Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5. Fjernvarme Sarpsborg vest

Transkript

1 Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5 Fjernvarme Sarpsborg vest 2. januar 2008

2 Innholdsfortegnelse Side 1. INNLEDNING GENERELLE OPPLYSNINGER Beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet BESKRIVELSE AV ANLEGGET Varmesentraler Fjernvarmenettet SAMFUNNSØKONOMI Beregningsmetode Investeringskostnader Øvrige forutsetninger Samfunnsøkonomisk gevinst VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Utslipp fra varmesentral 1, forurensningsloven Estetiske forhold for naboer av bygning Konflikt med kulturminner og vernede områder, kulturminneloven Kryssing av grøntområder, naturvernloven Ulempe i anleggsperioden Transport og avfall Erverv av grunn, oreiningsloven Brann og eksplosjonsvern TILKNYTNINGSPLIKT ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 66A Vedlegg 2

3 1. Innledning har igangsatt planlegging av fjernvarme i Sarpsborg vest. Det søkes derfor nå om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5-1. Utbygger vil også søke kommunen om tilknytningsplikt i medhold av Plan- og bygningsloven 66a. Ved definisjon av konsesjonsområdet er det tatt utgangspunkt i kommuneplanens arealdel. Det er sett på nåværende bebyggelse og kommunens planer for framtidige byggeområder. Det aktuelle fjernvarmepotensialet er ca 27 GWh fordelt på 31 bygg. Av dette utgjør nytt sykehus på Kalnes ca 14,5 GWh. Det er da ikke tatt med varmebehov til andre nye byggeprosjekt som etter hvert kan komme innenfor området det søkes om konsesjon for. Det arbeides for en løsning der fjernvarmen dekkes gjennom et fyringsanlegg for pellets (varmesentral 1) og en varmesentral med bergvarmepumper for sykehuset (varmesentral 2). Det er sett på alternative plasseringer av varmesentral 1, og etter en helhetsvurdering har man valgt området ved Quality Hotel på Grålum. Det er viktig at man kommer i gang med fjernvarmeutbyggingen slik at nye kunder kan knytte seg på nettet. I tillegg foreligger det fjernvarmekonsesjon for Sarpsborg sentrum. Denne konsesjonen vil nå bli søkt overført til Bio Varme Sarpsborg AS der Østfold Energi eier 60 % av selskapet. har bistått under arbeidet med konsesjonssøknaden for Sarpsborg vest. 2. Generelle opplysninger 2.1 Beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet Søkeren er: Postboks Sarpsborg Org. nr. NO MVA Kontaktperson: Ernst Petter Axelsen, e-post: epa@ostfoldenergi.no, telefon: Avfallforbrenningsanlegg Rakkestad. Foto Østfold Energi 3

4 eies av Østfold fylkes-kommune og 13 av fylkets 18 kommuner, deriblant Askim kommune. Selskapet har egne vannkraftverk i Indre Sogn og Østfold, er medeier i vindkraftparken Mehuken i Sogn og Fjordane og eier to energigjenvinnings-anlegg i Østfold. Selskapet har høye ambisjoner og store forventninger til videre utvikling innenfor varme, vindkraft, naturgass og vannkraft. Sarpsborg kommune, som ligger i Østfold fylke, har et innbyggertall på ca Næringslivet i Sarpsborg er omfattende og variert med bla store bedrifter innen trekjemi, papirproduksjon, mekanisk industri og varehandel. Sarpsborg vest. Foto Sarpsborg kommune I tillegg er det forventet betydelig byggeaktivitet i området, dette vil i hovedsak komme som fortetting/rehabilitering. Det foreligger planer om nytt stort Østfold Sykehus på Kalnes, som ligger innenfor konsesjonsområdet. Det er foreløpig usikkert hvor stort dette blir, men det vil få både et betydelig varme- og kjølebehov. 3. Beskrivelse av anlegget 3.1 Varmesentraler Det er ønskelig å etablere to varmesentraler innenfor konsesjonsområdet. Varmesentral 1, som baseres på pellets, vil bli plassert i et nytt bygg vest for Quality Hotell Sarpsborg. Denne vil dekke områdene Grålum, Lande og Tunejordet. Varmesentral 2 er tenkt plassert i det nye sykehuset på Kalnes, og vil bare levere varme til sykehuset. For denne varmesentralen kan aktuelle løsninger være biobrenselkjel eller bergvarmepumpe. Varmesentral 1 Som nevnt planlegges varmesentral 1 plassert vest for Quality Hotell på Grålum. Dette er, som figur 2 viser, noe i utkanten i forhold til hovedtyngden av varmebehovet. Med tanke på senere utvidelse av nettet er det mest sannsynlig at dette vil skje mot nord vest. På lengre sikt vil det også kunne være aktuelt å koble varmesentralene 1 og 2 sammen i et felles nett. Varmesentralen vil benytte pellets som brensel. Til å dekke varmesentralens behov for toppog reservelast vil det bli installert to oljekjeler hver på 3,0 MW. Det gjøres oppmerksom på at plassering av sentralen ikke er endelig avklart med grunneier og berørte naboer. Følgende data gjelder for varmesentralen: 4

