Velkommen til felles Barnehageforum og Lederforum

Transkript

1 Velkommen til felles Barnehageforum og Lederforum

2 FNs barnekonvensjon med hovedvekt på art. 3 nr. 1 om barnets beste Felles Barnehageforum og Lederforum 6. desember 2013 rådgiver Helena Glede Fekete seniorrådgiver Sissel Tveito

3 Disposisjon Innledning Barnekonvensjonens prinsipper Barnets beste, artikkel 3 Prosessuelle garantier for å sikre barnets beste Hensynet til barnets beste i opplæringsloven Hensynet til barnets beste i barnehageloven

4 Innledning I 1954 bestemte FN at alle stater skulle ha en internasjonal barnedag for å øke forståelsen for barns situasjon og for å øke barns velferd. Da FN i november 1959 vedtok Erklæringen for barns rettigheter inviterte borgermesteren i London 53 barn fra 48 nasjoner til barneselskap. Dette var en stor nyhet den gang, og både bilder og tekst fant veien til norske medier:

5 «Barna møtte opp i sine hjemlands nasjonaldrakter, og det var et morsomt og broget bilde de dannet. På bildet ser du fra venstre; en gutt fra Hellas, en pike som vi tror er fra Ungarn og Norges delegerte, lille norske Sissel Tveito fra Oslo.»

6 FNs barnekonvensjon Vedtatt 20. november 1989 Ratifisering av Norge i 1991 Norsk lov gjennom menneskerettsloven artikler + to tilleggsprotokoller

7 FNs barnekomité Barnekonvensjonens overvåkingsorgan Norge har sendt fire rapporter I tillegg til å gjennomgå rapportene, gir komitéen uttalelser til hvordan de ulike begrepene i barnekonvensjonen skal fortolkes

8 Barnekonvensjonen har fire hovedprinsipper - Barnets rett til ikke-diskriminering, jf. artikkel 2 - Barnets beste som et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører barn, jf. artikkel 3 nr. 1 - Barnets rett til liv og utvikling, jf. artikkel 6 - Barns rett til medvirkning og til å uttale seg, jf. artikkel 12

9 Barnets beste, artikkel 3 nr. 1 «Ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Staten skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvar for omsorgen eller beskyttelsen av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn.»

10 Barnets beste et tredelt konsept selvstendig rettighet grunnleggende, fortolkende juridisk prinsipp prosedyreregel Når det skal fattes vedtak som vil påvirke et bestemt barn, en identifisert gruppe barn eller barn generelt, må beslutningsprosessen inkludere en vurdering av mulige konsekvenser (positive eller negative) for barnet eller barna beslutningen gjelder. Videre må begrunnelsen vise at barnets beste eksplisitt er blitt tatt hensyn til. I den forbindelsen skal partene forklare hva som har vært ansett å være til barnets beste, hvilke kriterier denne vurderingen er basert på, og hvordan barnets interesser er blitt veid opp mot andre hensyn.

11 Nærmere om et utvalg begreper i artikkel 3 nr. 1 «ved alle handlinger» ikke bare beslutninger, også forslag, gjerninger, atferd, tjenester og prosedyrer «berører» - må forstås i en svært vid forstand. Først og fremst tiltak og beslutninger som direkte angår et barn/barn som gruppe/barn generelt. tiltak som har effekt for den. Dernest tiltak og beslutninger som har effekt på barnet/barn selv om det ikke er direkte mål for tiltaket; eks miljø, bolig, transport. Der hvor en beslutning vil ha stor innvirkning hensiktsmessig med større grad av beskyttelse og detaljerte prosedyrer for å vurdere barnets beste.

12 Begreper «barn» alle personer under 18 år, uten diskriminering av noe slag gjelder både individ og gruppe «administrative myndigheter» gjelder beslutninger på alle nivåer innen bl.a. utdanning, omsorg, helse og miljø

13 Begreper «barnets beste» avgjøres fra sak til sak enkeltvedtak barnets beste skal vurderes og avgjøres i lys av de konkrete omstendighetene til det aktuelle barnet kollektive beslutninger barnets beste skal vurderes og avgjøres i lys av omstendighetene til den aktuelle gruppen og/eller barn generelt

14 Begreper «grunnleggende hensyn» en sterk juridisk forpliktelse for staten ikke skjønn om barnets beste skal vurderes og tillegges vekt som et grunnleggende hensyn utelukker ikke at man tar andre hensyn i betraktning, og heller ikke at andre hensyn tillegges avgjørende vekt.

