Sjumilssteget FNs barnekonvensjon i praksis Alta 5.november 2013 Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Transkript

1 Sjumilssteget FNs barnekonvensjon i praksis Alta 5.november 2013 Seniorrådgiver Eivind Pedersen

2 Et lite glimt inn i dagens tema

3 Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Innsats

4 Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Melding til barnevernet Bekymring Magefølelse Innsats

5 Alvorlighet Permanent problem/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Effekt

6 Heckmans multiplikatoreffekt

7 Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Bekymring Dagens hovedfokus MÅL FOR KOMMUNAL INNSATS Magefølelse Innsats /effekt

8 Hvordan har din virksomhet stilt inn barneradaren? Er den stilt for høyt slik at den ikke oppdager barna før de har utviklet synlige problemer? Gir den mulighet til å oppdage at noen barn og unge bevisst beveger seg «under radarhøyden»?

9 E det nån som kjenne sæ igjænn? Å, han veks det vel av sæ! Æ trur vi vente og ser om ikkje det går over Nei, før i tida da var det no heilt vanlig at vi va sånn uten at nån brydde sæ! Æ vet no kæm han e unna na, så det e no ikkje rart at det gikk som det gikk Æ trur egentli at ongan væks av å ærfare litt motgang i live. Det har no blidd folk av mæ og!

10 Gode regler for sen intervensjon Stol aldri på magefølelsen vær sikker på at du sitter med et virkelig problem! Reagerer du tidligere, risikerer du å miste samarbeidet med barnet og de foresatte! Gjør ferdig det du er god til - før du trekker inn andre! Arbeidet mot mobbing skal foregå i skolen! Husk for all del å ivareta taushetsplikten! Vi snakker først med barna om vanskelige ting når de har fylt 7 år, for det står i loven! Send ikke melding til barneverntjenesten før du har opplysningsplikt!

11 Rundskriv om forebyggende innsats

12 Tidlig Innsats for barn Perspektiv 1: Det første leveåret Perspektiv 2: Gruppe 0-8 år Perspektiv 3: Avstanden i tid mellom uro/bekymring til iverksetting av nødvendige tiltak.

13 FNs barnekomité uttaler 29. januar 2010: 10. MANGLENDE SAMORDNING Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet. Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler i implementering av deres rettigheter.

14 Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble utfordret til å finne en faglig strategi for å møte ei alvorlig utvikling blant barn og unge i Troms. Fylkesmannens oppgave var kort fortalt følgende; VI SKAL SØRGE FOR AT VI OG KOMMUNENE SER «HELE» UNGEN!»

15 Hdir Avdir BLD KD/ Udir

16 Hva var det vi oppdaga? Å satse videre på basis av særlover fører ikke frem. Den lineære sektorvise rådgivninga fører ikke til at vi ser hele ungen» Vi hadde derfor behov for en overordnet legalitet for å «binde» tverretatlig innsats fra alle sektorer. Vi oppdaga at Barnekonvensjonen var den legaliteten vi hadde lett etter! og at konvensjonen i 2003 ble vedtatt som norsk lov!

17 Nye oppdagelser Vi oppdaga videre at konvensjonen har forrang (jfr. Art. 41) foran andre nasjonale lover og bestemmelser konvensjonen ikke bare gjelder «staten», men foreldre og verger, kommuner og alle ansatte som yter tjenester til barn og unge Artikkel 42 gir oss en plikt til å formidle kunnskap om konvensjonen videre til voksne og barn Øvrige artikler gir føringer for all barnerettet innsats uten at dette knyttes særskilt til skolen, barnehagen eller hjelpetjenester.

18 Vi tok Barnekonvensjonen i bruk!!!!! Det ble (i 2009) gjort et utplukk av 10 artikler Artiklene ble knyttet til 7 steg som var forenlig med områdene som vi ønsket å fokusere Det ble utviklet en analysemodell der vi gjennom a) disseksjon av relevante artikler b) et sett av kontrollspørsmål og et c) opplegg for tverretatlige prosesser - ønsket å få kommunene til å beskrive nåsituasjonen. Følger kommunen din barnekonvensjonen?

19 Barnekonvensjonen kan brukes på mange vis Som ledd i kompetanseheving om barns rettigheter og menneskerettigheter generelt Som kunnskapskilde om internasjonal «verning» av barna (General comments/landrapporter) Som basis for kontakt med barn på alle arenaer Som legalitet for tverretatlig arbeid med barna Som grunnlag for utvikling av metoder som kan sikre etterlevelse av konvensjonen i praksis.

