

8 Utrykningskjøretøy er unntatt lovbestemmelsene.