15 Barnets beste og forbindelser med andre generelle prinsipper i konvensjonen Retten til ikke-diskriminering, jf. art. 12 Retten til liv, overlevelse og utvikling, jf. art. 6 Retten til å bli hørt, jf. art. 12 Artikkelen om barnets beste kan ikke anvendes riktig dersom kravene artikkelen om retten til å bli hørt ikke er oppfylt i

16 Elementer som skal tas i betraktning ved vurdering av barnets beste Barnets synspunkter Barnets identitet Bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner Omsorg, beskyttelse og sikkerhet for barnet Sårbarhetssituasjonen Barnets rett til helse Barnets rett til utdanning

17 Prosessuelle garantier for å sikre gjennomføringen av barnets beste Barnets rett til å gi uttrykk for egne synspunkter Etablering av fakta Tidsoppfatningen Kvalifiserte fagfolk Juridisk argumentasjon (juridisk representasjon) Mekanismer for å gjennomgå eller revidere beslutninger

18 Hensynet til barnets beste barnehage og skole Barnehageloven av nr. 64 Opplæringslova nr. 61

19

20 Opplæringsloven Enkelte bestemmelser hvor hensynet til barnets beste er en del av vurderingsgrunnlaget 1-3 tilpasset opplæring og tidlig innsats 2-1 rett og plikt til grunnskoleopplæringen 2-11 permisjon fra den pliktige opplæringen 5-1 rett til spesialundervisning 5-3 tredje ledd sakkyndig vurdering 5-4 nærmere om saksbehandlingen i forbindelse med vedtak om spesialundervisning 8-1 skolen 9a-1 generell krav 9a-2 det fysiske miljøet 9a-3 det psykososiale miljøet 13-7 skolefritidsordning

21 Opplæringen 1-3, 8-1 og 8-2 Tilpasset opplæring Nærskole og organisering Det individuelle eleven og eleven som gruppe Artikkel 2, 3 og 12 i barnekonvensjonen

22 Rett til opplæring 2-1 og 2-11 Rett og plikt Permisjoner Artikkel 3 i barnekonvensjonen

23 Spesialundervisning 5-1, 5-3 tredje ledd og 5-4 Eleven har rett til tilfredsstillende opplæring Sakkyndig vurdering Involvering av elev og foreldre Artikkel 3 og 12 i barnekonvensjonen

24 Elevens skolemiljø 9a-1, 9a-2 og 9a-3 Skolens psykososiale miljø skal fremme helse, trivsel og læring Det fysiske miljøet Skolens arbeid rettet mot enkeltelever

25 Elevens medvirkning 11-1a, 11-2 og 11-4 Påvirke sin egen skolehverdag Godt skolemiljø Skole hjem samarbeid Konvensjonen art. 12

26 Skolefritidsordning 13-7 Kommunen skal tilby SFO Frivillig å benytte tilbudet Tilrettelagt for alle elever

27 Fremtidens skole Publisert , pressemelding fra Kunnskapsdepartementet Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere i hvilken grad skolens innhold dekker de kompetanser som eleven vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv.

28 Barnehageloven Enkelte bestemmelser hvor hensynet til barnets beste er en del av vurderingsgrunnlaget 1 Formål 2 Barnehagens innhold 3 Barnets rett til medvirkning 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg 7 Barnehageeiers ansvar 8 Kommunens ansvar 10 Godkjenning 16 Tilsyn 17 Styrer 18 Barnehagens øvrige personale

29 Barnehagens formål og innhold 1 og 2 Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling Innholdet i barnehagetilbudet, Samarbeid/ forholdet mellom hjem Barnehagens verdigrunnlag Art.3 i barnekonvensjonen

30 Barns medvirkning 3 og 4 Deltakelse for å påvirke sin egen hverdag i barnehagen Alder og modenhet Godt barnehage miljø Art.12 i barnekonvensjonen