5 Parameter varmesentral 1 Spesifikasjon Netto varmebehov 11,0 GWh Brutto varmebehov 11,6 GWh Innfyrt energi 13,6 GWh Innfyrt pellets 12,2 GWh Innfyrt olje (topplast, reserve) 1,4 GWh Maksimalt effektbehov (samtidighet 0,75) 6,0 MW Effekt biokjel 3,5 MW Effekt topplast, reserve olje 2 x 3,0 MW Pelletssilo 100 m 3 Investering varmesentral 11,9 mill. kr. Tabell 1 Data for varmesentral 1 Det er beregnet brenselslager for minimum 3 døgns drift med full effekt. 6 m 9 m 9 m 6 m Figur 1 Skisse av varmesentral for biopellets 5

6 Varmesentral 2 Det er vurdert alternative energisentraler for planlagt nytt sykehus på Kalnes. Sentralen skal dekke sykehusets varme- og kjølebehov og er tenkt plassert i det nye sykehuset. Foreløpig er dimensjonerende effekter for varme- og klimakjøleanlegg, henholdsvis 13,1 MW og 9,4 MW. Den er mest aktuelt med en varmesentral som benytter bergvarmepumpe som hovedvarmekilde. Varmepumpen dimensjoneres for å dekke ca 85 % av oppvarmingsbehovet, resterende 15 % dekkes av gasskjele. Varmepumpen vil da dekke ca 55 % av dimensjonerende effektbehov til oppvarming. Gasskjelene står som reserve samt dekker spisslastbehovet. Varmepumpen utstyres med vannkjølt kondensator (varmebatteri) og vannkjølt fordamper. Den vannkjølte fordamperen henter varme ut fra fjellet via en lukket vann-/glykolkrets. I kombinasjon med klimakjøling kan kulden som lagres i borehullene om vinteren benyttes direkte til klimakjøling om sommeren. For å dekke maksimalt kjølebehov monteres det i tillegg noen ekstra isvannsmaskiner. Parameter varmesentral 2 Dimensjonerende effekt MW Årlig Energibruk MWh Romoppvarming 4, Ventilasjon 7, Varmtvann 1, Sum varme 13, Levert varme fra varmepumpe Innfyrt gass (topplast/reserve) Effekt varmepumpe 7,2 Effekt gasskjel (topplast/reserve) 5,9 Ventilasjonskjøling 9, Investering varmesentral Tabell 2 Data for varmesentral 2 66 mill kr 6

7 Konsesjonssøknad Fjernvarme Sarpsborg vest 3.2 Fjernvarmenettet Nett tilknyttet varmesentral 1 Det er tatt utgangspunkt i en varmesentral beliggende på Grålum vest for Quality Hotell Sarpsborg. Fra varmesentral er det i figur 2 tegnet inn et skjematisk aktuelt fjernvarmenett til potensielle varmekunder. Kundegrunnlaget omfatter 30 bygg på Grålum, Tunejordet og deler av Lande. I tabell 3 er nøkkeltall for fjernvarmenettet listet opp. Nytt sykehus VS2 VS1 Fjernvarme Sarpsborg vest Fjernvarmesentral Fjernvarmetracé Fjernvarmekunder Januar m COWI Figur 2 Skisse over fjernvarmeanlegg med varmesentral og fjernvarmenett. Parameter fjernvarmenett Lengde fjernvarmenett Lengde stikkledninger Temperaturnivå Investering fjernvarmenett og kundesentraler Tabell 3 Spesifikasjon Ca m Ca m 95/65 C ( T = 30 C) 34,7 mill. kr. Data for fjernvarmenettet Ved dimensjonering av hovedstrekkene i nettet er det tatt høyde for en senere utvidelse med tilkobling av nye kunder. Fjernvarmeledningene vil for det meste bli lagt langs eksisterende gater og veier. Grøftearbeidene vil i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving i området. På sikt kan det også være aktuelt å knytte fjernvarmeanlegget sammen med det planlagte fjernvarmeanlegget i Sarpsborg sentrum. 7

