Hva er æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse

Transkript

1 Hva er æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Side 1

2 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Teamet er landsdekkende som gir råd og veiledning til tjenesteapparatet i saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og eller æresrelatert vold Består av representanter fra IMDi, Bufdir, POD, UDI, Hdir og Avdir som dekker ulike fagområder

3 Noen av Kompetanseteamets viktigste oppgaver: Gi råd og veiledning til tjenesteapparatet i enkeltsaker Være kontaktpunkt for UD i saker om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold der personen(e) befinner seg i utlandet, for å foreta den nødvendige koordinering med berørte etater i Norge Refusjonsordning ved behov for økonomisk hjelp til hjemreise fra utland ved gjennomført/ fare for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ved alvorlige begrensninger av unges frihet Bidra til kompetanseheving, samt forbedring av eksisterende rammer og rutiner i tjenesteapparatet. Koordinerer botilbudet for personer over 18 år som utsettes for tvangsekteskap og æresrelatert vold Svarer på spørsmål som kommer om tematikken på nettstedet ung.no

4 2013: Saker i Kompetanseteamet som gjelder barn KATEGORI 2013 total voksne og barn 2013 saker som gjelder barn under 18 år Gjennomført tvangsekteskap 85 6 Frykt for tvangsekteskap Etterlatt i utlandet Frykt for å bli etterlatt i utlandet Trusler/vold Ekstrem kontroll Gjennomført kjønnslemlestelse 1 1 Frykt for kjønnslemlestelse (+2) Gjennomført tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 1 0 Frykt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 3 3 Annet Totalt

5 Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner er ikke et ensartet fenomen Det er snakk om ulike former for vold og i ulike nære relasjoner Viktige forskjeller mellom de ulike formene vold, nødvendiggjør ulike tiltak for å forebygge, beskytte og bistå den som utsettes for volden Kompetanse er viktig for å kunne forebygge, oppdage og hjelpe på en god måte

6 Kvinnelig kjønnslemlestelse Kvinnelig kjønnslemlestelse omfatter alle inngrep hvor kvinnens ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller som medfører annen skade på kvinnens kjønnsorganer, og som foretas av andre årsaker enn medisinske Flere ulike former for kvinnelig omskjæring Variasjon i typen omskjæring som praktiseres og ved hvilken alder inngrepet utføres, knyttes først og fremst til etnisk gruppe og ikke til nasjonalitet

7 Typer kvinnelig omskjæring Type 1: hel eller delvis fjerning av klitoris og/eller forhud Type 2: delvis eller total fjerning av forhud/klitoris og de indre kjønnslepper Type 3: Indre og/eller ytre kjønnslepper fjernes og sårkantene lukkes mot hverandre slik at det dannes en hudbro som dekker urinrørsåpningen og store deler av skjeden. Forhud/klitoris fjernes ofte helt eller delvis (infibulasjon/faraonisk omskjæring) Type 4: andre former for kjønnslemlestelse som ikke passer inn i de ovenfor nevnte kategoriene Andre begreper: Klitoridektomi, ekskisjon, infibulasjon/fraronisk omskjæring, Sunna. Reinfibulering: - infibuleringen gjenopprettes etter åpning.

8 Forekomst I Afrika sør for Sahara I visse kurdiske områder i Iran og Irak Sporadiske tilfeller beskrevet i India, Pakistan, Malaysia, De forente arabiske emirater og i Israel

9 Komplikasjoner etter kjønnslemlestelse Kortsiktige komplikasjoner Smerten Livstruende blødninger Infeksjoner (som kan bli livstruende) Forstoppelse på grunn av hevelse eller smerte Brudd av kravebein, overarm eller lårbein som følge av at jenta holdes fast med makt Langsiktige komplikasjoner Skade på klitorisnerven Cystedannelse Keloid arrvev Opphopning av menstruasjonsblod Fistel som følge av skade på tarm og urinveier Steindannelse i skjeden og urinveiene

10 Begrunnelse for kjønnslemlestelse Kvinners seksualitet må kontrolleres. Kjønnslemlestelse forhindrer at kvinnen blir uregjerlige og ikke vil underkaste seg mennene Forhindre sex før ekteskapet Manglende kjønnslemlestelse kan føre til vanskeligheter med å bli gift Sosial isolasjon. Kjønnslemlestelse gjøres for å slippe skam og stigmatisering Kvinner som ikke kjønnslemlestes blir sett på som urene Kjønnslemlestelse kan hindre kjønnssykdommer og infeksjoner Kjønnslemlestelse forhindrer kjønnsleppene å bli store, å være kjønnslemlestet blir sett på som vakkert Religionen krever det Markere overgangen fra barn til voksen