31 Barnehageeiers og kommunens ansvar 7, 8, 10, 11 og 16 Barnehageeier skal drive i samsvar med gjeldende regelverk Barnehagemyndigheten skal påse at barnehageeier driver i samsvar med gjeldende regelverk Barnehagemyndighetens virkemidler for å påse regeletterlevelse er veiledning, godkjenning og tilsyn Art.3 i barnekonvensjonen

32 Bemanning i barnehagen 17 og 18 Forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse Utdanningskrav til pedagogiske ledere Pedagognorm Tilstrekkelig bemanning for forsvarlig drift

33 Framtidens barnehage Meld. St.24 ( ) Innføre et krav om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen Vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven om at barns beste skal være et grunnleggende hensyn. Utrede reguleringen av det fysiske og psykososiale miljøet i barnehagen.

34 Sjumilssteget FNs barnekonvensjon i praksis Sandefjord Seniorrådgiver Eivind Pedersen

35 Troms

36 Et lite glimt inn i dagens tema

37 Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Innsats

38 Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Melding til barnevernet Bekymring Magefølelse Innsats

39 Alvorlighet Permanent problem/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Effekt

40 Heckmans multiplikatoreffekt

41 Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Bekymring Dagens hovedfokus MÅL FOR KOMMUNAL INNSATS Magefølelse Innsats /effekt

42 Hvordan har din virksomhet stilt inn barneradaren? Er den stilt for høyt slik at den ikke oppdager barna før de har utviklet synlige problemer? Gir den mulighet til å oppdage at noen barn og unge bevisst beveger seg «under radarhøyden»?

43 E det nån som kjenne sæ igjænn? Å, han veks det vel av sæ! Æ trur vi vente og ser om ikkje det går over Nei, før i tida da var det no heilt vanlig at vi va sånn uten at nån brydde sæ! Æ vet no kæm han e unna na, så det e no ikkje rart at det gikk som det gikk Æ trur egentli at ongan væks av å ærfare litt motgang i live. Det har no blidd folk av mæ og!

44 7 gode regler for sen intervensjon Stol aldri på magefølelsen vær sikker på at du sitter med et virkelig problem! Reagerer du tidligere, risikerer du å miste samarbeidet med barnet og de foresatte! Gjør ferdig det du er god til - før du trekker inn andre! Arbeidet mot mobbing skal foregå i skolen! Husk for all del å ivareta taushetsplikten! Vi snakker først med barna om vanskelige ting når de har fylt 7 år, for det står i loven! Send ikke melding til barneverntjenesten før du har opplysningsplikt!

45 Tidlig Innsats for barn Perspektiv 1: Det første leveåret Perspektiv 2: Gruppe 0-8 år Perspektiv 3: Avstanden i tid mellom uro/bekymring til iverksetting av nødvendige tiltak.

46 General Comment nr. 7 Små barn er innehavere av alle rettigheter som er slått fast i konvensjonen. Barna gjennomlever den raskeste veksten og de raskeste endringene i menneskets livsløp, med kroppslig utvikling og utvikling av nervesystem, økende mobilitet, utvikling av kommunikasjonsferdigheter og intellektuelle evner. Respekt for barnas egne interesser og erfaringer, og for de utfordringer alle små barn står overfor, er utgangspunktet for å virkeliggjøre deres rettigheter i denne avgjørende fasen av deres liv. Komiteen oppfordrer partene til å treffe alle nødvendige tiltak..blir innarbeidet fra det tidligste stadiet av barndommen på en måte som er tilpasset barnets evner og interesser og barnets rett til beskyttelse.

47 Rundskriv om forebyggende innsats

48 En av de viktigste utfordringene er å tenke helhetlig og å samordne innsatsen på tvers av fagområder. Godt forebyggende arbeid.. er generelt orientert med sikte på å fremme sunne barn og unge som håndterer fremtidige utfordringer og risikoer. Det kreves helhetlige planer som iverksettes i praksis,

49

50 FNs barnekomité uttaler 29. januar 2010: 10. MANGLENDE SAMORDNING Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet. Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler i implementering av deres rettigheter.