20 Den vanskelige kommunikasjonen Snakke til Snakke om Snakke med

21 Lærer PP rådgiver Det tverrfaglige møtet Helsesøster BUP Barnevern Nav

22 Sjumilssteget for barnets beste Steg 1: Medbestemmelse (art. 12) Steg 2: God omsorg (art. 18, 26 og 27) Steg 3: Særskilt vern og støtte (art. 20, jf 25) Steg 4: Vern mot overgrep (art. 19, jf 34 og 36) Steg 5: Fullverdig liv (art. 23, jf 2) Steg 6: God helse (art. 24) Steg 7: God utdanning (art. 28, 29, 30 og 31)

23

24

25 Barnekonvensjonens art. 12 Alder/ modenhet Selvbestemmelse Medbestemmelse Medvirkning Påvirknings -mulighet

26 Steg 1 (artikkel 12)

27 Artikkel 12 ordlyd 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

28 Kontrollspørsmål 2012 steg 1 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? 2. Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organisasjoner som barn deltar i? 3. Hvordan sikrer kommunen at barn as interesser etter plan og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn? 4. På hvilken måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår den personlig? 5. Hvordan kan kommunen sikre at barnas rett til medbestemmelse blir reell?

29 Steg 2 Handler om artikkel 18 (Foreldreomsorg og nødvendig bistand) 26 (barns rett til sosiale ytelser) 27 (Barns rett til god levestandard)

30 Kartleggingen i Troms 2012 viser At det er ikke rutiner for informasjon og generell forebyggende virksomhet mellom tjenestene At NAV-kontorene sier å ha fokus på barna i familiene som søker NAV om bistand Men - det er ikke eksplisitt sagt hvordan man skaffer seg informasjon som bakgrunn for barnefokuset Ingen NAV-kontor i Troms snakker selv med barna Det er dermed ikke klart hvilken informasjon man da bygger på ved evt. utmåling av hjelp

31 Dep/ dir

32 Virkemidler forøvrig Kompetansetiltak i ulike former med fokus på det som fremmer eller hemmer tidlig intervensjon Økonomiske virkemidler (skjønnsmidler) Introduksjon av og spredning av gode modeller for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid (herunder «det tverrfaglig møte» i Lenvik kommune) Fokus rettet mot 4 ulike målgrupper En informasjonsstrategi, herunder utvikling av og bruk av egen hjemmeside og facebookside

33 Nasjonal spredning/pilotering Sjumilssteget i Troms har mottatt økonomisk støtte fra BLD, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Nasjonal pilotering gjelder perioden etter en oppsatt fremdriftsplan. I perioden skal alle embeter bistås med å bruke Sjumilssteget eller elementer av satsingen i eget råd- og veiledningsarbeid basert på konvensjonen Arbeidet skal bl.a. knyttes til veilederen «Selvhjelpspakken»

34

35 Selvhjelpspakken Et dokument som beskriver metodikk knyttet til anvendelse av Barnekonvensjonen i fylkesmannsembetet og i kommunene. En bruksanvisning på konkretisering av konvensjonsartikler, på utarbeiding av kontrollspørsmål og oppsett av kommuneanalyser. En bruksanvisning på bearbeiding og bruk av kommunesvar med tanke på ulike tiltak Et nytt verktøy for embetenes samordning av rådog veiledningsarbeid.

36 Sjumilsstegsmodellen i andre fylker Fylkesmannen i Nordland startet arbeidet etter Sjumilsstegsmodellen gjennom satsingen «Vårres unga vårres framtid» i fylkets 44 kommuner Fylkesmannen i Sogn og Fjordane driver nå Sjumilssteget metodisk overfor alle sine kommuner. Fylkesmennene i Rogaland og Østfold starter ventelig Sjumilsstegsarbeidet i 2014 overfor kommunene sine. I tillegg er det enkeltkommuner i landet som anvender modellen Buskerud, Vest- og Aust-Agder, Nord-Trøndelag, Telemark har fått presentasjoner av opplegget. Oslo/Akershus (20.11) og Vestfold (6.12) står for tur. Noen av fylkene vil bruke kunnskap og erfaringer fra «Ungdom i Svevet» som ledd i dette arbeidet.

37