8 Konsesjonssøknad Fjernvarme Sarpsborg vest Nett tilknyttet varmesentral 2 Varmesentralen skal levere varme til det nye sykehuset på Kalnes. Sentralen skal dekke sykehusets varme- og kjølebehov og er tenkt plassert i det nye sykehuset. Det er derfor ikke tatt med kostnader for fjernvarmenett fra varmesentral 2. Foreløpige dimensjonerende effekter for sykehusets varme- og klimakjøleanlegg er henholdsvis 13,1 MW og 9,5 MW. Konsesjonsområde Det omsøkte konsesjonsområdet framgår av kartet i figur 3. Ved definisjon av konsesjonsområdets yttergrenser er det tatt utgangspunkt i kommuneplanens arealdel. Mot nord er dette utbyggingsområdet for nytt sykehus, E6 og Tunevannet. Videre begrensning mot nord øst er Kirkeveien og Vogts vei. Mot syd er begrensningen E6 frem til Tuneveien, Tuneveien og Gamle Kongsvei frem til Børstadbråten. VS Fjernvarme Sarpsborg vest Fjernvarmesentral Konsesjonsområde Januar 2008 COWI 1000 m Figur 3 Det omsøkte konsesjonsområdet for fjernvarme Sarpsborg vest 8

9 4 Samfunnsøkonomi 4.1 Beregningsmetode I NVE notat KTE nr 43/05 er det angitt metode for beregning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved utbygging av fjernvarme. Vi har basert våre beregninger på prinsippene i notatet. Den samfunnsøkonomiske gevinsten (netto nytteverdi) er i notatet definert som nåverdien av kostnadene i egne individuelle kjelanlegg (brutto nytteverdi) minus nåverdien av kostnadene i fjernvarmeanlegget. Vi har benyttet NVE s regneark for beregning av den samfunnsøkonomiske gevinsten. 4.2 Investeringskostnader Investeringskostnadene gjelder komplett varmesentral og ledningsnett inkl. prosjektering, rørkostnader, montasje og anleggskostnader. Kostnadene er inkl. kundesentraler som forutsettes bekostet av fjernvarmeleverandøren. Investeringskostnadene er eks. mva. Kostnad mill x NOK Beskrivelse Varmesentral 1 11,9 Varmesentral 2 66,0 Abonnentsentraler 2,2 Fjernvarmenett 1 32,5 Prosjektering og uforutsett 6,9 SUM 119,5 Tabell 4 Investeringskostnader Utbyggingen planlegges å starte medio 2010 med sluttføring i I regnearket er investeringskostnadene fordelt på disse årene. I regnearket er også energikostnader, drift og vedlikehold og salgsinntekter fordelt over den økonomiske levetiden. 4.3 Øvrige forutsetninger Realrente : 8% Gj.snittlig økonomisk levetid for alle anleggsdeler: 25 år Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (fjernvarme): 2% av investeringskostnad Grensesnitt mellom ubygger og private installasjoner er mellom abonnentsentral og kundens interne varmeanlegg. Kostnader for abonnentsentral inngår i total investeringssum. 9

10 4.4 Samfunnsøkonomisk gevinst Prosjektdataene er behandlet i den samfunnsøkonomiske beregningsmodellen som er utarbeidet av NVE. Den beregnede samfunnsøkonomiske gevinsten ved bruk av fjernvarme framgår av etterfølgende tabell. Utskrift av beregningene er vedlagt. Område Samfunnsøkonomisk gevinst 1000 x NOK Fjernvarme Sarpsborg vest Tabell 5 Samfunnsøkonomisk gevinst ved bruk av fjernvarme i Sarpsborg vest Med de gitte forutsetningene er da den samfunnsøkonomiske gevinsten ved anlegget 1,7 mill. kr. sett over anleggets levetid. 5. Virkning for miljø, naturressurser og samfunn 5.1 Utslipp fra varmesentral 1, forurensningsloven Varmesentral 1 vil forbrenne pellets. Pellets er fornybar bioenergi og vil bidra til reduserte utslipp av klimagasser på om lag tonn CO 2 pr. år. I tillegg blir det samlede utslippet av svovel og nitrøse gasser redusert. Skorsteinshøyden blir ca 15 m over bakkenivå. Topplast fra oljefyring er beregnet til 10 % av årlig varmebehov (1,4 GWh). Sett opp mot erstattet olje i øvrige eksisterende mindre kjelanlegg, vil totalutslippet fra oljefyrte anlegg bli redusert. Anlegget vil rette seg etter krav til utslipp som settes av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Normalt benyttes de anbefalte kravene fra SFT som utgangspunkt. Tabellen nedenfor er hentet fra SFTs veiledning 95:13 Forbrenningsanlegg. Regnet ved 11 volum -% O 2. for rent biobrensel SFT anbefalte krav 0,5 4,0 MW SFT anbefalte krav 4-15 MW Støv 150 mg/nm mg/nm 3 NO x nitrogen - mg/nm mg/nm 3 CO kulloksid 250 mg/nm mg/nm 3 Tabell 6 SFTs anbefalte utslippskrav 95:13 Dette er å betrakte som maksimalemisjoner. Normalt sett ligger emisjonene vesentlig under de anbefalte verdiene. Det kan nevnes at normalt bidrag av støv, CO og NO x fra biltrafikken og lokal vedfyring i tettbebyggelse som regel er langt større enn det som vil måtte komme fra et biobrenselanlegg av den størrelse som her er aktuelt. Det er også forskjell på støv fra oljekjeler som er tjæreaktig og med oljeinnhold, mens støv fra pellets er tørr aske. 10