51 General comment nr. 7 på nytt.. «I mange land og regioner har barns første leveår blitt prioritert lavt når det gjelder utviklingen av kvalitetstjenester. Disse tjenestene har ofte vært fragmenterte. Ansvaret for dem har ofte vært fordelt på flere offentlige etater på sentralt og lokalt nivå, og planleggingen har ofte skjedd litt her og litt der, uten samordning.partene bes innstendig om å utvikle rettighetsbaserte, koordinerte, flersektorielle strategier for å sikre at barnas beste alltid er utgangspunktet for planleggingen og realiseringen av tjenestene. Disse strategiene bør baseres på en systematisk og integrert tilnærming til utvikling av et lovverk og en politikk som omfatter alle barn opp til 8-årsalderen.»

52 Hdir Avdir BLD KD/ Udir

53 Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble utfordret til å finne en faglig strategi for å møte ei alvorlig utvikling blant barn og unge i Troms. Fylkesmannens oppgave var kort fortalt følgende; VI SKAL SØRGE FOR AT VI OG KOMMUNENE SER «HELE» UNGEN!»

54 Hva var det vi oppdaga? Å satse videre på basis av særlover fører ikke frem. Den lineære sektorvise rådgivninga fører ikke til at vi ser hele ungen» Vi hadde derfor behov for en overordnet legalitet for å «binde» tverretatlig innsats fra alle sektorer. Vi oppdaga at Barnekonvensjonen var den legaliteten vi hadde lett etter! og at konvensjonen i 2003 ble vedtatt som norsk lov!

55 Nye oppdagelser Vi oppdaga også at konvensjonen har forrang (jfr. Art. 41) foran andre nasjonale lover og bestemmelser konvensjonen ikke bare gjelder «staten», men foreldre og verger, kommuner og alle ansatte som yter tjenester til barn og unge Artikkel 42 gir oss en plikt til å formidle kunnskap om konvensjonen videre til voksne og barn Øvrige artikler gir føringer for all barnerettet innsats uten at dette knyttes særskilt til skolen, barnehagen eller hjelpetjenester.

56 Vi tok Barnekonvensjonen i bruk!!!!! Det ble (i 2009) gjort et utplukk av 10 artikler Artiklene ble knyttet til 7 steg som var forenlig med områdene som vi ønsket å fokusere Det ble utviklet en analysemodell der vi gjennom a) disseksjon av relevante artikler b) et sett av kontrollspørsmål og et c) opplegg for tverretatlige prosesser - ønsket å få kommunene til å beskrive nåsituasjonen. Følger kommunen din barnekonvensjonen?

57 Sjumilssteget for barnets beste Steg 1: Medbestemmelse (art. 12) Steg 2: God omsorg (art. 18, 26 og 27) Steg 3: Særskilt vern og støtte (art. 20, jf 25) Steg 4: Vern mot overgrep (art. 19, jf 34 og 36) Steg 5: Fullverdig liv (art. 23, jf 2) Steg 6: God helse (art. 24) Steg 7: God utdanning (art. 28, 29, 30 og 31)

58

59

60

61 Steg 1 (artikkel 12)

62 Barnekonvensjonens art. 12 Alder/ modenhet Selvbestemmelse Medbestemmelse Medvirkning Påvirknings -mulighet

63

64 Artikkel 12 ordlyd 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

65 Kontrollspørsmål 2012 steg 1 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? 2. Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organisasjoner som barn deltar i? 3. Hvordan sikrer kommunen at barn at interesser etter plan og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn? 4. På hvilken måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår den personlig? 5. Hvordan kan kommunen sikre at barnas rett til medbestemmelse blir reell?

66 Den vanskelige kommunikasjonen Snakke til Snakke om Snakke med

67 Steg 2 Handler om artikkel 18 (Foreldreomsorg og nødvendig bistand) 26 (barns rett til sosiale ytelser) 27 (Barns rett til god levestandard)

68 Barnehagelærer PP rådgiver Det tverrfaglige møtet Helsesøster BUP Barnevern Lege

69 Kontrollspørsmål/svar - steg 2 art.18 Spørsmål 1-5 var knyttet til 1)hvilke tiltak kommunen har rettet mot foreldrene 2), om man har oversikt over behovet i for4eldregruppen 3, om man samarbeider internt basert på prinsippet om «tidlig intervensjon» 4)om det er igangsatt kompetansetiltak for ansatte i kommunen 5)om man samarbeider med frivillige lag og organisasjoner. Svarene viste at det etter all sannsynlighet er store kvalitetsforskjeller blant kommunene i fylket. Kartleggingsordninger og programtilbud rettet mot foreldregruppen er høyst ulikrundt 30 ulike programmer ble oppgitt å være i bruk. Tilbudet til foreldrene i fylket er ut fra denne kommuneanalysen ansett å være helt avhengig av hvor familien bor.