11 I hvilken grad opprettholdes praksisen i eksil Ikke tall på omfang i Norge Doktorgradstudie av Abdi Ali Gele - 70 % av de somaliske respondentene i Oslo var imot kjønnslemlestelse Holdningene har hovedsakelig endret seg etter bosetting i Norge - 30 % av respondentene viste støtte til praksisen (de fleste med botid i Norge mindre enn 4 år) Studien til Aud Talle Studien til Sara Johnsdotter i Sverige Men en risiko blant barn av førstegenerasjonsinnvandrere

12 Avvergelsesplikten Gjelder blant annet for ansatte i barnehage, skole, asylmottak, samt for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn Gjelder bare i de tilfeller hvor kjønnslemlestelse ennå ikke har funnet sted og hvor vedkommende har mulighet til å avverge den Avvergelsesplikten inntrer når vedkommende holder det som mer sannsynlig at jenta vil bli kjønnslemlestet enn at hun ikke vil det (50% regel) Avvergelsesplikten har derfor høyere terskel enn opplysningsplikten hvor det ikke er krav om sannsynlighetsovervekt Det er likevel ikke et krav at vedkommende positivt vet at det planlegges en kjønnslemlestelse. Side 12

13 Kartleggingsspørsmål Før samtalen med foreldrene: Hvor gammel er den aktuelle jenta det er bekymring for? (rett alder for KLL?) Hvilket land kommer familien fra? I hvor stor grad praktiseres KLL i dette landet? Hvilken etnisk gruppe tilhører familien? Hvor lenge har familien bodd i Norge? Når kom mor og når kom far? Når kom barna? Har familien mye kontakt med hjemlandet/reiser ofte på ferie dit? Planlegges opphold i hjemlandet i nær fremtid? Hva er formålet med reisen? Har barnet vist tegn til bekymring før reisen?

14 Kartleggingsspørsmål i samtale med foreldrene Er mor omskjært før ankomst til Norge? Er barna/noen av barna omskjært før ankomst til Norge? Er noen av barna omskjært etter at familien migrerte til Norge? Har familien planer om å omskjære døtrene som ikke enda er omskjært? Opplever foreldrene forventninger/press fra andre i familien på at døtrene skal omskjæres? Har foreldrene fått informasjon om helsekonsekvenser knyttet til omskjæring av jenter etter at de kom til Norge? Be foreldrene fortelle om hvilke helsekonsekvenser de kjenner til? Gi mer informasjon om helseplager dersom foreldrene ikke kjenner til risiko og plagene. Hva tenker foreldrene om dette? Er noe av dette likevel kjent for foreldrene? Har de fått informasjon om det norske lovverket knyttet til omskjæring av jenter?

15 Veiledere om kjønnslemlestelse Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse Veiviser om kjønnslemlestelse edninger_brosjyrer/2008/veileder-omregelverk-roller-og-ansvar-k.html?id= KL/Pages/default.aspx

16

17 Æresrelatert vold Æresrelatert vold handler om overgrep mot et individ som har vanæret eller som det fryktes kan vanære familien. Volden kan ha som mål å forhindre ærestap eller å gjenopprette tapt ære

18 Ære Det finnes flere typer ære og ulike uttrykk for ære. For eksempel: (tyrkisk) Namus vs. teref Den typen ære det er snakk om her er knyttet til kvinners ærbarhet. En mann eller en families ære avhenger av kone, datter eller søsters adferd. Hun må følge gruppens æreskodeks og beholde sin jomfruelighet til hun er gift. Tap av ære vil si at familien er vanæret. Det er hovedsakelig kvinner i familien som kan gjøre at familien blir vanæret. Tap av ære kan ha store konsekvenser for familien

19 Patriarkalsk familiestruktur Dvs. at mannen er overhodet i en hierarkisk organisert familie Øverst på rangstigen står far eller fars far, deretter kommer ofte fars brødre og fars sønner, som rangeres etter alder. Kvinnene er rangert under mennene, yngre menn/gutter under eldre menn og yngre kvinner/jenter under eldre kvinner. Tradisjonelt er det slik at bruden flytter inn hos brudgommen og eventuelt hans familie.