11 5.2 Estetiske forhold for naboer av bygning Varmesentralen vil ligge i et område med annen næringsvirksomhet. Bygging av fjernvarmeanlegget vil i svært liten grad virke negativt inn på nærmiljøet. 5.3 Konflikt med kulturminner og vernede områder, kulturminneloven Fjernvarmenettet legges i fortau og langs veier. Vi er ikke kjent med at anlegget kommer i konflikt med kulturminner i det aktuelle området. I tilfelle kulturminner skulle bli avdekket vil arbeidet bli midlertidig stanset og kulturminnemyndighetene vil bli varslet i henhold til kulturminnelovens 8. Det er imidlertid gravd i området tidligere. Det er da avdekket fortidsminner, og dette vil vi være oppmerksom på under gravearbeidene. 5.4 Kryssing av grøntområder, naturvernloven I korte strekninger vil nettet kunne berøre grøntområder. Etter gjenfylling vil det bli sådd og beplantet. Anlegget vil ikke komme i konflikt med naturområder som har registrerte verneverdier. 5.5 Ulempe i anleggsperioden Det vil bli ulemper i anleggsperioden. Ved å grave i veier/gater, reduseres fremkommeligheten for trafikken, både for kjørende og gående i en periode. Nettet legges i hovedsak i næringsområder. Ulempene vil bli forsøkt redusert ved etablering av midlertidige passeringer og kortest mulig perioder med åpne grøfter. 5.6 Transport og avfall Ved full effekt på pelletskjelen (3,5 MW) og med 40 m 3 pelletsleveranse pr. lastebil blir det én transport ca 5 ganger pr. uke. I tillegg vil det i høylastperioder bli om lag to oljetransporter pr uke. Imidlertid vil man fjerne transporten av olje til kundene i fjernvarmenettet. Samlet sett blir det økt transport, men dette ansees ikke å medføre vesentlige ulemper i det aktuelle området. Asken fra anlegget leveres til godkjent deponi. Det vil kun fyres rene fraksjoner og eventuell bruk av asken til gjødselsformål vil diskuteres med lokale miljøvernmyndigheter. 5.7 Erverv av grunn, oreiningsloven Utbygger vil søke å oppnå frivillige avtaler med grunneiere om legging av rør. Veiene er kommunal grunn og avtale inngås. Når det er hensiktsmessig å legge rørene langs fortauene, og dette er privat grunn, søkes frivillige avtaler. Dersom dette ikke oppnås, kan rørene legges i gatelegemet etter avtale med grunneier (kommunen). I de få, og korte strekningene rørene må legges over grøntareal, vil frivillig avtale søkes inngått. 5.8 Brann og eksplosjonsvern Kjelanlegget vil bygges og drives i henhold til gjeldene lovverk og regler for brann og eksplosjonsvern. 11

12 6. Tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a Det er ønskelig at kommunen vedtar tilknytningsplikt etter plan- og bygningslovens 66a, innenfor konsesjonsområdet. Saken er tatt opp med kommunen. Det vil på vanlig måte bli søkt om byggetillatelse i hht. Plan- og bygningsloven. VEDLEGG 1 NVE sitt regneark for beregning av samfunnsøkonomisk gevinst 12

13 EKS. 2: ETABLERT BEBYGGELSE (Næringsbygg) Alt. A: FJERNVARMESELSKAPET AS (Fjernvarme Sarpsborg vest) Alt. B: EGNE VARMESENTRALER (oljefyr) Energibærer (1): Olje (topplast) Virkningsgrad 90 % Energibærer (2): Bioenergi Driftsutgifter 6,3 øre/kwh Rente 8,0 % Rente 8,0 % Kostnad egne anlegg 49,5 øre/kwh Netto Brutto forbruk Pris Investering Energiutgifter Drifts- Forbuk i Utgifter Brutto Oljepris Invest Drifts Utgifter forbruk (1) (2) (1) (2) prod nett (1) (2) utgifter egne v.sentr Alt A forbruk v.sentral utgifter Alt. B År [MWh] [MWh] [MWh] [kr/mwh] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [MWh] [kr/mwh] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] Nåverdi Samfunnsøkonomisk gevinst ved alternativ A Nødvendige reinvesteringer er avhengig av restlevetiden til lokale varmeanlegg