70 Kontrollspørsmål steg 2- art 26/27 6. Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at barnas særlige behov for bistand eller tiltak rettet mot barna selv, blir særlig vurdert når foreldrene søker bistand? 7. Hvordan sikrer kommunen at tjenestene har faste rutiner og samarbeid som kan avdekke barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn?

71 Kartleggingen i Troms 2012 viser At det er ikke rutiner for informasjon og generell forebyggende virksomhet mellom tjenestene At NAV-kontorene sier å ha fokus på barna i familiene som søker NAV om bistand Men - det er ikke eksplisitt sagt hvordan man skaffer seg informasjon som bakgrunn for barnefokuset Ingen NAV-kontor i Troms snakker selv med barna Det er dermed ikke klart hvilken informasjon man da bygger på ved evt. utmåling av hjelp

72 Dep/ dir

73 Virkemidler forøvrig Kompetansetiltak i ulike former med fokus på det som fremmer eller hemmer tidlig intervensjon Økonomiske virkemidler (skjønnsmidler) Introduksjon av og spredning av gode modeller for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid (herunder «det tverrfaglig møte» i Lenvik kommune) Fokus rettet mot 4 ulike målgrupper En informasjonsstrategi, herunder utvikling av og bruk av egen hjemmeside og facebookside

74

75 FADs tildelingsbrev til Fylkesmennene 2013 Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet, herunder innen fagfeltene barnevern, helse og utdanning, Videre skal Fylkesmannen samarbeide med andre sektorer i utviklingsarbeid som retter seg mot målgruppen. Fylkesmannen skal gi råd og motivere kommunene til samarbeid mellom tjenester og ulike institusjoner som arbeider med barn og unge og deres familier. Fylkesmannen skal samle og systematisere informasjon om kommunenes oppfølging av barnekonvensjonen, og kunne bistå kommuner med å implementere barnekonvensjonen i sitt arbeid, jf. Sjumilssteget.»

76 Nasjonal spredning/pilotering Sjumilssteget i Troms har mottatt økonomisk støtte fra BLD, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Nasjonal pilotering gjelder perioden etter en oppsatt fremdriftsplan. I perioden skal alle embeter bistås med å bruke Sjumilssteget eller elementer av satsingen i eget råd- og veiledningsarbeid basert på konvensjonen Arbeidet skal bl.a. knyttes til veilederen «Selvhjelpspakken»

77

78 Selvhjelpspakken Et dokument som beskriver metodikk knyttet til anvendelse av Barnekonvensjonen i fylkesmannsembetet og i kommunene. En bruksanvisning på konkretisering av konvensjonsartikler, på utarbeiding av kontrollspørsmål og oppsett av kommuneanalyser. En bruksanvisning på bearbeiding og bruk av kommunesvar med tanke på ulike tiltak Et nytt verktøy for embetenes samordning av rådog veiledningsarbeid.

79 Sjumilsstegsmodellen i andre fylker Fylkesmannen i Nordland startet arbeidet etter Sjumilsstegsmodellen gjennom satsingen «Vårres unga vårres framtid» i fylkets 44 kommuner Fylkesmannen i Sogn og Fjordane driver nå Sjumilssteget metodisk overfor alle sine kommuner. Fylkesmannen i Finnmark har «kick-off» for sitt Sjumilssteg , mens fylkesmennene i Rogaland og Østfold ventelig starter Sjumilsstegsarbeidet i 2014 overfor kommunene sine. I tillegg er det enkeltkommuner i landet som anvender modellen Buskerud, Vest- og Aust-Agder, Nord-Trøndelag, Telemark og Oslo/Akershus har fått presentasjoner av opplegget. Vi håper å presentere opplegget også for Fylkesmannen i Vestfold.

80

81