20 Kollektivistisk verdisyn Familien/slekten står i sentrum Familiens beste er viktigere enn individets beste Individets adferd kan påvirker alle i familien Nå vil ingen gifte seg med jentene i min slekt. Etter hva jeg har gjort, blir alle ansett som horer (Unni Wikan Om Ære, 2008: 56)

21 Utløsende årsaker til æresrelatert vold Kjæreste Feil venner Livsstil Rykter om kjæresteforhold, feil venner og feil livsstil Hjelpeapparatets innblanding i familieforhold Seksuell omgang før ekteskap Utroskap En kvinnes ønske om skilsmisse

22

23 Strategier for å beskytte æren Ekstrem kontroll Påføring av skyld Press fra familien Ekteskap som hasteløsning Handling for å gjenopprette æren Ekteskap Utstøtelse Oppfordret selvmord Æresdrap Tidlig ekteskap Trusler om dumping Trusler om drap

24 Tvangsekteskap som æresrelatert vold Tvangsekteskap er æresrelatert vold når ekteskapet inngås: - for å bevare familiens ære - for å hindre at familien mister sine ære - for å gjenopprette familiens ære

25 Tvangsekteskap Tvangsekteskap er et ekteskap der minst en av ektefellene ikke har en reell mulighet til å velge å forbli ugift uten represalier, eller å velge en annen partner på tvers av familiens ønsker, eller der samtykke til ekteskap har forekommet ved press, trusler eller annen vold. Den utsattes egen opplevelse av tvang må tillegges stor vekt Tvangsekteskap er forbudt i følge norsk lov (Straffeloven 222 annet ledd) og Ekteskapsloven 1a: Kvinner og menn har samme rett til å velge ektefelle. Ekteskapet skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke Ekteskap inngått under tvang kan gjøres ugyldig

26 Ulike motiver for tvangsekteskap Tvangsekteskap for å bevare/gjenopprette ære Økonomisk motiverte tvangsekteskap - Salg av jenter/kvinner til ekteskap - eiendom/rikdom holdes innen familien Tvangsekteskap motivert av ønske om migrasjon Gi bort datter til ekteskap som oppgjør i en konflikt. Tapende part må gi bort en datter. Løsning av konflikter på landsbynivå gjennom ekteskap Bytte ekteskap. En mann tar en kvinne til brud mot at brudens bror tar mannens søster til brud. (Dvs. to familier bytter kvinner til ekteskap). Enkeekteskap Jente/kvinne giftes bort med Koranen.

27 Hvem er den utsatte? Ulikt kjønn, landbakgrunn, religion og sosialøkonomisk bakgrunn Unge som har levd fritt helt til kontrollen starter i tenårene Unge som lever fritt helt til giftealder Unge som har vokst opp med viten om at de er bestemt til å gifte seg med en bestemt Det kan være ektefelle som kommer fra hjemland på familiegjenforening med ektemann Det kan være flyktninger som er utsatt for tvangsekteskap før de kom til Norge Flyktninger sin må betale gjeld f.eks. ved å gifte seg/eller gifte bort sitt barn med en i hjemlandet EMA som kommer til Norge som del av en plan om ekteskap med en i herboende familie/bekjent

28 Gutter som utøver av vold og utsatt Gutter som vokser opp med to kulturer Forventninger fra familien Press om å leve opp til et mannsideale som er i strid med egen opplevelse av seg selv Ansvar for familiens ære Tvangsekteskap Utstøtelse

29 Film:

30 Spørsmål etter filmen Kunne Banaz sin tragedie skjedd i Norge? I deres lokalområde? Hvordan ville dere reagere dersom dere hørte Banaz første gangen? Ville hun bli tatt på alvor? Ville hjelpeapparatet lokalt ha kunnskap nok og gode nok tiltak til å ta hånd om Banaz? Hvordan ville dere håndtert saken? Hva kan bedres i rutinene lokalt for å kunne håndtere Banaz sin situasjon og sørge for hennes sikkerhet?

31 Hvorfor definere volden som æresrelatert? Når volden er æresrelatert vet vi at konsekvensene av barnets upassende adferd ofte er store for mange. Det er mye som står på spill for familien. Særtrekk ved denne typen vold: Vold kan bli sett på som legitim av (deler av) familie/nettverk Flere voldsutøvere Få støttespillere

32 Kartlegging av saken/første samtale med barnet Hvor gammel er jenta? Hvem består kjernefamilien av? Er det andre slektninger i Norge? Hvor kommer familien fra? Hvor i opprinnelseslandet? Hvor lenge har de bodd i Norge? Hvordan kom de til Norge? Hvem kom når? Er mor og far utdannet? Jobber mor og far? Med hva? Hvordan er samarbeidet mellom skole og foreldrene? Opplever skolen at jenta får lov til å være med på skoleturer, fritidsaktiviteter og være sammen med venner utenom skoletid? Hva er det jenta har fortalt/hva har skjedd siden skolen nå har meldt bekymring? (er det mer info enn det som står i bekymringsmeldingen)

33 Kartlegging i samtalen med jenta Be jenta fortelle hvordan hun har det hjemme? Har jentas situasjon endret seg den siste tiden? Har det skjedd noe spesielt i det siste? Hva er det som kan utløse vold i familien, vold mot jenta? Er det ting jenta ikke får lov til, men som hun gjerne vil? Og er det ting jenta må gjøre som hun egentlig ikke vil? Hva skjer dersom jenta gjør ting hun ikke får lov til eller ikke gjør ting foreldrene sier hun skal gjøre? Får jenta lov av sine foreldre å ha kjæreste? Hva ville skje dersom hun fikk kjæreste og noen i hennes familie oppdaget det? Har jenta kjæreste nå? Hvor mange har kjennskap til problemet i familien/at jenta har kjæreste/at familien ikke har kontroll på jenta? Opplever jenta at ære betyr mye for familien? Opplever jenta at familien har høy status i sitt miljø, eller der de kommer fra? Hvordan/Hvorfor ikke? Har familien mye kontakt med slekt i opprinnelseslandet? Har det blitt lagt planer for ekteskap for jenta? Er det planer om å reise til opprinnelseslandet i nærmeste framtid?

34 Hva forteller informasjonen vi får fra kartleggingen Informasjonen kan si noe om hva barnet har opplevd av påkjenninger, risiko for mer vold, hva slags vold som kan forventes og behov for tiltak og videre trusselvurdering fra politiet Hvordan situasjonen er nå: akutt/ikke akutt Om det har skjedd et ærestap som kan føre til vold/behov for å gjenopprette ære Hvor store konsekvenser ærestapet har på nåværende tidspunkt Hva som muligens kan skje fare for å bli tatt med til opprinnelseslandet, fare for tvangsekteskap, fare for æresdrap. Hvilke tiltak som er nædvendige

35 Plassering, skjult adresse Botilbudet for unge under 18 år utsatt for æresrelatert vold og tvangsekteskap via Bufetat Samarbeid med politiet helt vesentlig bistand til plasseringen samt utarbeide trusselvurdering Fare for vold / kidnapping Omsorgsovertakelse 4-12, skjult adresse, evt ikke samvær Psykososial oppfølging, traumatisert fra før, isolert nå Samvær, tilsyn, trygghet Side 35 Gardermoen

36 Sikkerhetsplan: eksempel NIVÅ HVA KAN HENDE HVA VIL DU GJØRE HVEM SITT ANSVAR 1 Jenta dukker ikke opp Etter 15.min. sjekk ut der hun skal være : 1. ved telefon 2.sjekk fysisk 3.ring 112 etter en halvtime fosterforeldre 2 Observasjon av mistenkelige forhold 3 Fosterfamilien blir oppsøkt 1.sikre jenta 2.ringe informere barneverntjenesten 1.sikre jenta 2.ringe låse dørene fosterforeldre fosterforeldrene 4 Kidnapping 1. Ring Se punkt under * 3.

37 Oppfølging av den unges psykiske helse Traumebehandling Styrke selvfølelse og følelse av egenverdi Hjelp til å sette gode grenser for seg selv Hjelp til å ta selvstendige valg Hjelp til å tolke faresignaler valgkompetanse Side 37

38 Samarbeid med foreldre: Kartlegging av trusselbildet og foreldrenes ståsted Kartlegging av familiens livssituasjon Utforske foreldrenes perspektiv Ivaretakelse av psykiske helse/ bearbeiding av kriser Kartlegge søskens situasjon Holdningsendring og foreldreveiledning Side 38

39 Enslige mindreårige asylsøkere Flyktet fra tvangsekteskap? Trusselvurdering, sikkerhetstiltak Sendt hit for tvangsekteskap? NB! Bosetting hos slekt Spørsmålsguide kartlegging Planlagt tvangsekteskap menneskehandel Side 39 Gardermoen

40 Utenlandssakene i Kompetanseteamet Kompetanseteamet er kontaktpunkt for UD i saker der personer som utsettes for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er i utlandet. Samarbeider med norske ambassader og integreringsrådgiverne Koordinerer hjemreisen 33 utenlandssaker gjaldt barn i 2013, alene, med søsken eller med mor. Jobbet for å få barn hjem i 29 saker, 18 barn kom hjem

41 Rundskriv om refusjon av utgifter til hjemreise utvidelse av ordningen f.o.m Målgruppe: personer over og under 18 år utsatt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Dekker også medfølgende personer Kun dersom personen ikke selv har evne eller mulighet til å dekke utgiftene til fly Utenriksstasjonen søker på vegne av den/de utsatte

42 Barnet kommer til Norge Barnevernet holdes oppdatert om saken, eventuelt jobber med saken Barnet møtes på flyplassen Akuttvedtak Undersøkelse, eventuelt omsorgsovertakelse Fare for at barnet igjen tas med til utlandet, hvordan forebygge?

43 Kontaktinformasjon Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (kl ) Telefon: Janne Waagbø: Telefon E-post: